NightRun – gatelangs i Oslo

NightRun – gatelangs i Oslo


– Vi har satt et tak på 40 deltakere, så det er førstemann til mølla som gjelder. Deltakelsen er gratis, sier Eivind Bye, redaktør i Runner’s World.

Du finner påmeldingsskjema nederst i artikkelen.

Sammen med Helly Hansen, Myrens treningssenter, hodelyktleverandøren Lupine og Right To Play arrangerer Runner’s World det første NightRun i Oslos gater.
– Vi får med oss ultraløper Jimmy Vika og Birkenvinner Veronika Blom til å løpe sammen med oss, forteller Bye.
I tillegg vil de populære Runner’s World-bloggerne Thomas Stordalen og Hilde Valbjørn Hagelin stille.

Løypa starter og ender ved Myrens Treningssenter på Torshov. Løypa går forbi mange ulike steder i Oslo, som Tøyen, Barcode, Operaen, Aker Brygge, Frogner og Majorstua.

Slik sikrer du deg plass
NightRun har med seg den veldedige organisasjonen Right To Play på laget. Vi vil oppfordre alle til å støtte organisasjonen, og de fem første som kan sende oss en bekreftelse på at de har donert 500 kroner eller mer til Right To Play er garantert plass i NightRun. Da må du ha donert pengene i tidsrommet 18. oktober til 25. oktober. Du må også ha meldt deg på via skjemaet under.
Dersom du ønsker å gi et engangsbidrag til Right To Play kan du sende følgende SMS med valgfritt beløp til 26026: feks: PLAY 100 eller PLAY 250.
Mer info om Right To Play finner du på www.righttoplay.no.

Fakta om NightRun
Dato: 30. oktober
Tidspunkt: 20.00
Sted: Myrens Sportssenter, Torshov. Tilgang til garderobe og dusj.
Start og mål: Myrens Sportssenter
Lengde: 15km (se kart)
Løypebeskrivelse: På asfalt følger løypa denne traseen: Torshov, Tøyen, Grønland, Barcode, Operaen, Karl Johans Gate, Vika, Aker Brygge, Ambassadestrøket, Frognerparken, Majorstua, Ullevål, Sagene og Torshov.
Refleksvest er påbudt. Det er også mulig å kjøpe vest ved start.
Program:
20.00 – Jimmy Vika og Veronika Blom gir faglig input og løpeboost
20.30 – Start 15km løp.

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Bli kjent med Jacob Boutera og hans relativt korte, men bratte løpekarriere.
  • Intervju med Christopher McDougall om oppfølgerboka Born To Run 2.
  • Treningsprogram fra vinter til vår, fra langrenn til løpeform.
  • De beste produktene, plaggene og skoene fra 2022.
  • Innblikk i treninga til Norges raskeste maratonløper på kvinnesiden, Runa Skrove Falch.
  • Ultraløper og løpsarrangør Mona Kjeldsberg om Norge på langs på sti.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg en grundig gjennomgang av tøying – lønner det seg eller ei?
  • Idrettsvitenskapsgutta Askild og Ånung skriver om henholdsvis styrke og alternativ trening, og treningsfilosofi og verdigrunnlag.
  • 30 tips til grønn variasjon i hverdagskosten fra ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft.
  • I tillegg får du teknikktips, terrengtips, oppskrifter og øktforslag – for å nevne noe.

Les magasinet digitalt her!


Løperprofilen Tom Roger Tangen

Løperprofilen Tom Roger Tangen


– Til tross for at jeg ikke kommer fra en typisk idrettsfamilie, hadde jeg en allsidig idrettshverdag i oppveksten. Jeg vokste opp i Mosjøen, rett ved det flotte idrettsanlegget Kippermoen, og tror at det, i kombinasjon med hva kameratgjengen hadde av interesser, har vært med på å prege det forholdet jeg har til idrett i dag.
Jeg har studert og jobbet i Oslo i tilsammen 14 år. Jeg er utdannet lærer/adjunkt fra Høgskolen i Oslo på Bislet, og har siden 2009 jobbet ved flotte Tåsen skole.
Verken mamma eller pappa var særlig opptatt av idrett. Valgene var nok lettere den gang siden TV-sendingene startet kl.18, og internett/PC ikke var en konkurrent til utetid. Jeg hadde egen kule, diskos og piggsko da jeg var 10 år. Og var det speilblank is på fotballbanen ble det uansett trening, med ispigger under skoene. Selv om jeg har vært “aktiv hele livet” må jeg også korrigere det litt: Fra jeg var 14-18 år var jeg ikke veldig aktiv, etter at jeg nok ble litt “lei” i starten av tenårene da de som var to hoder høyere plutselig kom og vant lett.

