Løper på heltid

Løper på heltid


Du har sikkert fått med deg den 24 år unge Bergens-løperen som tok en soleklar seier i Oslo Maraton tidligere i år? Man skulle tro at han har trent for dette hele livet. Det er altså ikke tilfellet. Det er ikke mange årene siden en nabo i Førde la merke til unggutten som gikk fra dør til dør med spenstige skritt og solgte VG. Mannen visste at gutten var en aktiv fyr – hadde sett ham løpe oppe på fjellet med stoppeklokka. Mannen tipset om et gateløp, gutten stilte til start – og vant. 10 kilometer på 37 minutter. Gutten var 18 år. Året etter bestemte han seg for å satse.

Bedre sent enn aldri
– Ja, jeg begynte å løpe ganske sent, jeg var 19 år da jeg begynte å satse. Før det gikk det i fotball, håndball og langrenn – jeg var ingen idrettsutøver, men jeg var aktiv, forteller Marius Vedvik, som nå er blitt en rutinert langdistanseløper. Etter hvert, og særlig etter sin første konkurranse, forstod han at det var løping han skulle holde på med.
– Jeg likte å løpe. På Cooper-test på skolen løp jeg greit selv om jeg ikke trente for det. Året etter mitt første løp trente jeg litt løping, men det ble ikke ordentlig seriøst før mai 2011. Da begynte jeg å trene to ganger om dagen. Jeg har alltid elsket idrett, men trente ikke målrettet mot én ting før da, sier han. Deretter gikk det slag i slag. Han startet i militæret på Håkonsvern i Bergen og kombinerte militærtjenesten med løpetrening og et par konkurranser.
– I Hytteplanmila kvalifiserte jeg meg til Nordisk terrengløp, så den sesongen løp jeg både nordisk og EM terrengløp, og etter dette sendte IL Gular meg en melding, forteller Marius. Før det trente han bare for seg selv i Førde og i militæret, men etter den tekstmeldingen har han vært tilknyttet Bergen-klubben Gular i aller høyeste grad.

Artikkelen fortsetter under bildet. Foto: Thore-Erik Thoresen.

Et løperliv
I dag bor Marius i klubbens eget kollektiv, Gularhuset. Her bor han med 12 andre idrettsutøvere, hvorav 10 løper aktivt og trener to ganger om dagen.
– Det er ganske unikt. Det hender vi er oppimot fem stykker som drar ut på løpetur sammen klokken syv om morgenen, sier han og skryter av det gode treningsmiljøet og mulighetene det å bo sammen med andre likesinnede gir. Men, kan livet bli for løpsfiksert, lurer vi på? Marius ler når han forteller at han, i tillegg til å bo på Gularhuset og å løpe aktivt, også jobber på Löplabbet i Bergen.
– Altså, når man bor på Gularhuset og jobber for Löplabbet, så blir det mye løping. Men jeg har en bachelorgrad i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen, og jeg tok et valg etter bacheloren – jeg ville satse.

Enorm framgang
Det er altså bare fem år siden Marius startet med løping, men når han først startet fikk han rask framgang. Grunnet all den allsidige treninga i oppveksten, var ikke skader et problem. Marius hadde sin første banesesong i 2012 og de personlige rekordene kom på løpende bånd og han ble tatt ut til å representere Norge i flere nordiske og europeiske terreng-mesterskap. Han konkurrerte på flere mellom- og langdistanser på bane, og gjorde det bra på det meste. 2014 står fortsatt som en gull-sesong. Marius var først over mållinja etter 5000 meter under NM på Jessheim og først var han også på 10 000 meter i nordisk mesterskap. Dette året kvalifiserte han seg også til sitt første senior-EM, i Zürich, også her på distansen 10 000 meter. Den sesongen var han ranket som nest beste europeiske utøver under 23 år på distansen. Det året så det ut til at framgangen aldri kom til å stoppe opp, og OL i Rio to år senere var selvfølgelig målet.

