Winterrun – en suksess selv uten vinter

Winterrun – en suksess selv uten vinter


Det er noe ekstra sjarmerende med løp som arrangeres lenge før toppformen er i anmarsj. Winterrun Oslo bød på deltakerrekord, lave skuldre og elektrisk stemning.

Runner’s World er mediepartner til Winterrun.

Alltid sprudlende Jeanette Aarstad med paljettskjørt og lyslenke. Foto: Sylvain Cavatz

Funrun-konseptet har lenge vært en hit i USA. Winterrun Oslo 2020 viste at dette på ingen måte er forbeholdt gale amerikanere. Kostymer, fargeglade løpsantrekk, lysende tilbehør og blinkende assesoarer akkompagnert av et herlig kubjellebråk fra løypevaktene i løypa gjorde dette til en fest av et løp.

Upåklagelig stemning etter målgang! Foto: Sylvain Cavatz

Kanonbra løp av Korbøl

Hamarsingen Ola Korbøl (Mosvik IL/Hoka ONE ONE) tok seieren på 10 kilometer etter en sluttspurt mot Kristoffer Petersen Skonnord fra Lillehammer IF. Tredjeplassen på den lengste distansen gikk til Even Bentzen Løvås fra Halden IL.

Ola forteller at det var en morsom opplevelse med fin atmosfære i start- og målområdet.

– Jeg fikk en følelse av “winterrun” til tross for null snø og is. Kveldstid, fakler og folk som var godt påkledd bidro svært, sier han.

Ola Korbøl fra Mosvik IL/Hoka ONE ONE først over målstreken. Foto: Sylvain Cavatz

Dette løpet var Olas første møte med Winterrun, som ble arrangert for sjette gang i hovedstaden.

– Jeg hadde sett for meg at det foregikk på asfalt hele veien, og løp ikke gjennom løypa før start, så jeg ble litt overrasket når det skulle løpes trapper og oppe på jordvoller som hadde blitt gjørmete. Greit for meg! Ble bare ekstra utfordrende og lettere mentalt med to runder da det var så mange elementer og tidvis en krevende løype, forteller han.

– Bare å glemme raske tider, men det var veldig gøy, da, legger han til.

De som ligger i tet kan som kjent ikke følge flokken, og merkingen kan være vanskelig å se i mørket.

– Men jeg kan vel bare skylde på meg selv da jeg løp på en kanon inne på festningsområdet – hodelykta lå nemlig igjen hjemme, ler han.

Action og moro fremfor pers

Runner’s World egen spaltist, Askild Vatnbakk Larsen, løp i mål på en pen sjetteplass et drøyt minutt bak vinneren. Askild bryner seg vanligvis på betydelig lengre distanser i enda mer ulendt terreng, og liker at Winterrun-løypa ikke er en paddeflat perseløype.

RW-spaltist Askild Vatnbakk Larsen i fint driv og sommerbekledning. Foto: Sylvain Cavatz

– Winterrun føltes i år mer ut som Springrun. Ikke et gram snø eller is og en temperatur som tillot å løpe i shorts og singlet er ikke hverdagskost i januar. Det gjorde løypa raskere enn på flere år, selv om dette ikke er en perseløype. Med sine trapper, bratte brosteinsbakker og et sleipt strekke på gress inne på Akershus festning ble winterrun Oslo like morsomt som alltid. Spesielt for oss som er mer ute etter action og moro fremfor en ny personlig rekord, sier han.

Deltakerrekord med nesten 2000 påmeldte i Oslo – flere enn i Winterrun Stockholm og Göteborg. Foto: Sylvain Cavatz.

Totalt stilte 927 løpere til start på den lengste distansen lørdag 1. februar, mens 720 deltok på 5-kilometeren. Kvinneklassen på 10-kilometeren ble vunnet av Elvira Vegas med tiden 40,37. Andreplassen gikk til Mari Kråkemo (41,24 min) og tredje til Eva Bakke (42,24 min).

Marius Sørli først over målstreken på 5-kilometeren. Foto: Sylvain Cavatz

5-kilometeren ble vunnet av Marius Sørli og Julie Alexandra Wahr-Hansen.

Se alle resultater her: EQ Timing Winterrun

Siste utgave av Runner’s World

  • Våre varme favoritter til vinterløpinga.
  • Simen Holvik tar oss gjennom Spartathlon-eventyret.
  • Bli kjent med den allsidige, sosiale, energiske løperen Hilde Aders.
  • Magnus Winther Warvik måtte bære hjem etter sin første maraton. Nå har han løpt hver dag i over syv år, og konkurrerer så ofte han kan.
  • Stor Island-guide: Hvor bør du løpe, hvilke løpegrupper bør du oppsøke, hvilke løp bør du sjekke ut.
  • RWs møllefavoritter: Kom deg gjennom vinteren med våre øktforslag og møllehacks.
  • Bli din egen trener i vinter! Askild Vatnbakk Larsen guider deg gjennom stegene slik at du kan lage ditt eget, bærekraftige og effektive treningsopplegg.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg råd til hva du bør gjøre hvis en skade vender tilbake.
  • Abelone Lyng har løpt Icebug Xperience langs Bohuslänkysten.
  • Kan sterk mat gjøre deg til en sterkere løper? Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft tar en titt på de nyeste chilistudiene.

Les magasinet digitalt her!

Mitt første og hittil eneste ultraløp

Mitt første og hittil eneste ultraløp


Jeg hadde hintet hele året om at jeg ønsket meg billetter til Anfield til jul. Når kona sa “du må nok sette deg ned, for her kommer gaven fra meg”, steg spenningen drastisk. Det viste seg å være en helt annen tur hun skulle sende meg ut på …


I spalten Runner’s World-stafetten skriver ulike løpere om sin historie. Denne etappen skrives av Ken Solheim Hansen, som i kraft av å være svogeren til arrangøren og stor i kjeften, ble påmeldt Berghèm Ultra over Hedmarksvidda.

