Løpingens kreative frirom

Løpingens kreative frirom


Sindre Buraas og Sondre Lerche er to ganske forskjellige personer. Den ene har levd som toppidrettsutøver og løpt 5000 meter på 13:11.96, mens den andre har vunnet Spellemannprisen og toppet Billboardlister. De kommer fra to ulike verdener, men én ting har de til felles …

The moment my legs begin to move my thoughts begin to flow

Henry David Thoreau

Løpetur i skog, med mellom 100 og 160 i puls er det optimale for en kreativ tankestrøm, ifølge Sindre Buraas. Foto: Johannes Rummelhoff

Jakten på gode kilometertider og konkurranse er ikke noe vi forbinder med kunstnerens rike sjelsliv, men kan ikke løping være noe mer enn startnummer og prestasjonsjag? Gir ikke bevegelse spillerom for tanker?

Alle vi som løper har vel opplevd hvordan en løpetur kan frigjøre tankene og skape rom for nye? Og det er akkurat det Sindre Buraas og Sondre Lerche opplever. De bruker begge to løping aktivt for å la tankene flyte og gi rom for kreativiteten.

Sindre Buraas var en gang for ikke så alt for lenge siden en av Norges raskeste løpere. Han har trent strukturert og konkurrert siden han var en liten guttunge. Sindre satset på 5000 meter og jaktet på norgesrekorden.

Så en dag på slutten av løpekarrieren oppdaget han at han brukte løpeturene til å tenke ut ting han ville designe og bygge i leiligheten sin. Med sin mentalitet fra toppidretten arbeidet han strukturert og målrettet med søknaden til designstudier på Kunsthøgskolen i Oslo. Han kom inn på studiet og nå er fokuset rettet mot design og kreativitet. Løping har blitt en hobby.

Sondre Lerche er det motsatte. Han har lagd musikk hele livet. Idrett og trening var en fjern verden som vakte laber interesse hos musikeren. Han prøvde lenge å trene litt for helsa sin skyld, men fant ikke motivasjonen og det ble aldri en vane som vedvarte. Så en dag fant han løpingen på grunn av musikken. Han måtte rett og slett komme i bedre form for å gjennomføre en fysisk krevende konsert.

Nå hadde han en grunn til å løpe. Og etter hvert som han løp mer og mer kom han naturlig nok i bedre form. Og da satt han også mer og mer pris på løpingen for løpingens skyld. Løpeturene ble et frirom fra musikkens abstrakte prosesser. Han hadde rett og slett funnet seg en hobby.

Løping slipper tankene fri
– Det blir mye følelser i musikken og da er det befriende å gjøre noe som er så konkret og målbart som løping, forteller Sondre.

Samtidig er løping en aktivitet han gjør kun fordi han selv har lyst til å gjøre det. Sondre liker å improvisere treningen og tilpasser den basert på kropp og omgivelser. En perfekt uke startes med en 25 kilometers løpetur hvor han hører på ambient musikk og lar tankene flyte.

Sondre forteller videre at løping er en meditativ aktivitet han gjør for å å sone ut. En ventilator hvor tankene kan flyte inn i en annen horisont. Løpeturen er et fristed som kan brukes til det du trenger der og da. En dag til å sortere tanker, en annen til å få nye idéer, eller bare for å slippe å tenke.

– Det er paradoksalt, men jeg var ute og løp når jeg skjønte at jeg ikke skulle løpe lenger, forteller Sindre Buraas og ler.

Nå som Sindre har lagt piggskoa på hylla har løping fått en litt annen plass i hverdagen. Før var det jobb, nå er det rekreasjon. Løping kan være så mye mer enn å løpe med startnummer. Løping kan også være en intellektuell aktivitet. Etter jobb og studier liker Sindre å løpe alene gjennom Oslomarka og la tankene svirre rundt nye byggeprosjekter, skoleoppgaver, fargekombinasjoner eller designprinsipper. Impulsene fra naturen tror han er en viktig del av den kreative påvirkningen.

– Blåstien i Oslomarka gir en større effekt på tankeflyten enn asfalten langs Frognerkilen, legger han til.

Det blir mye følelser i musikken og da er det befriende å gjøre noe som er så konkret og målbart som løping, forteller Sondre Lerche. Foto: Johannes Rummelhoff

Å løpe er en kreative prosess
I en studie ved Stanford University har Marily Oppezzo og Daniel L. Schwartz[1] forsket på hvordan bevegelse påvirker kreativ tenking. Gjennom eksperimenter hvor forsøkspersonen gikk på en tredemølle og løste kreative oppgaver økte kreativiteten hos 81 % av deltakerne. Studien konkluderte med at det å gå åpner opp for en fri flyt av idéer og at det øker kreativiteten.

Både Sindre og Sondre bruker løping i sine kreative prosesser. Enten de klekker ut nye idéer, bearbeider eksisterende eller bare renser opp i gammelt tankegods.

Sondre Lerche forteller entusiastisk om hvordan han bruker løpingen aktivt når han jobber med nytt materiell. Han hører for eksempel på musikk han jobber med på løpeturer. Gjerne en låt om og om igjen gjennom hele løpeturen. Slik kan han fordype seg i sin egen musikk, høre forskjellige nyanser og finjustere miksen slik at den blir akkurat slik han ønsker. Når han kommer hjem etter løpeturen setter han seg ned og noterer det han har kommet fram til under løpeturen og tar det med seg inn i studio hvor den kreative prosessen fortsetter.

Sindre ser på løpingen som en del av designprosessen. Han tar ikke for seg et konkret prosjekt når han løper og klarer ikke styre tankene, men tenker mer filosofisk over designmetoder og hvilken rolle han skal ta som designer.

Sindre forteller også at det hjelper å være i god form for å kunne la tankene gå av seg selv når man løper. Det kan ikke være for anstrengende å løpe. Pulsen må litt opp, mener Sindre, men ikke for høyt. Mellom 100 og 160 i puls, har han erfart er det optimale. Hardøkta er ikke tiden for de dype tankene, men det er på de rolige turene i skogen hvor tankene virkelig løper løpsk.

Det samme viser en studie fra Nederland[2] hvor forskerne undersøkte hvordan ulik trening påvirket den kreative tankeprosessen. Studien viser at anstrengelsen ikke kan være for stor. De som trente og var i god form fikk bedre kreativt utbytte av aktiviteten. Og der har vel akkurat Sindre Buraas en fordel, en solid grunnform som gjør at han slipper å tenke på løpingen, men kan la tankene ta overhånd.

Kort og godt blir både Sindre og Sondre mer kreative når de snører skoa og løper seg en tur, men er det løpingen som er årsaken? Løping er en monoton aktivitet. Alt du trenger å gjøre er å sette en fot foran den andre og bevege deg fremover. Når du er i god nok form og finner flyten i løpeturen åpner det seg et rom for flyktig tanker og kreativitet.

Kanskje er det ikke løpingen i seg selv, men tiden du tilbringer alene og med dine egne tanker som utløser den kreative tankestrømmen?

Før var det jobb, nå er det rekreasjon, sier Sindre Buraas om løpingen. Foto: Johannes Rummelhoff.

