Tøffe jenter søkes

Tøffe jenter søkes


Hva er det som får mennesker til å ville seg selv så vondt? Er det den enorme mestringsfølelsen som melder seg etterpå? Er det følelsen av å presse kroppen til det ytterste? Er det spenningen og adrenalinet ved å konkurrere over så lang tid? Er det ønsket om å hele tiden drive seg selv videre mot nye, mer krevende mål? Og hvor belastende er en slik ekstrem påkjenning for kroppen? Er det sunt?

Det er mange spørsmål som melder seg når tema er ekstreme utholdenhetskonkurranser. Nettopp fordi de stadig blir mer ekstreme og mer populære. For bare noen tiår siden var det å løpe en maraton ekstremt. 24 år gamle Natasha Hagen har allerede fem av dem på merittlista. I november 2015 slang hun navnet sitt i loddtrekningen til Norseman 2016 – en av de mest ekstreme idrettskonkurransene som finnes – og fikk plass.

Artikkelen fortsetter under bildet

Dette er Norseman
En ekstrem variant av Ironmandistansen innenfor Triatlon. Til forskjell fra de fleste triatlonkonkurranser er ikke Norseman en rundløype, men går fra punkt til punkt – fra Eidfjord i vest til Gaustatoppen i øst. Konkurransen starter med 3,8 km svømming i Eidfjorden – temperaturen lå på under 15 grader. Deretter følger 180 km sykling over Hardangervidda (regn, vind og 5 grader preget årets sykkeletappe). Til slutt skal utøverne løpe en maraton som inkluderer mye stigning. De 160 første som når check point etter «Zombie Hill» ved 32,5 kilometer får fortsette videre opp på Gaustatoppen. De resterende løperne fortsetter på flata bort til Gaustablilkk Høyfjellshotell og avslutter maratonen der. Hver utøver må følges av en supporterbil og supporten sørger for næring, bekledning og moralsk støtte underveis.

Artikkelen fortsetter under bildet

Få jenter i ekstreme konkurranser
Et enkelt internettsøk viser at det finnes flere og flere ekstreme idrettskonkurranser å velge i. Antall deltakere stiger også. Til tross for dette har ikke denne trenden tatt helt av hos kvinnelige løpere.

Da Norseman ble arrangert for første gang i 2003 var det kun 18 personer som stilte til start. Alle var menn. Antallet har økt betraktelig siden da – i år var det 3100 personer som søkte om deltakelse. Kun 250 blir trukket ut. Prosentandelen kvinner har steget, men er kun på 8–9 prosent, og der har den holdt seg i flere år. I trekningsprosessen kvoteres kvinneandelen opp til 15 prosent.

– Det er en lang og kald konkurransedag, men vi ser at interessen er stigende, og de jentene som prøver seg synes det er helt fantastisk. Norseman er håndterbart for de fleste godt trente triatleter, både gutter og jenter. Men vi har et røft image, vi deler ikke inn i aldersklasser og tar ikke hensyn til kjønn eller handicap utover rene sikkerhetshetshensyn, forteller Dag Oliver, general manager for Norseman, og legger til at flere jenter er ønskelig.

Denne tendensen korrelerer med andre lange, ekstreme utholdenhetskonkurranser. Også i de lengste ultradistansene ser man at andelen menn er betydelig høyere enn kvinneandelen. Ifølge statistikker over nordmenn som løp 100 km i 2015, er fordelingen svært ujevn. 28 menn tilbakela denne distansen i konkurranse, mens bare fem kvinner gjorde det samme.

– Jeg har ingen anelse om hvorfor det er slik. Ultraløp blir bare mer og mer populært i Norge og ellers, men andelen kvinner vokser ikke, sier Sharon Broadwell, leder for Norges ultraløpsutvalg.
– Kanskje er det slik at menn leser om et ekstremt løp og tenker: «det kan jeg gjøre også!», mens kvinner tenker: «det kan jeg gjøre etter et par år med hard trening.» Det er kjent at menn sprekker oftere enn kvinner, og at kvinner ofte er bedre trent for det løpet de deltar i, forteller Broadwell.

Artikkelen fortsetter under bildet

Jørgen Melau er sjef for sikkerhets- og helseteamet i flere ekstreme utholdenhetskonkurranser, deriblant Norseman. Han forteller at han har forhørt seg litt rundt, og at det faktisk forskes på nettopp dette, om enn ikke her til lands.
– Det er jo ingen tvil om at det er forskjell på menn og kvinner, rent fysiologisk, i form av muskelstyrke, utholdenhet, gjennomsnittsstørrelse på lungene, og så videre, men dette har nok ikke bare med det fysiske å gjøre: Noen mener at det heller kan skyldes selvbilde. Ikke nødvendigvis det at selvbildet til damer er mye dårligere enn menns, men det kan være at menns selvbilde er alt for bra – eller en kombinasjon av disse, forklarer Melau.

Les mer om Jørgen Melau her: Ny forskning på ekstreme utholdenhetskonkurranser

True, basic, unique
Uansett kjønn bør man selvfølgelig delta i akkurat de konkurranser man måtte ønske, og alt er relativt, som man sier. Det som er ekstremt for noen, er helt overkommelig for en annen. Natasha Hagen tok utfordringen på strak arm da hun forstod at Norseman-billetten var i boks. Grunntreninga var der, etter flere maratonløp og mange kilometer i beina. Men spesifikk triatlontrening tar tid. Fra loddtrekningen og til konkurransedagen var det bare ni måneder. Det var bare å implementere sykling og svømming i treningsopplegget og la det stå til. Mye ble satt til side, dagene ble tettpakkede med trening, jobb, skole – og mer trening. Tid med venner måtte skvises inn her og der, eller de måtte tilpasse seg hennes opplegg og bytte ut cafekos med joggesko. Da konkurransedagen endelig var der, med start i iskalde Eidfjord klokken fire om morgenen, var Natasha så klar hun kunne få blitt. 15 (!) timer senere kom hun i mål.