Julaften 2014 var en koselig affære, med to små barn på tre og fem år. Jeg hadde hintet hele året om at det egentlig bare var én ting jeg ønsket meg: En tur til Anfield for å se favorittlaget mitt, Liverpool, live for første gang.

Da vi hadde kommet gjennom et berg av julegaver, og min gave fra fruen enda ikke hadde dukket opp, steg håpet litt. Dette måtte jo bare være bra!

Så sier kona mi «du må nok sette deg ned, for her kommer gaven fra meg». Spenningen steg 15–20 hakk med en gang. Dette var øyeblikket jeg hadde ventet på! Hun rakte meg en stor konvolutt, og jeg var hundre prosent sikker på at hun hadde vært så gal at hun faktisk skulle sende meg til England…

Hater å løpe, elsker utfordringer

Det var en litt annen tur hun hadde tenkt å sende meg ut på. Inni konvolutten lå det treningsbilder, treningsdagbok og løpeøkter hun hadde gjennomført de siste tre–fire månedene.

Der lå det også bekreftelse på påmelding til to løp: 18 kilometer på EcoTrail Oslo i mai (fem små måneder senere) og påmelding til halvmaraton under Oslo Maraton i september.

Jeg sitter der og klarer ikke å få fram et eneste ord. Jeg hatet virkelig å løpe! Men jeg elsker for så vidt en utfordring, og som den konkurransemannen jeg er, så sa jeg «OK. Jeg tar utfordringen, men det blir rituell brenning av skoene etter Oslo halvmaraton!»

Både EcoTrail og halvmaraton ble fullført, og vi spoler tiden nesten ett år fram etter dette. Jeg har en svoger, som får Lazarus, mannen bak Barkley Marathons, til å framstå som sympatisk og vennlig med deltagerne i løpene sine.

Det blir rituell brenning av skoene etter Oslo halvmaraton.

Fulvio Øksendal, leder og grunnlegger av Bérghem Ultraløperklubb, skulle arrangere et ultraløp på Hedmarksvidda. Enten 45 kilometer eller 90 kilometer. Jeg ble automatisk påmeldt dette, i kraft av å være svoger og stor i kjeften. 45 km skulle da gå helt fint, selv med minimalt med trening i terreng. Så feil kan man faktisk ta!

Not supposed to be easy

Sommeren 2016 var veldig, veldig, veldig våt på Hedmarken. Det hadde regnet tre uker sammenhengende før løpet, og Fulvio, som den trivelige karen han er, sa at «det kan hende det blir litt vått, men det er ikke så ille».

Det må nevnes i denne sammenheng at mottoet til klubben vår er «It’s not supposed to be easy!» Det er en understatement! For de som kjenner Hedmarksvidda, så vet de at det er en del høydemeter, selv om det ikke er så ille. Det er, som regel, en del myr, men det er ikke nødvendigvis så ille det heller. Det pleier å være «klopper» i disse myrene som man kan løpe på. Man må bare passe på festet, fordi de kan bli ganske glatte når de blir våte.

Jeg har en svoger som får Lazarus til å framstå som sympatisk.

Ikke særlig høy i hatten

På startstreken står jeg, til mitt fjerde løp noen sinne. Mine tidligere bragder er EcoTrail 18 km (som nesten ikke har terreng i det hele tatt), Oslo halvmaraton og Fredrikstad halvmaraton.

Dette, og det faktum at jeg hadde trent alt, alt for lite i løpet av sommeren, gjorde at jeg hadde ett eneste mål: å fullføre.

Jeg er ikke spesielt høy i hatten der jeg står sammen med flere som åpenbart er i mye bedre form enn meg selv. «Startskuddet» går (det er egentlig bare Fulvio som roper «løp!») og vi legger av gårde på ukjente stier og med GPS-en stilt inn på klokka.

Det er, som i alle Bérghem-løp, umerket, og man løper etter GPS-spor. Det hadde jeg selvfølgelig heller aldri gjort før! Sammen med meg står det løpere som Øyunn Bygstad, en steintøff dame fra Bergen. Ragnhild Audnestad, Eirik Totland Pettersen, Pål Thoresen, Helen Roald og Tone Yvonne Killengreen var andre som også stilte til start. Og så meg da.

Mer hensiktsmessig med kano

Den første kilometeren forsøkte jeg å holde meg tørr på beina, men fant fort ut at det var totalt bortkastet. Der det skulle være stier, var det små bekker. Feltet spredte seg kjapt utover og etter et par kilometer fikk jeg følge av Øyunn Bygstad. Hun holdt det jeg tenkte var et ganske fornuftig tempo, så vi slo følge.

Øyunn er av den gale sorten, hun skulle løpe 90 kilometer. Vi skravlet oss gjennom 15–16 kilometer og hadde det riktig så trivelig inni skauen. Vi ga litt blaffen i at der det skulle være sti, der var det elver. Der Fulvio sa det skulle være tørt, der var det myr. Og de små kilometerne med myr som vi hadde sett på kartet, der var det ikke myr, men vann. Kloppene han hadde skrytt av, lå 10 cm under vann. Det hadde vært mer hensiktsmessig med kano enn med løpesko!

Veggen og voldelige tanker

Etter 18 kilometer skilte løypene til 45- og 90-kilometeren seg, og Øyunn la ut på det som må ha vært en grusom tur, mutters alene. Jeg skulle løpe videre på min ultradebut.

Det hadde ikke gått særlig fort foreløpig, men det hadde sannsynligvis gått litt for fort for meg, likevel. Man merker ikke det når man er i verdens triveligste selskap, men når man brått blir alene inni skogen, er det veldig mye tyngre.

200 meter etter at Øyunn og jeg skilte lag, plumpet jeg uti neste myr. Det så ut som et kjempefint løpeterreng, helt til jeg sto til låret i vann. Krampene kom i begge leggene og i begge hoftebøyerne. Og jeg hadde et lite stykke igjen av løpet. Mer enn halvparten faktisk.