To år senere…
To år etter gullsesongen 2014 møter vi Marius Vedvik i en hotellobby et steinkast unna Bislett Stadion hvor Marius skal løpe 5000 meter senere på kvelden i et av sommerens elitestevner. Førde-gutten har slitt med en kneskade som har gjort at han har måttet avstå fra løping i åtte uker. Han har dermed også innsett at OL-drømmen må utsettes med fire år.
– Målet har lenge vært OL i Rio, det var det målet jeg satte meg for noen år tilbake. Og det så veldig bra ut fram til 2014 – da perset jeg med over et minutt på 10 000 og over et halvt minutt på 5000 meter, så det gikk veldig bra fram til da, men så perset jeg litt for lite i fjor, så jeg har hatt litt for lite utvikling siden 2014 til at OL skulle være realistisk, forteller han, men innser at han har mange år igjen.
– Det var kjedelig selvfølgelig, da jeg innså at jeg ikke klarte målet mitt, men det kommer et nytt OL om fire år og jeg har jo god tid – så lenge jeg gidder har jeg 15 år til. Jeg er usikker på om jeg orker å holde på så lenge, men det blir i hvert fall fire år til, ler han.
– Jeg fikk trent bra fram til terreng-EM i desember i fjor og gjorde en grei figur der. Deretter reiste jeg på treningsleir til Portugal i januar og i slutten av februar bygde det seg opp og jeg fikk en alvorlig skade – en belastningsskade i kneet som flytter seg litt rundt. Nå går det greit, men det gjør jo vondt, så jeg trener styrke og får mye behandling av massør og fysioterapeut – det går bare bedre og bedre nå, forteller han. Og godt er det. Få uker etter at vi møtte ham i Oslo, løp Marius det som antakelig kan kalles sesongens høydepunkt. Til tross for skader og til tross for at OL-kravet var litt for langt unna denne gangen, kvalifiserte han seg likevel til halvmaratondistansen i EM i Amsterdam.

Artikkelen fortsetter under bildet. Foto: Thore-Erik Thoresen.

Halvmaraton i EM
Til tross for skader og til tross for at OL-kravet var litt for langt unna denne gangen, kvalifiserte han seg likevel til halvmaratondistansen i EM i Amsterdam. Der løp Marius inn som andre beste nordmann etter Asbjørn Ellefsen Persen. Med tiden 1:06:29 ble han respektable nummer 37 av 92 løpere.
– En 37. plass var bra med tanke på forutsetningene. Det var en kjempeopplevelse å være med i EM for åttende gang, men første gang på halvmaraton, forteller Marius i etterkant av mesterskapet, og trekker også fram at det generelt var god stemning i troppen og et godt mesterskap for Norge.
– Det var veldig kjekt å springe i Amsterdam med mange tilskuere og nordmenn ute i gatene. Jeg har lært at det er mange plasseringer å hente siste halvdel av en halvmaraton dersom man er fornuftig sjøl. Jeg vil også si at det var mye bedre stemning i den norske troppen i år enn hva det var for to år siden, sikkert litt på grunn av mange gode resultater, sier han, og trekker fram inspirerende lagkamerater som Ingvill Måkestad Bovim, brødrene Ingebrigtsen og hekkeløperne Karsten Warholm og Amalie Iuel. Marius gleder seg allerede til neste EM:
– Jeg ser fram til å hevde meg bedre i Berlin om to år!

Framtidsplanene
Med andre ord skal Gular-løperen holde på noen år til. OL om fire år er ikke utenkelig, og viktigst av alt, han har et par klubbrekorder som må tas.
– Jeg har tenkt mye på dette her. Jeg ser for meg å bo på Gularhuset i to år til – jeg kan jo ikke bo der for alltid. Men det blir i hvert fall fire år til med banesatsing. Treneren min, Arne Risa, har klubbrekordene fortsatt, forteller Marius. Risa ble nummer åtte i OL i 1968 på 3000 meter hinder og hadde lenge norgesrekorden på 5000 meter, som da også er den fortsatt stående klubbrekorden som lyder på 13:41:0, hvilket er fire sekunder raskere enn Marius’ pers.
– Jeg skal ikke gi meg før jeg har den rekorden, bedyrer Marius, før han forteller om tankene han har gjort seg opp om framtida:
– Jeg kommer i hvert fall til å konkurrere i utholdenhetsidrett lenge, kanskje gå over til motbakkeløp etter hvert. Jeg løper jo ikke for pengenes del, men det skal nevnes at det er veldig lite å hente i friidretten, og mye mer i motbakkeløp. Så det er noe jeg vurderer på sikt. (Dagen etter intervjuet fant sted, altså et døgn etter 5000-meteren på Bislett, løp Marius motbakkeløpet Storhesten opp i Førde).
– Jeg har høye ambisjoner. Jeg vet at det er tøft å bli verdensmester eller olympisk mester, men jeg har talentet og muligheten til å komme til VM og OL. Det er klart, en må jo drømme litt, men muligheten er der for at jeg kan hevde meg. Jeg har en lang veg å gå, men det skal jeg klare.  

Les også: 50 maraton før fylte 50 


Ut på stiene
Løp mot klokken i 100 minutter

Løp mot klokken i 100 minutter


1. mai arrangerer Runner’s World Challenge det virtuelle løpet «100 minutter», hvor du blir utfordret til å løpe så langt du klarer på nettopp 100 minutter.

Det er en tøff øvelse som de færreste har noe særlig erfaring med. I denne artikkelen skal vi se på hvilke utfordringer et 100-minuttersløp vil by på, og deretter gi deg noen tips for hvordan du kan takle løpet best mulig.

En krevende utfordring

100-minuttersløp er noe utenom det vanlige. De fleste aktive løpere er vant til å forholde seg til en gitt distanse som skal tilbakelegges. Uansett om du løper 5 kilometer, 10 kilometer eller en maraton som står på planen, vet du alltid nøyaktig hvor langt du skal løpe når du står på startstreken. Det er bare hvor lang tid det tar som er uvisst.

På 100-minuttersløpet 1. mai blir dette snudd på hodet. Du vet nøyaktig hvor lenge kraftanstrengelsen vil vare, men ikke hvor langt du skal løpe. Det er heller ingenting du kan gjøre for å bli fortere ferdig. Uansett hvor raskt du løper, er du ikke ferdig før det har gått 1 time og 40 minutter. Denne omstillingen kan gjøre at øvelsen blir ekstra krevende mentalt.

Også rent fysisk er «100 minutter» en spesiell øvelse. Det blir en form for hurtig langkjøring du sannsynligvis må ligge på en betydelig høyere fart enn på de vanlige, lange treningsturene dine, samtidig som du må holde deg under melkesyreterskelen din. Det blir viktig å finne raskt frem til flytsonen og justere tempoet underveis etter hvordan du føler deg.

Alt i alt snakker vi om en utfordring utenom det vanlige, som garantert vil gi en solid mestringsfølelse når du har kommet i mål. Sett av 1. mai til å få svar på spørsmålet: Hvor langt klarer du å løpe på 100 minutter?

Fire tips for å løpe lengst mulig på 100 minutter

Bestem deg for riktig åpningsfart. Her kan det være lurt å ta utgangspunkt i halvmaratonfarten din. Hvis du løper halvmaraton på 1:40 eller mer, kan du prøve å starte på den farten og øke underveis. Løper du langt under 1:40 må du nok starte på en fart som er noe tregere enn din halvmaratonfart. Det viktigste er at du finner et tempo som du vet at du kan holde i 100 minutter.

Legg opp til et progressivt løp. Det vil si at du prøver å løpe raskere på siste halvdel enn på første. Start gjerne i et tempo som du er trygg på at du kan holde i 100 minutter. Når du har kommet rundt halvveis har du fått en god indikasjon på hvordan dagsformen din er, slik at du kan øke tempoet hvis du har mye å gå på. Fortsett å styre tempoet etter hvordan kroppen føles.