Kilder:

[1] Give Your Ideas Some Legs: The Positive Effect of Walking on Creative Thinking http://aaalab.stanford.edu/assets/papers/2014/Give_your_ideas_some_legs.pdf

[2] The impact of physical exercise on convergent and divergent thinking
https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fnhum.2013.00824/full#h1

Siste utgave av Runner’s World

  • Test av 7 trådløse øreplugger.
  • Kjell Magnar Berli: Fra blodpropp til fjelltopp!
  • Jakob Ingebrigtsen: «Jeg føler jeg har vunnet alle gymtimene i mitt liv.»
  • Naviger rett i den digitale treningsverdenen.
  • 99 løp i Norge i 2020!
  • Paris Marathon: Hva bør du gjøre – og spise – etter løpet?
  • Hvordan trene når du har barna annenhver uke?
  • Alternativ trening – hva sier forskningen?

Bli abonnent


Snøen smelter, stien kaller

Snøen smelter, stien kaller


Vi har testet 10 terrengskomodeller! Finn flyten på stiene i vår!

Columbia Trans Alps F.K.T II

Columbia Trans Alps F.K.T II

Skotype: Terreng/fjell (langdistanse)
Vekt: 319 gram
Drop: 8 mm

Første løpetur med Columbia Trans Alps FKT II var en regntung dag i Nordmarka på ganske røffe stier, og med mye bratte bakker. Begynte forsiktig på grusvei for å få følelsen med skoen, og den ga en veldig god løpsfølelse, med god demping takket være mellomsålematerialet FluidFoam som går under hele foten.

Skoen har en solid og sterk hælkappe (uten å gi gnagsår) og høy komfort og romslig tåboks. Skoen innbød til å teste terrenget og føltes lett på foten. Veldig godt grep på alle typer underlag, og selv i de bratteste nedoverbakker sitter yttersålen i gummi som klister på bakken.

I steinete og ulendt terreng føler man seg godt beskyttet, blant annet på grunn av det nye, vanntette beskyttelseslaget rundt forfoten og en såkalt TrailShield under mellomfoten. Kombinasjonen regnvær og søle gjorde etterhvert at skoene føltes litt tunge, men det kan og ha vært kondisjonen, da løpeturen ble både lenger og sågar i raskere tempo enn planlagt. Kanskje derav navnet FKT (fastest known time).

Førsteinntrykket var i sum meget positivt! I løpet av de siste ukene er Columbia Trans Alps F.K.T II blitt en foretrukken løpesko for sti og terreng. Skoen gir følelsen av trygghet og komfort og øker lysten til å løpe på nye stier og utfordre terrenget. Om du liker å løpe utenfor allfarvei og i bratt og ulendt terreng, der grep og sikkerhet er viktigere enn vekt, så er Columbia Montrail en sko for deg.

Ypperlig sko for mengdetrening og særlig om underlaget er variert med stein og sti. Fint design og friske farger er også et pluss. Fås kjøpt blant annet på fjellsport.no.

Inov-8 Parkclaw 275

Inov-8 Parkclaw 275

Skotype: Hybrid/allround
Vekt: 275 g
Drop: 8 mm

Parkclaw er en hybridsko utviklet for kombinert underlag med en såle av Tri-C gummiblanding, og dermed perfekt for den som skal prøve seg litt i terrenget eller har etapper med grus og asfalt på vei til stien.

Skoene har det som inov-8 kaller “allsidig grep”. Dette betyr at de har en litt mer aggressiv terreng-tilpasset yttersåle sammenlignet med en asfaltsko, men utformingen av mønsteret sikrer at den føles behagelig også når du løper på vei. Mønsterdybden er på 4 mm. Grepet er ikke av det mest aggressive og kommer best ut på tørt underlag og harde flater. Kan bli litt glatt i gjørme, på våte røtter og fjell.

Mellomsålen i PowerFlow+ skal ifølge Inov-8  gi ti prosent bedre støtdemping og 25 prosent bedre respons i steget sammenlignet med deres standard-mellomsåler.

Allsidigheten i dempingen gjør at den egner seg til mengdetrening så vel som konkurranse, så lenge terrenget ikke er av det mest tekniske slaget. Yttersålen har en såkalt DFB Shank, som står for Dynamic Fascia Band som skal speile fotens plantar fascie-struktur.

Tåboksen er romslig og skoen oppleves som myk og bekvem på foten, selv for løpere med brede føtter. Overdelen er i ett stykke av X-Protec mesh og har meget god ventilasjon og drenerer fint, samtidig som den er slitesterk og holdbar. I tillegg tørker den raskt. Yttersålen går litt opp i front og skoen har et tynt beskyttelseslag på overdelen over tærne for beskyttelse, men det vil ikke være nok hvis du er uheldig å sparker borti en stein.

Hælkappen er ikke for lav, den er mykt polstret og gir god støtte. Både på tungen og bak på hælen er det løkker som gjør det lett å dra på seg skoen. Lissene kunne med fordel hatt litt mer struktur da de lett går opp, lengden er dog perfekt.

Totalinntrykket er at det er en sko som passer ypperlig til de turene hvor man ikke helt vet om man skal løpe sti eller grus/asfalt, eller når man har lange etapper med hardt underlag blandet med sti, park eller terreng. Det er ikke den skoen man velger til gjørmete og svært tekniske stier, her er for eksempel Inov-8 Roclite å foretrekke.

Parkclaw 275 er også en sko for den ferske stiløperen eller den urbane parkløperen. Den kan også fint brukes som en hverdagssko eller tursko (kommer også med Gore Tex).

Arc’teryx Norvan LD

Skotype: Terreng (Mengdetrenging/Langdistanse)
Vekt: 335 gram (herre 44)
Dropp: 9 mm

Arc’teryx er opprinnelig et merke som har fokusert på klær og utstyr for klatring og fjellaktiviteter. De har relativt nylig introdusert en linje med løpesko spesialisert for fjell- og terrengløp, bestående av modellene Norvan SL, Norvan VT og Norvan LD. “LD” er en forkortelse for Long Distance, og denne skoen er laget for å kunne tilbringe lange dager i fjellet og på stien.

Skoen er utstyrt med Vibram Megagrip-såle, som viser seg å leve opp til navnet. Det er en kjensgjerning at såler med utmerket grep på glatte steiner ofte går på kompromiss med holdbarheten til sålen fordi gummien er nødt til å være myk og porøs. Med Megagrip har Vibram klart å sikte seg inn på et kompromiss som fungerer ypperlig. På glatte steiner og svaberg der du ofte forventer å skli, sitter skoen overraskende bra, og til forskjell fra mykere gummiblandinger holder Vibram-sålen stand over mange hundre kilometer med løping.

Det er ofte lett å tenke at en såle må ha dype knaster for å sikre godt grep. Dette er nok riktig antagelse når du løper i gjørmete terreng, men på hardere underlag som glatt stein og svaberg er det motsatt. Her vil du heller et mønster som gir deg mye kontaktflate med underlaget for å skape maksimal friksjon. Med sine relativt grunne rektangulære knaster kommer Norvan LD her virkelig til sin rett. De er ekstremt sterke på glatt underlag der du ikke synker dypt i terrenget.

Med sine 335 gram er det naturlig at det er godt med materiale i mellomsålen (EVA/Polyolefin). Det gjør at du trygt kan bevege deg raskt i røft terreng uten å bekymre deg for at skarpe steiner skal gi gjennomslag, en egenskap som er viktig for mange på lange sti- og fjellturer. Sålen er relativt stiv, men klarer likevel å bevare en god løpsfølelse og kontakt med underlaget.