Det var mye som var preget av tidtaking og konkurranse, men tror vi var flinke vinnere og tapere. I dag synes jeg vi unngår dette, i stedet for å lære barn å håndtere seire og tap på en god måte. Livet er ikke bare medgang eller medvind – og dette er også noe av filosofien bak når jeg drar ut på trening. Når det er kaldt, mørkt eller blåser er det ikke alltid like fristende å snøre på seg skoene, men når jeg står i dusjen etterpå har jeg aldri angret – men er blitt bedre både fysisk og mentalt. Selv om løp tidlig var kjernen i aktivitetene, var det også veldig variert. Det var vanlig med 3-kamp (60 meter, kule, lengde) og en sammenlagt vinner. Eller fotball som kunne ta halve friidrett-treningen, der det var vel så viktig å vinne kampen som 60 meterne etterpå. Vi hadde flinke entusiastiske voksne i miljøet, og det var nok også veldig viktig – selv om vi ikke tenkte på det da. Idrettslige forbilder var alt fra Sebastian Coe til Eric Heiden.

Det ble arrangert skolekonkurranse der de beste fra hver klasse (i hver øvelse), fra alle skolene i området, – møttes til “Hall-lekene” èn gang årlig. Da var det alvor og stor prestisje, og resultatene med de tre beste utøverne i alle øvelser kom på trykk i lokalavisa. Jeg var nok en som var “ganske hurtig” av natur, men også ganske utholdende. Kanskje en typisk mellomdistanseløper ut i fra medfødt anatomi og fibertype. Et vanlig resultat kunne være å bli nr.6 i kulestøt, nr.3 på 60 meteren og på en god dag vinne 800 meteren.

Etter å ha vært veldig aktiv i fra jeg begynte på barneskolen til jeg var 14 år – fant jeg gradvis tilbake til idrett og gleden ved den fra jeg var cirka atten. Men bort sett i fra en kort periode i 1998 hvor jeg var med i sportklubben Vidar – har jeg trent for det meste på egen hånd. Jeg har jo løpeturer sammen med andre, men det er ingen plan – det er bare spontane sporadiske avtaler fra uke til uke. Men det er hyggelig å ha økter sammen. Når jeg skal trene med noen som er i dårligere form enn meg – føler jeg ofte de legger et press på seg til at de “må løpe så fort”. Men jeg møter jo ikke på en slik trening for å løpe hardt! Og er glad bare det blir en koselig tur med lave skuldre i “pratetempo”. Når noen spør meg om å gjøre noe idrettslig er jeg nok en veldig yes-man, uansett om det skulle være fotball, sykkel, løping, tennis eller ski.
Av løp jeg husker best må være da jeg i “fotball-shorts” og en alt for stor singlet stilte opp i Nord-Norsk mesterskap i friidrett i 1990.  Jeg fightet om bronsen og kom i mål på 4.03 og en 4.plass. Persen er fra KM Bislet på 4.02,46. Av de lange løp i godt voksen alder husker jeg kanskje best Oslo Maraton i 2006. Jeg trodde starten skulle gå kl.10.30, men så visste det seg at starten var kl.10.15. Så da startskuddet gikk var jeg på oppvarming 300 meter unna. Da jeg innså fadesen spurtet jeg til start, stress-kjeftet litt på en barndomsvenn som “skulle følge meg opp underveis”, tok på konkurranse-skoene og løp over startmatta, 1.50 minutt bak alle de andre. Hørte speakeren på Rådhusplassen si “la oss håpe han ikke åpner for hardt…” sa jeg la i vei ut mot Vippetangen. En plan om rolig åpning – ble det brått endret til gambling og hard åpning. Passerte halvmaraton på lav 1.16 og hadde da kommet opp til gruppa med “de nest-beste” som lå an til 2.36. Ble litt drøy siste 5 km, men møtte ikke veggen – og kom inn på 2.35.51 og 5.plass. Det ble en kontrastfylt dag og minnerik dag, etter en frustrerende start 1.50 minutt bak hele startfeltet! Ellers er jo selvfølgelig persen på maraton i Frankfurt også noe jeg vil huske (2.32.37), og å bli nr.3 i klassen på Birkebeinerløpet 2006. I 2007 brakk jeg stortåa etter ca 10km på Birkebeinerløpet, men fullførte med en noe “annerledes” teknikk på 12.plass… Det var vondest etterpå!