Sett deg delmål underveis. 100 minutter er lenge. Del det opp i kortere stykker med tid og sett deg mål for hver del av løpet. Du kan for eksempel ha et mål om å ha løpt 5 kilometer etter 30 minutter, eller å ha rundet mila før det har gått en time. Slike delmål kan gjøre at det blir lettere mentalt å holde ut.

Bit tennene sammen og stå distansen! Uansett hvordan du legger opp løpet, vil det føles tøft på de siste 5-10 minuttene. Her gjelder det å holde ut! Bit tennene godt sammen, ignorer melkesyra og ta ut det siste du har! Når klokka piper etter 100 minutter kan du slappe av.

Lykke til med det virtuelle løpet «100 minutter» på 1. mai!

Trykk på bildet under for å lese mer om «100 minutter» og melde deg på. Eller gå til løpets egen Facebook-side.

.
Reell suksess med virtuelt løp

Reell suksess med virtuelt løp


Over 1400 mennesker deltok på Langfredagsmaraton i regi av Runner’s World. Mange løp sitt første løp, mange satte pers, mange satte distanserekord. Er dette en mer folkelig måte å konkurrere på?

For bare noen måneder siden ville nok få ha antatt at et virtuelt løp kunne skape såpass god mottakelse. Men tidspunktet, været (i hvert fall i store deler av landet) – og ikke minst situasjonen – gjorde at i overkant av 1400 løpere festet på seg et virtuelt startnummer og tok turen ut for å løpe enten halvmaraton eller maraton.

Bilde øverst er et godt eksempel på at grenser kan brytes, selv om løpet er virtuelt. Runner’s World-spaltist Mathilde Arneberg skal egentlig løpe sin første maraton under Oslo Maraton i september, men tjuvstarta med en virtuell variant av 42,2 i Nordmarka sammen med gode venninner.

– Jeg har søren meg løpt en hel maraton uten startnummer kun på grunn av en virtuell konkurranse, var reaksjonen hennes etter målgang.

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge har nå lansert en rekke nye løp og utfordringer, som du kan sjekke ut her.

Se dette innlegget på Instagram

Først – GRATULERER TIL ALLE DELTAKERE PÅ #LANGFREDAGSMARATON – dere er så fantastiske!! Det er omtrent 1300 som i dag løpt for medalje og #løpealenefest. 💥💥💥👏🏅Og tusen takk for alle stories og bilder og meldinger som gir litt av den ekte opplevelse av løpefest tross alt! I sludd og solskinn har vi fulgt dere hele dagen, med hjemmesnekra BIB og medaljer. Noen har løpt lengre og noen sitt første maraton eller halvmaraton. En av de er @pipe.tone som også med sitt innlegg tar situasjonen på kornet. Gratulerer, du har vunnet et par sko fra Hoka One One! Og gratulerer med maraton-debuten, et løp å minnes. 👏🌞🏃‍♀️🏅 . #Repost @pipe.tone ・・・ #Langfredagsmaraton #runnersworldchallenge_2020 Today it’s exactly 5 years since I logged my first run on Strava. That day I logged 3K. Today I logged #42K👏🏻#trailmarathon #skogsmaraton Started so freakin early to be sure I was #jævlajogger on my own. Mitt første #helmaraton #runsaferunsolostaysane #runningwithheadmonster

Et innlegg delt av Runner’s World Challenge (@runnersworldchallenge_2020)

Fant fram joggeskoene for noen uker siden

En av dem som løp halvmaraton for første gang, var Silje Knutsen fra Modum.

– Når sant skal sies så har vel jogging eller langdistanseløp aldri vært noe tema eller et mål for min del, røper hun. Men legger til at hun har vært glad i å trene hele livet. Håndballen har vært med henne fra hun var seks år, og i de siste årene har hun kombinert ballidretten med styrke og Crossfit.

