Ny spaltist i RW: Bli kjent med Silje!

Ny spaltist i RW: Bli kjent med Silje!


Silje Fjørtoft er løper og klinisk ernæringsfysiolog. Nå skriver hun spalten Smart om mat i Runner’s World

31-åringen fra Ørsta er en av landets beste kvinnelige langdistanseløpere (i friidrettssammenheng, vel å merke – vi vet at mange ultraløpere ikke anser 5000 meter som en lang distanse) og hun er utdannet klinisk ernæringsfysiolog. Perfekt kombinasjon for å kunne gi våre løpende lesere god innsikt i idrettsernæring og kosthold generelt.

Tilfeldigheter blandet med en iboende interesse
Egentlig hadde hun tenkt å studere medisin. Så dukket en USA-invitasjon opp og Silje ble stipendutøver i Texas hvor hun kombinerte løping med en bachelor i treningsfysiologi. Underveis i bachelorgraden måtte studentene gjennom et ernærings-fag som hun fant veldig spennende.

– Jeg har alltid vært interessert i mat, og tenkte at det også passet godt med tanke på løpesatsningen. Ernæring er jo en essensiell del av en idrettskarriere, sier hun.

Da hun kom hjem igjen fra USA var planen å fortsette videre på master innen fysiologi, men det viste seg å være veldig vanskelig å få gjort om studiepoengene mine til noe som kunne samsvare med Idrettshøgskolens studieplan, så da begynte hun rett og slett på nytt fremfor for å bruke tid og krefter på å få studiene omgjort, og endte opp med en master i klinisk ernæring.

– Litt tilfeldigheter blandet med en iboende interesse. Og kombinasjonen ernæring og idrettsfysiologi er jo en nyttig pakke, oppsummerer hun.

Idrettsernæring og forebygging
Innenfor ernæringsfeltet er det to områder som skiller seg ut som favoritter for Silje. At det ene er idrettsernæring kommer antakelig ikke som et sjokk. Det andre stikkordet er forebygging. Som løpere kjenner vi godt til dette begrepet. Vi vet alle at vi burde trent litt mer styrke, tøyd litt oftere, varmet opp litt lengre – alt for å unngå skader. Men gjør vi det? I ernæringssammenheng handler forebyggingen om å unngå sykdommer, og med det spare både enkeltindivid og samfunnet for problemer og kostnader.

De aller fleste vet hva som skal til for å holde seg sunn og frisk, men det kan være vanskelig å etterleve alle disse prinsippene. Og med stadige budskap fra medier, helsemyndigheter og «perfekte» venner på Facebook, kan det hele virke overveldende.

– Jeg kan sitte her og si at det er kjempelett å spise fem porsjoner frukt og grønt om dagen. Men det skal sies at det er ikke hver dag jeg får til det. De fleste vet hva slags kosthold man bør følge og hvor mange ganger i uka man bør trene,  men det å faktisk gjøre det, og å finne motivasjonen til å gjøre det – det er vanskelig.

Nettopp derfor mener Silje at det er viktig å innhente god og riktig kunnskap, slik at man motiveres at man vet hvorfor, og det vil spalten hennes i Runner’s World bære preg av.

– En ting er å bli fortalt at «sånn skal du gjøre», men man vil jo som regel også vite hvorfor.  Hva slags fordeler gir det meg? Det er viktig, understreker hun.

Les Siljes første artikkel her: Kosttilskudd og prestasjon

Litt av alt
På samme måte som med trening, og for så vidt mye annet i livet, handler et sunt kosthold om variasjon.

– Det viktigste jeg har lært meg gjennom ernæringsstudiet er at det handler om balanse. Litt av alt. Tidligere ville jeg kanskje tenkt at det viktigste er å være sunn hele tida, men man skal ikke ha et rigid system. Det er ikke sunt å spise bare gulrøtter hver dag, like lite som det er sunt å spise bare sjokolade hver dag. Mange vil ha en quick fix i form av detox eller lavkarbo. Man klarer kanskje å gå på en detox-kur i tre dager, men hva skjer etterpå? Du har ikke lært noe om hvordan du kan endre vanene dine for å opprettholde en sunn livsstil… Du har ikke lært å implementere mer frukt, grønt og grove kornprodukter i kostholdet, men du har lært deg å drikke juice… Man må tenke i et langtidsperspektiv. Hva funker resten av livet, ikke bare her og nå.

