Jeg er mosjonist, hverken mer eller mindre – og sånn har det vært hele mitt voksne liv. Men mine holdninger til mosjonsidrett har endret seg etter et møte med en jevngammel person noen år tilbake. Han satte i gang en tankeprosess hos meg som jeg gjerne vil dele med dere.
Det var en mandag for noen år siden. Jeg er kjent som en humørspreder på jobb, men denne dagen var jeg mutt og innesluttet. Det jeg hadde opplevd dagen før, det holdt jeg for meg selv – men jeg var tydelig preget.
Denne etappen av RW-stafetten skrives av Nils Wiig. På gjenkjennelig vis reflekterer han over hvordan mosjonister lar seg prege av jakten på perser, og hvordan vi har godt av en øyneåpner en gang i blant.
Ønsker du å dele din historie eller løpsopplevelse? Send en mail med tekst og bilder til sara@runnersworld.no, da vel!
Rødbetejuice, kompresjonsstrømper og likes
Hvilken katastrofe var det som hadde rammet meg?
Vel, jeg hadde meldt meg på det årets utgave av Sentrumsløpet, og det er jo løpernes 17. mai for de som bor på Østlandet.
Jeg var én av rundt 10 000 løpere som etter en lang vinter skulle få vist meg frem, vist hva jeg var god for.
Formen var spisset, nye sko var kjøpt inn, selvsagt en lite slitesterk utgave en konkurransesko, ny tights og singlet, pannebånd og kompresjonsstrømper.
Jeg hadde også investert i nytt pulsbelte med sensorer som registrerer alt av bevegelse og puls.
Heldig for meg var jeg også ferdig med årets runde hos min naprapat grunnet feilbelastning og overtrening. De nye spesiallagede sålene kom sikkert til å gjøre susen.
Kroppen var fylt til randen av alt det en løper drømmer om til frokost en løpedag, havregrøt og rødbetejuice. Magnesium var inntatt i god tid, kramper skulle ikke få ødelegge et perfekt timet løp.
I det hele tatt, løypa var gått igjennom på video, skjema med passeringstider var vitenskapelig satt opp.
Hele familien var med på tur til hovedstaden, en sånn begivenhet må den nære slekta få med seg, og ikke annet for min egen del.
Kona sørget for optimistiske bilder av meg før start, det var tommel opp og smil. Straks lå bildene på Facebook, her var det bare å «like» – ja hvis man i det hele tatt vil bevare vennskapet i etterkant av løpet.
Selvsagt bryr jeg meg ikke om likes – så lenge jeg får flere enn i fjor.
Hvem bryr seg vel om tider, så lenge det går raskere enn i fjor? Dagen etter løpet ble et vendepunkt for artikkelforfatter Nils Wiig. Foto: privat
Uten smil
Så nærmer starten seg, og jeg forsvinner inn i min glassboble. Eller rettere sagt, inn på urinalen.
Ja, når det står om deltakelse og personlige resultater på selveste Sentrumsløpet, da er det ikke rart av nervene er på høykant. Det blir derfor flere besøk på samme sted før man stiller opp til start.
Endelig går startskuddet, men flokken foran beveger seg litt for sakte for en ambisiøs mosjonist med en klar målsetting.
Heldigvis blir det muligheter for å styre sitt eget tempo etter 2–3 kilometer, og her er det bare å gi jernet. Halvveis i løpet ser jeg at jeg ligger litt foran skjema og gleder meg over det.
Så begynner det å skje noe med kroppen, kvalmen kommer sigende og beina begynner å bli tunge. Det går saktere, men jeg kan da ikke gi opp? Jeg som har snakket så høyt og mye om dette til mine kollegaer og andre, jeg må jo vise hva jeg er god for.
Jeg kjemper meg videre og etter litt for mange minutter skimter jeg målflagget. Med tunga som slips kommer jeg meg over målstreken og tar i mot deltakermedaljen uten et smil.
Dette var bare grusomt. Og det verste: Jeg klarte ikke målsettingen min som var å løpe mila ett minutt raskere enn i fjor.
Perspektivet
Så denne mandagen på jobb. Dagen etter Sentrumsløpet var humøret preget av at jeg følte meg mislykket. Min jobb var da å ta blodprøver av inneliggende pasienter på lokalsykehuset. Jeg kommer inn på et tomannsrom og skal ta blodprøver av en mann på min alder. Han var overlykkelig og glad, og smilte fra øre til øre.
Han sa rett ut: I dag er jeg så glad og stolt! Jeg har nemlig klart å gå fra senga og helt ut på badet uten hjelp!
Han hadde blitt operert for sin prolaps og var så fornøyd.
Jeg valgte å ikke dele min opplevelse fra Sentrumsløpet med ham, men ønsket ham lykke til med videre opptrening. En dag vil han nok sikkert klare å gå en tur i skogen, i eget tempo – uten pulsklokke.
Perser og plasseringer
Møtet med denne mannen har fått meg til å tenke på hva som driver mosjonister (noen i hvert fall) til å hele tiden jage seg selv mot klokka og perser og plasseringer.