Måten forholdet hennes til løping har endret seg på, bare i de siste ukene, er nok representativt for hva mange føler:

– På mange måter kan man si at det er tilfeldig at jeg nå har gjennomført et halvmaraton for første gang i mitt liv. Løping tvang seg litt fram som følge av dagens situasjon med stengte treningssenter.

I midten av mars tok hun på løpeskoene «for første gang» med en tanke om å holde kroppen i gang inntil situasjonen normaliserte seg.

– Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forutse at jeg en knappe måned etter skulle gjennomføre halvmaraton.

Fram til Langfredagsmaraton 21k var 11 kilometer det lengste hun hadde løpt.

– Man kan jo kanskje si at det var galskap å melde seg på halvmaraton med det grunnlaget jeg hadde fått på den korte tiden, spør hun retorisk.

Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forutse at jeg en knappe måned etter skulle gjennomføre halvmaraton.

Silje Knutsen etter sin første halvmaraton. Foto: privat

Silje Knutsens rapport fra halvmaratondebuten:

Det var sol fra blå himmel på løpsdagen, så alle forholdene lå til rette for en kjempefin tur med flotte folk. Kroppen kjentes fin ut, men jeg var både spent og nervøs før start. Distansen jeg skulle gjennomføre var jo tross alt nesten dobbelt så lang som den lengste løpeturen jeg hadde hatt.

De første 10 km gikk greit, holdt et jevnt tempo som jeg følte meg komfortabel med. Jeg var nok litt bekymret for at hodet skulle sette kjepper i hjulene for meg, for det er en gang slik at hodet gir opp lenge før kroppen.

Nå viste det seg slik at siste halvdel av løpet ble mye bedre enn jeg først antok. Jeg løp sammen med to spreke og løpssterke karer som ga feedback underveis og motiverte meg helt inn til målstreken.

Når jeg kom i mål føltes det ikke som jeg hadde gjennomført et halvmaraton, beina var noe slitne, men kroppen føltes overraskende bra.

Det var først da jeg kom hjem at følelsene tok litt overhånd og jeg kjente på den enorme mestringsfølelsen. Ydmyk og veldig stolt av å gjennomføre 21,5 km med det grunnlaget jeg hadde før start.

Dette var riktignok mitt første langdistanseløp, men hvem vet, kanskje det ikke var mitt siste?

Appellerer til flere jenter?

André Østby Marhaug løp også halvmaraton under Langfredagsmaraton. André er en rutinert løper som har løpt ett og annet løp tidligere, og skriver i et oppsummerende innlegg på Facebook at han opplevde å ha noe lavere skuldre sammenlignet med «vanlige» løp med startnummer. Og med lavere skuldre kommer gjerne lavere puls.

En annen ting han merket seg, er at andelen kvinner er høyere enn ved fellesstarter som for eksempel halvmaratondistansen under Oslo Maraton.

– En liten sammenlignende analyse mellom Langfredagsmaraton21k og Oslo Halvmaraton bekreftet både «lavere skuldre» i form av noe roligere fart målt i mediantid både for kvinner og menn, og bekreftelse på høyere kvinneandel.

André har også regnet ut at mediantiden (tiden til den som kom midt på resultatlisten) for kvinner ble 2:13, mot 2:09 på Oslo Halv. For herrer var tilsvarende tall 1:57 mot 1:54.

– Kvinneandelen på Langfredagsmaraton21k var på gledelige 45 %, mens tilsvarende tall for Oslo Halvmaraton i fjor var 37 %.

Konklusjonen til André er: mer av dette.

– Over 1000 deltakere på et koronatrygt arrangement som i tillegg appellerer enda bedre til jentene må vel være en god erfaring.

Runner’s World Challenge har lansert en rekke nye virtuelle løp. Sjekk dem ut her!

Nye løp i Runner’s World Challenge

Nye løp i Runner’s World Challenge


Det er klart for Langfredagsmaraton, med rundt 1200 påmeldte. I dag lanseres også nye løp og utfordringer i den virtuelle løpsserien.

