Sponset innlegg
Slik ble Wilson Kipketer raskest i verden

Slik ble Wilson Kipketer raskest i verden


Wilson Kipketer er en av de aller fremste løperne i verden gjennom tidene på 800 meter. Han har fortsatt verdensrekorden på distansen innendørs, og løp blant annet inn til tre VM-gull for Danmark innen han avsluttet karrieren i 2005. Vi har snakket med ham om hvordan han ser på alt fra løpetrening til den raske utviklingen av løpesko.

Wilson Kipketer regnes som den beste gjennom tidene på den intrikate 800-metersdistansen. Han tok tre VM-gull på rad, og selv om han aldri fikk det til ett hundre prosent i OL, tok han likevel et sølv i 2000 og en bronse i 2004.

Wilson er født og oppvokst i Kenya, men kom til Danmark via et privat utvekslingsprogram da han studerte. Han ble værende i Danmark, byttet nasjonalitet og startet å konkurrere for Danmark. I 1995 tok han sitt første VM-gull for landet under verdensmesterskapet i Göteborg.

Året etter VM-gullet hadde Wilson en fantastisk sesong, men ettersom nasjonsbyttet fra Kenya til Danmark ikke var helt klart, godkjente ikke den internasjonale olynpiske komiteen at han kunne konkurrer for Danmark, hvilket gjorde at han mistet OL i 1996.

I løpet av 1996–1997 var Kipketer ubeseiret i hele 33 konkurranser på rad, alle på 800 meter. Wilson var også den løperen som til slutt slo Sebastian Coes «uslåelige» verdensrekord på distansen. Coes rekord hadde stått i 16 år når Kipketer først tangerte rekorden på hundredelen i 1997. Senere samme sesong løp han under rekorden ved to tilfeller, med 1:41:11 som beste tid.

I dag jobber Wilson med sportsmarketing for PUMA i norden og tar seg av mange av de utøverne som merket samarbeider med.

Tolv kjappe med Wilson


Hvordan er din status som løper i dag?

– Siden pandemien brøt ut har det blitt mer løping enn tidligere. Jeg har likt å komme meg litt vekk fra hjemmekontoret, så jeg har løpt nesten hver dag. Først og fremst fine morgenøkter. Men til vanlig holder jeg formen ved like med fire økter i uka. Jeg har ingen konkurransedriv, men det handler om at jeg løper for helsens skyld og for at det gir en fin avkobling. Muligens kan det bli et gateløp eller to, men bare som en del av jobben i så fall.

– Jeg kjenner heller ikke på noe sug etter å konkurrere i veteranløping på bane, selv om jeg vet at det blir mer og mer populært. Men der har jeg gjort mitt. Kanskje vil jeg teste hvor raskt jeg klarer å løpe en gang i blant, men det er bare for min egen skyld. Ellers er det langturer i 4.30-fart som gjellder akkurat nå.

Er du fortsatt involvert i sporten i dag?

– Ja, det er jeg. Totalt hjelper jeg rundt 40 løpere fra to klubber i København, KIF og FIF. Det er alt fra 15-årsalderen og opp til 30 pluss. Først og fremst er det mellomdistanseløpere, men blant dem finnes det løpere med målsettinger om å utvikle seg på alt fra 400 til 10 000 meter. Jeg treffer dem alt fra en gang i måneden til neste hver uke. Det er inspirerende å kunne være med og bidra.


Hvor var basen din da du selv var eliteløper?

– Etter studiene var jeg så klart en del i Danmark, men for å få riktig gode forhold og kunne fokusere på løpingen var jeg veldig mye på treningsleir. Først og fremst om vinteren, da Danmark ikke har så gode fasiliteter for innendørstrening. Portugal tilbød gode treningsmuligheter og etter hvert lå jeg ofte på lange leire i Polen. Der fantes det et veldig bra treningssenter med en fin skog, samt både innendørs- og utendørsbane. Her ble fokuset mitt på treningen også veldig bra. dels fordi det ikke fantes så mye annet å gjøre, og dels fordi treneren min Stawomir Nowak kom fra Polen.

Hvilke økter var de viktigste i treningen din mot å bli verdens beste 800-meterløper?

