Treningsprogram til Winterrun 2021

Treningsprogram til Winterrun 2021


Påmeldingen til Winterrun 2021 er åpnet, og her er et treningsprogram som du kan kjøre i ukene frem til start i februar.

Runner’s World er mediepartner til Winterrun

Winterrun er blitt arrangert helt siden 2015, og har bare vokst seg større og større. Løpet er kjent for å være en lysfest i den mørkeste perioden når alle løpere i landet bare ser fram til vår og konkurranseseong.

Ved å delta på enten 5 km eller 10 km i februar-mars, får du en etterlengtet løpsopplevelse og en pekepinn på formen i fun run-aktige omgivelser. Winterrun byr på en fantastisk atmosfære med fakler og lysshow langs løypa, og blir dermed en morsom og ikke alt for seriøs pangstart på løpsåret. I år arrangeres løpet i tre norske byer i perioden 6. februar til 6. mars.

Naturlig nok blir det restriksjoner med tanke på smittevern i start- og målområdet, i tillegg til et begrenset antall plasser, så vær rask med å sikre deg en startplass på enten 5 km eller 10 km.

Løpsbyer og datoer

  • Bergen 6. februar
  • Oslo 20. februar
  • Trondheim 6. mars

Treningsprogram mot Winterrun

Dette treukers programmet består av tre kjerneøkter ukentlig. Hvis du pleier å trene mer enn dette, supplerer du med terskeløkter eller rolige turer, avhengig av hvordan de tre kjerneøktene ser ut.

Du kan starte programmet allerede nå, for deretter å kjøre det en gang til på nyåret når det nærmer seg løpsdagen. Eventuelt kan du bare la deg inspirere, og plukke økter fra programmet og tilpasse dem til din treningshverdag.

Lykke til og ha det gøy!

Treningsprogram Winterrun uke 1


Foto: Eivind Bye

Tilpass farten og intensiteten etter dagsform, da denne kan variere mye i perioder med mye stress, som før og etter jul. Fokus blir på å få inn tre gode økter, med variasjon i både lengde og fart. Forsøk å fordele øktene jevnt utover uka, men skulle dette være vanskelig er det bare å tilpasse innsats, lengde og intensitet deretter. Om du føler for å øke lengden på ukas hardøkt kan man gjøre det med å legge til ett trinn til på pyramiden. Alternativt korte ned og kjøre pyramiden to ganger.

Økt 1

Rolig løpetur på 30-45 min i pratetempo/kosetempo. Gjerne med en treningspartner og/eller på et fint sted med et mål. For eksempel et sted med utsikt. Passer også bra inn på veg hjem fra jobb en dag. Legg gjerne inn gå/tøyepause om du føler deg tung.

Fokus: Tenk teknikk. Få hofta godt frem, og få fotisettet under hofta.

Økt 2:

Fartslek: Etter en oppvarming på et par kilometer legger du inn fartsøkninger bestående av 1-2-3-4-3-2-1 minutter. «Pausene» skal bestå av din normale langturfart og være like lange som foregående drag. Forsøk å øke farten mot slutten av økta for å vende deg til å øke farten mot slutten av løpet. Farten på dragene skal tilsvare din tiltenkte konkurransefart på 10 kilometer.

Fokus: Løpe avslappet i konkurransefart for 10 km.

Økt 3:

Rolig langtur på 60–90 minutter. Denne økta er fortjenesten etter ei god uke. Kan gjerne gjennomføres som en familietur eller søndagstur. Ta gjerne med en venn eller to. Denne økta kan også gjerne gjennomføres som alternativ trening – svømmming, sykling, langrenn passer ofte bra.

Fokus: Ha det trivelig på tur, og tilpass fart og lengde etter ditt nivå.


