Sponset innlegg
Nice-Cannes Marathon – en femstjerners løpsopplevelse

Nice-Cannes Marathon – en femstjerners løpsopplevelse


Alt ligger til rette for rask og opplevelsesrik løping på den franske rivieraen. En femstjerners opplevelse, sier arrangøren av French Riviera Marathon Nice-Cannes. Og vi er enige! Her er hvorfor.

Maratonløpet fra Nice til Cannes arrangeres 30. oktober. I tillegg til å være et ikonisk og vakkert A-til-B-løp, byr arrangementet på flere distanser og valgmuligheter.

Arrangørene kaller det en femstjerners opplevelse, og blant alle luksushotellene på rivieraen sklir løpet fint inn i rekka.

Her er vår bedømmelse av hva de fem stjernene står for:

Fra starten i Nice. Alle foto: MOUV-UP.com

En stjerne for:

Tidspunktet

Nice-Cannes blir arrangert i månedsskiftet oktober/november hvert år. I år er datoen 30. oktober. Da er løpesesongen på hell her hjemme i Norge, og temperaturene kan tidvis være i kjøligste laget for gode løpstider.

Men formen, den er jo god etter en lang konkurransesesong, og selvfølgelig vil man tyne den før vinteren.

Da passer det perfekt å runde av med stil nede på den varme rivieraen. Her ligger temperaturen på rundt 15–20 grader. Med andre ord behagelig, men ikke for varmt.

En stjerne for:

Lokasjonen

Altså – å løpe langsmed azurblått hav er ikke feil. Enten du velger å bo i start-byen Nice, målgangsbyen Cannes eller Antibes på midten, så har du en fantastisk weekend-lokasjon med hyggelige gater og butikker, flust av gode restauranter og nær tilgang til den ikoniske strandpromenaden. Et friskt pust i oktobermørket.

Å legge en maraton mellom byene Nice og Cannes er faktisk genialt. Det er tilnærmet flatt, det er mye fint å se på, og det er en annerledes og eksotisk løpsopplevelse for oss nordlige løpere.

En stjerne for:

Distansene og valgmulighetene

Nice–Cannes Maraton er naturlig nok først og fremst en maraton. Men, arrangementet byr på flere valgmuligheter.

20-kilometeren er perfekt for deg som synes 42,2 blir i lengste laget. Her starter du sammen med maraton-løperne, men går i mål ikke langt fra Antibes. Her venter bagasjen din og medaljen. Målgang er rett ved togstasjonen, så du kan enkelt velge om du vil toge bort til målområdet i Cannes og ta imot maratonløperene, eller om du vil toge hjem til Nice og slappe av der.

Arrangementet har også flere stafett-varianter. Du kan enten løpe i lag på to – altså en halvmaraton hver – eller i lag på tre eller seks løpere.

En stjerne for:

Arrangementet

Løpet er blitt arrangert siden 2008 og bærer preg av rutine, erfaring og kvalitet. Informasjonen i forkant er upåklagelig, expoen og startnummerutdelingen er både innholdsrik og velstrukturert, og selve løpet er godt arrangert fra start til mål.

Et A-til-B-løp kan i utgangspunktet høres kronglete ut, sånn logistikkmessig, men ikke i dette tilfellet. På samme strekke som løpstraseen går, går det også en jernbane. Dette gjør det enkelt å komme seg til vekslingspunkt for de som skal løpe stafett, og det gjør det lett å komme seg videre eller tilbake når du går i mål, uansett om det er på en etappe, på 20-kilometeren eller på maraton. Togbillett er inkludert i startplassen.

Gatene er sperret av og det er god plass hele veien. Fartsholdere er også på plass, så alt ligger til rette for et godt løp.

En stjerne for:

Stemningen og målområdet

Stemningen i start- og målområdet er et storbyløp verdig, og det er flust av funksjonærer og publikummere langs løypa som bidrar til stemning og sikkerhet.

Cannes er jo en by hvor de store stjernene entrer på rød løper – og det er akkurat sånn du føler deg når du kommer i mål i filmbyen.


Høstens viktigste løp nærmer seg

For syvende år på rad arrangeres Rosa sløyfe-løpet, hvor inntektene går til Rosa sløyfe-aksjonen og forskning på brystkreft. Løpet besøker syv byer, men du kan også delta virtuelt eller i et av de mange lokale løpene arrangert av ildsjeler rundt om i landet. Sammen skal vi farge høsten rosa i løpesko.
Les mer

Slik unngår du maratonveggen

Glem det bestefar sa om at du ødelegger knærne av å løpe nedover. Du kan faktisk få et gjennombrudd på en flat maraton hvis du trener i nedoverbakke.
Les mer
Oslos Bratteste lever videre

Oslos Bratteste lever videre


Oslos Bratteste lever videre og du kan på nytt bli med i det ikoniske motbakkeløpet, som arrangeres lørdag 24. september.