Hver gang jeg kom til en ny myr (og det var ofte), bannet og svertet jeg, som den gode nordlendingen jeg er. Fulvio kunne dra dit pepperen gror, og jeg er sikker på at om jeg hadde møtt ham inni skogen der, så hadde jeg blitt voldelig!

Løypa, som snodde seg rundt flere av toppene på Hedmarksvidda, traff flere ganger på bilveier. Hver gang dette skjedde, kom tankene om at «nå bryter jeg». Men jeg fortsatte litt til og litt til. Så møtte jeg virkelig veggen!

Jeg klarte ikke å få i meg mer gel, og var totalt tom for energi. 15 kilometer igjen av løpet, og jeg hadde knapt krefter til å komme meg framover på grusveien jeg nå var på. Jeg tenkte igjen at «nå bryter jeg».

Akkurat da fikk jeg en SMS fra kona, som satt og fulgte løpet på trackingen. «Du er superflink, gutten min. Dette klarer du!! Jeg er veldig stolt av deg!» Faen, tenkte jeg. Jeg kan ikke bryte nå heller.

Livreddere langs veien

Vi var inne i et hyttefelt, og jeg så det stod en bil utenfor en av hyttene. I min desperasjon banket på hyttedøra og ble møtt av en forskrekket dame. Jeg forklarte situasjonen og spurte om jeg kunne få en brødskive og et glass juice eller lignende.

Hun ordnet opp. To skiver grovbrød, med saltpølse på. Mannen hennes kom med et stort glass juice. Dette var livreddende! Jeg skulle i alle fall gjennomføre det her!

Ut i myrene igjen. På med musikk på ørene og begynne å gå fort. Jeg hadde fortsatt kramper i begge beina og en ubeskrivelig smerte i det ene kneet. Men videre skulle jeg.

Etter et par myrer til var jeg enda sintere på min kjære svoger og den «tørre» løypa hans. Brått kom jeg opp til en vei igjen, og der stod det en bil parkert. Ved siden av bilen stod det tre godt voksne karer i 60-årene i bare trusa!

Jeg hadde ikke akkurat forventet det synet, så jeg måtte jo spørre hva de gjorde. Jo, de var fugletellere. Jeg spurte også om hvordan løypa var videre. Joda, kunne de fortelle meg, det var tørt og fint! Fylt med nytt mot løp jeg videre. Etter rundt 400 meter, traff jeg på neste glede – nok en myr!

Så bar det opp på enda en av toppene på vidda. Der traff jeg på fotografen for dagen, Arne Martinius Lindstad. En svært habil løper, og en gjennomført trivelig fyr. Han kunne fortelle meg at det bare var fem–seks kilometer igjen! Dette kom jeg faktisk til å klare!

Hjem til dæ

Rett før mål, kom «Hjem til dæ» med Sirkus Eliasen i høretelefonene. Kaukende av full hals løp jeg ned Gåsbubakken mot mål. Der stod kone, barn og svigerinne Linda Øksendal klar med medalje og finishertrøye. Jeg hadde faktisk klart det! 45 kilometer på alt for lang tid, med en skade i kneet som holdt meg unna løping i ni måneder i etterkant, og med verdens verste bein som skulle kjøre til Fredrikstad dagen etterpå. Men jeg hadde faktisk klart å gjennomføre mitt første ultraløp. Ikke ble jeg sist heller.

Om jeg skal gjøre det igjen en gang? Så klart!

En gang ultraløper, alltid ultraløper!

Les flere etapper av Runner’s World-stafetten her: Marathon des Sables – en varm anbefaling

Ønsker du å dele din historie? Send teksten din (1000 ord + bilde) til sara@runnersworld.no

Opplev Kypros med løpesko

Opplev Kypros med løpesko


Velg mellom seks fantastiske løp på den fine ferieøya.

Kypros byr på mer enn bare bading. Middelshavsøya er rik på historie, kultur, gastronomi – og løpsopplevelser! Ta en titt på disse seks løpene.

Fra Limassol Marathon.
Foto: OPAP Limassol Marathon GSO

Nicosia Marathon

Dato: 16. februar 2020

Et fantastisk løp med atmosfære og stemning. Opplev Nicosia,
øyas hovedstad, på en helt spesiell måte.

Distanser: Maraton, halvmaraton, 10 km, 5 km

Nett: Nicosiamarathonrun.com

Cyprus Marathon

Dato: 15. mars 2020

Logicom Cyprus Marathon starter ved Afrodites fødested og
følger kystveien langs middelhavet. Målstreken er ved middelalderborgen ved den
vakre havnen i Pafos. Må oppleves!

Distanser: Maraton, halvmaraton, 10 km, 5 km fun run

Nett: Logicomcyprusmarathon.com

Limassol Marathon

Dato: 21.–22. mars 2020

OPAP Limassol Marathon GSO er et flatt og raskt løp. Løypa
følger middelhavskysten fra byens sentrum og til ruinene fra den antikke byen
Amathus, og tilbake igjen til målgang i byen.

Distanser: Maraton, halvmaraton, 10 km, 5 km

Nett: Limassolmarathon.com

Running Under the Moon

Dato: 19. juni 2020

Dette fantastiske kveldsløpet arrangeres for andre gang i
Nicosia. Løypa går gjennom Athalassa nasjonalpark.

Distanser: Halvmaraton, 10 km, 5 km

Nett: Runningunderthemoon.com

Se video fra ulike sportsevents på Kypros her:

Radisson Blu Marathon Larnaka

Dato: 15. november 2020

En folkefest av et løp i den flotte byen Larnaka på
sørkysten av øya. Løypa starter ute på strnadpromenaden og går deretter forbi
flere attraksjoner i byen.

Distanser: Maraton, halvmaraton, 10 km, 5 km

Nett: Larnakamarathon.com

Cyprus Aphrodite Half Marathon

Dato: 29. november 2020

Dette løpet går i Pafos, fødestedet for gudinnen Afrodite.
Pafos er en historisk liten by ved kysten, som også er et populært reisemål for
turister. Den raske løypa følger kysten og byr på et flott skue underveis.

