Kilians NNormal lanserer terrengskoen Kjerag

Kilians NNormal lanserer terrengskoen Kjerag


1200 kilometer, 197 gram. Dette er tallene bak NNormals første produkt, nemlig terrengskoen kalt Kjerag. Kilian Jornet, medgrunnlegger og løper i NNormal, har brukt prototypen hele denne sesongen.

Pressemelding fra NNormal

Kjerag er et fjell på 1100 meters høyde og med fantastisk utsikt. For å nå toppen kan man enten ta seg opp en krevende, teknisk rute, eller velge en mer moderat tursti.

Og det er nettopp dette som inspirerte NNormal da de utviklet og navnga den nye terrengskoen Kjerag. Dette er en sko laget for hverdagsløperen på alle slags nivåer. Designteamet har jobbet tett sammen med utøvere som Kilian Jornet for å skape en allsidig og komplett sko.

– Målet vårt med Kjerag var å finne de beste materialene, nyskapende teknologi, miljøvennlig produksjon – det beste av alt. Deretter har vi satt alt sammen til en sko som kan brukes til alt fra en VK til et 100-milesløp, sier Kilian Jornet.

Fakta om Kjerag

  • Vekt: 197 gram i størrelse UK 7,5.
  • God demping og stabilitet.
  • Drop: 6 mm
  • Stack: 23,5 mm / 17,5 mm.
  • Romslig plass i tåboksen
  • Vibram Litebase yttersåle
  • Slitesterk og pustende overdel fra Matryx

– Du glemmer at du har dem på når du løper. De følger fotens naturlige bevegelsesmønster, noe som gjør at jeg hverken blir sliten i muskulaturen eller får gnagsår. Skoen tilpasser seg løperen, sier Kilian.


Varme vinterfavoritter

Her er noen av RW-redaksjonens favorittplagg som er gode å ha på de kaldeste, kjipeste dagene – og som gjør vinterløpinga et lite hakk lettere.
Les mer
bigstock--157446407.jpg

ABC for maratonløperen

Planlegger du å løpe maraton en eller annen gang? Enten det er Valencia som står for tur om noen uker, eller du løper din første maraton til våren – her er en kjapp ABC for maratonløpere.
Les mer

Siste utgave av Runner’s World

  • Våre varme favoritter til vinterløpinga.
  • Simen Holvik tar oss gjennom Spartathlon-eventyret.
  • Bli kjent med den allsidige, sosiale, energiske løperen Hilde Aders.
  • Magnus Winther Warvik måtte bære hjem etter sin første maraton. Nå har han løpt hver dag i over syv år, og konkurrerer så ofte han kan.
  • Stor Island-guide: Hvor bør du løpe, hvilke løpegrupper bør du oppsøke, hvilke løp bør du sjekke ut.
  • RWs møllefavoritter: Kom deg gjennom vinteren med våre øktforslag og møllehacks.
  • Bli din egen trener i vinter! Askild Vatnbakk Larsen guider deg gjennom stegene slik at du kan lage ditt eget, bærekraftige og effektive treningsopplegg.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg råd til hva du bør gjøre hvis en skade vender tilbake.
  • Abelone Lyng har løpt Icebug Xperience langs Bohuslänkysten.
  • Kan sterk mat gjøre deg til en sterkere løper? Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft tar en titt på de nyeste chilistudiene.

Les magasinet digitalt her!

– Jeg hadde aldri trodd at en mann som meg kunne løpe maraton

– Jeg hadde aldri trodd at en mann som meg kunne løpe maraton


Håvard Pedersen vil leve lenge for sønnen sin. Derfor bestemte han seg i voksen alder for å totalt endre sin livsstil. Nå trener han mot sin fjerde maraton.

Tekst og foto: Sylwia Sørensen

Tromsøværingen Håvard Pedersen (46) puster tungt på trening med sin løpegruppe Northern Runners. Det er motbakkeintervall, og Håvard gir litt ekstra rett før toppen på sjette drag. Det kostet. 

–  Står du over de to siste, spør en løper. 

– Det kommer ikke på tale, svarer Håvard, og springer videre. 

To drag senere står han med hendene på knærne og puster enda høyere. 

– Går det bra med deg, spør en annen løper. 

– Det var tungt. Som det bør være, flirer Håvard. 

Han har trent med Northern Runners i nesten syv år. Jeg kommer ikke på en eneste gang at Håvard har avbrutt en intervalltrening eller har villet ta det roligere. Dagen etter den tunge treningen fikk jeg en melding fra Håvard: Han var klar for en ny økt og planla allerede syv kilometer før jobben.

Felleskapet og pushinga fra løpegruppa Northern Runners er uvurderlig. Fra venstre: Susann Skagseth, Thomas K. Føre, Oddrun Halvorsen, Kai Hugo Sørensen, Håvard Pedersen og Elisabeth Dahlberg.

Alt for sønnen

For ni år siden beveget ikke Håvard seg mer enn det som var absolutt nødvendig. Han er utdannet dataingeniør, og jobber stort sett foran en skjerm i sittende stilling. Han hadde unngått å trene gjennom hele livet, og i tillegg har han blitt kraftig overvektig. I 2013 bestemte 37-åringen seg for å snu livet på hodet. 

– I løpet av noen få år ble jeg pappa, og min egen far døde. Jeg skjønte at jeg måtte ta noen grep så jeg kunne være til stede lenge for sønnen min. Jeg ville komme i bedre form fordi jeg var bekymret for helsen min, sier Håvard.

Han bestemte seg for å starte å trene og endre kostholdet samtidig. Tromsøværingen installerte en app hvor han registrerte alt han spiste og drakk. Det ble svart på hvitt hvor mye kalorier han inntok hver eneste dag. Appen beregnet også hvor mange kalorier han egentlig trenger. Det motiverte Håvard til å kutte kraftig på godterier, snacks og ikke minst hans favorittdrikk, iskaffe. For å redusere kaloriinntaket byttet han flere produkter med sunnere eller lettere varianter. Håvard ville ikke bare bli slankere, men først og fremst komme i bedre form. Derfor startet han å trene på treningsstudio, hvor han raskt fikk øye på mølla.

– I begynnelsen jogget jeg bare 10–15 minutter før jeg gikk over til apparater. Det var tungt nok. Men etter hvert begynte jeg å like å løpe. Jeg satte meg nye mål om hvor lenge jeg skulle løpe før styrketreningen, sier Håvard, som gikk fra kort oppvarming på løpemølla til lengre økter. Etter hvert sprang han systematiske intervaller, noe som treneren også anbefalte ham for å komme i bedre form. 

– Jeg måtte ta noen grep så jeg kunne være til stede lenge for sønnen min. Foto: Privat

Ute for å konkurrere 

Ei venninne utfordret Håvard til å delta i Tromsøkarusellen i 2014. Han tenkte ikke lenge over det, men stilte opp til sin første løpekonkurranse, og samtidig sin første trening ute siden skoletiden.  

– På det løpet fikk jeg virkelig øynene opp for både å springe ute og konkurrere med andre løpere. Det var utrolig motiverende og artig, så jeg fikk blod på tann, minnes Håvard. 

Tromsøkarusellen endret treningsfilosofien hans, nå var det ikke lenger snakk om å løpe inne på mølla. I dag trener Håvard utendørs året rundt i all slags vær, fra snøstorm, kulde eller regn til stekende sol. Før trente han med tanke om å komme i god form og å gå ned i vekt, i dag er målsettingene noe helt annet. Etter sine første konkurranser i Tromsøkarusellen sprang Håvard mila i Midnight Sun Marathon i Tromsø og Mørketidsløpet. 

– Jeg må innrømme at jeg visste ikke at jeg hadde konkurranseinstinkt, sier løperen, og tilføyer at han konkurrerer først og fremst med seg selv og kjemper for gode prestasjoner. 

Minneverdig debut på halvmaraton

– I løp får jeg resultater av min innsats. Jeg liker å finne en rygg som jeg klistrer meg på, eller finne noen som jeg vil ta. Flere ganger har jeg presset meg så hardt, og gitt alt i sluttspurtene på Tromsøkarusellen, at jeg nesten har ramlet om. Men det har vært kjempeartig, understreker Håvard, og forteller at han har forsøkt å ta det rolig i konkurranser flere ganger, uten å lykkes. 

Både kostholdsendringen og løpingen har gitt ham resultater. I løpet av 18 måneder ble Håvard 35 kilo lettere og kunne satse på enda større drømmer. 

– I begynnelsen sa jeg at halvmaraton er for mye for meg, og jeg kommer aldri å bli så gal at jeg prøver meg på den distansen, forteller løperen som allerede høsten 2015 dro med Northern Runners til Trondheim for å fullføre sin første halvmaraton. Den konkurransen husker han godt. 

– Jeg sprang med en fartsholder i det tempoet som jeg hadde bestemt på forhånd. Men det kjentes så lett at jeg skrudde opp farten. Det gikk fint i 15 kilometer. Etter det sprang jeg med heftige kramper. På slutten av distansen ble jeg passert av gjengen med fartsholderen som jeg forlot for lenge siden. Det var en lærepenge, forteller Håvard.

Maraton? Aldri!

Da Håvard begynte å trene, ble han anbefalt av flere venner å bli med i Northern Runners. Det er en lavterskel løpegruppe hvor det er plass til alle, de som er raske og de som ikke løper så fort, erfarne løpere og nybegynnere. For Håvard var det en perfekt plass å være. 

– Det er et løpemiljø som er veldig sosialt, som ikke er så opphengt i topprestasjoner som mange andre løpeklubber, sier Håvard.  

Selv om de fleste av treningsturene hans foregår på egenhånd, skryter han mye over løpeklubben. Han prøver å stille på så mange fellesøkter med intervalltrening som han kan, og erfarer at han klarer å presse seg mye mer enn når han trener alene. Han tar gjerne også langturer på to-tre timer sammen med gruppa.

– Løping gir meg mestringsfølelse, utløp for konkurranseinstinkt, sinnsro og meditasjon, forteller Håvard.

Håvard er litt usikker om han uten Northern Runners hadde turt å melde seg på sin første maraton, som i hans øyene var en umulig distanse å fullføre for ham. Men på en fest med løpere fra klubben dukket det opp en idé om å trene og debutere sammen på maraton. Etter at stadig flere løpere sa ja, forpliktet Håvard seg også. De trente mye sammen, støttet hverandre og reiste sammen til København. 

– For flere var det en engangsopplevelse. Men for min del, rett etter at jeg krysset målstreken, visste jeg at jeg måtte gjøre det igjen, forteller Håvard med stor entusiasme. 

Men å fullføre maraton kostet han mye. 

– Det var tungt. Jeg dehydrerte også ganske kraftig etter 30 kilometer. Det var bare 18 grader og sol, men det var likevel 10 grader varmere enn i Tromsø, sier løperen. 

Etter målgang klatret han opp på seierspallen og lot seg fotografere. Å komme seg ned igjen fra pallen var derimot vanskeligere. Førstehjelpsmannskapet kom løpende og spurte om det gikk bra med ham. Håvard svarte ærlig at «ikke akkurat nå, men det vil bli bra.» 

– Men de smertene som jeg hadde da var ingenting mot den utrolig sterke følelsen av mestring som kom rett etter jeg krysset målstreken. Gleden av å fullføre maraton var rett og slett ubeskrivelig. Da bestemte jeg meg at jeg må gjøre det igjen, sier Håvard. 

Forberedelser er verre enn konkurranse

For Håvard er halvmaraton favorittdistansen, hvor han har kontroll og vet at han klarer det. Maraton er fortsatt langt utenfor komfortsonen hans, men likevel handler alle hans fremtidige mål om maratondistansen. Til nå har han løpt maraton i København, Berlin og Tromsø. Nå trener han hardt mot Lisboa Maraton i oktober, hvor han ønsker å komme i mål under 4:30. Hvorfor er maraton så viktig? 

– Det er på grensen av det jeg klarer. Jeg føler at jeg kjemper i motbakke fordi jeg hadde et veldig dårlig utgangspunkt. Jeg har vært kraftig overvektig i mesteparten av livet mitt. Det er veldig emosjonelt å krysse målstreken hver eneste gang etter maraton. Det gir meg så stor mestringsfølelse. Det er også godt å vite at jeg faktisk klarer å holde beina gående i over fire og en halv time, svarer Håvard.

For løperen er forberedelser til en maraton mye verre enn selve løpet. Løpet tar «bare» noen timer, men treningen mot koster mye mer. Håvard trener jevnt og trutt hele året rundt, men spesielt de 12 siste ukene før konkurranse er viktig. Da trapper han opp treningsmengden, følger treningsplanen slavisk og presser seg til å ta nok turer og kilometer hver eneste uke. Han forklarer at på grunn av hans bakgrunn må han være ekstra forsiktig. For å unngå skader kan han verken øke tempoet eller antall kilometer for mye fra uke til uke. Nok næring, søvn og restitusjon har også stor betydning. 

– I maratonopptreninga havner jeg ofte et sted mellom 10–12 løpeturer hver uke. Det koster både tid og energi, sier Håvard. 

Han trener også når han er på reisefot, og har sprunget i flere europeiske land, blant annet Spania, Italia, Frankrike og England. 

– Det er en veldig interessant måte å bli kjent med nye byer på. Det har skjedd at jeg har havnet på byggeplasser eller på traktorstier, men jeg har alltid klart å finne veien tilbake, ler løperen.

Håvard har ingen planer om å stoppe – i fremtiden vil han løpe alle de seks maratonløpene i Marathon Majors.

Drømme stort

På spørsmål om hans største løpedrøm svarer Håvard med en gang: «Å løpe under fire timer på maraton». Han er sikker på at det vil ta noen år til å forbedre formen såpass mye at det blir mulig. Han tror at han klarer det, men først og fremst vil han fokusere på høstens løp. Hvis han klarer å krysse målstreken på under fire og en halv time, blir det en stor personlig milepæl for ham. I fremtiden har Håvard lyst til å springe Marathon Majors, bestående av de seks store løpene New York, Boston, Chicago, Berlin, Tokyo og London Marathon. Foreløpig kan han huke av for ett av dem, nemlig Berlin.

Håvard kjenner en enorm forskjell på hvordan han hadde det før og etter livsstilsendringen for åtte år siden. Å kvitte seg med så mange kilo har økt livskvaliteten drastisk og formen er mye, mye bedre. Han kan fortsatt bli andpusten, men da er det på grunn av aktiviteter som han ikke hadde sjans til å gjøre for ti år siden. 

Håvard er takknemlig for hva løpinga, og ikke minst løpskonkurransene har gitt ham.

– Løping gir meg mestringsfølelse, utløp for konkurranseinstinkt, sinnsro og meditasjon. Når jeg springer alene bare flyter tankene mine på egenhånd. Jeg kan bli i min egen verden i timevis, avslutter Håvard, som håper at han klarer å løpe så lenge som overhodet mulig. 

Hastigheten blir kanskje lavere og distansene kortere med tida, men han skal springe og konkurrere til han blir minst 80 år – med både helsa og livsgleden intakt. 

Årsabonnement og MIIEGO MIIBUDS ACTION II

Årsabonnement og MIIEGO MIIBUDS ACTION II


Nå kan du løpe høsten i møte med Runner’s World og MIIEGO MIIBUDS ACTION II. Vi gir deg 1000 kroner i rabatt på hele pakka!

  • 10 utgaver av Runner’s World Norge
  • MIIEGO MIIBUDS ACTION II
  • Spar 1000 kr
  • = KUN 1299 kr

Få 10 utgaver av magasinet Runner’s World rett i postkassa. Magasinet er fullt av treningstips, produkt- og skoguider, ernæring og kosthold, idrettsvitenskap, portretter med spennende profiler og mye, mye mer.

Du får også tilgang til plussaker på runnersworld.no samt at du kan lese magasinet digitalt på nett.

MiiBUDS ACTION er helt uten ledninger og ekte trådløse ørepropper (TWS) bygget for ACTION med et sikkert ørekrok-design, sertifisert IPX6 vanntette, toppmoderne lyd med førsteklasses COMPLY™ skumpropper samt en ekstrem og imponerende batterikapasitet som gir deg opptil 90 timer total spilletid!

MIIEGO® leverer prisbelønt lyd med høy kvalitet, og har vunnet en rekke internasjonale priser for fremragende funksjonell design og suveren lyd for deg som er aktiv.


Sjekk også våre tidligere kampanjer:

Sommertilbud: 3 utgaver til 99 kr

Få tre utgaver av magasinet Runner’s World rett i postkassa. Magasinet er fullt av treningstips, produkt- og skoguider, ernæring og kosthold, idrettsvitenskap, portretter med spennende profiler og mye, mye mer.
Les mer

10 utgaver + 10 webinarer

For kun 735 kroner får du: Ti utgaver av Runner’s World Norge + ti webinarer med ti ulike tema. Med andre ord: Ti ganger så mye løpeglede for resten av året. 
Les mer

Oslos Bratteste lever videre

Oslos Bratteste lever videre


Oslos Bratteste lever videre og du kan på nytt bli med i det ikoniske motbakkeløpet, som arrangeres lørdag 24. september.

Pressemelding fra Oslos Bratteste

– Det er en gledens dag for alle som liker en skikkelig utfordring, stive legger og høy puls pakket inn i en folkefest, melder tidligere markedssjef i Oslos Bratteste, Kristian Ruud.

Oslos Bratteste som i våres kom med beskjeden om at arrangementet ble nedlagt har tatt en Mark Twain. Ryktet om dets bortgang var sterkt overdrevet. Med ny drifter av arrangementet vil det allerede i år bli mulig å delta på den store motbakkefesten i Wyllerløypa.

– Det var et enormt engasjement både blant deltakere og andre løpsglade mennesker for at Oslos Bratteste ikke skulle forsvinne, ingenting gleder oss mer enn at vi nå har fått på plass noen som kan ta ideen om å gi alle en utfordring de kan klare videre, slik at alle som vil får mulighet til å kjenne på makspuls på vei opp til toppen av Oslo, melder Ruud.

Trimklassen på vei oppover i 2015. Foto: Laiho/Oslos Bratteste

Solid arvtaker

Det er de rutinerte og løpsfrelste gutta Kent Ove Gasmann og Geir Jarle Bjørneng i Springtime Event som nå skal drifte Oslos Bratteste videre. Runner’s World Norge er eid av søsterselskapet til nevnte Springtime Event.

– Oslos Bratteste er en begivenhet som har skapt utrolig mye glede og melkesyre. Som beboer i nærområdet har jeg latt meg begeistre av det utrolige løpet Slevik IL har skapt til og hvordan arrangementet har blitt gjennomført, sier den nye løpsdirektøren Geir Jarle.

Meld deg på årets løp her!

Deltakere på vei opp Helveteskneika i 2018. Foto: Laiho/Oslos Bratteste

Vil ta vare på tradisjonen

Oslos bratteste går av stabelen lørdag 24. september. De nye arrangørene ønsker å gjøre overtakelsen så smidig som mulig, og anser dette som et læringsår. Derfor er det et begrenset antall plasser på 1000 pers i årets arrangement.

– Det blir en stor ære og vi gleder oss til oppgaven å skape Oslos Bratteste i fremtiden, ta vare på tradisjonen og skape nye opplevelser, sier Bjørneng.

Meld deg på årets løp her!

FAKTA:
Oslos Bratteste som ble startet i 2009 har til sammen samlet nærmere 30 000 deltakere i løpet av sine år. Disse har total løpt opp til Mount Everest 1383 ganger. Løpet går fra bunnen av Wyllerløypa og opp til Tryvannstårnet. Det er 2700 meter langt med 408 høydemeter stigning.
Springtime Event har lang erfaring fra ulike løpsarrangement som Rosa sløyfe-løpet, Winterrun, Sommernattsløpet med mer, og gleder seg nå til å få et ikonisk motbakkeløp i porteføljen. Slevik IL har startet, bygget opp og arrangert Oslos Bratteste fra 2009 til 2021.

Alt du trenger å vite om langdistansekne

Alt du trenger å vite om langdistansekne


Eli Anne Dvergsdal er en av verdens beste fjelløpere med blant annet sølv i EM i motbakkeløp og 5 gull og 13 medaljer i NM. Hun er utdannet fysioterapeut og skriver for Runner’s World om løperelaterte skader og skadeforebygging.

«Runner’s knee» høyres kanskje litt ut som lillebroren til «Runner’s World», men her er det snakk om eit mindre positivt lada begrep. Det er heldigvis relativt ufarlig og godt mulig å bli kvitt, så lenge ein behandlar det riktig.

På betre norsk kallast det «langdistansekne» eller «løparkne». Langdistansekne er blant dei mest vanlige årsakene til knesmerter hos løparar og andre aktive med mykje repetert bevegelse i kneleddet. Hovudsymptomet er smerter på utsida av kneet ved aktivitet og årsaken er overbelastning. 

Kva er langdistansekne?

På fagspråket nyttar man omgrepet Iliotibial band syndrom (ITBS). Det er snakk om ein irritasjon på utsida av kneet kring festet til tractus iliotibialis. Det er eit bindevevsdrag som strekk seg frå hoftekammen, langs utsida av låret, forbi kneet og festar øvst på leggens ytterside på nivå med kneleddet.

Dette senedraget er ein kompleks struktur. Det har forbindelsar til andre strukturar i lår og sete, og assisterer kneleddets bevegelse, samt bidreg til stabilitet. Iliotibialbandet er utspring og feste for fleire musklar. Det passerer lårbeinet og den laterale epikondylen – ein liten kul nedst på lårbeinet ved kneleddet.

Friksjon mellom tractus iliotibialis og denne epikondylen kan gje irritasjon og hevelse i vevet og slimposen som ligg under bindevevsdraget. Dette skjer ofte som eit resultat av gjentekne repetisjonar av bøy og strekk i kneleddet over lang tid. Disse foregår gjerne i høgt tempo og med lite kvile mellom, for eksempel ved løping over lange distansar. Det rammar også blant anna syklistar og turgåarar. 

Symptomer

Plagene merkast i form av smerter på utsida av kneet. Ein kan også finne væske og hevelse ved smerteområdet på kneets utside, samt stramhet og smertepunkt langs iliotibialbandet langs utsida av låret. I starten opptrer smertene langt ut i treningsøkta. Etter kvart som tilstanden utviklar seg kjem smertene tidligare og gjerne umiddelbart etter oppstart av aktivitet.

Smerten aukar med aktiviteten, og blir ofte verre ved løping i nedoverbakke og med høgare løpetempo. Ofte dempast eller forsvinn smerten når ein stoppar aktiviteten, for så å komme raskt tilbake når aktiviteten aukar igjen. Det kan også vere smerter i kvile etter aktivitet, men som regel er det avgrensa til innanfor samme døgn. I løpesteget er det vanlegvis vondast når foten treff bakken. Syklistar kjenner mest i nedtrakket når kneet nærmar seg strak stilling. 

I tidlig fase kan det vere vanskelig å lokalisere smerten, ettersom det startar smått og berre kjennes litt stivt. Men etter kvart blir det lett å kjenne at det er på utsida av kneet problemet ligg. Dermed er diagnosen relativt enkel å stille, noko som gjer at det sjeldan er naudsynt med bildediagnostikk.

Som med andre belastningsskadar oppstår problemet ofte etter å ha auka løpemengda litt for brått. Å ligge på eit veldig høgt treningsvolum med mykje einsidig bevegelse, med for lite kvile mellom belastninga, er en gjenganger. Det kan også oppstå etter ein lang fjelltur med mykje bratt nedovergåing eller mykje sykling på tunge gir, dersom ein ikkje er vand til dette. Svak muskulatur kring sete og hofter gjer at man er ekstra utsatt for denne skaden. 

Risikofaktorar for utvikling av langdistansekne:

  • Rask auke i treningsmengde eller intensitet.
  • Einsidig bevegelsesmønster.
  • Høgt treningsvolum.
  • Mykje nedoverbakke-løping eller sykling på tunge gir.
  • Svak setemuskulatur.

Tiltak og behandling

Tidlig igongsetjing av rett behandling er nøkkelen for å bli kvitt problemet så raskt som mulig. Det handlar først og fremst om å starte med å avlaste og redusere aktivitet for å minske symptom. Deretter legger ein inn korrigerande tiltak, styrker opp muskulatur rundt sete og hofter, og så bygger opp treningsmengda igjen. Dei fleste blir heilt bra, men det kan ha ein tendens til å komme tilbake dersom ein ikkje er nøye med rehabiliteringa.

Mobilisering av vevet på utsida av låret kan vere lurt om du har langdistansekne.
  1. Avlastning: Aller først må ein stoppe eller redusere den smerteprovoserande aktiviteten og gje kneet avlastning for å dempe smerter og eventuelle andre symptom. I akuttfasen kan RICE-prinsippet vere nyttig å bruke.
  1. Korrigerande tiltak: Når dei verste smertene har avtatt og tilstanden betrast, bør ein iverksetje tiltak som både behandlar og førebygger. Det kan vere freistande å gå rett opp i treningsmengde etter kvart som symptoma avtar, men då vil plagene sannsynligvis blusse raskt opp igjen. I tillegg til styrketrening av hofte- og setemuskulatur, kan det vere nyttig å legge inn tøyeøvelsar og mobilisering av både lårmuskulatur og sjølve iliotibialbandet, for å lette på spenninga i bandet. Bruk gjerne ein massasjerulle (eventuelt ei vinflaske, ein hermetikkboks eller andre kreative gjenstandar med omtrent lik form som massasjerulla) til å mobilisere vevet på utsida av låret, samt muskulaturen på framside og bakside. Unngå det smertefulle og irriterte området på utsida av kneet.
  1. Opptrapping av tidligare aktivitet: ETTER fokusert rehabilitering med styrkeøvelsar, tøying og bløtvevsmobilisering, kan ein gradvis trappe opp den tidligare treningsmengda, helst med litt meir gradvis progresjon enn då skaden oppstod. I slike tilfeller er det lurt å sjå tilbake i eiga treningsdagbok for å unngå å gjere samme feil på nytt. Start heller med litt for korte og rolige økter enn litt for lange/raske, for så å kunne auke både lengde og tempo gradvis med god kontroll. Dersom symptoma kjem tilbake eller aukar, må ein ta eit steg tilbake igjen.

Alternativ trening

Medan ein avlastar er det sjølvsagt lurt å halde formen ved like med smertefri alternativ trening. Kva treningsform ein bør nytte vil sjølvsagt avhenge av kva ein har tilgong på. Det kan også vere individuelle variasjonar i kva aktivitet som er smertefri. Alternativ ein kan prøve er aquajogg, roing, staking, svømming, gange i motbakke, sykling, eller liknande. Kanskje må ein justere setet på sykkelen for å finne eit smertrefritt alternativ, eller berre nytte lette gir i ein periode.

Eli Anne Dvergsdal er en av verdens beste fjelløpere med blant annet sølv i EM i motbakkeløp og 5 gull og 13 medaljer i NM. Hun er utdannet fysioterapeut og skriver for Runner’s World om løperelaterte skader og skadeforebygging.


Varme vinterfavoritter

Her er noen av RW-redaksjonens favorittplagg som er gode å ha på de kaldeste, kjipeste dagene – og som gjør vinterløpinga et lite hakk lettere.
Les mer
Høstens viktigste løp nærmer seg

Høstens viktigste løp nærmer seg


For syvende år på rad arrangeres Rosa sløyfe-løpet, hvor inntektene går til Rosa sløyfe-aksjonen og forskning på brystkreft. Løpet besøker syv byer, men du kan også delta virtuelt eller i et av de mange lokale løpene arrangert av ildsjeler rundt om i landet. Sammen skal vi farge høsten rosa i løpesko.

Runner’s World er mediepartner til Rosa sløyfe-løpet

Rosa sløyfe-løpet ønsker for syvende året å skape økt oppmerksomhet rundt brystkreftsaken, og inntektene går til Rosa sløyfe-aksjonen og deres forskning på brystkreft.

Uansett om du går eller løper, er du med og støtter en god sak. Rosa sløyfe-løpet er en unik opplevelse hvor vi sammen bidrar til å hjelpe andre.

Rosa sløyfe-løpet har vært arrangert i seks år, i elleve byer og i 2020 ble det Norges største virtuelle løp med over 11 000 deltakere. Arrangementet har samlet 45 000 deltakere og samlet inn 8,3 millioner kroner til Rosa sløyfe-aksjonen.

Prisen for deltakelse er 300 kroner for en virtuell billett og 400 kroner for et fysisk arrangement. Halvparten av beløpet går uavkortet til Rosa sløyfe-aksjonen. Resterende beløp går til gjennomføringen av arrangementet.

Seks byer

I 2022 arrangeres Rosa sløyfe-løpet i seks byer.

– Vi gleder oss til sitrende startfelt i rosa farger rundt om i landet. Fellesskapsfølelsen og engasjementet på disse løpene er helt unik, sier arrangementsansvarlig Geir Jarle Bjørneng.

Dette er byene og datoene for årets Rosa sløyfe-løp:

  • Trondheim – søndag 2. oktober
  • Bergen – tirsdag 4. oktober
  • Haugesund – onsdag 5. oktober
  • Stavanger – torsdag 6. oktober
  • Kristiansand – lørdag 8. oktober
  • Oslo – onsdag 12. oktober
Rosa sløyfe-løpet Bergen 2021. Foto: ToveLise Mossestad

Lokale Rosa sløyfe-løp

I 2021 arrangerte over 40 ildsjeler sitt lokale Rosa sløyfe-løp med over 2200 store og små på disse løpene. Denne suksessen gjentas i år. Arrangøren

Springtime Event legger til rette for at alle som vil kan arrangere sitt eget lokale løp i sin bygd eller by, i sitt nabolag eller i sin vennegjeng. Dimensjonene på løpet bestemmer de lokale ildsjelene selv.

Rosa sløyfe-løpet Haugesund 2021. Foto: Grethe Nygaard

Virtuelt løp – delta der du er

Rosa sløyfe-løpet handler om samhold, fellesskap og engasjement. Derfor videreføres også det virtuelle løpet, slik at alle kan delta uansett hvor i landet de befinner seg.

Deltar man virtuelt, får man et symbolsk startnummer og en medalje tilsendt i posten, og man kan dermed delta når og hvor man vil.


Varme vinterfavoritter

Her er noen av RW-redaksjonens favorittplagg som er gode å ha på de kaldeste, kjipeste dagene – og som gjør vinterløpinga et lite hakk lettere.
Les mer
bigstock--157446407.jpg

ABC for maratonløperen

Planlegger du å løpe maraton en eller annen gang? Enten det er Valencia som står for tur om noen uker, eller du løper din første maraton til våren – her er en kjapp ABC for maratonløpere.
Les mer