Kjærligheten for løpingen er motivasjon nok

Kjærligheten for løpingen er motivasjon nok


Struktur, troen på det enkle og brennende kjærlighet er ingrediensene i løpelivet til fysioterapeuten John Henry Strupstad. Opprinnelig fra Hamar, men nå bosatt i Oslo. Fra å være en mellomdistanseløper på et middels godt nivå i Norge, har han nå blitt en av landets aller beste på de virkelig lange løpene. Og med seg på veien har han samboer, ei lita jente og full jobb som fagredaktør i tidsskriftet Fysioterapeuten.

Måtte løpe lengre
Etter å ha løpt mellomdistanse en stund stagnerte resultatene litt for Strupstad, og de personlige rekordene uteble.
– For meg er det å sette nye personlige rekorder en viktig motivasjonsfaktor. Så da gikk jeg heller opp i distanser og forsøkte meg på maraton. Jeg merket at jeg fikk raskt fremgang der, helt til det også stagnerte. Da gikk jeg opp til ultradistanser hvor jeg nå forsøker å gjøre det bra. Jeg tror ultraløpere har det veldig godt med seg selv, og trives med det de gjør, smiler Strupstad. Han er blitt en av de beste i landet til å løpe langt, og har som mål å bli stadig bedre. For å klare det i en fullpakket hverdag, er det viktig å være strukturert for å få tid til å trene.
– Jeg har nok alltid vært ganske strukturert, men er det nok enda mer nå som jeg ikke har noen valg lenger. Med jobb fra 8-16, samboer og barn, må det være struktur i alt. Skal jeg få trent så må jeg ut om morgenen og jeg må løpe hjem fra jobb. Når jeg kommer hjem drar min samboer Kjersti Lerkerød ut på trening. Da er jeg hjemme med datteren vår Alma som nå er blitt et halvt år, sier Strupstad. Kjersti og John Henry møtte hverandre på Rallarvegsløpet, et ultraløp som går over to dager. Da var forutsetningene for begge to lagt. – Det er godt å ha en samboer med den samme interessen for å løpe langt, sier Strupstad.

Trener ikke styrke
Som fysioterapeut skulle en tro at Strupstad ville anbefale styrketrening for løpere, men det gjør han ikke. Hvert fall ikke for langløpere.
– Jeg har nok ikke tatt en eneste situps på 10 år. Jeg var mye skadet fra jeg var 20 til 22 år, og da begynte jeg å sykle litt for å ha noe å gjøre. Etter det trente jeg litt styrke. Mye fordi jeg studerte fysioterapi, og trodde at styrketrening var smart for oss løpere, sier han. Styrketreningen ble det etter hvert slutt på, og treningen har kun inneholdt løping.
– Variasjon i treningen får jeg ved å legge inn så mye motbakke som mulig når jeg løper. Det gjør at jeg som løper får trent styrke på en veldig funksjonell måte. En annen måte jeg varierer treningene på er å løpe i forskjellig fart hjem fra jobb, litt ut fra dagsform. Føler jeg meg lett så løper jeg fort, og motsatt. Jeg tror fartsvariasjoner, også underveis på en tur, kan være både god kondisjonstrening og styrketrening for en løper. For eksempel ved å øke frekvensen litt i motbakkene, sier han. Han legger til at for en mellomdistanseløper vil det kreves litt mer fokus på styrke, men for en ultraløper mener han at spesifikk styrketrening ikke har så mye å si. Det handler om å få løpt nok kilometer.

Løpeteknikk kommer av seg selv
Strupstad mener også at løpeteknikk kommer med antall kilometer man trener.
– Jeg har veldig tro på at man blir god på det man trener på. Den boomen som har kommet nå med PT’er og fysioterapeuter som holder teknikkurs er noe jeg ikke ville brukt hverken tid eller penger på. Jeg tror at hvis man løper mye så vil kroppen venne seg til et mer økonomisk steg. Og jo lengre turer du tør å legge ut på, jo mer økonomisk blir steget etter hvert som energilagrene i kroppen tømmes. Du må løpe økonomisk for å komme deg gjennom hele økta. Dette er ikke vitenskapelig basert, kun mine meninger rundt løping for ultraløpere. Men det finnes heller ikke mye vitenskapelige bevis for at løpeteknikkurs og styrketrening for løpere er bra. Så kan man naturligvis si at slik type kurs har en placeboeffekt og en motivasjonseffekt som virker positivt på løpere, sier Strupstad. Han er en løper som med årene har gjort seg erfaringer på hva som fungerer for han. Ved siden av å ikke trene styrke, tøyer han heller aldri ut etter en løpeøkt.
– Jeg har ikke tøyd ut på sikkert ti år. Det finnes ikke noe vitenskapelig bevis på at uttøyning er noe løperen må gjøre, og jeg har heller ikke funnet ut at det er noe jeg må gjøre, sier Strupstad.

Mental trening
Strupstad liker å løpe langt, og har flere ultraløp på merittlisten.
– Hver gang jeg har løpt et ultraløp så føler jeg at det er det tøffeste jeg har vært med på. Det er alltid det siste løpet jeg husker best, sier Strupstad. Han understreker at lange løp er en mental utfordring, men det er noe han klarer å takle på en god måte. Det er særlig ett løp som per i dag overgår alle de andre, og det er Xreid Hardangervidda i 2015. Da gikk det lenge veldig lett, men så begynte jeg å få det. Ved passering Vemork på Rjukan fikk jeg det skikkelig, og derfra og opp til Gaustadtoppen løp jeg i halvsvime. Jeg kom meg opp, og ble liggende på en madrass der oppe i et par timer før jeg kunne ta banen ned igjen, sier han. Likevel var det aldri aktuelt å bryte løpet. At han gikk på en smell tror han var en kombinasjon av distanse og uvant terreng.
– Jeg vet at det blir en enorm skuffelse hvis jeg bryter et løp, og jeg vil angre meg i flere dager etterpå. Derfor velger jeg heller å fortsette til mål, nesten uansett. Jeg ser egentlig ingen vits i å bryte. Det er bare å komme seg til mål, sier Strupstad. Og selv om man skjønner at det er mulig å hente motivasjon til å løpe over Hardangervidda, så er det litt verre å se hvordan det er mulig å løpe rundt under Bislett Stadion i 24 timer.
– Det å løpe rundt og rundt på en bane i 24 timer er ikke det som fascinerer meg mest. Da er det bedre å løpe ute i vakker natur, jeg innrømmer det. Men i konkurranser har jeg evnen til å glemme alt rundt meg, på godt og vondt. Jeg kommer inn i en slags transe, og da går det helt greit å løpe alle rundene under Bislett Stadion. Jeg hører ikke på musikk, men fokuserer kun på meg selv. Det er gleden av å få lov til å konkurrere som driver meg. Det er jo en gave man har fått. Når jeg løper er jeg min egen mentaltrener uten å vite om det. Mange går til mentaltrener og coach for å bli bedre til å løpe, men det er ikke noe jeg ville gjort. Dette handler om hva det er som driver deg til å løpe. Jeg startet med løping fordi jeg elsker det, og det er nok for meg, sier Strupstad.

Les også: – Dette blir helt ekstremt!


Hva føler du nå?

Hva føler du nå?


Hva er terskelpulsen din? Hvor mange kilometer løper du i uka? Hvor mange høydemeter løper du i måneden? Kan dette fortelle oss alt vi trenger å vite, eller finnes det noe mer primalt som kan gi oss informasjon som ingen klokke har mulighet til?

Vi løpere måler oss opp mot hverandre, og lurer på hvor mye de andre trener. Mange løpere er kjempeengasjert i tall relatert til treningsarbeidet. Kilometer, puls, hastighet. Med en utrolig rask teknologisk utvikling kommer det stadig nye gadgets som gir oss nye tall å forholde oss til. Kan disse fortelle oss alt vi trenger å vite? Eller finnes det noe mer primalt som kan fortelle gi oss informasjon som ingen klokke har mulighet til?

Hvordan måler du treningsbelastning?

Hvordan setter du tall på hvor belastende en treningsøkt eller uke har vært? Løpere har en klar tradisjon med å måle treningsvolumet i antall kilometer. Vi sammenligner oss ofte med andre og med oss selv basert på antall kilometer.

Antall kilometer er et fint estimat av treningsvolumet ditt, men det er noen feller man kan gå i. Du kan fint løpe 50 kilometer på asfalt i løpet av en uke og tenke at det var fort gjort. Drar du på hytta og skal gjennomføre de samme 50 kilometerne på røff sti merker du fort at det ble hardere og tok lengre tid enn i byen. Derfor kan det også være fint å ha koll på varigheten på øktene for å få et mer riktig bilde av treningsvolumet.

I tillegg til å ha oversikt over mengden trening vil mange av oss også ha kontroll på intensiteten. Her bruker de fleste av oss å måle hjertefrekvens, og vi forholder oss gjerne til en type inndeling av pulssoner. Dette kan for eksempel være den tradisjonelle intensitetsskalaen fra 1–5 der 1 er rolig intensitet og 5 er opp mot maksimalt aerob intensitet.

Å måle pulsen er et flott verktøy, men her må vi også passe på å ikke havne i noen lumske feller. Pulsen vår kan nemlig “lyve” for oss. Den påvirkes av en rekke ytre og indre faktorer som gjør at vi kan ligge på en annen intensitet enn det tallet på skjermen forteller oss.

Er det veldig varmt eller høy luftfuktighet vil du for eksempel ligge høyere i puls relativt i forhold til hastighet. Er du stinn av trening etter en hard treningsperiode er det derimot ofte mye vanskeligere å få pulsen til å stige som normalt. Dette kan være spesielt utslagsgivende på treningsøkter der du ligger rundt anaerob terskel. Pulsen din kan fortelle deg at du ligger 10 slag under terskel, mens melkesyrekonsentrasjonen viser at du i realiteten ligger over terskel.

Er du vant til å kun måle intensitet med puls er det derfor fort gjort å presse seg over terskel i starten av økta, produsere masse melkesyre og på den måten få ødelagt resten av treningen.

Løper du flatt på asfalt eller på bane er derimot hastighet et verktøy for å måle intensitet som er mye mer til å stole på. Mens terskelpulsen din vil kunne variere kraftig i forhold til restitusjonstilstand, temperatur og luftfuktighet vil terskelhastigheten din være mer konstant.

Vær likevel klar over at å løpe i samme hastighet i varmt og fuktig klima vil utøve et større stress på kroppen din og den relative intensiteten vil øke. Hastighet er også nesten umulig å benytte seg av som mål på intensitet hvis vi løper i variert terreng med mye bakker og ulikt underlag som stier og myrer.

Din mening har sin plass i idrettsvitenskapen

Vi ser altså at alle kvantifiserbare mål vi får fra GPS- og pulsklokkene våre har sine styrker, men også sine klare svakheter. Derfor er det veldig viktig at vi lærer kroppen vår å kjenne, og utvikler en god følelse for intensitet.

Dette er flott å gjøre i samspill med for eksempel pulsmålinger. Bruk pulsbelte når du trener, og vær bevisst på forholdet mellom pulsen din og hvor hardt du selv føler treningen er. Over tid vil du kunne trene deg opp til å bli mer selvstendig fra informasjonen du får fra klokka og ta smarte valg underveis i treningsøktene.

Denne subjektive følelsen av anstrengelse begynner å virkelig få fotfeste i idrettsvitenskapen som et kraftfullt verktøy for å måle treningsbelastning. Vi kaller det “Opplevd anstrengelse” (på engelsk: Percieved exertion).

Mye krefter har gått med i forskning på hvordan vi på en god måte kan kvantifisere opplevd anstrengelse og bruke det i treningsarbeidet på en måte vi kan stole på. Løsningen har endt opp med å bli veldig enkel, og er en metode alle kan anvende uten å bruke en krone på ekstra utstyr.

Session RPE

På engelsk kaller vi det “Session RPE” som kan oversettes til “opplevd anstrengelse på en treningsøkt”. Metoden er like enkel som den er genial.

Nummer 1: Bruk en klokke slik at du har kontroll på hvor lang varigheten på treningsøkta er.

Nummer 2: Etter du har fullført en treningsøkt venter du ca. 15–20 minutter før du noterer ned hvor hard du synes økta var på en skala fra 1–10.

Hvor lenge etter økta du noterer det ned spiller faktisk en rolle. Gjør du det umiddelbart etter økta er det fare for at du overestimerer anstrengelsen, spesielt dersom økta har vært hard.

Gjør du det mange timer etterpå er det fort gjort å glemme mye av følelsen underveis, noe som ofte fører til at du underestimerer opplevd anstrengelse.

Nå sitter du med et mål på volum (varighet i minutter) og et mål på intensitet (opplevd anstrengelse). For å få et mål på treningsbelastningen ganger vi sammen disse tallene.

Varighet x Opplevd anstrengelse = Session RPE.

Det er naturlig å være skeptisk til dette. Noen tenker kanskje “nå har vi jo fått så mye bra teknologi, hvorfor skal vi gå tilbake til denne hippie-løsningen?”

Det er noen veldig gode argumenter som taler for å bruke denne måten å måle treningsbelastning på. Mye av det handler om å anerkjenne hvor sofistikert vår egen hjerne er, og tørre å stole på den.

Måler du for eksempel puls, får du kun informasjon om én fysiologisk variabel. Måler du hastighet får du kvantifisert én ytre variabel.

Opplevd anstrengelse vil være et produkt av mye mer enn det. Hvor mye søvn du har fått, hvor mye jobb du har hatt, hvor stressende jobben har vært, hvor godt du trives i hverdagen og hvor hard treningsøkta har vært. Alt dette, bevisst eller ubevisst, påvirker hvor mye belastning en treningsøkt utøver på kroppen din og vil reflekteres i tallet du setter på en skala fra 1–10. Fordi vi tar høyde for treningsvolum ved å inkludere varigheten på økta, sitter vi igjen med et tall som gir et mye mer fullkomment mål på treningsbelastning enn for eksempel antall kilometer.

I tillegg til din vanlige loggføring av antall kilometer i uka, prøv de neste ukene og noter ned Session RPE på øktene dine. Dette er et verktøy som er mest nyttig hvis det brukes over en lengre tidsperiode. Summer derfor opp Session RPE for alle treningsøktene dine i løpet av uka, så sitter du igjen med et mål på hvor hard hele uka har vært.

Bruk ukentlig treningsbelastning til å periodisere treningen slik du vil. En stor styrke er at du sannsynligvis vil bli mer bevisst på hvordan livet ditt utenom treningen påvirker opplevelsen og kvaliteten av treningsarbeidet du gjør.

Lykke til med treningen (og livet ellers)!

Løpekurs i høst?

Løpekurs i høst?


Tren med oss og lær mer om løpeteknikk, intervaller og stiløping. Askild Vatnbakk Larsen, fast spaltist i Runner’s World, er instruktør. Kursene er for alle, uansett nivå.

Treningskveldene er for alle, uansett nivå. Nybegynner eller erfaren løper. Instruktør Askild (33 år) er en svært erfaren og dyktig løper. Han driver aktivt med terreng- og ultraløping, og i 2019 tok han bronse i NM Terrengultra.

Askild er fast spaltist i Runner’s World med spalten “Idrettsvitenskaplig hjørne”, og jobber også selvstendig som løpecoach for privatpersoner og bedrifter. Askild er utdannet ved Norges Idrettshøgskole med en mastergrad i biomekanikk og løping.

Kommende kursdatoer i høst

September: Stiløpekurs 
Mandag 7. september klokken 18.00
Mandag 14. september klokken 18.00
Mandag 21. september klokken 18.00

Oktober: Intervall og løpeteknikk
Løpeteknikk: mandag 5. oktober klokken 18.00
Intervallkurs: mandag 12. oktober klokken 18.00
Løpeteknikk: mandag 19. oktober klokken 18.00
Intervallkurs: mandag 26. oktober klokken 18.00

Meld deg på her!

Løpeteknikkurs

Dette er en økt som fokuserer på hvordan du kan løpe mer energieffektivt og skånsomt. Her vil du få nyttige verktøy til hvordan du løper mer energieffektivt, og får du kunnskap om trening som vil kunne bidra til å forbedre løpsøkonomien din. Du vil etter økta sitte igjen med konkrete verktøy som du kan bruke i din egen trening for å ta teknikken din til et nytt nivå.

Gjennomføres på Voldsløkka i Oslo. Oppmøte er i lokalene til Runner’s World i Nydalen, Nydalsveien 36A, 700 meter fra Voldsløkka. Der kan bagasje oppbevares, og vi tar en gjennomgang av økta og faglig innhold mens vi fortsatt er inne i varmen. (Se kart lenger ned).

Intervallkurs

Intervaller er mer enn 4×4 min med blodsmak. Dette er et kurs som gir deg  kunnskap om hvordan du kan designe smarte intervalløkter, og lære om hvordan ulik type intensitetsstyring kan hjelpe deg å få mest mulig ut av treningen din.

Gjennomføres på Voldsløkka i Oslo. Oppmøte er i lokalene til Runner’s World i Nydalen, Nydalsveien 36A, 700 meter fra Voldsløkka. Der kan bagasje oppbevares, og vi tar en gjennomgang av økta og faglig innhold mens vi fortsatt er inne i varmen.

Stiløpekurs

Terrengkurset er en herlig kombinasjon av naturopplevelse i nærmarka og faglig påfyll. Kurset passer midt i blinken for deg som vil lære å løpe effektivt og trygt på sti, og deg som tenker på å være med på et større terreng-/fjelløp i fremtiden! Vi tar hensyn til nivåforskjeller. Alle er velkomne og alle skal med hele turen.

Oppmøte: Akebakken bussholdeplass (buss 56) ved Grefsen i Oslo. Fra Akebakken bærer det rett inn på stien og vi løper en runde som kan by på den beste utsikten over Oslo, en historisk kulturperle og teknisk utfordrende stier samt flytstier. Er vi heldige med været får vi solnedgangen med på kjøpet.

Det vil bli to pit-stop underveis der vi fokuserer på:

1: Teknikk i bratt motbakke

2: Teknikk og veivalg på rask flytsti og teknisk krevende sti.

Disse vil foregå i starten av økta slik at du kan kose deg på stien og øve på det du har lært resten av turen. Runden er ca. 4 kilometer og 300 høydemeter, med mulighet for å øke varighet og lengde hvis det blir tid til det.

Meld deg på her!

Löplabbets høstmagasin
Hvordan velger du riktige løpesko?

Hvordan velger du riktige løpesko?


Det kan lønne seg å bli mer bevisst på hva som avgjør vårt valg av sko, og basere valget på det som er bevist å gjøre en forskjell. Sko er det eneste utstyret vi bruker som har direkte kontakt både...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Slik løper du din raskeste mil

Slik løper du din raskeste mil


Mila er hva du gjør den til. Men mila lyver ikke. Tiden din på mila sier mye om deg som løper. Og om du vil løpe den raskere har du kommet til riktig. Her får du våre beste råd for en enda bedre 10-kilometerspers.

Få distanser er så klassiske som mila. Den er lang nok til å kvalifisere som en utfordring for nybegynnere, den er kort nok til at man kan legge inn mange milløp i løpet av én sesong. På mila kan du enten pushe deg selv helt til det ytterste, eller bare nyte turen i ditt eget tempo og ta inn konkurransestemningen.

Seks gode økter for mila lenger ned.


Mila – en distanse for alle

Man pleier å kalle 1500-meter for den ultimate distanse, med tanke på den vanskelige kombinasjonen av fart og utholdenhet. Men mange vil nok argumentere for at man kan kalle mila for den ultimate langdistanse, av til dels samme grunner. Mila er nemlig såpass kort at du klarer å holde et høyt tempo gjennom hele løpet. Meila er samtidig såpass lang at det kreves utholdenhet. Den utholdenheten rekker dessuten godt og vel for å takle en halvmaraton, og med visse justeringer kan du til og med klare en maraton.

Treningen i forkant av et 10-kilometersløp minner en god del om treningen som kreves for både lengre og kortere løp. Dette gjør at du blir en slags allround-løper, og startklar for nesten alle distanser. Den som trener mot og konkurrerer på 10-kilometersløp, vil fint takle å løpe 3000 meter, halvmaraton og i noen tilfeller til og med maraton.

Det finnes også andre fordeler med å fokusere treningen mot mila. Risikoen for at du møter veggen på et 10-kilometersløp er liten sammenlignet med lengre løp. Restitusjonen etter et milløp er dessuten ganske kort, hvilket gjør at du kan løpe konkurranser på ulike distanser flere ganger i måneden om du vil.

Nå høres vi kanskje ut som en støvsugerselger som desperat prøver å selge inn mila som konsept, men sånn er det ikke. Eller, altså … greia er at vi digger 10-kilometersløp. Det er en utrolig følelse å kunne løpe offensivt men likevel ha visshet om at man holder helt til mål – enten går det bra eller så går det veldig bra.

Det er også relativt lett å trene mot ulike tidsmål på distansen, ettersom treningstidene med ganske stor sikkerhet indikerer hvilken tid du kommer til å lande på i konkurranse. Hvis du vil løpe mila på 50 minutter og har problemer med å løpe to kilometer i en fart på 5.30 min/km, så er ikke tidsmålet ditt realistisk for øyeblikket. Da bør du kanskje ta sikte på en sluttid på 55 minutter i stedet.

Her er våre beste tips og treningsøkter for et vellykket milløp. Lov at du trener mot – og tester ut – noen 10-kilometere denne sesongen. Nu kör vi!


Seks gode økter for deg som vil løpe enda raskere på mila!

Eksemplene tar utgangspunkt i løpere som gjør mila på 50 minutter – juster farten ut ifra dine forutsetninger.


1. Norsk terskeltrening

Hva: 2 x 20 minutter (5.20 min/km). Joggepause på 3 min mellom dragene.

Slik gjør du: Løp cirka 20 sekunder saktere per kilometer enn tiltenkt konkurransefart på mila. Det føles svært så behagelig, men gir likevel god effekt på både oksygenopptak og kapasitet. Her løper du med et steg og en teknikk som er ganske så lik konkurransesteget ditt. Du forbereder deg også på å kunne holde god fart over lengre tid. Til sammen får du 40 minutter i bra tempo.


2. Svensk terskeltrening

Hva: 3 x 10 minutter (5.10 min/km). Joggepause på 3 min mellom hvert drag.

Slik gjør du: Løp 10 sekunder saktere enn din tiltenkte konkurransefart på mila. Dette klarer du uten å tappe deg helt, samtidig som du får en god treningseffekt. Dessuten løper du med et steg som ligner det du har i konkurransen. Til sammen får du 30 minutter i god fart.


3. Bakketreningskombinasjon

Hva: 3 x 90 sek (ca. 5.45-fart) + 3 x 60 sek (ca. 5.30-fart) + 3 x 30 sek (fort, men kontrollert). Gå/jogg sakte tilbake ned bakken som pause.

Slik gjør du: Totalt løper du ni bakkedrag med ulik lengde og fart. Denne treningsformen fremmer oksygenopptaket og løpsstyrken. Du blir sterk i lår, legger og sete, og i tillegg lærer du deg å jobbe mer aktivt med føtter og armer. Dette gir utbytte på løpsøkonomien på flat mark. Tenk på å holde blikket på toppen av bakken, kort ned steget en anelse, jobb aktivt med armene og trykk ifra med føttene litt mer enn hva du gjør på flata.


4. Super-2000

Hva: 3 x 800+600+400+200 m. Pause: 45 sek mellom hvert drag. 90 sek mellom hver serie.

Slik gjør du: Denne økta bør du utføre på en friidrettsbane eller på et flatt strekke. Løp 800 m på cirka 5.00 min/km. Pause 45 sek. Løp 600 m på cirka 4.50 min/km. Pause. Løp 400 m på cirka 4.40 min/km. Pause. Avslutt med å løpe 200 meter raskt, men kontrollert. Pause i 90 sek. Til sammen blir dette hele 2000 meter i høy fart med kort pause mellom dragene. Gjenta dette tre ganger (tre serier). Sammenlign gjerne totaltidene for hver super-2000 med hverandre.


5. Super-1000

Hva: 5 x 400+300+200+100 m. Pause: 30 sek mellom hvert drag. 60 sek mellom hver serie.

Slik gjør du: Denne økta bør gjennomføres på en friidrettsbane eller et flatt strekke. Løp 400 m på cirka 4.45 min/km. Pause 30 sek. Løp 300 m på cirka 4.30 min/km. Pause. Løp 200 m på cirka 4.20 min/km. Pause. Avslutt md å løpe 100 m fort, men kontrollert. Pause i 60 sek. Dette blir sammenlagt 1000 meter i høy fart med kort pause mellom dragene. Gjenta fem ganger (fem serier). Sammenlign totaltidene for hver super-1000 med hverandre.


6. Klassiske tusenmetere

Hva: 4–8 x 1000 meter, i en fart som er cirka 10 sek raskere per kilometer enn tiltenkt konkurransefart på mila (f.eks. 4.50 min/km om du vil løpe på 50 min).

Slik gjør du: Løp 1000 meter i en kontrollert fart. Forsøk å være så avspent som mulig og likevel holde farten oppe. Jo kortere pause du klarer å ha, desto bedre effekt får du, men tenk rundt ett minutt pause. Når du klarer 6–8 x 1000 meter på 4.50–5.00 min/km, er det stor sjanse for at du også klarer mila på 50 minutter!

Les også: Alt om halvmaraton