Pressemelding fra Oslos Bratteste

– Det er en gledens dag for alle som liker en skikkelig utfordring, stive legger og høy puls pakket inn i en folkefest, melder tidligere markedssjef i Oslos Bratteste, Kristian Ruud.

Oslos Bratteste som i våres kom med beskjeden om at arrangementet ble nedlagt har tatt en Mark Twain. Ryktet om dets bortgang var sterkt overdrevet. Med ny drifter av arrangementet vil det allerede i år bli mulig å delta på den store motbakkefesten i Wyllerløypa.

– Det var et enormt engasjement både blant deltakere og andre løpsglade mennesker for at Oslos Bratteste ikke skulle forsvinne, ingenting gleder oss mer enn at vi nå har fått på plass noen som kan ta ideen om å gi alle en utfordring de kan klare videre, slik at alle som vil får mulighet til å kjenne på makspuls på vei opp til toppen av Oslo, melder Ruud.

Trimklassen på vei oppover i 2015. Foto: Laiho/Oslos Bratteste

Solid arvtaker

Det er de rutinerte og løpsfrelste gutta Kent Ove Gasmann og Geir Jarle Bjørneng i Springtime Event som nå skal drifte Oslos Bratteste videre. Runner’s World Norge er eid av søsterselskapet til nevnte Springtime Event.

– Oslos Bratteste er en begivenhet som har skapt utrolig mye glede og melkesyre. Som beboer i nærområdet har jeg latt meg begeistre av det utrolige løpet Slevik IL har skapt til og hvordan arrangementet har blitt gjennomført, sier den nye løpsdirektøren Geir Jarle.

Meld deg på årets løp her!

Deltakere på vei opp Helveteskneika i 2018. Foto: Laiho/Oslos Bratteste

Vil ta vare på tradisjonen

Oslos bratteste går av stabelen lørdag 24. september. De nye arrangørene ønsker å gjøre overtakelsen så smidig som mulig, og anser dette som et læringsår. Derfor er det et begrenset antall plasser på 1000 pers i årets arrangement.

– Det blir en stor ære og vi gleder oss til oppgaven å skape Oslos Bratteste i fremtiden, ta vare på tradisjonen og skape nye opplevelser, sier Bjørneng.

Meld deg på årets løp her!

FAKTA:
Oslos Bratteste som ble startet i 2009 har til sammen samlet nærmere 30 000 deltakere i løpet av sine år. Disse har total løpt opp til Mount Everest 1383 ganger. Løpet går fra bunnen av Wyllerløypa og opp til Tryvannstårnet. Det er 2700 meter langt med 408 høydemeter stigning.
Springtime Event har lang erfaring fra ulike løpsarrangement som Rosa sløyfe-løpet, Winterrun, Sommernattsløpet med mer, og gleder seg nå til å få et ikonisk motbakkeløp i porteføljen. Slevik IL har startet, bygget opp og arrangert Oslos Bratteste fra 2009 til 2021.

Høstens viktigste løp nærmer seg

Høstens viktigste løp nærmer seg


For syvende år på rad arrangeres Rosa sløyfe-løpet, hvor inntektene går til Rosa sløyfe-aksjonen og forskning på brystkreft. Løpet besøker syv byer, men du kan også delta virtuelt eller i et av de mange lokale løpene arrangert av ildsjeler rundt om i landet. Sammen skal vi farge høsten rosa i løpesko.

Runner’s World er mediepartner til Rosa sløyfe-løpet

Rosa sløyfe-løpet ønsker for syvende året å skape økt oppmerksomhet rundt brystkreftsaken, og inntektene går til Rosa sløyfe-aksjonen og deres forskning på brystkreft.

Uansett om du går eller løper, er du med og støtter en god sak. Rosa sløyfe-løpet er en unik opplevelse hvor vi sammen bidrar til å hjelpe andre.

Rosa sløyfe-løpet har vært arrangert i seks år, i elleve byer og i 2020 ble det Norges største virtuelle løp med over 11 000 deltakere. Arrangementet har samlet 45 000 deltakere og samlet inn 8,3 millioner kroner til Rosa sløyfe-aksjonen.

Prisen for deltakelse er 300 kroner for en virtuell billett og 400 kroner for et fysisk arrangement. Halvparten av beløpet går uavkortet til Rosa sløyfe-aksjonen. Resterende beløp går til gjennomføringen av arrangementet.

Seks byer

I 2022 arrangeres Rosa sløyfe-løpet i seks byer.

– Vi gleder oss til sitrende startfelt i rosa farger rundt om i landet. Fellesskapsfølelsen og engasjementet på disse løpene er helt unik, sier arrangementsansvarlig Geir Jarle Bjørneng.