Distanser: Halvmaraton, 5 km fun run

Nett: Runclub.com.cy/aphrodite_races


Jeg gleder meg enormt mye til å starte maratonsesongen i shorts og singlet. Ikke minst gleder jeg meg til å oppleve et nytt, flott sted!”

– Maria Sørbø, RW-blogger og deltaker i Limassol Marathon 2020


Sponset innlegg
Nybegynner i verdenstoppen

Nybegynner i verdenstoppen


– Jeg gleder meg over så utrolig mye der ute, tar inn så mange inntrykk fra naturen. Det gjør at jeg glemmer smerter og vondter som man kjenner underveis i lange løp, sier Sylvia Nordskar.

Hun la langrennssatsingen på hylla og slang seg med på et ultraløp. Noen måneder senere er hun i verdenstoppen i terrengultra. Men å leve som en toppidrettsutøver, det ønsker hun ikke.


Sylvia Nordskar

Alder: 25
Fra: Lommedalen
Bosted: Trondheim
Yrke: Revisor i PwC
Klubb: Strindheim
Meritter: Vunnet Xreid 2018, Ecotrail 50 2018, Norgesmester terrengultra 2019.


Alternativ familieaktivitet

Noen ber inn på spillkveld og middag, andre foreslår et av landets tøffeste og mest krevende ultraløp som familieaktivitet.

Storebror Gjermund Nordskar hadde vunnet Xreid to år på rad, og denne gang – i 2018 – skulle løpet gå i Jotuheimen. Deres barndoms lekegrind. Det var her søsknene tilbragte hver påskeferie. Dette var en unik mulighet for dem til å gjøre noe crazy sammen, som Sylvia sier det.

Mellomste bror Jo Hoff Nordskar dro litt på det – som syklist hadde han planer om å sykle Jotunheimen rundt, ikke løpe tvers over den. Men da både Sylvia og Gjermund var påmeldt, ble han med.

Hvordan det gikk skal vi komme tilbake til. Men én ting er sikkert: En naturkjærlighet og en solid base med mye aktivitet helt fra barnsben av – den kombinasjonen skal man ikke kimse av.

Kjærligheten til naturen har alltid vært der for Sylvia Nordskar. Foto: Sylvain Cavatz

Aktivitet som livsstil

Sylvia vokste opp i Lommedalen i Bærum sammen med brødrene og foreldrene. Aktivitet var livsstilen deres. Mange turer, både med og uten ski på beina. Sylvia løp orientering, danset ballett og gikk langrenn. Etter hvert ble det mindre av de to førstnevnte aktiviteter og mer av sistnevnte.

– Langrenn var mest givende og det ville jeg satse videre på, forteller hun.

Veien gikk fra NTG ung på Bekkestua og videre til NTG på Lillehammer som 15-åring.  Hun satset ut videregående, og tok enda et år til i Lillehammer hvor hun forsøkte å leve som toppidrettsutøver.

Eller, hun tok et årsstudium ved siden av – noe annen input må man jo ha, ifølge Sylvia.

Men det gikk stort sett i trening, soving og spising, og
Sylvia kjente på savnet etter noe mer. Så kom hun til det punktet hvor hun måte
ta en avgjørelse: Satse videre eller gjøre noe annet.

– Jeg har alltid likt å kunne kombinere idrett med både
faglig, sosial og annen input. Alternativene mine da var å flytte til Trondheim
for å studere og dermed legge opp langrennskarrieren, eller å satse videre og
gå all-in for å bli verdens beste langrennsløper. Da hadde jeg måttet
prioritere hundre prosent. Det skjønte jeg at jeg ikke hadde motivasjon til –
jeg hadde lyst til å gjøre og lære andre ting.

– Jeg har alltid likt å kunne kombinere idrett med både faglig, sosial og annen input, sier Sylvia. Foto: Sylvain Cavatz

Fra langrenn til løping

Men, så dukket det opp en mulighet av kaliberet “pose og sekk”. Sylvia fikk et tilbud om scholarship i USA og flyttet til Denver, Colorado. Her konkurrerte hun for skolens skilag, tok full utdanning, fikk være sosial, fikk reise rundt og oppleve USA.

– Det var alt jeg kunne drømme om i fire utrolig flotte år,
oppsummerer hun.

Dermed var det lettere å si seg ferdig med langrennsatsningen
i etterkant av USA-oppholdet. Høsten 2017 var Sylvia klar for jobbhverdagen som
revisor i PwC i Trondheim.

– Det er et yrke som krever ganske mange timer med jobb, og en arbeidsplass med mange hardtarbeidende mennesker og et godt miljø. Dette var jeg veldig motivert for og her trives jeg godt, forteller hun.

Men det resulterte også i at hun fikk begrenset med tid til trening,
i hvert fall sammenlignet med antallet økter hun hadde vært vant til å legge
ned.

– Så da startet jeg å løpe. Det er både effektivt og gøy!
Jeg meldte meg på noen løp – det er den aller beste måten å komme i form på;
slenge seg med på konkurranser hvor du får pushet deg mye bedre enn når du
stikker ut på egne treninger.

Det er noe med forhåpningene og ambisjonene før et løp, det blir alltid en opptur og en ny følelse.

Løpsdeltakelsen startet allerede den siste sommeren i USA,
altså før hun flyttet til Trondheim. Alle studentene i Denver var reist hjem,
men Sylvia ble igjen for å jobbe noen måneder.

–  Da fartet jeg rundt, deltok på løp og møtte nye mennesker på den måten. Jeg synes det er så moro. Det er noe med forhåpningene og ambisjonene før et løp, det blir alltid en opptur og en ny følelse, sier hun.

Allerede den høsten løp hun sin første maraton – Skåbu
Fjellmaraton. Riktignok hadde hun et godt treningsgrunnlag, men hadde kun løpt
10-kilometer i konkurranse tidligere. Seieren og den pene debuttiden på 3:18 i
terrenget vitnet om at løping var noe som lå naturlig for henne.

