Etter totalt fire tretthetsbrudd er det sikkert mange som ville ment at Lene burde stått over favorittløpet i år. Og som hun selv sier: “Fornuften tok overhånd”. Det vil si, hun stilte til start, bare på halv distanse (med splitter nye sko). Her er løpsrapporten fra Karmøy Maraton.

Ja, plutselig var det “this time of year”, og da snakker jeg ikke om jula, selv om den er like om hjørnet, men Karmøy maraton – et av mine favorittløp gjennom året.

Mulig det er på grunn av at jeg er oppvokst et steinkast fra startområdet, men og fordi det var her jeg debuterte på mitt første halvmaraton i 2015. Glemmer vel aldri den dagen, med snøstorm og stiv kuling og tida var til og grine av,  men likevel stolt som en hane av å ha gjennomført.

Siden den gang har jeg nå deltatt sju ganger, fire av dem på halv- og tre på helmaraton. 

I år feiret de 10-års jubileum, og de som har deltatt hvert år siden oppstart fikk tildelt jubileumsstatuett. 

Om Karmøy Maraton

Karmøy maraton er et lite lokalt arrangement som har vokst siden oppstart for 10 år siden. 

Ideen kom da de fire intiativtakerne var ute og løp en langtfredag – maraton på Karmøy burde realiseres. Det startet med halv- og helmaraton, og har siden den gang økt med både 10-kilometersdistanse og barneløp.

Fulldistansen går rundt sør Karmøy, mens halv går fra Kopervik langs vestsida til Ådland for og snu. Her møtes de to løypene. 10-kilometerløypa går i samme trasé, men snur halvveis.

Når fornuften tar overhånd

Men over til årets løp. Etter nå totalt fire tretthetsbrudd så tok fornuften overhånd. “Endelig”, hadde vel legen sagt. Så jeg meldte meg på halvmaraton denne gang. 

Denne distansen har jeg ikke løpt siden 2017 her, så jeg var faktisk overraskende nervøs. Jeg følte at jeg rett og slett ikke hadde noe aning om hvordan formen min var til denne distansen lenger.

De som kjenner meg vet jo at jeg er blitt alt for glad i lange ultra-løp, for da kan man jo kose seg og spise underveis (jeg er jo alltid sulten på løp), og løpe sakte, som jeg sier.

På en halvmaraton må man jo gi litt på … Merkelig hvordan hodet er skrudd sammen. 

Lørdag morgen kjørte jeg til Kopervik og Åsebøen stadion. Fikk henta startsnummer og prata litt med andre kjente løpevenner.

Skodilemma og skodilla

Som vanlig etter alle skadene så var jeg usikker på valg av sko til løpet, hva skulle jeg gå for? Mye demping og mindre smerter, eller lite demping og mer fart, men da mest sannsynlig mer vond etterpå. Bagen var pakket med tre par med til start – var SÅ usikker. 

Men skrekk og gru, der sto Frode med stand og solgte sko!! 

Hvem finner på å kjøpe sko rett før start å løpe med de liksom? 

Noen burde advart henne …

Jeg fikk flere advarsler om at det var galskap, men min filosofi angående løpesko er at man ikke skal måtte trenge å løpe inn skoene. Passer de meg ikke, så vet jeg det etter én kilometer, så jeg tok sjansen.

Var jo “bare” en halvmaraton liksom, og jeg skulle jo ha en rolig tur.

Jeg hadde klart å lokke Camilla Falch med meg til løpet, og hun var veldig oppspilt på å prate seg gjennom et løp med meg. 

Off, stakkars Camilla hadde aldri løpt konkurranse med meg før … Noen burde kanskje advart henne 😉 

Etter 1 kilometer hørte jeg hun ropte bak meg: “Syns du sa du skulle starte rolig??” 

Det viste seg nemlig at formen var litt bedre enn forventa, så jeg bare fløt av gårde i lykkerus. 

Løypa starter ganske flatt, men så går det en svak stigning et stykke, så her var planen og starte rolig og heller øke farten nedover. Men jeg løp på følelsen, fokuserte på å puste ned til magen og slappet av, kikket ikke på klokka før jeg var halvveis.  

Dette var skikkelig godfølelse-løp;) Å kjenne på krefter og fart i bena hele veien inn, lykke!

Løp i mål på min raskeste tid på Karmøy;) 

Perser på rekke og rad

Vel i mål visste jeg at Camilla ikke var langt unna, så jeg løp ned mot inngangen til stadion igjen, og der kom hun i fint driv innover.