Det er alltid vanskelig å trekke fram enkeltøkter, for det handler om en helhet; å trene bra og med kontinuitet, men også å spise godt og gi kroppen den tiden den trenger for å hvile. Det er fort gjort å bare kopiere treningen og glemme det andre – som er like viktig.

– I treningen gjelder det å finne balansen mellom teknikktrening, styrke og den rene løpetreningen. Mitt råd er å ikke legge for mye vekt på kilometervolumet, men å heller vektlegge den kvalitative treningen. Det var det som fungerte best for meg. Streb etter å se en utvikling av løpefarten i løpet av en lengre tidsperiode.

Innebar det at du ikke trente så mye volum, men mer kvalitetsøkter? Skiller det seg fra hvordan mange mellomdistanseløpere trener i dag?

– Ja, jeg trente for å orke å holde en høy intensitet på øktene mine. Hvis man da høyner volumet og jakter kilometer kommer man ikke til å kunne ha samme intensitet på tempoøktene. Hele mitt fokus lå på 800 meter.

– Det kan selvfølgelig se annerledes ut avhengig av hvilken distanse man først og fremst satser på. Man må også ta utgangspunkt i individet og finne riktig verktøy for den enkelte utøver. Men om man vil minne mellomdistanseløp må man selvfølgelig ha fart nok til å kunne slå over til sprint. Trener man ikke på det tror jeg det blir vanskelig å vinne.

Hvis du ser tilbake på toppidrettsutøversatsningen din – hvilke var dine beste økter?

– Oj, oj! Jeg har så mange minner å ta av. De beste øktene er ikke nødvendigvis de tøffeste, for når det går bra flyter alt og man kan løpe avslappet. Men en økt jeg husker var 5 x 400 meter som jeg kjørte på høy høyde i Saint Moritz i 1997. Jeg husker at jeg hørte hvordan det pep fra klokkene til alle trenerne på banen etter hvert drag. Pausen var på fem minutter og jeg løp alle intervallragene rett under 48 sekunder. Etter økta kom en trener bort til meg og lurte på om jeg visste hvor fort jeg hadde løpt, hvilket jeg hadde full kontroll over. Han lurte på hvordan jeg kunne være så uberørt i etterkant. Men jeg trente bra og slapp aldri fokus under økta, til tross for at jeg hadde mange tilskuere som tok tiden på meg.

– En annen økt jeg husker – og som kanskje ikke er like ventet fra en 800-metersløper – var når jeg fikk skikkelig godfølelse på en 60 minutter lang langtur. Jeg rakk nesten 20 kilometer og holdt altså en fart på rundt 3 minutter per kilometer. En tredje økt jeg husker var da jeg løp klassiske 5 x 1000 meter på bane. Selv her hadde jeg fem minutter pause og løp alle 1000-metersdragene på 2.20.

Dette var ingen lette økter å kopiere. Hvordan gjennomførte du pausene dine – sittende, stående eller joggende?

– Med så lang pause som fem minutter pleide jeg å dra på meg overtrekksbukser, slik at musklene skulle holde seg varme. Så det gikk altså i klesskift og lett bevegelse mellom dragene.

Trente du mye alene, eller løp du sammen med andre?

– Nei, jeg trente nesten alltid alene. Treningen min var veldig intensiv og jeg ville at den skulle være det. I en periode i 1997 trente jeg sammen med Vénuste Niyongabo fra Burundi som tok OL-gull på 5000 meter i Atlanta året før, men det fungerte ikke så bra.

– Allerede på oppvarmingen løp jeg mye fortere. Ikke fra start, men jeg likte å progressivt øke farten hver kilometer under oppvarmingen. Det passet ikke Vénuste så godt. Enten måtte jeg roe ned på tempoet, eller så måtte han øke, hvilket gjorde at det ikke passet noen av oss i det lange løp. Sånn er det fortsatt – jeg liker intensitet allerede fra oppvarmingen, hvilket kanskje ikke så mange andre foretrekker.

Det er mye snakk om løpeteknikk i dag, både blant supermosjonister og mosjonister. Trente du mye teknikk, eller kom det helt naturlig for deg?