Hvis man demper ambisjonene noe, er det lettere å oppleve mestring.
En mer tilpasset treningsmengde gir sikkert også mindre risiko for skader enn om man presser seg til det ytterste.
Selv har jeg i det siste valgt å trene sammen med noen som stort sett har en overordnet ambisjon, det å ha det gøy sammen.
Runner’s mind og andre belastningsskader
PS: I år skal jeg virkelig sette ny pers på mila og løpe naboen i senk – han må ikke tro at han er noe bedre enn meg, bare fordi han kjører Tesla …
Løping gir perfekte settinger for å møte andre likesinnede. Jeg oppdaget fort at mange av de samme menneskene møtte opp på de forskjellige løpe-eventene, og det ble mindre og mindre skummelt å dra alene.
I flere år har ulike løpere bidratt med sin unike løpehistorie til spalten Runner’s World-stafetten. Nå søker vi flere som ønsker å dele sin historie med leserne våre.
Har du opplevd at din personlige treningsreise ikke er forståelig for andre? Har du opplevd at folk ser på deg som en gal når du forteller om dine nye treningsmål?
Det verker i hele kroppen, jeg hiver etter pusten og kjenner melkesyra tar grep. Allerede etter to kilometer får jeg en fornemmelse av at formen er vesentlig dårligere enn hva jeg selv hadde forestilt meg. Det var ingen maraton jeg hadde lagt ut på, men en lettkupert løype på seks kilometer. Jeg forstår at her må noe gjøres med min fysiske form.
tilliten har vokst i takt med kilometerantallet de siste fire årene.
– Om jeg kan endre ett menneskes syn på fysisk aktivitet, er det verdt tiden det tar!
“En ultra består av kontinuerlige opp- og nedturer. Om én ting jeg har lest er sikkert, så er det nettopp dette. At det er en fantastisk følelse å fullføre, det synes jeg ikke. Det føltes tomt og meningsløst”, skriver Robin Bjorheim etter ultradebuten.
Som Dag Otto Lauritzen sier (må leses med Grimstad-dialekt), “ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid.” Espen Beyer Tomrens historie er et bevis på at det faktisk stemmer.
av Runner's World Norge / Annonsørinnhold fra Brooks
Selv om GTS i dag står for Go-To-Support, er Brooks Adrenaline GTS 22 likevel din Go-To-Shoe. Her får du den perfekte balanse mellom støtte og demping for maaange kilometer.
Den første modellen av Adrenaline GTS 1 kom i 1999. Den gangen sto faktisk GTS for Go-To-Shoe, og det er ingen overdrivelse. I 22 år har skoen vært et førstevalg for mange løpere verden over, nettopp på grunn av de allsidige egenskapene.
Adrenaline GTS 1, fra 1999.
Nå er altså den 22. versjonen her, og support-teknologien har utviklet seg i takt med tiden og kunnskapen om løperens behov.
directions_run
Brooks Adrenaline GTS 22
– Vekt: 257 gram (dame) / 289 gram (herre) – Drop: 12 mm – Stack: 36 mm i hælen, 24 mm i forfot. – GTS: står for Go-To-Support. Guiderails-teknologien på innsiden og utsiden av skoen guider steget ditt og gir en holistisk støtte.
Støtte og guiding
Siden Adrenaline GTS 19 har Brooks’ såkalte Guiderails-teknologi gått fra å være en typisk pronasjonssko til å være en mer veiledende, støttende sko.
I dag fungerer Guiderails-teknologien slik at den er der om du trenger den, men den merkes ikke om du har et nøytralt og stabilt steg i utgangspunktet.
Rent praktisk er Guiderailsene en slags forlengelse av mellomsålen, dratt opp på innsiden og utsiden av skoen (lateralt og medialt), som to subtile sidevegger som holder foten på plass.
Dette gir en holistisk støtte som lar hofter, knær og andre ledd bevege seg på en naturlig måte. Og det er viktig å presisere at dette er en støttende guiding i steget – ikke en tvingende overkorrigering som kan føre til skader.
Har du svake ankler som tenderer til den ene eller andre siden, vil Guiderails-teknologien guide deg på rett kjøl. Har du en nøytral og stabil stegavvikling, merker du ingenting – annet enn at du løper i en sabla god sko.
Denne ekstra støtten gjør at Brooks Adrenaline GTS 22 ikke bare er en ypperlig og pålitelig løpesko. Det gjør den også til en sko du kan bruke på treningsstudio, på gruppetimer med hopp og sprett, på gåturer i variert terreng – ja, til det meste.
Adrenaline GTS har ofte blir sammenlignet med en Swiss army knife innen sko. Det er svært lite du ikke kan bruke denne skoen til.
Løpsfølelsen
Adrenaline GTS 22 er en godt dempet sko for hverdagsturene dine. Den er hakket mykere enn forgjengeren, da mellomsålen nå består av 100 % DNA LOFT. Dette er Brooks’ eget dempemateriale, som er kjent for å være mykt og holdbart uten å føles dvask og svampete. Her får du den lille snerten i stegavviklingen vi løpere liker så godt.
