Slik blir du en morgenløper

Slik blir du en morgenløper


Det er ikke noe mål i seg selv å forsøke å bli et morgenmenneske – en egenskap som dessuten i stor grad er styrt av genene våre. Men, slik samfunnet er organisert i dag, finnes det unektelig flere fordeler med å trene om morgenen. Slik lykkes du med det i tre enkle steg.

Mye tyder på at genene våre har stor innflytelse når det gjelder hvilken tid på døgnet vi er mest på alerten og presterer best. Noen er naturlig morgenpigge og kommer fort i gang, mens andre er mer tungstarta og føler på ingen måte for å trene tidlig om morgenen.

Mange fordeler

Derimot finnes det mange fordeler (og noen få ulemper) med å trene tidlig sammenlignet med å trene senere på dagen eller på kveldstid, så det er mye å vinne på å innarbeide en sprek morgenrutine.

Å lykkes med det handler i stor grad om tilvenning og om å utforme morgenøktene på riktig måte. Men som alle nye treningsinnslag gjelder det å introdusere morgentreningen rolig og kontrollert.

Skal du trene rett etter at du har stått opp, gjelder det først å venne kroppen til den grytidlige påkjenningen. Det er nødvendig å tilpasse treningens innhold etter det faktum at vi faktisk går fra mange timer med total inaktivitet til temmelig hard belastning på kroppen.

Den mest åpenbare ulempen med tidlige morgenøkter er at kroppen, etter mange timer i ro, generelt er mindre føyelig enn når vi har vært i gang med diverse gjøremål i løpet av dagen.

Ledd, sener, ligament og muskulatur er rett og slett ikke særlig forberedt på den intensive belastningen som løping faktisk innebærer. Følgelig er det svært viktig at alle morgenøkter starter pent og forsiktig.

I tretrinnsmodellen på neste side framgår det mer i detalj hvordan man best bør utforme øktene for å ikke utsette kroppen for sjokk eller skader.

Å trene tidlig på morgen kan føre tid tidspress, ettersom de fleste av oss – i hvert fall på hverdagene – har faste tidspunkt vi må forholde oss til.

Det gjelder derfor å planlegge øktas lengde ganske så nøye, og sørge for å være realistisk med tanke på tid til dusj, frokost og eventuell reisetid til jobben. Lider du av tidsoptimisme, bør du merke deg dette. Ettersvetting og hastverk er en lite trivelig start på dagen.

En fordel med morgentrening er det faktum at du selv styrer når du vil karre deg ut av senga og skape “egentid” for å gjennomføre treningen din.

Senere på dagen dukker det ofte opp hendelser som man ikke har full kontroll over, og som lett kaster treningsplanene om kull. Ikke sjelden betyr det innstilt trening.

Et annet argument for å trene om morgenen er følelsen av ro og indre tilfredsstillelse etter gjennomført morgentur – det er definitivt en betydningsfull drivkraft for mange morgenløpere. Man møter dagen mer skjerpet, og mange forteller at det er lettere å holde fokus og konsentrasjon utover jobbdagen.

Som en praktisk håndbok i hvordan man kan introdusere morgenøkter i treningsplanen sin, foreslår vi her tre tydelige steg.

Dette virker kanskje unødvendig teoretisk – er det ikke bare å stille vekkerklokka en time tidligere og komme seg ut og løpe?

Jo, for noen fungerer det sikkert fint, men for flertallet tar det tid å venne seg til morgentreningens spesielle utfordringer. Klarer du å få den første morgenøkta til å bli en positiv opplevelse, er sjansen større for at du klarer å innarbeide en rutine som fungerer på lang sikt.

Sommerens tidlige dagslys og gunstige temperaturer – kombinert med “ny start”-følelsen i august, gjør dette til et bra tidspunkt å gi morgentrening en sjanse på.

Kom i gang med morgentrening

Før morgenøktene bør du strebe etter å gjøre dette til en rutine:

  • Forbered og legg fram alt av klær og utstyr du trenger til morgenøkta.
  • Sjekk værmeldingen og forbered passende klær til været.
  • Sjekk at klokke, mobil, hodetelefoner, hodelykt – hva enn du nå bruker – har batteri.
  • Hvis du har en tolerant mage og takler en kopp kaffe rett før løpeturen, kan du forberede trakteren kvelden før. Slå den på rett etter du har stått opp, slik at den brygges mens du kler på deg. Drikk kaffen i ro og mak , slik at du gir kropp og hode noen få minutter å våkne på.