Silje Fjørtoft konkurrerer både på 3000 meter hinder og 5000 meter. Den ene gangen hun løp 10 000 meter var da hun løp inn til seier i NM 2015 (etter å ha tatt 5000-metersgullet dagen før). Her fra NM i 2011, hvor hun også tok gull. Foto: Thore-Erik Thoresen

Løperen Silje
Løpekarrieren til Silje har vært preget av flere topper etterfulgt av skadeperioder. Hun startet tidlig med friidrett, og ble utfordret i kulestøt, sprint og hopp. Spensten var grei, men hun var verken rask eller sterk. Det var ikke lagt opp til lengre distanser før barna ble litt eldre, og Silje husker godt det stevnet hvor 800 meter sto på programmet for første gang.

– Jeg ble så glad. Og så gikk det jo bra i tillegg. Jeg husker jeg tenkte at «nå har jeg funnet min greie».

Det gikk mye i 800-metersdistansen i noen år, og Silje, som først ble trent av moren før Magne Wullum tok over, hadde absolutt et talent der. Utviklingen var jevn, både på 3000 meter hinder og lengre distanser. Så kom USA-oppholdet som hun beskriver som et hardkjør med konkurranser hele året – evig sesong.

– Men jeg lærte veldig mye av det. Lærte å kjenne kroppen i opp- og nedturer, og å justere treningen etter hva som passer meg. Jeg har hatt en del perioder med skader, men alltid klart å komme meg tilbake. Det henger mye sammen med at jeg elsker løping så mye at jeg ikke klarer å gi slipp, ler hun.

Og nå er hun uten tvil inne i en god periode, uten skader. Sesongen i fjor ble avsluttet med EM-terrengløp, hvor det norske kvinnelaget bestående av Silje, Karoline Bjerkeli Grøvdal og Sigrid Jervell Våg, tok en åttendeplass sammenlagt.
Nå løpes det med OL 2020 i sikte.

Silje Fjørtoft oppsummert
Alder: 31
Fra: Ørsta
Bosted: Oslo
Utdanning: Bachelor i idrettsfysiologi fra SMU Texas, master i klinisk ernæringsfysiologi fra UiO.
Klubb: Ull/Kisa
Meritter: Flere ganger norgesmester på distansene 3000 meter hinder, 5000 meter og 10 000 meter. Representert Norge i VM og EM.

Les Siljes første artikkel her: Kosttilskudd og prestasjon


En annerledes drøm

En annerledes drøm


Lina Falcken er et levende bevis på at det som kan virke umulig ikke nødvendigvis er det. Etter en ulykke i 2009 måtte hun lære alt på nytt – å gå, å snakke, å spise. I dag takker hun løpingen for at hun har kommet så langt.

På en skala fra én til ti, hvor én er frisk og ti er grønnsak – hvor befinner datteren min seg? Dette spørsmålet stilte Peggy Falcken til legen da datteren Lina våknet opp fra koma i desember 2009.


Lina Falcken
Alder: 39 år
Bosted: Espoo utenfor Helsinki
Aktuell med: Havnet i koma etter en ulykke for elleve år siden. Etter å ha lært seg alt på nytt, er løping i dag hovedgeskjeften.
Favorittmaraton: Gran Canaria Maratón – løping og ferie i ett!
Instagram: Linamarie312


En lang og islagt trapp

Lina vokste opp i Finland, men var på dette tidspunktet bosatt i Ålesund hvor hun jobbet med interiørdesign. Etter et hyggelig julebord i adventstida, tok hun følge med naboen hjem. Høye hæler og en lang, islagt trapp uten gelender skulle vise seg å være en skjebnesvanger kombinasjon denne desemberkvelden. Selv refererer hun til det som Fallet. Heldigvis, kan man si, husker hun ingen ting. Og heldigvis var hun ikke alene. Ambulansen kom fort, og Lina ble hastet til Ålesund sykehus, og derfra videre med helikopter til Trondheim.