Treningsprogram Winterrun uke 2


Foto: Kai Otto Melau

Som vanlig er det noen kjerneøkter vi ønsker å få inn i treninga:
En litt raskere økt i form av intervaller denne gangen, samt en litt lengre økt. Denne kan med fordel byttes ut til alternativ trening som langrenn, og gjerne sammen med venner og familie. Hovedfokus er at man holder på i minst 75 minutter

Økt 1

Intervaller på 1 minutt med 30 sekunder pause. 10–15 stykk. Her skal dere løpe i konkurransefart til 5 km. Hovedpoenget med denne økta er å lære seg å løpe avslappet i raskere tempo. Stopp når du ikke lenger klarer dette. Legg til 15 minutter lett oppvarming, og 5–10 minutter nedjogg etter siste draget.

Økt 2

Her får du frie tøyler i 45 minutter. Stopp gjerne og tøy i 5 minutter (pass på å holde varmen). Møter du en bratt motbakke er det lov til å spurte opp til toppen, men pass på at du ikke blir for sliten av denne økta. Hvis du ikke kjører noen sprinter i løpet av turen kan du legge til 3 små spurter på slutten av løpeturen (rundt 100 meter). Pausen skal være lang nok til at du ikke er andpusten lenger.

Økt 3

Her er fokus å holde på i lengre tid. Sørg for å få inn minimum 75 minutter med aktivitet, men hold gjerne på lenger. Det er også god trening å gå kosetur på ski, eller jogge med gåpauser. Sørg for å ha det hyggelig!

Hvis du ønsker å supplere med flere økter anbefaler jeg at disse er rolig løping. 30-45 minutter er perfekt lengde på en løpetur. Hvis du skulle bli for utålmodig kan du gjøre økt 2 beskrevet ovenfor til en fartslek.


Treningsprogram Winterrun uke 3


Foto: Eivind Bye

Det er på tide med en økt som presser kroppen litt hardere. Denne ukas hardøkt er både artig og utfordrende. Bare å glede seg.

Økt 1

Lett løpetur på ca 30–45 minutter, og 4x100m stigningsløp. Legg også til noen drilløvelser før stigningsløpene, eller dynamiske tøyeøvelser om du er vant med det.

Økt 2

Dette blir ukas hardøkt. Vi kjører 10 x 500 m i konkurransefart på 10 km, og 1 min pause. Husk 20 min lett jogg som oppvarming og 10 min nedjogg.

Økt 3

Denne gangen gjør vi langturen til en progressiv langtur. Start i vanlig kosetempo de første 45 minuttene. Deretter øker du farten for hver kilometer den siste halvtimen ettersom du blir mer ivrig etter å komme deg hjem. Unn deg en god og varm dusj, og et godt måltid etterpå.


Lykke til!

Oslo Løpsfestival søker ambassadører

Oslo Løpsfestival søker ambassadører


Runner’s World er stolt arrangør av årets store nyhet – Oslo Løpsfestival. Nå søker den smittevernvennlige løpsfestivalen to engasjerte ambassadører som kan bidra til å spre løpeglede.

Oslo Løpsfestival består av åtte Oslo-baserte løp som går over sommerhalvåret 2021. Løpsfestivalen legger til rette for covid-tilpasset løpemoro, utforsking av hovedstaden – og ikke minst, etterlengtet konkurranseløping!

Med solcelledrevne tidtakingsbokser settes åtte forskjellige løp opp, rundt om kring i hovedstaden. Her kan du booke en tid, når som helst på døgnet, og stille til start.

Søker to ambassadører

Runner’s World og Oslo Løpsfestival søker nå etter to engasjerte ambassadører som kan fronte løpsfestivalen og bidra med å spre løpeglede.

Vi søker deg som identifiserer deg med ordet løpeglede! Du trenger ikke være den raskeste eller den mest spesialiserte løperen. Oslo løpsfestival byr på variasjon i både distanse og terreng, og nettopp dette ønsker vi at skal gjenspeile deg som søker.

Det er et ekstra stort pluss om du som søker liker å inspirere andre med løpingen din, gjerne gjennom sosiale medier.