1 Start rolig

Hvis morgentrening er helt nytt for deg, bør du starte med å gå i cirka fem minutter. Øk gangtempoet suksessivt i løpet av disse minuttene.

Start deretter å løpe i fem minutter og gå i ett minutt. Hold tempoet rolig – formålet med dette er kun å vekke kroppen.

Innledningsvis er 30 minutter total treningstid en fin målsetting. Avslutt med noen bevegelighetsøvelser i et par minutter.

2 Start løpingen

Etter at du begynner å kjenne deg komfortabel med opplegget i steg 1, kan du starte morgenturene dine med løping, uten gå-oppvarming først. Fortsett gjerne med fem minutter løping, ett minutt gange.

Mange løpere har vanskeligheter med å akseptere gåpauser i løpetreningen sin, men legg prestisje og Strava til side. Om morgenen vil disse gåavsnittene gi deg en betydelig mer behagelig opplevelse.

Forleng løpeavsnittene suksessivt med ett minutt av gagen, men behold ett minutt gåpause. Når det føles bra å løpe ti minutter i ett strekke, kan du fjerne gå-minuttet, hvis du vil. deretter kan du øke lengden på morgenturene til du klarer 45 minutter i et jevnt, kontrollert tempo.

3 Øk volumet

Er du riktig ambisiøs kan du utnytte morgenøktene til å gjøre løpesatsningen din enda mer effektiv ved å gjennomføre mer omfattende økter om morgenen. Ved å legge inn regelmessige morgenøkter får du et ekstra treningsvolum som kan være vanskelig å få til kun ved å forlenge kveldsøktene.

Mange morgentreningstilhengere hevder at de blir mer mentalt robuste av å løpe langt om morgenen. Dette kan forklares med at løping på fastende mage rett etter en natts søvn innebærer en mer effektiv utnyttigsgrad av fett som drivstoff, ettersom kroppen har liten tilgang på glykogen etter nattens faste.

Her gjelder det dog virkelig å kjenne seg selv for å venne både kropp og hode til å trene langt uten tilgang på høyoktans-glykogen.

Et vettug råd er å alltid ta med noe næring og væske når du skal ut på lange morgenturer. Får du et blodsukkerfall underveis i økta,  blir det en lang og seig vei hjem igjen hvis du ikke har med deg litt nødproviant.

Hvis du etter hvert merker at lengre morgenturer funker bra for deg, er det jo perfekt og rett og slett legge opp treningsuka slik at de rolige øktene gjennomføres om morgenen, og de raskere øktene legges til senere på dagen. Det blir ofte mer kvalitet over hardøktene hvis de ikke gjennomføres rett etter du har stått opp.

Slik påvirkes løpinga i sommervarmen

Slik påvirkes løpinga i sommervarmen


Selv moderat varme i kombinasjon med trening kan være en utfordring. Slik påvirkes kroppen – og dermed prestasjonen – av sommervarmen og sola.

Er det ordentlig varmt merker vi fort at vi får problemer med væskebalansen og temperaturreguleringen. Dette blir naturlig nok enda “verre” når vi trener i varmen.

For hver temperaturøkning på fem grader over +13° C, senkes løpetempoet vårt med mellom 1,5 og 3 prosent.

Farten reduseres

I en studie, publisert i Medicine & Science in Sports & Exercise, kartla forskerne årtier av maratonresultater for eliteløpere og supermosjonister.

De fant ut at allerede ved temperaturer på mellom 10 og 15 grader, løp 2.10-løperne 1–2 minutter saktere på maratondistansen.

For mannlige 3-timersløpere innebar “varmen” at de løp 4–8 minutter saktere.

Positive effekter

Men å løpe i varme temperaturer er ikke bare ugunstig for snitthastigheten, det kan nemlig også ha positive effekter på formen på lengre sikt.

Opp til 80 prosent av den energien som musklene dine genererer forsvinner i form av varme. For å regulere kroppstemperaturen flyttes en større mengde blod til huden desto varmere der er. Der kjøles blodet ned i og med at svetten fordamper.

