Kompresjon – hva er hemmeligheten?

Kompresjon – hva er hemmeligheten?


Med hjelp fra våre lesere fant vi frem til syv spørsmål som vi sendte videre til leverandører av kompresjonstøy. 2XU, Trimtex, MDXC og Skins har gitt oss sine svar på hvert enkelt spørsmål. Vi har ikke redigert svarene fra leverandørene, og gjengir disse ordrett slik de kom inn til oss.

SPØRSMÅL 1
Hvordan virker kompresjonstøy og på hvilken forskning bygges påstanden om at kompresjonstøy virker?

MXDC: Generelt sett hva gjelder kompresjonstøy mener vi i MXDC at denne type treningstøy har spesielt høy funksjonalitet, og MXDC har høy grad av kvalitet i stoffene. Kompresjonstights sitter mye bedre enn tradisjonelle løpetights, og derfor tror vi at kompresjon har kommet for å bli og kommer til å bli brukt i andre type sport også – uavhengig av restitusjonseffekt eller andre effekter. Vi i MXDC er forsiktige med å trekke inn påstander om forskningsresultater, vi henviser til at “det antas å ha en effekt”. Etter vår mening virker kompresjonstøy på flere måter:
– Øker blodomløpet noe.
– Er støttende i forhold til slag og vibrasjoner av større muskler, og holder de på plass.
Slik vi ser det, finnes det ikke noen medisinsk forskning som bekrefter dette til fulle – bortsett fra sunn fornuft som tilsier at økt trykk mot blodårer vil øke omløpet. Vi sier “det antas å ha en effekt”, men graden er personavhengig.

Trimtex: Våre kompresjonsprodukter virker ved å øke blodsirkulasjonen og oksygentilførselen i muskulaturen under treningen og konkurranse. Etter endt økt bidrar de til å transportere avfallsstoffene raskere ut av muskulaturen, og dermed bidrar til raskere restitusjon. Begge deler gjelder spesielt leggmuskulaturen. Kompresjon har lenge blitt medisinsk anbefalt for å øke blodsirkulasjonen i leggmuskulaturen. Våre første kompresjonsprodukter kom på markedet i 2008 i samarbeid med leger spesialisert i idrettsmedisin, og vårt mål var da å utvikle treningsprodukter basert på den tidligere medisinske forskningen.

2XU: Det er mange fordeler med å bruke 2XU kompresjonstøy. Litt av utfordringen for brukerne er å velge blant mange forskjellige merker som produserer sine produkter på vidt forskjellige måter. Det gjelder valg av tekstiler, om tøyet er produsert med eller uten medisinsk gradert trykk, hvor det med gradert trykk gir flest fordeler.  Hvordan tekstilet veves og settes sammen er også viktig for et godt resultat for bruker. 2XU har både det kraftigste tekstilet og er medisinsk gradert.
Det som er mest forsket på og hvor resultatene har vært meget positive er i forhold til restitusjon. Helt avgjørende for et godt resultat i denne fasen er at tøyet er medisinsk gradert og at kraften i tekstilet er så sterkt at det øker blodstrømmen tilbake til hjertet. Avfallsstoffer som utskilles under aktivitet blir således transportert vekk fra musklene, mindre opphopning av væske, med det resultat at man blir mindre stiv og støl etter trening og konkurranse. Ved mye stillstand og sitting som for eksempel under lengre reiser vil bruk av 2XU kompresjonstøy og strømper gi økt sirkulasjon i bena, mindre opphopning av væske, mindre hevelser og redusert sjanse for blodpropp.
Ved bruk under trening gir 2XU kompresjonstøy den fordel at du får mindre slag/vibrasjon i muskulatur og mindre rivninger i muskelfester.  Dette reduserer sjansen for sår muskulatur og muskelskader. Mye tyder på at du også gjennom redusert slag/vibrasjon av musklene får en økt utholdenhet. Mindre forbruk av energi. Det finnes i dag et stort antall studier som støtter dette. 2XU alene er trolig det selskap i verden som investerer mest i tester innenfor kompresjon. Årlig investeres det store beløp for å finne ut hvordan 2XU kompresjonstøy kan bli best mulig. Til å teste våre materialer og ferdig tøy benytter 2XU seg av frittstående institutter og vitenskapsmenn. Dette skiller 2XU fra alle sine konkurrenter.

