Min opplevelse av Sans Senja 100 km

Min opplevelse av Sans Senja 100 km


RW-spaltist Askild Vatnbakk Larsen lot seg bergta av Senja og skyrace-distansen på 28 km i fjor. I år stilte han til start på den lengste distansen – og vant. Her er løpsrapporten.

Spol tilbake et år. Jeg har nettopp gjennomført Sans Senja Skyrace (28 km, 2800 hm) med en maks opplevelse men laber prestasjon. Arrangør Kjell Harald tar tak i meg rett etter målgang:

“Det blei litt førr kort førr dæ det her!?”

“Ja, jeg kunne holdt på en stund til, men herregud så gøy”

“Kommer du tilbake og tar 100-kilometersløypa neste år da?”

“Yes, det er en deal!”

En deal er en deal. Skaden i foten som plaget meg gjennom nesten hele 2020 har leget seg fint i løpet av våren, og kroppen kjennes robust nok ut til å igjen gyve løs på et skikkelig ultraløp.

Jeg gir alternativ utholdenhetstrening mye av æren for at formen er god samtidig som bena er skadefrie. Er det noe jeg har lært av den lange perioden med skader og vondter er det at sykling, rulleski og svømming skal få sin plass i treningen også når jeg er skadefri. Du trenger ikke kun løpe for å bli god til å løpe.

Etter mange måneder med en ca 60/40 fordeling mellom løp og andre utholdenhetsaktiviteter ble treningen spisset mot løp i juni for å herde bena til å bli skikkelig klar for senja. Sener og ledd tok en mer brutal behandling i juni veldig godt, og jeg kunne gå inn i en ni dagers tapering med en god følelse.

Jeg, Oda og Steffen dro opp med fly til bardufoss dagen før løpet og kjørte videre med arrangøren til Senja Fjordhotell helt sør på øya. Et perfekt sted å bo ettersom starten gikk 15 meter fra hyttedøra.

Løypa

Mens skyrace distansen går i en hestesko-runde helt nord på øya med start lørdag kl 12, går ultradistansen fra Frovåg helt sør på øya til samme målgang som skyrace og maraton på husøy i nord. Med sine 100 kilometer og 4500 høydemeter er det en tøff løype, selv om mange ultraløp i fjellet kan skimte med flere høydemeter per kilometer.

Etter en titt på tidligere resultater ble det fort klart at denne løypa har en x-faktor. Løyperekorden for herrer er på 14t09min, og for damer 15t58min. Det er lett og tenke at det er svake tider med tanke på distanse og antall høydemeter, men det er definitivt ikke tilfellet.

Kristian Aalerud og Sylvia Nordskar som innehar rekordene er blodsterke folk, og min mistanke for de “svake” tidene gikk sterkt mot løypas karakter.

Vanskelig å sette fingeren på akkurat hva ved løypa som er lumskt, men noe er det. Her gjelder det å være mentalt forberedt på å møte hva som helst gjennom den nordnorske natta.

Løperne

Som om det ikke er kult nok i seg selv å løpe fra sør til nord på en av norges vakreste øyer skulle vi i tillegg løpe i veldig godt selskap.

Masse kjentfolk fra sky blazers-miljøet i oslo stod på startlista både på herre og damesiden og på alle tre distanser (ultra, maraton og skyrace). De sterkeste konkurrentene jeg hadde registrert meg før start inkluderte Paul Ogier, Steffen Brufladt og Erland Eldrup. Erland måtte dessverre melde forfall grunnet skade.

I løpet av formiddagen på løpsdagen finkjemmet jeg og steffen startlista en gang til og fant et skummelt navn vi ikke hadde lagt merke til tidligere.

Felix Weber fra Tyskland viste seg å være en merittert løper med topplasseringer i både Madeira Ultra Trail, Transgrancanaria og Ecotrail Paris, og hadde signifikant høyere ITRA-ranking enn både meg og Steffen. Kult. Da blir det trøkk.

Ti minutter senere står en lett forvirra tysker på trammen til hytta vår og banker på vinduet. Det er Felix som ikke finner laderen til klokka si og lurer på om vi kan hjelpe. Dessverre har vi ikke riktig lader, og tenker for oss selv at det kan bli vanskelig å finne løypa uten GPS-spor på klokka.

Felix responderer raskt: “No problem guys, I’ll just hang out with you the entire race and try to beat you in the finish”. En happy-go-lucky-Felix uten GPS kan fortsatt bli livsfarlig. I tillegg vet vi av erfaring at det alltid er et sterkt navn vi ikke kjenner til som går under radaren. Det skulle vise seg å stemme også i år på Senja.

