Kjærligheten for løpingen er motivasjon nok

Kjærligheten for løpingen er motivasjon nok


Struktur, troen på det enkle og brennende kjærlighet er ingrediensene i løpelivet til fysioterapeuten John Henry Strupstad. Opprinnelig fra Hamar, men nå bosatt i Oslo. Fra å være en mellomdistanseløper på et middels godt nivå i Norge, har han nå blitt en av landets aller beste på de virkelig lange løpene. Og med seg på veien har han samboer, ei lita jente og full jobb som fagredaktør i tidsskriftet Fysioterapeuten.

Måtte løpe lengre
Etter å ha løpt mellomdistanse en stund stagnerte resultatene litt for Strupstad, og de personlige rekordene uteble.
– For meg er det å sette nye personlige rekorder en viktig motivasjonsfaktor. Så da gikk jeg heller opp i distanser og forsøkte meg på maraton. Jeg merket at jeg fikk raskt fremgang der, helt til det også stagnerte. Da gikk jeg opp til ultradistanser hvor jeg nå forsøker å gjøre det bra. Jeg tror ultraløpere har det veldig godt med seg selv, og trives med det de gjør, smiler Strupstad. Han er blitt en av de beste i landet til å løpe langt, og har som mål å bli stadig bedre. For å klare det i en fullpakket hverdag, er det viktig å være strukturert for å få tid til å trene.
– Jeg har nok alltid vært ganske strukturert, men er det nok enda mer nå som jeg ikke har noen valg lenger. Med jobb fra 8-16, samboer og barn, må det være struktur i alt. Skal jeg få trent så må jeg ut om morgenen og jeg må løpe hjem fra jobb. Når jeg kommer hjem drar min samboer Kjersti Lerkerød ut på trening. Da er jeg hjemme med datteren vår Alma som nå er blitt et halvt år, sier Strupstad. Kjersti og John Henry møtte hverandre på Rallarvegsløpet, et ultraløp som går over to dager. Da var forutsetningene for begge to lagt. – Det er godt å ha en samboer med den samme interessen for å løpe langt, sier Strupstad.

Trener ikke styrke
Som fysioterapeut skulle en tro at Strupstad ville anbefale styrketrening for løpere, men det gjør han ikke. Hvert fall ikke for langløpere.
– Jeg har nok ikke tatt en eneste situps på 10 år. Jeg var mye skadet fra jeg var 20 til 22 år, og da begynte jeg å sykle litt for å ha noe å gjøre. Etter det trente jeg litt styrke. Mye fordi jeg studerte fysioterapi, og trodde at styrketrening var smart for oss løpere, sier han. Styrketreningen ble det etter hvert slutt på, og treningen har kun inneholdt løping.
– Variasjon i treningen får jeg ved å legge inn så mye motbakke som mulig når jeg løper. Det gjør at jeg som løper får trent styrke på en veldig funksjonell måte. En annen måte jeg varierer treningene på er å løpe i forskjellig fart hjem fra jobb, litt ut fra dagsform. Føler jeg meg lett så løper jeg fort, og motsatt. Jeg tror fartsvariasjoner, også underveis på en tur, kan være både god kondisjonstrening og styrketrening for en løper. For eksempel ved å øke frekvensen litt i motbakkene, sier han. Han legger til at for en mellomdistanseløper vil det kreves litt mer fokus på styrke, men for en ultraløper mener han at spesifikk styrketrening ikke har så mye å si. Det handler om å få løpt nok kilometer.

Løpeteknikk kommer av seg selv
Strupstad mener også at løpeteknikk kommer med antall kilometer man trener.
– Jeg har veldig tro på at man blir god på det man trener på. Den boomen som har kommet nå med PT’er og fysioterapeuter som holder teknikkurs er noe jeg ikke ville brukt hverken tid eller penger på. Jeg tror at hvis man løper mye så vil kroppen venne seg til et mer økonomisk steg. Og jo lengre turer du tør å legge ut på, jo mer økonomisk blir steget etter hvert som energilagrene i kroppen tømmes. Du må løpe økonomisk for å komme deg gjennom hele økta. Dette er ikke vitenskapelig basert, kun mine meninger rundt løping for ultraløpere. Men det finnes heller ikke mye vitenskapelige bevis for at løpeteknikkurs og styrketrening for løpere er bra. Så kan man naturligvis si at slik type kurs har en placeboeffekt og en motivasjonseffekt som virker positivt på løpere, sier Strupstad. Han er en løper som med årene har gjort seg erfaringer på hva som fungerer for han. Ved siden av å ikke trene styrke, tøyer han heller aldri ut etter en løpeøkt.
– Jeg har ikke tøyd ut på sikkert ti år. Det finnes ikke noe vitenskapelig bevis på at uttøyning er noe løperen må gjøre, og jeg har heller ikke funnet ut at det er noe jeg må gjøre, sier Strupstad.

Mental trening
Strupstad liker å løpe langt, og har flere ultraløp på merittlisten.
– Hver gang jeg har løpt et ultraløp så føler jeg at det er det tøffeste jeg har vært med på. Det er alltid det siste løpet jeg husker best, sier Strupstad. Han understreker at lange løp er en mental utfordring, men det er noe han klarer å takle på en god måte. Det er særlig ett løp som per i dag overgår alle de andre, og det er Xreid Hardangervidda i 2015. Da gikk det lenge veldig lett, men så begynte jeg å få det. Ved passering Vemork på Rjukan fikk jeg det skikkelig, og derfra og opp til Gaustadtoppen løp jeg i halvsvime. Jeg kom meg opp, og ble liggende på en madrass der oppe i et par timer før jeg kunne ta banen ned igjen, sier han. Likevel var det aldri aktuelt å bryte løpet. At han gikk på en smell tror han var en kombinasjon av distanse og uvant terreng.
– Jeg vet at det blir en enorm skuffelse hvis jeg bryter et løp, og jeg vil angre meg i flere dager etterpå. Derfor velger jeg heller å fortsette til mål, nesten uansett. Jeg ser egentlig ingen vits i å bryte. Det er bare å komme seg til mål, sier Strupstad. Og selv om man skjønner at det er mulig å hente motivasjon til å løpe over Hardangervidda, så er det litt verre å se hvordan det er mulig å løpe rundt under Bislett Stadion i 24 timer.
– Det å løpe rundt og rundt på en bane i 24 timer er ikke det som fascinerer meg mest. Da er det bedre å løpe ute i vakker natur, jeg innrømmer det. Men i konkurranser har jeg evnen til å glemme alt rundt meg, på godt og vondt. Jeg kommer inn i en slags transe, og da går det helt greit å løpe alle rundene under Bislett Stadion. Jeg hører ikke på musikk, men fokuserer kun på meg selv. Det er gleden av å få lov til å konkurrere som driver meg. Det er jo en gave man har fått. Når jeg løper er jeg min egen mentaltrener uten å vite om det. Mange går til mentaltrener og coach for å bli bedre til å løpe, men det er ikke noe jeg ville gjort. Dette handler om hva det er som driver deg til å løpe. Jeg startet med løping fordi jeg elsker det, og det er nok for meg, sier Strupstad.

Les også: – Dette blir helt ekstremt!


Kan vi puste oss til bedre form?

Kan vi puste oss til bedre form?


Forskninga ymter frampå om at hvis vi forandrer hvordan vi puster inn og ut, så kan det forbedre prestasjonen vår. Er dette en utvikling som tar pusten fra oss, eller vil det bare føre til pustebesvær? Har du observert løpere...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Ukas RW-økt: Styrkejogg

Ukas RW-økt: Styrkejogg


Ingen løpere er verken glad eller gode i styrketrening. Det er tross alt en grunn for at vi løper. Men i denne ukens Runner’s World-økt får du det beste fra to verdener. Rolig løpetur med løpsspesifikk styrke innbakt i turen,...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Runner’s World starter egen løpegruppe

Runner’s World starter egen løpegruppe


Tirsdag 18. januar starter RW opp sin egen løpegruppe i Oslo, med mål om å komme i form til sesongstart. Bli med på en sosial, lærerik, morsom og bittelitt slitsom 12-ukersperiode.

Formålet med RW sin løpegruppe er å ha det gøy på trening, samtidig som du får nye løpevenner og kunnskap om både løpetrening, kompletterende styrketrening, teknikk og intensitetsstyring. Og selvfølgelig er det et mål å få deltakerne i bedre form til våren og løpssesongen.

Første økt er tirsdag 18. januar klokka 18.00. Deretter holder vi på i 12 tirsdager framover, helt fram til påske.

Kvalitetsøkter og kunnskapspåfyll

Treningsplanen vi skal gjennom på disse tolv ukene er utarbeidet av RW-spaltist Askild Vatnbakk Larsen, som selv er en habil løper i tillegg til at han har solid trenererfaring og en mastergrad i biomekanikk fra Norges idrettshøyskole.

Vi lover kvalitet på øktene og kunnskapspåfyll underveis. 12-ukersperioden inneholder en test i uke tre, og avsluttes med en lik test for å måle framgang. Du kan velge å kjøpe alle 12 øktene, eller bare melde deg på et par separate økter. Dette er helt opp til deg.

Praktisk info

Oppmøtested er RW-kontoret i Nydalsveien 36a, Oslo. Her kan du legge fra deg bagasje før økta. Dørene er åpne fra 17.45, og vi starter økta presis klokken 18.00. Øktene vil ofte finne sted på Voldsløkka som ligger 700 meter unna kontoret.

Varigheten på øktene er cirka en time.

Øktene holdes av RWs coacher. Du vil enten møte Ole Martin Synnes, Sara Skarabot Pedersen, Maria Sørbø eller Askild Vatnbakk Larsen.

Vi gleder oss! Vel møtt!

Se øktene her:

Økt 1 – intensitetsstyring

Tirsdag 18. januar kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 10 min. Intensitetsstyring-session. 4 x 5 min progressiv intervall (pause: 2–3 min).

Reflekter over følelse av intensitet på de ulike intervallene i forhold til dine andre løpeøkter. Hardere? Roligere?  Tren hardt, men smart. Målet er å komme like langt eller lengre for hver intervall. 2 poeng for hvert drag som er lengre enn det forrige.

Økt 2 – Teknikk-session

Tirsdag 25. januar kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Hurtighetsdrag 6 x 45 sek (flatt) + 5 x 12 sek (bakke). Avslutter med spenst på gressmatta.

Hvordan kan raske korte drag gjøre deg bedre på lange distanser? Hva skjer med løpeteknikken? 

Fokus på “maksimal flytfart” på flate i 45-sekundersdrag. 90 % av max spurt på bakkespurter. Horisontale og vertikale spenstøvelser. 

Økt 3 – intervaller

Tirsdag 1. februar kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 10 min. Intervall 8 x 3 min (Pause: 1–2 min)

Løpes i kupert runde. Målet er å finne en intensitet som er anstrengende, men der du klarer samme distanse gjennom alle dragene. Ekstra fokus på fall i kroppen + rask frekvens i motbakke. 

Økt 4 – 3000-meterstest!

Tirsdag 8. februar kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 15 min + 2 stigningsdrag. 3000-meterstest.

Alternativt 5 x 5 min progressive intervaller for de som ikke ønsker å teste.

Anbefaler alle å være med på testen. Dette er ikke ment å være konkurranse, men en måte for deg å få et objektivt svar på hvor formen din ligger. Basert på resultatet fra din test kan du regne ut din terskel-hastighet, samt hva du kan forvente å løpe 10km og halvmaraton på per i dag. 

Økt 5 – terskelintervall

Tirsdag 15. februar kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 15 min + dynamisk bevegelighet. Terskelintervall 7–10 x 3 min. Pause: 1–2 min

Fokus i dag er å finne din terskelhastighet og holde den på alle drag. Nøkkelord er “behagelig anstrengt” og “kontroll på pust og melkesyre.

Økt 6 – terskel og hurtighet

Tirsdag 22. februar kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 10 min + 2 stigningsdrag. 4 x 1000 meter (Pause: ca 2 min (til vi samles)). Deretter 3–4 x 200m (Pause: ca 1 min og 45 sek). Intensitet 4–5.

I dag er det fokus på VO2 max og høy hastighet. Målet er likevel å løpe ca 5 sek raskere for hver 1000-meter, så pass på åpningshastigheten. På 200-meterne skal vi holde så høy hastighet som vi klarer med kontroll på teknikken og avslappet kroppsholdning.

Økt 7 – terskelintervall

Tirsdag 1. mars kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 10 min + 2 stigningsdrag. Progressive intervaller 6 x 4 minutter. Pause: 2–3 min (til vi samles igjen).

Løp progressivt lengre for hver intervall. Sett strek/merke der du ender opp på første intervall og prøv å kom noen meter lengre for hvert drag. Økta skal føles behagelig anstrengt, med mulighet for å gå all-in på de to siste intervallene for de som vil.

Økt 8 – synkende intervaller

Tirsdag 8. mars kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 10 min + 2 stigningsdrag. Synkende intervall 6-5-4-3-2-1 min. Pause: ca ½ av dragtid (til vi samles igjen. Avslutter med 3 x raske steg i trapper hvis tid. Intensitet 3-4+

Fokus: Forsøke å løpe intervallene i et tempo som tillater deg å løpe raskere for hvert drag. Husk at intervallene blir kortere, så du kan tillate deg å gi på litt fra starten.

Økt 9 – terskel og hurtighet

Tirsdag 15. mars kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 10 min + 2 stigningsdrag. 4 x 1000 m (Pause: ca 2 min (til vi samles)). Deretter 3-4 x 200m (Pause = ca 1 min og 45 sek). Intensitet 4–5.

Fokus: I dag er det fokus på høy hastighet. Målet er likevel å løpe ca 5 sek raskere for hver 1000-meter, så pass på åpningshastigheten. På 200m’erne skal vi holde så høy hastighet som vi klarer med kontroll på teknikken og avslappet kroppsholdning.

Økt 10 – løpsspesifikk styrke + subterskel

Tirsdag 22. mars kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 10 min + dynamisk stretching for bena. 20 minutter med løpsspesifikke styrketreningsøvelser (stasjontrening). Deretter 4 x 3 min intervaller sub-terskel (behagelig anstrengt). Pause: ca 2 min) Intensitet: 3

Fokus: Vi har 40 sekunder per styrkestasjon. Fokus på å gjennomføre øvelsene teknisk bra, og med eksplosivitet der det kreves. Kvalitet foran flest mulig repetisjoner. Intervallene gjennomføres behagelig anstrengt, med mål om å komme like langt eller noen få meter lenger per drag.

Økt 11 – hurtighetstrening

Tirsdag 29. mars kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 10 min + dynamisk stretching. Hurtighetstrening.

  • 6 x 45 sek (85 % av max spurt) Pause: 90 sek
  • 6 x 12 sek i bakke (95 % av max spurt). Pause: 1 min

Trappeøvelser hurtighet + spenst

Fokus: Dette er trening for å forbedre løpsøkonomi og løpsspesifikk styrke. Ha alltid fokus på en avslappet men kraftfull teknikk på spurtene. I trappene: Max innsats i hvert hopp!

Økt 12 – avsluttende test

Tirsdag 5. april kl 18.00. Oppmøte: Nydalsveien 36a

Oppvarming 15 min + 2 stigningsdrag. Ny test: 3000 meter!

Alternativt 5 x 5 min terskelintervall for de som ikke ønsker å teste.

Hvor mye er det mulig å forbedre seg på syv uker? Mulighet for de som var med på forrige test å sjekke hvor stor fremgang de har hatt, og mulighet for de som ikke fikk deltatt på den første testen til å få en formsjekk.

Slik sikrer du motivasjon og kontinuitet i løpinga

Slik sikrer du motivasjon og kontinuitet i løpinga


Sett deg et mål og få medalje for vinterløpinga di. Med konseptet MIL ETTER MIL sanker du et visst antall kilometer i måneden og sikrer dermed at nyttårsforsettene blir noe av.

Det har gått snart to år siden den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge så dagens lys – to år med en mengde virtuelle løp og måendlige utfordringer.

Det betyr også at det snart har gått to år med sosial distansering, hjemmesitting, færre fysiske løp og ikke minst færre reiser.

All denne annerledesheten kan sette sitt preg både på humøret og løpeformen.

Med nytt år, blanke ark og fine fargestifter starter vi på’n igjen med friskt mot. Slik er det også med treninga.

Ved å melde deg på det virtuelle konseptet Mil etter mil setter du deg et distansemål for måneden, og mottar en medalje etter endt løping.

Dette gjør dørstokkmila hakket kortere, selv om snøen laver ned og dagene er korte.

Slik fungerer MIL ETTER MIL

Du kan velge mellom fire distansemål:

  • 42,2 km
  • 100 km
  • 150 km
  • 300 km

Det første du gjør er å melde deg på en av disse distansene.

Den distansen du velger skal altså gjennomføres i løpet av en måned. (medaljen får du uansett altså, så om du bruker et par dager ekstra spiller det ingen rolle).

Poenget er at det gir en skikkelig motivasjonsboost!

Så fort du har meldt deg på, er det bare å sanke kilometer. Dette holder du styr på selv, ved hjelp av klokke, app eller en god gammaldags treningsdagbok. Hvis du for eksempel melder deg på 10. januar, teller selvfølgelig de kilometerne du allerede har løpt den måneden.

Når måneden er omme, registrerer du resultatet ditt på runnersworldchallenge.no og henger medaljen rundt halsen – og gyver løs på en ny måned med et nytt distansemål, hvis du vil.

Sett deg et realistisk mål

Ikke la “nytt år, nye muligheter” gå til hodet på deg. Start med en realistisk og overkommelig månedsutfordring.

Er du helt i startgropa kan en maratondistanse spredt ut over hele måneden være nok.

Har du løpt en stund allerede er 100 eller 150 kilometer i løpet av januar antakelig realistisk.

Er du mer erfaren og lysten på en skikkelig utfordring, kan du gå for hele 300 kilometer i løpet av måneden.

Samtidig kan det være lurt å forsøke å holde et noenlunde jevnt ukesvolum, slik at du slipper en sluttspurt med alt for mange kilometer den siste uka.

Vi har gjort utregningen for deg, i grove trekk:

  • 300 kilometer i april = 10 km om dagen / ca. 75 km i uka
  • 150 kilometer i april = 5 km om dagen / ca. 35 km i uka
  • 100 kilometer i april = 3,33 km om dagen / ca. 24 km i uka
  • 42 kilometer i april = 1,4 km om dagen / ca. 10 km i uka

Virtuelle heiarop

I denne Facebook-gruppa samles alle som deltar på de månedlige utfordringene fra Runner’s World Challenge. Her kan du dele framgangen din og både få og gi heiarop til andre løpere som også jobber mot en spesifikk totaldistanse.

Mil etter mil er med andre ord perfekt for deg som

  • Sliter litt med motivasjonen om dagen.
  • Trenger et håndfast og passe kortsiktig mål å jobbe mot.
  • Ønsker å ta del i et digitalt fellesskap for å få en ekstra boost.
  • Har lyst til å utfordre deg på en oppnåelig, men akkurat passe krevende totaldistanse på én måned.
  • Digger medaljer og trenger mer bling i samlinga.
  • Bare elsker å løpe!

Bli din egen trener – lær alt om grunntrening

Bli din egen trener – lær alt om grunntrening


I år arrangerer Runner’s World ti webinarer med ulike tema, slik at du kan bli din egen trener. Første webinar holdes onsdag 26. januar, og temaet er grunntrening.

Må du løpe på terskel for å forbedre terskelfarten? Må du løpe harde intervaller for å øke ditt maksimale oksygenopptak? Og må du løpe 50 km i et strekk på trening for å tåle et ultraløp? Må du unngå sykling for å ikke bli seig i løpesteget?

Nei, det må du ikke.

I første episode av “Bli din egen trener” får du vite mer om hvorfor.

Grunntreningswebinar 26. januar

Grunntrening er den delen av treningen som legger fundamentet for en fremgangsrik løpesesong.

Hvordan bør du legge opp grunntreningen for å ut ditt fulle potensiale i 2022? Bør du kun trene rolig eller finnes det flere kort i ermet som bør trekkes frem for å oppnå enda større fremgang?

Dette er noe av det foredragsholder Askild Vatnbakk Larsen vil ta opp i årets første webinar. I serien “Bli din egen trener” holder han ti webinarer i løpet av året.

Askild er spaltist og prosjektleder i Runner’s World. Han har en mastergrad i biomekanikk fra Norges idrettshøyskole, og har lang erfaring fra å formidle nerdete idrettsvitenskap på en forståelig og interessant måte.

Hva kan du lære?

Hvor mye du bør løpe i grunntreningen avhenger i stor grad av dine forutsetninger og dine mål som løper for neste sesong. Men uavhengig av dine ambisjoner og antall løp du skal være med på 2022 er det noen grunnprinsipper som alle løpere bør kunne og lære å sette ut  praksis.

Vi ser altfor ofte at klikk-nyheter om trening og detaljer rundt intervall og styrketrening påvirker løpere til å teste noe nytt og “magisk” som skal ta deg til neste nivå.

Nøkkelen til en bærekraftig og varig fremgang ligger ikke i om du løper 1,5 eller 2 timer langtur på søndag. Ei heller om kvalitetsøkta på tirsdag er 6 X 5 min eller 8 x 1000 meter, eller at du begynner å trene utfall i stedet for knebøy.

Den virkelige fremgangen gjennom god grunntrening kommer som følge av et større bilde.

Må du løpe på terskel for å forbedre terskelfarten? Må du løpe harde intervaller for å øke ditt maksimale oksygenopptak? Og må du løpe 50 km i et strekk på trening for å tåle et ultraløp? Må du unngå sykling for å ikke bli seig i løpesteget?

Nei, det må du ikke.

I første episode av “Bli din egen trener” får du vite mer om hvorfor.

Du vil sitte igjen med kunnskap og verktøy til å kunne legge opp vintertreningen din på en måte som maksimerer treningsutbyttet og minimerer belastningen på kroppen. Det er måten å trene på for å nå ditt fulle potensiale, og ha det gøy på veien.