Puma er med som sponsor av Oslo Løpsfestival, og sammen med Puma skal vi lage en video-serie bestående av tre episoder, hvor vi blir kjent med løpsfestivalen, Oslo og ikke minst ambassadørene. Du må derfor være komfortabel med å være foran kameraet.

Som ambassadør får du gratis festivalpass til Oslo Løpsfestival og bekledning og sko fra Puma.

Søknadsfristen varer kun til 20. april, så hiv deg rundt og søk her!

Årets store nyhet: Oslo løpsfestival

Årets store nyhet: Oslo løpsfestival


Åtte løp, åtte forskjellige distanser, åtte steder i hovedstaden. Elektronisk tidtaking og små puljer med start gjennom hele døgnet. Det beste av alt: Dette er IKKE et arrangement som blir avlyst i siste liten.

Runner’s World er superstolte over å kunne presentere et etterlengtet løpstilbud til konkurransesultne løpere.

Oslo Løpsfestival består av åtte Oslo-baserte løp som går over sommerhalvåret 2021. Du velger selv om du vil delta på ett, flere eller alle løp.

Løpsfestivalen legger til rette for covid-tilpasset moro, utforsking av hovedstaden – og ikke minst, etterlengtet konkurranseløping!

NB! Begrenset antall festivalpass, så vær tidlig ute med å sikre deg tilgang til løpsmoro gjennom hele sommerhalvåret.

Smittevernvennlig løp

Det geniale ved Oslo Løpsfestival er at det plasseres ut solcelledrevne tidtakingsbokser ved start og mål for hvert løp. Hvert løp «varer» i 16 dager. Det vil si at løypen med tidtakingsbokser er å finne på ett sted i 16 dager, før det flyttes til neste sted.

Puljene er små, men mange. Du kjøper først et startnummer med integrert tidtakingschip, og booker deretter tidspunkt for når du vil løpe. Du kan løpe når på døgnet du vil, også på natta, om det er å foretrekke.

I stedet for å samle mange løpere i startområdet, spres de dermed utover alle døgnets tider og over mange dager.

Første løp i Oslo Løpsfestival går langs Frognerkilen. Alle foto: Ian Corless

Festivalkalender

  • 30. april–16. mai: Kom i gang! 5 km langs Frognerkilen
  • 21. mai–6. juni: Toppfart! Alnaelva ned, 7 km
  • 11. juni–27. juni: Variert terreng! Bogstadvannet rundt, 10 km
  • 2. juli–18.juli: Kupert moro! Nøklevann rundt, 10 km
  • 23. juli–8. august: Langtur! Halvmaraton TBA, 21,1 km
  • 13. august–29. august: Syrefest! Korketrekker’n opp, 4 km
  • 3. september–19. september: Vakker langtur! Maridalsvannet rundt, 13 km
  • 24. september–10. oktober: Finale! Hovedøya rundt, 5 km

Individuelt eller som et lag

Du kan velge å delta alene (Solo), eller i lagkonkurransen som en Duo eller Trio. Deltar du eller laget ditt på minimum fem løp, er dere med i sammenlagtkonkurransen om å bli Oslos raskeste.

Selv om du deltar som en del av et lag, havner resultatet ditt også automatisk på Solo-resultatlista. Dette er med andre ord en anledning for både individuelle utfordringer og sosial lag-moro.

Som arrangør er Runner’s World sin hovedtanke å gi et plausibelt konkurransetilbud til løpere som er sultefôra på utfordringer. Vi har derfor strippet prisene ned til et minimum, og forsøkt å gjøre konseptet så enkelt og tilgjengelig som mulig.

Derfor har vi også laget lag-varianter og festivalpass, slik at du kan konkurrere mye for en billig penge.

Du kan velge å kjøpe ett eller flere løp enkeltvis, eller kjøpe et festivalpass som gir deg deltakelse i alle åtte løp. Det er begrenset antall festivalpass, så vær rask med å sikre deg et startnummer!