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge startet 1. april. Deltakerne kan velge å sanke et visst antall kilometer i løpet av måneden, og i tillegg delta på Langfredagsmaraton – halv eller hel distanse – den 10. april.

Foreløpig er rundt 1200 løpere påmeldt Langfredagsmaraton, med 21,1 km som den mest populære distansen. Det er fortsatt mulig å melde seg på her. Så lenge du fullfører løpet i løpet av langfredag.

I dag lanseres også de neste utfordringene og løpene i Runner’s World Challenge.

Her er en introduksjon av de ulike løpene:

Virtuelle løp i Runner’s World Challenge

100 minutter

Dato: 01.05.2020
Konsept: Hvor langt kommer du på 100 minutter.
Medalje? Selvfølgelig.

Løp så langt du kan på 100 minutter. En ny, ukonvensjonell og artig vri på et løp! Disponerer du riktig eller går du på en smell? Uansett kommer du i mål før det blir kveld.
Påmelding her: 100 minutter

Run Forest Run

Dato: 10.05.2020
Konsept: 10 eller 5 kilometer i terrenget.
Medalje? Selvfølgelig.

Den 10. mai, altså 10.05, kan du velge mellom 10 eller 5 kilometer i skauen. Dette er en oppfordring til å utforske de grønne nærområdene og samtidig utfordre deg selv.
Påmelding her: Run Forest Run

Til himmels

Dato: 21.05.2020
Konsept: Sanke høydemeter i løpet av én dag.
Medalje? Selvfølgelig.

På Kristi himmelfartsdag er det om å gjøre å sanke flest mulig høydemeter i løpet av én dag. Du velger selv om du legger ut på en kupert runde eller spurter opp slalåmbakken flere ganger, om du går eller løper, om du kjører én eller flere økter. Hvor høyt til himmels kommer du?
Påmelding her: Til himmels

Utfordringer i Runner’s World Challenge

Mil etter mil i mai

Dato: Hele mai.
Medalje? Selvfølgelig.

Sett ny distanserekord i mai måned. Velg mellom 42,2 kilometer, 150 kilometer eller 300 kilometer. En hyggelig dytt i ryggen slik at du holder det gående, til tross for uteblivende konkurransesesong.

Mil etter mil i april pågår fortsatt – det er ikke for sent å melde seg på!

Sky is the Limit

Dato: Starter 1. mai – varer helt til du har nådd målet.
Medalje? Selvfølgelig.

En mulighet til å bestige fjell – virtuelt. Sett deg et mål om antall høydemeter – velg mellom Galdhøpiggen på 2469 meter, Mont Blanc på 4808 meter, eller Mount Everest på 8848 meter.
Påmelding her: Sky is the Limit


Sjekk runnersworldchallenge.no for mer info og påmelding.

Hvem kan slå svenskene?

Hvem kan slå svenskene?


Icebug Xperience West Coast leter etter løpere som kan utfordre de svenske løperne i det populære etappeløpet. Søk om en startplass du også. De tre beste i løpet får 5000, 3000 og 2000 kroner.

Fyll ut skjemaet via linken nederst på siden for å søke om en startplass.

Nytt i 2020 er at løpet er en del av Trailrunning Sweden Mini-Tour. 2.-4. september blir minitouren avgjort i Icebug West Coast Trail, med etapper på 23 km, 29 km og 22 km. Løypen på Bohuslän-kysten tar løperne til plasser som Smögen, Bohus-Malmön och Hunnebostrand.

Mener du at du kan utfordre de aller beste løperne, så skal du sende inn en søknad om gratis startplass. Søknadsfrist er 5. februar.
Har du spørsmål. Send en mail til Jonas Svengård på Icebug, jonas.svengard@icebug.com.
Les mer om Icebug Xperience West Coast Trail her…

Les mer om Trailrunning Sweden Store Trailtour…

Her sender du inn din søknad om startplass i Icebug Xperience West Coast…