Vinnende vintertrening

Vinnende vintertrening


Tre tommelfingerregler for effektiv vintertrening: regelmessig trening, allsidig trening og gradvis økning av treningsbelastningen.

Løping på vinterstid innebærer ofte at du må komme deg ut i mørket og kulda, på holke og upålitelig underlag.

Til tross for det så kan vinteren være den tiden hvor løpingen føles mest givende.

Spesielt om du følger våre tre tommelfingerregler for effektiv vintertrening: regelmessig trening, allsidig trening og gradvis økning av treningsbelastningen.

Bevegelsesglede

Uansett om du forbereder deg til vårens konkurransesesong eller om du løper for eget velvære, så er vinteren en roligere del av treningsforberedelsene til resten av året.

Du trenger ikke strebe etter å ha kontroll over hver minste detalj, legg mindre vekt på å stadig måle og teste prestasjonen din, og fokuser heller på selve løpsopplevelsen.

Effektiv vintertrening handler i stor grad om å finne bevegelsesglede, kunne nyte naturens årstider og bygge en solid base for fremtidens mer intensive økter.

Details, schmetails

Har du ambisjoner om å utvikle løpingen din bør du i så fall ha en konkret plan for hvordan du skal nå målene dine for den kommende sesongen.

Men husk at i vintermånedene er det en fordel om treningsplanen ikke er for detaljert.

Nærmere våren, når det er på tide å spisse formen, kan de enkelte øktene styres mer nøyaktig og tempoet få en mer sentral rolle.

Det faktum at vintertreningen krever mindre detaljstyring betyr også at du heller kan organisere øktene dine etter hverdagen din, og ikke motsatt.

For eksempel er det tidseffektivt å løpe til og fra jobb, og det frigjør tid til andre viktige aktiviteter.

Under vintertreningen er det tre enkle grunnprinsipper som er helt avgjørende for at du skal få en solid plattform å bygge videre på i løpet av resten av året.

Med kontinuitet, progressivitet og allsidighet som ledestjerner i vintermånedene så har du gode forutsetninger for å håndtere raskere treningsøkter og konkurranser lenger frem i sesongen.

Om det er én periode i løpet av året hvor du bør strebe etter å øke treningsmengden, så er det i perioden vi er i nå, helt fra november og frem til mars.

1) Kontinuitet

Prioriter treningsmengde før fart

Grunnleggende for all forbedring av fysisk prestasjon er at treningsstimuleringen skjer regelmessig.

Hvis det går altfor lang tid mellom treningstilfellene så vil nemlig effekten av treningsbelastningen rekke å avta mellom øktene.

Strategien for en langsiktig oppbygning i løpet av vinteren bør derfor være å trene ofte.

Om du imidlertid skal kunne håndtere at øktene kommer tettere på hverandre, så må intensitet og omfang (les distanse!) ligge på et forholdsvis behersket nivå.

I klartekst innebærer det at mesteparten av vintertreningen bør bestå av middels lange turer i et kontrollert, rolig tempo.

Det betyr ikke at alle treningsturer skal se like ut. Du kan med fordel variere kortere og lengre turer, og en og annen raskere tempoøkt, primært for å vedlikeholde løpeteknikk og følelsen av fart.

Å løpe langt og lenger enn langt har allikevel prioritet fremfor å løpe fort.

Ofte sier man i treningssammenheng at «mer ikke alltid er bedre,» men om det er noen gang i løpet av året hvor du bør strebe etter å øke treningsmengden, så er det i perioden fra de siste løpene på høsten til de første starter opp i mars.

Men å klare å løpe mer for hver uke som går fordrer at du har selvdisiplin og holder tilbake på farten på de fleste av turene dine.

Spesielt når du trener i større grupper kan det være fristende å utfordre treningskameratene dine og så unødvendig brenne opp kruttet.

Det kan få negative følger for restitusjonen mellom øktene, og i lengden kan du få vansker med å håndtere den treningsmengden du har planlagt.


2) Progressivitet

Øk treningsbelastningen gradvis

I innledningen av en grunntreningsperiode er det lett å bli overivrig.

I din ambisjon om å forbedre deg som løper er det en risiko for å overdrive grunntreningen ved å legge deg på et nivå som du med nød og neppe klarer å holde.

På den måten etterlater du ikke noe rom for å suksessivt øke treningsbelastningen i de tre til fire vintermånedene.