En “typisk økt” for meg er 15 km rundt Maridalsvannet, i 4.20-fart. Kvalitetstreningen for meg har vært progressiv langtur (10-20 km) eller hurtig langtur (8-10 km). Iblant er jeg på mølle, og siste kvalitet før Oslo Maraton var en økt med oppvarming + 5 km hardt på mølla. Synes den er fint supplement, og til å holde frekvens/marsjfart oppe. Når det nærmer seg en konkurranse jeg har lyst å gjøre det best mulig i oppsøker jeg som regel en friidrettsbane i blant. Men 1000-meterne har ofte blitt til tempotrening i stedet – fordi jeg har vært for opptatt av stoppeklokka. Så det har blitt 3 x 1000 meter med snittid på 3.05 i stedet for 8 x 1000 på 3.25. Jeg skjønner at det er “feil trening”, men smiler av det og tenker “jeg skal jo ha det gøy – ikke bli verdensmester”. Og da er det god trening uansett.

Jeg løper mange kilometer alene, og når jeg kommer i et “vakuum” på et løp der jeg må løpe store deler alene – tenker jeg at det også er fint å ha en del økter alene innabords – for da er jeg vant til å “lage løpet selv”. Jeg har et par gang i livet vurdert “å ta den helt ut” og trene SKIKKELIG et helt år, for å ta ut potensialet i løpingen. Har alltid hatt en grei base, men altså følt at jeg trente for lite hardt, og konkurrert for sjelden. Var innom noen Vidar-treninger,  og det var både hyggelig, inspirerende og utviklende. Årsaken til at det ikke ble kontinuitet er nok fordi jeg bevisst og ubevisst har benyttet trening som avkobling og “å være i mitt eget rom” som medisin i hverdagen, og fordi jeg nok ikke trives om det blir for mye alvor og “system” i treningen. Jeg er på en måte fornøyd med å være i god form, og fornøyd med de tidene det har gitt – fordi det viktigste for meg er veien – treningene som gir velvære. Og det man liker blir man som regel ganske god til… Enkelte lørdags formiddager har jeg løpt en halvmaraton før frokost, og kjent på gleden av å kunne gjøre det – også uten å være “ødelagt” i kroppen på noen som helst måte etterpå. Men derimot at dagen bare blir enda bedre. Bjørn Ivar Nilsen som løper for Vidar og har 2.28 på maraton i år er nabo, så iblant blir det ei økt sammen – og det er inspirerende og «skjerpende».

Iblant overrasker jeg meg selv med å være noe slurvete med mat og drikke, i hvert fall i følge læreboka. Som da en langtur på 38 km i august ble gjennomført på en banan før start, og uten drikke underveis. Men drakk godt før start da. Og kom meg fint hjem.
Kjøpte meg kajakk av Erik Verås Larsen i vår og har padlet en del i sommer. Og sykler iblant turer på 5-6 mil, og da tråkker jeg på! Det jeg kanskje liker aller best er når vi spiller fotball på jobben HVER torsdag kl.15. Jeg droppet den to dager før Oslo hel i år, men det var et hardt valg… Og slik trening blir det ikke lange slimme «maratonlår» av, men likevel ikke noe jeg ville valgt bort.

