Løpende ferie – fra hytte til hytte med lett utstyr

Løpende ferie – fra hytte til hytte med lett utstyr


Runner’s World har testet hytte-til-hytte-ferie i løpesko både i Norge og i Alpene. Med litt planlegging og gode forberedelser er mulighetene uendelige for en spennende ferie!

Det blir mer og mer vanlig å se folk på tur i fjellet med løpesko på beina i stedenfor fjellstøvler. Lett og teknisk utstyr gjør at innholdet i sekken blir lettere og lettere. Tar man skrittet helt ut og bytter ut den tradisjonelle tursekken med en god løpesekk som rommer litt ekstra, typisk 20 liter, har man plutselig store muligheter til å bevege seg over større avstander på kort tid. Den tradisjonelle fjellturen har blitt til en løpetur. Dette er ikke bare et alternativ for den seige ultraløperen som ønsker å løpe milevis hver dag. Dagsetappene kan justeres opp og ned avhengig av løpeerfaring, og ikke trenger man å løpe hele tiden heller. Det kan være greit med litt erfaring fra tradisjonelle fjellturer fra før av, slik at man kjenner forholdene i fjellet. Med lettere og mindre utstyr blir man mer sårbar for raske værforandringer.

Forberedelse til en flerdagers løpetur
Enten man velger å løpe hjemme i Norge eller reise lenger, for eksempel ned til Alpene, er det lite forskjell på utstyret som skal med. Første skritt er å bestemme seg for hvor mange dager man ønsker å være ute og hvor lange avstander man tenker at man kan, og vil, tilbakelegge hver dag. Her gjelder det ikke å tøye strikken. Hva man faktisk kan klare bør ikke være målet, men en realistisk avstand som man kan gjennomføre, også hvis været viser seg fra sin verste side.

Med utgangspunkt i turistforeningen sitt nettverk av stier og hytter her hjemme i Norge finnes det muligheter for fastpackingeventyr stort sett over hele landet. Overnatting på turistforeningen sine hytter gjør sekken lettere. Telt og sovepose kan byttes ut med en enkel lakenpose, store matrasjoner kan byttes ut med lettere matpakke og snacks dersom man belager seg på å spise på hyttene. På samme måte finnes det mange hytter som tilbyr mat og overnatting i Alpene. Nede i Alpene erfarte vi også at de betjente hyttene lå nærmere og at vi oftere passerte små landsbyer, hvor det var mulighet å få litt påfyll, sammenliknet med hjemme i Norge.

Kart og kompass er viktig på tur i fjellet. Med skiftende vær og sikt er det lett å miste sporet på hvor man er. Et annet godt hjelpemiddel er GPS-klokken, og ledningen for å lade klokken på tur veier ikke mange gram. På de fleste merker og modeller av GPS-klokker kan man laste inn GPS-spor. Etter at du har planlagt rute er det sjelden vanskelig å finne GPS-spor på nett for å laste ned. UT.no har blant annet GPS-spor til de aller fleste av Turistforeningen sine merkede ruter.

Som regel trenger du ikke så mye for en 3–5 dagers tur så lenge du tåler å løpe i de samme klærne. Hele poenget er jo en lett sekk og dette er ikke turen for å ha med seg mer enn det mest nødvendige. I tilfelle dårlig vær er det lurt å pakke det viktigste i en vanntett pose. Staver kan også anbefales, særlig i alpene hvor stigningene ofte kommer med 1000 høydemeter i slengen. Bildet under viser hva vi hadde med i sekken under turen i alpene.

En tredagers tur i Skarvheimen – 69 kilometer
Turen i Skarvheimen er en kortere versjon av Turistforeningen sin tur «MASSIV III». Fra Oslo går transportetappen med buss til Bjøberg, midt oppe på Hemsedalsfjellet. Sekken er godt fylt med mat og drikke for å klare en lang førsteetappe på beina inn til Iungsdalshytta. På denne strekningen passerer man ingen andre serveringssteder eller overnattingssteder. Nærmere tre mil skal forseres før kveldens mål er nådd. For de som kunne ønske seg å dele etappen i to er det mulighet å legge første del av turen fra Bjøberg til den selvbetjente hytta Bjordalsbu (10 km) for å så fortsette til Iungsdalshytta (15 km) på dag to.

Fjellene i området er ikke av de høyeste og spisseste i landet, men det er ett flott kupert landskap med stier som er godt merket med Turistforeningen sin velkjente røde T. Turen starter tøft med mye stigning. Etter en tung start får man lønn for strevet med en masse flott nedoverløping. Etter en lang dag er det godt å komme til dekket bord og få middagen servert på den betjente Iungsdalshytta.

Det er sjelden vanskelig å få sove etter lange dager i fjellet. Men ørepropper og en eventuell sovemaske er et godt tips til de som sliter med søvnen på sovesal. Før start på turens andre etappe venter en skikkelig frokost og muligheten til å smøre niste. I tillegg til niste, er det påfyll av sjokolade å finne i kiosken på Iungsdalshytta. Den andre etappen er lang, men lettløpt. 27 kilometer i åpent landskap frem til Geiterygghytta. Også denne kan etappen kan deles i to mindre etapper. Først fra Iungsdalen til den selvbetjente hytta Kongshelleren (15 km) og videre fra Kongshelleren til Geiterygghytta (12 km).

