Landeveisrulett

Landeveisrulett


Det er stille før stormen. For de aller fleste trøndere er det en helt vanlig onsdagsmorgen. Bussene kjører opp og ned Prinsens gate, og noen passasjerer enser kanskje at det er flere folk på grusplassen ved Erkebispegården enn det var i går, og hva det kommer til å være i morgen. For andre er det unntakstilstand. Noen spente startere småjogger, gule bånd hentes av lagledere, overtrekksbukser varmer beina til dem som skal løpe senere, og det er kø utenfor portapottyene.

Det er som ved et vanlig løp, men allikevel er alt annerledes. Her er startfeltet overraskende lite – de fleste løperne er spredt utover de første etappene på vekslingspunkt og i biler som skal heie. Fra anlegget lyder startsangen de spiller på Berlin Marathon, og selv om starten her tilsynelatende ikke er like imponerende så er det et lite stykke historie og et stort stykke magi som begynner i det nedtellingen treffer kl. 07.00.

St. Olavsloppet
Pulje 1 er i gang, og om 30 minutter treffer skoene til pulje 2 av 4 også asfalten fra Trondheim sentrum til Lade. Der venter første veksling, og løpebobla som samtlige trekker inn i for de neste fire dagene. St. Olavsloppet er en årlig landeveisstafett som går fra Trondheim til Østersund, i hvert fall i år og neste år før den snur de to neste årene med svensk start og norsk målgang. I år er det trettiførste gang veiene stoppes, frivillige samles og unntakstilstanden oppstår.

Etappene går stort sett på de samme veiene og stiene hvert år, og de lokale har lært at 1) det blir vanskelig å komme seg frem med bil disse dagene, og 2) det er en meget takknemlig jobb å heie litt eller sprute vann når temperaturen tar seg opp. Ingen fare på de første etappene denne første dagen: Temperaturen er mellom 10 og 15 grader, og løperne forsvinner ned på vidunderlige Ladestien som snor seg langsmed Trondheimsfjorden. Her følger ingen biler, bare følelsen av at dette er veldig, veldig morsomt, men også blodig alvor.

St. Olavsloppet er kanskje ikke så kjent på landsbasis, men for oss som er her så er det vanskelig å ikke la seg bli sugd inn i arrangementet. Mange av oss konkurrerer egentlig ikke mot noen engang. Topplasseringene tar elitelagene seg av – Strindheim, Rindal, Namdal – vi aller fleste andre er bare revet med i løpeuniverset. For å gi et klart bilde, vi løper ikke engang for å slå svenskene – vi bare løper.

Hej Främling!
Lagene som deltar er hummer og kanari. Fra arbeidsplasser til treningssentra til familier til faktiske løpeklubber. Noen løper fort, andre løper fortere, og alle løper med hjertet. Et av de mest spesielle lagene er de svenske Inlöparna. De er løpegruppen til den svenske foreningen Hej Främling! som tilbyr helsefremmende initiativ for dem som ønsker å ta del i et fellesskap. Men det trenger du ikke å vite for å se. De stiller med et av de mest entusiastiske lagene. Hver etappe løpes inn av løperen med bånd og halve laget som heier og hjelper til de siste hundre meterne. Dette er fellesskap! Det er også et lynkurs i svensk og norsk kultur for konkurranse og utholdenhetsidretter. Og de lærer fort, for det er slitne innløpere som har tatt ut alt når de kommer til veksling.

I Åsen på dag 1 stuper løperen inn mot veksling og under sperrebåndet. Lagkameratene stopper og hopper og unngår å tråkke feil, og i alt virvaret har båndet byttet hender og neste etappe er i gang. Det er forunderlig hva man ofrer når man egentlig ikke konkurrerer mot noen, men er med på et lag. Masse svette og muskelkraft, og for de fleste går det blod og smerte med i dragsuget. Det er vanskelig å skru av konkurranseinstinkt, men det er lett å bli overøst av lagfølelse og samhold. Neste innløper er på vei, og lagkameratene drar med seg vekslet løper til bilen. De skal videre og heie, og så løpe inn neste. Og sånn går dagene, inn og ut av bil; hele tiden inne i lagbobla.