SKINS: Vi har utviklet gradert kompresjon etter år med forskning. Ved hjelp av kompresjon/ytre press på spesifikke kroppsdeler i en balansert og korrekt måte øker blodgjennomstrømningen. Det gir mer oksygen til arbeidende muskler og forbedrer ytelsen. Økt blodgjennomstrømning hjelper også kroppen til å kvitte seg med melkesyre og andre slaggprodukter slik at du kan jobbe hardere. Det reduserer også risikoen for stølhet og muskelreparasjoner. Kompresjon øker styrken, kraften og utholdenheten.
SKINS er det eneste merket som har klart å utføre sine tester på idrettsutøvere i bevegelse. SKINS gradert kompresjon gir optimal prestasjon til hver enkelt muskelgruppe. Under utvikling av SKINS revolusjonære 400 serie, studerte og utførte SKINS nøye tester på 1000 utøvere for så presist som mulig å bestemme komprimeringen for hver muskelgruppe. Både når muskelen er i bevegelse, og når muskelen er statisk eller i restitusjon.

SPØRSMÅL 2
Hjelper kompresjon kun til restitusjon eller til å yte bedre også?

MXDC: Det hjelper kanskje best til restitusjon enn ytelse. Vi tror ikke man løper fortere i en kompresjons tights.

Trimtex: Kompresjon hjelper også under trening og konkurranse ved å øke blodsirkulasjon og oksygentilførselen i muskulaturen, samt transporterer avfallsstoffene raskere ut av muskulaturen.
 
2XU: Som sagt under punkt 1 er bruk av 2XU kompresjon en fordel både under aktivitet og til restitusjon. For å gi best mulig resultat har 2XU utviklet produkter med forskjellige tekstiler til bruk under aktivitet og til restitusjon. På den måten vil den enkelte kunne velge det som passer best til formålet.
 
SKINS: Ja. SKINS kompresjon hjelper både etter og under trening, da økt oksygen/blodsirkulasjon er nøkkelen til en bedre ytelse.

SPØRSMÅL 3
Hvor trangt må kompresjonstøyet sitte for å gi effekt?

MXDC: Det er vanskelig å si da produktene har 20% stretch og størrelsene er gradert og menneskene inne i er forskjellige . Dette gir forskjellig kompresjon grad til hver person og forskjellige effekt.

Trimtex: Kompresjonsprodukter må sitte tight for å ha noen effekt, men det er viktig at produktene er utviklet med gradert kompresjon og riktig kompresjon i forskjellige «soner» på produktet. Produkter som er utviklet uten dette kan virke mot sin hensikt og medføre at blodsirkulasjon blir tvunget bort fra hjertet, i stedet for til hjertet.
 
2XU: 2XU må sitte tett på kroppen. Det skal være kroppsnært for å gi best effekt. Det er viktig at man velger riktig størrelse. Et valg som gjøres lett ved å lese på pakningens størrelsesguide. Det er viktig å følge denne guiden samtidig som det er viktig å velge et plagg med RIKTIG kompresjon  i forhold til kroppens størrelse  og IKKE nødvendigvis den minst mulige størrelsen for å få det så trangt som mulig. Samtidig som det skal sitte «tight» skal den enkelte oppleve at plagget gir stor grad av fleksibilitet.
I motsetning til mange av våre konkurrenter kan 2XU gjennom  sin veveteknikk og garnets høye kvalitet  tilby kompresjonsplagg med ekstremt kraftig materiale, meget stor og varig  fleksibilitet og pusteevne. En helt unik opplevelse av komfort.
 
SKINS: Trykket bør være gradert, med høyeste trykk på de områder som er lengst ifra hjertet, og deretter synkende trykk oppover. Kompresjon som er designet for sport er ikke så stramt som medisinsk kompresjon på grunn av kravet til komfort og bevegelighet. SKINS følges en størrelse tabell som er beregnet på høyde og vekt.

SPØRSMÅL 4
Finnes det bivirkninger ved å bruke kompresjonstøy?

MXDC: Nei, det tror vi ikke så lenge man bruker den størrelsen som er beregnet for kroppens størrelse.

Trimtex: Er produktene utviklet riktig som beskrevet over så er det ingenting vi kjenner til som tyder på at kompresjon kan ha negative bivirkninger.
 
2XU: I noen tilfelle kan det oppstå bivirkninger hvis man velger for trange produkter. Dette gjelder spesielt for de merkene som ikke kan tilby produkter med gradert kompresjon. Uten gradert kompresjon øker sjansen for uheldig opphopning av væske og blod. Det er derfor viktig at man kjøper kompresjonsplagg fra kjente merker med gradert kompresjon. 2XU tester all sin produksjon mht riktig, gradert trykk og komfort.
 
SKINS: Vi kan ikke finne tester eller rapportert hverken vitenskapelig eller medisinske tester om dette. Nøkkelen til god kompresjon er at passformen er riktig og et riktig trykk på riktig sted på kroppen. Hvis plagget ikke passer vil det ikke fungere. De samme gjelder hvis de blir for mye press på feil sted, det kan føre til negative konsekvenser for kroppen. Vitenskapen om kompresjon er å vite akkurat hvor mye og hvor på kroppen plagget skal presse. Dette er et område som SKINS har brukt betydelige mengder tid og penger på hva gjelder forskning og validering, SKINS kompresjon gir riktig trykk for enhver aktivitet.

SPØRSMÅL 5
Gir kompresjonstøy effekt fra første stund, eller må de være på 24-7 for å gi effekt?

MXDC: Det vet vi lite om, men det er ikke et 24-7 behov.

Trimtex: Riktige produkter trenger ikke være på døgnet rundt, men har effekt både før, under og etter trening.
 
2XU: 2XU kompresjonstøy  gir effekt fra første stund UNDER  trening og selv med  kun en times bruk i restitusjonsfasen vil den  enkelte oppleve fordeler. Men jo lengre tid  tøyet  brukes større blir fordelene.  En med store treningsmengder vil ha større glede av 2XU kompresjonstøy jo lengre tid det brukes, både under og etter trening.
 
SKINS: Når du bruker SKINS kompresjon er de potensielle fordelene åpenbare. Under aktivitet er musklene dine under umiddelbar stress. Ved bruk av SKINS komprimering fra begynnelsen av aktiviteten vil gi en umiddelbar fordel i samsvar med øvelsen. Jo hardere du trener, jo mer nytte får du av kompresjonen.
Restitusjonen tar et par timer så derfor er de lurt og bruke kompresjon en god stund etter trening også. Det er viktig å merke seg at hver kropp reagerer forskjellig på trening og restitusjon. Det er ingen eksakt tidsperiode vedrørende bruk av kompresjon, Jo mer intens trening du har hatt jo lengre tid for restitusjon. Forskjellige utøvere anbefaler en rekke forskjellige tidsperioder for bruk.

SPØRSMÅL 6
På hvilken måte skal kompresjonstøyet rengjøres/behandles for ikke å miste noe av effekten?

MXDC: Kompresjonseffekten og vask har ingen sammenheng. Det er langvarig bruk som reduserer effekten. Effekten og langvarig kvalitet kommer an på råvare som benyttes, de dyre merkene som  bruker nylon er de beste.
I våre produkter er vi lisensierte og kan bruke Poligiene behandling som er et naturlig antibac system med blu sign sertifisering. Dette gjør at det kan brukes mer og vaskes sjeldnere og mildere uten lukt. Dette for å spare miljøet og levetid på  kompresjonstøyet.

< strong>Trimtex: Våre kompresjonsprodukter skal rengjøres og behandles på samme måte som annet treningstøy og mister ikke effekt over tid.
 
2XU: For ikke å miste noe av effekten bør 2XU kompresjonstøy vaskes/skyldes  etter hver treningsøkt. Dette for å få vekk så mye som mulig av avfallsstoffene som kroppen utskiller under fysisk aktivitet . På denne måten reduserer man nedbrytningen av tekstilfibrene og tøyet beholder sin kraft og stretchevne over en svært lang periode. Det er også viktig at temperaturen på vannet ikke er mer enn 30grader og ingen bruk av skyllemiddel.
 
SKINS: Vaske instrukser er merket inne i hvert SKINS plagg. Før å ta vare på ditt kompresjonsplaggplagg må du bruke en kald skånsom maskinvask. Man må ikke bruke tørketrommel eller skyllemiddel. Vask gjerne plagget  med lignende farger.

SPØRSMÅL 7
Er det forskjell på å bruke calves og kompresjonssokker, eller har de samme effekt?

MXDC: For å gi best effekt tror vi på kompresjonssokker.

Trimtex: Trimtex har til nå kun hatt kompresjonssokker i vårt sortiment, men har legger under testing og utvikling. Produktene har samme virkning om de utviklet med gradert kompresjon og riktig kompresjon i de forskjellige sonene på produktet.
 
2XU: Den største forskjellen på 2XU Calf Guards og  2XU sokker er at vi anbefaler Calf Guards til bruk UNDER trening, mens 2XU kompresjonssokker anbefaler vi både til UNDER OG ETTER trening. Kompresjonen  er i utgangspunktet nesten helt lik.  Det blir mer et spørsmål om  hvilke behov produktene skal dekke. I tillegg til løpesokker har 2XU også utviklet kompresjonssokker spesielt egnet for restitusjon.
 
SKINS: Ja de har samme effekt. Det er bare smak og behag om man ønsker sokker eller noe som ikke går over føttene. De er konstruert for å fokusere på ett område i motsetning til flere muskelgrupper.

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Bli kjent med Jacob Boutera og hans relativt korte, men bratte løpekarriere.
  • Intervju med Christopher McDougall om oppfølgerboka Born To Run 2.
  • Treningsprogram fra vinter til vår, fra langrenn til løpeform.
  • De beste produktene, plaggene og skoene fra 2022.
  • Innblikk i treninga til Norges raskeste maratonløper på kvinnesiden, Runa Skrove Falch.
  • Ultraløper og løpsarrangør Mona Kjeldsberg om Norge på langs på sti.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg en grundig gjennomgang av tøying – lønner det seg eller ei?
  • Idrettsvitenskapsgutta Askild og Ånung skriver om henholdsvis styrke og alternativ trening, og treningsfilosofi og verdigrunnlag.
  • 30 tips til grønn variasjon i hverdagskosten fra ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft.
  • I tillegg får du teknikktips, terrengtips, oppskrifter og øktforslag – for å nevne noe.

Les magasinet digitalt her!


NightRun – gatelangs i Oslo

NightRun – gatelangs i Oslo


– Vi har satt et tak på 40 deltakere, så det er førstemann til mølla som gjelder. Deltakelsen er gratis, sier Eivind Bye, redaktør i Runner’s World.

Du finner påmeldingsskjema nederst i artikkelen.

Sammen med Helly Hansen, Myrens treningssenter, hodelyktleverandøren Lupine og Right To Play arrangerer Runner’s World det første NightRun i Oslos gater.
– Vi får med oss ultraløper Jimmy Vika og Birkenvinner Veronika Blom til å løpe sammen med oss, forteller Bye.
I tillegg vil de populære Runner’s World-bloggerne Thomas Stordalen og Hilde Valbjørn Hagelin stille.

Løypa starter og ender ved Myrens Treningssenter på Torshov. Løypa går forbi mange ulike steder i Oslo, som Tøyen, Barcode, Operaen, Aker Brygge, Frogner og Majorstua.

Slik sikrer du deg plass
NightRun har med seg den veldedige organisasjonen Right To Play på laget. Vi vil oppfordre alle til å støtte organisasjonen, og de fem første som kan sende oss en bekreftelse på at de har donert 500 kroner eller mer til Right To Play er garantert plass i NightRun. Da må du ha donert pengene i tidsrommet 18. oktober til 25. oktober. Du må også ha meldt deg på via skjemaet under.
Dersom du ønsker å gi et engangsbidrag til Right To Play kan du sende følgende SMS med valgfritt beløp til 26026: feks: PLAY 100 eller PLAY 250.
Mer info om Right To Play finner du på www.righttoplay.no.

Fakta om NightRun
Dato: 30. oktober
Tidspunkt: 20.00
Sted: Myrens Sportssenter, Torshov. Tilgang til garderobe og dusj.
Start og mål: Myrens Sportssenter
Lengde: 15km (se kart)
Løypebeskrivelse: På asfalt følger løypa denne traseen: Torshov, Tøyen, Grønland, Barcode, Operaen, Karl Johans Gate, Vika, Aker Brygge, Ambassadestrøket, Frognerparken, Majorstua, Ullevål, Sagene og Torshov.
Refleksvest er påbudt. Det er også mulig å kjøpe vest ved start.
Program:
20.00 – Jimmy Vika og Veronika Blom gir faglig input og løpeboost
20.30 – Start 15km løp.

Løperprofilen Tom Roger Tangen

Løperprofilen Tom Roger Tangen


– Til tross for at jeg ikke kommer fra en typisk idrettsfamilie, hadde jeg en allsidig idrettshverdag i oppveksten. Jeg vokste opp i Mosjøen, rett ved det flotte idrettsanlegget Kippermoen, og tror at det, i kombinasjon med hva kameratgjengen hadde av interesser, har vært med på å prege det forholdet jeg har til idrett i dag.
Jeg har studert og jobbet i Oslo i tilsammen 14 år. Jeg er utdannet lærer/adjunkt fra Høgskolen i Oslo på Bislet, og har siden 2009 jobbet ved flotte Tåsen skole.
Verken mamma eller pappa var særlig opptatt av idrett. Valgene var nok lettere den gang siden TV-sendingene startet kl.18, og internett/PC ikke var en konkurrent til utetid. Jeg hadde egen kule, diskos og piggsko da jeg var 10 år. Og var det speilblank is på fotballbanen ble det uansett trening, med ispigger under skoene. Selv om jeg har vært “aktiv hele livet” må jeg også korrigere det litt: Fra jeg var 14-18 år var jeg ikke veldig aktiv, etter at jeg nok ble litt “lei” i starten av tenårene da de som var to hoder høyere plutselig kom og vant lett.

Det var mye som var preget av tidtaking og konkurranse, men tror vi var flinke vinnere og tapere. I dag synes jeg vi unngår dette, i stedet for å lære barn å håndtere seire og tap på en god måte. Livet er ikke bare medgang eller medvind – og dette er også noe av filosofien bak når jeg drar ut på trening. Når det er kaldt, mørkt eller blåser er det ikke alltid like fristende å snøre på seg skoene, men når jeg står i dusjen etterpå har jeg aldri angret – men er blitt bedre både fysisk og mentalt. Selv om løp tidlig var kjernen i aktivitetene, var det også veldig variert. Det var vanlig med 3-kamp (60 meter, kule, lengde) og en sammenlagt vinner. Eller fotball som kunne ta halve friidrett-treningen, der det var vel så viktig å vinne kampen som 60 meterne etterpå. Vi hadde flinke entusiastiske voksne i miljøet, og det var nok også veldig viktig – selv om vi ikke tenkte på det da. Idrettslige forbilder var alt fra Sebastian Coe til Eric Heiden.

Det ble arrangert skolekonkurranse der de beste fra hver klasse (i hver øvelse), fra alle skolene i området, – møttes til “Hall-lekene” èn gang årlig. Da var det alvor og stor prestisje, og resultatene med de tre beste utøverne i alle øvelser kom på trykk i lokalavisa. Jeg var nok en som var “ganske hurtig” av natur, men også ganske utholdende. Kanskje en typisk mellomdistanseløper ut i fra medfødt anatomi og fibertype. Et vanlig resultat kunne være å bli nr.6 i kulestøt, nr.3 på 60 meteren og på en god dag vinne 800 meteren.

Etter å ha vært veldig aktiv i fra jeg begynte på barneskolen til jeg var 14 år – fant jeg gradvis tilbake til idrett og gleden ved den fra jeg var cirka atten. Men bort sett i fra en kort periode i 1998 hvor jeg var med i sportklubben Vidar – har jeg trent for det meste på egen hånd. Jeg har jo løpeturer sammen med andre, men det er ingen plan – det er bare spontane sporadiske avtaler fra uke til uke. Men det er hyggelig å ha økter sammen. Når jeg skal trene med noen som er i dårligere form enn meg – føler jeg ofte de legger et press på seg til at de “må løpe så fort”. Men jeg møter jo ikke på en slik trening for å løpe hardt! Og er glad bare det blir en koselig tur med lave skuldre i “pratetempo”. Når noen spør meg om å gjøre noe idrettslig er jeg nok en veldig yes-man, uansett om det skulle være fotball, sykkel, løping, tennis eller ski.
Av løp jeg husker best må være da jeg i “fotball-shorts” og en alt for stor singlet stilte opp i Nord-Norsk mesterskap i friidrett i 1990.  Jeg fightet om bronsen og kom i mål på 4.03 og en 4.plass. Persen er fra KM Bislet på 4.02,46. Av de lange løp i godt voksen alder husker jeg kanskje best Oslo Maraton i 2006. Jeg trodde starten skulle gå kl.10.30, men så visste det seg at starten var kl.10.15. Så da startskuddet gikk var jeg på oppvarming 300 meter unna. Da jeg innså fadesen spurtet jeg til start, stress-kjeftet litt på en barndomsvenn som “skulle følge meg opp underveis”, tok på konkurranse-skoene og løp over startmatta, 1.50 minutt bak alle de andre. Hørte speakeren på Rådhusplassen si “la oss håpe han ikke åpner for hardt…” sa jeg la i vei ut mot Vippetangen. En plan om rolig åpning – ble det brått endret til gambling og hard åpning. Passerte halvmaraton på lav 1.16 og hadde da kommet opp til gruppa med “de nest-beste” som lå an til 2.36. Ble litt drøy siste 5 km, men møtte ikke veggen – og kom inn på 2.35.51 og 5.plass. Det ble en kontrastfylt dag og minnerik dag, etter en frustrerende start 1.50 minutt bak hele startfeltet! Ellers er jo selvfølgelig persen på maraton i Frankfurt også noe jeg vil huske (2.32.37), og å bli nr.3 i klassen på Birkebeinerløpet 2006. I 2007 brakk jeg stortåa etter ca 10km på Birkebeinerløpet, men fullførte med en noe “annerledes” teknikk på 12.plass… Det var vondest etterpå!

En “typisk økt” for meg er 15 km rundt Maridalsvannet, i 4.20-fart. Kvalitetstreningen for meg har vært progressiv langtur (10-20 km) eller hurtig langtur (8-10 km). Iblant er jeg på mølle, og siste kvalitet før Oslo Maraton var en økt med oppvarming + 5 km hardt på mølla. Synes den er fint supplement, og til å holde frekvens/marsjfart oppe. Når det nærmer seg en konkurranse jeg har lyst å gjøre det best mulig i oppsøker jeg som regel en friidrettsbane i blant. Men 1000-meterne har ofte blitt til tempotrening i stedet – fordi jeg har vært for opptatt av stoppeklokka. Så det har blitt 3 x 1000 meter med snittid på 3.05 i stedet for 8 x 1000 på 3.25. Jeg skjønner at det er “feil trening”, men smiler av det og tenker “jeg skal jo ha det gøy – ikke bli verdensmester”. Og da er det god trening uansett.

Jeg løper mange kilometer alene, og når jeg kommer i et “vakuum” på et løp der jeg må løpe store deler alene – tenker jeg at det også er fint å ha en del økter alene innabords – for da er jeg vant til å “lage løpet selv”. Jeg har et par gang i livet vurdert “å ta den helt ut” og trene SKIKKELIG et helt år, for å ta ut potensialet i løpingen. Har alltid hatt en grei base, men altså følt at jeg trente for lite hardt, og konkurrert for sjelden. Var innom noen Vidar-treninger,  og det var både hyggelig, inspirerende og utviklende. Årsaken til at det ikke ble kontinuitet er nok fordi jeg bevisst og ubevisst har benyttet trening som avkobling og “å være i mitt eget rom” som medisin i hverdagen, og fordi jeg nok ikke trives om det blir for mye alvor og “system” i treningen. Jeg er på en måte fornøyd med å være i god form, og fornøyd med de tidene det har gitt – fordi det viktigste for meg er veien – treningene som gir velvære. Og det man liker blir man som regel ganske god til… Enkelte lørdags formiddager har jeg løpt en halvmaraton før frokost, og kjent på gleden av å kunne gjøre det – også uten å være “ødelagt” i kroppen på noen som helst måte etterpå. Men derimot at dagen bare blir enda bedre. Bjørn Ivar Nilsen som løper for Vidar og har 2.28 på maraton i år er nabo, så iblant blir det ei økt sammen – og det er inspirerende og «skjerpende».

Iblant overrasker jeg meg selv med å være noe slurvete med mat og drikke, i hvert fall i følge læreboka. Som da en langtur på 38 km i august ble gjennomført på en banan før start, og uten drikke underveis. Men drakk godt før start da. Og kom meg fint hjem.
Kjøpte meg kajakk av Erik Verås Larsen i vår og har padlet en del i sommer. Og sykler iblant turer på 5-6 mil, og da tråkker jeg på! Det jeg kanskje liker aller best er når vi spiller fotball på jobben HVER torsdag kl.15. Jeg droppet den to dager før Oslo hel i år, men det var et hardt valg… Og slik trening blir det ikke lange slimme «maratonlår» av, men likevel ikke noe jeg ville valgt bort.

Når jeg en sjelden gang møter noen som intuisjonen sier er negativ og krit
isk med spørsmål som “hvor mye trener du, egentlig?!” kan det hende jeg føler for å komme i forsvarsposisjon. Jeg tenker at jeg spør jo ikke motsatt vei “hvor mange timer sitter du i sofaen, egentlig?!”. Det er bedre å være “avhengig” av trening enn av andre usunnere ting… 🙂 Jeg er en forsvarer for aktivitet, og blir imponert når jeg hører noen tar tak i seg selv og kommer seg opp fra godstolen og får gode treningsvaner. Jeg er sikker på at jeg er et bedre medmenneske og mer positiv kollega når jeg holder meg aktiv, ved at jeg har det bedre med meg selv. På apoteket finnes ingen bedre og billigere medisin! Derfor unner jeg så mange som mulig å oppleve treningsgleden og følelsen av dusjen etter en løpetur.

Jeg er altså en som trener ofte, men som regel ligger varigheten på +- 1 time. Det blir som med tannpussen tenker jeg: Bedre å pusse litt men ofte, en mye litt sjelden. Jeg møter stadig vekk noen som har trent vanvittig mye en periode, for så å miste motivasjon og gleden. Når det gjelder metoder – så er min i grove trekk: Løp! Jeg tenker at for mange lar seg villedes til å tro for mye på at 4×4 eller pulsmålinger er den eneste «rette vei». Jeg tror det kan hjelpe, men må blandes med fornuft. Det publiseres i dag mange snarveier både med hensyn til slanking, kosthold og trening. Men til sist er det som regel en jobb som må gjøres, og gjentas. Og da er det viktig at det er gøy. Og derfor prioriterer jeg for eksempel fotball HVER torsdag, fremfor 15 km moderat langtur også den dagen. Variasjon skaper glede, forebygger skader – og tror også for min del også er med på å opprettholde litt “rykk, spent og tempo” i steget.
Det er to ting jeg ofte har pratet om, som jeg har tro på og burde hatt mer med i treningen min: Bakkeløping og mer løping i terreng, på sti. Det tror jeg er veldig bra for alle, uansett om du har ambisjoner eller ikke. Med litt dårlig samvittighet har jeg altså ikke «gjort jobben min» der. Samtidig har jeg overrasket meg selv et par ganger med å løpe bedre enn forventet i terreng: Nordmarkstraver’n 30 km og Birkebeinerløpet.

Favorittskoen er i terrenget Inov 212, og på maraton Adidas Adizero Adios. Favorittøkten er 20km moderat langtur inkludert Maridalsvannet, en  disig lørdag formiddag før frokost. På vinteren er favoritten 30 km tur på ski i «trikkeskinner» til Kikut.  Jeg er trener jo jevnlig, men er litt slurvete med kosthold. Jeg elsker å få spørsmål om trening, eller ha diskusjoner rundt tema. Da kjenner jeg på at man er “litt nerd” på området, og har meninger. I løpet av mange år tilegner man seg mye kunnskap om trening. Har en liten bi-jobb ved et treningssenter tilknyttet studentidretten i Oslo, SIO Nydalen Athletica.

Jeg er fornøyd med balansen mellom sluttid på løp og den input jeg legger i treningen. For jeg vil ikke være “en som bare løper”. Men en som løper med glede. Skulle jeg gi treningstips til noen ville si: Løp! Løp fort når du har overskudd, rolig når du mangler det. Vær ærlig mot deg selv – og finn en treningsmengde som er slik at det kan bli en vane. Tenk enkelt, og vil du bli bedre må du iblant oppsøke en høyere hastighet, f.eks på intervallene. Løper du i samme tempo hver gang, blir du flink til å løpe i det tempoet. Men ikke særlig bedre. De metodene du bruker for å gjøre dette må være de du liker best: 4 x 4, pyramideintervall, fartlek, progressiv langtur, hurtig langtur, rolig langkjøring… Det er bare å velge – alle gir effekt! Varièr sko, fart og underlag – det er beste forebygging av skader. Ses vi på en løpetur regner jeg med du smiler og sier hei, selv om pulsen skulle være litt over terskelen.

Spør våre eksperter

Spør våre eksperter


I hver utgave av Runner’s World treffer du blant andre Jack Waitz og Maren Stjernen. Begge er eksperter på sine områder, og i sine egne spalter gir de leserne tips og råd i hver utgave.

Nå kan du sende inn ditt spørsmål om trening eller skader til Jack og Maren. De vil trekke ut to spørsmål hver som de svarer på i neste utgave av Runner’s World.

Maren Stjernen er fysioterapeut med master i idrettsfysioterapi fra Norges Idrettshøgskole. Hun arbeider til daglig ved NIMI, og jobber i tillegg som fysioterapeut for Norges Friidrettsforbund og Norges Skiforbund.

Jack Waitz har vært løpetrener i mange år, og ga nettopp ut boken Maraton. Han er trener for utøvere i SK Vidar, ekspertkommentator på NRK og er tilstede på alle de største maratonløpene rundt om i verden.

Send inn ditt spørsmål i skjemaet under her:

Slik tar du vare på løpeskoene

Slik tar du vare på løpeskoene


Anders Falk er en av løpeskoekspertene hos Runner’s Store i Stockholm. Her er hans fem beste tips til hvordan du rengjør og oppbevarer løpeskoene dine.

1. Inn i dusjen
Leirete sko rengjør du enklest gjennom å spyle av dem, relativt forsiktig, med lunket vann. Er skoene veldig møkkete kan du stikke munnstykket inn i skoene og “trykke” ut møkka fra innsiden av skoen.

2. Sko-mord!
En effektiv metode for å ødelegge løpeskoene er å kjøre dem i vaskemaskinen. Grunnen er at limet i skoene går opp.

3. Fyll opp med papir
Den beste og mest skånsomme metoden når du skal tørke sko er å fylle dem med papir. Tørkeskap på lav varme er greit, men legg ikke skoene på elementene.

4. Mørkt og temperert
Oppbevar løpeskoene mørkt og i et rom som er temperert. La de ikke stå møkkete og bløte på trappen, da blir de ødelagt.

5. Varier
Ha minst to løpeskopar som du bytter på å bruke. Da har du alltid tørre sko selv om du løper hver dag.

Lanserer OsloTrippelen

Lanserer OsloTrippelen


I dag åpnet påmeldingen for Danske Bank Oslo Maraton 2015, og tusenvis av løpere melder seg på de populære distansene.

Nytt i 2015 er en egen klasse for de som ønsker å løpe de tre lengste distansene på samme dag. OsloTrippelen består av maraton, halvmaraton og 10 for Grete på samme dag. I 2014 løp Jimmy Vika for Right To Play Norway og Rune Solheim for Aktiv mot kreft alle distansene under arrangementet. Nå kan også du få denne muligheten.

– Deltagerne vil følge starttidspunktene for alle distansene og få sluttid for alle. Det vil si et opphold mellom hver distanse for å fylle på med energi og motivasjon, sier arrangøren.

Stolt
Jimmy Vika tok initiativ til denne utfordringen i 2014. Han ville utfordre seg selv, og samtidig samle inn penger for Right To Play.

– Jeg er stolt over at ideen jeg la frem for Oslo Maraton, og som ble gjennomført i september, nå blir en egen konkurranse under Oslo Maraton 2015, skriver Jimmy på sin facebookside.

Sjekk ut Jimmys blogg her: 73 kilometer i Oslo og dagen derpå

Du kan melde deg på Danske Bank Oslo Maraton her: https://pamelding.oslomaraton.no/