Dette er byene og datoene for årets Rosa sløyfe-løp:

  • Trondheim – søndag 2. oktober
  • Bergen – tirsdag 4. oktober
  • Haugesund – onsdag 5. oktober
  • Stavanger – torsdag 6. oktober
  • Kristiansand – lørdag 8. oktober
  • Oslo – onsdag 12. oktober
Rosa sløyfe-løpet Bergen 2021. Foto: ToveLise Mossestad

Lokale Rosa sløyfe-løp

I 2021 arrangerte over 40 ildsjeler sitt lokale Rosa sløyfe-løp med over 2200 store og små på disse løpene. Denne suksessen gjentas i år. Arrangøren

Springtime Event legger til rette for at alle som vil kan arrangere sitt eget lokale løp i sin bygd eller by, i sitt nabolag eller i sin vennegjeng. Dimensjonene på løpet bestemmer de lokale ildsjelene selv.

Rosa sløyfe-løpet Haugesund 2021. Foto: Grethe Nygaard

Virtuelt løp – delta der du er

Rosa sløyfe-løpet handler om samhold, fellesskap og engasjement. Derfor videreføres også det virtuelle løpet, slik at alle kan delta uansett hvor i landet de befinner seg.

Deltar man virtuelt, får man et symbolsk startnummer og en medalje tilsendt i posten, og man kan dermed delta når og hvor man vil.


Slik unngår du maratonveggen

Glem det bestefar sa om at du ødelegger knærne av å løpe nedover. Du kan faktisk få et gjennombrudd på en flat maraton hvis du trener i nedoverbakke.
Les mer
13 utdaterte og potensielt skadelige løpemyter

13 utdaterte og potensielt skadelige løpemyter


Ikke løp deg bort på grunn av myter som ikke stemmer. Dette er faktaene fra løpeeksperter som både roper varsku og forteller deg hva som faktisk kan bidra til smartere og mer effektiv løping.

MYTE: Det finnes en ideell løpeteknikk som vil løse alle problemer.

FAKTA: Løpsøkonomien og teknikken din forbedres jo mer du løper.

– Det finnes ingen «ideell» måte å løpe på. Det finnes ikke noen bevis som foreslår at mosjonister skal løpe slik eller sånn, sier doktor Isabel S. Moore som forsker på sportsmedisin ved Cardiff Metropolitan University i Wales. 

Det er fordi alle kropper er bygget forskjellig, vi har ulikt steg og ulikt fotisett.

– Løpsmekanikken vår er antakelig et resultat av kombinasjonen anatomi, skadehistorikk og løpeerfaring, sier Rich Willy, professor i physical therapy ved Universitetet i Montana. 

– Å løpe uke ut og uke inn vil gradvis optimalisere steget ditt, supplerer Moore. 

Hun ledet en studie på kvinnelige, ferske løpere som deltok på et 10-ukers løpeprogram. Etter de ti ukene var over, hadde alle løperne forbedret løpsøkonomien sin markant uten å ha mottatt noen som helst instruksjoner. Vær skeptisk til enhver løpeekspert som sverger på at de kan forbedre teknikken din. Mange trenere der ute vet ikke en gang hva de skal se etter. Det sier en studie fra 2020 publisert i European Journal of Sports Science. Forskere ved Middle Tennesee State University kartla effektiviteten til fem løpere og sendte videoer av dem til 121 løpetrenere på alt fra high school-nivå til internasjonalt nivå. Overaskende nok, trenerne kunne ikke si hvem som var den mest effektive/økonomiske løperen.

MYTE: Du må tøye!

FAKTA: Statisk tøying reduserer ikke skaderisikoen.

– Statisk tøying forlenger heller ikke musklene dine på noen meningsfull eller beskyttende måte, sier Rich Willy. I 2001 forsket han på hvordan seks uker med hamstring-tøying forandret utøvernes bevegelsesutslag. De klarte å løfte beina høyere enn tidligere, men etter fire uker uten tøying, var alt tilbakestilt og fleksibiliteten var like dårlig som før studien. Utfallet hadde vært annerledes hvis deltakerne i studien hadde trent styrke i seks uker. Den type forbedringer forfaller ikke like raskt, hvilket indikerer at tøying ikke forandrer musklene i like stor grad.

Nå anser Willy tøying som en mer nevrologisk greie. Når vi tøyer, hjelper det oss med å utvikle en toleranse: Hjernen vår lærer seg at det er trygt å utvide bevegelsesutslaget, og dermed følger musklene etter.

– Statisk tøying (å holde en tøyeposisjon) kan faktisk påvirke løpsprestasjonen negativt, sier Todd Buckingham, idrettsfysiolog ved en sportslab i Michigan. En studie fra 2009 publisert i Journal of Strength and Conditioning Research fant at distanseløpere med strammere hamstrings hadde bedre løpsøkonomi enn de mer fleksible deltakerne.

– Se for deg at musklene og senene dine er gummistrikker. Du vil at strikken skal sprette tilbake raskt når den strekkes, sier Buckingham.

– Hvis du liker å tøye, så er det bare å fortsette. Det kan være avslappende, og er i hvert fall ikke skadelig. Men prioriter nedjogg, styrketrening og søvn. Studier viser at det er de beste verktøyene for restitusjon og skadeforebygging etter en økt, sier Willy.