Sondre går for ny pers på 10 km

Sondre går for ny pers på 10 km


ASICS arrangerer persefest i forbindelse med lanseringen av de nye skoene METASPEED Sky.

Pressemelding fra ASICS

ASICS bekreftet i dag at løpet ”Be(at) your personal best” vil bli utført den 24. april 2021, så fremt konkurranseforholdene ligger til rette for det. Her vil toppløpere forsøke å slå sine personlige rekorder iført ASICS’ nyeste innovasjon, løpeskoen METASPEED Sky.

– Vi vet at når idrettsutøvere føler seg på sitt beste, er de i stand til å slå sin personlige rekord. Vi tror at vår nyeste METASPEED™ Sky vil gi vårt team av idrettsutøvere tillit til å gi alt og nå nye mål på arrangementet den 24. april, sier Linda Van Aken, VP Running, ASICS EMEA.

Nordstad Moen og Julien Wanders i aksjon

ASICS-utøvere vil forsøke å slå persen sin på enten 5 km eller 10 km. Blant utøverne som tar utfordringen er Julien Wanders, Sondre Nordstad Moen og Mekdes Woldu.

– Det er en utrolig følelse å slå sin egen rekord, både for kropp og sinn. Jeg ser frem til å løpe med laget i nye METASPEED™ Sky og prøver å slå min personlige rekord, sier Julien Wanders som skal løpe 5 kilometer.

Wanders er mannen bak europarekorden på både 10 km gateløp og halvmaraton.

Sondre Nordstad Moen, som nettopp har signert med ASICS som skoleverandør denne sesongen, skal brynesseg på sin egen 10-kilometerspers. På gateløp lyder den 27:55, ett sekund bak norgesrekorden til Jakob Ingebrigtsen satt under Hytteplanmila i 2019.

Arrangementet “Be(at) Your Personal Best” vil bli direkte streamet her: http://www.asics.com/geo/mk/metaspeed-sky-launch.

Løper 10 meter per krone donert til sykehusklovnene

Løper 10 meter per krone donert til sykehusklovnene


Kentaro Indo løp i fjor 106 km på under 21 timer som takk for at folk donerte penger til Sykehusklovnene. I år planlegger han å gjenta fjorårets suksess, og håper at folk donerer mer penger slik at han kan løpe enda lenger.

Pressemelding fra Klovneløpet

Kentaro er en løpeglad NTNU-student, og løpsdirektør for Klovneløpet. Klovneløpet er en studentorganisasjon som ti år på rad har arrangert studentløp til inntekt til Sykehusklovnene.

Alle inntektene fra sponsorer og løpsavgifter går til at sykehusklovnene kan fortsette det viktige arbeidet med å underholde syke barn.

På grunn av koronapandemien ble det store begrensninger for å arrangere løp i 2020, og Klovneløpet måtte derfor komme på nye metoder for å samle inn penger. Kentaro Indo tok utfordringen på å løpe ti meter per krone donert til klovneløpet.

Prosjektet, «Klovneløpet Ultra» ble en stor suksess, og Kentaro løp inn de 10.600 kronene, altså 106 km, på under 21 timer.

I år har Kentaro tatt samme utfordringen. Den 17. april har han planlagt å begynne turen mot Stjørdalen, og løpe så langt pengene rekker.

Håpet er selvfølgelig å slå fjoråret rekord slik at han får en ordentlig utfordring. Og ikke minst slik at Sykehusklovnene får penger til å nå ut til enda flere barn.

Les også: Virtuelt løp for rent vann

Koronaknekken

Koronaknekken


Hvordan løping kan bidra til en forbedret psykisk helse under pandemien.

Det siste året har vært annerledes og krevende. For de fleste har isolasjon, avlyste planer og usikkerhet preget hverdagen. Samtidig som årstidene har endret seg siden mars i fjor, har følelsene våre også sirkulert mellom angst og frykt over helsen vår, til ensomhet og bekymring for dem rundt oss, spesielt våre eldre kjære.