Du bør i stedet lære deg å tenke langsiktig, og bygge videre på øktene du har hatt gjennom høsten og vinteren, slik at du på nyåret kjenner at du fint klarer å gjennomføre hver enkelt økt slik du ønsker.

På den måten kan det være enklere å holde treningsmotivasjonen oppe fremover. Følelsen etter hver økt bør generelt være at det finnes reserveenergi som du ikke har utnyttet.

En suksessiv opptrapping av treningsmengden etter nyttår frem til starten av mars, gjør at kroppen får tilstrekkelig med tid til å venne seg til den økte belastningen.

Deretter kan mer fartsfokusert trening introduseres, og treningsmengden kan etter hvert reduseres noe for å sikre tilstrekkelig med restitusjon.


3) Allsidighet

Legg grunnlaget for spesialiseringen

Det som først og fremst gjør vintertreningen så motiverende er at du faktisk får sjansen til å starte opp et nytt prosjekt.

Hvis du gjør det riktig fra starten av, og lykkes med å legge et godt grunnlag, så kommer du lengre frem i sesongen til å høste fruktene av vinterens trening.

Når våren endelig kommer og du blir mer fokusert på å øke tempoet så kan det ofte være utfordrende å gi nok oppmerksomhet til komplementerende trening, som løpeteknikk, styrke og bevegelighet.

Det er derfor du primært i vintermånedene bør sette av tid til disse treningstypene. Det kommer til å gjøre deg mindre utsatt for skade, og betyr at du bedre kan håndtere raskere løping helt fra starten av vårsesongen.

Minst to treningsdager i uka bør inneholde noen form for styrke- og bevegelighetstrening. Enten på slutten av en roligere løpetur, eller som egne treningsøkter.

Hvor høyt du prioriterer denne type trening baseres på dine individuelle behov.

På lignende måte bør det settes av tid til driller eller teknikk i sammenheng med oppvarmingen på enkelte løpeøkter.

Ofte kan dette gi bedre effekt på din utvikling som løper enn å legge på noen ytterligere kilometer løping.

Men også her, akkurat som ved styrke og bevegelighet, så gjelder det å gjøre en individuell vurdering av ditt behov.

Les mer om vintertrening:


Den gamle damen og havet

Den gamle damen og havet


Vi så en krokete, haltende, aldrende løper den morgenen. Det viste seg å være noe helt annet.

For noen uker sida var vi i RW-redaksjonen igjen nede på Algarve-kysten sammen med søsterselskap Springtime for en hel uke med løping. Deltakerne bestod av en liten gjeng nordmenn og en stor gjeng svensker – i alle aldre.  

Hver morgen startet vi dagen med en lett løpetur på stranda.

På en av de første dagene bestod ettermiddagens hovedøkt av en teknikksession med Sveriges løpeteknikkguru Fredrik Zillén. Han både løper vakkert og taler i vidløftige metaforer for å få oss mosjonister til å forstå hvordan vi kan løpe et lite hakk mer effektivt.

Vi blir bedt om å forestille oss at vi har vann i albuen og piercing i navlen som noen drar i. Han snakker om antiloper, kajakker og barbie-dukker, alt for å mane fram indre bilder som vi skal forsøke å omdanne til en fysisk plettfri løpeteknikk.

Ikke minst er det hele akkompagnert av ei lang rekke lydeffekter som poff og svosj og pow!

Vi springer att og fram over ei fotballbane og tester ut armføring med floff og fotisett med flopp. Etter økta er hodet kaotisk og kroppen maroder, jeg har glemt hvordan jeg egentlig løper.

Se video av Fredrik Zillén i aksjon her, så skjønner du hva jeg mener:

Morgenen etter denne teknikkøkta er vi atter tilbake til soloppgangsjogg på stranda. Cirka hundre meter foran meg og et par medløpere har vi en krokete, gammel løper som vagger av gårde.

Hun har vært med på disse løpeukene flere ganger, jeg kjenner henne igjen, hun utpeker seg. Ikke bare fordi hun har et skarpt blikk og et varmt smil, men fordi hun er eldre enn de fleste her.

Det går sakte der foran oss på stranda, men hun karrer seg framover, standhaftig.

Plutselig øker hun farten og gjør en merkelig sving med kurs rett ut mot havet. Vaggingen går over i baksing før hun segner om og blir liggende i vannkanten.

Vi spurter til som best vi kan i den lite responsive stranda mens vi kauker etter hjelp, alle har vi samme tanke i hodet: Et illebefinnende.