Droppet er på 12 millimeter som på tidligere Adrenaline GTS-modeller. Det høres kanskje høyt ut, men fungerer ypperlig for både hælløpere, mellomfotløpere og forfotsløpere. Fleksibiliteten i yttersåla gir et godt og kvikt fraspark.
Komfort
Overdelen i Adrenaline GTS 22 er noe slimmere enn forgjengeren, og hælkappen er mykt polstret med litt ekstra padding rundt akilles. Dette både skåner og bidrar til å holde foten på plass.
Det er også på sin plass å trekke frem lissene. Man tar det gjerne for gitt at lissene på løpesko lages i et materiale som ikke er for glatt og som holder seg på plass gjennom hele løpeturen – helt til man løper i en sko med glatte lisser. Brooks har skjønt det, og disse lissene tighter overdelen perfekt rundt mellomfoten – og blir der.
Perfekt å sanke kilometer i
Oppsummert er Brooks Adrenaline GTS 22 en sko du kan ty til når som helst. En pålitelig sliter det er gøy å sanke kilometer i, og som henger med i svingene både når du vil ta det superrolig og når du ønsker å øke tempoet et hakk.
For ferske løpere som trenger litt ekstra støtte i steget, er dette et perfekt valg. Her får du en sko som passer på deg, uten å overkorrigere ditt naturlige steg.
directions_run
På plussiden
· Perfekt balanse mellom støtte, demping og respons. · Allsidig og pålitelig. · Pluss for at lissene ikke er glatte, men holder seg på plass. · Slitesterk · En yttersåle som gir godt grep · Komfortabel overdel og hælkappe
Tidlig på 80-tallet kom den første Saucony-skoen til Norge, men merket har eksistert mye lenger enn som så. Vi tar deg med på en historisk løpereise fra astronautsko til perfeksjonerte konkurransesko!
Enten du har sluppet opp på treningsrutinene og trenger litt struktur, mistet motivasjonen, eller bare rett og slett trenger litt krydder og forandring i treninga di – her er åtte enkle grep.
Isabel Aarnes, jenta som alltid ble valgt sist i gymtimene som barn, løper sin hundrede maraton i oktober. Det feires med å invitere til et egetarrangert løp!
Ekteparet Mari Fenre og Tobias Dahl Fenre er begge tatt ut til VM i terreng- og fjelløping som starter i Innsbruck i dag, 6. juni. Her får du et innblikk i alt fra treningen deres til mentale strategier og skovalg.
Som første norske kvinne deltar Gabriella Mathisen denne uken på verdens mest fientlige løp, Jungle Ultra, gjennom Amazonas. Fortiden hennes har gjort henne råere, klokere og sterkere.
De beste øktene er faktisk de du gjennomfører, uansett hvor mange minutter de består av. Løp heller fra tidsklemma med disse øktene på 25 minutter eller mindre.
I år arrangerer Runner’s World ti webinarer med ulike tema, slik at du kan bli din egen trener. Andre webinar i rekka holdes onsdag 23. februar, og temaet er treningsplanlegging.
To løpere kan trene eksakt det samme over en periode og få vidt forskjellig effekt.
Hvordan vi bygger opp strukturen i en treningsuke og måned har stor påvirkning på resultatet av treningen.
I dette webinaret lærer du å legge opp din egen trening på en måte som gir maksimal effekt og minimal slitasje.
Hva lærer du i webinaret?
Løpetreningen du skal og må gjennomføre for å komme til det nivået du vil må ha førsteprioritet når du planlegger dine treningsuker- og måneder.
Eller?
Vi har en tendens til å se oss blinde på antall kilometer og antall intervalløkter som skal presses inn på én uke når vi planlegger trening.
Prøv å tenke helt motsatt. Spør deg selv: Hvor lite kan jeg trene for å nå mine mål?
I denne episoden skal vi gå gjennom hvorfor dette er et genialt spørsmål å stille seg selv.
Vi går systematisk gjennom en metode å tilnærme seg treningplanlegging på, med en klar prioriteringsliste som bidrar til at du setter fokus på det som virkelig vil gi deg fremgang over tid.
Prinsippene for metoden vil du ha stor nytte av uavhengig av hvilket nivå du er på og hvilken distanse du trener mot.
Etter endt webinar vil du sitte med kunnskap og en konkret planleggingsmetode som bidrar til at hver time med løpetrening du gjennomfører vil kunne gi deg mer effekt enn før.
Om foredragsholderen
Webinarholder Askild Vatnbakk Larsen er spaltist og prosjektleder i Runner’s World. Han har en mastergrad i biomekanikk fra Norges idrettshøyskole, og har lang erfaring fra å formidle nerdete idrettsvitenskap på en forståelig og interessant måte.
Tidlig på 80-tallet kom den første Saucony-skoen til Norge, men merket har eksistert mye lenger enn som så. Vi tar deg med på en historisk løpereise fra astronautsko til perfeksjonerte konkurransesko!
Som første norske kvinne deltar Gabriella Mathisen denne uken på verdens mest fientlige løp, Jungle Ultra, gjennom Amazonas. Fortiden hennes har gjort henne råere, klokere og sterkere.
