Tøffe jenter søkes

Tøffe jenter søkes


Hva er det som får mennesker til å ville seg selv så vondt? Er det den enorme mestringsfølelsen som melder seg etterpå? Er det følelsen av å presse kroppen til det ytterste? Er det spenningen og adrenalinet ved å konkurrere over så lang tid? Er det ønsket om å hele tiden drive seg selv videre mot nye, mer krevende mål? Og hvor belastende er en slik ekstrem påkjenning for kroppen? Er det sunt?

Det er mange spørsmål som melder seg når tema er ekstreme utholdenhetskonkurranser. Nettopp fordi de stadig blir mer ekstreme og mer populære. For bare noen tiår siden var det å løpe en maraton ekstremt. 24 år gamle Natasha Hagen har allerede fem av dem på merittlista. I november 2015 slang hun navnet sitt i loddtrekningen til Norseman 2016 – en av de mest ekstreme idrettskonkurransene som finnes – og fikk plass.

Artikkelen fortsetter under bildet

Dette er Norseman
En ekstrem variant av Ironmandistansen innenfor Triatlon. Til forskjell fra de fleste triatlonkonkurranser er ikke Norseman en rundløype, men går fra punkt til punkt – fra Eidfjord i vest til Gaustatoppen i øst. Konkurransen starter med 3,8 km svømming i Eidfjorden – temperaturen lå på under 15 grader. Deretter følger 180 km sykling over Hardangervidda (regn, vind og 5 grader preget årets sykkeletappe). Til slutt skal utøverne løpe en maraton som inkluderer mye stigning. De 160 første som når check point etter «Zombie Hill» ved 32,5 kilometer får fortsette videre opp på Gaustatoppen. De resterende løperne fortsetter på flata bort til Gaustablilkk Høyfjellshotell og avslutter maratonen der. Hver utøver må følges av en supporterbil og supporten sørger for næring, bekledning og moralsk støtte underveis.

Artikkelen fortsetter under bildet

Få jenter i ekstreme konkurranser
Et enkelt internettsøk viser at det finnes flere og flere ekstreme idrettskonkurranser å velge i. Antall deltakere stiger også. Til tross for dette har ikke denne trenden tatt helt av hos kvinnelige løpere.

Da Norseman ble arrangert for første gang i 2003 var det kun 18 personer som stilte til start. Alle var menn. Antallet har økt betraktelig siden da – i år var det 3100 personer som søkte om deltakelse. Kun 250 blir trukket ut. Prosentandelen kvinner har steget, men er kun på 8–9 prosent, og der har den holdt seg i flere år. I trekningsprosessen kvoteres kvinneandelen opp til 15 prosent.

– Det er en lang og kald konkurransedag, men vi ser at interessen er stigende, og de jentene som prøver seg synes det er helt fantastisk. Norseman er håndterbart for de fleste godt trente triatleter, både gutter og jenter. Men vi har et røft image, vi deler ikke inn i aldersklasser og tar ikke hensyn til kjønn eller handicap utover rene sikkerhetshetshensyn, forteller Dag Oliver, general manager for Norseman, og legger til at flere jenter er ønskelig.

Denne tendensen korrelerer med andre lange, ekstreme utholdenhetskonkurranser. Også i de lengste ultradistansene ser man at andelen menn er betydelig høyere enn kvinneandelen. Ifølge statistikker over nordmenn som løp 100 km i 2015, er fordelingen svært ujevn. 28 menn tilbakela denne distansen i konkurranse, mens bare fem kvinner gjorde det samme.

– Jeg har ingen anelse om hvorfor det er slik. Ultraløp blir bare mer og mer populært i Norge og ellers, men andelen kvinner vokser ikke, sier Sharon Broadwell, leder for Norges ultraløpsutvalg.
– Kanskje er det slik at menn leser om et ekstremt løp og tenker: «det kan jeg gjøre også!», mens kvinner tenker: «det kan jeg gjøre etter et par år med hard trening.» Det er kjent at menn sprekker oftere enn kvinner, og at kvinner ofte er bedre trent for det løpet de deltar i, forteller Broadwell.

Artikkelen fortsetter under bildet

Jørgen Melau er sjef for sikkerhets- og helseteamet i flere ekstreme utholdenhetskonkurranser, deriblant Norseman. Han forteller at han har forhørt seg litt rundt, og at det faktisk forskes på nettopp dette, om enn ikke her til lands.
– Det er jo ingen tvil om at det er forskjell på menn og kvinner, rent fysiologisk, i form av muskelstyrke, utholdenhet, gjennomsnittsstørrelse på lungene, og så videre, men dette har nok ikke bare med det fysiske å gjøre: Noen mener at det heller kan skyldes selvbilde. Ikke nødvendigvis det at selvbildet til damer er mye dårligere enn menns, men det kan være at menns selvbilde er alt for bra – eller en kombinasjon av disse, forklarer Melau.

Les mer om Jørgen Melau her: Ny forskning på ekstreme utholdenhetskonkurranser

True, basic, unique
Uansett kjønn bør man selvfølgelig delta i akkurat de konkurranser man måtte ønske, og alt er relativt, som man sier. Det som er ekstremt for noen, er helt overkommelig for en annen. Natasha Hagen tok utfordringen på strak arm da hun forstod at Norseman-billetten var i boks. Grunntreninga var der, etter flere maratonløp og mange kilometer i beina. Men spesifikk triatlontrening tar tid. Fra loddtrekningen og til konkurransedagen var det bare ni måneder. Det var bare å implementere sykling og svømming i treningsopplegget og la det stå til. Mye ble satt til side, dagene ble tettpakkede med trening, jobb, skole – og mer trening. Tid med venner måtte skvises inn her og der, eller de måtte tilpasse seg hennes opplegg og bytte ut cafekos med joggesko. Da konkurransedagen endelig var der, med start i iskalde Eidfjord klokken fire om morgenen, var Natasha så klar hun kunne få blitt. 15 (!) timer senere kom hun i mål.

15 timer og ett minutt med hardkjør
– Det var en ubeskrivelig følelse å krysse mållinja og bli tatt imot av support og crew, sier Natasha, og avslutter med en oppfordring til andre jenter som vurderer ekstreme konkurranser:
– Jeg synes helt klar det burde vært flere jenter med og oppfordrer flere til å søke. Bare gjør det, jenter! Det kan virke skummelt med mye trening og lite sosialt liv, men fy søren for en utrolig god følelse det er å krysse den mållinja. Selv om du har måttet droppe mye på grunn av trening, er det verdt det! Man lærer så utrolig mye om seg selv. Hele opplevelsen fra søkeprosessen til du er i mål med det norske flagget er fantastisk – du glemmer alt som heter slit, svette og tårer.  

Les også: Hvordan påvirker ekstreme utholdenhetskonkurranser kroppen? 


Lofoten på langs 2020

Lofoten på langs 2020


Da vi sto på torget i Svolvær klokka 02:15 natt til søndag hadde vi løpt i 35 timer og 30 minutter. Klokka kunne fortelle at vi hadde løpt 176,1 km og forsert 4500 høydemeter. Uten startnummer!  Men det startet jo lenge før dette....
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
August-utfordringen: 25 kilometer

August-utfordringen: 25 kilometer


Kjenner du konkurransesuget melde seg etter sommerferien? Bli med på det virtuelle løpet 25 kilometer og delta i den uformelle (men svært seriøse) landskampen mot Sverige.

Fikk du med deg Sondre Nordstad Moens europeiske rekord på den ukonvensjonelle distansen 25 000 meter under Diamond League-stevet Impossible Games i Oslo tidligere i sommer?  Nå kan du teste din egen 25-kilometersform den 16. august.

Virtuell landskamp

25-kilometersløpet inngår i den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge som åpnet opp i Norge da landet stengte ned. RWC har nylig åpnet opp i Sverige, og da er det jo naturlig med litt tävling!

Alle som deltar på 25-kilometeren den 16. august blir automatisk med i en uformell (men likevel dønn seriøs) landskamp mot Sverige. Så hvis du trenger en ekstra motivasjon for å presse deg selv i 25 harde kilometer, kan vi friste med seier over söta bror som gulrot.

Psst! Løpsdatoen er 16. august, men du kan «tjuvstarte» i inntil 48 timer før, og også løpe dagen etter, så lenge du registrerer resultatet ditt innen klokka 14.00 dagen etter løpet. Alt av info finner du på runnersworldchallenge.no

Personlig rekord

Sondre Nordstad Moen løp 62 runder på friidrettsbanen og løp inn til ny europeisk rekord på 25 000 meter på tiden 1:12:46.

Den svenske rekorden for 25 000 meter på bane ble satt så langt tilbake som i 1973 av Owe Malmqvist med tiden 1:18:06, mens den svenske rekorden for 25 kilometer på vei ble satt i 1980 av Tommy Persson med tiden 1:16:06 – akkurat to minutter raskere!

Så da vet du hvor lista ligger når du skal bryne deg på august-utfordringen. Neida, vi tar alle utgangspunkt i vår egen form. De færreste av oss har antakelig tatt tiden på 25 kilometer, så personlig rekord blir det uansett!

Meld deg på her: 25 kilometer med innlagt landskamp

Landskampen

Landskampen


Den 16. august arrangeres det virtuelle løpet 25 kilometer av Runner’s World Challenge – både i Norge og Sverige. Vi skal nå lage to «landslag» som skal konkurrere mot hverandre, søk om en plass på landslaget her!

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge har nå rullet og gått i Norge siden slutten av mars. Over 7000 løpere har deltatt på ulike løp og månedlige utfordringer.

I juni åpnet RWC også opp i Sverige, og som kjent elsker nordmenn og svensker å konkurrere mot hverandre.

Runner’s World Challenge har nettopp lansert et nytt løp, inspirert av Sondre Nordstad Moens ferske europarekord på 25 000 meter.

Søker fire «landslagsløpere»

Den 16. august arrangeres altså 25-kilometeren, og det er duket for landskamp. Vi søker nå etter landslagsløpere, søknadskjema finner du lengst ned i artikkelen.

Team Captain for Norges lag i landskampen mot Sverige på 25-kilometer, Ole Martin Nilsen Synnes. Foto: Tonje Lien Wold

Team Captain på det norske laget er Runner’s World-blogger Ole Martin Nilsen Synnes. Han skal debutere på maraton i høst, og anser 25-kilometeren som en perfekt utfordring på veien.

I tillegg til trenger vi fire landslagsløpere til – to kvinner og to menn. De eneste kriteriene er at du digger å løpe og er villig til å gi alt i denne blodseriøse kampen om heder og ære.

Som «landslagsløper» for Team RW Norge får du startplass til 25-kilometersløpet, og alt du trenger å gjøre er å løpe alt du er god for den 16. august.

Alle løpene i Runner’s World Challenge opererer med lovlig tjuvstart i opptil 48 timer, så er du opptatt akkurat på løpsdagen, kan du gjøre unna løpet i forkant.

Laguttak skjer 6. august.

Søk om å få bli landslagsløper her


Ikke gira på å blø for drakta, men bare gira på å løpe? Meld deg på det virtuelle løpet 25 kilometer her!

Fit for fjelløp

Fit for fjelløp


Nå åpner samfunnet sakte men sikkert opp igjen. Fortsetter ting å gå riktig vei vil det være et mangfold av løp å velge i når høsten kommer. Er du en av de som har løpt dine kilometer på asfalt og...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Alt om halvmaraton

Alt om halvmaraton


En overkommelig, passe utfordrende og utrolig morsom distanse. Her er litt historie, en drøss med økter, kloke ekspertråd fra Sondre og Jack og en suksessoppskrift fra 1982.

Kjenner du til den argentinske løperen Delfo Cabrera? Antakelig ikke. Vel, han vant det søramerikanske mesterskapet i 1952, på tiden 1:09:19. Dette var – så vidt vi vet – verdens første halvmaratonløp.