Passformen vil vi beskrive som normal, ikke av de mest romslige, men heller ikke av de smaleste lestene. Som en terrengsko med respekt for seg selv er tåboksen og andre utsatte steder av overdelen forsterket for å hindre slitasje, og for å gi beskyttelse om du skulle banke tærne inn i en rot eller stein. Vi opplevde at hælen hadde en tendens til å glippe litt grunnet at snøringen i skoen går noe kort opp mot ankelen. Dette kan imidlertid lett elimineres ved å lage et ekstra hull til snøringen en liten centimeter lenger opp på skoen, og snøre lissene “lock-lace”.

Med Norvan LD har Arc’teryx produsert en modell som komplimenterer den langt lettere og mindre tilgivelige SL-versjonen (Super Light). Er du opptatt av suverent grep og god beskyttelse og komfort i sålen, er Norvan LD veien å gå.

Man kan samtidig stille seg spørsmålet om Arc’teryx hadde gjort lurt i å produsere en sko som er en mellomting mellom SL og LD. Ved å beholde den ekstremt gode løpsfølelsen til Norvan SL og legge på litt mer materiale, komfort og beskyttelse, dog ikke så mye ekstra som i LD-versjonen har de her muligheten til å lage en fantastisk allround-sko for terreng.

Totalintrykket er at Norvan LD er litt tung, men samtidig en sko med suverent grep som gir god beskyttelse og som passer best for lange dager i teknisk terreng.

Inov-8 Roclite G 275

Inov-8 Roclite G 275

Skotype: Terreng (lettvekt/konkurranse)
Vekt: 275 g
Drop: 8 mm

Disse terrengskoene kommer til sin rett på ulendt, steinete underlag som skitraséer hvor det er kupert, men jevne stigninger. Grepet og løpsfølelsen er ypperlig over større steiner hvor terrenget tillater høy fart.

Skoene er lette og føles som en fortsettelse av foten. Sånne sko du egentlig ikke tenker så mye over når både de og du er i deres rette element. Før den tid kan skoen oppleves som stiv i sålen, men overdelen er i utgangspunktet ikke like stiv som mange andre terrengsko og den har god plass selv til brede føtter.

Overdelen omslutter foten godt uten å stramme for mye, takket være teknologien Inov-8 kaller Adapterweb som tilpasser seg både fotens bevegelser, men også fotens eventuelle forandring i størrelse under et langt løp. Hælkappen er lavere og sitter ikke like tett rundt nedre del av ankelen som mange andre sko, men dette løses ved å knyte skoen godt. Med andre ord passer den kanskje best til erfarne terrengløpere med stabile ankelledd.

Sålen er i materialet Inov8 kaller G-grip, laget av grafén som er verdens sterkeste materiale, utvunnet av mineralet grafitt. Roclite G 275 er den letteste og raskeste skoen i Roclite-serien til den britiskfødte produsenten, og er ment som en konkurransesko. Likevel har den greit med demping fra materialet Powerflow. Sålene sklir på våte røtter slik de fleste såler gjør, men besto lakmustesten ved godt grep på stein selv på en regntung høstdag. Overdelen er i vannavstøtende materiale, og ga ingen følelse av å trekke til seg vann. Roclite 275 gjør akkurat det den skal, og er du glad i god flyt over steinete, ulendt og bratt terreng, så er dette en sko å prøve på foten.

Scarpa Spin Ultra

Scarpa Spin Ultra

Skotype: Terreng/fjell (mengdetrening/langdistanse)
Vekt:  260 g/220 g
Drop: 6mm

Et herlig tilskudd blant terrengskoene er nykommeren fra Scarpa, Spin Ultra. Scarpa har i lang tid stått for pålitelig grep til fjell- og turfolk på ekspedisjoner og nå også til eventyrlystne løpere.

Det er en lett allroundsko som presterer fint på det meste av terreng på alt fra moderate distanser til ultra. Spin Ultra har en yttersåle av Vibram® Velox LB Max/Megagrip som sitter sikkert på røtter, fjell og svaberg, selv under våte forhold. Mønsteret under er plassert slik at gjørme ikke setter seg, og knottemønsteret er dypest i bakkant slik du trygt kan ta deg nedover bratte partier.

Skoen har en mellomsåle av EVO men ingen beskyttelsesplate i sålen. Den er passe stiv, men gir samtidig en myk løpsfølelse. På lengre turer med veldig mye stein er dempingen i forfot noe sparsom.

Skoens overdel omslutter foten godt og føles beskyttende rundt foten og særlig tåboksen. Den har også en pustende mesh overtrukket med et forsterkende rutemønster som drenerer fint på sidene.

Spin Ultra har en stiv og godt polstret hælkappe som er til god hjelp når man løper lenge. Hælen er forsterket på utsiden og beskytter foten. Tungen har en sokkelignende funksjon og er festet helt ned i innersålen, hvilket gjør at kvist og barnåler ikke trenger inn i skoen.

Alt i alt er dette en sko med et robust skall og et betydelig grep. Dette er nok ikke skoen du velger for de raskeste sprintdistansene, men en flott mengdetreningssko for variert terreng.

Mizuno Wave Daichi 4 GTX

Mizuno Wave Daichi 4 GTX

Skotype: Terreng/grus (mengdetrening/langdistanse)
Vekt:  325 g/280 g
Drop: 12 mm

Denne modellen fra Mizuno er en nøytral mengdetreninssko velegnet for kombinerte turer på grus og sti. Med en Michelin-såle og GoreTex-membran er den fin til høstens turer for deg som vil ha en stabil og komfortabel sko med godt grep på utfordrende underlag.

Yttersålen er utviklet på samme måte som Michelin-dekk til terrengsykler, og har et mønster i dobbel tetthet som gir grep i alle retninger. Sålen har også tverrgående riller under hælen som gir ekstra sikkerhet i nedoverbakker. Wave Daichi 4 egner seg også til løping på snø.

Mellomsåleteknologien XtaRide gir fleksibilitet på variert og ulendt underlag, mens materialet AP+ sørger for god demping og respons. Mellomsålen har også Mizuno Wave-teknologi under hælen – et buet termoplastisk lag som gir struktur og støtte samt jevner overgangen fra hæl til tå, hvilket kommer godt med når man bruker hele foten i større grad i terrenget.

Overdelen av mesh har åpne porer for ventilasjon som er tettere over tåboksen for å holde rusk ute. GoreTex-membranet holder deg tørr samtidig som det puster. Skoen har også et stabiliserende nett av gummi-print på sidene og en påsydd hette som beskytter tærne mot uheldige sammenstøt.

Hælkappen er stabil og mykt polstret og gir god støtte med ekstra støtte på utsiden som beskytter i røft terreng. Størrelsen er normal og passer også en bred fot. Wave Daichi 4 sitter tett på foten og er behagelig å løpe i. Den er responsiv, men kan bli litt hard og stiv hvis man skal løpe lenge på hardt underlag, men hvis det er en stødig kombinasjonssko for blandet terreng og grus man er ute etter, er den perfekt. ikke minst for deg som har lett for å tråkke over.

adidas Terrex Agravic Boa

Adidas Terrex Agravic Boa

Skotype: Fjell/terreng (allround, langdistanse)
Vekt: 240 g (størrelse 38 2/3)
Drop: 7 mm

Adidas Terrex Agravic er en lett, rask og normalt stabil terrengsko for hurtighet i ujevnt og teknisk terreng. Ikke la deg lure av det fancy utseendet, dette er en rå sko i terrenget med masse god løpsfølelse. Den sokkelignende passformen gjør skoene enkle å justere og få av og på, i tillegg gjør det at du slipper å få rusk inn i skoen.