Når hun fire dager senere våkner opp igjen fra koma, og moren krever svar på hvordan det egentlig ligger an, er dommen fra legen det verst tenkelige: Han plasserer Lina i helt feil ende av skalaen. Med unntak av to ord var alt av språk borte. Ikke kan hun gå, ikke kan hun lese, skrive eller spise. 29-åringen må lære seg alt på nytt.

– Jeg husker jeg så meg selv i speilet og tenkte: dette er ikke meg, forteller Lina.

Koordinasjon og språkopplæring

Peggy bretter opp ermene og får datteren overført til Finland. Hun innser også at hun nå får bruk for den første utdannelsen hun en gang i tiden tok: fysioterapi. Så fort Lina er utskrevet fra sykehuset, starter den lange veien med opptrening.

Det er lite tungsinn å spore hos Lina. Slik har hun alltid vært – en glad jente med et positivt syn på livet. Opptreningsperioden har hun gode – og tidvis komiske – minner fra. Fra å være på nivå med en ettåring, utviklet hun seg raskt til treårsstadiet, og etter hvert fem, seks, syv og så videre. Utviklingen var raskere enn hos et barn.

Lange stavgangturer med moren, hvor de repeterte navnet på alle gjenstander de passerte, var en ypperlig kombinasjon av balansetrening, koordinasjon, utholdenhet, styrke – og språkopplæring.  

«Hva er det, Lina?» Svaret var til å begynne med «husker ikke». «Det er en bil». Lina gjentok ordet mange ganger: bil, bil, bil. Når neste bil etter en stund passerte, gjentok prosedyren seg. «Husker ikke» – «bil, bil, bil.» Til slutt satt det.

Lina forteller om denne perioden – barndommen volum to – med humor. Forteller om de gangene hun gikk ut fra butikken med varene uten å betale, forteller om banneordene som kom når de helst ikke skulle. Akkurat som hos et barn. Og i likhet med enhver tenåring, blir stavgang med mamma etter hvert ganske døvt. Lina startet å løpe.

Legen hadde nemlig sagt: Alt det du får til å gjøre, gjør det. Og gjør det så raskt som du kan.


Løping er perfekt

Før fallet var Lina i norgestoppen i badminton. Hun forsøkte å plukke opp igjen idretten etter skaden, men innså raskt at arbeidskravene ble for vanskelige: øye-hånd-koordinasjon, balanse, brå og kjappe bevegelser. Kusinen ymtet om at løping kunne være noe for henne, da hadde Lina allerede løpt noen turer for seg selv – korte turer og med elendig teknikk, ifølge henne selv. Kusinen mente maraton var tingen.

– Det kom ikke på tale, aldri i livet! Men så begynte jeg å tenke litt. … Ikke kan jeg jobbe, jeg trenger mye egentid og hvile, ikke har jeg barn. Jeg måtte få tiden til å gå. Løping gjør at jeg sover bedre og orker mer, så da ga jeg det et forsøk.

På spørsmål om hun savner badmintonen kommer det et høyt og kontant nei.

– Overhodet ikke. Løping er helt perfekt for meg.

Om drømmer og sovepiller

Et halvt år etter fallet innså Lina at det var noe rart med søvnen hennes. Hun fortalte legen at hun ikke hadde sovet skikkelig på flere måneder, og fikk utskrevet sovepiller. En om dagen eskalerte raskt til flere. Etter mange år på sovepiller, var hun til slutt oppe i 24 piller i døgnet.

– Det var faktisk etter en maraton i 2015 at jeg innså det – dette går ikke, jeg må slutte. Så jeg la meg selv inn på rehab.

Det viste seg etter hvert at det som forstyrret søvnen til Lina, bare var drømmer. Men hun – delvis barn, delvis voksen – forstod ikke hva dette var, og trodde hun var våken. Tenk så mye rart livet fører med seg, når man må lære seg livet på nytt.