MYTE: Mensen på konkurransedag er krise

FAKTA: Hormonforandringen kan være en fordel.

– Det er ikke nødvendigvis dårlige dager for konkurrering i løpet av syklusen din, sier Stacy Sims, PhD og fysiolog som forsker på kvinnelig prestasjon. Flere studier peker på at menstruasjonsfasen i syklusen kan by på noen fordeler. 

– Dagene før menstruasjon kan være noen av de beste, i et prestasjonsøyemed. I denne fasen er østrogen- og progesteronnivåene noe lavere, hvilket også senker kroppstemperaturen og hvilepulsen. Hjertefrekvensvariabiliteten – svingningene mellom hjerteslagene – forbedres, hvilket betyr at du er mer mottakelig for stress. Lavere nivåer av østrogen og progesteron bedrer også kroppens evne til å nyttiggjøre seg av karbohydrater lagret i muskler og lever, forteller Sims. 

På den annen side, hvis du sliter med kraftige blødninger, kramper, fordøyelsesproblemer og andre plager, kan det naturligvis hemme prestasjonen.

– Over 35 prosent av kvinnelige mosjonister opplever kraftige blødninger, men det snakkes sjeldent om hva som er normalt, så dette får lite oppmerksomhet. Ta en tur innom legen din hvis du opplever at menstruasjonen er hemmende for løpingen din. Det finnes flere måter å redusere problemene på, sier Sims. Hun foreslår å ta tre–fem gram med kreatin-supplement daglig i dagene før menstruasjon. Det kan opprettholde balansen i GI-trakten og dermed redusere fordøyelsesplager under menstruasjonen.

MYTE: Fyll opp, alltid!

FAKTA: Spar snacksen til de lange langturene.

Du trenger antakelig ikke å fylle opp glykogenlagrene for vanlige treningsøkter som varer i en times tid. Du trenger heller ikke påfyll underveis i økta. Det kan være en fordel å trene kroppen til å bruke av fettlagrene når du løper 90 minutter eller mer uten påfyll underveis, sier Michael Newell. Han har en PhD i ernæring og trening og foreleser ved Universitetet i Bedfordshire.

Men, løper du virkelig langt, eller kjører harde, langvarige økter med intervalldrag på 20 minutter, da blir det noe annet. For å få best utbytte av økta kan du da trenge noe karbo underveis. Men ikke overdriv, hverken på trening eller i konkurranse. I en studie publisert i Nutrients i 2018, studerte Newell det optimale karbohydratinntaket for en to timers økt.

Han fant ut at mer enn 40 gram karbohydrat i timen svekket prestasjonen, fordi fordøyelsen trakk blod til magen og vekk fra musklene.

MYTE: Løping er min terapi

FAKTA: Løping er fantastisk for hjernen, men kan ikke erstatte profesjonell hjelp.

– Fagfolk innen mental helse anbefaler ofte trening fordi det kan trigge positive forandringer i hjernens kjemi, sier Dimitrios Tratiris, professor i psykiatri ved Northeast Ohio Medical University. Trening kan øke produksjonen av serotonin, som er bra for humøret. Det kan også bidra til utskillelse av hjernederiverte nevrotrofiske faktorer, som kan bidra til vekst av nye nevroner og synapser. (Antidepressiva har vist samme potensielle effekt).

– Regelmessig aerob trening er koblet til økt størrelse på hippocampus, et område i frontallappen som visstnok er mindre hos deprimerte mennesker. Og for personer med ADHD eller angst, kan løping aktivere områder i hjernen som er ansvarlige for eksekutivfunksjonene, sier Dr. Tsatiris. 

Bare det å komme seg ut på en løpetur, særlig utendørs, kan tvinge oss til å måtte være til stede i nuet. 

– Det kan være nyttig for mennesker som engster seg mye. Løping kan også bidra til økt mestringsfølelse når vi løper raskere eller lengre enn vi trodde vi var i stand til. Og det bygger selvfølelse og selvtillit som kan overføres til andre områder i livet, sier Tsatiris.

Men, han er tydelig på ett område: Løping er ikke det samme som terapi. 

– Målet med terapi er å lære seg selv å kjenne, øke bevisstheten om seg selv. Terapi skal skape et trygt rom hvor du kan få en innsikt i hva det egentlig er som foregår i hodet ditt. En god terapeut vil hjelpe deg med å forstå hvorfor du har destruktive tanker eller humørsvingninger. Når det er gjort riktig, kan terapitimer gi deg de verktøyene du trenger for å forstå hvorfor du – for eksempel – knyter på deg løpeskoene og rømmer hjemmefra i stedet for å konfrontere partneren din når dere krangler.

MYTE: Ikke øk med mer enn ti prosent i uka

FAKTA: Det er ingen universal regel, men ti prosent er lavt.

Denne myten, om at du ikke kan øke treningsvolumet med mer enn ti prosent i uka, er for enkel til å være sann. 