Jeg rekker et ørlite tankesprang innom klisjeen «i hvert fall døde hun mens hun gjorde det hun liker best – å løpe …» før dama skaker på kroppen og føyser oss vekk med en forsikring om at det går bra.

Kvelden før avreise er alle instruktører og deltakere samlet til festmiddag nede på en av strandrestaurantene i Monte Gordo. Det tales og skåles, og litt utpå kvelden klirrer den krokete løperen i glasset.

Hun har en artig historie fra morgenjoggen her forleden dag, sier hun.

Artig? Det var alt annet enn morsomt å bevitne det vi trodde var et dødsfall i soloppgang, tenker vi.

Det viste seg at hennes versjon av episoden var ganske så ulik vår.

Med teknikkøktas floffing og flapping friskt i minne, hadde hun brukt denne morgenen til å trene på nettopp dette. Men Zilléns metaforiske teknikktips resulterte i at de gamle beina hennes akselererte altfor fort. Rådvill la hun inn en sving for å forsøke å bremse farten, men innså at kursendringen ned mot havet var en dårlig idé, og så seg nødt til å nødvelte i vannkanten for å unngå et kaldt møte med bølgene.

Den gamle dama ler, spøker med at teknikktrening ikke er til å spøke med og hever glasset. Avslutningsvis takker hun for hjelpa fra oss som kom spurtende til, men vi skimter også en subtil himling med øynene.

Vi så en krokete, haltende, aldrende løper den morgenen. Hun, hun drev med teknikktrening, hun. Et fantastisk eksempel på at man både kan lære og løpe så lenge man lever.


Gira på teknikktrening og annen morro til høsten? Bli med Springtime og RW på løpeuke i Portugal!

Dette bør du gjøre på konkurransedagen

Dette bør du gjøre på konkurransedagen


Siden det er dumt å gå seg vill når man har kjempet seg gjennom nesten hele skogen av trening og forberedelser, kan det være lurt å følge disse rådene. Her er ti tips til timene før du stiller deg på startstreken.

Etter at alle forberedelsene er unnagjort, kommer etter hvert den store konkurransedagen. Kanskje har man ikke fått trent så mye som man skulle ønske (det er vel vanlig?), men kalenderen er like nådeløs som klokka, og konkurransen nærmer seg.

Siden det er dumt å gå seg vill når man har kjempet seg gjennom nesten hele skogen av trening og forberedelser, kan det være lurt å følge disse rådene. Merk at de i stor grad er baserte på erfaring og subjektivitet, og ikke nødvendigvis så mye forskning.

Disse rådene er myntet på konkurranser på 10 km og lenger.

1) Ikke tren hardt for tett innpå konkurransen

Om du ikke har fått trent så mye som du hadde tenkt fram til løpet, er det likevel bare én ting å gjøre den siste uka: Å trene mindre. Populært kalt tapering, handler den siste uka før konkurransen om å bygge overskudd.

Perioden som skal gjøre deg utholdende nok er uansett over, på dette tidspunktet handler det om å holde kroppen i gang uten å sliten den ut.

Les mer om formtopping og tapering her!

2) Legg fram klær og utstyr kvelden før

Det er kjipt å, et kvarter før man må forlate huset, ikke finne telefonholderen, oppdage at shortsen man skulle bruke ligger til vask eller at pulsklokka ikke er ladet. Og hvis man er på et hotell og skal lade øretelefonene ved senga, sjekk at kontakten ikke er på samme krets som nattbordslampa, som man skrur av. (Ja, dette lærte jeg den harde veien.)

3) Ikke bruk nytt utstyr

Alt av sko, sokker, trøyer, tights og lignende bør være brukt minst én gang før en konkurranse. Dette er ikke tidspunktet for å finne ut at sokkene gir gnagsår eller at t-skjorta gir vonde brystvorter som burde vært teipet.

4) Du konkurrerer mot deg selv

Med mindre du er blant de 0,1 prosentene som har en reell mulighet til å vinne et løp, konkurrerer du bare mot deg selv. Meningen er å løpe mot klokka og deg selv, ikke mot de andre deltakerne.

Faktisk er de mer hjelpere enn motstandere (se neste punkt).

Husk også at dersom du skulle gå på en smell og/eller ikke innfri egne forventninger, er det ingen som egentlig bryr seg; folk er opptatte med seg og sitt. (Hvis ikke du tilfeldigvis er Sondre Nordstad Moen, da er det lov å tenke litt på oss andre som følger med).