Likevel hersker det mye tvil og forvirring rundt halvmaratondistansens inntog i den offisielle friidrettsverdenen. Det var ikke før i 1965 at det internasjonale friidrettsforbundet godkjente verdensrekorder på distansen. Første offisielle verdensrekordholder på halv distanse var den engelske løpelegenden Ron Hill, med tiden 1:05:44.

Løpelegenden Ron Hill fra England var den første innehaveren av en offisiell verdensrekord på halvmaraton. I dag er han kanskje mest kjent som run streak-kongen som løp hver dag i 52 år.
Foto: CC 0 Fotograf: Ukjent

Etiopiske Abebe Bikila hadde riktignok løpt raskere året før, men blant annet grunnet en ikke-kontrollmålt løype, ble det altså Ron Hill som stakk av med den første tittelen. Deretter har rekorden gradvis krøpet nedover mot timen.

I løpet av 70-tallet var den nede på drøye 1:02, og i løpet av 80-tallet var den senket ned til solide 1:00:10. Kenyanske Moses Tanui var den første til å bryte 60-minuttersgrensa i 1993, og etiopiske Haile Gebreselassie snek seg under 59 minutter i 2006. Er en sub 58 mulig? Under København halvmaraton i fjor beviste kenyanske Geoffrey Kamworor at det antakelig er det, ved å løpe på 58:01.

Vår mann, Sondre Nordstad Moen er ikke langt bak. Han forteller til Runner’s World at hans neste mål for halvmaraton er å senke persen fra 59:48 til under 59 minutter.

På kvinnesiden var det tre kvinner som byttet på å kalle seg verdensrekordholder: amerikanske Joan Benoit, Ingrid Kristiansen og Grete Waitz. I løpet av dette tiåret gikk rekorden fra 1:13:26 (Benoit) til 1:08:32 (Kristiansen). Utpå 2000-tallet tok kenyanerne over tronen. I slutten av februar i år ble det satt ny verdensrekord av etiopiske Ababel Yeshaneh, med tiden 1:04:31.

Det var ikke før i 1992 at det internasjonale friidrettsforbundet arrangerte et offisielt verdensmesterskap for halvmaraton. I år arrangeres verdensmesterskapet på distansen i Gdynia, Polen. Løpet skulle egentlig gått 29. mars, men er som alle andre arrangement flyttet til oktober.

Populær og overkommelig

Tidene blir raskere og raskere, og distansen blir mer og mer populær. Ifølge Kondis sin statistikk, deltok over 35 000 løpere i Norge på halvmaraton i løpet av 2018. Samme år skriver Dagsavisen at over 12 000 av de nesten 19 000 fullførende i Oslo Maraton, deltok på halv distanse. Runner’s World arrangerte selv et virtuelt løp i påsken – Langfredagsmaraton – der kun 170 av de drøyt 1400 løperne valgte maraton over halvmaraton.

– Det er veldig mange som liker halvmaraton, deriblant jeg, sier Jack Waitz, og oppsummerer det slik:

– Det handler om å løpe to 10-kilometere så nærme toppfarten som mulig. Hvis forberedelsene er gode, så er det ikke så plagsomt å ligge på den farten for folk flest.

Den erfarne løperen og løpetreneren forteller at gjennomsnittstidene på halvmaraton stort sett ligger på litt over to timer. Med andre ord er man ute like lenge som en god maratonløper, og går gjennom de samme fasene, opplever det samme. Det er en akkurat passe lengde, en akkurat passe utfordring.

– Jeg pleier å si at om du trener for 5, 10 eller halv, så er det ikke så mye som avviker i treningen. Det er maraton som skiller seg ut, da det krever lange turer. De trenger du ikke til de kortere distansene. Det holder med maks to mil. Skal du løpe halvmaraton for første gang og ikke bryr deg så mye om tiden, ligger du godt an hvis du har hatt rolige treningsturer på opp mot to mil. Og så gjelder det å trene på den farten du ønsker å oppnå, det kommer du ikke utenom. Uansett om du skal løpe på to timer eller 1:25, så må du ha noen økter hvor du nærmer deg terskelfarten.