Når jeg en sjelden gang møter noen som intuisjonen sier er negativ og krit
isk med spørsmål som “hvor mye trener du, egentlig?!” kan det hende jeg føler for å komme i forsvarsposisjon. Jeg tenker at jeg spør jo ikke motsatt vei “hvor mange timer sitter du i sofaen, egentlig?!”. Det er bedre å være “avhengig” av trening enn av andre usunnere ting… 🙂 Jeg er en forsvarer for aktivitet, og blir imponert når jeg hører noen tar tak i seg selv og kommer seg opp fra godstolen og får gode treningsvaner. Jeg er sikker på at jeg er et bedre medmenneske og mer positiv kollega når jeg holder meg aktiv, ved at jeg har det bedre med meg selv. På apoteket finnes ingen bedre og billigere medisin! Derfor unner jeg så mange som mulig å oppleve treningsgleden og følelsen av dusjen etter en løpetur.

Jeg er altså en som trener ofte, men som regel ligger varigheten på +- 1 time. Det blir som med tannpussen tenker jeg: Bedre å pusse litt men ofte, en mye litt sjelden. Jeg møter stadig vekk noen som har trent vanvittig mye en periode, for så å miste motivasjon og gleden. Når det gjelder metoder – så er min i grove trekk: Løp! Jeg tenker at for mange lar seg villedes til å tro for mye på at 4×4 eller pulsmålinger er den eneste «rette vei». Jeg tror det kan hjelpe, men må blandes med fornuft. Det publiseres i dag mange snarveier både med hensyn til slanking, kosthold og trening. Men til sist er det som regel en jobb som må gjøres, og gjentas. Og da er det viktig at det er gøy. Og derfor prioriterer jeg for eksempel fotball HVER torsdag, fremfor 15 km moderat langtur også den dagen. Variasjon skaper glede, forebygger skader – og tror også for min del også er med på å opprettholde litt “rykk, spent og tempo” i steget.
Det er to ting jeg ofte har pratet om, som jeg har tro på og burde hatt mer med i treningen min: Bakkeløping og mer løping i terreng, på sti. Det tror jeg er veldig bra for alle, uansett om du har ambisjoner eller ikke. Med litt dårlig samvittighet har jeg altså ikke «gjort jobben min» der. Samtidig har jeg overrasket meg selv et par ganger med å løpe bedre enn forventet i terreng: Nordmarkstraver’n 30 km og Birkebeinerløpet.

Favorittskoen er i terrenget Inov 212, og på maraton Adidas Adizero Adios. Favorittøkten er 20km moderat langtur inkludert Maridalsvannet, en  disig lørdag formiddag før frokost. På vinteren er favoritten 30 km tur på ski i «trikkeskinner» til Kikut.  Jeg er trener jo jevnlig, men er litt slurvete med kosthold. Jeg elsker å få spørsmål om trening, eller ha diskusjoner rundt tema. Da kjenner jeg på at man er “litt nerd” på området, og har meninger. I løpet av mange år tilegner man seg mye kunnskap om trening. Har en liten bi-jobb ved et treningssenter tilknyttet studentidretten i Oslo, SIO Nydalen Athletica.

Jeg er fornøyd med balansen mellom sluttid på løp og den input jeg legger i treningen. For jeg vil ikke være “en som bare løper”. Men en som løper med glede. Skulle jeg gi treningstips til noen ville si: Løp! Løp fort når du har overskudd, rolig når du mangler det. Vær ærlig mot deg selv – og finn en treningsmengde som er slik at det kan bli en vane. Tenk enkelt, og vil du bli bedre må du iblant oppsøke en høyere hastighet, f.eks på intervallene. Løper du i samme tempo hver gang, blir du flink til å løpe i det tempoet. Men ikke særlig bedre. De metodene du bruker for å gjøre dette må være de du liker best: 4 x 4, pyramideintervall, fartlek, progressiv langtur, hurtig langtur, rolig langkjøring… Det er bare å velge – alle gir effekt! Varièr sko, fart og underlag – det er beste forebygging av skader. Ses vi på en løpetur regner jeg med du smiler og sier hei, selv om pulsen skulle være litt over terskelen.

Spør våre eksperter

Spør våre eksperter


I hver utgave av Runner’s World treffer du blant andre Jack Waitz og Maren Stjernen. Begge er eksperter på sine områder, og i sine egne spalter gir de leserne tips og råd i hver utgave.

Nå kan du sende inn ditt spørsmål om trening eller skader til Jack og Maren. De vil trekke ut to spørsmål hver som de svarer på i neste utgave av Runner’s World.