Sylvia løp sin første maraton på 3:18 – et tegn på at løping ligger naturlig for henne. Foto: Sylvain Cavatz

Tok ultraløping med storm

2018 skulle vise seg å bli Sylvias første ordentlige sesong
som løper. Det startet med nevnte “crazy” idé om å melde søsknene på
selveste Xreid – drøye 100 kilometer og 6000 høydemeter fra Turtagrø vest i
Jotunheimen, til Beitostølen i øst.

Bror Gjermunds prestasjoner i ultraløp gjorde at Sylvia hadde fått øynene opp for denne nisjeidretten. Hennes umiddelbare tanke var “hvordan er det er mulig?!” Men det ligger mer fascinasjon enn frykt i de ordene. Sylvias holdning til fysiske utfordringer heller mer mot “hva har jeg egentlig å tape?”

Hun løp (og vant) 50-kilometeren i Ecotrail en måned før Xreid, og sa seg med det klar for dobbel distanse og veldig mange flere høydemeter.

Man skulle tro at vi som nordmenn er godt vant med søsken-trioer som presterer i toppen i én og samme konkurranse, men stort sett har de speed suit, piggsko og løper betydelig kortere.

2018-versjonen av Xreid ble rett og slett dominert av søsknene fra Lommedalen: Gjermund løp inn til seier for tredje året på rad, en ubeskrivelig bragd i seg selv. Broren Jo var bare en halvtime bak og kapret dermed andreplassen. Kvinneklassen ble selvfølgelig vunnet av Sylvia. Hennes egen formulering av Nordskar-knockouten er noe mer ydmyk:

– Det gikk over all forventning.

Fra crazy idé til verdenstoppen

Det var altså i slutten av juni i 2018 at Xreid utgjorde startskuddet for det som skulle bli en løpekarriere. Under ett år senere – i juni 2019 – representerte Sylvia Norge i VM terrengultra i Portugal. I mellomtiden har hun rukket å løpe alle 2000-metertoppene i Rondane og bli norgesmester i terrengultra under KRSultra i april fjor.

– Det har skjedd fort, og det er litt skummelt, ler hun og
innrømmer at hun ikke har hatt det beste løpegrunnlaget.

– NM ble en oppladning siden VM gikk såpass tidlig. Ellers ville jeg ikke funnet på å løpe en 60-kilometer i april, det er fryktelig tidlig når man kun snitter 10 kilometer ukentlig i løpeskoene gjennom vinteren, sier hun.

Vil kombinere jobb og løping

Og ja, du leste riktig. 10 kilometer.

– Hvis man leser bloggene eller treningsloggene til de som satser ultraløping, blir man fort litt skremt. Mange tilbakelegger flere hundre kilometer i uka.

– Jeg har bare måttet legge det bort, for det er ikke aktuelt for meg uansett. Men jeg har gjort det relativt greit med mine 10 kilometer, så det er tydeligvis mulig det og, smiler hun.

Nøkkelen er aktivitet og naturglede i helgene, en intensiv
økt opp og ned Geitfjellet i uka, og selvfølgelig et godt treningsgrunnlag.

– Jeg tror på kortere økter med skikkelig kvalitet på de få
øktene jeg har, det utgjør en viktig del i min trening, i tillegg til at jeg
bruker helgene til å være ute og i så mye aktivitet som mulig, forteller hun.

Jeg har gjort det relativt greit med mine 10 kilometer i uka.

Hun valgte altså vekk en toppidrettskarriere innenfor
langrenn, for så å befinne seg i verdenstoppen i en annen idrett bare noen år
senere.

Hun får ofte høre “du må jo bare satse på løping, du
kan bli dødsgod, det er jo dette du elsker”, men Sylvia mener at det
nettopp er kombinasjonen av jobb, trening og et normalt, sosialt liv som er
nøkkelen til hennes suksess.

– Hadde jeg sluttet i jobben og bare løpt, ville jeg nok
mistet motivasjonen og gleden. Det er ikke sånn at jeg har et behov for å
bevise at det er mulig å gjøre to ting samtidig, men det er det jeg får
skikkelig mestringsfølelse og godfølelse av.

Balansen er viktig! Hadde jeg sluttet i jobben og bare løpt, ville jeg nok mistet motivasjonen og gleden, sier Sylvia. Foto: Sylvain Cavatz

Balanse

25-åringen synes det er gøy at hun kan oppnå såpass gode resultater selv ved siden av en veldig krevende revisorjobb, og hun håper at hun kan være en motivasjon for andre som jobber fulltid og trives med det ved siden av løpingen og andre gjøremål.

– Jeg tar meg tid til det sosiale og andre ting, forteller hun og legger leende til at hun var ute til klokka tre forrige lørdag, når vi spør om hun har et “toppidrettsforhold” til leggetider og vinglass.

– Alle som kjenner meg kan skrive under på at jeg har en god balanse der. Men, jeg tror jeg er veldig flink til å lytte til kroppen; sover litt ekstra eller dropper å trene hvis jeg kjenner at formen begynner å skrante litt. Jeg tar heller en hviledag dag for mye. Etter at jeg føler meg frisk igjen tar jeg en dag til. Som langrennsløper var jeg mye syk, slet med luftveiene. Men de to siste årene har jeg ikke hatt en eneste sykedag fra jobben. Så jeg har nok blitt flinkere til å lytte til egen kropp og funnet ut hva som er riktig å gjøre. Det handler mest om hvordan man prioriterer og legger opp dagene, og at du tør å utfordre deg selv litt. Det tror jeg er viktig.

Senk terskelen og sleng deg med på et løp, lyder oppfordringen. Foto: Sylvain Cavatz

Nye løp, nye naturopplevelser

Sylvia mener at det hersker en jevnt over litt for stor
sperre for å melde seg på konkurranser med mindre man vet at man er i veldig
god form.