5) Se på kartet

Det kan være lurt å ta en titt på både kart og høydeprofil før løpet, både for å vite litt om hvor man er i løypa og ha en idé om hvor man kan trenge litt ekstra krefter underveis.

Enkelte kan også skrive forventede passeringstider på gitte kilometerpasseringer på armbånd eller lignende også, for å vite hvordan man ligger an.

6) Ikke åpne for hardt

Adrenalinet pumper, bananer og energidrikke eller koffein er inntatt (NRK-podcasten I det lange løp har en episode om den reelle effekten av koffein) og man har funnet sin plass i startfeltet. Etter hvert går startskuddet og gruppa begynner å bevege seg i samme retning. Da er det viktig å holde hodet kaldt.

Det er ingen grunn til å løpe alt du kan i begynnelsen, for løpet er langt, og folk har generelt en tendens til å bli litt vel ivrige i starten. Ta det med ro, det er ingenting som avgjøres den første kilometeren uansett.

7) Finn deg en rygg

Det er tungt å løpe alene, uansett distanse, så å finne noen som løper cirka like fort som deg selv kan være lurt. Hold ryggen deres, bytt gjerne på å løpe først. Hvis det går for sakte eller for fort, bytt rygg å henge på. I store maratonløp kan det også være med fartsholdere, ofte markert med en ballong svevende over seg og et skilt med tidsmål som de skal nå. Disse kan være nyttige hjelpemidler.

8) Spis før konkurransedagen

Det er ikke nødvendig å bøtte innpå pasta et par timer før løpet, men spis normalt eller litt mer karbohydrater enn normalt. Karbohydratene fyller opp glykogenlagrene, som er kroppens bensintank, og det viktigste er å ikke starte på null. Det kan være lurt å styre unna alt for mye fett og fiber.

Kostholdstips fra ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft finner du her!

9) Innta næring underveis

Å løpe et lengre løp som hel- eller halvmaraton kan ta både tid og stunder, og kroppen trenger påfyll underveis. Selv om du har spist normalt før løpet og tenker at du ikke er tørst på første drikkestasjon, kan det likevel være lurt å bruke den.

Få i deg både væske og elektrolytter (finnes blant annet i sportsdrikke, er viktig for å binde opp væska) og noe næring som karbohydrater. Kroppen din takker deg senere. Kommer smellen på grunn av for lite næring, blir det plutselig en brutalt lang vei til mål.

10) Ha det gøy!

Når alt kommer til alt, er dette punktet det viktigste. Nyt at du er i god nok form til å løpe langt, nyt atmosfæren, eventuelt været og støtt dem du løper med og mot. Sett pris på publikum som har møtt opp og gi jernet når det nærmer seg mål.


Den gamle damen og havet

Vi så en krokete, haltende, aldrende løper den morgenen. Det viste seg å være noe helt annet. Et fantastisk eksempel på at man både kan lære og løpe så lenge man lever.
Les mer

Fire tips til halvmaratontreningen

Løping er en nådeløs idrett uten steder å gjemme seg, og kroppen må være forberedt på å håndtere distansen. Det er ikke bare å melde seg på en halvmaraton og stille til start. Så, hva gjør man?
Les mer

Courage de la France

Å løpe langsmed turkist hav, i perfekt temperatur, med vin og croissanter og deilige franske r-er flyvende rundt ørene dine. Det høres ut som et eventyr, og det er jo akkurat det det er. Her er vår opplevelse av det vakre løpet med det lange navnet: Marathon Des Alpes-Maritimes Nice Cannes.
Les mer

Testet! Treningstøy og utstyr til to- og firbeinte

Først og fremst har Non-Stop Dogwear vært kjent for kvalitetsutstyr til den firebeinte, men har nå også kommet med treningstøy til oss tobeinte. Deres slagord er «Release your dog’s potential», men det er ikke bare hundens potensiale som nå får utløp.
Les mer

Rondane 100 klar for tredje utgave

For tredje gang inviteres norske og utenlandske løpere til Folldal for et unikt og spektakulært løp. Ultraløpet Salomon Rondane 100 er blitt godt tatt imot av både det norske og internasjonale ultraløpermiljøet. De spektakulære omgivelsene, historien og løypas utforming har gjort løpet til et populært innslag på den norske ultraløperkalenderen! 
Les mer