– Underlag, volum, erfaring, terreng, fart og fysiologiske forutsetninger er faktorer vi bør ta med i regnestykket, sier Willy.

Du bør øke ukesvolumet basert på erfaring, skadehistorikk og generell form og overskudd. En studie fra 2007, publisert i American Journal of Sports Medicine, studerte to grupper med ferske løpere som trente mot et løp på cirka syv kilometer. Den ene gruppe fulgte tiprosentregelen, mens den andre gruppa økte med 24 prosent hver uke. Skadetilfellene blant løperne var identiske i de to gruppene. Men, en annen studie fra 2014, fant ut at skaderisikoen økte når nybegynnere økte med mer enn 30 prosent i uka.

Erfarne løpere som har hatt et opphold i treningen kan fint legge på opp til 30 prosent mer volum hver uke, sier Buckingham. Men, hvis du allerede ligger på et høyt volum, bør du være mer forsiktig. 

– Loggfør treningen din og noter ned hvordan du føler deg. Neste gang du skal øke ukesvolumet, kan du konsultere treningsloggen og se hvor ting begynte å bikke over. Hvor gikk det fra «følte meg topp» til «oops, litt vel mye»? fortsetter Buckingham.

Han anbefaler videre å øke i tre–fire uker, for deretter å redusere volumet i én uke.

– Framgang kommer når du stresser kroppen og deretter gir den hvile, sier han.

MYTE: Karbo er bra! Karbo er usunt! Fett er bra! Fett er usunt!

FAKTA: Løpere har godt av begge deler. 

Denne myten spriker i alle retninger. Vi finner tilhengere og motstandere av begge deler, men sannheten er at både fett og karbohydrater er nyttig drivstoff for løpere. 

– For å prestere som best, trenger kroppen din alle tilgjengelige ressurser, sier Louise Burke, leder for sportsernæring ved universitetet i Canberra. 

– Kroppene våre løper på lagret energi, enten i form av glykogen (karbohydrater) eller fett. Det krever mindre å omdanne glykogen til anvendbar energi enn fett. Forskjellen på mengden oksygen som brukes i denne prosessen er mellom fem og åtte prosent. Det er en uvesentlig forskjell når man løper rolig, men på en høyere intensitet kan det hemme farten din, sier Burke.

– Selv om keto-fantastene på treningsstudioet ditt sverger på at du kan løpe på kun ett drivstoff, er det også en myte. Du benytter deg av begge, både karbohydrater og fett. Keto-nysgjerrige kan dessuten få vite at studier har vist at utøvere som trener på lavkarbodiett mister noe av evnen til å omdanne glykogen til energi, noe som gjør den gelen underveis i et løp mindre effektiv, supplerer Dr. Newell.

To myter og en sannhet om sko

MYTE: Erstatt løpeskoene dine etter 800 kilometer.

– Det er alt for mange variasjoner og faktorer å ta i betraktning for at det kan finnes en fasit på dette, sier Matt Trudeau, biomekaniker og senior manager i Brooks.

– Vekten din, typen skum i mellomsålen på skoene, underlaget du løper på, steget ditt. Alt dette preger slitasjen på skoene. Og siden det ikke finnes en fasit på hvor mange kilometer en sko tåler, bør du se etter ytre hint. Når yttersålen i gummi er blankpolert og nedslitt, er det antakelig et tegn på at skoen ikke kan tilby like mye demping og grep som den pleide. Legg også merke til om du føler deg sliten i ankler, knær og hofter. Det kan bety at mellomsålen ikke gir like mye støtte som den en gang gjorde.

MYTE: Skoene varer lenger hvis du rullerer på flere par sko.

– Nei, egentlig ikke. Men de vil befinne seg i skohylla over en lengre tid, sier Trudeau.

– Denne myten stammer fra en oppfatning om at mellomsålen trenger tid til å komme seg igjen etter en løpetur. Men skummet går tilbake til sin vante form bare minutter etter økta, det tar ikke flere dager. Men, det kan være lurt å rullere mellom ulike typer sko i et skadeforebyggingsperspektiv.

Dr. Willy anbefaler at du veksler mellom minst to par forskjellige skomodeller.

Du vil bevege deg litt annerledes i de to parene, hvilket kan forebygge skader som kommer av repetitiv belastning. En studie publisert i Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports så en 60 prosent reduksjon av skader blant løpere som brukte flere skopar sammenlignet med løpere som kun brukte ett.

FAKTA: Å flippe av seg skoene uten å knyte dem opp ødelegger dem.

– Skummet i hældelen bidrar til å holde foten din på plass i skoen. Når du moser skummet hver gang du tråkker ned hælen for å få skoen av, eller når du forsøker å skvise foten inn igjen i den samme skoen, fortsatt uten å knyte opp lissene, kan skummet forringes raskere, sier Trudeau. Pluss at det å tøye skolissene lenger enn hva de er ment for, kan ødelegge hempene lissene er festet i. På toppen av det hele svekker du snøresystemets stabiliserende funksjon rundt foten.