Mange av oss som har vært heldige nok til å forbli fysisk friske har kanskje opplevd forverret psykisk helse. Vi har snakket med to professorer innen psykologi og idrettspsykologi for å få de beste rådene og verktøyene

Når småting blir noe stort

Ifølge Torill Christine Lindstrøm, psykologiprofessor ved Institutt for Samfunnspsykologi ved  Universitetet i Bergen, har angst og engstelighet i stor grad økt på grunn av to faktorer:

Korona-angst, som vi for eksempel føler i butikker når vi bekymrer oss for vår trygghet og om vi har vært nær noen som er smittet, og isolasjonen som har ført til at vi har blitt vant til å gjøre veldig lite utenfor hjemmet.

– Tingene du før gjorde til daglig, for eksempel å ta bussen til jobb, føles nå som et «prosjekt» og gir en engstelighet og uro som om du skulle ta et fly til utlandet, sier Lindstrøm.

– For å si det med andre ord: det små blir stort.

Mosjonister har allerede tatt i bruk en teknikk som Lindstrøm mener er et av de mektigste midlene mot angst, depresjon og uro, nemlig fysisk aktivitet.

– Fysisk aktivitet setter i gang veldig mange prosesser i kroppen. Du får endorfiner, du får pulsen opp, du svetter og du blir avslappet etterpå, sier Lindstrøm.

Det kan også hende at nedstengning av treningsstudio har vært et hell i uhell. Både Lindstrøm og flere studier som har sammenlignet innendørs og utendørs aktivitet sier det samme: fysisk aktivitet er flott, men fysisk aktivitet i naturen er det aller beste.

– Når du går eller jogger i naturen, og det er kupert terreng som her i Bergen, er det slik at hvis du driver og tenker på andre ting enn hvor du skal sette foten, da faller du. Så du er nødt til å konsentrere deg om hva du gjør. Og når du er nødt til å konsentrere deg om noe, da presser det ut andre tanker. Du får en liten pause, forteller Lindstrøm.

Selv i lettere terreng kan sansestimulans i naturen også bidra til at tankene får litt hvile.

– Ingenting i kulturen er så komplekst som naturen. Naturen har farger, former, lyder, lukter og overflater, som er så varierte at alle sansene blir stimulert.

Man trenger ikke være spesielt sprek eller bo et sted med nasjonalparker og storslått natur for å merke effekten. Å jogge i en park er mer enn godt nok og det kan være ekstra fint med lysløype nå i mørke måneder. For de av oss som pleier å grue seg til å gå ut i mørket etter jobb, kan vi kanskje ha nytte av et tankegangskifte.

– Det er spennende å gå ut i mørket, er det ikke det? spør Lindstrøm.

– Jeg brukte løping som terapi

For Lindis Iwar Brekke fra Larvik, hjelper utendørsløping henne til å føle seg i ett med øyeblikket. Etter å ha slitt i mange år med depresjon og PTSD, har løping vært veldig legende. I 2007 satte Iwar Brekke seg et mål om å løpe fem kilometer sammenhengende. Det tok åtte år, men i 2015 klarte hun det.

– Da jeg begynte å løpe, det var da ting virkelig endret seg til det bedre. Jeg vil påstå at løping har hatt nesten alt å si for at min psykiske helse er bedre, sier Iwar Brekke.


Lindis Iwar brekke. Foto: Privat

Denne uttalelsen ville sannsynligvis ikke ha overrasket lege Ole Petter Hjelle, forfatteren bak Sterk Hjerne med Aktiv Kropp. I hans bok fra 2018, forklarer Hjelle hvordan fysisk aktivitet både forhindrer depresjon og virker som (og ofte bedre enn) en antidepressiva i behandlingen av depresjon.