Erfaringen tilsier at det er lurt å ha med litt ekstra mat i sekken dersom man benytter seg av de selvbetjente hyttene. Det skal finnes proviant å få kjøpt her men utvalget er ikke det største, og det kan være godt å ha med brød og noe enkelt pålegg til frokost og niste.

På Geiterygghytta er det igjen mulighet for å kjøpe skikkelig middag, god frokost og niste. Den tredje og siste etappen går til Finse via den lille nødbua Klemsbu hvor det som regel er vafler å få kjøpt i helger og ferier. Etappen er ikke lenger enn 15 km, og går opp og over St. Pål med flott utsikt over Hardangerjøkulen. I dette området ligger det ofte snø til langt ut på sommeren. Vel fremme på Finse, denne turens mål, gjenstår det bare å vente på toget tilbake til Oslo. Kanskje blir det også belønning i form av en berømt Finsebolle?

Rundt Mont Blanc på fem dager – 170 kilometer
Den klassiske turen i Alpene er å gå Tour du Mont Blanc. For løpere er denne turen kjent som Ultraløpet med stor U. Ultra trail du Mont Blanc arrangeres i hvert år i månedsskiftet august/september og innebærer 170 kilometer rundt Mont Blanc-massivet med start og mål i Chamonix. Denne turen blir gått av store mengder fotturister hvert år, gjerne som en tur på 10 dager. For en som ønsker å gjøre denne turen som en løpeferie kan en tur fordelt på 5–6 etapper være gjennomførbart hvis man er vant med lengre turer i fjellet. Etappene varierer i lengde og man bør regne med å bruke 7–10 timer om dagen da det er store stigninger som skal forseres underveis.

En viktig forskjell på hyttene i Alpene sammenliknet med hyttene hjemme i Norge er at de ikke har samme policy i Alpene om at det er «plass til alle». Det anbefales derfor å booke plass på forhånd med en gang man har bestemt seg for de etappene man ønsker å gjennomføre. Fra Norge kommer man seg lettest til Alpene ved å fly til Genève og derifra ta en av de mange shuttlebussene fra flyplassen til Chamonix.

Den første etappen går fra Chamonix til Les Contamines (30 km, 1550 m+). Turen starter med en relativt lett dag hvor en stor del går på grusvei og gjennom variert landskap, forbi sjarmerende gamle gårder. Den andre etappen med mål i Courmayeur er turens lengste (47 km, 2850 m+). Denne strekningen kan også deles i to (24 km + 23 km) med en overnatting i Ville des Glaciers. Etappen starter rett på den første av dagens totalt tre store stigninger. Pusten går litt tyngre og farten sakker av jo lengre opp i høyden man kommer. Dagens andre fjellpass er Col de la Seigne hvor grensen til Italia passeres. Vel fremme i den relativt store byen Courmayeur er det mange overnattingssteder å velge mellom. En varm dusj og god mat er velfortjent etter en lang da
g på stien.

På turens tredje etappe forseres rutens høyeste punkt, Grand Col Ferret (2537 moh). Dette punktet markerer også grensen til Sveits. Her skal det etter sigende være en fantastisk utsikt men tåke og sludd gav oss lite å se på idet vi passerte. En påminnelse om at sommer i alpene ikke er ensbetydende med sol og varme. Etter 32 kilometer og 2050 høydemeter er dagens mål, La Fouly, nådd. Her finnes det et vandrerhjem og også et supermarked dersom det trengs litt påfyll av løpesnacks. Den fjerde dagen starter lett med nedoverløping i fint skogsterreng før dagens første, lille stigning på 500 høydemeter. Sammenliknet med stigningene de siste dagene, som virkelig har krevd sitt, kan denne faktisk kalles liten. Ytterligere en lang bakke skal forseres denne dagen. Med stadig skiftende terreng er det likevel lett å holde motivasjonen oppe før det er tid for å slippe seg ned til Trient hvor løpeturens fjerde natt tilbringes.

Den siste dagen, og de 30 siste kilometerne inn til Chamonix, blir vi belønnet med den storslåtte utsikten over Mont Blanc-massivet. Har ikke de siste dagers utsikt (eller oppoverbakker) tatt pusten fra en gjør virkelig dette synet det. Vel nede i Chamonix er mestringsfølelsen stor når løpetøy kan byttes med sivile klær. En bedre middag nytes under skyggen av Mont Blanc som en konstant påminnelse om den innsatsen som er lagt ned de siste dagene rundt denne fjellformasjonen.

Fakta om Fastpacking + reisetips

Fastpacking – kommer av det engelske ‘backpacking‘, men med lett utstyr som tillater at man beveger seg raskt fra A til B. Fjellstøvlene er byttet ut med løpesko. Ekstra klær og bagasje er skrellet ned til det mest nødvendige.