Før starten strømmet deltakere til fra alle kanter av øya, og siden vi hadde hytte rett ved start ble alle kjente invitert inn på en pre-race kaffe.

Med gode venner Molly Bazilchuk, Audun Bugge, Paul Ogier, Pål August Graff, Margrete Fjetland, Inger Aaberg, Nora Serres hengende rundt føltes den siste timen før start føltes dagen mer som en høyst etterlengtet sosial reunion enn som race-day.

Etter en kaffe eller fem og hyppig bruk av hyttedoen stilte vi oss opp på start. Klokka er 21.55, sola skinner gjennom et tynt lag av skyer og spenningen og engasjementet er til å ta og føle på.

Når Askild referer til Skyblazer-miljøet er det blant annet denne gjengen han sikter til.

Løpet

Etter å med undring ha registrert at Paul løp en haug med stigningsdrag rett før start, forstod jeg tidlig at her skulle det åpnes i et raskt tempo.

På forhånd hadde jeg bestemt meg for å ha selvtilliten til å slippe de løperne som eventuelt skulle åpne i et hodeløst tempo. Det er veldig matnyttig å ha tenkt gjennom slike scenarioer, for det var akkurat det som skjedde.

 Allerede etter en kilometer har Paul ca 20 sekunder på resten av feltet, der jeg, Steffen, Felix og en for meg ukjent mann holdt et kontrollert tempo.

Etter 6-7 km med traktorvei løper vi inn på en smal sti og Felix vinker meg frem, tydelig bevisst på sine egne begrensninger i knotete teknisk terreng.

Jeg registrerer at den ukjente mannen ligger rett bak meg, jeg blir nysjerrig, og slenger ut

“Hvem er det jeg har bak meg her da?”

“Halvor heter jeg!”, responderer han.

Nysjerrigheten min er ikke tilfredsstilt.

“Har du gjort galskap som det her før?”

“Ja, vært med på Xreid og et ultraløp til, og skal være med i NM i molde i september.”

“Kult!” svarer jeg, og tenker for meg selv at dette er en mann jeg kommer til å se mye av i løpet av natta.

En time ut i løpet

Etter ca en time løping har jeg, Halvor og Steffen tatt igjen Paul uten å bruke ekstra krefter. Vi danner en fin tetgruppe på fire der vi løper langs en turistforeningsti som ser mer og mer ut som et sauetråkk.

Det blir snart opplagt hva som er grunnen til at løyperekordene fra 2020 ikke er raskere. Turistforeningsti på senja er ikke det samme som i Jotunheimen.

Merkingene ser vi sporadisk med over 300 meters avstand, og stien går ofte fra sauetråkk til helt fraværende. Det er ikke noe problem siden vi har gpx-spor å følge, men det krever mer navigering av mannen som ligger i front.

Etterhvert slipper både Felix og Steffen etter ca to timer, og det er jeg, Halvor og Paul igjen i tet. Halvor er hissig på grøten og ser ikke ut til å tenke på at det er vesentlig mer krevende å løpe først, mens jeg føler det oppstår en slags stillingskrig mellom meg og Paul.

På et tidspunkt stopper jeg for å tisse, og legger merke til at Paul på eksakt samme tidspunkt tar seg eksepsjonelt god tid til å fylle flaskene sine. Det ligner på en ekstremt treig versjon av Thomas Alsgaard mot Christian Zorzi i Salt Lake city 2002.

Ingen av oss vil ligge først fordi vi vet det vil koste mer krefter. Jeg synes det er gøy og lærerikt med taktikk under løp, og spiller villig med på leken, tar meg ekstra god tid til å riste ut de siste dråpene, og løper av gårde 30 meter bak Paul.

De neste tre timene preges av et kontrollert tempo og en god miks av stillingskrig og godt samarbeid. Vi hjelper hverandre over glatte og stupbratte svaberg i det ene øyeblikket, og skuler på hverandre i det andre øyeblikket.

Min følelse er at vi backer hverandre, er avhengig av hverandre og alle vil slå de andre på samme tid. Det er slik konkurranse skal være, tenker jeg i mitt stille sinn.

Matstasjon i tåka. Foto: Visuello

Fem timer ut i løpet

Nå har vi løpt i fem timer, midnattssol har blitt til midnattståke, og Halvor, Paul og jeg løper på snø langs en fjellrygg mot dagens andre matstasjon i kaperdalen.

Når vi har løpt i nedoverbakke på snø et stykke hører vi plutselig bjeller, roping og en rar metallisk bankelyd ut av ingenting i tåka. Jeg skjønner raskt at det er crewet på matstasjonen som heier på oss.

Men hvordan klarer de å se oss når vi ikke ser dem? Og å banke løs for harde livet på noe metallskrap er en merkelig måte å heie på, tenker jeg.

Vi kommer oss omsider ned til matstasjonen der jeg møter Oda som står klar med mat og alt annet jeg skulle behøve. Jeg kommuniserer med Oda at jeg føler meg sterk og lite preget, og jeg begynner allerede her å lufte tanker om taktikk resten av løpet.

Oda har to enkle beskjeder: Hold deg sammen med de andre og ikke bli overivrig – tåka ligger tett også videre inn i fjellheimen. Kloke ultra-ord fra en beachvolleyballspiller som jeg absolutt trenger å høre.

Jeg lunter videre fra kaperdalen med Halvor, og innser til min store skuffelse at Paul har valgt å bryte. At konkurrenter bryter kan ofte være en kilde til motivasjon, men ikke denne gangen. Jeg hadde gledet meg fælt til å måle krefter mot blodsterke Paul mot slutten av løpet.

Senere skulle det komme fram at den frenetiske heiingen og metall-bankingen fra crewet i kaperdalen slett ikke var heiing. Målet var å lage mest mulig lyd for at vi skulle finne riktig vei ned og ikke miste retningssansen i tåka og løpe mot et av de mang stupene på fjellet vi var på.

Ingnorance is bliss.

Med (det noe sløve) blikket festet på mållinja i det fjerne. Foto: Visuello

Setter inn støtet

De påfølgende timene løper jeg og Halvor sammen på sti, gjennom myrer og et sammensurium av bregner og stein med godt samarbeid. Vi sier minimalt til hverandre, men kroppspråket viser at vi ønsker å løpe sammen så lenge som mulig.

Jeg biter meg merke i at jeg følger Halvor lett på flate stier og nedover, men ikke fullt så lett i bakkene. Jeg legger også merke til at Halvor ikke viser et eneste svakhetstegn.

I 45 kilometer følger vi hverandre som skygger, uten noen rykk eller dramatikk, og jeg kjenner meg utålmodig. Fra stønnesbotn og inn (etter 80km) er det lov å ha med en pacer inn til mål. Det har ikke jeg, men det har Halvor. Skal jeg støte bør det skje før den tid.

Før Stønnesbotn er det en lang og bratt bakke (Lasset). Jeg krangler med meg selv om det er et godt sted å sette inn et støt – Halvor har tross alt vist seg sterk i bakkene. Samtidig vet jeg at jeg er sterk til å gå raskt i bratt bakke.

En halvtime før vi når bakken henger Halvor litt med hodet, og jeg bestemmer meg. Gotime. Jeg tvinger nedpå et par gels for å ha litt jet-fuel til den store innsatsen, og når det bratner til legger jeg henda på knærne og trykker til litt ekstra i 40% stigning.

Jeg hører et stønn bak meg, og skjønner at dette ikke var populært. Etter 15 min med bra trøkk i motbakke ser jeg bak meg – ingen Halvor å se.

Jeg holder trykket oppe over hele fjellet og helt inn til matstasjonen ved 80 km, og får beskjed om at jeg har fått 10 min forsprang. Det var mer enn jeg hadde trodd, og de siste 20 km til mål blir en kontrollert affære med fokus på å ta til seg nok næring og ikke gå på en smell.

Askild og Molly Bazilchuk ble vinnerne av Sans Senja 100 km. Foto: Visuello

I mål

Etter 14 timer og 32 minutter løper jeg over mål – sliten, men med overraskende friske bein.

Etter en god klem og kyss fra Oda og et kort intervju der jeg ikke kan ha sagt mye fornuftig bestemmer jeg meg for å ta et bad i sjøen rett ved målgang.

Akkurat idet jeg skal til å hoppe i sjøen kommer Halvor løpende, og badet blir avlyst for å heie i mål en bunnsolid løper som beriket hele løpsopplevelsen på Senja med sitt gode selskap.

Ultraløpemiljøet er like positivt og inkluderende som før korona tok fra oss mye av samholdet, og det gleder meg minst like mye som min egen prestasjon.