Disponering

Legene har ikke lagt skjul på at utviklingen som Lina har vist – fra å være en tier på grønnsaksskalaen og til å fungere tilnærmet som normalt i dag – er unik. Det vitner om en evne til å stå på, ta små steg, og aldri gi seg.

– Det eneste jeg sliter med er å lese. Og så må jeg sove litt midt på dagen. Alt annet går fint. Det er som det er, og jeg forsøker å gjøre det beste ut av det, sier hun.

Fra å nesten ikke ha noe språk for elleve år siden, snakker Lina i dag både norsk, svensk, finsk og engelsk. Og løper maraton.

– Jeg er helt sikker på at det at jeg har begynt å løpe er grunnen til at jeg har klart meg så bra, sier hun, og legger ut om den første maratonopplevelsen i Helsinki 2012. Grusom, men fantastisk, som alle maratondebuter. Den siste tiden har hun begynt med laktattesting, noe som har revolusjonert treningen hennes. Fra å starte for hardt og gå på en smell, disponerer hun nå både økter og løp riktig – og opplevelsen blir deretter.

Fjorårets tre maratonmedaljer. Foto: privat

Det er derfor vi er her

Runner’s World møtte Lina under Oslo maraton-helgen i 2019. Målet om én maraton i året er for lengst knust. Oslo Maraton ble fjorårets tredje. På taxfreen har hun plukket med seg en proseccoflaske til afterrun, og hun gleder seg stort til å løpe i Oslos gater dagen etter. Runner’s World treffer bøttevis av løpere under denne helgen, men svært få gleder seg like eksplisitt som Lina. De fleste har nettopp hatt en forkjølelse, trent for dårlig, gruer seg til bakken opp til St. Hanshaugen.

– Hæ? Men det er jo derfor vi er her! Jeg har også fått trent alt for lite, sier hun, og forteller at moren hennes, som har støttet henne gjennom hele livet – gjennom to barndommer og oppvekster, døde for bare én måned siden. Treningsprogram og tidsmål blir ubetydelig da.

Livet er skjørt. Det har Lina erfart. Men det hjelper sjeldent å gi opp. Lina gleder seg over det hun kan, og gjør ting hun gleder seg over.

Ønsker å gi løping et forsøk etter endt skikarriere

Ønsker å gi løping et forsøk etter endt skikarriere


Skiløper Didrik Tønseth har lenge vært på leting etter den ultimate skoen å løpe med. Nå har han fått ny sponsor innen løping.

Pressemelding fra Vertical Playground

Like før sommeren landet Vertical Playground AS (VPG), som er distributør av merkevaren Dynafit, en sponsoravtale med profilen Tønseth.

Tønseth er mest kjent som utøver på landslaget i langrenn, men har også de siste årene markert seg som en svært habil terrengløper. Dette viste han blant annet med et NM-gull i terrengløp i 2018. I fjor tapte han tittelen for Henrik Ingebrigtsen, men sikret likevel sølvet.  Under EM i november i fjor imponerte Tønseth med en 25. plass.

– Jeg liker veldig godt å løpe. Hovedsatsingen er fremdeles langrenn, men jeg legger ikke skjul på at jeg ønsker å gi løping et forsøk når skikarrieren er over. Mye av treningen innen langrenn kan overføres til løping, spesielt i terrenget.


Detaljene

I skimiljøet er han kjent som en perfeksjonist – både når det gjelder trening og utstyr.

– Ja, det stemmer nok. Jeg liker å jobbe med detaljer og leter alltid etter konkurransefortrinn. De andre utøverne mener jeg tar litt av, men for meg føles det riktig.

Derfor var det også viktig for Tønseth å finne den perfekte skoen for å optimalisere løpingen. Både under konkurranser og trening.