MYTE: Løping er ikke bra for knærne

FAKTA: Knærne dine blir faktisk sterkere av å løpe.

Løping beskytter knærne mot å utvikle artrose. Det er tre ganger så mange artrose-tilfeller blant ikke-løpende mennesker, forteller Willy. En metastudie publisert i Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy fant at blant mosjonister som løp regelmessig hadde kun 3,5 % av dem artrose. Blant ikke-løpende personer var prosenten på 10,2. Willy forteller at jo mer forskere studerer brusk, desto mer mening gir disse resultatene. 

– Brusk er som alt annet levende materie, det blir sterkere med regelmessig belastning. Når du løper, stresses brusken i leddene dine. Akkurat som musklene vil brusken restituere og bli sterkere etter en treningsøkt. Forskning på metabolsk helse avslører også at de positive effektene på blodsukker og hormoner som trening gir, også er til fordel for brusken, sier Willy.

Hvorfor er denne myten så seiglivet? Jo, her er grunnen. Forholdet mellom løping og kne-artrose er U-formet. Å ikke løpe øker risikoen for artrose. Men det gjør også for mye løping, særlig hvis du starter i ung alder. Metastudien kom fram til at 13,3 prosent av eliteløperne hadde artrose i knær eller hofter, forteller Willy.

MYTE: Ikke lov å gå

FAKTA: Gåpauser kan gjøre at du løper fortere.

Alle løpere går, bare se på ultraløperne – mange av dem går i hver eneste oppoverbakke. Å bli opphengt i at det ikke er lov å ta et eneste gå-skritt under løpeturen, er bare tull. Hvis du er redd for å bli sett gående, kan egoet ditt faktisk gjøre treningen din en bjørnetjeneste. Å gire ned under en hardøkt gjør at du kan løpe raskere når du faktisk skal løpe raskt. I tillegg kan gåpauser fungere som en overkommelig måte å nå nye distansemål på.

Det beste vitnesbyrdet er antakeligvis Galloway-metoden. I cirka 50 år har metoden til løpecoach Jeff Galloway fått millioner av løpere til mållinja.

Metoden går ut på å bryte opp langturer og konkurranser i korte løpesekvenser på noen minutter, etterfulgt av noen minutter gange. Å veksle på å løpe og gå koster mindre krefter enn å løpe sammenhengende. En studie publisert i Journal Of Science And Medicine In Sport fulgte en gruppe løpere og en gruppe med ikke-løpere i et maratonløp. Median-tiden var ganske så lik for begge grupper: 4:14:25 for de som vekslet på å løpe og å gå, og 4:07:40 for gruppen med løpere. Etter løpet kunne gå-løp-gå-gruppen rapportere om mindre muskelskader og utmattelse enn løperne.

MYTE: Klokka vet best

FAKTA: Vi er mer avanserte enn som så. Lytt til kroppen før du ser på klokka.

I fjor testet eliteløper og løpetrener Sasha Gollish digital detox.

– Forholdet mitt til klokka var blitt skadelig. Den omfattende loggføringen av alt fra søvn til puls og kilometer fikk henne til å sette spørsmålstegn ved om hun virkelig følte seg tung under en løpetur, eller om hun bare følte hva klokka fortalte henne. Klokka får ikke alltid den mest presise dataen, særlig hvis du ikke bruker brystbelte for å måle hjertefrekvensen. Studier viser at de er signifikant mer presise enn håndleddsmålerne, enn så lenge. 

– Og klokka di kan ikke vite om uloggførbar informasjon som kan utgjøre stor forskjell, sier James Heathers, vitenskapelig sjef for Chiper Skin, et firma som utvikler medisinske verktøy som måler helse. 

– Joda, kanskje fikk du bra med søvn i natt og har hatt en rolig uke treningsmessig. Men kanskje har du hatt tolvtimers skift på jobb uten å spise lunsj, sier han. En studie publisert i American Journal of Sports Medicine fant ut at dårlig mental helse korrelerte med større skaderisiko blant løpere.

– Alle som følger klokka slavisk står i fare for å trene suboptimalt, avslutter Heathers.

MYTE: Jeg er ikke konkurranseklar

FAKTA: Alle kan konkurrere, du må ikke være i perseform for å stille til start.

Hva tenker du er best for motivasjonen? Urealistiske forventninger, som det at hvert løp må lede til ny personlig rekord? Eller å hoppe i det og ha det gøy i løypa mens du gir high fives til publikum? 

– Mange av oss er altfor kritiske mot oss selv. Vi fokuserer på hva som ikke går bra i treningsarbeidet og glemmer alt som har gått bra. Det kan hindre oss i å bedømme hvor godt forberedt vi egentlig er til å konkurrere, mener Chelsi Day, idrettspsykolog ved Ohio State University.