Maren Stjernen er fysioterapeut med master i idrettsfysioterapi fra Norges Idrettshøgskole. Hun arbeider til daglig ved NIMI, og jobber i tillegg som fysioterapeut for Norges Friidrettsforbund og Norges Skiforbund.

Jack Waitz har vært løpetrener i mange år, og ga nettopp ut boken Maraton. Han er trener for utøvere i SK Vidar, ekspertkommentator på NRK og er tilstede på alle de største maratonløpene rundt om i verden.

Send inn ditt spørsmål i skjemaet under her:

Slik tar du vare på løpeskoene

Slik tar du vare på løpeskoene


Anders Falk er en av løpeskoekspertene hos Runner’s Store i Stockholm. Her er hans fem beste tips til hvordan du rengjør og oppbevarer løpeskoene dine.

1. Inn i dusjen
Leirete sko rengjør du enklest gjennom å spyle av dem, relativt forsiktig, med lunket vann. Er skoene veldig møkkete kan du stikke munnstykket inn i skoene og “trykke” ut møkka fra innsiden av skoen.

2. Sko-mord!
En effektiv metode for å ødelegge løpeskoene er å kjøre dem i vaskemaskinen. Grunnen er at limet i skoene går opp.

3. Fyll opp med papir
Den beste og mest skånsomme metoden når du skal tørke sko er å fylle dem med papir. Tørkeskap på lav varme er greit, men legg ikke skoene på elementene.

4. Mørkt og temperert
Oppbevar løpeskoene mørkt og i et rom som er temperert. La de ikke stå møkkete og bløte på trappen, da blir de ødelagt.

5. Varier
Ha minst to løpeskopar som du bytter på å bruke. Da har du alltid tørre sko selv om du løper hver dag.

Lanserer OsloTrippelen

Lanserer OsloTrippelen


I dag åpnet påmeldingen for Danske Bank Oslo Maraton 2015, og tusenvis av løpere melder seg på de populære distansene.

Nytt i 2015 er en egen klasse for de som ønsker å løpe de tre lengste distansene på samme dag. OsloTrippelen består av maraton, halvmaraton og 10 for Grete på samme dag. I 2014 løp Jimmy Vika for Right To Play Norway og Rune Solheim for Aktiv mot kreft alle distansene under arrangementet. Nå kan også du få denne muligheten.

– Deltagerne vil følge starttidspunktene for alle distansene og få sluttid for alle. Det vil si et opphold mellom hver distanse for å fylle på med energi og motivasjon, sier arrangøren.

Stolt
Jimmy Vika tok initiativ til denne utfordringen i 2014. Han ville utfordre seg selv, og samtidig samle inn penger for Right To Play.

– Jeg er stolt over at ideen jeg la frem for Oslo Maraton, og som ble gjennomført i september, nå blir en egen konkurranse under Oslo Maraton 2015, skriver Jimmy på sin facebookside.

Sjekk ut Jimmys blogg her: 73 kilometer i Oslo og dagen derpå

Du kan melde deg på Danske Bank Oslo Maraton her: https://pamelding.oslomaraton.no/

Bloggrunner Helle i Oslo Maraton

Bloggrunner Helle i Oslo Maraton


Helle Aakesen (23) fra Bærums Verk har ikke løpt lenge, men har deltatt i noen løp allerede. Sist løp hun 10 for Grete i Oslo Maraton på tiden 59.11. Nå ønsker hun å trene seg opp til å løpe halvmaraton i Birkebeinerløpet i juni neste år.

– Jeg gleder meg til å få litt struktur på løpetreningen, og ikke minst kunne trene meg opp til å løpe 21km i en konkurranse, sier Helle. Hun innrømmer at løpetreningen hennes til nå har vært delvis sporadisk, men hun er klar for å ta fatt på et konkret mål som Birkebeinerløpet 2015.

Runner’s World vil med hjelp fra våre eksperter, blant andre Jack Waitz, veilede og sette opp et treningsprogram for Helle. Dette er noe også du kan ha nytte av hvis du velger å følge Helle sin ferd mot Birkebeinerløpet. Alle treningstips og programmer blir presentert i hennes blogg.
Du kan følge Helle sin blogg på runnersworld.no/blogs/helle.

Her er videoen Helle lagde før, under og etter Oslo Maraton.