Terrex Agravic har en tynn men slitesterk sveiset overdel, i ett stykke, av syntetisk stoff som puster godt og tørker raskt. Ekstra beskyttelse rundt tærne. Tungen av myk EVA er tykkere enn overdelen for å beskytte foten mot de tynne lissene. Den er også perforert for å sikre god ventilasjon.

Skoen er forsterket rundt hælen for beskyttelse. I tillegg kommer ekstra beskyttelse på sidene i form av løse EVA-paneler som lissene er festet i, samt et forsterkende nett utenpå meshen som beskytter mot slitasje og hindrer at for mye vann trenger gjennom.

En komfortabel og responsiv Boost-mellomsåle gir god demping, mens yttersålen av Continental-gummi sørger for et utmerket grep på ulike typer underlag. Knottene har en dybde på 4,5 mm og er vinklet slik at du skal få grep både oppover og nedover. Knottene er jevnt fordelt for at gjørme ikke skal sette seg, men dreneres vekk som på et godt bildekk. Terrex Agravic gir deg god følelse av bakkekontakt og kontroll, samtidig som sålen er passe avstivet til å takle tøff terreng.

Snøresystemet Boa® Fit System er lett å bruke og enkelt å tilpasse. Snellen er plassert relativt høyt oppe på skoens ytterside og forhåpentligvis langt nok inn for å unngå slag mot steiner. Definitivt ikke noe problem med lisser som går opp, og gjør det enkelt å foreta raske justeringer underves.

Totalinntrykket er at dette er en artig, lett og rask terrengsko som tåler mer enn det utseendet røper. Dette er en trailsko som kan brukes på lange distanser på variert underlag takket være dempingen og responsen i mellomsålen og slitestyrken i yttersålen. Terrex Acravic har nok ikke det mest aggresive grepet i gjørmete partier, men er en fin allround-sko. Litt lite støtte rundt ankelpartiet, så har du skjøre ankler, bør du enten trene stabilisering eller vurdere en mer stabil modell.

Et pluss er at Adidas har tenkt bærekraft og laget en sko med mindre vannforbruk gjennom fiberfarging, i tillegg til slitestyrken og holdbarheten i både mesh-materialet, Boost-materialet og Continental-gummien.

VJ MAXx

VJ MAXx

Skotype: Terreng (mengdetrening/langdistanse)
Vekt: 270 gram (herre 43)
Drop: 6 mm

Med MAXx presenterer den finske leverandøren VJ Sport en solid mengdetreningsssko for krevende underlag offroad: Terrengløping, orientering, skyracing, obstacle cource racing (OCR) og fjelløping. Skoen er designet i samarbeid med verdensmester i OCR og fjellløping, Jonathan Albon. Han har sverget til skoen på lengre konkurranser, som under årets Transvulcania 73 km.

MAXx sitt mest utpregede karaktertrekk er utvilsomt grepet. For mange terrengløpere er dette den mest kritiske egenskapen ved en sko, og det er mye av grunnen til at VJ Sport har blitt så anerkjent for sin yttersåle. Selv markedsfører VJ Sport seg med emneknaggen #thebestgripontheplanet. MAXx kan med selvtillit trykke ”superior contact” under fotbuen.

Knottesystemet består av en myk Bytul-gummi som gir godt grep på bortimot alle typer skogsterreng, inkludert røtter, steiner, gress, myr og gjørme. Det mest bemerkelsesverdige er likevel grepet og tryggheten man opplever på vått og sleipt fjell – det er helt særegent! Her kommer den myke Bytul-gummien virkelig til sin rett. Gummien er videre såpass elastisk at innslag av asfalt går helt fint. Dette er spesielt kjekt for urbane løpere, som gjerne må ty til noe byløping før de når ut i marka.

Integrert i mellomsålen er en plate, kalt Rock Plate. Som navnet tilsier, beskytter denne godt mot steiner og skarpe kanter. Videre gjør platen mellomsålen veldig stiv fra hælen til under fotbuen, og en smule mer fleksibel i forfoten. Dette gir stabilitet i ulendt terreng og god respons fra underlaget. Mellomsålen er lav, men gir svært god demping – spesielt til terrengsko å være. Det går likevel ikke nevneverdig på bekostning av løpsfølelsen.

Med MAXx er det artig å løpe raskt (og trygt) i teknisk krevende terreng! Skal man konkurrere på kortere distanser finnes det åpenbart raskere alternativer, som eksempelvis VJ Sports egen Irock eller Nikes Terra Kiger. På disse modellen har man kuttet alt ”daukjøtt” for å bygge en lett og rask terrengsko. Komfort og trygghet står mer i fokus hos MAXx.

Passformen i tåboksen er nokså normal og gir litt mer boltringsrom enn eksempelvis konkurranseskoen VJ Irock. Likevel er overdelen – som i terrengsko generelt – relativt tettsittende og stiv. I MAXx sitt tilfelle skyldes dette sterke Kevlar-fibre som er sydd inn i overdelen for å øke holdbarheten og luftigheten.

Tåboksen er forsterket med en tynn hinne som beskytter mot uheldige sammenstøt mot skarpe kanter. Over vristen bidrar VJs Fitlock-system til at foten sitter støpt(!) i skoen, uten at det føles ubehagelig. Kantene på tungen er tynne, ellers er den foret med en myk pute. Hælkappen består av et solid, men polstret skall. Dette bidrar til å ivareta både trygghet og komfort, og understreker at VJ MAXx egner seg svært godt på lange distanser i ulendt terreng.

Icebug Oribi 4

Icebug Oribi4

Skotype: Terreng/grus
Dropp: 7mm
Vekt: 240 g

Mange kjenner Icebug som en sko med pigg, men visste at du de også har mange modeller uten? Denne lette og raske skoen fra Icebug har fått navnet Oribi etter den en grasiøse og smidige afrikanske antilopen. Yttersålen består av Icebug sin egen gummiblanding, RB9X, og har et traktor-mønster utformet slik at gjørmen ikke fester seg og gir godt grep i begge retninger. Tverrgående riller i front og bak gjør forsering av bakker både sikkert og gøy. Skoen sitter godt på glatte svaberg og vått underlag, gress, grus og gjørme.

Mellomsålen av Lightweight EVA er passe stiv og gir god avlastning for foten og god respons. Oribi4 har også integrert Rock Shield som beskytter foten mot gjennomslag i steinete terreng. Dette er en moderat dempet sko som passer fint for løping både i terreng og på grusvei, men RB9X er en slitesterk gummi som også tåler asfalt hvis man har etapper på vei.

Oribi4 har en sømløs overdel av pustende mesh, Bluesign® Polyester, med en lett tåbeskyttelse i front samt en hinne i nedre kant for å hindre at unødvendig gjørme skal trenge inn uten at det forhindrer drenering.

Hælkappen er passe stiv, men myk mot ankelen og forsterket på utsiden. Lissene er runde og larve-lignende med gummi-forsterkede hull hvilket gjør at både knuter og sko sitter godt på plass under løping.

Oribi4 ble i utgangspunktet designet for ferske terrengløpere, men vår opplevelse er at dette også er en sko du kan ta med deg på mer krevende turer i terrenget. Den er også et fint selskap på dine fotturer og kommer også i en vinterutgave med BUGrip. Icebug har levert både godt grep og god løpsfølelse i denne skoen.