Ideer til flerdagers turer i Norge:

  • Den norske turistforening – SignaTUR. Langturer i hele Norge med gode muligheter for å slå sammen flere av de foreslåtte dagsetappene for de som ønsker å løpe og tilbakelegge lengre avstander hver dag. 
  • Norge på tvers – 120 km, 3–6 dager
  • Tafjordfjella – 71 km, 2–5 dager
  • MASSIV (hele eller deler) – 350 km

Ideer til flerdagers turer i Alpene:

  • Tour du Mont Blanc – 170 km, 5–10 dager 
  • Courmayerur til Chamonix – 100 km, 3–5 dager


Pakkeliste – dette bør du ha med deg og på deg!

På kroppen:
Shorts, t-skjorte, sokker og løpesko som tillater mange timer på beina. Løse armer og kompresjonssokker anbefales for å kunne regulere temperaturen ytterligere.

I sekken:

1)     Regnjakke, regnbukse og en tynn dunjakke

2)     En langarmet løpetrøye, undertøyskift og et par ekstra løpesokker

3)     En tights, en ulltrøye og ullsokker til å ta på om kvelden

4)     Vanter, lue og buff

5)     Lakenpose, toalettsaker, toalettpapir og solkrem

6)     Antibac, førstehjelpsaker (plaster, strips, steril kompress, bandasje, redningsfolie, gnagsårplaster) og en liten foldekniv

7)     Liten hodelykt, kart og kompass

8)     Lette sandaler eller flip-flops

9)     Noe kontanter, et bankkort og pass (dersom turen krysser landegrenser)

10)  Mobiltelefon og GPS klokke samt ladekabler til begge

11)  Litt ekstra proviant og drikke

Les også: Den kvinnelige løpers dilemma

Siste utgave av Runner’s World

Runner's World nr. 8 2019

  • Utendørsløping om vinteren
  • Fra morfiner til endorfiner: To sterke historier.
  • Maraton i Nord-Korea
  • Mølla: forskning og favorittøkter.
  • Karbonfiberplate(r) i sko – trend eller juks?
  • Løping på Azorene.
  • Stor test av vintertights.
  • Langdistanseløp og magetrøbbel.

Bli abonnent


Hvem kan slå svenskene?

Hvem kan slå svenskene?


Icebug Xperience West Coast leter etter løpere som kan utfordre de svenske løperne i det populære etappeløpet. Søk om en startplass du også. De tre beste i løpet får 5000, 3000 og 2000 kroner.

Fyll ut skjemaet via linken nederst på siden for å søke om en startplass.

Nytt i 2020 er at løpet er en del av Trailrunning Sweden Mini-Tour. 2.-4. september blir minitouren avgjort i Icebug West Coast Trail, med etapper på 23 km, 29 km og 22 km. Løypen på Bohuslän-kysten tar løperne til plasser som Smögen, Bohus-Malmön och Hunnebostrand.

Mener du at du kan utfordre de aller beste løperne, så skal du sende inn en søknad om gratis startplass. Søknadsfrist er 5. februar.
Har du spørsmål. Send en mail til Jonas Svengård på Icebug, jonas.svengard@icebug.com.
Les mer om Icebug Xperience West Coast Trail her…

Les mer om Trailrunning Sweden Store Trailtour…

Her sender du inn din søknad om startplass i Icebug Xperience West Coast…

Test av adidas Ultraboost 20

Test av adidas Ultraboost 20


Med Ultraboost 20 ”booster” adidas sitt flaggskip mer i retning av løpesko enn en hverdagslige sneaker.

Det siste året har adidas jobbet tett med International Space Station United States National Laboratory, under mantraet ”en fremtid uten tyngdekraft”. Resultatet er Ultraboost 20.

«En fremtid uten tyngdekraft»

Forbedring

Etter grundig testing, sitter man igjen med følelsen av at skoen er mer som en forbedring enn en total overhaling. Det er gammel vin på ny flaske. Heldigvis er vinen (fremdeles) fantastisk god! Skoen tilbyr en særegen kombinasjon av komfort, utseende og støtdemping, og vil fortsatt være en favorittsneaker for mange. Et par justeringer gjør den også mer egnet for mengdetrening – for alle type løpere.

Overdelen består som tidligere av det anerkjente materialet Primeknit, men denne gang i utgaven Primeknit+, som utgjør en noe mer transparent strikk. Vevemønsteret rundt tåboksen er forsterket ytterligere med en innretning kalt TFP (”Tailored Fibre Placement”).

For noen vil denne utgaven oppleves noe tightere og ikke like fleksibel. Ultraboost 20 er fremdeles like luftig og komfortabel, og gir foten mer trygghet under høyere fart og retningsforandringer. Disse innretningene fører skoen mer i retning av løping og prestasjon, enn å være en utpreget sneaker.

Fleksibel og sikker passform

Den sømløse Primeknit-sokken er støttet av et ”gitter” rundt vristen. Endringen fra 2019 er først og fremst til det bedre utseendemessig, men gitteret består også av en sterkere gummi. Designet er lekkert utført og rammen rundt vristen gir følelsen av at skoen er skreddersydd etter fotens form og bevegelsesmønster. Gitteret er svært lett og stretchy, og gir overdelen en fin kombinasjon av fleksibilitet og sikker passform. Øverst på den integrerte tungen er det en tag med samarbeidspartnere.

Banebrytende løsning på hælkappen

Med Ultraboost 19 endret adidas sin sagnomsuste sko radikalt for første gang siden 2015. De tok i bruk en 3D-printet hælkappe, sammensatt av fleksible og støttende materialer. Oppdateringen var like genial som den var banebrytende, og adidas har naturligvis videreført denne konstruksjonen. Hælen avstives av en brilleformet støttekonstruksjon, som naturlig bidrar til en nøytral stegavvikling. Der nesen får plass ved en vanlig brille er det laget rom for akillessenen, og øverst i kragen på hælen er stoffet foldet utover.

Fra forrige utgave er putene på sidene av akilles erstattet med en mer helhetlig polstring. Samlet gir dette en komfortabel og trygg passform. Brillekonstruksjonen er diskret og passer fint til resten av skoens utrykk. Mange løpere opplever problematikk som såre og betente hæler, gnagsår og andre vondter. Med sin 3D-printede hælkappe virker adidas å tilby en banebrytende løsning på problematikken: Støtte i stegavviklingen og tilrettelegging for at hælen kan utvide og utfolde seg uten å bli utsatt for press.

Med Ultraboost 20 henter adidas inspirasjon fra den smidige mengdetreningsskoen Solar Boost. Mellomsålen består som tidligere av det anerkjente Boost-materialet i sin fulle lengde, som gir den særegen og makeløse støtdempingen skoen er anerkjent for. Sålen oppleves veldig ”spacy” – som det nevnte samarbeidet skulle tilsi, og består fremdeles av 100 % Boost.

Sålen i 100 % Boost oppleves veldig ”spacy”

Mer snert i steget

Forfoten er svært fleksibel, mens et stivere Torsion System dekker sålen fra under fotbuen og bakover. Skoen har fremdeles 10 mm drop, men i den 20.utgaven er hælesålekonstruksjonen 7 mm smalere. Samlet tilrettelegger dette for bedre bakkekontakt, balanse og snert i steget i en ellers svært myk mengdetreninssko.

Ultraboost 20 tilbyr en behagelig løpsfølelse i rolig til moderat hastighet, men ikke nødvendigvis den mest effektive stegavvikling da farten skrus opp. Dette understreker skoens bruksområde.

Slitesterk yttersåle

Yttersålen er også ved den 20. utgaven dekket av merkevaren Continental™ – en slitesterk gummi som også gir svært godt veigrep. Det er ikke uten grunn at svært mange biler er utstyrt med den tyske ingeniørkunsten. Den slitesterke sålen egner seg ypperlig til stort sette alle slags underlag – foruten krevende, sleipt skogsterreng. 

Tatt skoens vekt og profil i betraktning er dette fremdeles en bunnsolid mengdetreningssko. For lettere og svært aktive løpere gir skoen skånsomhet på restitusjonsøkter og rolige langturer. For den generelle mosjonist og noe tyngre løpere kan skoen være et passende skovalg til det ukentlige treningsarbeidet, men også til lengre konkurranser.

Særegen komfort

adidas Ultraboost 20 er ikke nødvendigvis skoen du setter personlige rekorder med på de kortere distansene. Det er derimot en ypperlig sko til opptreningen for å kunne tåle belastningen og bygge kapasiteten du ønsker til du endelig står på startstreken. Da skoen tilbyr særegen komfort og er utrolig innbydende gjør den seg også svært godt som en hverdagslig sneaker eller joggesko på treningssenteret.

Det er ingen oppsiktsvekkende forandringer med nye Ultraboost. Men, de små justeringene som er gjort fra forgjengeren, løfter Ultraboost 20 likevel et hakk opp. Blant annet er overdelen verdt å trekke frem – PrimeKnit+-materialet bidrar til en skreddersydd følelse og gjør at skoen sitter godt, hvilket igjen gjør den til en mer rendyrket løpesko.

Ultraboost-serien utgjør en av de mest omtalte og anerkjente løpeskoene det siste tiåret, og den 20. utgaven lever opp til dette ryktet.

Type: Mengdetrening | Vekt: 255 gram / 310 gram (dame str. 38 / herre str. 43) | Drop: 10mm (hæl: 22mm / tå: 12mm) | Pronasjon: Nøytral

Ultraboost 20 kan kjøpes her!

Fra 122 kilo til ultraløp

Fra 122 kilo til ultraløp


Det er sommer i Bergen, og en skulle tro at himmelens sluser hadde hengt seg opp. Dårlig vær er derimot ingen hindring for en ultraløper med klare målsettinger. Når Per-Arvid Høyum (30) fra Vik i Sogn først har bestemt seg for noe, gir han seg ikke før han kan krysse av for gjennomført. Men det har ikke alltid vært slik.