– Løp er mer enn perser. Å forvente at ethvert løp skal være bedre enn det forrige vil suge moroa ut av opplevelsen raskere enn du kan suge ut energigelen fra plastemballasjen, sier Jonathan Cane, løpecoach. Å konkurrere skal være gøy. Det skal også bidra til at du kan lære av egne feil og finne små seire – alt fra å få til en jevn splitt til å mestre ernæringsstrategien underveis.

Når Cane opplever at utøverne hans blir for opphengt i perser, og nekter å konkurrere med mindre de kan garantere pers, får han dem til å stille til start i et terrengløp med masse høydemeter, eller et løp med en utradisjonell distanse som de ikke har noe forhold til, som for eksempel 7 km.

– Og plutselig er de kvitt bekymringen rundt tider og har fått øynene opp for hvor givende det er å konkurrere sammen med hundrevis av andre likesinnede, svette løpere.

Stafett er stafest

Stafett er stafest


Runner’s World er mediepartner for DHL-stafetten

Gjør som langrennsgutta og løp DHL-stafetten! I sommerens store stafettløp i Frognerparken er diskusjoner om stafettuttak og hvem som er kvalifisert for hvilke etapper helt irrelevant. Velg ut ditt eget stafettlag og bli med på stafest i Frognerparken torsdag 25. august kl. 18.00 – tør du sette deg selv på siste etappe?

DHL-stafetten er et stafettløp for bedrifter, foreninger og vennegjengen. Det legges vekt på høy trivselsfaktor, felleskap, teamwork og løpsglede. Løypa er fin og flat, hver etappe består av bare 4 km, så alle kan være med. 

Start og målområdet er plassert samme sted, som skaper et samlingsområdet perfekt for å heie på laget ditt og nyte parklivet med gode kollegaer og venner. Bli med og kos dere på årets store sommeravslutning i Frognerparken torsdag 25. august 2022 kl. 18:00.

✓  Stafettløp for 4-personerslag.
✓  Hver deltaker løper 4 km.
✓  Herre-, dame- eller mikslag.
✓  Alle kan være med – fra eliteløpere til gående.
✓  Løypa er vakker, flat og publikumsvennlig
✓  Høy trivselsfaktor med masse aktivitet i parken.

DHL-stafetten er ikke bare et mosjonsløp, det er en folkefest og gyllen mulighet for å samle gode kollegaer til et sosialt og aktivt samhold. Med fokus er på laginnsatsen og det sosiale, legger arrangøren opp til piknik og god stemning før, under og etter løpet. 

Vi har satt i stand et hyggelig piknikområde som er ypperlig for deres lag å ta i bruk som møteplass. 

Piknikområdet er plassert rett ved siden av start- og målområdet. Der kan dere følge med på hvordan det går med både eget lag og konkurrentene, samt nyte det sosiale fellesskapet. Etter vel gjennomført stafett samles dere til felles afterrun!

Min startstrek

Min startstrek


Alle starter et sted. Det er en usynlig startstrek foran ethvert menneske som utfører en endring, eller som setter seg et mål. 

Min startstrek ble stiplet opp i januar 2013. Jeg husker det veldig godt, for jeg postet et innlegg på Facebook. Jeg satt foran vedovnen hjemme i stua, var kraftig overvektig og røyka. Jeg visste jeg måtte gjøre en endring i livet. Men hvor starter man? Hvor tegner jeg opp startstreken? 


Denne etappen av RW-stafetten skrives av Thea Anette Stenersen. Når hun fikk definert en overkommelig startstrek for livsstilsendringsprosjektet, kom hun seg også i mål.

Ønsker du å dele din historie? Send en e-post med tekst og bilder til sara@runnersworld.no, da vel!


Skal DU jogge?

Tilfeldighetene ville det til at akkurat den dagen ble jeg oppmerksom på en oppdatering i sosiale medier – en bekjent meddelte at hun hadde meldt seg på Birken. 

Ah … Jeg må melde meg på noe, tenkte jeg. Jeg må lage meg et mål!

Jeg googlet hit og her, før jeg kom over Oslo Maraton sine sider. Der var målet mitt. 10 kilometer under Oslo Maraton 2013. 

Og dermed ble Facebook-innlegget laget: Noen som vet hvor jeg kan få kjøpt billige, gode joggesko?

Min egen bror svarer: Skal DU jogge?

Meg: Jeg skal kanskje prøve å løpe, faktisk skal jeg løpe 10 kilometer under Oslo Maraton i september. 

Min bror: Om du fullfører det der skal jeg jammen spandere de skoa på deg. 

Han hadde med andre ord ikke helt trua.

Skuffelsen

Jeg startet bra. Fant frem joggeskoa fra sikkert ti år tilbake i tid. Bort på mølla, gikk og gikk på båndet. Jogga bitte litt, jogging gikk over til løping, gikk hardt ut. Jeg skulle vise dem!

BANG – beinhinnebetennelse. Så klart. Hvorfor hadde ingen fortalt meg om stigning på mølla, starte forsiktig, gode sko … Eller, hvorfor hadde ikke jeg spurt noen? 