15 timer og ett minutt med hardkjør
– Det var en ubeskrivelig følelse å krysse mållinja og bli tatt imot av support og crew, sier Natasha, og avslutter med en oppfordring til andre jenter som vurderer ekstreme konkurranser:
– Jeg synes helt klar det burde vært flere jenter med og oppfordrer flere til å søke. Bare gjør det, jenter! Det kan virke skummelt med mye trening og lite sosialt liv, men fy søren for en utrolig god følelse det er å krysse den mållinja. Selv om du har måttet droppe mye på grunn av trening, er det verdt det! Man lærer så utrolig mye om seg selv. Hele opplevelsen fra søkeprosessen til du er i mål med det norske flagget er fantastisk – du glemmer alt som heter slit, svette og tårer.  

Les også: Hvordan påvirker ekstreme utholdenhetskonkurranser kroppen? 


– Det ypperste som har skjedd i norsk langdistanse

– Det ypperste som har skjedd i norsk langdistanse


Fra en vinners perspektiv: Denne teksten gjengir Sondre Nordstad Moens opplevelse av 2:05:48 under Fukuoka Marathon i 2017.

Det er en solfylt ettermiddag i byen Fukuoka, nord på den japanske hovedøya Kyushu. Datoen er 3. desember 2017. Det er midt på natta norsk tid. Lokale klokker tikker mot 12:10. Det er straks klart for det som er som julaften å regne for det maratonfrelste Japan: Fukuoka Marathon. Det internasjonale friidrettsforbundet beskriver det som et av de ledende gateløpene i verden, og arrangementet er derfor betegnet som et ”IAAF Road Race Label Event”.



Fra en vinners perspektiv

Som Erlend Loe skrev i romanen Naiv. Super: «Perspektiv burde være noe man kunne kjøpe og sette intravenøst.» Fra en vinners perspektiv er en artikkelserie som tar for seg nettopp vinnerens personlige opplevelse av løpet.



«One in a million»

Arrangøren har virkelig slått på stortromma og samlet et stjernespekket felt. Kringkasteren lar kameraet gli over feltet. Norge er representert ved sin ubestridte langdistansekonge. Sondre Nordstad Moen har startnummer fem. Kun fire uker tidligere løp han 59:48 på halvmaraton i Valencia. På maraton står han ”bare” notert med 2:10:07. I denne sammenheng er Norstad Moen kun én i rekka, eller som Bossons klisje stadfester: ”One in a million”.

Stjernespekket felt

På forhånd er Bedan Karoki Muchiri ansett som den største favoritten – ikke uten grunn. På merittlisten har han sølv bak anerkjente Geoffrey Kamworor (verdensrekordholder på halvmaraton med 58:01) både under VM i terrengløp i 2015 og under VM på halvmaraton året etter. Karokis personlige rekord på 10 000 meter lyder 26:52:12. Det er også verdt å nevne at han kun to måneder etter Fukuoka Marathon presterte 58:42 på halvmaraton. Mannen er i kjempeform!

På startstreken tripper også Stephen Kiprotich, som ble olympisk mester på maraton i London 2012. Året etter ble han verdensmester på distansen i Moskva. Japanerne stiller også mannsterke, blant annet med løpere som Suguru Osaka og Yuki Kawauchi. Disse har ved flere anledninger gjort seg bemerket også i norske medier. Osaka har blant annet notert flere japanske rekorder, og derfor håvet inn enorme bonusutbetalinger. Kawauchi imponerte og begeistret det norske publikum med sin seier under Oslo Maraton i 2017. Året etter smeltet han hjertene til det internasjonale publikum, med sin historiske seier i Boston Marathon.

Det kunne vært skrevet så mangt om startfeltet. Fukuoka Marathons innholdsfortegnelse minner mer om en lengre fantasiroman. Selve handlingsforløpet er likevel enda mer interessant. Sett med norske øyne er det åpenbart et eventyr. Historien er likevel ikke fantasi, men realitet.


Dette bildet er fra en annen maraton, nemlig fra EM i Berlin 2018, hvor Sondre dessverre måtte bryte grunnet en skade. Foto: Matthias Hangst/Getty Images

Den hvite kenyaneren

Sondre er ikledd en lyseblå og rød Nike-singlet. Overdelen matcher den første utgaven av Nike Vaporfly 4%. Det er tydelig at Sondre ikke har sløst tid i solariet. ”Den hvite kenyaneren” har likevel aldri sett bedre ut. Som en gaselle er han bygd for å holde høy fart over lengre distanser. Han har selvtillit til å predikere en sluttid på 2:07 – kanskje til og med 2:06 om alt klaffer. Samtidig har han dratt til Japan i bevissthet om at målsettingen allerede er oppnådd denne sesongen. Dette blir som en bonus å regne. Sondre har hatt lave skuldre på trening de seneste ukene. Det har stort sett gått på skinner og innsatsen han har lagt inn har gitt høy avkastning. Det er endelig tid for å cashe ut for all investering.

Det er endelig tid for å cashe ut for all investering.