Ble fraløpt av kollegaene
Det var i forbindelse med en jobbreise til Sør-Korea for fem år siden, at noe begynte å skje i toppen på Per-Arvid. Under en joggetur med to kollegaer ble han regelrett løpt ifra og fikk kjenne på kroppen hvor surt det var å ikke kunne bevege seg uten å bli sliten. Følelsen sitter ennå godt i kroppen.

– Jeg husker at jeg tenkte; «pokker, er jeg virkelig dårlig trent?» Jeg forstod først da, at det kom altfor mange kalorier inn, kontra de få som fikk komme ut.

Kona til Per-Arvid delte bekymringen hans, og fulgte opp med et krav om at noe måtte skje, dersom ikke vekta skulle fortsette å vippe feil vei.

Nye sko ble kjøpt inn, og den første kilometeren tilbakelagt. Heldigvis var viljestyrken til sogningen på rett plass til rett tid.

– Kroppen var totalt utkjørt etter én kilometer. Det var vondt, og det var hardt å innse hvor dårlig trent jeg var. Likevel tenkte jeg som så, at om jeg klarer én kilometer, så kan jeg vel klare litt til neste gang?

Neste tur økte Per-Arvid til fem kilometer, godt hjulpet av løpeappen til Nike, hvor han ble heiet frem for hver eneste treningsøkt som ble gjennomført. På samme tid merket han at det skjedde noe med vekta. Pila gikk relativt fort nedover fra 122 kg, og da han var nede i 100 kg, gjennomførte han sitt første løp – Straumemila på Sotra med tiden 45:58.

– Jeg veide 100 kilo og var fortsatt lubben, så det er klart det var tungt, ler han.

Tidligere var hverdagen til Per-Arvid preget av dårlig mat og lite trening.
Foto: Privat

– Fokuser der du er nå, sier eksperten
Andreas Skjetne jobber som redaktør for treningsbloggen hos EVO Fitness og er en av Norges mest erfarne personlige trenere med over 10 000 gjennomførte timer bak seg. Han har deltatt fast i birkebeinertrippelen, fullført en rekke maraton og ultramaraton, og hjelper i dag vanlige mennesker å utføre store idrettsprestasjoner.

Når det gjelder å trene seg opp til å klare å gjennomføre et ultraløp, er Andreas klar med første bud:

– Det som er viktig å huske på i oppstarten, er at du må ta utgangspunkt i den fysiske formen du er i for øyeblikket, og ikke den formen du ønsker å besitte frem i tid. Mange starter for tøft både med tanke på antall økter og hvor lange treningsøktene skal være. Har du løpt lite eller har det gått for lang tid siden sist du løp jevnlig? Da vil kroppen være dårligere rustet for å tåle belastningen, sier han.

Trener du derimot smart, vil du ifølge Skjetne raskt kunne klare å løpe lengre turer uten problemer. 

Andreas Skjetne, personlig trener og redaktør for treningsbloggen hos EVO Fitness. 

Til halv og videre til hel
Opplevelsen av å løpe mot andre med startnummer, skulle vise seg å gi mersmak hos Per-Arvid. Han ga alt han hadde på første løp, og ble sugen på flere utfordringer.

Første halvmaraton ble gjennomført i Åsane, og ettersom dette også viste seg å være gjennomførbart, så ikke maratonjegeren noen grunn til å stoppe her.

Kunne han klare 20 kilometer, så skulle han vel klare 40 også, mente sogningen, og dermed var påmeldingen allerede sendt til hans første maraton i Polen, der kona hans kommer fra.

– Jeg meldte meg på et 16 ukers treningsprogram og fulgte det slavisk for å klare å gjennomføre. Det var ikke alltid like god stemning i heimen når jeg en tid prioriterte løping fremfor andre ting, men jeg hadde bestemt meg for at dette skulle jeg klare, og det var min måte å forberede meg på, sier Per-Arvid, med et blikk så intenst at det ikke er tvil om at han brenner for å nå målene han setter seg.

Det han derimot ikke hadde tatt høyde for, var at løpet gikk i august når gradestokken bikka godt og vel 30 grader. Varmen ble en ekstra påkjenning for kroppen som han ikke var helt forberedt på.

– Jeg lovte meg selv at dette skulle jeg aldri gjøre igjen, jeg starta altfor raskt og det var i tillegg umenneskelig å løpe i den varmen. Likevel, etter noen dager med stive og støle muskler, begynte jeg å fantasere om å løpe enda lenger, nysgjerrig på hvor langt kroppen min kunne ta meg.

Etter første maraton lovte Per-Arvid seg selv at han aldri skulle gjøre det igjen … Slik ble det ikke, akkurat. Foto: Guro Lindseth Nes

Fra 42 til 100 km
Det ble ingen mellomting mellom maraton og ultraløp. Per-Arvid jaktet på nye utfordringer, og i 2018 meldte han seg på UltraBirken (60 km) og deretter Bergen Ultra (100 km). Mest for å se om han faktisk klarte å løpe så langt. For å forberede seg, la han inn noen lengre turer på  lav intensitet, men jobbet mest med det mentale via et treningsprogram fra Olympiatoppen. Selve løpet delte han opp i mindre deler på fem kilometer, som ble til små delmål underveis.

Det endte med andreplass blant de fire som fullførte hele løpet på 100 kilometer.

– Kroppen gikk i stå i etterkant, og jeg husker det var vondt overalt. Musklene rista og det verka helt fra leppene og ut i fingertuppene. Jeg torde ikke stoppe å løpe, da hadde jeg aldri  klart å komme meg videre. For å klare å gjennomføre måtte jeg klare å overbevise kroppen om at dette gikk helt fint, selv om hjernen gjorde alt den kunne for å påvirke meg til å stoppe. For meg fungerer det å visualisere at jeg former smerten til en ball, som jeg bokser vekk med full kraft, sier han og viser tydelig med hendene hvordan han ser det for seg mentalt.   

At mannen har viljestyrke, det er det ingen tvil om. Likevel er det sant som han sier; «kan andre, så kan vel jeg og?»

Per-Arvid har deltatt på mange løp siden livsstilsendringen. Her fra Mensen Ernsts Minneløp.

Den viktige mestringsfølelsen
Andreas Skjetne påpeker at Per-Arvid er et klassisk eksempel på en person som har blitt bitt av løpebasillen, og applauderer stå-på-viljen han viser.

– Mestringsfølelsen han får av å gjennomføre nye utfordringer og å nå nye mål veier tyngre enn motstanden han møter når motivasjonen er lav. De gode opplevelsene og selvtilliten som skapes av en såpass stor livsstilsendring gir ofte en boost som varer livet ut, avslutter han.

Klokka er et fast tilbehør for å måle fremgang. Her teller den ned til neste ultraløp. Foto: Guro Lindseth Nes

Per-Arvids tips til deg som vil begynne med ultraløp

– Sett deg små oppnåelige mål.

– Ikke tro at du skal bli verdensmester med én gang.

– Lær deg å nyte underveis. Finn glede i at kroppen klarer å transportere deg langt på egenhånd.

– Disponer kraften din riktig og lytt til alle parametre, pulsen skal ligge lavt, omkring sone 2.

Ekspertens tips til gryende ultraløpere

Start forsiktig og gi deg selv tid til å komme i form
Kroppen er bedre rustet til å tåle flere korte økter i starten, sammenlignet med færre og lengre økter. Pass på å ikke løpe for langt de første ukene, men øk gradvis oppover, både i antall økter og km pr økt.

Hvor du skal starte avhenger av form og erfaring, men prøv å holde deg til en utvikling på maks 1–2 kilometer per økt hver uke. De fleste vil fint kunne gjennomføre et ultraløp med 2–3 treningsøkter i uka hvis de trener smart.

Varier treningen
Ulik trening gir ulik effekt, så varier mellom intervalltrening og langturer. Intervalltrening vil øke oksygenopptaket og gi deg muligheten til å løpe fortere. På sikt vil det som var tøffe intervaller bli farten du holder sammenhengende på lengre turer.

Langturer i rolig fart vil gi deg utholdenheten du trenger for å kunne fullføre ønskede konkurranser, men her må du være smart og ikke løpe for fort. Målet med denne treningsformen er at kroppen skal bruke energien «smartere» og kunne gi mulighet for høyere fart på sikt.

Få kontroll på intensiteten
For de fleste er det vanskelig å anslå hvilken fart som er riktig for de ulike treningsformene. Dette er noe som må erfares, men som kan gjøres lettere ved bruk av pulsklokke. Ved å sikre riktig intensitet i treningen vil utbytte og resultat bli bedre.

Finn en fast runde på en god lengde og test formen regelmessig, lag ditt eget testløp og kontroller fremgangen.

Tren spesifikt
Ultraløp går som regel i terrenget og da må du trene på samme underlag. Legg langturen til skogen og veksle mellom sti og grusvei. Mykere underlag gir mindre belastning for benmuskulaturen, noe som gir rom for mer trening. Intervallene anbefaler jeg å gjennomføre på bane, et flatt asfaltdekke eller samme sted i skogen hver gang. Målet er å øke oksygenopptaket, men det koster å presse seg, derfor er det fint å kunne måle fremgangen fra økt til økt.

Les også: Fra hardbarket kriminell til lidenskapelig løper

Karoline ble årets forbilde

Karoline ble årets forbilde


Friidrettsfolket feiret seg selv i går med Friidrettsgallaen. Dette er prisene som ble delt ut.

Årets forbilde: Karoline Bjerkeli Grøvdal, IK Tjalve.

Årets unge utøver: Pål Haugen Lillefosse, Fana IL.

Årets lag: Bronselaget fra EM i motbakke i Zermatt: Stian Øvergaard Aarvik, IL Gneist, Johan Bugge, Mosvik IL, Torstein Tengsareid, IL Skjalg og Håkon Skarsholt, Andebu IL.

Årets øyeblikk: Tre norske brødre i finalen på 5000 meter i VM i Doha; Jakob, Filip og Henrik Ingebrigtsen, Sandnes IL.

Årets arrangør: Bislettalliansen; Oslo Bislett Games.

Årets gjennombrudd: Salum Kashafali, IL Norna-Salhus.

Årets lagspiller: Eivind Henriksen, IK Tjalve.

Friidrettens Venner sin utviklingspris: Pål Haugen Lillefosse, Fana IL.

Friidrettens Venner sin prestasjonspris: Jakob Ingebrigtsen, Sandnes IL.

Friidrettens Venner sin parapris: Salum Kashafali, IL Norna Salhus.

Extra Ambassadørkonkurranse:
1. Plass: Ola Stunes Isene, IF Sturla
2. Plass: Amalie Iuel, IL Tyrving
3. Plass: Hedda Hynne, IK Tjalve

Foto: Eirik Førde/NFIF

Fra hardbarket kriminell til lidenskapelig løper

Fra hardbarket kriminell til lidenskapelig løper


–– Jeg har løpt fra politiet mange ganger. Kanskje det var da interessen for løping egentlig startet?

Arman Vestad (46) ler av sin egen spøk. Det er ingenting ved den smilende mannen som avslører at han en gang i tiden var en heltids yrkeskriminell og rusavhengig. Det er lite folk i kantina og Arman tar seg friheten å strekke på føttene. Han er øm i kroppen etter en lengre løpetur dagen før. Bena bar ham 1 time og 50 minutter på Trondheimsasfalten.

– Det er den tiden jeg forhåpentligvis kommer til å bruke på løpinga på Ironman i Helsingør i sommer. Jeg prøver å venne kroppen på distansen.

Arman gestikulerer og forteller entusiastisk om konkurranser, løpemiljø og hva slags musikk han hører på når han trener. Det gjør det ekstra vanskelig å se for seg at han har vært en skinna mann på 120 kilo innblandet i flere store kriminalsaker. Men interessen for trening har ligget latent siden han var barn.

«Jeg har løpt fra politiet mange ganger. Kanskje det var da interessen for løping egentlig startet?» spøker Arman. Foto: Ingvil Kalland 

Fra fotballbanen til kriminalitet 
Fotball var den store lidenskapen i barndommen. Arman og en kompis trente hver dag etter skolen i garasjen til Armans bestefar. Da Arman var 17 år, opplevde han sin første nedtur. En nedtur som skulle koste han tjueårene.

– Fotball betydde mye for meg på den tiden, og som mange andre på den alderen satset jeg alt for å bli best. Da jeg ikke kom med på førstelaget til Moldes juniorlag, forsto jeg at jeg aldri skulle få fotballkarrieren jeg drømte om. 

Ikke lenge etter at fotballskoene var lagt på hylla, startet Arman i utelivsbransjen som vekter. Det var et tøft miljø. I den perioden levde han et dobbeltliv der han i den ene ytterkanten testet ut anabole steroider, hasj og amfetamin, og i den andre enden hadde samboer, tok utdanning og fikk en sønn.

– Da politiet oftere og oftere banket på døra, tok forholdet med dama slutt og jeg flyttet til Oslo. Da var dobbeltlivet over og livet besto kun av kriminalitet og festing.

Tjueårene forsvant i narkotikarus og kriminalitet, men skjebnen skulle snart sette en stopper for den ekstreme livsstilen. 

Vendepunktet i fengselet

I 2001 ble Arman dømt for salg av våpen i forbindelse med Orderudsaken der tre personer ble drept.

– Soningen ble et vendepunkt for meg. På cella fikk en kvinnelig fengselsbetjent meg til å forstå at jeg var verdt noe. Jeg satt i fengsel og kunne jo ikke akkurat stikke av fra samtalene med henne.

Arman ler, men blir raskt alvorlig igjen. Fikler med den tomme kaffekoppen. Fengselsbetjenten trakk paralleller til det kriminelle livet, og påpekte at mye av det Arman drev med der, også kunne gjøres i livet utenfor murene. Bare med et annet fortegn.

– Hun hamret det i meg at jeg var kreativ og omsorgsfull. Jeg likte jo å hjelpe andre mennesker og jeg begynte etter hvert å tro på henne. Hun fikk meg til å søke på sosionomutdanning og Stifinneren, som er en rehabiliteringsavdeling for kriminelle i Oslo fengsel.

Fra da av skulle livet handle om å løpe mot en lysere fremtid. 

Løpemiljøet ble en redningsbøye

Arman flyttet tilbake til Trondheim i 2003 og begynte å trene med butikkjeden Löplabbet. De arrangerte fellestreninger en gang i uka. Arman tenkte at løpetrening kunne være en fin måte å igjen bli inkludert i samfunnet på.

– I den kriminelle verdenen følte jeg meg som en konge, men i den virkelige verden var jeg en lilleputt. I løpegruppen begynte jeg å føle at jeg var verdt noe bare for den jeg var, ikke for det jeg gjorde.

Løpemiljøet ble en redningsbøye for Arman. På behandlingsstedet Tyrili hadde han lært å eie sin egen historie, og han delte sine tanker og følelser med enkeltpersoner i løpegruppen. Det ble skapt en klikk med løpefolk i Trondheim som begynte å dra på bedriftskaruseller. Etter hvert deltok Arman på flere maraton og triatlon.

–– Løping er min store frihetsfølelse

Arman forklarer at han får en intens lykkefølelse allerede etter én kilometer i løpeskoene.

– For meg som har opplevd å være høy på amfetamin, er løping en naturlig rus. Jeg kjenner en sterk følelse av at jeg lever når jeg springer. Jeg kan få gåsehud bak knærne og på ryggen av frisk luft, musikk på øret og gode ben.

Arman gliser og viser frem hårene som spretter opp på armene av bare å snakke om løpingen. For 15 år siden var det større sannsynlighet for at han aldri skulle fylle 30 enn at han skulle ta på seg et par joggesko.

– Jeg er vant til å sitte i fengsel, og løpinga er for meg den store frihetsfølelsen.

I tillegg til å føle seg fri, sier Arman at han blir ekstra kreativ når han er på løpetur.

– Jeg får mange gode ideer når jeg løper. Noen ganger må jeg bare stoppe opp og skrive ned alle tankene som popper opp i hodet. Frihet og kreativitet, livet leker på løpetur.

Livsviktige målsettinger

Arman forteller at årets mål er å fullføre Ironman på under seks timer.

– Jeg løp Ironman for første gang i Haugesund i 2015. Målsettingen da var å løpe under seks timer. Jeg kom i mål på 5.59.55, det var bare flaks. I fjor kom jeg på 6.00.25 på samme målsetting.

Den målsettingen er også en forberedelse til neste års mål, som er en fulldistanse Ironman i København. Distansen på en full Ironman er 3800 meter svømming, 180 kilometer sykling og 42,2 kilometer løping. Altså dobbelt så langt som det han skal løpe i juni i år. Også det løpet er en del av en plan om å holde seg i form til neste år igjen, hevder Arman.

– Neste løp er alltid neste steg til det å få lov til å bli gammel. Da jeg var kriminell og rusavhengig, trodde jeg aldri jeg skulle få bli over 40 år. 

Arman under Tordenskioldløpet. Foto: Ingvild Kalland

Rekordmila

I 2015 arrangerte Arman og en kompis sitt eget løp, Rekordmila. Ideen kom etter å ha løpt Hytteplanmila ved Hønefoss som Arman mener er Norges raskeste 10-kilometer.

– «Alle» drar dit for å sette rekord, inkludert meg selv. Jeg tenkte at det hadde vært gøy å hatt noe lignende i Trondheim. Jeg ville få med de beste løperne, men også de som ikke trengte en «personal best».

Det første året ble Rekordmila en ren «rekordmil», der løpere kom for å prøve å sette personlig rekord på mila. Rekordmila året etter skulle bli av et annet kaliber, sier Arman.

– I stedet for å betale startkontingenten, kunne deltakerne velge å gjøre en god gjerning.

I samarbeid med to sykehjem i Trondheim, hjalp over 20 deltakerne til der det trengtes. De hadde med seg familie og deltok på aktiviteter med de eldre, forteller Arman.

– Vi ønsket at Rekordmila skulle bli et løp som skaper gode verdier i samfunnet, som fikk folk fra alle samfunnslag med på løpegleden. Jeg ville prøve å få tak i de med lignende bakgrunn som meg som ønsket å springe. Jeg ville være med å gjøre noe godt for samfunnet, være en aktør som formidlet gode verdier og tankesett. 

Holder foredrag

Arman ble ingen fotballspiller, men han skulle heller ikke ende sin historie som kriminell. Han forteller med en usedvanlig formidlerevne om et liv i stadig endring, og det kan virke som om Arman har en spesielt spennende vei foran seg.

– Nedturene har vært mange, men enkeltpersonene som har bidratt til høydepunktene er viktigere, hevder Molde-mannen.

Arman holder nå foredrag og der forteller han om utenforskap og om å balansere på kanten og til slutt lande på riktig side. Han sier at han bruker en blanding av humor og alvor til å fortelle sin dramatiske historie og hvordan han har kommet dit han er i dag.

– Det er håp for alle, og foredragene mine starter med blålys, men ender med lys i tunellen.

Fra Armans første Ironman i Haugesund i 2015. Foto: Finisherpix

Personlig rekord på Ironman Helsingør

Ironman Helsingør i juni kom og gikk, og Arman forteller til Runner’s World at han nådde målet om å komme under seks timer.

– Jeg koste meg veldig på Ironman i Helsingør. Selv om jeg hadde fysisk vondt i deler av konkurransen, klarte jeg hele tiden å smile og minne meg på hvor heldig jeg er som får lov til å holde på med dette, og at jeg faktisk klarer å gjennomføre.

Arman kom i mål på tiden 5,53, og det er personlig rekord med fem minutter ifølge hovedpersonen.

– Den tiden er resultatet av all den harde treningen jeg har lagt ned i løpet av året. Dersom jeg klarer å holde tidene nede på konkurranser, innbiller jeg meg at jeg opprettholder en god mental og fysisk helse de årene jeg har igjen.

Les også: Ingen unnskyldninger – Arild løper, til tross for en kronisk sykdom og stygge kommentarer.