Ifølge ham er en av de viktigste grunnene til å være fysisk aktiv at det hjelper mot depresjon, øker selvtilliten, mestringsfølelsen og troen på seg selv – fordi de som sliter føler de har gjort noe godt for seg selv.

Fysisk aktivitet øker mengden serotonin, noradrenalin og dopamin i hjernen, som gjør oss lykkelige, men det at vi gir denne «medisinen» til oss selv gjør at vi har handlekraft i kampen mot psykiske plager.

Bare to år etter hennes første 5-kilometer, løp Iwar Brekke sin første halvmaraton, og i mars i fjor løp hun 30 kilometer sammenhengende. Selv om distansene bare hadde økt og økt, sa hun etter 30-kilometerløpet at hun aldri kom til å løpe lengre enn det. Men så kom korona.

Som en alenemor med fulltidsstilling i et samfunnskritisk yrke, har Iwar Brekke kanskje hatt det litt travlere enn de fleste av oss under korona, men isolasjonen har vært tøff. På toppen av det hele, i fjor sommer fikk hun påvist cyster på eggstokkene og legene lurte på om de kunne være kreft.

– Det, samtidig med at jeg følte meg veldig alene og ensom, alenemor til tre, ingen partner, forvirret med tanke på kjærligheten – alt dette gjorde at jeg brukte løping som terapi, forteller Iwar Brekke.

Iwar Brekke, som også driver med styrketrening, sier at det er noe veldig unikt med det å løpe.

– Når jeg løper, er jeg i en sinnstilstand hvor jeg kan bli kjent med følelsene mine. Jeg har aldri lært å bli kjent med følelsene mine, men løping for meg er et sted der jeg klarer å sortere følelsene og plassere dem. Jeg klarer å plassere tanker og mål om hvordan jeg skal leve livet mitt best mulig.

Redd for hva som skulle komme, om det ville bli cellebehandling eller noe enda verre, vendte hun seg igjen til løping. Den 16. august, to dager før operasjonen for å fjerne eggstokker og eggleder, tok Iwar Brekke på seg joggeskoene og gikk ut av huset sitt for å løpe 42,2 kilometer, hennes først maraton.

Heldigvis slapp hun unna cellebehandling, og siden august har hun løpt flere virtuelle maraton og tre ultraløp, inkludert to på 50 kilometer og syv runder i Backyard Ultra i Sandefjord.

– Det er deilig å se at kroppen min faktisk kan, og kroppen min har vært gjennom så mye dritt at det er helt fantastisk hva den får til. Jeg mener virkelig at løping og mestringsfølelsen det gir har bidratt til at min psykiske helse. Motstandsdyktigheten min har bedret seg, noe som hjelper med å håndtere alle utfordringer som livet byr på, sier hun, og forteller at hun ikke har noen planer om å bremse ned. I 2021 har hun som mål å løpe et løp på 60 kilometer.


HVORFOR LØPER DU?
Jeg løper fordi jeg kan. Jeg løper fordi det er medisinen min. Jeg løper for å vite at jeg er sterk, at jeg ikke er et offer. Det høres veldig klisjeaktig ut, men kroppen min har vært gjennom så mye dritt, at det at jeg faktisk kan løpe – jeg har to friske bein, jeg har et hjerte som funker, jeg har en kropp som har vært overvektig og har blitt brukt og nå klarer jeg å løpe, det er helt fantastisk.
— Lindis Iwar Brekke, 41


Usikkerhetens pris

For andre mosjonister har løping i koronatider ikke kommet så lett. Alexandra Hanson, en erfaren distanseløper som var dypt inne i forberedelsene til flere løp da koronaen kom, sier at tiden siden mars har hatt sine oppturer og nedturer.

Hun er ikke den eneste som stod på startlisten til et løp som ble avlyst den våren og sommeren, men for henne var ikke bare planene å sette ny personlig rekord. I tillegg til Philadelphia halvmaraton i slutten av mars, var hun påmeldt en stafett i april og en maraton i Argentina i mai.