– Jeg kunne ønske at terskelen ble senket og at flere i
større grad bare kunne slenge seg med, for til syvende og sist er det ingen som
sitter og sjekker resultatene. Det er bare noe man tenker selv. Og så får man
en veldig kul opplevelse av å konkurrere, en enkel måte å få mestringsfølelse på.

Selv elsker hun å delta på løp på nye steder.

– Når jeg skal konkurrere forsøker jeg alltid å melde meg på nye løp, det gir meg mye. Underveis i et løp gleder jeg meg over så utrolig mye der ute – inntrykk som jeg tar inn fra naturen. Sånn som nå da jeg løp i Kristiansand hvor jeg aldri har løpt tidligere: Vi løp gjennom så mange fine steder, over svaberg, gjennom blåbærlyng, på tekniske kule stier, i flott terreng og gjennom byen. Jotunheimen i 2018 bød på flotte fjell. Ecotrail gjorde at jeg plutselig var tilbake der jeg hadde løpt orientering i barndommen – mange gode minner. Jeg får enormt med motivasjon og inspirasjon fra naturen.

Jeg får enormt med motivasjon og inspirasjon fra naturen.

Les også: Løpingens kreative frirom

Jern og prestasjon

Jern og prestasjon


Jern er blant annet viktig for kroppens oksygentransport, noe som er essensielt for oss løpere. Her får du en grundig innføring i hvorfor jern er viktig, og hva du kan gjøre for å øke opptaket.

Jern er et essensielt næringsstoff som blant annet er nødvendig for transport av oksyge i blodet.

Til tross for dette er løpere, kvinnelige og unge utøvere spesielt, i fare for å utvikle jernmangel. Går jernmangel ubehandlet kan man utvikle jernmangelanemi, som i stor grad påvirker utholdenhetskapasiteten vår. 

Kroppen har ikke en iboende evne til å generere sitt eget jernlager. Det daglige jernbehovet må derfor komme gjennom kostholdet eller i from av tilskudd.

En voksen person inneholder mellom 3,5–4,5 gram jern. Cirka 70 prosent finnes i de røde blodcellene, 10 prosent i myoglobin og enzymer, 0,1 prosent i serumjern og omtrent 20 prosent som lagerjern.  

Jernmangel

Dersom du som løper opplever nedsatt arbeidskapasitet over en lengre periode, eller har andre symptomer på jernmangel som tretthet og slapphet, og i tillegg føler deg andpusten og svimmel, bør du kontakte lege eller ernæringsfysiolog for å få riktig diagnose.

Det finnes flere hematologiske markører for jernstatus, men siden det ikke finnes egne grenseverdier for utøvere følger man de samme grenseverdiene som resten av befolkningen.

Hemoglobin og s-ferretin blir brukt for å avgjøre hvor alvorlig jernmangelen er. Jernmangel er den viktigste årsaken til anemi (mangel på røde blodceller), men du kan også utvikle anemi av andre årsaker. Mangel på B12 og folat er eksempler på dette. 

Jernmangelanemi skjer i tre faser:
  1. Jernopptaket øker når jernbehovet øker eller inntaket synker, men dette er ikke nok til å opprettholde jernlagrene.  
  2. Etter hvert som jernlagrene tømmes, synker transferrinmetningen. I dette stadiet opprettholdes ofte hemoglobinkonsentrasjonen selv om vi ser en økning av små røde blodceller i blodet. 
  3. Vedvarer jernmangelen faller konsentrasjonen av hemoglobin under grenseverdien og en har utviklet jernmangelanemi. 

Det beste du kan gjøre for å forebygge jernmangel er å spise et godt og variert kosthold, men det finnes likevel grupper som ikke får dekket behovet kun gjennom kosten.

Risikogrupper for jernmangel er: 
  • Personer med lavt energiinntak (spedbarn og småbarn) 
  • Eldre og personer som slanker seg 
  • Kvinner i fertil alder 
  • Ungdom i vekst 

Jern og kosthold 

Norsk kosthold inneholder cirka 5 milligram jern per 1000 kalorier, men av dette er det bare 10–15 prosent som tas opp. Det vil si at jo mer du spiser, desto mer jern får du i deg og omvendt.

Et lite variert kosthold med lavt innhold av jern gir negativ jernbalanse og kan føre til jernmangel.

Matvarer som er rike på jern inkluderer kjøtt, brød, leverpostei, grønne bladgrønnsaker og belgfrukter.

Tidligere inneholdt brunost jern, men i dag er det kun brunost og prim beregnet på barn som har tilsatt jern.  

Kostjernet består av hemjern og ikke-hemjern. Begge blir tatt opp i tynntarmen, men ved ulike mekanismer. Ikke-hermjern finner vi i kjøtt, fjærfe, fisk/skalldyr, egg, melk, korn, grønnsaker og frukt.

Ikke-hermjern spaltes av magesyren i magesekken og det dannes enten løselige forbindelser som tas opp eller uløselige forbindelser som ikke tas opp. Cirka 10 prosent av kostjernet er hemjern, og finnes i hemoglobinet og myoglobinet i kjøttkilder.

Hemjernet påvirkes i mindre grad av kostens sammensetning og tas derfor opp mer effektivt. Selv om hemjern i et kjøttholdig kosthold bidrar til kun 10–15 prosent av det totale jerninntaket, utgjør det faktisk en tredjedel av jernopptaket. Resten kommer fra kilder som inneholder ikke-hemjern.  

Øke eller hemme opptaket

En stor andel av kostjern er ikke tilgjengelig for opptak. Tilstedeværelse av vitamin C og vitamin A øker opptaket, mens fytat (finnes i belgvekster og korn), kalsium og polyfenoler og tanniner (i te og kaffe) hemmer opptak av jern.

Tilstedeværelsen av nevnte fremmere og hemmere i kostholdet kan derfor påvirke tilgjengeligheten av jern i ulike måltid med samme jerninnhold.  

Polyfenoler finner vi mye av i te, men mest i svart te. Det finnes også i kaffe, kakao, vin, grønnsaker som spinat, korn og belgvekster.

