Runner’s World Camp

Runner’s World Camp


RWC står ikke bare for Runner’s World Challenge. Nå arrangerer vi i samarbeid med Springtime Travel også løpecamper i Norge.

Springtime og Runner’s World arrangerer løpehelger med løpeglede og inspirasjon, trening og sosialt samvær i samarbeid med lokale instruktører på en rekke destinasjoner i Norge sensommer/høst 2020.

For hvem?

Runner’s World Camp er for deg som ønsker en aktiv helg med mye trening, og for deg som liker å trene sammen med andre, men på ditt nivå. Vi har program tilpasset både for nybegynnere og mer erfarne løpere. 

Våre instruktører har relevant kompetanse og erfaring og er enten ansatte i Springtime, Runner’s World, eller er lokale instruktører vi samarbeider med. De ulike kursene har noe ulik innretning, basert på de lokale instruktørenes spisskompetanse, men basisen er lik: løp og løpeteknikk – mye trening og inspirasjon.

Hvor og når?

RW Camp er foreløpig satt opp fire steder:

Ringerike: 14.–16. august – Basecamp: Klækken Hotel.

Bergen: 11.–13. september. Basecamp: Scandic Bergen City

Trøndelag: 11.–13. september. Basecamp: Scandic Hell

Les mer og meld deg på her: Springtime.no

Hvem er med?

Av Runner’s World-profiler kan du møte Ninjagirls i Bergen, Thea Bækkevold i Trøndelag og Jenny Midbjer og Sara Skarabot Pedersen fra redaksjonen, som vil være i med som instruktører flere steder. I tillegg har vi med oss Kirsten Maraton Melkevik, BT Taranger og Hilde Johansen – for å nevne noen.


Les mer og meld deg på her: Springtime.no

Løp deg lykkelig i skogen

Løp deg lykkelig i skogen


Løping er fantastisk for både kropp og sjel – det har vi alle fått med oss. Men visste du at naturen har en legende kraft? Og at du får enda bedre helseeffekter av løpingen om du løper blant trær, røtter og fjell enn om du velger den urbane veien?

Runner’s World sin redaksjon eksponeres daglig for nyheter innen terrengløping. Nye skomodeller, nye ryggsekker, nye jakker. Antallet terreng- og fjelløp i landet har økt betraktelig de siste årene. Antakelig er dette en følge av at mange av oss kjenner hvor beroligende det er å løpe ute i naturen.

Men faktum er at det ikke bare er en følelse. Naturen er beroligende og helsefremmende. Det finnes mye vitenskap som bekrefter dette. For eksempel er det bevist at det å oppholde seg i naturen kan senke både blodtrykk og puls, og beskytte mot både depresjon og hjerte- og karsykdommer. I tillegg er det positivt for stresshåndteringen og fungerer som mental restitusjon. Altså. For en gavepakke denne skogen er!

Tidligere i år ble det publisert en studie i det prestisjetunge tidsskriftet PNAS. Studien viste at danske barn som bodde nære grøntområder de første ti leveårene hadde betydelig mindre risiko for å rammes av psykisk uhelse senere i livet, sammenlignet med barn som ikke hadde samme tilgang på grøntområder i nærheten.

I juni i fjor ble det publisert en stor britisk studie i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports. Der hadde 20 000 deltakere fått rapportere hvordan de hadde det, sin opplevde helse samt hvor mye tid de hadde tilbragt i naturen i foregående uke. Forskerne så at de som tilbragte minst to timer i naturen følte seg generelt friskere. Denne studien fikk stor oppmerksomhet – plutselig var naturen hetere enn noen sinne.

Miljøpsykologen

En av medforfatterne i studien, Terry Hartig, er professor i miljøpsykologi ved Uppsala universitet og har forsket på naturens påvirkning på oss mennesker siden 1980-tallet. Når vi intervjuer ham tar han oppstandelsen rundt studien med stoisk ro.

– Denne studien har fått stor oppmerksomhet dels fordi den har mange deltakere, dels fordi den er et steg på vei mot en retningslinje, på samme måte som man har retningslinjer for fysisk aktivitet. Men det er mange som vil tolke resultatet på en forenklet måte, altså at det holder med to timer i naturen ukentlig for å ha det bedre. Saken er mer komplisert enn som så, og kortere opphold i naturen har også en verdi.

Les også: Tre terrengskotips

Allerede i 2003 kom han og kollegaen Maria Bodin ut med en eksperimentell studie innenfor samme tema som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Psychology of Sport and Exercise. I en måned fulgte de 12 erfarne løpere som fikk løpe dels i parker og dels i boligområder utenfor Stockholm. Før og etter hver økt rapportere de om hvordan de følte seg. Forskerne kunne ikke se noen tydelig forskjell på angstnivåene etter at de hadde løpt i parkene sammenlignet med når de hadde løpt i boligområdene. Men på den annen side – påpeker Hartig – var boligområdene «ganske trivelige områder med grønne innslag». De skilte seg rett og slett ikke nok fra parkene.

– Men en tydelig forskjell som framkom var at løperne foretrakk å løpe i parkene. De følte at de fikk et avbrekk fra hverdagen på en annen måte, og kunne slippe å tenke for en stund. Resultatet tyder på at deres velbefinnende var høyere når de løp i parkene, sier Hartig.


Terry Hartig, professor i miljøpsykologi ved Uppsala universitet.

Green exercise

Siden da har det kommet mange studier på såkalt «green exercise». Forskerne har sett at det ikke bare er mosjonen i seg selv som gir helsefordeler, men at selve miljøet kan forsterke helseeffektene. Og det finnes en rekke ulike forklaringer på dette:

– En viktig forklaring for mange er at de kommer unna hverdagsstresset og arbeidsmiljøet når de begir seg ut i det vakre og naturlige. Et nytt miljø der de kan utforske nye ting og får sjansen til å være i nuet. I naturen er det ingen ting som påminner om hva du må gjøre, og dette har en beroligende effekt.

Med andre ord slipper man å tilpasse seg familiemedlemmer og kolleger, men også fotgjengere og andre trafikanter når man løper utenfor urbane strøk og boligområder. Og akkurat som løpingen distraherer deg fra problemer, får naturen deg til å ta en pause fra stress og slitsomme tanker.

– Når du løper i naturen må du jo være oppmerksom på hva som kommer. Løper du for eksempel på en kupert sti med mye røtter, må du være tilstede her og nå for å kunne holde deg på beina, sier Hartig og legger til:

– Og så er det så vakkert i skogen. Mange får et kick av nydelig utsikt, fargeprakten og den friske lufta.



Sorghåndtering og kilde til avkobling

Han opplever også at mange mennesker verdsetter muligheten til å bare sitte ned i skogen og reflektere over livet. Det er også vanlig at mennesker i sorg søker seg ut i skogen. Det kan være trøst i å se at trær og andre vekster fortsetter å leve, og at fugler fortsetter å kvitre selv om mennesker forsvinner ut av ens liv.

– Skogen er et sted der tankene og sorgen får en pause for en stund, hvilket mange opplever som fint.

For Terry Hartig personlig er naturen en viktig kilde til avkobling og noe som skaper mening i livet. En gang han erfarte det særlig sterkt var da han som 18-åring ble invitert av en venn til å gå i Sierra Nevada-fjellkjeden i California. I 12 dager bar han en tung ryggsekk, regnet pisket i ansiktet, det blåste fælt og var kaldt om nettene.

– Men på tross av dette var det helt fint. Det var vanvittig vakkert der, og det fikk meg til å gå på videre. Dette gjorde at jeg fikk innsikt i min egen evne til å stå på. Det ble en slags oppvåkning om hvilken kraftfull påvirkning naturopplevelser har på oss mennesker.

Pusterom for overopphetede hjerner

Denne erfaringen gjorde Hartig så fascinert at han startet å lese psykologi. Og det var dette som førte ham inn på veien mot en fremgangsrik forskningskarriere i miljøpsykologi, først i USA, deretter i Sverige.

Han er overbevist om at mange mennesker hadde hatt det bedre om de oppholdt seg mer i skog og mark enn hva de gjør. Kanskje ikke så mye på grunn av at vi er «ment for å være der», som det ofte hevdes. Hartig har ikke så mye til overs for teorier om at vi fortsatt er tilpasset et liv på savannen. Et problem med den teorien, ifølge Hartig, er at den antar at evolusjonen stoppet på jeger- og sankertiden og at mennesket var perfekt da. Han mener at evolusjonen pågår hele tiden, også i dag.

– Jeg tror snarere at mange av oss ville hatt godt av å oppholde seg mer i naturen og få et pusterom, ettersom våre stakkars små hjerner er overopphetede av den overveldende strømmen av informasjon som leveres via digitale hjelpemiddel og sosiale medier. Vi får aldri sjanse til å koble av når det stadig plinger fra telefonen og mailen.

Ikke så kategorisk

Med alt dette i bakhodet skulle man kunne tenke seg at Hartig mener at man bør glemme mølla og snøre på seg piggskoene gjennom vintermånedene. Men han synes ikke man skal være så kategorisk. Han er bevisst på at mange dedikerte løpere verdsetter mølla nettopp fordi de slipper å fokusere på underlag, terreng og uventede ting som kan dukke opp. At de dermed kan vie seg fullt og helt til sakens kjerne: løpesteget, farten og pustingen.

– Og da skal man jo fortsette å løpe på tredemølla! Men det kunne jo vært en god idé å begi seg ut i naturen i blant. Det kan holde å bare sitte på en stubbe og filosofere litt.

Om vinteren når det er mange minusgrader og glatt ute kan det jo dessuten være vanskelig å løpe utendørs, mener han, og da er mølla et godt alternativ. Bor man midt i byen med dårlig luft, mye trafikk og liten tilgang på grøntområder, kan også mølla være en god løsning.

– Jeg løper faktisk mest på mølla selv. Jeg skadet føttene for lenge siden, så jeg har vanskeligheter med å løpe på hardt og ujevnt underlag. Men jeg er ofte ute og går i naturen. Det gjør at jeg har det bra.

Les også: Løpingens kreative frirom

Fem økter du bør teste i høst

Fem økter du bør teste i høst


Den mildt sagt spesielle sesongen har fått en del uventede effekter. Slik tar du deg videre – og gjennom høsttreningen på best mulig måte.

Det har vært en rar sesong takket være koronapandemien. For eliteløperne og de som befinner seg på nivået rett under har den tilpassede sesongen tross alt bragt med seg en del positive effekter. Blant annet har mange rukket å få inn litt mer grunntrening og fundament. I mangel på konkurranser har flere løpere også trent sammen over klubbgrensene og sparret hverandre. Det oppleves også som at antallet skader generelt er færre på grunn av på grunn av færre meter i konkurransefart – og kanskje skal man også rette en takk til de ny karbonskoene. Hvem vet. Det er uansett som det er med denne uteblitte konkurransesesongen. Nå kan vi bare rette blikket fremover og fundere over hvordan vi går videre i løpetreningen gjennom senhøsten og vinteren.

Utnytt høstværet

Hvis du ikke har konkurrert flittig, hvilket de færreste har, bør du forsøke å holde farten opp så lenge du kan. Så lenge føret og temperaturen utendørs byr på gode løpeforutsetninger. Spar de lange, rolige øktene til vinteren virkelig tvinger deg til det.

Bruk gjerne den nærmeste tiden til å tenke over hva som begrenser deg som løper. Blir du oftest sliten i hjerte og lunger må du rett og slett jobbe med oksygenopptaket og kondisjonen. Det innebærer intervalltrening og terskeltrening med høyere puls enn på de rolige turene.

Blir du oftest sliten i beina kan det komme av at du er for svak, hvilket du kan gjøre noe med ved å kjøre bakketrening og styrketrening. Men det kan også henge sammen med at du må utvikle kapillærene i beina ved å løpe lange, rolige turer.

Lag et treningsopplegg

Så fort du har konstatert hva du ønsker å forbedre, kan du skisse opp et enkelt treningsskjema som du følger i fire–seks uker framover. Start gjerne perioden med et testløp på fem–ti kilometer for å få en startverdi å ta utgangspunkt i. Under den følgende treningsperioden trener du deretter varert med gode intervalløkter, bakkedrag og rolige, moderate eller progressive turer. Skriv gjerne ned tider, følelsen og puls, hvis du trener etter det.

Fire uker senere gjør du ytterligere et testløp på samme distanse som den første. Hvis du er usikker på værforholdet, kan testløpene, både det første og dette, løpes på mølle. Etter testløp nummer to får du en kvittering på hvordan treningsopplegget ditt fungerer. Juster innhold eller tempo fram mot neste treningsperiode om du kjenner at du trenger å endre på noe.

Når du har gjennomført dine fire–seks uker og kalenderen nærmer seg desember, er det dags for den roligere grunntreningen. Og så er det bare å krysse fingrene for at alt blir bra i 2021.


Fem fete høstøkter


1 – Terskel med variasjoner

Kjør 1 x 15 minutter (10 sekunder saktere per kilometer enn milfarten din=. Jogg deretter 3 minutter rolig som pause. Deretter løper du 10 x 400 meter i milfarten din. Stående pause i 1 minutt. Med dette opplegget får du løpe i kontrollert fart i 15 minutter, hvilket lar deg finne rytmen og bli ordentlig varm før du tar fart på de raskere 400-meterne.

2 – Omvendte terskelvariasjoner

Etter oppvarmingen starter du med 10 x 400 meter i milfarten din med 1 minutt stående pause mellom. Deretter avslutter du med 1 x 15 minutter i et tempo som er 10 sekunder saktere enn milfarten din per kilometer. Dette er altså en omvendt variant av økta over. Du starter med de raskere dragene og kommer derfor å oppleve at 15-minuttersdraget føles «rolig» i forhold.

3 – Splittet 10-kilometer

Kjør 4 km – 3 km – 2 km – 1 km. Det vil si 10 kilometer oppdelt i fire deler. Start med 4 km kontrollert, men raskt (altså rundt terskel). Hvil i 2–3 minutter. Løp 3 km noe raskere etterfulgt av pause i 2–3 minutter. Løp 2 km i milfarten din, pause i 2 min. Avslutt med 1 km raskere enn milfarten din. Legg sammen tidene for de fire dragene – det er totaltiden din på 10 kilometer.

4 – Canova-langtur

Kjør 20 kilometer hvir du løper de første 10 i vanlig langturfart. Avslutt de siste 10 km i maratonfarten din. En løper som unnagjør maraton på fire timer kan da løpe første halvdel på 6,30 min/km, og siste halvdel på 5,45 min/km.

5 – Stiterskel

Kjør for eksempel 4 x 3 km med 3 minutter gående pause på en fin og kupert tursti, skogsvei eller lignende. Løp med en intensitet som ligger rundt terskel. Gjør altså 3–4 repetsijoner av 3-kilometersdragene. Her er ikke kiloemtertiden viktigst, men anstrengelsesgraden og pulsen er en bedre målenhet ettersom farten vil påvirkes av kuperingen på løypa. Du skal bli godt sliten, og forsøke å holde jevn fart på alle dragene. Det bør ikke skille mer enn rundt 30 sekunder mellom første og siste drag.



Ønsker du et konkurranseaspekt til treninga di? Sjekk ut de virtuelle løpene i Runner’s World Challenge. Kan gjennomføres når og hvor du vil!

Hvor langt kommer du på 60 minutter?

Hvor langt kommer du på 60 minutter?


Helgen 6.–8. november kan du bryne deg på løpet 60 minutter i den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge. Her er litt fakta om timesløp samt hvilke faktorer du bør tenke på før du setter av gårde.

Hvor langt kommer man egentlig på en time? Det er et spørsmål man kanskje ikke har fundert over før i år. Før det ble satt både ny norsk rekord, europeisk rekord og verdensrekord på denne ukonvensjonelle grenen. I helgen 6.–8. november kan du måle deg opp mot verdenseliten ved å prøve selv.

Året for rekorder

Under Impossible Games i sommer løp Sondre Nordstad Moen 61 runder på Bislett i et forsøk på å ta verdensrekorden på 25 000 meter. Akkurat verdensrekord ble det ikke, men det holdt til europeisk rekord. Underveis satte han også nordisk rekord på timesløp.

Kun noen måneder senere forbedret Sondre sin egen timesrekord under Stadionmila i Kristiansand. Her løp han 21 131 meter på én time. Dette var til og med europeisk rekord – for en stakket stund – før det ble klart at rekorden ikke gjaldt. Nye omstridte skoregler fra World Atletics hadde nettopp hadde trådt i kraft og tilsa at sålene på Sondres sko var for tykke for reglementet.

Uansett. Distansen – eller de 60 minuttene – er løpt, og vi vet hva Sondre er god for. Ikke lenge etterpå forbedret uansett Mo Farah den (uoffisielle) europeiske rekorden til Sondre, og satte til og med verdensrekord da han løp noen hundre meter lengre på timesløp i Diamond League-stevnet i Brussel i starten av september: 21 330 meter.

Verdensrekorden i timesløp hadde da stått i 13 år, satt av løpelegenden Haile Gebreselassie fra Etiopia (den tidligere rekorden var på 21 285 meter).

I samme stevne som Mo Farah klinket til med verdensrekord, ble det også løpt fort blant damene. Nederlandske Sifan Hassan satte også verdensrekord på timesløp med 18 930 meter. Multitalentet Sifan har løpt råfort på alt fra mellomdistanse til halvmaraton, og er regjerende verdensmester på både 1500 meter og 10 000 meter. I timesløpet spurtslo hun selveste verdensrekordholderen på maraton, kenyanske Brigid Kosgei.

En intrikat distanse

21 330 meter for gutta og 18 930 meter for jentene, altså. Det er langt på én time. Men samtidig er begge verdensrekordene relativt svake. Sammenligner vi det med de raskeste halvmaratontidene i verden, burde det vært mulig å senke verdensrekordene i timesløp mange hakk.

Dette vitner om at det for det første er en uvant distanse. For det andre er det vanskelig å disponere når det er snakk om gjenstående tid og ikke gjenstående distanse.

Og nettopp derfor utfordrer vi i Runner’s World deg til å prøve selv. Helgen 6.–8. november arrangerer den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge et timesløp. Hvor langt kommer du på 60 minutter?


Hvordan angripe løpet?

For de fleste av oss vanlige dødelige løpere, som ikke helt kan måle oss med Mo Farah og Sifan Hassan, handler det nok i større grad å ta utgangspunkt i mila enn halvmaraton. Hvor fort kan vi unnagjøre 10 kilometer, og hvor mye lenger kan vi eventuelt klare å komme oss på 60 minutter.

En faktor som må inn i dette regnestykket er: Hvor mye saktere enn persen din på mila må du løpe for å holde samme tempo i en hel time?

La oss si at 10-kilometerspersen din er 45 minutter. Dette tilsvarer en snittid på 4.30 min/km. Og pers er ofte pers for en grunn. Du tok ut alt i det løpet! Hvilket betyr at du ikke vil klare å holde 4.30-fart i et kvarter til. Men hva med 4.45-fart? Det bør kanskje gå?

En annen faktor: Hvordan er dagens form sammenlignet med formen du var i da du satte persen?

Og hva er verst/best? Gå friskt ut fra start og enten gå på en smell eller bli positivt overrasket, eller safe fra start og heller øke etter hvert, med en liten sjanse for at du når 60 minutter med følelsen «jeg hadde jo mer å gå på…»

Lysten på å teste? Meld deg på her: runnersworldchallenge.no

Norges største virtuelle løp i 2020

Norges største virtuelle løp i 2020


I fjor ble løpet arrangert i ti byer rundt om i landet. I år var konseptet en virtuell løpsuke. Deltakerantallet ble omtrent det samme. Rosa sløyfe-løpet engasjerer!

Runner’s World er stolt mediepartner til Rosa sløyfe-løpet, som først ble arrangert som rent jenteløp i 2016. Da kun i Oslo. Deretter har løpet økt og økt i omfang – både geografisk og deltakermessig.

Fra ti løp til virtuell uke

I 2019 ble løpet arrangert i ti byer, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. I 2020 var planen noe lignende, men den gang ei.

En virtuell løpsuke ble planlagt. Søndag 4. oktober startet løpsuka, og man kunne se rosa bånd rundt om på turstier i hele Norge, for ikke å snakke om en drøss av rosa bilder i feeden på både Facebook og Instagram. Ambassadører og lokale ildsjeler har tatt initiativ til å henge ut rosa merkebånd, samle mindre grupper – etter alle kunstens smittevernsregler – og gjennomføre løpet sammen.


Over 10 000 deltakere

Fredag 9. oktober bikket Rosa sløyfe-løpet 10 000 deltakere og har for lengst kapret tittelen Norges største virtuelle løp i annerledesåret 2020. Det totale deltakerantallet landet på rundt 10 300 deltakere, hvilket betyr 1 652 750 kroner til Rosa sløyfe-aksjonen.

I mai bestilte arrangøren Springtime Event opp 8000 startnumre og medaljer, og krysset fingrene for at de ville gå unna.

– Men vi skal ærlig innrømme at vi var nervøse i forkant. Uten grunn, forstod vi når løpet nærmet seg, og vi kunne sende ut alle de 8000 startpakkene før løpet startet, forteller arrangøren.

– Det har vært en kjempesuksess, og det er fantastisk å se engasjementet fra alle landets kriker og kroker, avslutter arrangøren.

En ny dimensjon til treninga

En ny dimensjon til treninga


Kim Borge Kolstad løper mye, men han løper aldri fra løpegleden – takket være sportshodetelefonene Jaybird Vista. Slik legger han opp treningshverdagen sin.

Jaybird Vista er designet for idrettsutøvere, og tilbyr trådløs lyd slik at du kan drive lidenskapen din samtidig som du lader egne batterier.

Kim Borge Kolstad løper – både rolige morgenturer akkompagnert av favorttpodkasten og hurtige intervaller hvor raske rytmer holder trykket i steget oppe.

– Det gir en ny dimensjon til treninga, sier han.

Se videoen her: