Stor øreplugg-test for løperen

Stor øreplugg-test for løperen


74 prosent av respondentene i RWs store løperundersøkelse fra 2020 svarer at de løper med øreplugger. Vi har testet fem trådløse varianter – noen splitter nye, andre eldre travere med nye oppgraderinger. I researchen til denne guiden, eller testen, tittet...

vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Bli RW-medlem!

Som medlem får du tilgang til alt innhold på runnersworld.no samt tilgang til arkivet og digitale utgaver.
Du får også treningsprogram på alt fra 5 km til maraton, tilpasset ditt nivå.
I tillegg følger en rekke medlemsfordeler, avhengig av hvilken medlemspakke du velger.

4 utgaver + digitalt + alle medlemsfordeler

Kr. 790,-

ABONNER

Digitalt + tre medlemsfordeler

Kr. 79,-

ABONNER

Siste utgave av Runner’s World

  • Våre varme favoritter til vinterløpinga.
  • Simen Holvik tar oss gjennom Spartathlon-eventyret.
  • Bli kjent med den allsidige, sosiale, energiske løperen Hilde Aders.
  • Magnus Winther Warvik måtte bære hjem etter sin første maraton. Nå har han løpt hver dag i over syv år, og konkurrerer så ofte han kan.
  • Stor Island-guide: Hvor bør du løpe, hvilke løpegrupper bør du oppsøke, hvilke løp bør du sjekke ut.
  • RWs møllefavoritter: Kom deg gjennom vinteren med våre øktforslag og møllehacks.
  • Bli din egen trener i vinter! Askild Vatnbakk Larsen guider deg gjennom stegene slik at du kan lage ditt eget, bærekraftige og effektive treningsopplegg.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg råd til hva du bør gjøre hvis en skade vender tilbake.
  • Abelone Lyng har løpt Icebug Xperience langs Bohuslänkysten.
  • Kan sterk mat gjøre deg til en sterkere løper? Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft tar en titt på de nyeste chilistudiene.

Les magasinet digitalt her!

100 miles – den ultimate ultradistansen

100 miles – den ultimate ultradistansen


Vi var på plass i fjellheimen under fjorårets Rondane100 – for å observere, la oss inspirere og ikke minst få noen velvalgte ord fra slitne løpere. Nysgjerrig på 100-milesdistansen? Les dette før du melder deg på.

Solen har funnet veien inn mellom trærne og kaster et gyllent grønt lys over stien. Luften er enda kjølig og vitner om at det har vært en kald natt, men snart vil de milde solstrålene kjennes brennende hete ut.

En løper dukker opp i det fjerne. Det går langsomt og vi kan se at hvert skritt er en pinefull kamp inn mot det siste sjekkpunktet.

Herfra er det bare 15 kilometer igjen til mål, men for løperen som har tilbakelagt nærmere 150 kilometer de siste 30 timene, føles det ut som en uendelig lang strekning. Vi prater sammen mens han sitter i en campingstol og hviler seg med en chipspose.

Jeg spør ham: ville du gjort det igjen?

Han tenker seg om før han svarer at akkurat nå, så er svaret nei, men om noen dager vil alt det vonde være glemt og da vil han nok svare ja.

Grimasene i ansiktet hans når han reiser seg opp fra stolen sier mer enn tusen ord. På stive bein tar han fatt på den siste delen av Rondane100.  

Fra Salomon Rondane100 i fjor. Løpet arrangeres også i år, i midten av august. Distansene er 50 og 100 miles.
Alle foto: Ian Corless

Ultraløperen

Ultraløpere har dårlig hukommelse. De glemmer raskt hvor vondt de har hatt det, hvor langt nede de har vært og den ekstreme trøttheten man opplever etter å ha løpt i over et døgn.

Så fort de passerer målstreken vil alt det negative blekne ved siden av mestringsfølelsen og alle de gode minnene fra løpet.

Og på nytt dukker spørsmålet opp: hvor går egentlig grensen min? Når jeg klarte dette, så klarer jeg vel enda litt mer? Lengre, brattere og mer ekstremt, det er alltid mulig å strekke seg enda litt lenger.

Det er stor variasjon blant deltagerne på disse lange løpene. Du skulle kanskje tro at dette er noe som kun er gjennomførbart for eliten, men realiteten er at det er stor spredning i nivået på løperne.

De aller færreste deltagerne løper hele veien på et 100-milesløp. Selv de som kan løpe 100 miles på under 17 timer vil gå i de bratteste bakkene. Vinnertiden var på 20 timer og 59 minutter, men flesteparten av de som gjennomførte Rondane100 brukte over 30 timer på å komme seg i mål.

Og alder har tydeligvis ikke mye å si. Blant de 25 første som kom i mål er det både løpere i 20-årene og godt inn i 60-årene.

En av løperne vi snakket med beskrev dette med alder og ultraløping på følgende måte: “Jo eldre jeg blir, jo langsommere løper jeg, men til gjengjeld blir jeg bare seigere og seigere. Og når de unge og raske løperne har løpt seg tom etter 70 kilometer, da begynner jeg å ta igjen folk.”

Molly Strimbeck Bazilchuk

“Jeg er ikke så opptatt av distansen. Jeg går etter løyper jeg synes er kule, men jeg blir trukket mot lengre og lengre distanser etter hvert som jeg føler at jeg mestrer en distanse. Og da havner man plutselig på 100 miles.”

Molly vant dameklassen i Rondane100 2020, og ble tredje løper totalt.

Lykkerus, fortvilelse og eksistensielle spørsmål

Du vil være innom størsteparten av følelsesspekteret i løpet av 100 miles. Utmattelse og håpløshet går hånd i hånd med drivkraft og lykkerus.

16 kilometer ut i løpet var de aller fleste løperne positive og humøret var på topp. Etter 70 kilometer var det stor variasjon, noen var fremdeles i godt humør, mens andre måtte grave dypt.

Da det gjenstod omtrent 20 kilometer var det mange av løperne som opplevde et aldri så lite mentalt sammenbrudd før de så lys i tunellen de siste kilometerne inn mot mål.

Distansen man tilbakelegger er like mye en indre oppdagelsesferd hvor du vil oppdage nye sider av deg selv. Du vil lære mer om både dine svakheter og styrker, og kanskje også løse et par verdensproblemer når du først er i gang.

For om det er tid til å filosofere over de store spørsmålene her i livet du ønsker deg, ja, da er 100 miles den rette distansen for deg.

Bjørnar Eidsmo

«Distansen føles veldig voldsom, så jeg prøver å glemme det og er mer til stede der jeg er. Man kommer jo frem til slutt, bare man tar tiden til hjelp. Når det begynner å gjøre vondt tenker jeg på noe annet. Jeg tenker på at det er folk som gjør mye verre ting. Sånn som å krysse sydpolen for eksempel. Da blir jo 160 kilometer ganske lite i sammenligning. Og så tenker jeg på de som heier på meg, eller jeg spiser og drikker litt, får fokuset over på noe annet og fyller på med ny energi. Så går det som regel over, da».

Hva skal til for å løpe 100 miles?

Alle som har løpt en maraton vet at det lønner seg med litt trening i forkant av løpet. Kroppen må forberedes på å løpe flere timer i strekk og det er en tilvenning som tar tid.

Øker man sin ukentlige distanse for raskt er det lett å pådra seg både den ene og den andre formen for løpeskader, så her handler det om å skynde seg langsomt.

100 miles er nesten fire fulle maraton på rad, så da sier det seg selv at det er en distanse det tar lang tid å forberede seg skikkelig til.

Men kan man egentlig forberede seg fullt og helt til en slik distanse?

Når du trener på å løpe maraton vil du gjerne ha noen treningsturer i forkant av løpet på minst 32 kilometer. Det er tre fjerdedeler av maratondistansen. Om du skulle gjøre det samme i forkant av en 100-miler hadde du måttet løpe 120 kilometer.

Deltagerne i et 100-milesløp har gjerne deltatt i kortere ultraløp tidligere. Litt etter litt flytter de sine egne grenser. Selv om treningsturene ikke er i nærheten av 120 kilometer har løperne gjerne prøvd seg på en slik distanse i et løp tidligere.

Å kunne løpe langt er imidlertid ikke nok når det kommer til disse virkelig lange løpene. God ernæringsstrategi, riktig utstyr, det å kjenne kroppen sin, mestre å løpe på tider av døgnet når du vanligvis sover og å tåle å ha vondt i mange timer er også noe som kreves for å lykkes i den ultimate ultraløpsdistansen.

Liv Richter

“Min strategi har vært å spise og drikke jevnlig helt fra start. Også prøver jeg alltid å starte rolig, heller ha et jevnt tempo hele veien. Ja, også blir jeg mer motivert av å tenke på det som et eventyr mer enn at det er en konkurranse. Jeg prøver å være mentalt til stede.”

Andre kvinne i mål på Rondane100 2020, sjettemann totalt.

DNF: Did Not Finish

DNF-listen er ofte lang på disse løpene og har like mange årsaker som DNF-ere. Selv med trening og all verdens forberedelse, selv om man har klart det før, er det ikke sikkert at man kommer i mål på et så langt løp. Ingen ting er avgjort før man har krysset målstreken.

Sebastian Krogvik ledet løpet med god margin fra start, men måtte gi seg etter litt over 100 kilometer.

Det er veldig surt å måtte trekke seg, spesielt nå i ettertid. For beina var jo fremdeles fine. Men jeg fikk en alvorlig elektrolyttforstyrrelse som gikk ut over hjertet, så da kunne jeg ikke fortsette. Det gjenstod en del timer med løping i varmt vær og det hadde vært dumt om det endte med at jeg måtte bli hentet av helikopter, forteller han.

Bjørnar Eidsmo, som tidligere har gjennomført et 100-milesløp, havnet også på DNF listen:

– Jeg valgte å bryte etter 24,5 timer og 120 kilometer grunnet eskalerende smerter rundt et kne og i lysken. Jeg fikk større og større utfordringer hver gang det helte nedover, og fremdriften ble da saktere og saktere. Skuffende, men det var uansett en fantastisk opplevelse å tilbringe et døgn i så flott natur, påpeker han.

I tillegg kreves det at man klarer cut-off-tidene på det aktuelle løpet. Det varierer hvor rause disse er, men i Rondane var det en god margin, slik at de aller fleste deltagerne ikke hadde noe problem med å nå hvert sjekkpunkt i tide.

Rakel Enoksen

“Du må ha en viss grunntrening. Og så må du ha et sterkt hode og aldri gi opp. Selv om det gjør vondt. For det gjør jo vondt for alle.”

Frister det å løpe 100 miles?

Langsomt får han kroppen i gang igjen og før han forsvinner rundt neste sving begynner han å løpe. Blemmene under føttene hans gjør at det føles som om han løper barbent på glasskår.

Hvor lang tid vil han bruke på de siste 12 kilometerne? To timer? Kanskje nærmere tre?

Viljestyrken hans fascinerer meg. Etter 30 timer som tilskuer har jeg fått et lite innblikk, men langt fra full forståelse av hva denne distansen krever.

Man skulle kanskje tro at å følge løperne og se hvordan de har slitt seg gjennom 100 miles, ville virket preventivt – en god måte å sørge for at man selv aldri melder seg opp på noe lignende. Men utrolig nok tenker jeg at dette er noe jeg har lyst til å gjøre selv en gang i fremtiden.

Ultraløperen i meg visker svakt «vi må prøve selv», og jeg vet at dette er en stemme som vil bli høyere og høyere helt til jeg ikke lenger kan motstå det. Om så bare for å ha smakt på distansen en eneste gang. Er du ikke litt enig?

Katrine Andersen

«Det har vært en tøff natt og jeg fikk et lite sammenbrudd oppi lia her. Da trodde jeg ikke at jeg skulle klare det. Men nå har jeg fått trua tilbake. Det går litt opp og ned på sånne løp …»


Les også: Er karbohydrat nøkkelen til ultrasuksess?

Test av Brooks Catamount

Test av Brooks Catamount


En terrengsko som legger til rette for cruise-følelse på flytstien, men samtidig tåler lange distanser. Se vår dom her!