Denne prosessen tar det oksygenrike blodet bort fra de arbeidende musklene dine, hvilket har en negativ effekt på løpekapasiteten din. Blodplasmavolumet reduseres samtidig, siden en del av væsken fordamper i form av svette.

For å motvirke dette produserer kroppen din mer blod – og en økt mengde blodvolum er jo positivt for løpinga di.

Effekten er merkbar allerede etter en ukes trening i varmen. Når blodvolumet øker får kroppen mer blod til å kjøle ned, og musklene får mer oksygenrikt blod å jobbe med. Resultatet: du klarer å jobbe hardere, selv i høyere temperaturer.

UV-stråler bra for formen?

Men, det er ikke bare varme som kan gi løpingen vår en liten boost. Selv eksponering for sollys antas å ha en positiv effekt, ifølge forskning fra University of West Scotland.

Teorien bak dette er at UV-lys gjør at nitrogenmonoksid frigjøres i blodet, hvilket fører til at mer oksygenrikt blod når de arbeidende musklene – og at du orker å løpe hardere og lengre.

Huskeliste for løping i sommervarmen
Caps
Solbriller
Solkrem
Lyse, pustende plagg eller tynne ullplagg
Vann eller sportsdrikke

Takler du varmen dårlig?
Legg løpeturen til tidlig på morgenen eller sent på kvelden – eller til en sval skog. Unngå eksponerte områder som for eksempel en friidrettsbane midt på dagen. Husk at kroppen venner seg til varmen, så selv om løping i varmen en solrik maidag føles forferdelig, kan det kjennes helt ok i juli, når du er mer akklimatisert.


Vil du gå enda mer i dybden på dette temaet?
Les idrettsvitenskapsspaltist Askild Vatnbakk Larsens artikkel om varmetrening her!

Ukas RW-økt: Terskeløkt med en tvist

Ukas RW-økt: Terskeløkt med en tvist


Ukas Runner’s World-økt er en ganske klassisk terskeløkt, med en litt annerledes avslutning. En slik terskeløkt kan være mentalt krevende, men den kommer også mestringsgaranti.  En terskeløkt passer fint både i grunntreningsperiode og i konkuransespesifikk periode. Dermed funker den også...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Et kronestykke mellom skinkene

Et kronestykke mellom skinkene


Et kraftfullt fraspark er viktig for å kunne løpe raskt og effektivt. Nøkkelen er dels å få ut benet bak deg og dels at hoften er stabil. Her kan du lære deg hvordan du tester og forbedrer denne funksjonen, og...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Sko- og treningstips til vinteren

Sko- og treningstips til vinteren


Icebug ønsker å oppfordre til å bruke naturen året rundt, uavhengig av vær og sesong. Derfor har de nå fått løpsekspert, Guro Person, til å dele sine beste tips for å komme i gang med løping på vinterhalvåret.

Pressemelding fra Icebug

Guro Person er utdannet fysioterapeut, i tillegg til å være både dansetrener og treningsinstruktør.

Til daglig jobber hun som studio manager på Barry’s Barcode i Oslo hvor hun sprer treningsglede.

Gjennom sin podkast Løpepuls deler hun 10 effektive intervalløkter som garantert får opp pulsen!

Løpeteknikk

Er du nybegynner og ønsker å få en god løpeopplevelse, trekker Guro frem at noe av det viktigste er å ikke tenke at man skal bli verdensmester med en gang.

Det beste er å starte rolig og deretter gradvis øke belastningen i form av lengde og varighet på økten.

Her er Guro sine beste tips for god løpeteknikk:

  1. God holdning med fokus på å få frem hoften er essensielt for å få mest ut av løpingen. Husk å se fremover i samme retning som du løper.
  2. Bruk armene dine godt! La armene pendle fra skulderleddet, og forsøk å få minst mulig rotasjon i overkroppen. Armene skal pendle rett frem i fartsretning.
  3. Husk at det er leggene som bærer hele kroppen din, så det er viktig å holde de sterke. Tåhev er en fin og enkel øvelse for å styrke leggene før løpeturen!
  4. Sist, men ikke minst – ha det gøy! Varier både underlag, tempo og type økt du gjennomfører.