Til øredøvende jubel og storslått korpsmusikk legger feltet i vei. Pliktoppfyllende i sin rolle som fartsholder, tar australieren Brett Robinson umiddelbart teten. Kroppsspråk, stegfrekvens og innsats indikerer en behersket start. Da løpet innledes med halvannen kilometer inne på en friidrettsbane, er det lett å regne seg frem til at farten er langt fra rolig. Den første runden passeres på 1.06, og 500-metersmerket på i underkant av 1.23. Det tilsvarer 2.45 min/km. Brett Robinson tar et lite blikk på GPS-klokka og justerer farten litt. Den første kilometen passeres på cirka 2.57.

Perfekt pacing

De fremste løperne ser svært avslappet ut i TV-ruta. Idet kringkasteren skifter fokus bakover i feltet, får vi et mer reelt inntrykk av hvor fort det faktisk løpes. Svært dyktige løpere strekker ut steget og legger mye trykk i hvert skyv. Noen av disse kan karakteriseres som modige og tapre. Andre kler muligens bedre betegnelsene dristige eller naive. De er kamikaze-løpere. De er forberedt på å gå i krigen med ”døden” til følge. Det skal løpes så fort som mulig, så lenge det holder.

GPS-en viser at feltet passerer 3000 meter på cirka 8.56. En vanlig, dødelig skulle nok ønske at anstrengelsen snart var over. Brett Robinson ser bare kjapt på håndleddet og konstaterer at han er ”on pace”. Det skal løpes fjorten slike 3000-metere før oppløpet.

Fem kilometer passeres, som bestilt, på 14.59. Nok en gang kan Brett Robinson konstatere med et kjapt blikk at alt foreløpig går som planlagt. Sondre er omringet av sterke afrikanske og asiatiske løpere. Han ser ut som en million dollar i rygg på fartsholderen. I samråd med treneren, Renato Canova, ble det enighet om å våge og følge tetfeltet dersom Sondre løp sub 1:01:00 på halvmaraton i Valencia fire uker i forveien. Med 59:48 som fasit gjør han det nå i tillegg med stor selvtillit.

Utenomjordisk

Ved 10 kilometer-skiltet stopper klokken på 30.01. Det gir 15.02 på den andre 5-kilometerssplitten. Sondre ligger i andre rekke – fremdeles noe beskjeden, men samtidig pretensiøs. Han løper delvis i le for vinden. Det er lite som tyder på at den første mila har kostet nevneverdig med krefter. Japansk TV filmer mennene bak. De fremstilles som helter – noe de virkelig er. Fra dette perspektivet kan Sondre derimot betegnes som utenomjordisk.

Brett Robinson fortsetter sin presise pacing. De første 15 kilometerne tilbakelegges på 44.59, noe som gir en 5-kilometerssplitt på 14.58. De fleste overkroppene svaier litt mer. Det er et av få tegn TV-seerne får på at intensiteten begynner å koste.

Bevegelsesmønsteret virker forhåndsinnstilt, som hos en robot.

Sondre virker konsentrert, men avslappet. Mens forhåndsfavoritten Karoki stadig maser på fartsholderen om å opprettholde stødig 3:00-fart, gir Sondre fullstendig blaffen i om det går noen sekunder fortere eller saktere her og der. Han fokuserer derimot intenst på enkle arbeidsoppgaver, samt å posisjonere seg inn mot drikkestasjonene for å unngå uhell. Han strekker kjapt ut venstrearmen og grabber til seg sin private drikkeflaske ved bord fem. Han er umiddelbart tilbake i le for vinden og sutter tålmodig – ja, nesten mekanisk på flasken de neste 700 meterne. Bevegelsesmønsteret virker forhåndsinnstilt, som hos en robot. Samtidig fremstår han smidig som en katt.

Sondre Nordstad Moen har preget verdenstoppen i langdistanseløping i en årrekke, og på ulike distanser. Her fra 5000-meteren i London-VM i 2017. Foto: Getty Images Andy Lyons/Getty Images for IAAF)

Tetfeltet tynnes ut

Fra kameraet på motorsykkelen på halen av feltet, får vi se Yuki Kawauchi krumme nakken. Han fighter tappert, men Kamikaze-taktikken er i sin natur dødsbestemt. Det kan heves over tvil at han går 27 svært ubehagelige kilometer i møte.

20 kilometer passeres på 1:00:03. Det gir en 5-kilometerssplitt på 15.04. Estimert sluttid er ved dette tidspunktet 2:06:39. Sondre plukker opp en ny flaske og gjennomfører sin vante drill. Klokken viser 1:03:19 da feltet passerer halvveis. Halvannen kilometer seinere forlater Brett Robinson rollen som lokfører. Toget teller cirka ti mann: Et par japanere, Sondre Nordstad Moen og en rekke blodtrimmede afrikanere.

Farten opprettholdes til 25 kilometer. Med en 5-kilometerssplitt på 15.01 passeres det på 1:15:04. I denne fasen skrelles flere løpere av, og tetfeltet som nærmer seg 30 kilometer teller nå seks mann. Det sies at en maraton begynner ved 30 kilometer. Gruppen sies å ha beveget seg som ønsket til ”start” på 1:30:08. Det gir ganske nøyaktig 3:00 min/km i snitt, etter en ny 5-kilometerssplitt på 15.04. Tetfeltet teller nå fem mann: Stephen Kiprotich, Suguru Osako, Bedan Karoki Muchiri, Amanuel Mesel, samt løpe-Norges kjæledegge: Sondre Nordstad Moen.