Brooks Catamount ble designet for eliteløperne i det ikoniske 100-milesløpet Western States. Det betyr ikke nødvendigvis at skoen først og fremst kommer til sin rett på så lange distanser. Vi mener at den er vel så bra på raske økter på flytstien.

Se videoen her!

Sponset innlegg
Skadeforebyggende tiltak om våren

Skadeforebyggende tiltak om våren


Løping er noe av det enkleste å starte med. Du trenger i utgangspunktet bare et par joggesko og du er i gang. En annen ting som er enkelt i løping: å få belastningsskader. Her er hvordan du unngår de klassiske vår-feilene.

Asfalten lokker og startkontingenten for et par løp er kanskje allerede betalt. Men, etter en lang vinter med mye skigåing og rolig løping er det fort gjort å gå på en smell. Her er noen forslag til hvordan du kan finne balanse i treningen, uten å få belastningsskader.

Progresjon i mengde

Det grunnleggende tiltaket for å holde seg skadefri er å ha en fornuftig progresjon. Ikke øke for raskt i treningsmengde, nytt underlag eller hastighet.

En fin tommelfingerregel er å ikke øke mer enn 10 prosent i distanse hver uke. Hvis økningen er høyere fordi du bevisst ønsker å ha en tøff uke, kan det være lurt å gå ned igjen på mengden uken etter.

En annen måte å bruke “10 %-regelen” på, er å ikke øke mer enn 10 prosent på én økt. Det vil si at om du for eksempel hver uke har en hurtig langkjøring på programmet, så skal ikke lengden på denne økta øke med mer enn 10 prosent fra en uke til neste.

Det å ha en fornuftig progresjon kan være frustrerende i perioder hvor løpegleden er stor. Ligger du og flyter på en bølge av godøkter, så er det fort gjort å bli ivrig. Ønsket om å bare “gønne” på etter lystens grenser melder seg.

Da håper jeg at du kan forsøke å være fornøyd med alle godøktene du har hatt, og huske på dette: Kanskje grunnen til at du er der du er i dag, nettopp er fordi du har klart å ha en fornuftig progresjon og holdt deg skadefri.

Ikke misforstå meg, det er ikke bare lett å holde igjen. Kanskje er det derfor mange velger å ha en løpecoach de kan sparre med og som er med på å holde litt igjen.

Gradvis overgang

Prinsippet med å ha god progresjon gjelder også løping på asfalt kontra sti/grusvei/tredemølle. Ved å variere underlaget gjør du overgangen fra vinter til vår noe snillere.

Belastningen er større på asfalt enn de andre underlagene, og derfor er det smart å vende seg gradvis til asfaltløpingen om du er vant til å benytte andre underlag.

Målet ditt er kanskje å løpe et halvmaraton på asfalt, men kanskje løper du mest på grus til vanlig? Da er det lurt å venne seg til asfalten gradvis.

Et eksempel på hvordan du kan gjøre det er å dele opp langturen din i både asfalt og grus/sti. Dette kan gjøres ved at du i løpet av turen er innom asfalt og at andelen øker for hver tur.

Fra langrenn til løping

Vinteren byr på veldig gode muligheter for alternativ trening som skigåing. Kanskje du er av de som nesten kutter ut løping i perioder når skiføret er som best, og kanskje du trener mot et eller skirenn i løpet av vinteren.

Jeg er en stor forkjemper for alternativ trening, noe jeg kommer tilbake til lenger ned, og derfor syntes jeg skigåing er ypperlig for løpere. Det du skal huske på er at du tåler mye mengde på ski uten å belaste knær, legger, hofte, rygg på samme måte som ved løping. Nettopp derfor er det en genial treningsform ved siden av løpingen.

Men når snøen smelter, asfalten blir bar og vårsola titter frem er det viktig å huske på at selv om formen kan være – unnskyld utrykket – dritgod, så har du ikke løpt så mye i det siste. Formen tilsier at du tåler både høy mengde og høy intensitet, men Mr. Beinhinne og vennene hans – plantar fascitt, runner’s knee, jumpers knee, hofte og rygg – er kanskje ikke like enige når du går fra ski til løp.