I en typisk vestlig frokost bestående av ristet brød og te, ble absorpsjonen av ikke-hemjern fra brødet redusert med 60 prosent på grunn av at svart te ble inntatt samtidig.

En lignende studie fant at et glass med rødvin reduserte inntaket jern fra et brødmåltid med hele 75 prosent. 

I en typisk vestlig frokost bestående av ristet brød og te, ble absorpsjonen av ikke-hemjern fra brødet redusert med 60 prosent på grunn av at svart te ble inntatt samtidig.

Kalsium kan hindre opptaket av både ikke-hemjern og hemjern, men ikke i stor nok grad til at man bør unngå meieriprodukter sammen med frokostblanding eller brød.

Er du derimot storforbruker av melk kan det være lurt å begrense inntaket til måltider i en periode dersom en har fått påvist lav jernstatus. Ved inntak av jerntilskudd bør du også unngå å drikke melk samtidig.  

Askorbinsyre, bedre kjent som vitamin C, er en viktig fremmer av jernopptak.

En studie fant at et glass med appelsinjuice som inneholdt 100 mg askorbinsyre økte opptaket av ikke-hemjern fra et hamburgermåltid med hele 85 prosent.

Matvarer rik på vitamin C bør derfor inkluderes til måltider med brød og korn da det gir en betydelig økning av opptaket.

Eksempler på vitamin C-rike matvarer er sitrusfrukter, fruktjuice, brokkoli, paprika, kiwi og jordbær. 

En studie fant at et glass med appelsinjuice som inneholdt 100 mg askorbinsyre økte opptaket av ikke-hemjern fra et hamburgermåltid med hele 85 prosent.

Jern og trening 

Jernmangel er vanlig hos utholdenhetsutøvere. Blant kvinnelige maratonløpere er prevalensen så høy som 28 prosent, sammenlignet med 11 prosent blant kvinner i den generelle befolkningen.

Det finnes flere mekanismer som kan forårsake jerntap under trening: 

  • Treningsindusert hemolyse (ødeleggelse av de røde blodcellene) 
  • Blodtap fra mage-tarm kanalen og veggene i urinblæren 
  • Noe jern tapes gjennom svette 

Kvinner har et behov på 12–18 mg jern hver dag, mens 12 mg er tilstrekkelig for menn. Trener du mye, kan det være nyttig å øke inntaket til cirka 18 mg per dag. 

Behandling 

Er det lite jern i kosten bør denne berikes ved hjelp av jernrike matvarer og eventuelt jerntilskudd.

Tilskudd er avhengig av hvor alvorlig jernmangelen er, ved jernmangelanemi bør utøveren ta tilskudd i samråd med lege og/eller klinisk ernæringsfysiolog. Husk at inntak av for mye jern kan føre til jernforgiftning. Jernpreparater bør derfor ikke gjøres uten rådgivning.  

Kilder: 
Olympiatoppen 
Store medisinske leksikon 
Sports Nutrition, Bruke & Deakin, 2015
 


Ikke hopp over disse styrkeøvelsene

Du kan både forbedre løpsøkonomien og forebygge skader gjennom styrketrening – og da ikke minst med plyometrisk trening, bedre kjent som spensttrening. Her er fire enkle øvelser ingen løpere burde hoppe bukk over.
Les mer
Test av løpesekker

Test av løpesekker


Vi har testet åtte forskjellige løpesekker til både transportløping og ultra.

Enten du transportløper til og fra jobb eller foretrekker lange turer i skogen – en løpesekk eller løpevest er faktisk en genial oppfinnelse. Men den må passe deg og dine behov.

Slik testet vi

En ivrig gjeng løpere har testet sekkene under en langintervalløkt for å bedre kunne gi deg et inntrykk.

Dette er aspektene vi har vurdert:

  • Komfort og passform
  • Justeringsmuligheter
  • Lommer og oppbevaringsmuligheter

Så ja, sekkene er testet, men noen testvinner kan vi ikke operere med. Til det er både produktene og de individuelle preferansene for forskjellige. Denne guiden er til for at du skal få et inntrykk. Selve utvelgelsen må du gjøre selv, etter å ha prøvd sekken på.

IAMRUNBOX Backpack Lite

IAMRUNBOX Backpack Lite

Løpesekkene fra IAMRUNBOX er ganske så ukonvensjonelle i utseendet, og det er kult med produsenter som tør å tenke nytt. Hvorvidt den kan utkonkurrere de “gode, gamle”, er dog litt usikkert.

IAMRUNBOX Lite er en vannresistent, lett stresskoffert med stropper som kan festes rundt midje og bryst. Inni sekken (kofferten?) er det stropper slik at du kan feste fast bærbar PC, klær og andre saker. Løse gjenstander må festes godt for å unngå skramling.

Tilbakemeldingene fra testløperne spriker litt, hvilket vitner om at den harde “kassen” som utgjør selve rommet i sekken ikke passer til alles rygg, da særlig med tanke på lengde.

Som utseendet tilsier er dette en mer urban løpesekk som egner seg best til løping til og fra jobb, eller andre kortere turer hvor du ikke er avhengig av drikkesystem.

Små fleksible lommer foran på skulderreima gjør at du kan ha mobil og andre småting lett tilgjengelig, men dette er nok ikke en sekk for de lengre turene i marka.

Noen av testløperne etterlyste mer lommeplass foran. Sekken har litt vel lange reimer som henger løst og slenger mot kroppen. Noen av testløperne mente også at skulderreimene gnagde mot halsen. Passformen får vurderingene “god” og “brukbar” med og polstring i ryggen, justeringsmulighetene får toppscore!

Black Diamond Distance 8 og 15

Distance 8 og 15 er i prinsippet samme sekk, bare ulik størrelse. Dette er en sekk designet for lange turer og tøffe ekspedisjoner i fjellet, laget i svært slitesterkt og vanntett materiale ifølge produsenten.