Kamphaner

Som ”bestilt” legger Karoki inn et ekstra gir ved passeringen. Sondre tar umiddelbart hjulet hans. Han har en plan – og den er nøye taimet og tilrettelagt. Den gjengse friidrettsentusiast reagerer muligens med vantro. For Sondre selv fremstår det som den største selvfølgelighet. De tre resterende løperne gjør et heltemodig, men nytteløst forsøk på å følge.

Ved 32 kilometer kommer en brå 90-graders høyresving. Sondre er på alerten og viser godt veigrep. Han slynger seg gjennom svingen så elegant at han får et par meter på Karoki. Det er svært positive tegn. Med én mil igjen å løpe kan det dog kun vurderes som indisier. Det er altfor tidlig å trekke slutninger og konkludere med hvem som er sprekest. Sondres treningsopplegg har vel så mye vært rettet mot halvmaraton, så han har kalkulert med en ørliten sprekk etter 35 kilometer. Han vil likevel komme inn på høyst akseptable 2:07–2:08.

Kiprotich, Osako og Mesel løper fremdeles vidunderlig flott og fantastisk fort. Det holder likevel ikke til å holde følge med duoen Karoki og Nordstad Moen. Kamphanene i tet bytter på å ligge i vinden. Farten viser 2:55 min/km frem til 35 kilometer. Den seneste 5-kilometerssplitten er tilbakelagt på 14.37.

Seier vs sluttid

Sondre aner tegn på at Karoki lar seg stresse over at han ikke puster nevneverdig. Samtidig bekymres Sondre selv til en viss grad av at klokka viser 2:48 siste kilometer. Skal det ødelegge for en optimal tid? Sondre slår seg til ro med at det også virker å ha kostet for Karoki. Det er selvfølgelig artig med rekorder, men til syvende og sist handler det om å vinne løpet. Sluttiden mister gradvis fokus.

Ved 36 kilometer får Sondre plutselig noen meter. Han sverger likevel til planen, og tar seg tid til å plukke opp en ny drikkeflaske ved bord fem. Luken til Karoki utvides raskt, men Sondre er likevel ikke spesielt selvsikker. Han jaktes av meritterte løpere, som på ingen måte vil gi ham seieren uten kamp til døra. Tankene uroer han noe, men det virkelig plagsomme er stingene i magen. Han evner likevel å gli sakte, men sikkert i fra sin argeste konkurrent.  

I kampens hete er han faktisk bevisst og reflektert nok til å spekulere i om dette kan være karrierens optimale sjanse.

I den indre dialogen diskuteres den europeiske rekorden. Sondre vet så altfor godt at den utgjør 25 sekunder raskere enn 3:00 min/km-fart. Han er ekstremt streng med seg selv og konsentrerer seg om å opprettholde takten og momentum. I kampens hete er han faktisk bevisst og reflektert nok til å spekulere i om dette kan være karrierens optimale sjanse. Man kan aldri ta en slik oppladning og løpsutvikling for gitt. Det er ekstremt mye som kan gå galt i en monoton oppkjøring, og i ikke minst i det Sondre selv beskriver som ”kavringen av et løp” helt til slutt.

Knallsterk ankeretappe

Med en ny 5-kilometerssplitt på 14:38, passeres endelig 40-kilometersskiltet på 1:59:23. Det gir tallknuseren selvtillit. Sondre har estimert at han måtte passere på 1:59:35 for å være på skuddhold til den europeiske rekorden. Hver kilometer som passeres under 3:00 gir ytterligere tro på at det kan gå. Med 5:39 siste to kilometer, løper han plutselig i estimert halvmaratonfart og føler likevel enorm flyt.

De siste 600 meterne løpes igjen inne på tartandekket. Sondre passerer målstreken for nest siste gang på 2:04:40. Fra bane seks fører løypen ham inn mot lista. Sondre vinker til publikum og flyter tilsynelatende ubehersket den siste runden på cirka 68 sekunder. Sluttiden er oppsiktsvekkende: 2:05:48! Siste 2,195 km er tilbakelagt på 6.25, altså 2:55-fart på kilometeren.

Sondre er til stede på premieutdeling allerede før det offisielle tidtakersystemet teller to timer og ni minutter. Hodet ikles en beskjeden, grønn blomsterkrans, som matcher hans ydmyke fremtoning. Han gjennomfører et kunstig langt og spektakulært håndtrykk med en overivrig og tydelig begeistret distributør. Hele situasjonen er ufattelig. En nordmann har løpt 2:05:48 på maraton og vunnet et IAAF Road Race Label Event. Sånt gir gjenlyd i en hel idrettsverden! Sondre suger til seg inntrykkene. Det begynner å gå opp for han hva slags bragd han faktisk har utrettet.

Gelato og legendestatus

Etter seremoni, dopingkontroll og pressekonferanse, får Sondre endelig testet autentisk japansk sushi på banketten. Det er et etterlengtet innslag, da han og Canova hele uka har sverget til en italiensk restaurant for både lunsj og middag.

Ved denne restauranten tilbys også ordentlig italiensk is – som duoen har planlagt som en liten gulrot. De har dog inngått et veddemål om at dersom Sondre ikke overgår Abdi Nageeyes europeiske årsbeste på 2:08:16, skal Canova få nyte isen alene, mens Sondre sitter slukøret og ser på. Med 2:05:48 og ny europeisk rekord i baklomma, kan de heldigvis dele gleden. Kvalitetsbevisste Canova kan likevel ikke dy seg og påpeker tydelig at isen ikke kan karakteriseres som 100 prosent håndverk.