Runner’s World skal delta på Golden Trail-finalen Fýri Trail by Salomon. Nå søker vi to løpere som ønsker å være med på teamet. Startplass, overnatting og en unik løpsopplevelse er inkludert!
Vi søker deg som ønsker å lose løpere inn til ny pers i Sommernattsløpet Bergen, Trondheim og Oslo – enten på 5 km, 10 km eller halvmaraton! Les mer og søk her!
Årets Winterrun må løpes virtuelt, men det setter ingen stopper for formen og løpegleden. Her er øktforslagene du kan teste fram mot løpet ditt.
Runner’s World er mediepartner til Winterrun
Winterrun er blitt arrangert helt siden 2015, og har bare vokst seg større og større. Løpet er kjent for å være en lysfest i den mørkeste perioden når alle løpere i landet bare ser fram til vår og konkurranseseong.
I år som i fjor må dessverre løpet arrangeres virtuelt, men arrangøren – RWs søsterselskap Springtime Event – lover å komme enda sterkere tilbake til neste år.
Hvordan fungerer virtuelt Winterrun?
Etter at du har meldt deg på, kan du løpe enten 5 eller 10 kilometer i perioden 1. februar til 27. februar.
Du kan løpe når og hvor du vil, men aller helst utendørs da, siden det tross alt heter Winterrun.
Du kan også løpe flere ganger, om du vil forsøke å forbedre tida di.
Når du er ferdigløpt, registrerer du tida di på winterrun.com
Ved å delta på enten 5 km eller 10 km virtuelt i februar, får du en etterlengtet løpsopplevelse og en pekepinn på formen.
Dette treukers programmet består av tre kjerneøkter ukentlig. Hvis du pleier å trene mer enn dette, supplerer du med terskeløkter eller rolige turer, avhengig av hvordan de tre kjerneøktene ser ut.
Du kan kjøre programmet eller deler av det fram mot den dagen du ønsker å løpe løpet virtuelt, eller bare bruke det som motivasjon til å komme deg gjennom vinteren.
Lykke til og ha det gøy!
Treningsprogram Winterrun uke 1
Foto: Eivind Bye
Tilpass farten og intensiteten etter dagsform, da denne kan variere mye i perioder med mye stress, som før og etter jul.
Fokus blir på å få inn tre gode økter, med variasjon i både lengde og fart. Forsøk å fordele øktene jevnt utover uka, men skulle dette være vanskelig er det bare å tilpasse innsats, lengde og intensitet deretter.
Om du føler for å øke lengden på ukas hardøkt kan man gjøre det med å legge til ett trinn til på pyramiden. Alternativt korte ned og kjøre pyramiden to ganger.
Økt 1
Rolig løpetur på 30-45 min i pratetempo/kosetempo. Gjerne med en treningspartner og/eller på et fint sted med et mål. For eksempel et sted med utsikt. Passer også bra inn på veg hjem fra jobb en dag. Legg gjerne inn gå/tøyepause om du føler deg tung.
Fokus: Tenk teknikk. Få hofta godt frem, og få fotisettet under hofta.
Økt 2:
Fartslek: Etter en oppvarming på et par kilometer legger du inn fartsøkninger bestående av 1-2-3-4-3-2-1 minutter. “Pausene” skal bestå av din normale langturfart og være like lange som foregående drag. Forsøk å øke farten mot slutten av økta for å vende deg til å øke farten mot slutten av løpet. Farten på dragene skal tilsvare din tiltenkte konkurransefart på 10 kilometer.
Fokus: Løpe avslappet i konkurransefart for 10 km.
Økt 3:
Rolig langtur på 60–90 minutter. Denne økta er fortjenesten etter ei god uke. Kan gjerne gjennomføres som en familietur eller søndagstur. Ta gjerne med en venn eller to. Denne økta kan også gjerne gjennomføres som alternativ trening – svømmming, sykling, langrenn passer ofte bra.
Fokus: Ha det trivelig på tur, og tilpass fart og lengde etter ditt nivå.
Treningsprogram Winterrun uke 2
Foto: Kai Otto Melau
Som vanlig er det noen kjerneøkter vi ønsker å få inn i treninga: En litt raskere økt i form av intervaller denne gangen, samt en litt lengre økt. Denne kan med fordel byttes ut til alternativ trening som langrenn, og gjerne sammen med venner og familie. Hovedfokus er at man holder på i minst 75 minutter
Økt 1
Intervaller på 1 minutt med 30 sekunder pause. 10–15 stykk. Her skal dere løpe i konkurransefart til 5 km. Hovedpoenget med denne økta er å lære seg å løpe avslappet i raskere tempo. Stopp når du ikke lenger klarer dette. Legg til 15 minutter lett oppvarming, og 5–10 minutter nedjogg etter siste draget.
Økt 2
Her får du frie tøyler i 45 minutter. Stopp gjerne og tøy i 5 minutter (pass på å holde varmen). Møter du en bratt motbakke er det lov til å spurte opp til toppen, men pass på at du ikke blir for sliten av denne økta. Hvis du ikke kjører noen sprinter i løpet av turen kan du legge til 3 små spurter på slutten av løpeturen (rundt 100 meter). Pausen skal være lang nok til at du ikke er andpusten lenger.