Merrell Antora

Merrell Antora

Skotype: Terreng (kvinnelest/mengdetrening)
Vekt: 227 gram
Drop: 8 mm

Kvinneskoen Merrell Antora ser ut som en hyggelig tursko, men skinnet kan bedra. Takket være en heftig mønstret Vibram-såle og kvinnetilpasset lest, byr Antora på god løpsfølelse i moderat teknisk terreng. Skoen er et godt valg for løpere som trives på stien, men som ikke identifiserer seg som hardbarka terrengløpere.

Merrell hevder at kvinner løper og går annerledes enn menn, og har derfor utviklet QFORM 2-teknologien som blant annet består av mer demping i hælen og en mykere sone under forfoten – alt i alt skal denne teknologien guide, støtte og beskytte kvinnelige terrengløpere i hvert steg. Og vi følte oss godt ivaretatt av skoen, så lenge underlaget ikke besto av sleipt og vått fjell.

Ellers ga skoen en trygg løpsfølelse, både i myra og på stien, både oppover og nedover. Antora kommer i en Gore Tex-variant, og vi merket fort at det ikke var den vi testet, men til tross for at mye vann trenger inn i den myke TPU-overdelen, drenerer skoen godt og det var ikke ubehagelig å løpe videre.

Som de fleste andre terrengsko, har også denne en Rock Plate i sålen som beskytter mot skarpe steiner og lignende. Denne platen, i kombinasjon med den relativt tykke mellomsålen i EVA, gjør skoen litt stiv og bidrar til at man ikke har den beste bakkekontakten når man løper i Antora. Dette er med på å underbygge at skoene egner seg best i snillere terreng, noe produsenten selv også hevder.   

Oppsummert er dette en relativt lett og stabil allround-sko med middels demping som passer best til løping på tørre og varierte skogsstier. Passformen og komforten er upåklagelig, selv for løpere med brede føtter.

Med døden i hælene

Med døden i hælene


Gravferdskonsulent Øyvind Bertelsen-Tangvik (40) fra Kyrksæterøra løper for å holde døden på avstand. Det har resultert i en livsstilsendring og medaljer i NM triatlon.

Med kona Irene, de to døtrene Linnea (16) og Cecina (14) og hunden Leonardo, suser dagene forbi i et høyt hverdagstempo. Kontrastene mellom familieliv og jobb er store. Som gravferdskonsulent jobber Øyvind tett på døden, og for å kunne stå i jobben, løper han. Med lette bein over skog og mark luftes tankene etter møter med mennesker i sorg.

– Løpingen gjør helt klart noe med hodet. Jeg kommer inn i en stressfri sone der jeg tar pause fra alt som omhandler død.

Frykt ikke døden. For når du finnes, så finnes ikke den, og når den finnes, så finnes ikke du.

Barndom med trening og død   

Øyvind vokste opp i et begravelsesbyrå som hans besteforeldre startet for snart 50 år siden, før hans foreldre overtok på 80-tallet.

Jeg var rundt 13 år første gang jeg var med på henting av en person som hadde gått bort. Siden da har jeg alltid hatt byråjobben i bakhodet. I 2007 ble jeg med og tok over bedriften sammen med min far.

I dag jobber Øyvind som daglig leder og seniorkonsulent i Bertelsen Begravelsesbyrå AS.

Jeg har kun gått «livets skole», men kanskje det burde kalles «dødens skole» i mitt tilfelle.

Øyvind jobber som daglig leder og seniorkonsulent i Bertelsen Begravelsesbyrå AS. Foto: Jørund Moltubakk

Da Øyvind ikke hjalp til hjemme med begravelsesbyrået, var han på løkka og spilte fotball. Han syntes også individuell idrett var gøy, og ble aktiv i kappgang i sjuårsalderen. Utfallet av det ble deltakelse i både junior-NM og nordisk mesterskap i kappgang.

I ettertid kan jeg se tilbake på en barndom med idrettsglede og stor treningsiver. Jeg elsket å ta de ekstra øktene, gjerne alene. En skikkelig treningsnarkoman, det var det jeg var.

I dag er Øyvind en aktiv triatlet, men en periode i livet var kroppen tung og motivasjonen lav.

Kropp i fritt forfall

Da Øyvind begynte på videregående, ble det en foreløpig slutt på hardtreningen som preget barndommen. Han trappet ned til femtedivisjon i fotball. Deretter ventet militæret, fast jobb og småbarnslivet. Kroppen var i fritt forfall, forteller han.

Noe måtte gjøres med de nyoppståtte smertene i ryggen om han skulle holde ut i den nye jobben som gravferdskonsulent.

– Jeg måtte ta grep for å bli sterkere. Det er noen krevende løft i denne jobben. Vi vet jo aldri hvor vi skal hente den døde og det kan være fryktelig tungt å løfte opp og ned trapper.

Vendepunktet kom nyttårsaftenen 2011 da han bokstavelig talt møtte seg selv i speilet. Skjorta var trang og nåla på badevekta hadde aldri pekt så høyt før. Treningsmekanismene fra barndommen slo til.

– Treningsnarkomanen var tilbake, og nå hadde jeg satt meg et mål. Etter åtte uker var åtte kilo borte.

Treningen skulle snart resultere i en bratt formstigning, men også fungere som terapi i møte med døden.

Gravferdskonsulentens egenterapi

Arbeidsoppgavene til en gravferdskonsulent er mange og varierte. Øyvind forteller at jobben hans blant annet består av å ta vare på og være en rådgiver for pårørende, stelle den døde og nedlegging i kiste. Øyvind minnes spesielt godt de første årene som gravferdskonsulent. Han var da nybakt småbarnsfar og kontrastene i livet var store.

– Jeg glemmer aldri det andre halvåret i jobben. Da var det sju fine ungdommer i sin beste alder som gikk bort, alle yngre enn meg. Det var tøft å absorbere, minnes jeg.

Øyvind sier at det til tider var vanskelig å stå i en utfordrende situasjon på jobb med mye død og sorg, for så å komme hjem og være en «superpappa» bare minutter senere.

–  Nå har jeg lært meg mekanismer for å koble av det som gjør sterkest inntrykk.

Øyvind løper for å klarne hodet, og hjemme snakker han med barna og kona om livet og døden.

– Jeg har et tett forhold til min far og min kone, samt en del prester vi jobber med. Til sammen får jeg sortert bort det verste.

Livet i perspektiv

Som gravferdskonsulent ser man hvor fort livet kan snu. Bilulykker og andre uventede dødsfall setter livet i perspektiv, sier Øyvind.

– Jeg setter stor pris på livet mitt med familie og venner. Det er ikke en selvfølge å få bli gammel. Alt for mange mennesker henger seg opp i bagateller i hverdagen, ofte tenker jeg at det ikke er verdt det å ta den krangelen om oppvasken.

I utgangspunktet er ikke gravferdskonsulenten selv redd for å dø, men han er mer redd for ikke å leve.

– I møte med mennesker i sorg har jeg lært at en må leve, nå! Mange bare eksisterer, jeg vil kjenne på kroppen at jeg lever. Det gjør jeg når jeg løper. Jeg har vokst på disse årene som gravferdskonsulent. Jeg har blitt et større medmenneske, og jeg tåler tøffe perioder bedre.

Nå har jeg lært meg mekanismer for å koble av det som gjør sterkest inntrykk

Løper alene sammen

Øyvind trener en del i skog og mark. Han synes det er befriende å løpe på stier og i bakker, og som hobbyornitolog elsker han å ta lange turer uten mobil eller klokke. Da er det kroppen og fuglene som styrer tempo. Det er noe helt eget med lyden av stillhet, forklarer han. 