Slik har Pål trent seg til perseform før Göteborgsvarvet

Da er det kun få dager igjen til vårens løpemessige høydepunkt nemlig Gøteborgsvarvet! Jobben skal nå være gjort og nå er det bare å hanke inn mest mulig overskudd og godfølelse fram mot start. Er målsettingen fortsatt realistisk og hvordan har treningen egentlig vært? Det er på tide med en statusjekk.
Les mer

Verdens letteste vanntette jakke

Vi løpere liker det lett. Ingen overraskelse der. Det som kanskje er overraskende, er at verdens letteste vanntette jakke kommer fra norske Non-Stop Dogwear, som til vanlig lager utstyr til aktive hunder. Vi har testet det lette vidunderet av ei løpejakke.
Les mer
Fire tips til halvmaratontreningen

Fire tips til halvmaratontreningen


Løping er en nådeløs idrett uten steder å gjemme seg, og kroppen må være forberedt på å håndtere distansen. Det er ikke bare å melde seg på en halvmaraton og stille til start. Så, hva gjør man?

De to viktigste ingrediensene for å gjennomføre en halvmaraton er like enkle som de er kjedelige: Kontinuitet i treningen og å samle nok kilometer.

Det finnes ingen magisk formel eller kode å knekke; det handler om å gjøre jobben. I tillegg har vi lagt til to punkter til, som kan hjelpe deg til å enten fullføre din første halvmaraton eller sette ny personlig rekord.

Punkt 1: Kontinuitet

De aller fleste som har løpt ei stund har nok vært innom diverse skader eller sykdom, og den kjedelige veien tilbake derfra. Da er det dessverre også lett å merke hvor fort løpeformen forsvinner i de periodene man ikke får trent godt nok eller i det hele tatt.

Etter en tid uten trening kan det være tungt å se kilometertidene gå opp, pulsen øke raskere enn vanlig, og hastigheten gå ned.

Perioder uten trening koster, så det er viktig å løpe regelmessig, altså minst to ganger per uke, om man først skal gjøre det.

Punkt 2: Nok kilometere, fordelt utover

Man kan ikke tvinge 21,1 kilometer på en hvilken som helst kropp. Løping gir stor belastning, og for å unngå skader, er det viktig å vende kroppen din distansen. Det må skje gradvis.

En generell regel kan være å ikke øke ukas kilometertall med mer enn ti prosent sammenlignet med uka før. Ved å løpe et kontrollert antall kilometer kan man styre belastningen til et nivå kroppen tåler.

Det viktigste er uansett å samle nok kilometer. Det handler om å bygge opp den løpsspesifikke utholdenheten.

Punkt 3: Fartsøkninger/intervaller

Om du ønsker å løpe fortere over lang tid, må du begynne med å løpe fortere over kort tid.

Aktuelle intervaller kan være 4–8 x 4 minutter, 6–10 x 1000 meter, 10–20 x 400 meter eller lignende, gjerne med aktiv (joggende) pause mellom hvert drag.

Mulighetene er uendelige, men det viktigste er å ha høy puls i arbeidsperiodene, samt å kunne finne et tempo man kan holde i alle dragene etter hverandre. Periodene med økt puls gjør at man øker kondisjonen (oksygenopptaket).

I tillegg kan det være en god regel at man ikke skal være helt utslitt når intervallene er over: Man skal ideelt sett ha krefter så man kunne gjennomført ett drag til.

En grunn er at for det første går restitusjonstida veldig opp dersom man sliter kroppen helt ut. En annen er at hvis det blir så slitsomt at man virkelig misliker det, synker sjansen for at man gjennomfører lignende trening igjen. Man bør være veldig sliten, men ikke utslitt.

Om du ønsker å løpe fortere over lang tid, må du begynne med å løpe fortere over kort tid.

Punkt 4: Styrketrening

Beklager til alle dere – inkludert meg selv, og sikkert de aller fleste løpere – som synes styrketrening er blant det mindre morsomme i et løpeprogram: Styrketreningen må med.

«Flere tidligere studier antyder at idrettsutøvere med god styrke i setemuskulaturen er mindre utsatt for akutte- og belastningsrelaterte løpeskader», skriver NHI.no.

Styrketrening kan gjøre at man i utholdenhetsidretter kan forbedre sin arbeidsøkonomi og utnyttingsgrad, noe man kan lære mer om blant annet i NIH-podcastens episode 43.

I tillegg vil styrketrening naturlig nok gjøre at musklene blir sterkere, og dermed mindre utsatt for skader.

Med andre ord: Styrketreningens fordeler går langt utenom det å bli raskere.