– Den ultimate skoen skal ha ideell vekt og passe stivhet. Være lett nok til løpe rundt i bløt myr, samtidig være stiv nok til fungere på hardere underlag med røtter og stein. Samtidig ha god nok demping til løping på grus. En slik type sko er ikke lett å finne, forteller Tønseth som testet flere ulike typer merker og modeller før han fikk prøve Dynafit.

– Det er ikke ofte jeg finner noe som passer sånn umiddelbart. Men det gjorde det med skoene til Dynafit og spesielt modellen Feline Up Pro. Den responderer svært godt på ulike typer terreng og jeg føler den har den suksessfaktoren jeg har vært på leting etter.

Som Dynafit-ambassadør vil Tønseth også løpe med bekledning fra Dynafit under konkurranser. For ham føles det riktig å være en ambassadør for merkevaren.

– Dynafit er et godt etablert og kjent merke som profileres mot bratt friluftsliv. Det er heller ingen bakdel at Dynafit sine kontorer ligger i hyttekommunen min Oppdal, sier han og sikter til sportsbutikken og engrosbedriften VPG.


Terrengentusiast

Interessen for løping i terrenget og fjellet har eksplodert de siste årene, og har gått fra å være en aktivitet for en liten nisje til å engasjere bredden. Tønseth mener det er flere årsaker til dette.

– Vi nordmenn liker å dra ut på tur. Løping blir en form for friluftsliv som gjør at du rekker over større områder enn ved vanlig turgåing. Jeg tror naturopplevelsen bidrar til at fjelløping er blitt så populært. Dessuten er løping enkelt. Du trenger bare et par sko. Samtidig har det skjedd en voldsom revolusjon innen terrengsko. I sjiktet mellom tradisjonelle fjellsko og joggesko er det nå et stort utvalg av gode, lette og komfortable terrengsko.

I konkurranse mot Kilian

Når det gjelder konkurranser i inneværende sesong, er mange av fjell- og terrengløpene avlyst i Norge på grunn av restriksjonene. Men Tønseth ser frem til å delta på Oppdal fjellmaraton 30. august. Der ønsker han å møte verdensmesteren i fjelløping, Kilian Jornet.

– Jeg stiller på 22-kilometeren. Det hadde vært utrolig artig med en duell mellom meg og Kilian, smiler Tønseth.

Dynafit Brand Manager, Steffen Fjelldal er stolt over at Tønseth nå er med på ambassadørlaget for merkevaren.

– Didrik er perfekt for Dynafit-konseptet! Han bidrar til at vi nå tar et steg ut til en bredere målgruppe. Vi gleder oss til samarbeidet med Didrik og håper at enda flere oppdager Dynafit som merkevare.


Didrik Tønseth (29 år)

  • Norsk langrennsløper, representerer Byåsen IL.
  • Stafett-gull i VM i langrenn i 2015 og 2017, stafett-gull i OL i 2018.
  • Løper for Mosvik IL og tok NM-gull i terrengløp 2018. 25. plass i EM i terrengløp 2019.
  • Dynafit – italiensk merke, etablert i 1950. Stor produsent av utstyr innen randonee og fjelløping
  • Vertical Playground AS (VPG) importerer Dynafit og er ansvarlig for merkevaren i Norge.

Distansekongen fra nord

Distansekongen fra nord


Nord-Norges beste tider på 5000 og 10 000 meter har stått uberørt siden 1978, en tid hvor pulsklokke og karbonsko var fremmedord. Innendørshaller var det heller ikke flust av, men en lang korridor på et psykiatrisk sykehus gjorde nytta for...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Runner’s World Camp

Runner’s World Camp


RWC står ikke bare for Runner’s World Challenge. Nå arrangerer vi i samarbeid med Springtime Travel også løpecamper i Norge.

Springtime og Runner’s World arrangerer løpehelger med løpeglede og inspirasjon, trening og sosialt samvær i samarbeid med lokale instruktører på en rekke destinasjoner i Norge sensommer/høst 2020.

For hvem?

Runner’s World Camp er for deg som ønsker en aktiv helg med mye trening, og for deg som liker å trene sammen med andre, men på ditt nivå. Vi har program tilpasset både for nybegynnere og mer erfarne løpere. 

Våre instruktører har relevant kompetanse og erfaring og er enten ansatte i Springtime, Runner’s World, eller er lokale instruktører vi samarbeider med. De ulike kursene har noe ulik innretning, basert på de lokale instruktørenes spisskompetanse, men basisen er lik: løp og løpeteknikk – mye trening og inspirasjon.

Hvor og når?

RW Camp er foreløpig satt opp fire steder:

Ringerike: 14.–16. august – Basecamp: Klækken Hotel.

Haugesund: 28.–30. august – Basecamp: Hotel Clarion Amanda,.

Bergen: 11.–13. september. Basecamp: Scandic Bergen City

Trøndelag: 11.–13. september. Basecamp: TBA

Les mer og meld deg på her: Springtime.no

Hvem er med?

Av Runner’s World-profiler kan du møte Ninjagirls i Haugesund, Thea Bækkevold i Trøndelag og Jenny Midbjer og Sara Skarabot Pedersen fra redaksjonen, som vil være i med som instruktører flere steder. I tillegg har vi med oss Kirsten Maraton Melkevik, BT Taranger og Hilde Johansen – for å nevne noen.


Les mer og meld deg på her: Springtime.no

Early bird-tilbud fram til 10. juli!

– Jeg venta på den berømte kneika, men den kom liksom aldri

– Jeg venta på den berømte kneika, men den kom liksom aldri


Christina Løno tørket støv av tredemølla den dagen Norge stengte ned. Tre måneder senere fullførte hun sin første halvmaraton.
– Det gjelder å ikke tenke på hvor mye bedre alle andre er. Løpegleden er viktigst, sier hun.

Vi må tilbake til 12. mars 2020. Hele Norge stengte ned. Barnehager, skoler og treningssentre. Christina Løno hadde «heldigvis», som hun sier, mistet jobben på grunn av nedskjæringer allerede i januar, så hun slapp omveltningene med permitteringer og hjemmekontor.

Men, Christina er alenemamma og har barna 100 prosent. Dette med trening kom til å bli en utfordring, tenkte hun.

Halvmaraton som mål

Christina har alltid trent vekter, men av løping var det kun 4 x 4 minutt på mølla det gikk i. Planen var å løpe Oslo halvmaraton i september. En god venninne tok initiativ. I påmeldingsprosessen måtte de velge antatt sluttid, og havnet på 2 timer og 15 minutt. Alt for fort, tenkte Christina.

Hjemme på Voss hadde hun en tredemølle stående.

– Ubrukt, selvsagt, som så mange tredemøller i de norske hjem. Jeg fant ut at det var på tide å tørke støv av denne. Fant meg noen fine Netflix-serier og begynte å løpe.

I starten gikk det treigt, ifølge henne selv. Hun løp turer på mellom 20 og 45 minutt hver gang, alltid i samme fart. Etter en stund søkte hun rundt på nettet etter inspirasjon, og kom over Runner’s World.

Et brått møte med konkurranser

– Her var det mye gøy og mye motivasjon. Jeg meldte meg inn som gullmedlem av Runner’s World Challenge til en billig penge, og fikk da også 12 gratis virtuelle løp jeg kunne delta på.

Det første ble Run Forest Run den 10. mai. En uke før dette åpnet skolen igjen og Christina fikk endelig anledning til å løpe ute i naturen for første gang.

– Jeg ELSKET det! Det ble et brått møte med konkurranser, men jeg løp meg inn på 10-kilometeren i Run Forest Run på litt over en time. Utslitt, og mest sannsynlig alt for fort for meg der og da, men herlighet så deilig det var!

Løpegleden er viktigst

Christina var i gang. Medaljen kom i posten, og hun meldte seg på alt hun kunne finne av virtuelle løp.

– Jeg forsøkte å trene litt intervaller på idrettsbanen for å få opp farten. Det ble litt prøving og feiling i grunn, og nå har jeg landet på at jeg skal løpe slik som kroppen vil. Ikke tenke så mye på hvor mye bedre alle andre er. Det kommer seg, og løpegleden er jo det viktigste.