Johan Kaggestad har fulgt kondisjonsidrett med argusøyne i en mannsalder, blant annet som personlig trener for løperlegendene Grete Waitz og Ingrid Kristiansen, landslagstrener i friidrett i ni sesonger (inkludert 13 medaljer i OL, VM og EM), støttetrener for skøytelandslaget, trener og ekspertkommentator i sykling, og sportslig koordinator i en rekke sommeridretter. Da Sondre Nordstad Moen parkerte det bunnsolide feltet i Fukuoka – og samtidig noterte Europeisk rekord på distansen – stadfestet Kaggestad at løpet ”sannsynligvis er det ypperste som har skjedd i norsk langdistanse. Jann Post beskrivelse ”eventyrlig bra” er ingen overdrivelse, snarere tvert imot. Prestasjonen er legendarisk og Sondre Nordstad Moen er per definisjon en legende.

Treningsprogram til Winterrun 2021

Treningsprogram til Winterrun 2021


Påmeldingen til Winterrun 2021 er åpnet, og her er et treningsprogram som du kan kjøre i ukene frem til start i februar.

Runner’s World er mediepartner til Winterrun

Winterrun er blitt arrangert helt siden 2015, og har bare vokst seg større og større. Løpet er kjent for å være en lysfest i den mørkeste perioden når alle løpere i landet bare ser fram til vår og konkurranseseong.

Ved å delta på enten 5 km eller 10 km i februar-mars, får du en etterlengtet løpsopplevelse og en pekepinn på formen i fun run-aktige omgivelser. Winterrun byr på en fantastisk atmosfære med fakler og lysshow langs løypa, og blir dermed en morsom og ikke alt for seriøs pangstart på løpsåret. I år arrangeres løpet i tre norske byer i perioden 6. februar til 6. mars.

Naturlig nok blir det restriksjoner med tanke på smittevern i start- og målområdet, i tillegg til et begrenset antall plasser, så vær rask med å sikre deg en startplass på enten 5 km eller 10 km.

Løpsbyer og datoer

  • Bergen 6. februar
  • Oslo 20. februar
  • Trondheim 6. mars

Treningsprogram mot Winterrun

Dette treukers programmet består av tre kjerneøkter ukentlig. Hvis du pleier å trene mer enn dette, supplerer du med terskeløkter eller rolige turer, avhengig av hvordan de tre kjerneøktene ser ut.

Du kan starte programmet allerede nå, for deretter å kjøre det en gang til på nyåret når det nærmer seg løpsdagen. Eventuelt kan du bare la deg inspirere, og plukke økter fra programmet og tilpasse dem til din treningshverdag.

Lykke til og ha det gøy!

Treningsprogram Winterrun uke 1


Foto: Eivind Bye

Tilpass farten og intensiteten etter dagsform, da denne kan variere mye i perioder med mye stress, som før og etter jul. Fokus blir på å få inn tre gode økter, med variasjon i både lengde og fart. Forsøk å fordele øktene jevnt utover uka, men skulle dette være vanskelig er det bare å tilpasse innsats, lengde og intensitet deretter. Om du føler for å øke lengden på ukas hardøkt kan man gjøre det med å legge til ett trinn til på pyramiden. Alternativt korte ned og kjøre pyramiden to ganger.

Økt 1

Rolig løpetur på 30-45 min i pratetempo/kosetempo. Gjerne med en treningspartner og/eller på et fint sted med et mål. For eksempel et sted med utsikt. Passer også bra inn på veg hjem fra jobb en dag. Legg gjerne inn gå/tøyepause om du føler deg tung.

Fokus: Tenk teknikk. Få hofta godt frem, og få fotisettet under hofta.

Økt 2:

Fartslek: Etter en oppvarming på et par kilometer legger du inn fartsøkninger bestående av 1-2-3-4-3-2-1 minutter. «Pausene» skal bestå av din normale langturfart og være like lange som foregående drag. Forsøk å øke farten mot slutten av økta for å vende deg til å øke farten mot slutten av løpet. Farten på dragene skal tilsvare din tiltenkte konkurransefart på 10 kilometer.

Fokus: Løpe avslappet i konkurransefart for 10 km.

Økt 3:

Rolig langtur på 60–90 minutter. Denne økta er fortjenesten etter ei god uke. Kan gjerne gjennomføres som en familietur eller søndagstur. Ta gjerne med en venn eller to. Denne økta kan også gjerne gjennomføres som alternativ trening – svømmming, sykling, langrenn passer ofte bra.

Fokus: Ha det trivelig på tur, og tilpass fart og lengde etter ditt nivå.


Treningsprogram Winterrun uke 2


Foto: Kai Otto Melau

Som vanlig er det noen kjerneøkter vi ønsker å få inn i treninga:
En litt raskere økt i form av intervaller denne gangen, samt en litt lengre økt. Denne kan med fordel byttes ut til alternativ trening som langrenn, og gjerne sammen med venner og familie. Hovedfokus er at man holder på i minst 75 minutter

Økt 1

Intervaller på 1 minutt med 30 sekunder pause. 10–15 stykk. Her skal dere løpe i konkurransefart til 5 km. Hovedpoenget med denne økta er å lære seg å løpe avslappet i raskere tempo. Stopp når du ikke lenger klarer dette. Legg til 15 minutter lett oppvarming, og 5–10 minutter nedjogg etter siste draget.