Det handler om å få maks ut av kapasiteten man har, og i tillegg unngå skader, noe som tar oss tilbake til punktet om kontinuitet. En skadd løper er verken en fornøyd løper eller en løper i utvikling.

Les mer om styrketrening for løpere her.


Den gamle damen og havet

Vi så en krokete, haltende, aldrende løper den morgenen. Det viste seg å være noe helt annet. Et fantastisk eksempel på at man både kan lære og løpe så lenge man lever.
Les mer

Dette bør du gjøre på konkurransedagen

Siden det er dumt å gå seg vill når man har kjempet seg gjennom nesten hele skogen av trening og forberedelser, kan det være lurt å følge disse rådene. Her er ti tips til timene før du stiller deg på startstreken.
Les mer

Courage de la France

Å løpe langsmed turkist hav, i perfekt temperatur, med vin og croissanter og deilige franske r-er flyvende rundt ørene dine. Det høres ut som et eventyr, og det er jo akkurat det det er. Her er vår opplevelse av det vakre løpet med det lange navnet: Marathon Des Alpes-Maritimes Nice Cannes.
Les mer

Testet! Treningstøy og utstyr til to- og firbeinte

Først og fremst har Non-Stop Dogwear vært kjent for kvalitetsutstyr til den firebeinte, men har nå også kommet med treningstøy til oss tobeinte. Deres slagord er «Release your dog’s potential», men det er ikke bare hundens potensiale som nå får utløp.
Les mer

Rondane 100 klar for tredje utgave

For tredje gang inviteres norske og utenlandske løpere til Folldal for et unikt og spektakulært løp. Ultraløpet Salomon Rondane 100 er blitt godt tatt imot av både det norske og internasjonale ultraløpermiljøet. De spektakulære omgivelsene, historien og løypas utforming har gjort løpet til et populært innslag på den norske ultraløperkalenderen! 
Les mer

Slik har Pål trent seg til perseform før Göteborgsvarvet

Da er det kun få dager igjen til vårens løpemessige høydepunkt nemlig Gøteborgsvarvet! Jobben skal nå være gjort og nå er det bare å hanke inn mest mulig overskudd og godfølelse fram mot start. Er målsettingen fortsatt realistisk og hvordan har treningen egentlig vært? Det er på tide med en statusjekk.
Les mer

Verdens letteste vanntette jakke

Vi løpere liker det lett. Ingen overraskelse der. Det som kanskje er overraskende, er at verdens letteste vanntette jakke kommer fra norske Non-Stop Dogwear, som til vanlig lager utstyr til aktive hunder. Vi har testet det lette vidunderet av ei løpejakke.
Les mer
Testet! Treningstøy og utstyr til to- og firbeinte

Testet! Treningstøy og utstyr til to- og firbeinte


Først og fremst har Non-stop dogwear vært kjent for kvalitetsutstyr til den firebeinte, men har nå også kommet med treningstøy til oss tobeinte. Vi har testet den nye kolleksjonen og fått bekreftet at slagordet “release your potential” virkelig stemmer.

Non-stop dogwear er et norsk merke som ble grunnlagt i 2009. De har først og fremst spesialisert seg på hundeseler, men har også kommet med en rekke andre produkter på markedet som dekken, kløv, potesokker og bekledning til eieren.

Denne testen tar for seg noe av utstyret de har for den to- og firebeinte til løpetur.

Shorts, tights og trøye for løping med hund

CaniX-serien med løpetøy fra Non-stop er treningstøy spesielt utviklet for å løpe med trekkbelte og hund.

tights og shorts er det ingen sømmer, glidelåser eller liknende som blir liggende å gnage når man er ute og løper eller går med hunden.

Det er ingen tvil om at de som har utviklet disse produktene har noen timer løping bak seg. Både tights og shorts sitter usedvanlig godt på.

Spesielt shorts har en tendens til å skli opp når man er i aktivitet – dette unngår man fint takket være en gummiert innside nederst i shortsen.

En praktisk liten lomme bak passer perfekt til nøkler – eller kanskje en bæsjepose?

CaniX Tech tee er en veldig lett og behagelig t-skjorte å ha på seg. Den er tynn i stoffet og tørker fort. Gleder meg til denne forhåpentligvis også kommer i singlet uten ermer. Utgaven av tech tee til dame er noe smalere i midjen.

CaniX belt – ingenting overlatt til tilfeldighetene

Igjen, dette er en produsent som definitivt har testet produktene mye før de er sluppet på markedet. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene.