Høydemeter og mestring

I slutten av mai meldte hun seg på høydemeterløpet Til Himmels, og tenkte at dette blir jo lett. Flest mulig høydemeter på én dag. Enkelt.

– Det var det ikke! Vi har et fjell er på Voss som heter Hangur, og der er det fint å sanke høydemeter. Kjempebratt! Jeg satte meg som mål å klare tre–fire turer. Oppover gikk bra, nedover var verre.

Jeg klarte noe jeg aldri før hadde gjort, og det er så sinnsykt digg.

Christina greide to turer og fikk respektable 1100 høydemeter på fire timer. Normalt sett er det nok med én tur. Først seks dager senere var smertene i lårene vekke.

– Men GØY var det! Og jeg er så glad for at Til Himmels-løpet motiverte meg til å gjøre akkurat det. Jeg klarte noe jeg aldri før hadde gjort, og det er så sinnsykt digg. Jeg var så lykkelig og sliten den dagen der.

Å finne sin greie

I senere tid har Christina samlet tips fra Runner’s World og fra webinarene som deles med medlemmene av CLUB Runner’s World Challenge.

– Så nå har jeg lagt opp treningen min litt roligere, og funnet mer «min greie». Lange distanser fungerer bedre for meg enn å perse på 5 kilometer. Kondisen min kan sikkert løpe for evig, men beina og kroppen trenger mer av både styrke, fart og kilometer, forteller hun.

For noen dager siden ble hun møtt av en veistenging – på hele to timer. Christina tok beina fatt og tenkte hun kunne benytte ventetiden til en gåtur i fjellet. Gåturen ble plutselig til en løpetur, og hun fikk mer energi for hvert steg.

– Jeg var hverken kledd eller skodd for det, men kroppen bare løp av gårde. Det blir nok flere slike fjellturer fremover, det er noe med den norske naturen. Og spontane turer er jo bare magisk!

Nå prøver Christina å løpe litt hver dag, mellom barn, hester og alt annet som skal gjøres. Det blir litt intervaller, noen fjellturer, noen spaserturer med venninner, og en del turer på rundt 6 kilometer.

Sommermaraton

Så kom altså dagen for Sommermaraton, også det i regi av Runner’s World Challenge. Løpet arrangeres søndag 21. juni, men du kan «tjuvstarte» opptil 48 timer før.

Christina hadde gru-gledet seg til denne dagen. En halvmaraton sto foran henne. Det lengste hun hadde løpt var 10 kilometer på litt over en time. Hun tenkte for seg selv at om hun klarer en halvmaraton på tre-fire timer skulle hun være fornøyd. Målet var å fullføre.

Denne dagen valgte hun annerledes enn tidligere. I stedet for energisk, pumpende musikk, valgte hun de rolige låtene med tekster som treffer hjertet. Lav puls, lave skuldre. Hun satte på musikken og lot beina styre farten.

Inn i skogen, kilometerne forsvant bak henne. Etter en mil var hun like opplagt som ved start. Og hun hadde bare brukt en time, altså løpt raskere på mila enn noen gang før!

– Det var motiverende. Da kom virkelig løpegleden og humøret var på topp. Jeg venta på den berømte kneika, men den kom liksom aldri.


Håp for alle

Christina holdt samme fart hele veien, beina bare gikk av seg selv.

– Helt magisk! Å kunne stoppe klokka etter 21 kilometer på tiden 2 timer og 11 minutter var en av de beste følelsene jeg har hatt noen gang.

Det var langt over forventningene hun hadde i forkant. Målet om 2:15, som egentlig skulle nås under Oslo Maraton, er for lengst oppnådd.

– Det var så lett! Og så gøy! Beina gjør jo litt vondt, men det må være såpass. Det beste med alt, er at det fortsatt er mange distanser og tider å strekke seg etter. Jeg har så vidt begynt! Jeg som alltid har hatet jogging og løping, elsker nå å løpe. Da er det håp for alle!