Økt 2

Her får du frie tøyler i 45 minutter. Stopp gjerne og tøy i 5 minutter (pass på å holde varmen). Møter du en bratt motbakke er det lov til å spurte opp til toppen, men pass på at du ikke blir for sliten av denne økta. Hvis du ikke kjører noen sprinter i løpet av turen kan du legge til 3 små spurter på slutten av løpeturen (rundt 100 meter). Pausen skal være lang nok til at du ikke er andpusten lenger.

Økt 3

Her er fokus å holde på i lengre tid. Sørg for å få inn minimum 75 minutter med aktivitet, men hold gjerne på lenger. Det er også god trening å gå kosetur på ski, eller jogge med gåpauser. Sørg for å ha det hyggelig!

Hvis du ønsker å supplere med flere økter anbefaler jeg at disse er rolig løping. 30-45 minutter er perfekt lengde på en løpetur. Hvis du skulle bli for utålmodig kan du gjøre økt 2 beskrevet ovenfor til en fartslek.


Treningsprogram Winterrun uke 3


Foto: Eivind Bye

Det er på tide med en økt som presser kroppen litt hardere. Denne ukas hardøkt er både artig og utfordrende. Bare å glede seg.

Økt 1

Lett løpetur på ca 30–45 minutter, og 4x100m stigningsløp. Legg også til noen drilløvelser før stigningsløpene, eller dynamiske tøyeøvelser om du er vant med det.


Økt 2

Dette blir ukas hardøkt. Vi kjører 10 x 500 m i konkurransefart på 10 km, og 1 min pause. Husk 20 min lett jogg som oppvarming og 10 min nedjogg.

Økt 3

Denne gangen gjør vi langturen til en progressiv langtur. Start i vanlig kosetempo de første 45 minuttene. Deretter øker du farten for hver kilometer den siste halvtimen ettersom du blir mer ivrig etter å komme deg hjem. Unn deg en god og varm dusj, og et godt måltid etterpå.


Lykke til!

Mørketidsløpet skal arrangeres

Mørketidsløpet skal arrangeres


– Det er egentlig ikke lønnsomt å arrangere under dagens betingelser, men det finnes argumenter i disse tider som er viktigere enn lønnsomhet, sier Nils Hætta, daglig leder i Midnight Sun Marathon. Nå arrangerer de Mørketidsløpet i januar.

Se for deg at du står på startstreken en lørdags formiddag klokka tre. Selv om det er midt på dagen er det helt mørkt, og rundt deg står løpere i alt fra shorts og t-skjorte til dunjakker, polvotter og nyinnkjøpte isbrodder.

Noen tar sine siste stigningsløp for å holde varmen, mens andre retter på hodelykta. Så telles det ned, og idet starten går fra bysentrum, lyser raketter opp nattehimmelen.

Dette er Mørketidsløpet i Tromsø som hvert år arrangeres i begynnelsen av januar. Arrangementet er det største vinteridrettsarrangement i Nord-Norge, og har til vanlig rundt 2000 deltakere fra hele verden på startstreken.

Koronapandemien har gått hardt utover løps- og idrettsarrangement i 2020. I Tromsø ble Midnight Sun Marathon avlyst i juni, men etter at den første smittebølgen avtok så man lyst på mulighetene for løpet i mørketida. Nå er imidlertid den andre koronabølgen på full fremmarsj med nye innstramminger for løpsarrangementer.

Fra en tidligere utgave av Mørketidsløpet, i tett snødrev. Foto: MSM

Lyse utsikter for 2021?

At treningssentrene stengte, og fellestreninger og konkurranser ble avlyst nok en gang, har nok for løpere og arrangører ikke gitt noe løft på tampen av året.

Selv om Mørketidsløpet i 2021 ikke får den store internasjonale deltakelsen, satses det likevel på å arrangere et mindre løp 9. januar 2021.

– Det er egentlig ikke lønnsomt å arrangere under dagens betingelser, men det finnes argumenter i disse tider som mer enn noen gang er viktigere enn lønnsomhet, påpeker Nils Hætta, daglig leder for Midnight Sun marathon.

Det er først og fremst gleden og begeistringen blant løperne som motiverer arrangøren.

– Gløden når de kommer i mål etter 5 km, 10 km, halv- eller helmaraton i vintermørket er helt spesiell, og vi gjør dette for at våre deltakere skal ha noe å se fram til og trene mot i disse tider, fortsetter han.

Arrangøren jobber med en smittevernplan for hele arrangementet som de håper å få godkjent av kommunens smittevernlege.

– Vi skal først og fremst sørge for at det er trygt å være med på arrangementet vårt, understreker Hætta.

I tillegg til det fysiske løpet i januar, blir det arrangert et alternativt virtuelt løp som det er mulig å delta på i mørketiden fra 21. november til 21. januar. Foto: MSM

Pigg eller ikke pigg, det er spørsmålet

Tradisjonelt starter alle distansene i Tromsø sentrum og har ulike vendepunkter. Traseen lyses opp av fakkelbokser fra sentrum, rundt sydspissen hvor mila vender, og helt ut til flyplassen for vending halvmaraton.

Nytt av året er helmaraton også på vinterløpet, men som får en helt ny trasé. Løypa starter på yttersiden av Kvaløya, går over Kattfjordeidet ned til Eidkjosen og så videre forbi flyplassen inn til Tromsø sentrum.

Ola Mellem, Tromsøbosatt statsmeteorolog, har deltatt på alle utgavene av løpet med unntak av ett. Han forteller at vær og føre har variert i alt fra lette snøbyger, nordlys og en sjelden gang mildvær.