Trekkbeltet CaniX belt fra Non-stop er lett, sitter godt på og gjør løpeturen med hund til en behagelig opplevelse.

Mange trekkbelter sitter kun rundt magen, som gjør at man kan oppleve at de sklir en del oppover underveis i treningsøkten. Dette trekkbeltet har to stropper under beina som gjør at den sitter godt.

Karabinen foran på trekkbeltet sitter heller ikke fast på et bestemt sted, men har en løkke den kan bevege seg i. Dette gjør at hoften ikke blir trukket til siden dersom hunden ikke alltid løper rett frem.

Det er også mange justeringsmuligheter på beltet, som gjør at den sitter godt på flere i familien. Justeringsmulighetene gjør også at man unngår at det er noe som helst ved selen som ble liggende å gnage.

Gode refleksdetaljer gjør at man er godt synlig også når man er ute og løper i mørket.

Er det en ting jeg savnet med beltet, så er det en lettere utløser enn karabinkroken. Heldigvis har Non-stop dette i sortimentet sitt – en hurtigutløser. Kjekt å ha i de tilfellene man har behov for enkelt og kjapt å løse ut hunden.

Men, grunnen til at beltet kommer med karabinkrok, er at denne oppfyller kravene til konkurrerende canicross-utøvere.

Bungee leash

Bungee leash er et kobbel med strikk i båndet. Den absorberer godt alle støtt og napp man opplever på løpetur.

Dette er et fint kobbel som passer til alle sporty aktiviteter man driver med sammen med sin firebeinte. Mange kobbel som er ment til løping har en tendens til å være veldig lange.

Testløperen og hunden fikk utdelt en to meter lang utgave av denne, som passet veldig bra til løping. Spesielt i områder hvor det kanskje kan være trafikk eller andre forstyrrende elementer, er det veldig godt at hunden ikke jobber altfor langt fra.

Til aktiviteter som ski og snørekjøring er det anbefalt en litt lengre utgave. Kroken låser seg godt, og man trenger ikke å være redd for at hunden skal klare å komme seg løs.

Bungee leash er et perfekt kobbel til de sporty aktivitetene, men kan oppleves litt ubehagelig på vanlig gåturer dersom man har en hund som gjerne skal trekke litt ekstra når man ikke har båndet i CaniX belt. Eneste man kanskje savner her, er noen refleksdetaljer.

Men, Non-stop har en rekke ulike bånd til forskjellige formål og aktiviteter, både med og uten refleks, som du kan sjekke ut her.

Freemotion Harness

Det er på trekksele-fronten at Non-stop dogwear virkelig får vist hva de er gode for.

Freemotion harness er selen som brukes av mange proffer som driver med hund, men som også passer godt til den aktive familiehunden.

Fordelen ved bruke en lengre trekksele, fremfor en sele som stopper midt på ryggen, er at hunden får en bedre bevegelsesbane når de er i aktivitet og at den fordeler trekket bedre over hundens frempart.

Testhunden som ble brukt i denne testen, viste tydelig at dette var en sele det var lett å jobbe godt i.  

Den eneste utfordringen som kan være med denne type sele, er å finne den selen som sitter best på din hund.

Enkelte hunder kan kanskje ligge litt mellom to størrelser, og da er det viktig at man finner den størrelsen som passer best til din hund slik at det ikke er noen elementer som blir liggende å gnage. En trekksele skal sitte forholdsvis tett for å sikre full bevegelsesfrihet i skuldrene når hunden trekker.

De første gangene kan det virke litt mer klønete og komplisert å få på denne selen, sammenlignet med andre varianter, men man blir fort vant til teknikken. Alt i alt et meget godt produkt som vil bli brukt mye i sommer!

Slik har Pål trent seg til perseform før Göteborgsvarvet

Slik har Pål trent seg til perseform før Göteborgsvarvet


Da er det kun få dager igjen til vårens løpemessige høydepunkt, nemlig Gøteborgsvarvet! Jobben skal nå være gjort og nå er det bare å hanke inn mest mulig overskudd og godfølelse fram mot start. Er målsettingen fortsatt realistisk og hvordan har treningen egentlig vært? Det er på tide med en statusjekk.

Artikkelforfatter Pål Jostein Onsrud kal løpe Göteborgsvarvet sammen med Team New Balance. Gjennom en uttrekkningsprosess i Runner’s Worlds kanaler, er de tre blitt valgt ut til å representere New Balance på startstreken i verdens største halvmaraton.