– Jeg synes at det er bra at man vektlegger teknikk, for det finnes mye å ta tak i der for mange. Det handler om å finne en avslapping i løpingen med god rytme, og deretter å forstå hvilke muskler som er involvert. Det er noe du bør minne deg selv på hele tiden for å få en god flyt. For meg kom løpeteknikken naturlig til 60 prosent, men de resterende 40 prosent var noe jeg jobbet meg til. Det gjorde jeg ved å ha fokus på teknikken på trening, og ved å jobbe med ulike øvelser for å løpe bedre.

– Men rent generelt er rådet mitt å forsøke å finne en avslappet stil selv når man løper fort og når man er sliten. Finne koordinasjonen mellom armer og ben for å få ut maksimalt av din kapasitet. Jeg synes det er nokså vanlig å se at nettopp koordinasjonen ikke alltid er hundre prosent til stede hos løpere.

En annen stor greie i dag er jo løpesko – både på og utenfor bane. Hva tenker du om skoutviklingen?

– Jeg mener at det har blitt litt for mye fokus på nettopp skoene. Det er fortatt utøverne som skal prestere. Selvfølgelig kan man påvirkes positivt om man har en sko man tror på og liker, men på det absolutt høyeste elitenivået tror jeg ikke at det kan gjøre så mye for prestasjonen i konkurransesammenheng.

– Kanskje kan man tåle treningen bedre med den nye teknologien, men også kunnskapen rundt trening og alt rundt har jo hele tiden utviklet seg. Jeg har ikke noe i mot den tekniske utviklingen som sådan, men jeg håper at det ikke stjeler fokus fra løpernes prestasjoner. Ingen sko løper av seg selv, selv om de kan gi deg god støtte på veien.

Hvilken sko løper du selv med?

– Når det gjelder langturer veksler jeg mellom PUMA Speed Sutamina 2 og Speed 600 2. Begge modellene synes jeg gir en god løpsfølelse og den dempingen jeg vil ha, samtidig som de er behagelige. Når jeg vil løpe litt raskere tar jeg gjerne fram Speed 300 som har en litt lavere profil og som oppmuntrer til høyere fart.

Hvordan ser løpeskoutviklingen ut hos Puma framover?

– Jeg synes at PUMA Speed-serien som finnes i dag dekker mange løperes behov, der alle kan finne noe til en svært god pris. I løpet av 2021–2022 utvides tilbudet med flere modeller for løpere rettet mot langdistanse, både på elite- og mosjonsnivå. Blant annet kommer vi til å lansere sko i tråd med den nye utviklingen, altså modeller med karbonfiberplate i mellomsålen. De har fått veldig god kritikk fra for eksempel Löplabbet når de har fått teste noen prototyper.



Wilson Kipketers raskeste meritter

Pers på 800 meter (1997) Pers på 1000 meter (2000)
Utendørs: 1:41:11
Innendørs: 1:42:67 (gjeldende verdensrekord)
Innendørs: 2:14:96

Wilson Kipketers mesterskapsmeritter 800 meter


OL VM VM inne EM
Sølv (Sydney, 2000)
Bronse (Aten, 2004)
Gull (Göteborg, 1995)
Gull (Aten, 1997)
Gull (Sevilla, 1999)
Gull (Paris, 1997)
Sølv (Maebashi, 1999)
Sølv (Birmingham, 2003)
Gull (München, 2002)

Foto: Deca text & bild / Wilson Kipketer privat

Karoline Bjerkeli Grøvdal har tatt ytterligere grep inn mot OL

Karoline Bjerkeli Grøvdal har tatt ytterligere grep inn mot OL


Langdistansestjerna har nylig inngått et samarbeid med Fuel of Norway for å optimalisere næringen i forbindelse med trening og konkurranse.

Etter lengre tids erfaring og testing av Fuel of Norway velger Karoline å inngå et samarbeid som skal bidra til ytterligere optimalisering av hennes trenings- og konkurransehverdag.

– Jeg er glad for å ha Fuel of Norway med på laget. Ernæring og restitusjon er like viktig som trening, og med hjelp av produktene til Fuel kan jeg optimalisere treningen min ytterligere. Det er viktig for meg å kunne bidra til et fokus på riktig og nok ernæring i forbindelse med trening spesielt for unge utøvere. Sammen med Fuel tror jeg vi kan få til dette, sier Karoline.