– Et år var det helt oppi fem plussgrader med sølete løpsforhold, noe som var cirka samme temperatur som en mildt sagt kjølig sommerutgave samme år. Ellers har det stort sett vært minusgrader under Mørketidsløpene.

Ola Mellem påpeker at han heldigvis ikke har opplevd sprengkulde og kraftig vind, men påpeker at det er noe som sannsynligvis kan inntreffe i framtidige løp.

– Været skifter en del i starten på vinteren, og skiftende værforhold fører ofte til glatte løpsforhold, spesielt i overgangen fra kulde til mildvær.  

Løperne kjenner til den velkjente piggskodebatten som allerede begynner en uke i forkant av løpet. Selve løpsdagen florerer det i sosiale medier av rapporter og bilder fra løypas ulike partier med påfølgende diskusjoner om skovalg: vanlige sko, sko med isatte pigger, piggsko, løspigger man kan ta på og av underveis, eller må vi faktisk ty til stegjern i år?

Flere ganger har valg av sko vært nettopp avgjørende både for resultat og løpsopplevelse, ingen kan føle seg sikker før løpet er ferdig løpt. Lokale løpere kan nok sies å ha en fordel i denne konkurransen når det gjelder forholdene.

Virtuell variant gjennom mørketida

I år blir alt litt annerledes, men vær, mørke og føre lar seg ikke påvirke av virus og vil nok sørge for like mye spenning rundt arrangementet som før.

I tillegg vil det bli arrangert et alternativt virtuelt løp som det vil være mulig å delta på i mørketida fra 21. november til 21. januar. Så er det bare å gjøre det beste ut av situasjonen og glede seg til litt lysere tider.

24 utfordrende timer

24 utfordrende timer


Mange fulgte runddansen i Måndalen i helgen. Her er en oppsummering av verdensrekordforsøket på 24-timers og løpernes egne refleksjoner i etterkant.

Som vanlig var terrengultraløperen Kilian Jornet ambisiøs på forhånd, idet han kløv ned fra fjellene for å delta i et 24-timersløp på bane. Det ble snakket eksplisitt om verdensrekorden til grekeren Yiannis Korous på drøyt 303 kilometer, satt i 1997.

Seks karer sto klare på startstreken fredag klokka 11. Mange prediket nok Kilian som vinner av dette løpet, men mange holdt nok også en knapp på Simen Holvik som har løpt lengst av alle i feltet på 24-timers tidligere, med over 257 kilometer. Mange var også spente på Didrik Hermansens 24-timersdebut. Jo Inge Norum og Harald Bjerke er også svært habile langløpere, og som alle vet – alt kan skje i løpet av et døgn.

Resulatlista endte «på hodet» i forhold til hva mange hadde sett for seg.


Kilian Jornet og Sebastian Conrad Håkansson la lista høyt og satte av gårde i en forrykende fart. Første mila til Kilian ble unnagjort på 4:16 min/km. Første maraton ble tilbakelagt på 3:02:23.

Startskuddet går og Sebastian og Kilian tar teten. Foto: Haavard Dalen

Halvveis ute på den 338. runda, falt Kilian i bakken og ble straks sett til av det medisinske personellet på banen.

– Jeg følte meg ganske så bra, med de normale opp- og nedturene man får under et langt løp. Kroppen føltes bra, beina var lette, og så – plutselig, følte jeg intens smerte i brystet og ble veldig svimmel og sliten. Medisinsk personell kom bort til meg og sa det var best å ta turen til sykehuset, forteller Kilian i en pressemelding fra Salomon.

Og slik endte kvelden for den store stjernen.

– På sykehuset tok de en rekke tester for å prøve å finne ut hva det var. Men de mente at det ikke kunne være særlig alvorlig, forteller Kilian.

Samboer Emelie Forsberg og datteren heiet underveis. Foto: Vegard Breie

– Jeg kunne ønske at utfallet ble annerledes, men samtidig er det gøy å utforske nye ting og nye prosjekter. Jeg vil takke Salomon og Suunto for støtte til dette prosjektet, og alle som bidro til gjennomføringen og organiseringen – frivillige og lokale fra Måndalen og friidrettsklubben. Det var nok kaldere for funksjonærene enn løperne.

For kaldt ble det. Med temperaturer som aldri var over 0 grader, ble dette en kjøligere affære enn løperne kanskje ville foretrukket.

Foto: Haavard Dalen

Tre av seks løpere fullførte løpet, med Harald Bjerke som vinner på utrolige 232,2 kilometer.

– Jeg har vondt over alt, utbrøt han da løpet nærmet seg slutten. Den eneste komfortable bevegelsen er å fortsette å løpe.

Og det gjorde han, helt til sluttsignalet gikk. Hele 580 runder inne ved lista i en saltet bane 1.

Harald Bjerke på vei mot seier i Phantasm24. Foto: Haavard Dalen

Jo Inge Norum løp inn til en andreplass med 219,2 kilometer (548 runder). RWs ultraspaltist Simen Holvik var ikke langt bak ham med 208,13 kilometer (520 runder). Didrik Hermansen ga seg etter 174,8 kilometer og uttalte på Facebook i etterkant at det ble i kaldeste laget, men at han uansett var fornøyd med distansepers.

Sebastian Conrad Håkansson ga seg etter 100 miles og knuste (uoffisielt) den norske rekorden på distansen, med tiden 12 timer og 46 minutter. Han satte også norsk rekord på 12-timers, også den uoffisiell.