Progresjonen er da viktig. En måte å gjøre denne overgangen snillere på, er å holde på en intervalløkt i uka på mølle. Mølleløping er med på å opprettholde snerten i steget under vinterhalvåret, men jeg vil faktisk argumentere for å kjøre en intervalløkt i uka på mølle gjennom sommerhalvåret også, selv om det er fint å løpe ute. Det er en form for variasjon det og.

Ellers blir det å øke mengden med løping gradvis, og gjerne holde på en rulleskiøkt i uka som alternativ trening.

Variasjon

Kroppen har godt av variasjon for å få maksimal fremgang. Av og til kan det gi effekt å bytte litt om på treningen i perioder før du går tilbake til den røde tråd.

Variasjon kan være så mangt. For eksempel kan man variere intensiteten, lengden, underlaget, pausene mellom intervalldrag, treningsform, eller variere mellom harde og lette uker. Det er fort gjort å komme inn i ett spor og bli der. Da kan det være effektivt å bryte ut av mønsteret og forandre på en liten del av treningsprogrammet.

Alternativ trening for løperen kan være rulleski, sykkel, svømming, ellipsemaskin aquajogg, generell styrketrening, løpedrill, løpespesifikk styrketrening eller spenst. I tillegg bør du, som jeg har nevnt tidligere,  variere underlaget litt.

Legger du til trening i programmet ditt som belaster fysiske faktorer positivt uten å belaste kroppen på samme måte som ved løping er det kjempebra!

I tillegg kan du kjøre økter med styrke og spenst som kan gi deg et sterkere løpesteg. Typiske områder du bør fokusere på når du trener styrke for løperen er legger, bein, rumpe, hofte, mage og rygg.

Gode løpesko er også en faktor du ikke må glemme. Jeg råder ofte utøvere til å ha flere sko å veksle mellom. Med flere par så mener jeg ulike modeller, og ikke flere par av samme type sko. Dette fordi foten og muskulaturen brukes litt annerledes med forskjellige sko, som igjen er skadeforebyggende.

Jeg har selv to par lettvektssko til intervaller, en litt tyngre lettvektssko til hurtige langturer og to mengdetreningssko med bedre demping. Dette er ikke nødvendigvis en fasit – du klarer deg fint med to forskjellige par.

Føre var

Til slutt: Hvis du er i tvil angående en treningsøkt, hvorvidt du skal gjennomføre den eller ikke, så ville jeg lyttet til kroppen og tvilen, og heller utsatt denne økta til du syntes det føles riktig.

Det er veldig kjedelig om én økt ødelegger to–tre uker med trening, og på ingen måte verdt det. Da er det mye mer lønnsomt – både for form og humør – å utsette økta eller trene alternativt, fremfor å risikere skade eller sykdom.

Huskeliste for vårslippet

  • Gradvis overgang fra rolig løping til mer intensitet, fra mølle til asfalt, fra ski til løping.
  • Progresjon
  • Styrketrening
  • Hold på en mølleøkt i uka
  • Variasjon i treningen
  • Gode sko/forskjellige sko
  • Om du er i tvil – heller en–to dager fri/alternativ trening enn 2–3 uker skadet
Oslo Løpsfestival søker ambassadører

Oslo Løpsfestival søker ambassadører


Runner’s World er stolt arrangør av årets store nyhet – Oslo Løpsfestival. Nå søker den smittevernvennlige løpsfestivalen to engasjerte ambassadører som kan bidra til å spre løpeglede.

Oslo Løpsfestival består av åtte Oslo-baserte løp som går over sommerhalvåret 2021. Løpsfestivalen legger til rette for covid-tilpasset løpemoro, utforsking av hovedstaden – og ikke minst, etterlengtet konkurranseløping!

Med solcelledrevne tidtakingsbokser settes åtte forskjellige løp opp, rundt om kring i hovedstaden. Her kan du booke en tid, når som helst på døgnet, og stille til start.

Søker to ambassadører

Runner’s World og Oslo Løpsfestival søker nå etter to engasjerte ambassadører som kan fronte løpsfestivalen og bidra med å spre løpeglede.

Vi søker deg som identifiserer deg med ordet løpeglede! Du trenger ikke være den raskeste eller den mest spesialiserte løperen. Oslo løpsfestival byr på variasjon i både distanse og terreng, og nettopp dette ønsker vi at skal gjenspeile deg som søker.

Det er et ekstra stort pluss om du som søker liker å inspirere andre med løpingen din, gjerne gjennom sosiale medier.

Puma er med som sponsor av Oslo Løpsfestival, og sammen med Puma skal vi lage en video-serie bestående av tre episoder, hvor vi blir kjent med løpsfestivalen, Oslo og ikke minst ambassadørene. Du må derfor være komfortabel med å være foran kameraet.

Som ambassadør får du gratis festivalpass til Oslo Løpsfestival og bekledning og sko fra Puma.

Oppdatert: Søknadsprosessen er avsluttet, men her kan du melde deg på Oslo Løpsfestival!

Årets store nyhet: Oslo løpsfestival

Årets store nyhet: Oslo løpsfestival


Åtte løp, åtte forskjellige distanser, åtte steder i hovedstaden. Elektronisk tidtaking og små puljer med start gjennom hele døgnet. Det beste av alt: Dette er IKKE et arrangement som blir avlyst i siste liten.

Runner’s World er superstolte over å kunne presentere et etterlengtet løpstilbud til konkurransesultne løpere.

Oslo Løpsfestival består av åtte Oslo-baserte løp som går over sommerhalvåret 2021. Du velger selv om du vil delta på ett, flere eller alle løp.

Løpsfestivalen legger til rette for covid-tilpasset moro, utforsking av hovedstaden – og ikke minst, etterlengtet konkurranseløping!

NB! Begrenset antall festivalpass, så vær tidlig ute med å sikre deg tilgang til løpsmoro gjennom hele sommerhalvåret.

Smittevernvennlig løp

Det geniale ved Oslo Løpsfestival er at det plasseres ut solcelledrevne tidtakingsbokser ved start og mål for hvert løp. Hvert løp “varer” i 16 dager. Det vil si at løypen med tidtakingsbokser er å finne på ett sted i 16 dager, før det flyttes til neste sted.

Puljene er små, men mange. Du kjøper først et startnummer med integrert tidtakingschip, og booker deretter tidspunkt for når du vil løpe. Du kan løpe når på døgnet du vil, også på natta, om det er å foretrekke.

I stedet for å samle mange løpere i startområdet, spres de dermed utover alle døgnets tider og over mange dager.

Første løp i Oslo Løpsfestival går langs Frognerkilen. Alle foto: Ian Corless

Festivalkalender

  • 30. april–16. mai: Kom i gang! 5 km langs Frognerkilen
  • 21. mai–6. juni: Toppfart! Alnaelva ned, 7 km
  • 11. juni–27. juni: Variert terreng! Bogstadvannet rundt, 10 km
  • 2. juli–18.juli: Kupert moro! Nøklevann rundt, 10 km
  • 23. juli–8. august: Langtur! Halvmaraton TBA, 21,1 km
  • 13. august–29. august: Syrefest! Korketrekker’n opp, 4 km
  • 3. september–19. september: Vakker langtur! Maridalsvannet rundt, 13 km
  • 24. september–10. oktober: Finale! Hovedøya rundt, 5 km

Individuelt eller som et lag

Du kan velge å delta alene (Solo), eller i lagkonkurransen som en Duo eller Trio. Deltar du eller laget ditt på minimum fem løp, er dere med i sammenlagtkonkurransen om å bli Oslos raskeste.

Selv om du deltar som en del av et lag, havner resultatet ditt også automatisk på Solo-resultatlista. Dette er med andre ord en anledning for både individuelle utfordringer og sosial lag-moro.

Som arrangør er Runner’s World sin hovedtanke å gi et plausibelt konkurransetilbud til løpere som er sultefôra på utfordringer. Vi har derfor strippet prisene ned til et minimum, og forsøkt å gjøre konseptet så enkelt og tilgjengelig som mulig.

Derfor har vi også laget lag-varianter og festivalpass, slik at du kan konkurrere mye for en billig penge.

Du kan velge å kjøpe ett eller flere løp enkeltvis, eller kjøpe et festivalpass som gir deg deltakelse i alle åtte løp. Det er begrenset antall festivalpass, så vær rask med å sikre deg et startnummer!