– Jeg elsker å løpe ute, men de aller fleste kvalitetsøktene tar jeg på tredemølla. Vi har et stort løpemiljø på Kyrksæterøra, men som gravferdskonsulent og triatlet har jeg ikke anledning til å trene med løpegruppa så ofte.

Løping er en effektiv måte å få tankene over på noe annet enn døden, sier Øyvind. Når det er spesielt tøffe tider på jobben, som når det er barn som har gått bort, trekker han seg unna fellesøkter og trener alene for å sortere tankene.

Da tar han kvalitetsøkta på mølla klokken 06:00 på morgenen slik at han har 12 timers hvile til svømmetreningen på kvelden. Den ensomme treningen er nødvendig for den mentale helsa, mener Øyvind.

Løpingen gjør helt klart noe med hodet. Jeg kommer inn i en stressfri sone der jeg tar pause fra alt som omhandler død

– Jeg løper alene på mølla fordi jeg trenger alenetid etter jobb, men samtidig er jeg en del av et løpemiljø på den digitale plattformen Zwift. Der «samles» vi en gjeng på internettsiden til fellesøkter på hver vår tredemølle i hvert vårt hjem. En mann jeg løper sammen med, jobber beinhardt for å komme seg med til Paralympics i Tokyo 2020. Vi motiverer hverandre fra hver vår kant av verden.

Terapi med sportslige resultater

Løpingen ga etter hvert klare resultater. Bare i fjor trente han over 700 timer. Høsten 2013 meldte Øyvind seg på halvdistanse triatlon og i 2014 sprang han sin første triatlon, AXTRI over Aurlandsfjellet. Øyvind forteller at det er en av de hardeste halv-Ironman som finnes, men at han nådde målet sitt om den blå trøya.

– Da fikk jeg blod på tann, motivasjonen var på topp! AXTRI 2015 ble gjennomført med rødtrøya som premie. Alle som kommer i mål under åtte timer, får rød trøye.

Han klokket inn sin første femkilometer gateløp i 2015 på tiden 18:11, og Hemnemila samme år på tiden 38:08.

– Etter tre gode triatlonkonkurranser i 2016, ble jeg lokket med på min første halvmaraton. Jeg hoppet like godt med på NM-klassen og kom i mål på 1:18. Jeg forsto at jeg løp på habile tider, og var godt fornøyd.

I dag er Øyvind en habil løper og triatlet. Foto: Børge Sivertsen

2017 ble den første virkelige sesongen med triatlon-EM som hovedmål. Kropp, motivasjon og struktur var på plass, erindrer Øyvind. Ørasprinten på fem kilometer ble presset ned til 17:11, og han kom på en solid 10. plass på BDO-mila i Trondheim. Det var hans første 10 kilometer på konkurranse, og han klokket seg inn på 35:11.

I 2018 ble Norseman gjennomført med sort trøye som belønning.

Kroppen var blitt sterk og hodet klart. Nå er det kun fremtiden igjen, og den er lys, mener gravferdskonsulenten.

– Jeg har ingen behov for å bli verdensmester, jeg løper fordi jeg synes det er gøy. Det er som med livet, det er veien mot målet som er det aller viktigste. Dersom et løp ikke går helt som planlagt, er ikke det ensbetydende med et mislykket løp. Alt er i læring og utvikling, som oss mennesker.

Nybegynner i verdenstoppen

Nybegynner i verdenstoppen


– Jeg gleder meg over så utrolig mye der ute, tar inn så mange inntrykk fra naturen. Det gjør at jeg glemmer smerter og vondter som man kjenner underveis i lange løp, sier Sylvia Nordskar.

Hun la langrennssatsingen på hylla og slang seg med på et ultraløp. Noen måneder senere er hun i verdenstoppen i terrengultra. Men å leve som en toppidrettsutøver, det ønsker hun ikke.


Sylvia Nordskar

Alder: 25
Fra: Lommedalen
Bosted: Trondheim
Yrke: Revisor i PwC
Klubb: Strindheim
Meritter: Vunnet Xreid 2018, Ecotrail 50 2018, Norgesmester terrengultra 2019.


Alternativ familieaktivitet

Noen ber inn på spillkveld og middag, andre foreslår et av landets tøffeste og mest krevende ultraløp som familieaktivitet.

Storebror Gjermund Nordskar hadde vunnet Xreid to år på rad, og denne gang – i 2018 – skulle løpet gå i Jotuheimen. Deres barndoms lekegrind. Det var her søsknene tilbragte hver påskeferie. Dette var en unik mulighet for dem til å gjøre noe crazy sammen, som Sylvia sier det.

Mellomste bror Jo Hoff Nordskar dro litt på det – som syklist hadde han planer om å sykle Jotunheimen rundt, ikke løpe tvers over den. Men da både Sylvia og Gjermund var påmeldt, ble han med.

Hvordan det gikk skal vi komme tilbake til. Men én ting er sikkert: En naturkjærlighet og en solid base med mye aktivitet helt fra barnsben av – den kombinasjonen skal man ikke kimse av.

Kjærligheten til naturen har alltid vært der for Sylvia Nordskar. Foto: Sylvain Cavatz

Aktivitet som livsstil

Sylvia vokste opp i Lommedalen i Bærum sammen med brødrene og foreldrene. Aktivitet var livsstilen deres. Mange turer, både med og uten ski på beina. Sylvia løp orientering, danset ballett og gikk langrenn. Etter hvert ble det mindre av de to førstnevnte aktiviteter og mer av sistnevnte.

– Langrenn var mest givende og det ville jeg satse videre på, forteller hun.

Veien gikk fra NTG ung på Bekkestua og videre til NTG på Lillehammer som 15-åring.  Hun satset ut videregående, og tok enda et år til i Lillehammer hvor hun forsøkte å leve som toppidrettsutøver.

Eller, hun tok et årsstudium ved siden av – noe annen input må man jo ha, ifølge Sylvia.

Men det gikk stort sett i trening, soving og spising, og Sylvia kjente på savnet etter noe mer. Så kom hun til det punktet hvor hun måte ta en avgjørelse: Satse videre eller gjøre noe annet.

– Jeg har alltid likt å kunne kombinere idrett med både faglig, sosial og annen input. Alternativene mine da var å flytte til Trondheim for å studere og dermed legge opp langrennskarrieren, eller å satse videre og gå all-in for å bli verdens beste langrennsløper. Da hadde jeg måttet prioritere hundre prosent. Det skjønte jeg at jeg ikke hadde motivasjon til – jeg hadde lyst til å gjøre og lære andre ting.

– Jeg har alltid likt å kunne kombinere idrett med både faglig, sosial og annen input, sier Sylvia. Foto: Sylvain Cavatz

Fra langrenn til løping

Men, så dukket det opp en mulighet av kaliberet «pose og sekk». Sylvia fikk et tilbud om scholarship i USA og flyttet til Denver, Colorado. Her konkurrerte hun for skolens skilag, tok full utdanning, fikk være sosial, fikk reise rundt og oppleve USA.

– Det var alt jeg kunne drømme om i fire utrolig flotte år, oppsummerer hun.

Dermed var det lettere å si seg ferdig med langrennsatsningen i etterkant av USA-oppholdet. Høsten 2017 var Sylvia klar for jobbhverdagen som revisor i PwC i Trondheim.