Økt 3
Her er fokus å holde på i lengre tid. Sørg for å få inn minimum 75 minutter med aktivitet, men hold gjerne på lenger. Det er også god trening å gå kosetur på ski, eller jogge med gåpauser. Sørg for å ha det hyggelig!
Hvis du ønsker å supplere med flere økter anbefaler jeg at disse er rolig løping. 30-45 minutter er perfekt lengde på en løpetur. Hvis du skulle bli for utålmodig kan du gjøre økt 2 beskrevet ovenfor til en fartslek.
Treningsprogram Winterrun uke 3
Foto: Eivind Bye
Det er på tide med en økt som presser kroppen litt hardere. Denne ukas hardøkt er både artig og utfordrende. Bare å glede seg.
Økt 1
Lett løpetur på ca 30–45 minutter, og 4x100m stigningsløp. Legg også til noen drilløvelser før stigningsløpene, eller dynamiske tøyeøvelser om du er vant med det.
Økt 2
Dette blir ukas hardøkt. Vi kjører 10 x 500 m i konkurransefart på 10 km, og 1 min pause. Husk 20 min lett jogg som oppvarming og 10 min nedjogg.
Økt 3
Denne gangen gjør vi langturen til en progressiv langtur. Start i vanlig kosetempo de første 45 minuttene. Deretter øker du farten for hver kilometer den siste halvtimen ettersom du blir mer ivrig etter å komme deg hjem. Unn deg en god og varm dusj, og et godt måltid etterpå.
Arc’teryx har startet helt på nytt, og resultatet er at nye Norvan LD 3 er designet for å ta deg enda lenger enn før. Dette er skoen for de lengste turene i terrenget.
Pressemelding fra Arc’teryx
Norvan LD 3 er den tredje versjonen av Arc’teryx sine løpesko for lange distanser, og gir den nødvendige kombinasjonen av komfort, lav vekt, støtte, og grep for å takle lange terrengløp.
Redesignet av Norvan LD 3 handlet utelukkende om å levere maksimal komfort med minimal vekt – uten å ofre støtten og beskyttelsen som trengs for langdistanseløp.
Den canadiske produsenten startet helt på nytt, og resultatet er at nye Norvan LD 3 er designet for å ta deg enda lenger enn før.
Høydepunkter:
Nytt Infuse-mellomsålemateriale gir støtdemping og minimal vekt.
Flere lag i hælen og framfoten for å absorbere støt og opprettholde komfort.
En romsligere framfot gir bedre plass ved støt.
En ny, komprimert mellomsåle i full lengde med anti-tretthetsinnlegg gir varig støtdemping og minimal vekt.
Norvan LD 3 med Gore-Tex.
Stå distansen
Mellomsålen er også redesignet for å gi bedre støtdemping. Dette forsterkes med flere lag i hælen og forfoten. Den nye fronten gir i tillegg bedre plass ved støt, og sørger for en avslappet følelse selv på lange løpeturer.
Cordura®-overdelen gir pusteevne og slitestyrke, essensielt for de lengste etappene. En mer romslig tåboks gir bedre plass ved støt, flere lag gir bedre støtdemping.
Yttersålen av Vibram® Megagrip, med knotter på 4 millimeter, gir godt grep selv på myke stier.
Glatt interiør med friksjonsfri tolags-konstruksjon minimerer risikoen for gnagsår og vannblemmer, og gir en komfort som varer.
En ny Aeriaprene-polstret pløs laget av pustende, tynt skum beskytter føttene slik at komforten opprettholdes.
Tidlig på 80-tallet kom den første Saucony-skoen til Norge, men merket har eksistert mye lenger enn som så. Vi tar deg med på en historisk løpereise fra astronautsko til perfeksjonerte konkurransesko!
Enten du har sluppet opp på treningsrutinene og trenger litt struktur, mistet motivasjonen, eller bare rett og slett trenger litt krydder og forandring i treninga di – her er åtte enkle grep.
Isabel Aarnes, jenta som alltid ble valgt sist i gymtimene som barn, løper sin hundrede maraton i oktober. Det feires med å invitere til et egetarrangert løp!
Ekteparet Mari Fenre og Tobias Dahl Fenre er begge tatt ut til VM i terreng- og fjelløping som starter i Innsbruck i dag, 6. juni. Her får du et innblikk i alt fra treningen deres til mentale strategier og skovalg.
Som første norske kvinne deltar Gabriella Mathisen denne uken på verdens mest fientlige løp, Jungle Ultra, gjennom Amazonas. Fortiden hennes har gjort henne råere, klokere og sterkere.
Det korte løpelivet til Håkon Nesteby er som et døgn på et ultraløp. Soloppgangen er den nyfrelste perioden, før jobben skal legges ned gjennom dagen. Nå er natten kommet, og den største utfordringen står for tur.