De neste timene blir tilbrakt sovende på en europall i målområdet, og jeg våkner til hver gang speakeren roper inn en ny løper til mål, hopper opp på beina og heier i mål både Steffen, Felix, Molly og en haug med andre solide løpere.

Jeg tenker for meg selv at nå er jeg tilbake der jeg vil være. Enda viktigere, nå er hele ultrascenen og -miljøet tilbake der vi skal være.

Klem og ultrakjærleik i mål. Foto: Visuello

Gratulerer til Molly Bazilchuk og Åsmund Skatvedt med knallsterke seire på henholdsvis ultra og maraton-distansen. Tre seire til løpere fra Sky Blazers i samme arrangement lar seg høre!

Gratulerer også til alle andre løpere som la igjen sjela si på fjellene i nord.

Og tusen takk til min kjære Oda som stilte med support gjennom hele natta. Å vite at jeg ville se deg om et par timer på neste matstasjon var nok til å sette et smil på fjeset mitt og eliminere alle potensielle humørsvininger og down-perioder gjennom et langt og hardt løp.

Askild er aktiv løper med mastergrad i biomekanikk og løping fra Norges idrettshøgskole. Til daglig driver han sitt eget firma Høy Terskel som tilbyr treningsveiledning, gruppetreninger og foredrag for privatpersoner og bedrifter. Han er også fast spaltist i Runner's World hvor han skriver spalten Idrettsvitenskapelig hjørne. Askild brenner for å sette seg inn i den beste idrettsvitenskapen vi har og kverne det ut til forståelige artikler som hjelper deg i treningsarbeidet.
ASICS Ekiden på Voldsløkka

ASICS Ekiden på Voldsløkka


ASICS og Runner’s World Norge inviterer deg til Asics Ekiden – høstens kuleste løpsstafett på Voldsløkka, lørdag 13.november!

Løp den virtuelle stafetten ASICS Ekiden sammen, hvor du og laget ditt løper en hel maraton, fordelt på seks ulike etapper. Lengden på etappene varierer mellom 5 og 10 kilometer, og på null komma svisj, så har du og løpegruppen din gjennomført en hel maraton på en drøy time! 

Stafettfest på Voldsløkka

På Voldsløkka i Oslo finnes en av de mest brukte løypetraseene i Norge. En flat og fin grusløype sirkler seg rundt idrettsområdet midt i hovedstaden, hvor en runde er akkurat én kilometer. 

Lørdag 13.november kl. 15.00 inviterer Runner’s World til felles stafettfest på Voldsløkka for alle lag som deltar i ASICS Ekiden. Det legges opp til fellesstart hvor alle på laget starter sin etappe sammen. Med premier fra ASICS, motiverende musikk fra høyttaleranlegget og tydelig merking av de forskjellige etappene, kan du og laget ditt bare fokusere på å løfte hverandre frem mot målstreken! 

Trykk delta på arrangementet på Facebook og inviter dine løpevenner til Voldsløkka 13.november! 

Etapper

ASICS Ekiden er delt inn i følgende seks etapper med varierende lengde:

  • Tre etapper på 5 km
  • To etapper på 10 km
  • Én etappe på 7,2 kilometer

Til sammen løper laget en hel maraton.

Laget ditt kan enten bestå av seks løpere som løper én etappe hver, eller færre løpere som løper flere etapper.

Hvordan delta i ASICS World Ekiden 2021

1. Registrer deg gratis

• Samle sammen et lag på inntil seks løpere. Lagkapteinen registrerer dere gratis via Runkeeper™-appen eller OneASICS™-medlemskapsprogrammet.

2. Tren og loggfør

• Å jobbe sammen er nøkkelen til Ekiden-stafetten. I Runkeeper-appen finner du øktforslag og treningsplaner.

3. Løp løpet!

• Logg din etappe av løpet i Runkeeper mellom 10. og 22. november 2021. Jobb hardt og løp fort mens du gir videre den virtuelle tasuki fra et lagmedlem til det neste.

4. Feire og del

• Del lagets resultater med venner og familie i sosiale medier ved å bruke #ASICSWorldEkiden

Stian Angermund vant GTWS 2021

Stian Angermund vant GTWS 2021


Finalen i Golden Trail World Series holdt alt det den lovet og ble en varm og krevende utfordring. Sammenlagtseieren gikk til den råsterke nordmannen.

Pressemelding fra Salomon

Finalen gikk av stabelen denne helgen på øye El Hierro, den minste av Kanari-øyene. Sola ute i Atlanterhavet gjorde sitt beste for å gi utøverne en skikkelig utfordring ute på stiene. Et titalls menn og kvinner sto på startstreken for å sanke så mange poeng som mulig for å vinne Golden Trail World-serien i 2021.

Varmt og teknisk

Maude Mathys fra Team Salomon, Sveits, tok en noe overraskende seier på kvinnesiden. Hun hadde kun to menn foran seg i mål. Disse herrene var Francesco Puppi fra Team Nike Trail, Italia, og Thibaut Baronian fra Team Salomon, Frankrike.

– Det var et veldig tøft løp. Utrolig varmt og teknisk. Jeg slet med å holde farten oppe, og måtte hele tiden gjenta for meg selv: “ikke tryn!”. Jeg hadde en god start og fikk etter hvert en luke mellom de to stigningene. Men den siste 10-kilometeren var virkelig tøff, forteller Maude Mathys.

Distansen var på 37 kilometer med 2862 høydemeter.

Sammenlagtseier tross fall

Mennenes løp startet 30 minutter etter kvinnene. Alle trodde i lang tid at norske Stian Angermund fra Team Salomon ville vinne finaleløpet, men plutselig dukket Francesco Puppi opp på de siste kilometerne.

– Jeg føler med Stian og er skuffet på hans vegne. Han tok et feil veivalg på slutten og for å finne tilbake til stien måtte han hoppe over en vegg. Han landet ganske hardt, så jeg håper han har det bra. For min egen del er jeg utrolig overrasket. det var et krevende løp for alle, og jeg gjorde bare mitt beste under disse tøffe forholdene, forteller Puppi.

Når det er sagt: Stian hadde en så klar ledelse før finaleløpet, så sammenlagtseieren var allerede hans. Det at han kom på sjetteplass i dette løpet, tross et fall, forsterket bare ledelsen, og han tok seieren på herresiden i Golden Trail World Series 2021.

Her kan du se alle resultatene fra løpet

Her er sammenlagtresultatene i GTWS

ASICS Ekiden 2021 – løp sammen og løft verden

ASICS Ekiden 2021 – løp sammen og løft verden


Med den virtuelle stafetten Ekiden inviterer ASICS folk til å bevege seg sammen for å heve stemningen, samle inn penger og bidra til banebrytende forskning.

ASICS inviterer folk til å bevege seg sammen for å heve stemningen, samle inn penger og bidra til banebrytende forskning.

Nå inviterer de til en virtuell stafett – Ekiden 20021 – som går av stabelen mellom 10. og 22. november.

ASICS, et akronym for det latinske «Anima Sana in Corpore Sano» eller «en sunn sjel i et sunt legeme», har kjempet i over 70 år for den positive effekten som idrett har for kroppen og sinnet.

I 2021 og fremover har ASICS et mål om å inspirere og støtte millioner av mennesker til å bevege seg for positiv psykisk helse. 

Løp maratonstafett med laget ditt

Fra i dag av inviterer ASICS lag på opptil seks personer til å løpe sammen for å løfte verden ved å fullføre ASICS World Ekiden 2021.

Det japanskinspirerte Ekiden er et virtuelt stafettløp designet for mennesker med alle typer ferdigheter, ment for å komme seg ut og bevege seg sammen. Ikke bare godt for kroppen, men også godt for sjela.

Løpet er delt inn i seks etapper med varierende lengde:

  • Tre etapper på 5 km
  • To etapper på 10 km
  • Én etappe på 7,2 kilometer

Til sammen løper laget en hel maraton.

Laget ditt kan enten bestå av seks løpere som løper én etappe hver, eller færre løpere som løper flere etapper.

Hvordan delta i ASICS World Ekiden 2021

1. REGISTER DEG GRATIS

• Samle sammen et lag på inntil seks løpere. Lagkapteinen registrerer dere gratis via Runkeeper™-appen eller OneASICS™-medlemskapsprogrammet.

2. TREN OG LOGGFØR

• Å jobbe sammen er nøkkelen til Ekiden-stafetten. I Runkeeper-appen finner du øktforslag og treningsplaner.

3. LØP LØPET

• Logg din etappe av løpet i Runkeeper mellom 10. og 22. november 2021. Jobb hardt og løp fort mens du gir videre den virtuelle tasuki fra et lagmedlem til det neste.