Godt skodd for vinterløping

I likhet med Icebug sier Guro at den viktigste faktoren for løping på vinterstid er å ha gode sko som passer til ens eget behov.

Man må ta i betraktning hvilken løpestil og tempo man har, hvor på foten man lander, og om foten din er bred eller smal, stiv eller fleksibel.

I tillegg vil hva slags terreng du løper mest på være avgjørende for hvilke løpesko som blir best for deg.

Guro anbefaler å bruke sko med pigger som vil gi deg et godt grep, i tillegg til å kle deg godt! Kle gjerne på deg lag på lag, men ikke for mye klær.

Husk at du blir varm!

NEWRUN BUGrip

Løping på asfalt, grusvei og byparker:
NewRun er en ren landeveissko. En lett sko uten membran som retter seg mot de som prioriterer lav vekt og løpsfølelse. Skoen har en vannavvisende overdel med meshfôr som gir god beskyttelse. Snøresystemet med lisser av resirkulert PET er enkle å justere og får NewRun til å passe som hånd i hanske. Sålen er godt dempet, og den brede basen gir både stabilitet og komfort på lange distanser. NewRun har en BUGrip-yttersåle med 17 dynamiske stålpigger som gir ekstremt godt grep.


ARCUS BUGrip GTX

Allround, langdistanse

Arcus er for deg som ønsker seg ekstra demping, enten det er for lengre løpeturer, restitusjonsøkter eller når man løper med ryggsekk. For å øke komforten og den gode løpsfølelsen har skoen en mellomsåle med rocker for å redusere presset mot forfoten og hælen, og for å hjelpe momentet framover – noe som gir en jevn løpsopplevelse. Mellomsålen er laget av kompresjonsstøpt EVA med to ulike naturlige fastheter, der forfoten er fastere for bedre respons i frasparket. Dette gir god komfort på lengre løpeturer. BUGrip-yttersåle har 13 dynamiske pigger som gir et pålitelig grep på alle typer vinterføre.


PYTHO 6 BUGrip

Sti og vinterløping

Skoen kombinerer egenskaper som mange stiløpere setter pris på; medium dropp, vridningsstivhet og en romslig og beskyttende tåboks. Skoen har en lett, men allikevel slitesterk overdel som tåler tøft bruk, absorberer minimalt med vann og har gode vannavvisende egenskaper. Denne skoen har løpeegenskaper på øverste hylle med glimrende kontroll på underlaget og en lest som er designet for langdistansetrening. De 16 dynamiske BUGrip stålpiggene gir godt grep på et bredt utvalg av underlag, fra isete veier til våte røtter.


ROVER BUGrip GTX

Langdistanse

En allsidig løpesko med GORE-TEX®-membran som holder vannet ute og føttene tørre. Den slitesterke overdelen er laget med bluesign® Polyester, mens BOA® Fit System sikrer at overdelen sitter godt med jevn lukking som er enkel å bruke. Den vridningsstive og fulldempede mellomsålen gir, i kombinasjon med ESS- systemet, en stabil sko som beskytter mot overpronering. Med en BUGrip yttersåle med 19 dynamiske pigger og en myk, tykk polstring rundt hælen er du sikret godt grep og høy komfort.


Favorittøkta

Guro sin favorittøkt er pyramideintervall som finner du i episode fire av podkasten Løpepuls.

Forsøk å starte i en god hastighet som du klarer å holde, men husk at du skal trenge pausene for å hente deg inn. Øk tempoet på vei ned fra pyramiden når lengden på dragene reduseres.

1 min løp / 30 sek pause

2 min løp / 60 sek pause

3 min løp / 90 sek pause

4 min løp / 120 sek pause

4 min løp / 120 sek pause

3 min løp / 90 sek pause

2 min løp / 60 sek pause

1 min løp – Ferdig!

Les mer om Icebug og se sortimentet her!

Unngå å møte veggen

Unngå å møte veggen


Slik river du ned hindrene som står mellom deg og målsettingene dine. Nevn "veggen" for en løper og han vil forestille seg den tunge fasen som ofte dukker opp etter 32 kilometer på et maratonløp. Bena kjennes tunge, energien begynner...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER