La løping bli livsstilen

La løping bli livsstilen


Etter et annerledes år og uforutsigbare fremtidsutsikter føler mange løpere seg i villrede. Og det er forståelig. Men forsøk heller å endre innstilling: Se på dette som en mulighet til å utvikle løpingen din – der prestasjon ikke er alt. La løpingen bli en livsstil med en egenverdi i seg selv, som en trygghet i den urolige verden vi lever i.

Han var ikke bare en av løpingens store filosofer, han var også en pioner når det gjaldt å anse løpingen som en livsstil. Den vi tenker på er den amerikanske hjertelegen George Sheehan, som levde mellom 1918 og 1993. Sheehan har først og fremst spredt budskapet sitt gjennom bøker, der han på en engasjerende måte beskriver hvordan regelmessig løping på mange måter kan berike livene våre. I mange år var han også en verdsatt spaltist i den amerikanske utgaven av Runner’s World.

Allerede på slutten av 1970-tallet ga George Sheehan håndfaste råd om hvordan vi på best mulig måte kan innlemme løping i livet, slik at den blir en naturlig og stimulerende del av tilværelsen. Motivasjonen for løpingen beskriver han som en prosess på tre steg.

Første fase

Doktor Sheehan mener at i den innledende fasen av løperlivet, så finner vi først og fremst drivkraften i de merkbare helseeffektene. Vi blir mer utholdende, restituerer oss raskere etter kraftanstrengelser, får en fastere og sterkere kropp, og vi blir mer robuste mot sykdommer. Ofte kan vi også notere en vektnedgang.

Andre fase

De aller fleste av oss vil imidlertid snart lete etter enda mer konkrete bevis på forbedringer, og begynner derfor – i andre fase – å kvantifisere og måle løpingen mer grundig. Vi begynner å loggføre treningen, skrive treningsdagbok, melde oss på løp og på andre måter utforske hvor langt vi kan nå som løpere.

Prestasjonsaspektet ved løpingen blir ikke sjeldent mer viktig enn helseeffektene. Ofte tar vi et friskere liv nærmest som en selvfølge, når vi øker både treningsmengde og intensitet med målsettingen om å bli en raskere løper.

I denne fasen lurer imidlertid en viss risiko for at løpingen faktisk kan bli ytterligere en stressfaktor i en allerede hektisk hverdag. Titter vi for mye til eliteløpernes trening og forsøker å kopiere deres treningsmetoder, risikerer vi ikke bare overbelastningsskader. En enda mer kjedelig konsekvens kan bli at løpingen etter hvert forvandles til en selvpåført tvang – i jakten på å hele tiden prestere mer og bedre. vi risikerer da også at mye av gleden ved løpingen forsvinner.

Tredje fase

Derfor er det viktig at vi streber etter å komme inn i den viktige tredje fasen av vår forvandling mot å bli en livsstilsløper. I denne fasen er verken de positive helseeffektene eller prestasjonsevnen vår de viktigste grunnene til at vi løper. Doktor Sheehan beskriver det endelige målet med løpingen (fritt oversatt) som “en forening av kropp, hjerne og sjel i en harmonisk avspent bevegelse.” Dette låter kanskje litt høytsvevende, men slik vi tolker dette, mener han at løpingen ikke kun er et middel for et friskere liv eller til målbare prestasjoner som bedrer selvfølelsen. Å løpe er helt enkelt en verdi i seg selv. Først når vi løper fordi vi faktisk har lyst til å løpe, uansett helse- eller prestasjonsaspekter, har vi ifølge Sheehan blitt løpere.

Løping som verktøy

De restriksjonene og begrensningene som korona-pandemien har forårsaket i det siste har uten tvil medført at vi har fått et annet perspektiv på løpingen vår. Fellestreninger har muligens blitt kansellert og konkurranser utgjør ikke lenger de selvsagte målene i treningsplanen vår. Framtida er i stor grad usikker og vi tvinges til å tenke i nye baner. Løpingen kan i denne perioden bli en viktig hjelp til å håndtere alle de prøvelsene og utfordringene vi stilles overfor. Når hverdagen snus på hodet blir det faktisk lettere å forstå hva George Sheehan egentlig mener med å ta det tredje og endelige steget i utviklingen mot å bli en løper for livet.

Men det er også viktig å understreke at både helseeffektene og den stimuli vi opplever gjennom å bedre prestasjonsevnen vår ikke trenger å forsvinne i og med at vi betrakter løpingen i et bredere, mer holistisk perspektiv. Det primære målet med den tredje fasen blir å synkronisere løpingen på best mulig måte med livet generelt, og å oppnå harmoni i tilværelsen. Å delta i løp eller på andre måter teste formen kan definitivt være en del av denne filosofien. Det viktige er å forstå at løpingen har en egenverdi, som ikke begrenser seg til distanse, tid og tempo.

Det finnes ingen formel for hvordan løpingen enklest mulig kan innlemmes i livene våre, ettersom alle lever forskjellige liv. Her følger dog tre viktige hjørnestener, som erfaringsmessig kan ha stor betydning.

1

Tenk på løping som stresshåndtering. Hvis du først og fremst anser løpingen som en egentid-aktivitet, en mulighet til å lette på trykket fra alle gjøremål i hverdagen, så er det mye lettere å se fram mot hver enkelt løpetur. Ta deg tid til å løpe i fine, stimulerende omgivelser og sett av tid før og etter øktene, slik at du slipper å stresse for å få gjennomført treningen. Når hverdagen er på sitt mest hektiske, fungerer det oftest best å løpe alene, men i blant kan også velvalgte treningspartnere være en viktig støtte i trasige livssituasjoner.

2

Omfavn anstrengelsen. Hvis du gjennomfører mesteparten av treningen din i et kontrollert og rolig langturtempo, bygger du en god grunnkapasitet samtidig som løpingen utgjør en utmerket regulering av stressnivåene. Men sørg for at du ikke blir for glad i komfortsonen at du gjennomfører alle økter i rolig lunkefart.

Et par ganger i uka kan det være kjekt å legge inn en eller annen form for høyintensitetstrening, hvor du tar deg litt mer ut. Det handler ikke da bare om at du skal bli en raskere løper, men det påvirker også viljestyrken og evnen til å håndtere utfordringer mentalt. Eliteløpere kjenner slitenhet på samme måte som alle andre mennesker, men de har gjennom mange tøffe treningsøkter lært seg å akseptere og håndtere denne spesielle typen smerte. Å våge å bli sliten er en egenskap man kan utvikle. Nettopp følelsen av å mestre anstrengelsen har en slags beroligende effekt på både kropp og hode.

3

Lev i nuet. Den svenske poeten Karin Boye skrev “Nog finns det mål och mening i vår färd – men det är vägen som är resan värd”. Denne vakre formuleringen gjeller jo livet generelt, men er kanskje spesielt viktig å tenke på for oss løpere. Vi følger jo ofte strikte treningsplaner som skal føre oss til et spesifikt mål. Det kan føre til at alt fokus rettes mot målet, og så glemmer vi å ta vare på alle de unike opplevelsene vi møter på veien dit.

Selvfølgelig kan du ha en plan og et mål med treningen din, men ikke gjør den alt for rigid. Vær beredt på å justere enkeltøkter ved behov og lær deg å sette pris på at du faktisk kan løpe – selv på de dager det føles tungt og trått. Skulle du mot all formodning ikke nå det oppsatte målet ditt, så kan du alltids ydmykt glede deg over det faktum at du uansett er en løper.


TIPS!
Vil du fordype deg i George Sheehans tanker om livet som løper, kan vi anbefale hans bestseller Running & Being, som kom i nyutgave (på engelsk) i 2014.

Kan vi puste oss til bedre form?

Kan vi puste oss til bedre form?


Forskninga ymter frampå om at hvis vi forandrer hvordan vi puster inn og ut, så kan det forbedre prestasjonen vår. Er dette en utvikling som tar pusten fra oss, eller vil det bare føre til pustebesvær? Har du observert løpere...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Ukas RW-økt: Styrkejogg

Ukas RW-økt: Styrkejogg


Ingen løpere er verken glad eller gode i styrketrening. Det er tross alt en grunn for at vi løper. Men i denne ukens Runner’s World-økt får du det beste fra to verdener. Rolig løpetur med løpsspesifikk styrke innbakt i turen,...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Runner’s World starter egen løpegruppe

Runner’s World starter egen løpegruppe


Tirsdag 18. januar starter RW opp sin egen løpegruppe i Oslo, med mål om å komme i form til sesongstart. Bli med på en sosial, lærerik, morsom og bittelitt slitsom 12-ukersperiode.

Formålet med RW sin løpegruppe er å ha det gøy på trening, samtidig som du får nye løpevenner og kunnskap om både løpetrening, kompletterende styrketrening, teknikk og intensitetsstyring. Og selvfølgelig er det et mål å få deltakerne i bedre form til våren og løpssesongen.

Første økt er tirsdag 18. januar klokka 18.00. Deretter holder vi på i 12 tirsdager framover, helt fram til påske.

Kvalitetsøkter og kunnskapspåfyll

Treningsplanen vi skal gjennom på disse tolv ukene er utarbeidet av RW-spaltist Askild Vatnbakk Larsen, som selv er en habil løper i tillegg til at han har solid trenererfaring og en mastergrad i biomekanikk fra Norges idrettshøyskole.

Vi lover kvalitet på øktene og kunnskapspåfyll underveis. 12-ukersperioden inneholder en test i uke tre, og avsluttes med en lik test for å måle framgang. Du kan velge å kjøpe alle 12 øktene, eller bare melde deg på et par separate økter. Dette er helt opp til deg.

Praktisk info

Oppmøtested er RW-kontoret i Nydalsveien 36a, Oslo. Her kan du legge fra deg bagasje før økta. Dørene er åpne fra 17.45, og vi starter økta presis klokken 18.00. Øktene vil ofte finne sted på Voldsløkka som ligger 700 meter unna kontoret.

Varigheten på øktene er cirka en time.

Øktene holdes av RWs coacher. Du vil enten møte Ole Martin Synnes, Sara Skarabot Pedersen, Maria Sørbø eller Askild Vatnbakk Larsen.

Vi gleder oss! Vel møtt!

Se øktene her:

Økt 1 – intensitetsstyring

Tirsdag 18. januar kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 10 min. Intensitetsstyring-session. 4 x 5 min progressiv intervall (pause: 2–3 min).

Reflekter over følelse av intensitet på de ulike intervallene i forhold til dine andre løpeøkter. Hardere? Roligere?  Tren hardt, men smart. Målet er å komme like langt eller lengre for hver intervall. 2 poeng for hvert drag som er lengre enn det forrige.

Økt 2 – Teknikk-session

Tirsdag 25. januar kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Hurtighetsdrag 6 x 45 sek (flatt) + 5 x 12 sek (bakke). Avslutter med spenst på gressmatta.

Hvordan kan raske korte drag gjøre deg bedre på lange distanser? Hva skjer med løpeteknikken? 

Fokus på “maksimal flytfart” på flate i 45-sekundersdrag. 90 % av max spurt på bakkespurter. Horisontale og vertikale spenstøvelser. 

Økt 3 – intervaller

Tirsdag 1. februar kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 10 min. Intervall 8 x 3 min (Pause: 1–2 min)

Løpes i kupert runde. Målet er å finne en intensitet som er anstrengende, men der du klarer samme distanse gjennom alle dragene. Ekstra fokus på fall i kroppen + rask frekvens i motbakke. 

Økt 4 – 3000-meterstest!

Tirsdag 8. februar kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 15 min + 2 stigningsdrag. 3000-meterstest.

Alternativt 5 x 5 min progressive intervaller for de som ikke ønsker å teste.

Anbefaler alle å være med på testen. Dette er ikke ment å være konkurranse, men en måte for deg å få et objektivt svar på hvor formen din ligger. Basert på resultatet fra din test kan du regne ut din terskel-hastighet, samt hva du kan forvente å løpe 10km og halvmaraton på per i dag. 

Økt 5 – terskelintervall

Tirsdag 15. februar kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 15 min + dynamisk bevegelighet. Terskelintervall 7–10 x 3 min. Pause: 1–2 min

Fokus i dag er å finne din terskelhastighet og holde den på alle drag. Nøkkelord er “behagelig anstrengt” og “kontroll på pust og melkesyre.

Økt 6 – terskel og hurtighet

Tirsdag 22. februar kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 10 min + 2 stigningsdrag. 4 x 1000 meter (Pause: ca 2 min (til vi samles)). Deretter 3–4 x 200m (Pause: ca 1 min og 45 sek). Intensitet 4–5.

I dag er det fokus på VO2 max og høy hastighet. Målet er likevel å løpe ca 5 sek raskere for hver 1000-meter, så pass på åpningshastigheten. På 200-meterne skal vi holde så høy hastighet som vi klarer med kontroll på teknikken og avslappet kroppsholdning.

Økt 7 – terskelintervall

Tirsdag 1. mars kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 10 min + 2 stigningsdrag. Progressive intervaller 6 x 4 minutter. Pause: 2–3 min (til vi samles igjen).

Løp progressivt lengre for hver intervall. Sett strek/merke der du ender opp på første intervall og prøv å kom noen meter lengre for hvert drag. Økta skal føles behagelig anstrengt, med mulighet for å gå all-in på de to siste intervallene for de som vil.

Økt 8 – synkende intervaller

Tirsdag 8. mars kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 10 min + 2 stigningsdrag. Synkende intervall 6-5-4-3-2-1 min. Pause: ca ½ av dragtid (til vi samles igjen. Avslutter med 3 x raske steg i trapper hvis tid. Intensitet 3-4+

Fokus: Forsøke å løpe intervallene i et tempo som tillater deg å løpe raskere for hvert drag. Husk at intervallene blir kortere, så du kan tillate deg å gi på litt fra starten.

Økt 9 – terskel og hurtighet

Tirsdag 15. mars kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 10 min + 2 stigningsdrag. 4 x 1000 m (Pause: ca 2 min (til vi samles)). Deretter 3-4 x 200m (Pause = ca 1 min og 45 sek). Intensitet 4–5.

Fokus: I dag er det fokus på høy hastighet. Målet er likevel å løpe ca 5 sek raskere for hver 1000-meter, så pass på åpningshastigheten. På 200m’erne skal vi holde så høy hastighet som vi klarer med kontroll på teknikken og avslappet kroppsholdning.

Økt 10 – løpsspesifikk styrke + subterskel

Tirsdag 22. mars kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 10 min + dynamisk stretching for bena. 20 minutter med løpsspesifikke styrketreningsøvelser (stasjontrening). Deretter 4 x 3 min intervaller sub-terskel (behagelig anstrengt). Pause: ca 2 min) Intensitet: 3

Fokus: Vi har 40 sekunder per styrkestasjon. Fokus på å gjennomføre øvelsene teknisk bra, og med eksplosivitet der det kreves. Kvalitet foran flest mulig repetisjoner. Intervallene gjennomføres behagelig anstrengt, med mål om å komme like langt eller noen få meter lenger per drag.

Økt 11 – hurtighetstrening

Tirsdag 29. mars kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 10 min + dynamisk stretching. Hurtighetstrening.

  • 6 x 45 sek (85 % av max spurt) Pause: 90 sek
  • 6 x 12 sek i bakke (95 % av max spurt). Pause: 1 min

Trappeøvelser hurtighet + spenst

Fokus: Dette er trening for å forbedre løpsøkonomi og løpsspesifikk styrke. Ha alltid fokus på en avslappet men kraftfull teknikk på spurtene. I trappene: Max innsats i hvert hopp!

Økt 12 – avsluttende test

Tirsdag 5. april kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 15 min + 2 stigningsdrag. Ny test: 3000 meter!

Alternativt 5 x 5 min terskelintervall for de som ikke ønsker å teste.

Hvor mye er det mulig å forbedre seg på syv uker? Mulighet for de som var med på forrige test å sjekke hvor stor fremgang de har hatt, og mulighet for de som ikke fikk deltatt på den første testen til å få en formsjekk.

Slik sikrer du motivasjon og kontinuitet i løpinga

Slik sikrer du motivasjon og kontinuitet i løpinga


Sett deg et mål og få medalje for vinterløpinga di. Med konseptet MIL ETTER MIL sanker du et visst antall kilometer i måneden og sikrer dermed at nyttårsforsettene blir noe av.

Det har gått snart to år siden den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge så dagens lys – to år med en mengde virtuelle løp og måendlige utfordringer.

Det betyr også at det snart har gått to år med sosial distansering, hjemmesitting, færre fysiske løp og ikke minst færre reiser.

All denne annerledesheten kan sette sitt preg både på humøret og løpeformen.

Med nytt år, blanke ark og fine fargestifter starter vi på’n igjen med friskt mot. Slik er det også med treninga.

Ved å melde deg på det virtuelle konseptet Mil etter mil setter du deg et distansemål for måneden, og mottar en medalje etter endt løping.

Dette gjør dørstokkmila hakket kortere, selv om snøen laver ned og dagene er korte.

Slik fungerer MIL ETTER MIL

Du kan velge mellom fire distansemål:

  • 42,2 km
  • 100 km
  • 150 km
  • 300 km

Det første du gjør er å melde deg på en av disse distansene.

Den distansen du velger skal altså gjennomføres i løpet av en måned. (medaljen får du uansett altså, så om du bruker et par dager ekstra spiller det ingen rolle).

Poenget er at det gir en skikkelig motivasjonsboost!

Så fort du har meldt deg på, er det bare å sanke kilometer. Dette holder du styr på selv, ved hjelp av klokke, app eller en god gammaldags treningsdagbok. Hvis du for eksempel melder deg på 10. januar, teller selvfølgelig de kilometerne du allerede har løpt den måneden.

Når måneden er omme, registrerer du resultatet ditt på runnersworldchallenge.no og henger medaljen rundt halsen – og gyver løs på en ny måned med et nytt distansemål, hvis du vil.

Sett deg et realistisk mål

Ikke la “nytt år, nye muligheter” gå til hodet på deg. Start med en realistisk og overkommelig månedsutfordring.

Er du helt i startgropa kan en maratondistanse spredt ut over hele måneden være nok.

Har du løpt en stund allerede er 100 eller 150 kilometer i løpet av januar antakelig realistisk.

Er du mer erfaren og lysten på en skikkelig utfordring, kan du gå for hele 300 kilometer i løpet av måneden.

Samtidig kan det være lurt å forsøke å holde et noenlunde jevnt ukesvolum, slik at du slipper en sluttspurt med alt for mange kilometer den siste uka.

Vi har gjort utregningen for deg, i grove trekk:

  • 300 kilometer i april = 10 km om dagen / ca. 75 km i uka
  • 150 kilometer i april = 5 km om dagen / ca. 35 km i uka
  • 100 kilometer i april = 3,33 km om dagen / ca. 24 km i uka
  • 42 kilometer i april = 1,4 km om dagen / ca. 10 km i uka

Virtuelle heiarop

I denne Facebook-gruppa samles alle som deltar på de månedlige utfordringene fra Runner’s World Challenge. Her kan du dele framgangen din og både få og gi heiarop til andre løpere som også jobber mot en spesifikk totaldistanse.

Mil etter mil er med andre ord perfekt for deg som

  • Sliter litt med motivasjonen om dagen.
  • Trenger et håndfast og passe kortsiktig mål å jobbe mot.
  • Ønsker å ta del i et digitalt fellesskap for å få en ekstra boost.
  • Har lyst til å utfordre deg på en oppnåelig, men akkurat passe krevende totaldistanse på én måned.
  • Digger medaljer og trenger mer bling i samlinga.
  • Bare elsker å løpe!

Bli din egen trener – lær alt om grunntrening

Bli din egen trener – lær alt om grunntrening


I år arrangerer Runner’s World ti webinarer med ulike tema, slik at du kan bli din egen trener. Første webinar holdes onsdag 26. januar, og temaet er grunntrening.

Må du løpe på terskel for å forbedre terskelfarten? Må du løpe harde intervaller for å øke ditt maksimale oksygenopptak? Og må du løpe 50 km i et strekk på trening for å tåle et ultraløp? Må du unngå sykling for å ikke bli seig i løpesteget?

Nei, det må du ikke.

I første episode av “Bli din egen trener” får du vite mer om hvorfor.

Grunntreningswebinar 26. januar

Grunntrening er den delen av treningen som legger fundamentet for en fremgangsrik løpesesong.

Hvordan bør du legge opp grunntreningen for å ut ditt fulle potensiale i 2022? Bør du kun trene rolig eller finnes det flere kort i ermet som bør trekkes frem for å oppnå enda større fremgang?

Dette er noe av det foredragsholder Askild Vatnbakk Larsen vil ta opp i årets første webinar. I serien “Bli din egen trener” holder han ti webinarer i løpet av året.

Askild er spaltist og prosjektleder i Runner’s World. Han har en mastergrad i biomekanikk fra Norges idrettshøyskole, og har lang erfaring fra å formidle nerdete idrettsvitenskap på en forståelig og interessant måte.

Hva kan du lære?

Hvor mye du bør løpe i grunntreningen avhenger i stor grad av dine forutsetninger og dine mål som løper for neste sesong. Men uavhengig av dine ambisjoner og antall løp du skal være med på 2022 er det noen grunnprinsipper som alle løpere bør kunne og lære å sette ut  praksis.

Vi ser altfor ofte at klikk-nyheter om trening og detaljer rundt intervall og styrketrening påvirker løpere til å teste noe nytt og “magisk” som skal ta deg til neste nivå.

Nøkkelen til en bærekraftig og varig fremgang ligger ikke i om du løper 1,5 eller 2 timer langtur på søndag. Ei heller om kvalitetsøkta på tirsdag er 6 X 5 min eller 8 x 1000 meter, eller at du begynner å trene utfall i stedet for knebøy.

Den virkelige fremgangen gjennom god grunntrening kommer som følge av et større bilde.

Må du løpe på terskel for å forbedre terskelfarten? Må du løpe harde intervaller for å øke ditt maksimale oksygenopptak? Og må du løpe 50 km i et strekk på trening for å tåle et ultraløp? Må du unngå sykling for å ikke bli seig i løpesteget?

Nei, det må du ikke.

I første episode av “Bli din egen trener” får du vite mer om hvorfor.

Du vil sitte igjen med kunnskap og verktøy til å kunne legge opp vintertreningen din på en måte som maksimerer treningsutbyttet og minimerer belastningen på kroppen. Det er måten å trene på for å nå ditt fulle potensiale, og ha det gøy på veien.