4. FEIRE OG DEL

• Del lagets resultater med venner og familie i sosiale medier ved å bruke #ASICSWorldEkiden

Rosa sløyfe-løpet med ny deltakerrekord

Rosa sløyfe-løpet med ny deltakerrekord


Over 12 000 deltakere har i løpet av de første ukene i oktober løpt Rosa sløyfe-løpet rundt om i landet. Nå gjenstår ett løp – Oslo fredag 15. oktober. Se bildene fra de fem første løpene her.

Runner’s World er stolt samarbeidspartner til årets viktigste løp, Rosa sløyfe-løpet. Løpet er blitt arrangert siden 2016, og har siden oppstarten vokst i omfang – både geografisk og deltakermessig.

Ett løp gjenstår

I år er løpet blitt arrangert i fem byer: Trondheim, Bergen, Haugesund, Stavanger og Kristiansand. Nå gjenstår siste løp ut: Oslo, fredag 15. oktober.

Her kan man velge mellom kort løype på 3 kilometer, eller lang løype på cirka 5 kilometer. Begge traseene går langs Akerselva med målgang i Nydalen.

Engasjementet og oppslutningen rundt løpet er beundringsverdig, og i år har dette resultert i ny deltakerrekord med over 12 000 løpere.

I tillegg til de fysiske løpene i de seks byene, har man også kunnet delta virtuelt. Dette kan man fortsatt – helt frem til søndag 17. oktober.

Nytt av året har også vært at lokale ildsjeler har opprettet egne lokale arrangement, og arrangert mindre løp på hjemstedet sitt. Dette har gjort at samholdet og løpegleden har nådd ut til alle kriker og kroker av landet.

Se bildene fra løpene her!

Arrangøren har hatt fotografer på plass i alle byene. Her kan du se de flotte bildegalleriene, og se om du finner deg sjæl eller ser noen du kjenner.

Les mer om løpet og bli med på avslutningsfesten i Oslo her.

Craftmorningrun er endelig tilbake!

Craftmorningrun er endelig tilbake!


I samarbeid med Craft starter vi på’n igjen med felles løpetur den første fredagen i hver måned. Håper å se mange blide morrafjes allerede 1. oktober!

I 2018 og 2019 ble Craftmorningrun arrangert fast i oslo den første fredagen i hver måned. Opp mot hundre løpere møtte opp for å delta på felles løpetur og frokost.

Så kom koronaen …

Nå er vi i gang igjen, med ny løype og nytt startsted i hovedstaden.

Praktisk info

  • Oppmøte: Anton Sport, Bogstadveien 2 Oslo
  • Tidspunkt: Fredag 1. oktober klokka 06.45
  • Hvor langt: 7,9 kilometer (men du kan fint snu etter ca. 3 km og få en fin runde på underkant av 6 km).
  • Frokost? Vel tilbake hos Anton Sport blir det en enkel frokost og gode medlemsrabatter i butikken.
  • Dusj? Vi tilbyr dessverre ingen dusjmuligheter enn så lenge.
  • Logging? Du loggfører turen din med Strava – enten via klokke eller direkte gjennom Strava-appen på telefonen.
  • Premier? Delta 3, 6 eller 12 ganger og bli premiert deretter! Loggfør på Strava for å vinne premier.

Trykk gjerne SKAL på Facebook-arrangementet for Craftmorningrun, så får du en påminnelse når det nærmer seg.

Ny løype

Løypa er på 7,87 kilometer og går fra Anton Sport i Bogstadveien 2, over til Briskeby og derfra til hovedinngangen til Frognerparken. Vi løper langs kanten av parken til vi ender opp bak monolitten.

(For de som ønsker en kortere runde anbefales det å tråkle seg tilbake gjennom vakre Vigelandsparken herfra, da får du en runde på underkant av 6 km).

Fra bak monolitten løper vi forbi Skøyen skole, Skøyen kirke og opp igjen gjennom Skøyenparken. Etter et lite asfaltstrekke er vi tilbake i Frognerparken og tar oss tilbake til hovedinngangen. Derfra løper vi nesten samme vei tilbake til Bogstadveien.

Hele sløyfa fra parkens hovedinngang og tilbake til hovedinngangen er tilnærmet bilfri, så her er det rom for å løpe ubekymra og flere i bredden.

Det er en fin og variert løype i et hyggelig strøk av byen, som også viser fram mer av Frognerparken enn bare Vigelandsanlegget.

Underlaget er godt og blandet: Asfalt, grus, samt noe sti og gress.