– Det er et yrke som krever ganske mange timer med jobb, og en arbeidsplass med mange hardtarbeidende mennesker og et godt miljø. Dette var jeg veldig motivert for og her trives jeg godt, forteller hun.

Men det resulterte også i at hun fikk begrenset med tid til trening, i hvert fall sammenlignet med antallet økter hun hadde vært vant til å legge ned.

– Så da startet jeg å løpe. Det er både effektivt og gøy! Jeg meldte meg på noen løp – det er den aller beste måten å komme i form på; slenge seg med på konkurranser hvor du får pushet deg mye bedre enn når du stikker ut på egne treninger.

Det er noe med forhåpningene og ambisjonene før et løp, det blir alltid en opptur og en ny følelse.

Løpsdeltakelsen startet allerede den siste sommeren i USA, altså før hun flyttet til Trondheim. Alle studentene i Denver var reist hjem, men Sylvia ble igjen for å jobbe noen måneder.

–  Da fartet jeg rundt, deltok på løp og møtte nye mennesker på den måten. Jeg synes det er så moro. Det er noe med forhåpningene og ambisjonene før et løp, det blir alltid en opptur og en ny følelse, sier hun.

Allerede den høsten løp hun sin første maraton – Skåbu Fjellmaraton. Riktignok hadde hun et godt treningsgrunnlag, men hadde kun løpt 10-kilometer i konkurranse tidligere. Seieren og den pene debuttiden på 3:18 i terrenget vitnet om at løping var noe som lå naturlig for henne.

Sylvia løp sin første maraton på 3:18 – et tegn på at løping ligger naturlig for henne. Foto: Sylvain Cavatz

Tok ultraløping med storm

2018 skulle vise seg å bli Sylvias første ordentlige sesong som løper. Det startet med nevnte «crazy» idé om å melde søsknene på selveste Xreid – drøye 100 kilometer og 6000 høydemeter fra Turtagrø vest i Jotunheimen, til Beitostølen i øst.

Bror Gjermunds prestasjoner i ultraløp gjorde at Sylvia hadde fått øynene opp for denne nisjeidretten. Hennes umiddelbare tanke var «hvordan er det er mulig?!» Men det ligger mer fascinasjon enn frykt i de ordene. Sylvias holdning til fysiske utfordringer heller mer mot «hva har jeg egentlig å tape?»

Hun løp (og vant) 50-kilometeren i Ecotrail en måned før Xreid, og sa seg med det klar for dobbel distanse og veldig mange flere høydemeter.

Man skulle tro at vi som nordmenn er godt vant med søsken-trioer som presterer i toppen i én og samme konkurranse, men stort sett har de speed suit, piggsko og løper betydelig kortere.

2018-versjonen av Xreid ble rett og slett dominert av søsknene fra Lommedalen: Gjermund løp inn til seier for tredje året på rad, en ubeskrivelig bragd i seg selv. Broren Jo var bare en halvtime bak og kapret dermed andreplassen. Kvinneklassen ble selvfølgelig vunnet av Sylvia. Hennes egen formulering av Nordskar-knockouten er noe mer ydmyk:

– Det gikk over all forventning.

Fra crazy idé til verdenstoppen

Det var altså i slutten av juni i 2018 at Xreid utgjorde startskuddet for det som skulle bli en løpekarriere. Under ett år senere – i juni 2019 – representerte Sylvia Norge i VM terrengultra i Portugal. I mellomtiden har hun rukket å løpe alle 2000-metertoppene i Rondane og bli norgesmester i terrengultra under KRSultra i april fjor.

– Det har skjedd fort, og det er litt skummelt, ler hun og innrømmer at hun ikke har hatt det beste løpegrunnlaget.

– NM ble en oppladning siden VM gikk såpass tidlig. Ellers ville jeg ikke funnet på å løpe en 60-kilometer i april, det er fryktelig tidlig når man kun snitter 10 kilometer ukentlig i løpeskoene gjennom vinteren, sier hun.

Vil kombinere jobb og løping

Og ja, du leste riktig. 10 kilometer.

– Hvis man leser bloggene eller treningsloggene til de som satser ultraløping, blir man fort litt skremt. Mange tilbakelegger flere hundre kilometer i uka.

– Jeg har bare måttet legge det bort, for det er ikke aktuelt for meg uansett. Men jeg har gjort det relativt greit med mine 10 kilometer, så det er tydeligvis mulig det og, smiler hun.

Nøkkelen er aktivitet og naturglede i helgene, en intensiv økt opp og ned Geitfjellet i uka, og selvfølgelig et godt treningsgrunnlag.

– Jeg tror på kortere økter med skikkelig kvalitet på de få øktene jeg har, det utgjør en viktig del i min trening, i tillegg til at jeg bruker helgene til å være ute og i så mye aktivitet som mulig, forteller hun.

Jeg har gjort det relativt greit med mine 10 kilometer i uka.

Hun valgte altså vekk en toppidrettskarriere innenfor langrenn, for så å befinne seg i verdenstoppen i en annen idrett bare noen år senere.

Hun får ofte høre «du må jo bare satse på løping, du kan bli dødsgod, det er jo dette du elsker», men Sylvia mener at det nettopp er kombinasjonen av jobb, trening og et normalt, sosialt liv som er nøkkelen til hennes suksess.

– Hadde jeg sluttet i jobben og bare løpt, ville jeg nok mistet motivasjonen og gleden. Det er ikke sånn at jeg har et behov for å bevise at det er mulig å gjøre to ting samtidig, men det er det jeg får skikkelig mestringsfølelse og godfølelse av.

Balansen er viktig! Hadde jeg sluttet i jobben og bare løpt, ville jeg nok mistet motivasjonen og gleden, sier Sylvia. Foto: Sylvain Cavatz

Balanse

25-åringen synes det er gøy at hun kan oppnå såpass gode resultater selv ved siden av en veldig krevende revisorjobb, og hun håper at hun kan være en motivasjon for andre som jobber fulltid og trives med det ved siden av løpingen og andre gjøremål.

– Jeg tar meg tid til det sosiale og andre ting, forteller hun og legger leende til at hun var ute til klokka tre forrige lørdag, når vi spør om hun har et «toppidrettsforhold» til leggetider og vinglass.

– Alle som kjenner meg kan skrive under på at jeg har en god balanse der. Men, jeg tror jeg er veldig flink til å lytte til kroppen; sover litt ekstra eller dropper å trene hvis jeg kjenner at formen begynner å skrante litt. Jeg tar heller en hviledag dag for mye. Etter at jeg føler meg frisk igjen tar jeg en dag til. Som langrennsløper var jeg mye syk, slet med luftveiene. Men de to siste årene har jeg ikke hatt en eneste sykedag fra jobben. Så jeg har nok blitt flinkere til å lytte til egen kropp og funnet ut hva som er riktig å gjøre. Det handler mest om hvordan man prioriterer og legger opp dagene, og at du tør å utfordre deg selv litt. Det tror jeg er viktig.

Senk terskelen og sleng deg med på et løp, lyder oppfordringen. Foto: Sylvain Cavatz

Nye løp, nye naturopplevelser

Sylvia mener at det hersker en jevnt over litt for stor sperre for å melde seg på konkurranser med mindre man vet at man er i veldig god form.

– Jeg kunne ønske at terskelen ble senket og at flere i større grad bare kunne slenge seg med, for til syvende og sist er det ingen som sitter og sjekker resultatene. Det er bare noe man tenker selv. Og så får man en veldig kul opplevelse av å konkurrere, en enkel måte å få mestringsfølelse på.