Disponering og fokus underveis

For de som allerede har løpt distansen et par ganger, og som ønsker å bedre seg, er det de små detaljene som gjelder. Hodet må være påskrudd hele veien for at ikke farten ubevisst skal dabbe av.

– Det mest krevende med halvmaratondistansen mener jeg er fokuset du må ha for å holde oppe farten mellom kilometer 13 og 18. Etter 13–14 kilometer må du hele tiden presse litt og litt mer for bare å holde farten oppe. Med samme innsats er det lett at farten synker et par sekunder på kilometeren, sier Sondre Nordstad Moen.

Den rutinerte langløperen har tilbrakt hele våren i Kenya for et lengre treningsopphold. Han mener at det å ha en plan over disponeringen av løpet er lurt.

– De siste tre kilometerne tilsvarer godt under ti minutter løping for de som løper raskest, og det er sjelden vanskelig å presse seg maks da. Riktig åpningsfart på de første 5–7 kilometerne er kritisk hvis man ønsker å få ut det man er god for. Det er viktig å ha en plan på forhånd. Å løpe andre halvdel 10–20 sekunder raskere enn den første, gir stort sett det beste resultatet.

Suksessoppskrift fra 1982

I 1982 hadde Grete Waitz satt verdensrekord på halvmaraton i Gøteborg i mai. Da Oslo Maraton ble arrangert to måneder senere, løp hun faktisk to minutter raskere, men rekorden ble aldri godkjent som verdensrekord.

– Det var ikke sertifiseringer av løyper den gangen, så vi vet ikke hvor nøyaktig hvor lang den løypa var, men at hun gjorde et kjempeløp er klart, forteller Jack Waitz.

Her er et utdrag fra treningsdaboken hennes fra to uker før løpet i Oslo.


En tøff 15-kilometer

En økt Jack har brukt mye på utøverne sine er en 15-kilometersøkt som han selv betegner som ganske tøff. Du løper i vanlig fart de første og siste fem, mens de midterste fem kilometerne skal være i nærheten av halvmaratonfarten din.

Tempo på bane

En annen økt han trekker fram som gunstig i forarbeidet til halvmaraton, er 400-metere på bane. Grete kjørte mye av dette, og som vi kan se ut ifra treningsdagboken, ble de gjennomført tirsdagen før det uoffisielle rekordløpet i Oslo. Opp mot 12 400-metere i rask fart, med ett minutt pause.

– Her må man prøve seg fram. De siste skal gå raskest, forteller Jack, og legger til at den tøffe 15-kilometeren, tempoøkter a la 400-meterne, de gode gamle tusenmeterne og lange turer er en god suksessoppskrift.

Halvmaraton vs maraton

Sondre Nordstad Moen kjører ulike spesifikke økter før halvmaraton kontra en maraton. Forskjellen ligger både i volumet og intensiteten/farten på øktene.
– Mens jeg løper rundt 14–18 kilometer rundt konkurransefart på intervaller for halvmaraton, er volumet på maratonøktene rundt 20–30 kilometer, forteller han.

Foto: Tore-Erik Thoresen

Eksempel på halvmaratonøkter Sondre har løpt:

  • 7 × 2000 m i halvmaratonfart. Pause 400 m jogg på 2 minutter. 
  • 2 × 3000 m i halvmaratonfart (3 minutter stående pause) + 10 × 1200 m, 3–5 sek/km raskere enn halvmaratonfart (2 minutter stående pause). Totalt 18 km. Økten løpes på bane.
  • 5 × 3 km i halvmaratonfart med 1 km pause på 87 % av dragfarten. Totalt 20 km kontinuerlig.

Eksempel på maratonøkter Sondre har løpt:

  • 7 × 3 km i maratonfart eller 1–2 sek/km raskere, med 1 km pause på 85–90 % av dragfarten (totalt 28 km kontinuerlig).
  • 5 × 5 km i maratonfart med 1 km pause på 87 % av dragfarten (totalt 30 km kontinuerlig).
  • 9-7-5-4-3-2-1 km med 3 minutter jogg som pause. Maratonfart og 1–2 sek/km raskere for hvert drag. Totalt 31 km med intervaller.