Mitt dårligste løp, men min beste prestasjon

– Det var et stort event, med over 2 millioner seere innom, et eventyr å være med på, forteller Runner’s Worlds egen ultraspaltist, Simen Holvik.

Til tross for at han gjorde sitt dårligste 24-timersløp distansemessig, har flere påpekt at dette likevel må være en av hans beste prestasjoner, nettopp på grunn av svært utfordrende forhold.

– Jeg har aldri vært så langt nede, så sliten. Det var skikkelig kaldt, med minus fem grader på det kaldeste og en sur vind.

Han forteller om 18 timer i mørke, og det faktum at han aldri klarte å havne «i bobla», fordi han hele tiden kjempet for å holde seg varm.

Simen, som startet ut iført shorts, la ikke merke til at han etter hvert ble stivfrossen, og måtte få hjelp til å kle på seg etter hvert. Gjennom natta lyste fullmånen og Simen satte på norsk svartmetall på øret.

– Det var fint, men kaldt.

Simen Holvik tar med seg masse motivasjon og inspirasjon etter Phantasm24 – samt lærdomen om å ikke løpe i shorts i minusgrader. Foto. Haavard Dalen

Som å våkne fra de døde

Colaen ble slush, bananen ble isbiter. Alt av mat og drikke måtte varmes på innsiden av jakka til hans faste support, faren Audun Holvik.

Som Kilian nevnte var det vel så tøft for crewet på sidelinja som løperne i bane 1. Pappa Audun uttalte at det var utrolig tøft å se sønnen sin slite i kulda, runde på runde.

Når Runner’s World snakker med Simen to dager etter målgang, er formen fin og humøret på topp. Så fort sluttsignalet lød, la Simen seg på ryggen og sovnet. Da han åpnet øynene hadde han tre kameraer over seg.

Alle som fulgte live-streamen så de tre gjenstående løperne kjempe til siste slutt. Et syn som beveger selv den minst sportsinteresserte. Rekkevidden dette arrangementet har hatt, merkes godt av løperne selv.

Simen forteller om drøssevis av meldinger fra hele verden, som fulgte hans zombie-lignende, stivfrosne steg de siste timene. Selv beskriver han det som å våkne fra de døde, når du får brekket kroppen i gang og øker fra haltende gange til jogg.

Og en oppvåkning har det også vært for svært mange der ute, som nå har fått øynene opp for en av ultraløpingens mest krevende disipliner.

Velkommen til Club RWC 2021

Velkommen til Club RWC 2021


Vi lanserer nå en skreddersydd superpakke for løpere som ønsker å sikre motivasjon, kunnskapspåfyll og måloppnåelse til neste år. Ta en titt på Club RWC 2021!

Club RWC, eller Runner’s World Challenge som det står for, er tilbudet for deg som ønsker kontinuitet og motivasjon gjennom hele 2021.

Her får du drahjelp og heiarop fra andre løpere og fagfolk fra Runner’s World. Ikke minst gir vi deg en drøss med konkrete formtester og målsettinger i form av virtuelle løp og utfordringer fra den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge.

2020 «tvang» oss til å tenke nytt, og kun en drøy uke etter at lockdownen i mars var et faktum, var RWC lansert. I løpet av året har over 15 000 løpere fått bryne seg på alt fra klassiske distanser til høydemetersanking og mer utradisjonelle løp som «100 minutter» og 25 km.

Club-konseptet er heller ikke nytt. 2020 har vært pilot-året, og det har fungert utrolig bra. Rundt 150 løpere har tatt del i klubben i år og heiet hverandre frem i den lukkede Facebook-gruppa. Her har de i tillegg fått servert ukentlige øktforslag og fagartikler.

Ifølge en spørreundersøkelse vi har gjennomført, oppgir 50 % av respondentene at virtuelle løp er kommet for å bli.

Derfor viderefører og videreutvikler vi konseptet, og lanserer nå Club RWC 2021. Her er mer om innholdet i pakken.



Pakke og pris

Du får:

  • 12 virtuelle løp/utfordringer i løpet av 2021 (Verdi: 2 100 kr)
  • Medlemskap i en lukket Facebook-gruppe kun for CLUB-medlemmer, hvor du får servert relevant fagstoff ukentlig.
  • Ukentlig nyhetsbrev med ukas økt.
  • Webinarer som tar for seg aktuelle tema.
  • Gjennomfører du minimum 6 challenges får du gratis RWC Pokalen til en verdi av 299,- (frakt tilkommer)
  • Den offisielle Club RWC-trøya i teknisk materiale (verdi 399,-)
  • Ikke minst On Cloudflow Special edition løpesko (verdi 1 800,-) NB! Kun til de 200 første.
  • Inkludert abonnement av printmagasinet Runner’s World med full digital tilgang til +saker på runnersworld.no (verdi 730,-)

TOTAL VERDI: 5 426 kr!

DIN PRIS: 2 699,- ink mva – tilsvarer hele 50 % rabatt



Her er noen tilbakemeldinger fra årets Club RWC-medlemmer:

Takket være RWC fikk løpingen min en boost i 2020! Å finne ekstra motivasjon til trening er faktisk mulig ved å gjennomføre virtuelle løp, finne seg nye mål og dele med andre i samme situasjon.

Det beste gjennom hele året er faktisk ukas økt, som har bidratt strekt til intervallinspirasjonsbanken!

RWC har vært en god erstatning for det sosiale nettverket som falt bort da de fleste løpsarrangementer ble avlyst.