Medstrøms
Fra bilen ser vi sko hamre mot asfalten mens vi kjører forbi. Startnumre som bæres med stolthet på et bryst som søker fremover, og en rygg som håper på å ikke bli tatt igjen. Vi heier ut av vinduet på alle vi passerer før vi finner vår løper et par kilometer på vei fra veksling. Stopper bilen litt lenger bort så vi rekker å komme oss ut, tar med flagg, en vannflaske til løperen i tilfelle, og så er vi klare. Noen ganger ligger vi så langt foran at vi står i det som føles som en evighet før løperen kommer, andre ganger rekker vi så vidt å komme oss ut av bilen. Uansett hvor lang tid vi har før så er det kun noen sekunder med intens roping og heiing før det er over, og vi hiver oss inn igjen i bilen. Feltet strekker seg fort etter morgenens start og utover dagen passerer det kontinuerlig løpere på alle punkter i løypa.

Før veksling passerer løperne det som gjerne er to stykk glade frivillige som i campingstoler (sol) eller bil (regn) melder til vekslingspunktet om lagene som nærmer seg. Andre tegn på veksling er mengden biler som på kreative måter er parkert langsmed veien, før løperuta går ned en liten skråning til veksling hvor sperrebånd viser vei frem til friheten og overlevering av båndet. Bortsett fra for dem som skal løpe dobbelt og som passerer rett forbi for å komme seg opp igjen på veien for å fortsette. På andre siden av vekslingen setter flest friske og noen halvslitne bein ut på tur. Hvis trafikken står blir det labyrintløping – en helt unik løpestil som kun finnes på arrangementer som dette. Rundt, forbi og nesten over biler. Her er det interessante parkeringer, biler som må komme seg videre til neste veksling, og én lastebil som ikke visste at å kjøre Sverige retning Norge i dag, det var en dårlig idé.

Raske jenter
Til start stiller det også rene damelag som for eksempel Værdalsveitjan, Børsa IL, Namdal løpeklubb damer 1 og 2, Byåsen damer og St. Olavs hospitals løpedamer. Rosa startnumre indikerer de rene damelagene, men du trenger ikke se felles tall på rosa bakgrunn for å se samholdet. Det er så mange smil og så mye glede, og så er de er helt rå på å løpe. Når førstelaget til Namdal er på vei mot målgang den andre dagen i Sandvika, har de med seg en lagvenninne på rulleski de siste etappene. Løperne karrer seg opp motbakker på vei mot svenskegrensa, mens lagvenninnen holder fart og motivasjon oppe. I mål venter hele laget jublende, og en førsteplassering blant damelagene.

På sånne tidspunkt skulle løpere også hatt sanger de kunne spilt. «You never run alone» kunne jo vært passende tittel for alle lagene i Loppet, men kanskje spesielt damelagene. Og så er samholdet deres så smittsomt at vi heier og hilser på hverandre der vi kan. Hele Loppet er smittsomt: Det virker som at det er de samme lagene og mange av de samme løperne som kommer tilbake år etter år. Når du har fått smaken så vil du ha mer – mer av løpingen, mer av stemningen. Loppet er der du treffer felles løpeinteresserte og kan være akkurat så besatt du er av løping uten å tenke på at hun på nabokontoret er drittlei av å høre deg snakke om intervaller.

Veksling
I år skal jeg løpe to etapper. Under forberedelsene til Loppet så har jeg sagt til meg selv at jeg skal kose meg på etappene mine. Ikke se på klokke, ikke stresse, løpe på følelse. Dag tre løper jeg min andre etappe, og jo flere vekslinger vi passerer, desto vanskeligere er det å hu
ske det jeg tenkte i forkant. I vekslingsområdene er det folk og liv i timevis. Frivillige setter opp vekslingsområdet, annonserer forhåndsmeldte, serverer vann, saft og banan, og er du riktig heldig er det noen pensjonister som har bakt kake. Det er ikke bare for løperne dette er stas, men det er vanskelig å ikke ville løpe når du ser på Loppet. Og det er jo et interessant paradoks, for det du ser er at folk har det skikkelig vondt.

Startnummeret forhåndsmeldes og om noen minutter kommer brystet til syne under et svett ansikt og bestemt blikk. Det lyder av god tur, lykke til, takk og bra jobba idet båndet krysser linja. For noen overleveres klær, bilnøkler og beskjed om hvor bilen står parkert, men det er ikke alltid det ser ut til at sånne beskjeder går inn. Her tar løperne seg helt ut, legger seg på gresset, hiver etter pusten, og flakker etter hvert med blikket etter hvor denne bilen står. Og rundt står vi og beundrer, men også misunner. Det er jo dette vi kom for. Løpeglede er unektelig knyttet med mestringsfølelse og higen etter å hjelpe laget, uansett tempo, erfaring og nivå. Veldig, veldig morsomt, men også blodig alvor. Ved veksling er det like mange slitne løpere som spente løpere; de som har knytt skoene, lagt igjen siste tissepause i de svenske skoger, og som venter på stormen.

Nabolaget
Byåsen er et artig sted. Der har du Bymarka rett i nærheten, et sabla godt håndballag, og et nabolag hvor det bor medaljer fra flere mesterskap. Sammen består Nabolaget av nevnte medaljevinnere og deres barn, og deres største utfordring er å rekke etappene sine: De er for mange barn på laget som ikke kan kjøre bil, og de løper for fort. Dette blir jeg fortalt av en fra Nabolaget som jogger i startområdet på en etappe i overtrekksbukse og den hvite lagtrøya. Når han kommer tilbake mot meg har han plutselig det gule båndet i hånda. Han rakk ikke engang se at laget var forhåndsmeldt før lagkameraten var ved veksling. Så mens han og overtrekksbuksene han ikke rakk å ta av setter fart i samme tempo han løper maraton på 2.48 i, så er det forhåpentligvis en voksen til å kjøre bilen for å rekke neste veksling. Timet og tilrettelagt!

Hvis du synes Tour de France virker som et velsmurt maskineri så skal du vite at det samme skjer i Trøndelag og Jämtland hver siste helg i juni. Minus TV-dekning og Haribo-godteri; pluss ni til femten vekslinger per dag og en gjeng glade amatører. På latin er en amatør en som gjør det han elsker. Og så var det den gjengen som har litt medaljer også da. Her er det rom for alle.

Ingen ny rekord, men veldig vondt
Det er fint over fjellet i Sverige. Min andre etappe er relativt flat med fantastisk natur og en sol som endelig titter frem. I hodet mitt er det dels rolig og fredfullt, og dels totalt kaos. Det ble ikke med ro og følelse og sånt – jeg har sett altfor mange slitne løpere til å ikke ville være en av dem. Med langvarig skade i bagasjen og et forsøk på opptrening i tropisk klima er det lite som tyder på at å hente ut maks på 8,35 km i 15 grader skal føre til nye rekorder.

Det gjorde det selvsagt ikke, men det var i hvert fall skikkelig vondt. Og veldig, veldig morsomt. Smilet satt løst, og det gjorde egentlig beina etter hvert også, men ikke på den «jeg flyr»-måten, mer sånn «jeg vet ikke helt hva som skjer neste gang en fot treffer bakken»-måten. (Og da er det jo helt topp at sluttspurten var oppoverbakke i en halvgjørmete åker.) Det som derimot sitter bom fast og er helt klinkende klart, er at det ikke er et eneste sted i hele verden jeg heller vil være. Her henter jeg treningsmotivasjon for flere måneder fremover, og jeg gleder meg over nye og gamle bekjentskaper som beviser at jo, jeg er løpegal. Men St. Olavsloppet er der de gale har det godt, og nå er det på tide at flere deler av Norge får ta del i løpeeventyret. Merk høy smittefare, og så håper jeg vi ses i 2019!