Før større løp liker jeg ofte å se på treningen som har blitt gjort i forkant for å se om jeg har fått gjennomført som planlagt og om målsettingen jeg har satt meg fremdeles er innenfor rekkevidde.

For dette løpet sin del betyr det at jeg de siste ca 6 ukene har hatt fokus på at det er Göteborgsvarvet som teller og at jeg ikke skal løpe ordentlig fort før jeg står på startstreken der.

Kontinuitet og kvalitet

Uavhengig hva jeg trener mot, baserer treningen min seg i hovedsak på å ha 2-3 kvalitetsøkter i uka og resten er egentlig supplerende, rolig trening som kan variere litt fra uke til uke.

Så lenge jeg får inn 2-3 økter med det jeg mener er kvalitet så er jeg egentlig fornøyd, for det er disse øktene som jeg føler gir meg fremgang.

En kikk på treningskalenderen viser at jeg faktisk har fått gjennomført dette hver uke siden starten av april og selv om de første ukene i april hovedsakelig ble brukt til å bli vant til å løpe ute igjen, føler jeg at jeg fikk gjennomført gode økter med god kvalitet.

Jeg har heller ikke pådratt meg noen skader eller vondter som har gjort at jeg måtte avbryte eller ikke kunne starte på noen av de planlagte kvalitetsøktene så det er jeg veldig godt fornøyd med.

Pål er klar for Göteborgsvarvet sammen med Lisa og Nils Petter i Team New Balance. Foto: Lemos Media

Intervaller og variasjon

Jeg liker ofte å variere intervallene mine og kjører aldri samme intervalløkta etter hverandre. Ofte er det ikke mye endring som skal til før økta blir annerledes og jeg tror det er viktig at man ikke går seg fast i den samme økta hvis man ønsker framgang.

Likevel er det noen nøkkeløkter jeg kjører relativt jevnlig og inn mot en halvmaraton så føler jeg det er ekstra viktig å ha en kontinuerlig tempoøkt på mellom 1-1,5 t hvor man får kjent litt på farten og distansen man skal løpe.

Jeg kjører ofte denne type langtur progressivt slik at jeg starter i fart som er litt roligere enn det som er målfart på løpet og avslutter i fart som er noe raskere. Fore egen del kjørte jeg denne økta for siste gang 2 uker før løpet, men den kan nok fint kjøres enda tettere inntil løpsdag.

1:14 på halvmaraton i sikte! Foto: Lemos Media

Hente overskudd

Så, oppsummert kan vi si at den planlagte treningen er gjennomført og alt ligger til rette for at målsettingen om å løpe under 1:14 står fremdeles ved lag.

Siste uka før løpet blir fokuset å kjøre kortere økter som gir energi og overskudd slik at formen forhåpentligvis vil være god når jeg stiller på startstreken.

Fresh Foam 1080 er New Balance’ mengdeikon numero uno.

Skotøy til mengdetreningen

På en del av mine rolige turer har jeg testet New Balance Fresh Foam 1080. Dette er en komfortabel mengdesko som egentlig passer til både rolige og raskere turer.  Den oppleves veldig behagelig og myk på foten men samtidig ikke klumpete og tung. Det er en veldig god allroundsko for de som ikke ønsker å ha spesialsko for enhver anledning, men ønsker et enkelt og trygt valg på sin ukentlige løpetur.

Sjekk ut New Balance 1080 hos Löplabbet her!


Klar når det gjelder

Göteborgsvarvet er rett rundt hjørnet. Timer med trening skal nå hentes ut av banken og gi avkastning, forhåpentligvis en god en. Les om treningen Lisa Svisdal har gjort fram mot halvmaratonløpet her.
Les mer

Klar for Göteborgsvarvet?

Har jeg løpt nok? Hvordan blir været på løpsdagen? Hvordan vil kroppen kjennes på løpsdagen? Alltid mange spørsmål, alltid lett nervøs før startskuddet går.
Les mer

Veien mot målene

Nils Petter Eckhoff har endret sitt syn på løping de siste årene. Nå løper han for løpingens del, og for å nå målene sine. Her er hvordan han tenker å legge opp løpet i Göteborgsvarvet.
Les mer

Løping = mentalt overskudd

Løping er som en energipille, sier Lisa Svisdal på Team New Balance. Gjennom kontinuerlige økter klarner hun hodet og ruster kroppen fram mot Göteborgsvarvet. Les om forberedelser og skovalg her!
Les mer