Det er muligheter for å legge inn drikkesystem, feste staver og til og med isøks. Sekken har fleksible lommer foran. Noen av testløperne våre mente det var for lite plass foran, men gir sekken pluss for romslighet bak.

“Passer perfekt til langtur i marka”, sa en av løperne. Passformen blir vurdert til “god”, mens vurderingen av lommer og justeringsmuligheter varierer mellom “bra” og “svært bra”.

Dette er en sekk du kan ha i mange år.

Wunjo X5 Ultra

Wunjo X5 Ultra

Wunjo er en sprek nykommer på løpesekk-markedet. X5 Ultra er ikke den letteste sekken, men den er nett til tross for at den rommer hele 10 liter, med 1,5 l drikkeblære og to hovedrom bak.

Sekken har glidelåslomme både på siden og foran, i tillegg til to minilommer og to større foran med plass til softbottles. Testløperne gir den toppscore for lommer og oppbevaring, og toppscore for komfort og passform.

Justeringsmuligheter både foran og på siden er gull. Pluss for isolerte sugerør med god lengde ned i flasken. X5 Ultra kommer med nødfløyte, spaceblanket og feste for staver. Sekkene ble testet på en vært varm dag, men X5 Ultra pustet godt i ryggen.

“Ekstra pluss for spenner og kroker til å feste reimer i, slik at de ikke slenger rundt når man løper”, sa en av testløperne.

Denne sekken ligger også under 1000-lappen i pris, i motsetning til mange andre sekker.

Salomon Adv Skin 5

Salomon Adv Skin 5

“Sitter ekstremt godt”, sa en av testløperne.

Adv Skin 5 skiller seg fra Sense-vestene ved at den sitter enda tightere rundt kroppen enn Salomon Sense Ultra 8. Noe færre oppbevaringsmuligheter, men den fleksible lomma bak kan romme opp mot 5 liter, så dette er en vest som gir deg full frihetsfølelse samtidig som du får med deg det mest nødvendige.

Det er opplegg for drikkeblære til de lengre turene hvor softbottles ikke er nok. Den viktige glidelåslomma er med, og gjør at du kan oppbevare nøkler, mobil og bankkort trygt.

Toppscore på komfort og passform fra så godt som alle testløperne, bortsett fra én, som mente den gnisset under armene.

Osprey Duro 6L

Osprey Duro 1,5L og 6L

Dette er de to minste vestene i Duro-serien til Osprey, og det eneste som skiller dem er størrelsen på hovedlomma bak. Testløperne melder om litt stivt stoff, men gir en samlet vurdering på god passform og komfort.

“Jeg liker at man kan justere bryststroppene til ulike nivåer”, sa en av løperne. I tillegg har den justering på sidene slik at vesten kan sitte stramt rundt kroppen din.

Duro har glidelåslomme foran, to softbottles og festemuligheter for staver bak. Opplegg for drikkeblære hvis du trenger et ekstra vannreservoar i tillegg til soft-flaskene foran.

Helhetsinntrykket er solid – her har du alt du trenger, fra nødfløyte til mengder av smålommer.

Inov-8 Race Ultra Pro 5

Inov-8 Race Ultra Pro
5 og Pro2in1

Race Ultra Pro 5 og Pro 2in1 er i prinsippet samme vest, men med ulik størrelse bak: 2in1-varianten har en avtagbar lomme på 10 liter.

Dette er baksiden av Race Pro 2in1 med den avtagbare lomma bak.

Passformen er enstemmig vurdert til god av testløperne. Det samme blir justeringsmulighetene og lommene – ikke toppscore, men bra.

Dette er en vest du bør bli kjent med før du legger ut på tur. Litt som huset med det rare i, er dette en vest med mange rom, funksjoner og finurligheter. Vanntett glidelåslomme foran, festemuligheter for staver, flere fleksible lommer for hansker og andre lette ting.

Vesten er litt romslig i størrelsen. Kommer med softbottles og sammenleggbar kopp til selvforsynte løp – pluss for det!

“Lett og behagelig med masse oppbevaringsmuligheter”, oppsummerer en av testløperne.

Silva Strive Light 5

Silva Strive Light 5
og 10

Samme vest, men i to forskjellige størrelser. Denne nyheten fra Silva er en oppgradering fra tidligere løpevester, og kommer til sin fulle rett når den har litt tyngde i sekken – da sitter den enda bedre mot kroppen.

Lett og pustende materiale, og godt med refleksdetaljer som seg hør og bør fra Silva. Plass til en softbottle (som følger med) foran, og opplegg for drikkeblære bak.

Vesten scorer bra på oppbevaringsmuligheter: Flere fleksible lommer i ulik størrelse, og en romslig og vanntett glidelåslomme med feste til nøkler og plass til mobil.

Litt romslig i størrelsen ifølge noen av testløperne, men for de som passet sekken størrelsesmessig var vurderingen av passformen og komforten god.

Ultimate Direction Ultra Vesta 4.0

Ultimate Direction
Ultra Vesta 4.0

“Dette er min favoritt”, slo en av testløperne fort fast.

Ultra Vesta får høyeste score på passform og komfort av samtlige testløpere. Justeringsmuligheter i skuldrene er dog et savn – men de færreste sekkene tilbyr dette, ingen i denne guiden i hvert fall.

Fire liter er en perfekt størrelse for de fleste økter, og vesten får også høyeste vurdering på lommer og oppbevaring, med glidelåslomme på begge sider foran. Disse er fleksible og rommer selv en stor mobiltelefon, men har godt med hold i stoffet slik at innholdet ikke skrangler rundt eller disser opp og ned.

Vesten føles lett på, selv med begge softflaskene foran. “Pluss for veldig fin farge”, sier en av testløperne. En annen trekker fram nødfløyte og easy access til hovedrommet bak.

Strikken utenpå sekken bak gjør at du kan komprimere innholdet og øke frihetsfølelsen når du løper – selv med fullstappet sekk. Svært lite å utsette på denne vesten, annet enn at den forståelig nok ligger i det høyere prissjiktet.

Les også: Test av adidas Ultraboost 20