Jeg hadde klart å samle en venninnegjeng, sammen skulle vi løpe denne 10-kilometeren under Oslo Maraton. Én etter én meldte de avbud. Da september nærmet seg, innså jeg så klart at jeg ikke hadde nok trening, jeg kom ikke til å klare det. Ikke ville jeg dra alene eller. Jeg var så sinnssykt skuffa over meg selv. Jeg hadde virkelig satt dette som mitt store livsstilsendringsmål. 

Jeg solgte startnummeret. 

En av dem

Noen dager før Oslo maraton sitter jeg inne på nettsidene til løpet og titter. Jeg er så lei meg for at jeg ikke får deltatt. Plutselig ser jeg at de har distansen «3 for alle». Tre kilometer … Impulsivt er jeg påmeldt sammen med min da 13 år gamle datter. 

Tre kilometer må jeg vel klare! Vi kjører tre timer tur-retur for å hente startnummerne dagen før, slik at vi slipper å stresse på løpsdagen. 

Jeg er likevel stressa, stressa for folkene som skal være der, om de vil dømme meg og den store kroppen. Men alle tar meg imot så fint. “kos deg!”, sier de. På løpsdagen er det bare blide folk. Jeg prater med noen damer i startfeltet. Føler meg som “en av dem”. 

Mitt første startskudd

Dattera fyker av gårde, jeg kommer etter. I mitt tempo. Er virkelig tre kilometer så langt? Det føles som en halv evighet, et slit. Jeg må gå litt, har blodsmak i munnen. Altså, dette er ikke for meg. 

Men så ser jeg rundt meg. Folk heier, vinker, smiler. 

Oslo Maraton har en blå matte på oppløpssida Følelsen av å nå denne og se dattera mi vente i mål, det var et ekstremt flott øyeblikk. Selv om jeg ikke fullførte ti kilometer, men tre kilometer, så følte jeg virkelig at målet jeg hadde satt meg var delvis nådd.

I dette øyeblikket ljomet det inni meg: “Dette vil jeg gjøre mer, JEG VIL HA MER! Men neste gang skal jeg trene for det, og jeg skal løpe 10 kilometer!»

Og det gjorde jeg. Jeg startet på nytt. Jeg ga ikke opp. 

Samme sted, samme løype, samme jente. Men to år, 40 kilo og 10 minutter i forskjell.
Foto til venstre: Stranna Foto, til høyre: privat.

Sikt lavere

Hadde det ikke vært for at jeg stilte til start og fullførte den 3-kilometeren, så tror jeg ikke at jeg ville kommet meg til startstreken noen gang. 10-kilometeren året etter ville aldri blitt noe av.

Budskapet er med andre ord: Om du ikke klarer ditt opprinnelige mål med en gang, sikt lavere. Ikke gi opp! 

Det ble 10 kilometer året etter. Det har også blitt både halvmaraton og 50-kilometer, men det er en annen lang historie.

Alle har en startstrek. Dette var min.  

Startstreken til Thea Anette Stenersen var «3 for alle» under Oslo Maraton i 2013. Det er mange kilometer siden. Foto: privat

Les tidligere etapper i RW-stafetten her:

Et nytt liv i løpeskoene

Mange løpere gruer seg til smertene som kommer utover i løpet. Det slipper heldigvis Beate Jåsund å tenke på. Hun har vondt alltid.
Les mer

Perser og perspektiv

Kompresjonsstrømpene er på, skoene er raske, magnesium og rødbetejuice er inntatt, persen skal tas! Dagen etter løpet ble et vendepunkt for Nils Wiig.
Les mer

Flytte grenser

Det verker i hele kroppen, jeg hiver etter pusten og kjenner melkesyra tar grep. Allerede etter to kilometer får jeg en fornemmelse av at formen er vesentlig dårligere enn hva jeg selv hadde forestilt meg. Det var ingen maraton jeg hadde lagt ut på, men en lettkupert løype på seks kilometer. Jeg forstår at her må noe gjøres med min fysiske form.
Les mer

Meningen med ultraløp

“En ultra består av kontinuerlige opp- og nedturer. Om én ting jeg har lest er sikkert, så er det nettopp dette. At det er en fantastisk følelse å fullføre, det synes jeg ikke. Det føltes tomt og meningsløst”, skriver Robin Bjorheim etter ultradebuten.
Les mer

Fra føflekkreft til UTMB

Som Dag Otto Lauritzen sier (må leses med Grimstad-dialekt), “ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid.” Espen Beyer Tomrens historie er et bevis på at det faktisk stemmer.
Les mer

Løping – en hverdagshelt

Hver gang panikken tar overhånd, har jeg pleid å holde meg i ro. Inntil én dag – da valgte jeg en annen løsning. Jeg valgte å løpe.
Les mer

Best på baktropp

Glykogenlagrene har vært tomme i timer allerede. Svetten sørger for en jevn strøm av salt i sårene på brystvortene. Det er min første maraton og starten på en langvarig og smertefull relasjon.
Les mer