Selv elsker hun å delta på løp på nye steder.

– Når jeg skal konkurrere forsøker jeg alltid å melde meg på nye løp, det gir meg mye. Underveis i et løp gleder jeg meg over så utrolig mye der ute – inntrykk som jeg tar inn fra naturen. Sånn som nå da jeg løp i Kristiansand hvor jeg aldri har løpt tidligere: Vi løp gjennom så mange fine steder, over svaberg, gjennom blåbærlyng, på tekniske kule stier, i flott terreng og gjennom byen. Jotunheimen i 2018 bød på flotte fjell. Ecotrail gjorde at jeg plutselig var tilbake der jeg hadde løpt orientering i barndommen – mange gode minner. Jeg får enormt med motivasjon og inspirasjon fra naturen.

Jeg får enormt med motivasjon og inspirasjon fra naturen.

Les også: Løpingens kreative frirom

Kom i gang med orientering

Kom i gang med orientering


Å komme seg ut i skogen – og utenfor de faste løperutene – er godt for mestringen og motivasjonen. Her er Tove Alexanderssons tips til hvordan du kommer i gang.

Orientering kan virke svært krevende for utenforstående. Løperne fyker av gårde i en bestemt retning etter et ørlite blikk på kartet. Alt skjer i stor fart, og alt skjer i kupert, ulendt og uoversiktlig skogsterreng.

Verdensmesterens tips

For en nybegynner med kart og kompass er det viktig å ta stegene i riktig rekkefølge når det handler om å lære seg o-løping. Det mener regjerende verdensmester i orientering, Tove Alexandersson.

– Det er veldig viktig å tørre å stoppe opp for å orientere seg, selv om man har god kondisjon, sier hun.

Den svenske orienteringsløperen har hele ti VM-gull i orientering, og tilsvarende i skiorientering, så hun vet hva hun snakker om. Selv trenger hun riktignok aldri å stoppe opp, men så har hun også vært i idretten siden hun kunne gå.

Et eksempel hun trekker fram er at det ikke hjelper å satse på gode løpeegenskaper hvis man ikke kan å lese kart. I o-løp må man kunne begge deler.

Tove Alexandersson

– Man må starte den riktige veien. Begynn med å gå, mens du orienterer deg. Etter hvert kan du øke farten, råder hun.

Tove Alexandersson trekker fram at det er mange orienteringsklubber rundt om i Norge, og at de fleste er veldig imøtekommende overfor nybegynnere.

– Jeg tror det er lurt å få hjelp av noen som kan orientering godt. Finn din nærmeste klubb og ta kontakt med dem, tipser hun.

Riktig utstyr

Orienteringssporten har all slags terreng som sin lekegrind, både på og utenfor stien – ja selv også i tettbygd strøk om man regner med sprintdistansene.

– Når du løper i skogen er det veldig viktig å sko med godt grep, tilpasset nettopp løping i skog. Løper du med vanlige asfaltsko får du ikke en særlig god opplevelse, og det er stor fare for å tryne, ler hun.

Hvis du løper med asfaltsko i skogen, er det stor fare for å tryne, sier Tove. Foto: Icebug

Selv varierer hun mellom ulike modeller fra Icebug sitt sortiment. I konkurranser bruker hun sko med metallpigger for ekstra godt feste, mens på trening bruker hun stort sett terrengsko med en grovmønstret gummisåle.

– Heldekkende benklær er også et must. Det er fort gjort å skrape seg opp i skogen, så jeg løper alltid i lange tights, forteller Tove.

To skomodeller egnet for orientering

Icebug Acceleritas 7 RB9X
For nybegynneren: Icebug Acceleritas7 RB9X

Icebug Acceleritas7 RB9X  er en rask terrengsko med høy komfort egnet for terrengløp og orientering. Vannopptaket er minimalt og dreneringen ypperlig. Hælkappen er veldig myk og komfortabel. Mellomssålen er fleksibel er bemerkelsesverdig takket være sålens lave profil. Denne skoen fremmer fotens naturlige bevegelser. Yttersålen i RB9X-gummi sørger for et ekstremt grep både på tørre og våte overflater.

Icebug Spirit 7 OLX
For den mer erfarne: Icebug Spirit7 OLX

Icebug Spirit7 OLX er en veldig lett, pigget sko for rask løping i vanskelig terreng. Skoen er utviklet i samarbeid med verdens beste orienteringsløper Tove Alexandersson. Med lav dropp, uslåelig bakkekontakt og 14 stålpigger er den et ekte monster i skogen.

Oppdag og utforsk

Oppdag og utforsk


Lei av å løpe den samme runda? Her er fire alternative måter å løpe på – ved hjelp av apper og kart!

Mange vil nok si seg enige i at det er tilfredsstillende å kunne huke av noe, enten det er punkter på «to do-lista» på jobb, eller om det er turposter på et skjema. Det er også tilfredsstillende at noen har tatt valget for deg, enten i form av en destinasjon eller et visst antall poster. Sist men ikke minst er det en kjærkomment variasjon i en løpers ofte rutinemessige runder. Kom deg opp og ut – oppdag og utforsk.

Turorientering
Orientering kombinerer tradisjonell trim med hjernetrim og tar deg kanskje til steder du ikke har vært på tidligere. Er du lei av å løpe de samme stiene i nærområdet, kan turorientering være en morsom og annerledes måte å trene løping på. Er du på jobbreise eller ferie i et nytt område, kan det være gøy å oppdage stedet ved hjelp av et kart hvor noen allerede har planlagt turen for deg.

Hele 50 000 deltakere i alle aldre har benyttet seg av mosjonstilbudet fra Norsk Orientering. På nettsiden turorientering.no kan du navigere i et norgeskart som gir deg god oversikt over hvor i landet det er satt opp turposter. Noen kart kan lastes ned gratis, mens andre varierer mellom 40 og 60 kroner. Vanskelighetsgrad og antall poster per kart varierer også. Du kan også kjøpe kartet fysisk i din kommunes utsalgssted.

Det er orienteringsklubbene rundt omkring i landet som står bak tilbudet, og noen arrangører tilbyr også sykkelposter, toppturposter og poster som er strategisk lagt på utsiktspunkt, kulturminner eller ved naturperler.

SjekkUT
Den norske turistforening (DNT) sin turapp SjekkUT er et lignende tilbud som gjør at du kan oppdage skjulte perler nær der du er. Du kan sjekke inn digitalt, signere gjesteboken og dele på sosiale medier.

FYSAK-poster
Flere og flere kommuner i Norge er såkalte FYSAK-kommuner. FYSAK er en modell for forankring av fysisk aktivitet som en langsiktig helsestrategi, og i flere kommuner inngår et turtilbud med poster og avkrysningsskjema i denne modellen. Ypperlig både som søndagstur med hele familien eller som løpetur når du ikke har overskudd til å planlegge en ny rute.

Stolpejakten
Stolpejakten er et gratis og spennende lavterskeltilbud som legger til rette for at alle kan komme seg ut og rundt i nærområdet. Ved å benytte Stolpejaktens egen applikasjon kan du enkelt velge ruter vanskelighetsgrad, og registrere hver stolpe du finner digitalt. Stolpejakten ønsker å aktivisere unge og gamle uansett funksjonsevne, og det populære tilbudet finnes i stadig flere kommuner.

Les også: Fire lekne økter på stien