Fakta om St. Olavsloppet

  • Landeveisstafett som går over fire dager, mellom Östersund og Trondheim.
  • Løpet er på 340 kilometer fordelt på 51 etapper.
  • Etappene varierer i lengde; alt fra 1,8 km til 11,7 km.
  • Arrangert for første gang i 1988.
  • Løpet følger den naturskjønne St. Olavsleden over Rödön, Alsen, Åre, Sandvika og Stiklestad.

Siste utgave av Runner’s World

  • Test av 7 trådløse øreplugger.
  • Kjell Magnar Berli: Fra blodpropp til fjelltopp!
  • Jakob Ingebrigtsen: «Jeg føler jeg har vunnet alle gymtimene i mitt liv.»
  • Naviger rett i den digitale treningsverdenen.
  • 99 løp i Norge i 2020!
  • Paris Marathon: Hva bør du gjøre – og spise – etter løpet?
  • Hvordan trene når du har barna annenhver uke?
  • Alternativ trening – hva sier forskningen?

Bli abonnent


Filmkveld med Norges største ultraløp

Filmkveld med Norges største ultraløp


Ecotrail Oslo inviterer til ultra-filmkveld den 3. mars.

Runner’s World er mediepartner til Ecotrail Oslo.

Hva er det som driver folk til å delta i ultraløp, og hvorfor har «trail» blitt så populært? Arrangørene av Ecotrail ønsker å synliggjøre ultramiljøet, både det norske og det internasjonale. Og da ikke bare løpere og løpe-eventyrere, men også arrangører og frivillige.

For gjennom løping skapes det forbindelser til lokalsamfunnet.

Filmkvelden arrangeres på Salt (målområdet til Ecotrail).

Q&A med Norges første Barkley-deltaker

Etter visning blir det en Q&A med den første nordmannen som har klart å få startummer til legendariske og mytiske The Barkley Marathons. Også kjent som verdens hardeste og mest særegne ultraløp. Det 30 år gamle løpet, som går i Tennessee i mars/april ble for alvor en snakkis også utover dedikerte løpermiljøer da den kritikerroste dokumentarfilmen The Barkley Marathons – The Race That Eats Its Young lå på Netflix i 2015.

Løypa på 160 km er så drøy å gjennomføre (kun et titalls har fullført i løpets historie), at for overhodet å bli kandidat må du først være i stand til å finne den hemmelige søknadspåmeldingen. De aller fleste finner ikke frem. Og kun 40 fra hele verden får til slutt delta.

Leif Abrahamsen kom gjennom nåløyet. Vi gleder oss til å høre om forberedelsene han står i nå, og … hvordan han fant påmeldingen til det nært forestående løpet.

Dette er filmene som vises:


Human Powered

Runtime: 24 minutes
Directed by: Matt Cecill
Produced by: Matt Cecill Visuals
Language: English
Country of origin: Canada



Hvert år stiller løpere fra hele verden opp for å utfordre seg selv i den vakre, men steinharde Finlayson Arm 100 km på Vancouver Island. Human Powered er ikke en film om deltagerne som står på start og til slutt ramler utmattet over målstreken. Denne filmen handler om den dedikerte gjengen som arrangerer løpet og det unike frivillig-miljøet. 


Coming Home

Runtime: 24 minutes
Directed by: Ryan Scura + Dylan Ladds
Produced by: Dooster
Language: English (with a heavy Irish accent at times)



Paddy O’Leary vokste opp i Wexford, Irland, men oppdaget ikke sitt løpertalent før han flyttet til San Francisco, hvor han ble frelst. Nå er han tilbake i Irland og gjenoppdager hjemtraktee gjennom nettopp løping. I denne filmen tar han vakre Wicklow Round, som er umerket. Paddy navigerer med kart og kompass og tilbakelegger 115 km på en imponerende tid. 


Frosty

Runtime: 18 minutes
Directed by: James Q Martin
Produced by: Merrell / Q Media
Language:English 



Sagnomsuste «Frosty», Anna Frost, er overflatisk sagt en konkurransedrevet elite-ultraløper som har vunnet noen av de hardeste løpene. Man skulle tro at ønsket om å vinne er det som driver henne. Men for Frost er ultraløping synonymt med samhold, felleskap og tilnærming til naturen. Og aller mest den indre gleden hun får av å løpe. Hun elsker mentale og fysiske utfordringer. Og akkurat dèt opplever hun også når hun skal bli mamma. 


LEADMAND | The Dave Mackey Story

Runtime: 24 minutes
Directed by: Billy Yang + Matt Trappe
Produced by: Nine Mind / Billy Yang Films 
Language: English



Tidligere «Ultrarunner of the Year» (USA), Dave Mackey, er kjent for å ha en sjeldent rå utholdenhet. I 2015 ble han satt ut av spill etter en alvorlig ulykke i et terrengløp. Etter lang og krevende rehabilitering, er han tilbake. Med leggprotese. Og den skal ikke stoppe han fra å begi seg ut på det utmattende Leadman – en serie med 5 arrangementer fordelt på to måneder, med det legendariske Leadville 100 Mile (160 km) Ultramarathon som den store finalen.


NB! Få plasser igjen. Sikre deg billett her.

Runner’s World er stolt mediepartner til Ecotrail Oslo. Løpet går 30. mai og du kan velge mellom distansene 80 km, 50 km, 31 km, 21 km, 10 km og 21 km nordic walking.

Få plasser igjen!

Få plasser igjen!


Det unike Frozen Lake Marathon arrangeres for andre gang 14. mars. Sikre deg startplass før det er for sent.

Runner’s World er stolt mediepartner til det helt spesielle løpet som går på den frosne innsjøen Tisleifjorden ved Gol.

Fra prøveløpet i 2018. Alle foto: Eivind Bye

I år arrangeres løpet for andre gang, og på grunn av isens tåleevne er det et begrenset antall plasser.

Løypa er en runde på 21,1 kilometer, og du kan velge mellom distansene halv- og helmaraton.

Den ordinære påmeldingen varer til 28. februar, og dette er også siste frist for å sikre seg navn på startnummeret. Etter denne datoen er det kun etteranmelding som gjelder.

Alt er tilrettelagt rundt løpet slik at både du og resten av familien kan få en flott helg. Arrangøren Icebug Xperience tilbyr kids camp med aktiviteter for de minste mens foreldrene lufter piggskoene.

Mer info og påmelding finner du her: Frozen Lake Marathon

Lanserer Norwegian Majors

Lanserer Norwegian Majors


Ny, norsk løpsliga: Fullfør tre løp innen én distansekategori og få egen medalje!

Pressemelding fra Norges Friidrettsforbund.

Norges Friidrettsforbund og Kondis lanserte sitt nye konsept, Norwegian Majors, tirsdag 4. februar.

Norwegian Majors er en samling av ni ulike løp i Norge innenfor distansene maraton, halvmaraton og 10 kilometer.

Målet er enkelt: Fullfør tre løp innen en distansekategori. For eksempel de tre utvalgte maratonløpene, de tre utvalgte halvmaratonløpene eller de tre utvalgte 10-kilometerne.

Ligaen vil bli den første av sitt slag i Norge, og er tilpasset både mosjonister og elite. Vi kan by på tre løp over hele landet uansett hvilken distanse du ønsker å utfordre deg selv innen.

For bredde og topp

Som mosjonist får du oppleve Norge på en annerledes måte og løpene er spredt over hele året slik at du hele tiden kan ha et treningsmål.

Som elite får du en spennende mulighet der du kan være med å slåss om sammenlagtseieren gjennom å ha lavest akkumulert sluttid over de tre utvalgte løpene.

Egen medalje

Alle som fullfører får en egen medalje og et minne for livet. De seks vinnerne (dame- og herreklassen innen maraton, halvmaraton og 10 kilometer) vil dessuten få en ekstra påskjønnelse som vinnere av ligaen. 

Det vil ikke være mulig å kombinere løp fra ulike distansegrupper, du kan kun velge tre løp innenfor én distansekategori.

Ni arrangører fra hele landet står sammen

Med seg på konseptet, har friidrettsforbundet og Kondis fått med seg ni ulike arrangører fra hele landet. De ni utvalgte løpene og arrangørene er som følger:

Maraton:

  • Bergen City Maraton (25. april)
  • Midnight Sun Maraton (20. juni)
  • Oslo Maraton (19. september)

Halvmaraton:

  • Nordmarka Skogsmaraton (6. juni)
  • Trondheim Maraton (5. september)
  • 3-sjøersløpet (7. november)

10 kilometer:

  • Sentrumsløpet (25. april)
  • Sommerløpet (13. juni)
  • Hytteplanmila (17. oktober)
Winterrun – en suksess selv uten vinter

Winterrun – en suksess selv uten vinter


Det er noe ekstra sjarmerende med løp som arrangeres lenge før toppformen er i anmarsj. Winterrun Oslo bød på deltakerrekord, lave skuldre og elektrisk stemning.

Runner’s World er mediepartner til Winterrun.

Alltid sprudlende Jeanette Aarstad med paljettskjørt og lyslenke. Foto: Sylvain Cavatz

Funrun-konseptet har lenge vært en hit i USA. Winterrun Oslo 2020 viste at dette på ingen måte er forbeholdt gale amerikanere. Kostymer, fargeglade løpsantrekk, lysende tilbehør og blinkende assesoarer akkompagnert av et herlig kubjellebråk fra løypevaktene i løypa gjorde dette til en fest av et løp.

Upåklagelig stemning etter målgang! Foto: Sylvain Cavatz

Kanonbra løp av Korbøl

Hamarsingen Ola Korbøl (Mosvik IL/Hoka ONE ONE) tok seieren på 10 kilometer etter en sluttspurt mot Kristoffer Petersen Skonnord fra Lillehammer IF. Tredjeplassen på den lengste distansen gikk til Even Bentzen Løvås fra Halden IL.

Ola forteller at det var en morsom opplevelse med fin atmosfære i start- og målområdet.

– Jeg fikk en følelse av «winterrun» til tross for null snø og is. Kveldstid, fakler og folk som var godt påkledd bidro svært, sier han.

Ola Korbøl fra Mosvik IL/Hoka ONE ONE først over målstreken. Foto: Sylvain Cavatz

Dette løpet var Olas første møte med Winterrun, som ble arrangert for sjette gang i hovedstaden.

– Jeg hadde sett for meg at det foregikk på asfalt hele veien, og løp ikke gjennom løypa før start, så jeg ble litt overrasket når det skulle løpes trapper og oppe på jordvoller som hadde blitt gjørmete. Greit for meg! Ble bare ekstra utfordrende og lettere mentalt med to runder da det var så mange elementer og tidvis en krevende løype, forteller han.

– Bare å glemme raske tider, men det var veldig gøy, da, legger han til.

De som ligger i tet kan som kjent ikke følge flokken, og merkingen kan være vanskelig å se i mørket.

– Men jeg kan vel bare skylde på meg selv da jeg løp på en kanon inne på festningsområdet – hodelykta lå nemlig igjen hjemme, ler han.

Action og moro fremfor pers

Runner’s World egen spaltist, Askild Vatnbakk Larsen, løp i mål på en pen sjetteplass et drøyt minutt bak vinneren. Askild bryner seg vanligvis på betydelig lengre distanser i enda mer ulendt terreng, og liker at Winterrun-løypa ikke er en paddeflat perseløype.

RW-spaltist Askild Vatnbakk Larsen i fint driv og sommerbekledning. Foto: Sylvain Cavatz

– Winterrun føltes i år mer ut som Springrun. Ikke et gram snø eller is og en temperatur som tillot å løpe i shorts og singlet er ikke hverdagskost i januar. Det gjorde løypa raskere enn på flere år, selv om dette ikke er en perseløype. Med sine trapper, bratte brosteinsbakker og et sleipt strekke på gress inne på Akershus festning ble winterrun Oslo like morsomt som alltid. Spesielt for oss som er mer ute etter action og moro fremfor en ny personlig rekord, sier han.

Deltakerrekord med nesten 2000 påmeldte i Oslo – flere enn i Winterrun Stockholm og Göteborg. Foto: Sylvain Cavatz.

Totalt stilte 927 løpere til start på den lengste distansen lørdag 1. februar, mens 720 deltok på 5-kilometeren. Kvinneklassen på 10-kilometeren ble vunnet av Elvira Vegas med tiden 40,37. Andreplassen gikk til Mari Kråkemo (41,24 min) og tredje til Eva Bakke (42,24 min).

Marius Sørli først over målstreken på 5-kilometeren. Foto: Sylvain Cavatz

5-kilometeren ble vunnet av Marius Sørli og Julie Alexandra Wahr-Hansen.

Se alle resultater her: EQ Timing Winterrun

Opplev Kypros med løpesko

Opplev Kypros med løpesko


Velg mellom seks fantastiske løp på den fine ferieøya.

Kypros byr på mer enn bare bading. Middelshavsøya er rik på historie, kultur, gastronomi – og løpsopplevelser! Ta en titt på disse seks løpene.

Fra Limassol Marathon.
Foto: OPAP Limassol Marathon GSO

Nicosia Marathon

Dato: 16. februar 2020

Et fantastisk løp med atmosfære og stemning. Opplev Nicosia, øyas hovedstad, på en helt spesiell måte.

Distanser: Maraton, halvmaraton, 10 km, 5 km

Nett: Nicosiamarathonrun.com

Cyprus Marathon

Dato: 15. mars 2020

Logicom Cyprus Marathon starter ved Afrodites fødested og følger kystveien langs middelhavet. Målstreken er ved middelalderborgen ved den vakre havnen i Pafos. Må oppleves!

Distanser: Maraton, halvmaraton, 10 km, 5 km fun run

Nett: Logicomcyprusmarathon.com

Limassol Marathon

Dato: 21.–22. mars 2020

OPAP Limassol Marathon GSO er et flatt og raskt løp. Løypa følger middelhavskysten fra byens sentrum og til ruinene fra den antikke byen Amathus, og tilbake igjen til målgang i byen.

Distanser: Maraton, halvmaraton, 10 km, 5 km

Nett: Limassolmarathon.com

Running Under the Moon

Dato: 19. juni 2020

Dette fantastiske kveldsløpet arrangeres for andre gang i Nicosia. Løypa går gjennom Athalassa nasjonalpark.

Distanser: Halvmaraton, 10 km, 5 km

Nett: Runningunderthemoon.com

Se video fra ulike sportsevents på Kypros her:

Radisson Blu Marathon Larnaka

Dato: 15. november 2020

En folkefest av et løp i den flotte byen Larnaka på sørkysten av øya. Løypa starter ute på strnadpromenaden og går deretter forbi flere attraksjoner i byen.

Distanser: Maraton, halvmaraton, 10 km, 5 km

Nett: Larnakamarathon.com

Cyprus Aphrodite Half Marathon

Dato: 29. november 2020

Dette løpet går i Pafos, fødestedet for gudinnen Afrodite. Pafos er en historisk liten by ved kysten, som også er et populært reisemål for turister. Den raske løypa følger kysten og byr på et flott skue underveis.

Distanser: Halvmaraton, 5 km fun run

Nett: Runclub.com.cy/aphrodite_races


«Jeg gleder meg enormt mye til å starte maratonsesongen i shorts og singlet. Ikke minst gleder jeg meg til å oppleve et nytt, flott sted

– Maria Sørbø, RW-blogger og deltaker i Limassol Marathon 2020