Solen står opp og gir liv til landskapet i Rondane. Håkon Nesteby har løpt gjennom natten på sitt første 100-milesløp, men smerter i lysken gjør at han ikke klarer å løpe lenger.
Ura har krevd for mange store skritt i løpet av de hittil tjue timene, den samme ura som nå lyses opp av de første solstrålene.
– Da sola kom opp og jeg så hele landskapet utfolde seg fikk jeg en ny glød. Jeg klarte å begynne å løpe litt igjen, og de vonde tankene forsvant litt. Jeg kunne fokusere på målet og veien videre.
De ekstreme prøvelsene gir tilgang til et helt annet nivå av følelser. Du blir brutt ned, alle unødvendigheter kuttes ut, og du må til en viss grad like når smerten kommer.
En helt vanlig soloppgang i Rondane blir plutselig ufattelig stort når prøvelsen har strippet deg ned til det essensielle.
– Det er huet ditt og beina dine. Alt anna blir kutta ut, og da må du finne motivasjon. Du har jo lyst til å gi deg flere ganger i løpet av en 100 miles, forteller han, og viser med den tankegangen hvordan han har blitt en habil løper på to og et halvt år.
– Jeg tillater ikke meg sjøl å synes synd på meg sjøl. Jeg vil jo utsette meg for det, jeg vil ikke ta den lette veien ut. Jeg er ingen solskinnsløper.
Håkon Nesteby
27 år. Bor på Kampen i Oslo, men kommer fra Alvdal i Nord-Østerdalen.
Meritter: Andreplass i SMVE 2021. Har løpt 10 maraton på 10 dager.
Løp som står på ønskelisten: Selvfølgelig UTMB i Chamonix, men også DNT-ruter i Norge som MASSIV og Saga-ruta fra Lillehammer til Dovrefjell. Det hadde vært gøy og gjennomført Marathon Des Sables i Sahara en gang i livet.
Favorittøkt: Favoritten er nok 10 x 1000 meter med Aleks. Ellers så er “4-timers rolig i Nordmarka med vann, mat og kart” en sikker vinner.
Favoritt i marka: Start på Grefsenkollen. Løp til Lilloseter og Sinober, videre til Movann og Gørjahytta. Deretter østover mot Ørfiske, og tilbake til Grefsenkollen via Lillomarka. En solid langtur med mye sti og fantastisk natur!
Fun fact: Er stor Hans Zimmer-fan, og spesielt glad i “Gladiatoren”-albumet. Fungerer bra på langturer.
Friluftslivet
Rondanes soloppgang var i august 2020. Halvannet år tidligere begynte Håkon å trene løping sammen med en kamerat for å løpe halvdistansen under Oslo maraton.
– Det kommer ikke helt ut av det blå i form av at jeg alltid har vært eventyrlysten og liker å utforske og prøve nye ting, sier han.
Satsningen på løping var nytt, men under oppveksten i Alvdal drev han aktivt med skihopp i ti år. Fotball, langrenn, og ikke minst en friluftsglad familie dro de tre søsknene ut.
Verdien av friluftslivet han har vokst opp med er som for de fleste lettere å se senere – under fire år i Forsvaret, og nå som terrengentusiastisk løper.
– Løping i friluftsliv gjorde at jeg begynte med ultra og lange konkurranser. Der du må planlegge nøye hva du skal spise og pakke med av utstyr, og teste det på forhånd. Du må finstudere løypa for å vite hvor du kan spare tid og hvor du kan ta det med ro. Så er det den utfordringa at du blir testa i alle typer vær, og over flere timer eller dager. Det gjør at det krever det lille ekstra i hele prosessen, og den utfordringa liker jeg.
– Jeg vet jo at det blir vondt, men vondt har jeg hatt før og det har gått fint, sier Håkon om forestående ultraløp.Foto: Tonje Lien Wold
Satsing og transportløping
Det ligger en systematikk og disiplin til grunn i Håkons tilnærming til løpetrening. Det, og en enorm glede for å både løpe og være ute i naturen.
Den første tiden inkorporerte han raskt transportløping, og når han hadde mer tid kom han seg så ofte som mulig opp for langturer på stiene i Lillomarka.
– Jeg ble helt oppslukt av ultraopplegget. Jeg leste Born to run, og gravde meg ned i YouTube-filmer som så mange andre nyfrelste løpere gjør, sier han og smiler med hele ansiktet.
Løpere frelses titt og stadig, men det er få som satser så mye så raskt, og her kommer disiplinen inn.
– Hvis du vil satse litt, som jeg vil nå, så må du være villig til å gjøre den jobben som kreves. Det kommer ikke gratis, og jeg har løpt mye de to siste åra for å komme på et greit nivå.
Det ligger mye jobb bak, blant annet til og fra jobben som patruljerende politi.
Han har flere løyper mellom tre og seks kilometer, og transportløpingen har han gjort til rutine, ikke noe han må tenke over.
Etter nattevakt tar han korteste vei hjem, og etter andreplassen i Soria Moria til Verdens Ende i fjor, hvor han fikk kjenne på første smak av skade, tar han noen ganger sykkel til jobb.
– Men jeg har fortsatt til gode å ta t-banen, sier han og ler.