Fuel of Norway

Fuel of Norway ble startet av blant andre Gabriel «Gabba» Rasch tidligere proffsyklist og nå sportsdirektør i INEOS.

– Hele målet med oppstarten på Fuel handler om at sportsernæring bør være sunt og godt å innta, samtidig som den øker prestasjon og forkorter restitusjonstiden. Mesteparten av sportsernæringen som finnes inneholder mye kunstige tilsetninger og smaker unaturlig. Med Fuel har vi benyttet oss av den beste kompetansen på utvikling og produksjon slik at vi trygt kan gi både OL-favoritter og unge utøvere den beste energien, sier Gabriel.

I sin tid som ung utøver skulle Gabriel ønske at han og de rundt han hadde større kunnskap om ernæring, noe han i dag bidrar til i idretts Norge via Fuel of Norway.

OL i Tokyo

Klimaet og temperaturen under årets OL er et stort tema som vil påvirke utøverne i stor grad. Prestasjonen på de lengre distansene krever i større grad at man er nøye med planlegging og gjennomføring av ernæringsplanene.

Høyere temperatur krever både mere mineraler og væske for å holde kroppen på topp.

Kroppen krever tilnærming til både varme og væskeinntak i forkant og dette er ting man trener på.

I tillegg har Karoline gitt uttrykk for at hun ønsker å gjennomføre to krevende distanser i OL, noe som krever enormt fokus på restitusjon imellom konkurransene. Her spiller inntak av karbohydrater og væske en stor rolle sammen med hvile og lette økter.

Fueld på startstreken

Når Karoline konkurrerer på enten 5000 eller 10 000 meter skal hun yte maks i henholdsvis 14 og 30 minutter – sånn cirka.

For hver runde må hun være fokusert og hele tiden ligge og pushe på grensen av hva hun er kapabel til. Spisse albuer, rykk i feltet og taktomslag mot slutten – det gjelder å være våken og på alerten.

På såpass korte distanser trenger man ikke å innta næring underveis, men forberedelsene i forkant av løpet er desto viktigere, slik at hun står på startstreken med fulle karbohydratlagre og et skjerpet hode.

Her er Karolines favorittprodukter som bidrar til akkurat det.

Karolines favoritter

No Bullshit energy er en energidrikke laget av 100% fruktjuice fra eple og rabarbra. drikken er ikke tilsatt sukker og en boks inneholder kun 19kcal og hele 99mg koffein. Med andre ord en sunn og smakfull koffeindrikke. 

NoBullshit er laget for utøveren som er bevisst på koffeininntak i forbindelse med prestasjon eller som en leskende drikke når man trenger en liten oppkvikker. 

Fuel of Norway EnergiGel er en gel basert ekte fruktjuice og kjente norske smaker. Denne ble kåret til RWs valg i en stor gel-test i Runner’s World i fjor.

Fuel of Norway har utviklet gelen i tett samarbeid med utøvere og deres tilbakemeldinger.

Det er tre faktorer som er viktige i den perfekte gel: Smak, konsistens og næringsinnhold.

En kunstig smak og en for tykk konsistens er vanskelig å få ned når man er sliten. Samtidig er det utfordrende å lage en næringsrik gel som samtidig er tyntflytende.

Fuel of Norway er kompromissløse og kvalitetsbevisste – og har fått til både en naturlig smak, tynn konsistens som er lett å svelge, og en nøye sammensatt blanding av karbohydratkilder for optimalt opptak.

EnergiGel kommer i smakene blåbær, stikkelsbær og rips.

Hverdagstrening

I den daglige treningen er det også viktig med stabilt blodsukker og inntak av energi tilpasset aktivitet, intensitet og lengde.

Mange tenker at sportsernæring er noe som kun benyttes under konkurranse. Fordelene ved å være bevisst i hverdagen er store. Man vil ha bedre kvalitet på øktene som gjennomføres, raskere restitusjon og man lærer kroppen å utnytte inntaket slik at man kan prestere bedre under konkurranse.

Noen anbefalinger generelt vil være å drikke ca 5 dl Sportsdrikk siste timen før trening. Skal man ha en kort og intensiv økt vil dette være tilstrekkelig i forkant. Man kan også med fordel spise en EnergiGel rett før økta.

Underveis er det viktig å drikke godt om temperaturen er høy. Umiddelbart etter økten bør man ha 5 dl sportsdrikke, en EnergiGel/EnergiBar/banan klart for å starte restitusjonen.

På lengre økter bør man ha fokus underveis på et jevnt inntak av karbohydrater. Cirka 1–1,5 g/kg/t. Start inntaket etter ca. 15 min og fortsett gjennom økta.

Flere tips finner du på Fuel sin hjemmeside.

Karoline Bjerkeli Grøvdal: – Kunsten å gi F

Karoline Bjerkeli Grøvdal: – Kunsten å gi F


I spalten «Eliteløperen» følger vi våre beste utøvere og blir bedre kjent med dem – på en litt annen måte. Her er 14 kjappe med Karoline Bjerkeli Grøvdal.

Hva er det første du tenker på når du våkner?

– Hva skal jeg trene i dag?

Hvilket land er favorittlandet ditt og hvorfor?

– Kanskje Frankrike, fint vær, god mat, enkelt å reise dit.

Hvilken rolle har du i vennegjengen?

– Den stabile, de vet hvor de har meg.

Hvordan ville vennene dine beskrevet deg med tre ord

– Sta, målbevisst og snill – håper jeg.

Hvilken artist hørte du på i ungdommen som du er litt flau over i dag, men som betød mye for deg da?

– Altså, jeg var Britney Spears-fan nummer én! Og er ikke flau over det.

Hvilke tre ting er du takknemlig for?

– Oppveksten min, at jeg er vokst opp blant skog og fjell. Jeg tror det utgjorde en god base for at jeg kunne drive med idrett. Jeg er takknemlig for mamma og pappa som stilte opp, særlig da jeg var yngre, og kjørte meg på trening. Jeg har aldri hatt noen stor klubb eller idrettslag rundt meg, så alt de gjorde for meg er jeg veldig takknemlig for. Og så er jeg takknemlig for sponsorer, særlig lokale sponsorer som har fulgt meg siden jeg var liten og vært med i opp- og nedturer.

Hvilken egenskap er du mest stolt av?

– At jeg er løsningsorientert.

Hva het ditt første kjæledyr?

– Det var en katt som het Sunniva.

Hva hører du i bilen?

– Det meste – topp 40 og sånn typisk radiomusikk.

Synger du med?

– He he. Bare hvis jeg er alene i bilen.

Hvem har betydd mest for deg i valget om å bli toppidrettsutøver?

– Det er en kombinasjon av min første trener, Terje Hole, som brukte tid på meg og så et potensiale, og søskenbarnet mitt, Håvard Bjerkeli. Han var langrennsløper, sprinter, på landslaget med sølv i VM. Jeg så veldig opp til ham, jeg skulle jo bli skiløper jeg også. Han banet vei med tanke på det å bli toppidrettsutøver. Den kombinasjonen: ett forbilde og en trener som introduserte meg for løping og hadde trua.

Hva liker du å gjøre når du ikke trener?

– Slappe av, se på serier og lage mat. Og shoppe, he he. Det kan du putte i en parentes.

Hvordan vil du beskrive følelsen etter en kanonbra økt?

– En blanding av lettelse fordi du har gjennomført det du hadde som mål og det gikk bra, og en følelse av runner’s high – du får mye energi og ser litt lysere på alt. En enkel medisin for å ha det bra.

Hva skulle du ønske du var flinkere til?

– Jeg kunne vært flinkere til å ikke bry meg om alt. Noen ting kan gå litt for tett inn på meg. Den velkjente kunsten å gi F, den hadde jeg nok hatt godt av å mestre. Jeg kan bli litt opphengt i negative ting, som en dårlig prestasjon, og ta det med meg og la det gå utover selvtilliten. Jeg kan bli flinkere til å legge det fra meg, og gi F. Det må jeg jobbe litt med.

– Jeg er ikke den som skriker høyest

– Jeg er ikke den som skriker høyest


I spalten «Eliteløperen» følger vi våre beste utøvere og blir bedre kjent med dem – på en litt annen måte. Her er 11 kjappe med Filip Ingebrigtsen.


Hva er det første du tenker på når du våkner?

– Det første jeg tenker på er mat. Mat er ofte motivasjonen. Jeg liker å stå opp litt tidligere enn jeg må, for da kan jeg spise litt mer før jeg skal dra på trening, og da må jeg spise litt tidligere. Jeg ofrer litt søvn for å spise.

Hvilket land er favorittlandet ditt og hvorfor?

– Det må være Italia. Der har de god mat og det er et veldig fint og sammensatt land – både syden og fjell.

Hvilken rolle har du i familieselskapet?

– Jeg er ikke den som skriker høyest i hvert fall. Jeg er mer interessert i de andre enn å snakke om meg selv. Jeg pleier alltid å spørre om hva de driver med , for det er ikke så ofte jeg får sett dem. De vet hva jeg holder på med uansett, så det er ikke så spennende.

Hvordan ville vennene dine beskrevet deg med tre ord?

– Den er litt verre … Tre ord? Stort sett glad, sikkert litt kverulerende – jeg liker å terge dem litt når de kommer med sånne sannheter som alle er enige om, ting som «bare er sånn». Og opptatt av mat, selv om det ikke er et ord. He he! Det er alltid fokuset: Hva skal vi spise nå?

Hvilke tre ting er du takknemlig for?

– At jeg kommer fra Norge, at jeg har ei så kjekk kone og at jeg har en så stor familie.

Hvilken personlige egenskap er du stolt av?

– At jeg kan snu det meste til noe positivt. Jeg er litt optimist, Ikke en dum optimist, men jeg tenker at det aldri er så galt at det er noe vits i å legge seg ned.

Hva hører du på i bilen?

– På vei opp hit til Olympiatoppen hørte jeg på podkast – Jan Thomas og Einar. Det er gøy å høre norske podkaster siden jeg er så mye ute og reiser. Men jeg henger veldig etter, da. Og så liker jeg Friminutt – den er bra, og der er jeg ajour. Ellers hører jeg mye på rap og hip hop.

Hva liker du å gjøre når du ikke trener?

– I det siste har jeg blitt mer og mer glad i å lese. Ellers liker jeg å se på serier og så liker jeg å være ute i en eller annen form – fiske, tenne bål, gå tur.

Og hva leser du akkurat nå?

–Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar.

Hva skulle du ønske du var flinkere til?

– Jeg skulle vært flinkere til å gjøre ting med en gang. Jeg utsetter ting litt, og det angrer jeg alltid på når jeg til slutt må gjøre det. Det er i hvert fall sånn i voksen-livet. Før likte jeg det godt, men som voksen er det ikke så lurt å utsette å betale regninger og de tingene der.

Beskriv følelsen du har etter en kanonøkt med ett ord.

– Euforisk! Det er ikke noe annet å si enn det. Man kan ikke gjenskape den følelsen på noen annen måte.


Les også: 14 kjappe med Amalie Iuel

Amalie Iuel: – Tør, vil, kan!

Amalie Iuel: – Tør, vil, kan!


I spalten «Eliteløperen» følger vi våre beste utøvere og blir bedre kjent med dem – på en litt annen måte. Her er 14 kjappe med Amalie Iuel.


Hva er det første du tenker på når du våkner?

– Det første jeg gjør er å kjenne etter hvordan kroppen føles. Jeg gjør en kort analyse for å finne ut av hvordan kroppen har respondert på de siste dagenes trening.

Hvordan ville dine nærmeste venner beskrevet deg med tre ord?

– Energisk, sta og rasjonell.

Hvilken rolle har du i familieselskapet?

– Rundt middagsbordet vil jeg nok si at jeg tar en aktiv rolle med tanke på familiediskusjoner. Hvis lillesøsteren min er til stede tar vi klovnerollen – hun får frem min goofy side.

Hvilket band er du litt flau over at du hørte mye på i ungdommen, men som betydde mye for deg da?

– Jeg pleide å elske Backstreet Boys.

Hva er du takknemlig for?

– Jeg er takknemlig for min egen helse, familien og venner.

Hvilken egenskap er du mest stolt av?

– Jeg tror nok at den egenskapen jeg er mest stolt av må være det at jeg er veldig dedikert og hardtarbeidende mot målene mine.

Hva hører du på i bilen?

– Det går stort sett i gode gamle «oldies» som jeg kan synge til.

Hva ligger på nattbordet ditt?

– Der ligger boka jeg leser og en vannflaske.

Hvilket land er favorittlandet ditt og hvorfor?

– Det må bli Norge. Det er her jeg er vokst opp og det er så mye vakker natur og fine steder å besøke. I tillegg bor størsteparten av familien min i Norge, og familien betyr alt for meg.

Hva het ditt første kjæledyr?

– Katten Ursus.

Hvem har betydd mye for deg i valget om å bli toppidrettsutøver?

– Ugo Costessi, friidrettstreneren min på high school. Han trodde virkelig på meg og så potensialet mitt. Han fikk meg også til å søke på college i USA og oppmuntret meg til å fortsette friidrettskarrieren der.

Hva gjør du når du ikke trener?

– Da slapper jeg av med en god film eller serie, eller henger med familie og venner.

Beskriv følelsen du sitter igjen med etter en kanonbra økt.

– Jeg føler meg så motivert og god – det er fantastisk å se at alt det harde arbeidet man legger ned betaler seg, og det gir en god følelse å ta med seg fram mot sesongen.

Hva er det viktigste treneren din har lært deg?

– Treneren min er en mann med mange visdomsord. En ting som virkelig har festet seg hos meg er akronymet TVK: tør, vil, kan. Det er jo de tre komponentene man trenger for å lykkes.


Les også: 11 kjappe med Karsten Warholm

Karsten Warholm: – Fokus når det gjelder

Karsten Warholm: – Fokus når det gjelder


I spalten «Eliteløperen» følger vi våre beste utøvere og blir bedre kjent med dem – på en litt annen måte. Her er 11 kjappe med Karsten Warholm.


Hva er det første du tenker på når du våkner?

– Stå opp og gjøre meg klar til trening.

Hvordan ville dine nærmeste venner beskrevet deg med tre ord?

– Glad, positiv og impulsiv.

Hva er du takknemlig for?

– At jeg har en meningsfull hverdag der jeg får gjøre det jeg liker aller best.

Hvilken egenskap er du mest stolt av?

– Det at jeg klarer å holde fokus når det gjelder.

Hva hører du på i bilen?

– Alt mulig.

Hva er favorittlandet ditt og hvorfor?

– Har ikke noe bestemt favorittland, men mange gode ferieminner fra Portugal.

Hva var navnet på ditt første kjæledyr?

– Kaninen Pelle.

Hvem har betydd mye for deg i valget om å bli toppidrettsutøver?

– Veien har blitt til mens jeg har gått, jeg har vært heldig som fra jeg var liten har hatt støtte fra mine foreldre, trenere og et godt treningsmiljø. Toppidrettsutøver har jeg vært de siste årene og det har kommet som et resultat av hard jobbing som har gitt gode internasjonale resultat. Det at trener Leif Olav Alnes har den kunnskapen han har og har hatt troen på meg som utøver på internasjonalt nivå har vært helt avgjørende.

Hva gjør du når du ikke trener?

– Da er jeg sammen med kjæresten min og venner. 

Beskriv følelsen du sitter igjen med etter en kanonbra økt.

– Det er rett og slett herlig, det å kjenne at kroppen fungerer og at alt tyder på at jeg har gjort fremgang er en fantastisk følelse som nesten kan være vanskelig å beskrive.

Hva er det viktigste treneren din har lært deg?

– Han har lært meg så mye både når det gjelder trening og livet generelt at det er ikke lett å trekke frem en ting.

– Hvis jeg må velge én ting fra treningsarbeidet så må det være at han har fått meg til å lytte bedre til kroppen og hvordan den responderer på treningen. Dette er en veldig viktig del av treningsarbeidet og er avgjørende for å kunne få kvalitetsøkter. 


Les også: 14 kjappe med Hedda Hynne