Maratonen ville vært det siste løpet hun trengte for å fullføre en bragd maratonentusiaster kaller The Grand Slam – å ha løpt en maraton på hvert kontinent pluss Nordpolen. Stafetten var nesten like viktig for Hanson, som flyttet til Oslo fra Washington D.C. i sommer for å studere.

Hun hadde rekruttert elleve av sine amerikanske venner til laget sitt for å gjennomføre løypa sammen som et siste «ha det bra-arrangement» før hun dro.

Alle de tre løpene ble avlyst.

Alexandra Hanson. Foto: privat

– Den første fasen av korona var jeg helt knust, ikke bare fordi jeg hadde trent så mye og nå spilte det ingen rolle, men det som var verst for min psykiske helse var den konstante usikkerhetstilstanden fordi vi ikke visste hva sykdommen var, hva det betydde og hvordan den sprer seg. Det var bare så mange ukjente faktorer, og det er det fortsatt, men disse første månedene i mars og april var det en overveldende mengde, sier hun.

For Hanson, som pleier å bruke tiden mens hun løper til å finne inspirasjon, rydde opp i hodet og ha uavbrutt tid til å prosessere tankene, var det å løpe nå bare stressende.

– I starten var det å løpe en del av det ukjente. Jeg tenkte, trenger jeg å ha munnbind på mens jeg løper? Puster personen som løper forbi på meg? Er de to sekundene nok til å bli smittet? Jeg vet at bekymringene mine var trivielle sammenlignet med andre som så deres levebrød forsvinne, men for meg var usikkerheten det å ikke vite, og ikke vite når det å ikke vite skulle ende – det var den verste delen.


HVORFOR LØPER DU?
Jeg løper fordi det gjør meg glad og jeg tror det er en av de beste måtene å oppleve og lære å kjenne et sted. Jeg elsker den friske luften – jeg får ikke samme effekten på mølle – men å løpe i et nabolag eller i skogen er hyggelig på veldig forskjellige måter. Jeg legger merke til hus og rare trær, jeg ser verden på en annerledesmåte som jeg bare ser når jeg løper. Man kan stoppe og ta på noe eller ha føttene i vannet eller se en interessant sti og løpe ned den – det er en unik frihet til å utforske.
— Alexandra Hanson, 36


Hvordan takle utfordringer som en pro

For de fleste av oss er det å bli med i et løp ikke en del av jobbeskrivelsen. Men akkurat som toppidrettsutøvere, ser vi frem til racedatoer langt unna og ofrer både tid og energi for å pushe kroppene våre. Vi har derfor noe å lære fra idrettsutøvere og idrettspsykologene som hjelper dem å takle usikkerhet og andre utfordringer akkurat nå.

Ifølge Anne Marte Pensgaard, professor i idrettspsykologi ved Norges Idrettshøgskole og Olympiatoppen, er nøkkelen å se muligheter og ikke begrensninger når konvensjonell trening og konkurranse blir midlertidig stoppet.

– Usikkerhet i seg selv er en stressfaktor og utøvere bruker mye tid til å forberede seg til konkurranser, sier Pensgaard.

Nå når antall konkurranser er få, er det selvsagt veldig kjipt når noe blir avlyst. Men utøvere er også mestere i omstilling og i å refokusere, så de evner å finne seg nye mål relativt kjapt.

Selv om det er strategisk å skifte mål med skiftende betingelser, advarer Pensgaard mot å gjøre det for ofte.

– Det er klart – det finnes en grense for hvor lenge du orker å trene når målene hele tiden forskyves, sier hun.

Så hvordan kan vi refokusere måle- ne våre for å holde på motivasjonen og gleden? For de profesjonelle kommer det litt an på.

– Det viktige er å tenke utvikling hele veien og bruke muligheten til å bli enda sterkere på det som er eventuelle svakheter. Det å finne alternative treningsformer kan skape både utvikling og stor motivasjon hos noen, mens andre vil ha det bedre med å følge en noenlunde «normal» plan, men kanskje legge inn virtuelle konkurranser, sier Pensgaard.

Hun anbefaler å være kreativ og sikter til de forskjellige dimensjonene av sporten, inkludert den mentale.

– Kanskje er det nå man skal lære seg oppmerksomhetstrening ordentlig, eller andre mentale treningsformer man alltid har tenkt man skal gripe fatt i, foreslår hun.

Nytenkning

Det å refokusere treningen betyr ikke å gi opp pre-korona mål. Ved å fortsette å trene, kan vi utvide forholdet vårt til idretten og samtidig bli bedre løpere og i bedre stand til å nå større mål når muligheten igjen byr seg. Inntil da kan det å tenke nytt når det gjelder treningen vår hjelpe oss med å finne nye måter å nyte løping på.

Etter hennes først mørke fase da korona kom, gjorde Alexandra Hanson akkurat det. I en periode hun spøkende beskriver som et akseptstadium i hennes stadier av sorg, bestemte hun seg for å ikke la formen sin gå til spille.

Hanson meldte seg på Quarantine Backyard Ultra hvor hun løp 100 kilometer fordelt på 15 runder nær  huset sitt. Dette løpet, som var hennes lengste løp til dags dato, utløste en ny motivasjon som hun tok med til Oslo i juni.

– Da jeg flyttet hit var løping ingenting annet enn en glede og holdt meg ved mine fulle fem. Spesielt da jeg var i karantene og ikke kunne ta offentlig transport, ikke hadde bil og ikke kjente noen. Jeg bare pakket sekken med vann og snacks og utforsket byen og marka.

Denne utforskningen førte til at Hanson fant en ny måte å konkurrere på. På nettsiden FastestKnownTime. com, hvor folk laster opp kjente ruter, fant hun nye steder å løpe og skapte sin 24-kilometersrute fra Lysaker rundt Bogstadvannet og tilbake.

Et mulighet å sette ting i perspektiv

I motsetning til i mars i fjor, sier Hanson at hun nå ikke har noen mål knyttet til løping, og at det har vært overraskende deilig.

– Det har vært ganske lenge siden jeg kunne løpe bare for å løpe – å kunne si «det spiller ingen rolle hvor langt jeg løper denne uken» har fått meg til å huske at jeg ikke trenger et mål for å like å løpe. Det høres rart ut når alt har vært så usikkert, men jeg har hatt glede av å ikke måtte ha løping som en av de planlagte tingene i livet mitt.

Denne justeringen er sunn mener psykologiprofessor Lindstrøm, som advarer om at vi bør være litt forsiktige med oss selv og tenke på balanse når vi setter oss idrettslige mål. Selv om vi identifiserer oss som løpere, må vi huske at prestasjon bare er en del av livene våre.

– Det er flott å ha mål og rutiner, og det er viktig at man klarer å fortsette og ikke gir opp fordi vi har en pandemi – at man klarer å opprettholde og holde koken. Men samtidig er det viktig å spørre seg selv: hvor mye ofrer jeg for å nå dette atletiske målet? Er det verdt det eller er det andre ting jeg kunne hatt lyst til i livet? Hva er godt for meg som et helt menneske?

Svaret kan hjelpe oss til å finne vår indre motivasjon og lede oss til å justere treningen vår på en måte som maksimerer glede, handlekraft og fordeler for psykisk helse.

Om vi kan bli bevisst vår indre motivasjon – om det er å få noe fredelige øyeblikk mens vi lytter til pusten, å styrke kroppen eller å få litt perspektiv ved å oppleve verden på en annen måte, så kan det hjelpe oss å holde rutinen og gjøre at vi opplever løpeturene som det beste innslaget i løpet av dagen.

Det kan også hjelpe med å sikre at vi opprettholder et sunt og balansert forhold til løping og er klar til å omfavne alt verden har å tilby når den igjen er klar til å tilby det.