Håkon er ingen solskinnsløper. Han løper i all slags vær, og er godt forberedt til lange løpsdager med sol til frokost, vind til lunsj og regn utover natten. Han opphøyer ikke det å hallusinere, men når man kjemper mot været ute og stormen inne, blir det noe du må takle. Foto: Tonje Lien Wold
Rondane 100
Det tok nesten to og et halvt år før Håkon møtte på sin første skade, og på veien dit løp han den halvmaratonen på 1.26 og fullførte sitt første 100-milesløp.
I Rondane tilbakelegges de 160 kilometerne på teknisk krevende sti og ur, og med fint vær fikk han anledning til å se på naturen og ta til seg opplevelsen.
– Jeg prøver å skape minner jeg kan tenke tilbake på. Det er veldig klisjé, men et løp som går over 24 timer er som et helt liv. Fra morran, gjennom dagen, solnedgang, natta og deretter den nye given med soloppgangen. Du opplever virkelig alt av følelser, og det unner jeg andre å få oppleve.
Håkon er litt nyfrelst og blitt veldig glad i lenger distanser, men kan likegodt spontant melde seg på en fem- eller tikilometer.
Han mener selv han hverken har noen stor historie som skal fortelles, eller en spesiell distanse som er best. Han er bare veldig glad i å løpe og å sette seg hårete mål, og disse målene forflyttes for hver mållinje han krysser.
Rett etter målgang i Rondane begynte han å tenke på det neste.
Soria Moria til Verdens Ende
Dagtid i et ultraløp er der mest fremgang må skje. Håkon la ned store mengder trening og planlegging frem mot sommeren 2021, og var godt forberedt til Soria Moria til Verdens Ende.
– Planen fra start var å få en grei gjennomkjøring før Oslo Bergen Trail som starta i juli. Ligge midt i feltet og ikke jage, men få til en god prestasjon. Men da startskuddet gikk, løp jo teten av gårde, og da slo jegerinnstinktet til.
Håkon smiler mens han forteller om det nye målet som ble å henge med teten så lenge det var komfortabelt nok til ikke å sprekke.
Etter én time stakk vinneren, mens bak lå Håkon og kriget med to andre profilerte løpere.
– Jeg husker jeg tenkte at «disse folka er noen maskiner», da de begynte å løpe umiddelbart etter å ha gått i bratte bakker.
De siste åtte milene var de kun to igjen og det ble en psykisk thriller hvor Håkon med sine par minutters ledelse ikke turte å gå i bakkene engang.
– Jeg følte jeg ble jaga av en erfaren og flink løper, og der kom jeg, uten særlig erfaring. Han ville sikkert ta meg, så jeg måtte bare pushe på. Jeg hadde løpt fra Sande til Tønsberg på en treningstur tidligere på våren, så den etappen var kjent. Et ekstra spenningsmoment var at jeg ikke var kjent på de siste 30 kilometerne fra Tønsberg til mål. Jeg erfarte at GPS-filen på klokka ble noe unøyaktig, så det ble noen feilløping i kryss. Dette gjorde det meget nervepirrende, og jeg frykta jeg ville bli innhenta. Det var befriende å se bobilen med mamma, pappa og samboeren ved havgapet på Verdens Ende og vite at det holdt til andreplassen.
Det var etter 150 kilometer at avstanden begynte å øke, og Håkon nådde løpets ende etter 19,5 time – langt over forventningene da han ved startstreken meldte seg på Bislett 24 og planla for en «fin gjennomkjøring».
– Det var det som imponerte meg sjøl mest ved det løpet, at jeg klarte å ikke knekke. Både fysisk og psykisk. At jeg holdt nervan i sjakk og klarte å mobilisere det siste jeg hadde. Da fikk jeg virkelig testa konkurransehuet, og det var en veldig mestringsfølelse. Det var skikkelig gøy.
– Gjennom døgnet på en ultra opplever du virkelig alt av følelser, og det unner jeg andre å få oppleve, sier Håkon. Foto: Tonje Lien Wold
Motivasjon
Håkon er rakrygget, sterk og vennlig. Smilet ligger like latent mens han snakker, som gråten han forteller at presser på i hvert ultraløp.
Det er med velvalgte ord han likevel løst og ledig forteller om bitene som naturligvis faller på plass og danner bildet av en løper med et sterkt konkurransehode.
– Du må til en viss grad like å ha det vondt, og gå inn i det. Jeg tror det er da du lærer og blir sterkere. For min del kan livet uten løpinga bli innhenta av A4-hverdagen, men med løpinga og ekstreme prøvelser får du kjent på hele registeret av følelser.
Gråten trigges av litt filmmusikk på den attende timen. Etter man har kjempet i fjorten mil, tryna på stien og blødd litt, er brutt ned og begynner å tenke på hvor stort det du gjør er.
– Det er akkurat de øyeblikkene man melder seg på for. Du kan ikke gi deg når det begynner å gjøre vondt for det er jo akkurat derfor du har meldt deg på.
Noen takler det bedre enn andre, og Håkon har blitt overrasket selv over hvor viljesterk han har vist seg å være.