Jeg brølte det jeg kunne, for jeg viste hun kunne sette ny pers. Hun ble helt forfjamsa, “what? Perser jeg?”

“LØP FOR F…..”, skreik jeg og løp sammen med henne rundt banen. Og jammen satte hun ny personlig rekord med 2 minutter. Da kom det noen gledestårer!

Så fort Camilla var i mål, var det å løpe ned igjen og vente på Randi Trøen som hadde reist opp fra Stavanger. Jeg viste at hun hadde et stort ønske om ny rekord, så tanken var og hjelpe henne og siste stykket. 

Og der kom hun innover, og jeg igjen skrek det jeg hadde og løp langs banen med henne også, og jammen ble det ny rekord med over minuttet. 

Vel hjemme etter årets siste løp, litt høy på meg selv, ny medalje i samlingen og veldig klar for en litt “off season” noen uker frem til nyttår. For da starter opptreninga til 2023!

Juleklem fra Lene

Lene har tilbragt en uke sammen med Springtime og Runner’s World i Monte Gordo, Portugal. Med rundt 20 nordmenn og 100 svensker – og drøssevis av kilometer og treningstimer – ble det en fantastisk uke. Her er en smakebit!

Endelig var tiden inne for å sette kursen mot Portugal og Runner’s World løpeuke i Monte Gordo igjen. Jeg har hatt nedtelling i månedsvis 😉

Noe småskada “igjen” var jeg litt spent på hvordan uken skulle bli, men valgte å fokusere på at det er mange forskjellige økter utenom løping på programmet, så mye trening skulle det bli uansett.

Med kofferten full av løpesko

Natt til forrige lørdag satte jeg og Inger kursen over fjellet i bil mot Gardemoen der vi møtte resten av gjengen som skulle reise fra Norge.

Med kofferten stappa med løpeklær og x antall løpesko var vi råklare for litt sol, varme og svette. Flyturen ned gikk greit (for de som liker å fly) og vi landa i Faro ca 19-tiden lørdag kveld.

Alt av fasiliteter på plass

Der ble vi plukket opp på flyplassen og kjørt til hotel Dunamar som ligger rett ved den flere kilometer lange stranda i Monte Gordo. Å bli møtt på hotellet av gamle kjente fra forrige tur var veldig kjekt.

Dunamar er hovedhotellet til Springtime der nede og det er og her servicekontoret ligger og foredragene holdes.

Det er til og med en liten butikk med diverse treningsklær, sko og utstyr her som du kan kjøpe om du skulle ha glemt noe, eller bare ønsker noe nytt.

Du kan og låne både gåstaver og treningsklokker for og teste om du skulle ønske det. Flott styrketreningsrom, yoga sal og både innendørs og et nydelig utendørs bassengområde. Som sagt mange fasiliteter og bare få meter og gå til stranden.

Fin start på dagen

Programmet på løpeukene med Springtime handler selvsagt mye løping, men man har og mye annet og velge mellom. Viktig med variasjon og tenke på tøying, bevegelighet og styrke. Og som Fredrik Zillén sa, “tøying, teknikk og styrke kommer før mengdetrening”

Hver morgen startet med morgenjogg på stranda, der man løper 15 minutt mot soloppgangen for og snu 15 minutt andre veg. Denne økta avsluttes med mobilitet før man går rett til frokost. Nydelig start på dagen, selv om ikke sola viste seg hver morgen.

Etter frokost var det mange forskjellige timer å velge mellom, så hver enkelt gikk på de man ønsket.

Eksempel dagsprogram:

• 07:30 – Morgenjogg på stranda + bevegelse eller Yoga
• 10:15 – Løpeteknikk
• 10:15 – HIT (høyintensiv intervalltrening)
• 11:30 – Core
• 11:15 – Kettlebells
• 15:00 – Nordic extreme – styrkeøkt
• 15:00 – Minibands
• 15:00 – Pilates
• 16:15 – Løping/intevaller på bane
• 17:45 – Yoga
• 20:30 – Forelesning

Personlig elsker jeg gode styrkeøkter og i og med at beina skulle få hvile litt til fjelløkta på torsdagen, ble det mye sirkeltrening, HIT og nordic extreme på meg. Litt mer fornuftig denne gangen med andre ord 😉

Variasjon og vannposer

Noe av det aller beste med treningsuken er all variasjon i øktene og alle de profesjonelle trenerene som er med. Du føler deg sett uansett nivå og man lærer utrolig mye ang både teknikk, fart, hva som er lurt for deg og ditt mål.

Jeg sitter nå hjemme og ler for meg selv når jeg tenker på “vannposene” som den svenske teknikkguruen Fredrik Zillen snakka om – at man skal innbille seg at man har vannposer hengene på albuene når man løper. “Swisj swosj” eller “ploppediplopp”. Fantastiske beskrivelser av diverse øvelser;)

Dagene går med varierende program fra dag til dag, noe som gjør at du kan få teste nye ting.

Noen av trenerene denne uken var:

• Fredrk Zillén – spesialist innen løpeteknikk
• Anders Szalkai – en av Sveriges beste maratonløpere gjennom tidene, med pers på 2:12:43.
• Mustafa Mohamed (Musse)- Sveriges beste langdistanseløper siden starten på 2000-tallet, har svensk rekord på maraton.
• Askild Vatnbakk Larsen – Har mastergrad i biomekanikk og løping. Bronse fra NM terrengultra.
• Even Brøndbo Dahl – NM-gull på 1500 m 2022. Mastergrad i idrettsfysologi og biometanikk, jobber som PT i Driv Trening.
• Hilde Johansen – Ultraløper som har representert Norge i internasjonale mesterskap. PR på 24-timersløp er 204 km.

Bergspasset

Ukens høydepunkt for mange er “Bergspasset”, eller fjelløkta som vi sier i Norge. Vi ble kjørt med buss til en liten landsby som heter Odeleite litt inn i landet, hvor terrenget er mer kupert.

Her kunne vi velge å gå eller løpe en rundttur i området, enten 8, 10 eller 15 kilometer. Man venter på en liten kafé og kan ha seg litt snacks til alle er tilbake.

På løpeukene får man også tilbudet om å løpe tilbake til hotellet etterpå, som er en distanse på ca 28 km. Dette er for min egen del et av høydepunktet på turen og jeg gledet meg veldig til og gjøre dette igjen.

På grunn av flere tretthetsbrudd siste årene var jeg litt skeptisk om dette kunne gå, men en tur innom naprapaten kvelden før med litt “hokus pokus”-behandling (forstår fremdeles ikke hva som skjedde der) fikk jeg klarsignal til å prøve.

Planen var og ta 15 km først for å se hvordan det gikk før jeg bestemte meg helt på hjemturen. Beina var overraskenede gode, så etter 15 km uten vondter på Bergspasset, bestemte jeg meg raskt for at det ble 28 kilometer hjem på meg. Med litt pause og en liten matbit var vi klare for å starte på den lange veien hjem.

Jeg var heldig og få følge med Heidi den lange veien, og vi oppmuntra hverandre med små korte delmål, helt perfekt. Første stopp er på en liten kafe oppi fjellet etter ca 9 km, perfekt sted for en kald is, og litt mer mat, alltid sulten på løp;)

Neste pit stop er etter ca 1 mil til, med iskald cola og litt salt chips (som var vanskelig og få ned). Men nå var det bare 11 km igjen og du har mål i siktet. Siste parti går gjennom skogen og du kommer ut rett ved stranda, da er det bare å hoppe rett i sjøen og kjøle seg ned.

Med en liten after-run i basseng baren før dusj og middag var dagen komplett. SÅ GLAD for å ha ha klart turen, totalt 44 km denne økta.

Siste dag

Siste treningsdag fikk beina mine litt hvile, viktig å ikke overdrive er vist et godt råd. Mer styrketrening , mer sol og pakking. Kvelden starter med premieutdeling, der vi “igjen” klarte og stikke av med premien for beste bilde delt denne uken. Noe jeg jobba iherdig for hele uken, YES!

Til middag ble vi kjørt i buss til en flott restaurant der vi alle hadde felles middag, før turen gikk videre til diskoteket NOX for afterparty. Det ble ukas siste svette-økt 😉

En fantastisk treningsuke er over og det er bare til og begynne å glede seg til neste;)

Sitat fra andre deltagere:

Øystein:
– Monte Gordo er et flott sted. Treningsøktene er midt i blinken, men best av alt: Alle de herlige menneskene jeg var så heldig å bli kjent med.

Anne:
– Alle de herlige menneskene, og mange alternative økter for styrke og bevegelighet som er supre hvis man er skadet og ikke får løpt så mye.

Wenche:
– Treningsuken med Springtime må bare oppleves. Den er tilpasset alle som ønsker en aktiv ferie.

Lise:
– Den fineste sightseeingen er 15 km på Bergpasset + å løpe tilbake til hotellet.

Springtime og Runner’s World arrangerer ny løpeuke i Monte Gordo til våren, 25. mars–1. april. Les mer her.

Mvh Lene