Han har møtt veggen mange ganger, men har løpt videre til tross for at han har villet gi seg. Drivkraften og motoren for å tåle det skapes over tid; det finnes ingen snarvei eller magisk oppskrift.
Han vet jobben som må legges ned, og siden han ikke er villig til å nedprioritere venner, samboer og familie, må han omprioritere for å få plass til det han bryr seg om.
Døgnet er tross alt bare 24 timer langt.
Oslo Bergen Trail
Etter SMVE skulle Håkon delta i Oslo Bergen Trail sammen med Øystein Rolstad.
515 kilometer, 200 timer cut off – en ekstrem lagkonkurranse hvor man må være to eller tre for å få være med.
Da makkeren ved Langedrag Naturpark fikk for vondt til å kunne fortsette måtte Håkon ta en vurdering.
Veien over fjellet er jo åpen selv om han ikke får medalje i andre enden.
Tre mil senere og etter samtaler med samboer og moren innså han at risikoen med dårlig vær, ingen GPS-tracker og totalbelastningen etter to timer søvn på 60 timers løping var for stor.
– Det er en styrke det også, å innsjå at nå er det nok. Jeg tar med meg det jeg kan lære av så verktøykassa blir litt større, og så tenker jeg på de gode øyeblikkan vi hadde, sier han og trekker frem servicen på sjekkpunktene og solnedgangen over Norefjell.
– Man finner alltid noen lyspunkter å ta med seg videre, og all honnør til lagene som fullførte hele veien til Bergen. De jeg kriget med under SMVE fikk sin revansje der, og de er til stor inspirasjon.
Med et sterkt konkurransehode er det noen ganger enklere å holde planen og gjennomføre, enn å tørre å slippe opp for å tilpasse.
Etter SMVE kjente han på smerter i kneet som krevde litt smartere trening. Noen uker litt færre kilometer, men høyere kvalitet på treningen, og de dagene han er kjempesliten og ikke har energi tar han til fornuft og tenker «det er ikke i dag jeg blir bedre».
Når det er sagt, konkurransehuet sitter godt festet på kroppen:
– Jeg har aldri blitt helt enig med meg sjøl om jeg liker best å jage eller bli jaga. Men jeg pleier å være veldig sulten på å ta igjen folk, så ser jeg en rygg har jeg veldig lyst til å hekte meg på og ta igjen. Et ekstremt konkurransemenneske, det har jeg alltid vært.
Det er når han har noe å strekke seg langt etter at Håkon presterer best. Foto: Tonje Lien Wold
Bislett 24-timers
– Det er en artig historie, begynner han å fortelle om «Norges lengste julebord».
– Jeg meldte meg på på vei til start av SMVE for jeg visste det ville bli rift om plassene. Og så angret jeg litt på at jeg meldte meg på i den tolvte timen for det er jo vondt å løpe langt, sier han og ler.
Men smerten er som en døgnflue – du glemmer fort hvor vondt det er. Så fort at etter målgang, når morgenen kommer med sin nye giv, så setter han seg et nytt mål. Frem til november er planen å løpe mye og jevnt, uke etter uke – ingen magisk oppskrift – og så kline til når datoen kommer.
– Og ikke gi seg. Der får du jo mulighet til å gi deg hver 500. meter.
Felleskapet på et ultraløp er også noe som forsterker fristelsen, at det er en kollektiv greie.
– Alle har det like vondt, hvis ikke verre, nede i kjelleren der.
Gruer du deg i forkant?
– Både ja og nei. Jeg vet jo at det blir vondt, men jeg har hatt det vondt før på andre løp og det har gått fint. Når jeg har det vondt prøver jeg å tenke at det er derfor jeg melder meg på, og at det er akkurat i det øyeblikket løpet starter. Det er jo da det avgjøres hvem som vil og hvem som ikke vil.
Tiden vil vise om Bislett ender som en soloppgang. Det er tross alt 24 lange timer i et døgn.
Håkon Nesteby fullførte 24-timersebuten på Bislett i november med 188.215 km.
Tidlig på 80-tallet kom den første Saucony-skoen til Norge, men merket har eksistert mye lenger enn som så. Vi tar deg med på en historisk løpereise fra astronautsko til perfeksjonerte konkurransesko!
Enten du har sluppet opp på treningsrutinene og trenger litt struktur, mistet motivasjonen, eller bare rett og slett trenger litt krydder og forandring i treninga di – her er åtte enkle grep.
Isabel Aarnes, jenta som alltid ble valgt sist i gymtimene som barn, løper sin hundrede maraton i oktober. Det feires med å invitere til et egetarrangert løp!
Ekteparet Mari Fenre og Tobias Dahl Fenre er begge tatt ut til VM i terreng- og fjelløping som starter i Innsbruck i dag, 6. juni. Her får du et innblikk i alt fra treningen deres til mentale strategier og skovalg.
Som første norske kvinne deltar Gabriella Mathisen denne uken på verdens mest fientlige løp, Jungle Ultra, gjennom Amazonas. Fortiden hennes har gjort henne råere, klokere og sterkere.
