– Jeg må trene mot et mål

– Jeg må trene mot et mål


Husker du fjorårets EM-finale for kvinner på 1500 meter? Ingvill Måkestad Bovim husker det svært godt. En uhyre spennende sisterunde der Ingvill til slutt endte på en pen fjerdeplass. Men førsterunden – den gikk utrolig sakte.
– Vi løp jo ikke, det var jogging, lo en alt i alt fornøyd Ingvill til NRKs Line Andersen etter målgang.

Kø, både i form av sakte førsterunder og overtrafikkerte veier er ikke noe Ingvill Måkestad Bovim foretrekker. Det er også derfor hun ikke trener på Olympiatoppen. Ring 3 i rushen er ikke noe hun bruker tid på. Men det trengs heller ikke når hun har alt hun trenger på Ekeberg hvor hun bor med mannen Frode og treåringen Ferdinand. Østmarka med blant annet Østensjøvannet ligger for hennes føtter. I tillegg gjennomføres mange økter på Sportplassen på Ekeberg og på Best Helse hvor treneren hennes, Knut Jæger Hansen, jobber.

Hva nå?
Men, la oss gå tilbake til sommeren i fjor. Fjerdeplassen i EM var en tydelig indikator på at Ingvill er på vei tilbake. «Fantastisk etter alle disse skadene å komme til et stort mesterskap å bli nummer fire» roper en noe hes Jann Post idet Ingvill kjemper seg frem på oppløpssida. For skader har det vært. Vi husker alle det som for løpere antakelig er det mest hjerteskjærende idrettsøyeblikket i norsk historie, rett før London-OL i 2012, da Ingvill var så uheldig å pådra seg en delvis avrivning i akillessenen. Skaden ble etter hvert snudd til noe positivt, da sønnen Ferdinand kom i 2013. Etter det har Ingvill jobbet seg tilbake – men ikke helt uten motgang. I 2014 opererte hun hælen, og fjorårets sesong var så godt som ikke-eksisterende grunnet et fall som resulterte i nok en skade. Men nå – hva nå?

Idet vi trasker over gårdsplassen til Ingvill Måkestad Bovim, er det særlig én ting vi lurer på: Vil hun fortsette å satse løping?

Vi får omsider svar på det. Først skal det lages litt te. Vi får velge mellom flere innbydende sorter. Det finnes for mye god te til å ikke drikke god te. Omtrent slik lød Ingvills kommentar, og vi forstår at dette kjøkkenet blir styrt av en bevisst hånd. Bevisst, men avslappet.

Ingvill er som kjent utdannet ernæringsfysiolog, og på Instagramprofilen hennes har det vært mange matinnslag i det siste. Vi er nesten bekymret for at hun helt har byttet beite. Heldigvis dukker det opp et og annet treningsbilde som avkrefter det.
– Jeg ser jo for meg at jeg kommer til å fortsette å løpe, sier Ingvill og tar en lang pause.
– Men jeg vet ikke helt om det blir i to år til, eller seks år til. Nå er jeg jo eldre enn de fleste som holder på, men så lenge kroppen er med, så… Det er kjempegøy om dagen!

Vi puster lettet ut og gleder oss allerede til VM i London til sommeren.
– Treneren min, Knut, og jeg er veldig enige om at det ikke er alderen som stopper meg enda. Det er mer med tanke på skader og motivasjon, men motivasjonen er jo der, så det er ikke noe som hindrer meg, sier Ingvill.
– Jeg har lært meg at det er veldig vanskelig å forutse hva som kan skje, smiler hun og himler med øynene. Vi forstår med en gang at det blant annet hintes til episoden med  «maks uflaks» i 2012. Vår mistanke blir raskt bekreftet når hun tilføyer:
– Skader kan komme på veldig ubeleilige tidspunkt.

2016-sesongen har dessverre likhetstrekk med flere av Ingvills tidligere sesonger. Mot slutten av sesongen, da formen virkelig var på vei opp, ble hun skadet.
– Det er alltid veldig kjedelig og deprimerende, det var NÅ de beste løpene skulle komme, men så må du ta et steg tilbake. Sånne ting lærer man seg jo å takle, men det er veldig kjedelig. Alt i alt var sesongen kjempespennende. Jeg var alltid ett steg bak der jeg skulle være – det var veldig nervepirrende, forteller Ingvill og legger til at det ikke var noe som kunne vært gjort annerledes. Alt ble gjort riktig fra hun startet å løpe igjen i november i fjor.

 

Mat og natur i skjønn forening
Tidligere har Ingvill gitt ut boka Winning Food, som i tillegg til hennes egne oppskrifter inneholder oppskriftene til andre vinnere som Ezinne Okparaebo, David Rudisha og Usain Bolt. I det siste har hun vært programleder for Naturopplevelser for livet, som sendes på Matkanalen fra og med desember 2016. Programmet er et samarbeid mellom Den Norske Turistforening, Norgesgruppen og Matkanalen. Ingvill har reist rundt og besøkt turistforeningens hytter, eller fyr, alt ettersom hvor de har vært. I programmet møter hun interessante personer i nærmiljøet, lager mat med dem, ser norsk natur og spiser utendørs.
– Det er veldig gøy. Det er jo mer friluftsliv enn trening, men det er helt fantastisk – vi har så mange fine steder som jeg ikke har sett, forteller Ingvill og legger til at forrige ukes destinasjon var intet mindre enn Gaustatoppen. I programmet bruker hun av sine egne oppskrifter.
– Jeg forsøker å lage litt sunnere og bedre mat enn den vanlige tradisjonelle pølsegrillingen. Ved sjøen grilla vi fisk og laget fiskesuppe – vi prøver å benytte oss av de lokale råvarene, forteller hun.
– Jeg pleier å ha ett sånt stort prosjekt hver høst, og dette er altså høstens prosjekt. Man kan liksom ikke bare løpe, man trenger stimuli på andre områder også.

Tidsklemma
Ingvill legger ikke skjul på at hverdagen som småbarnsmor og toppidrettsutøver krever en stor dose planlegging.
– Jeg har en mann som jobber mye, og jobben involverer en del reising, men han har jo vært toppidrettsutøvere sjøl, så han har full forståelse for det jeg driver med. Han tok for eksempel veldig mye av fødselspermisjonen – jeg tok tre måneder og han tok resten, så i fjor var vi tre måneder i Afrika, det kan vi ikke gjøre i år. Det blir nok ikke mer enn 4 uker, hvilket betyr at jeg må trene her. Litt av en reality check, ler Ingvill. Hun får også god hjelp av foreldrene i Odda. Når Ingvill har hatt lengre treningsopphold i Afrika, kommer foreldrene ned på skift for å ta seg av barnebarnet.
– De ofrer veldig mye. En telefon og de står på trammen. De har fulgt meg hele tiden, så de finner det naturlig å fortsette med det selv om jeg nå har min egen familie. Jeg fikk klar beskjed om at hvis jeg ønsker å satse videre så skulle de være minst like støttende. Dette er jo ikke et one man show, understreker en takknemlig Ingvill. Familien er svært viktig for henne.
– Hvis jeg ikke kunne fått barn og satset samtidig, så ville jeg fått barn og heller gjort noe annet. Jeg er heldig som kan kombinere dette. Det er jo ingen hemmelighet at barn drar med seg litt sykdom. Men det får man tåle, det er ikke slik at jeg flytter inn på hybelen i en sykdomsperiode, ler hun.

Treningen tilpasses dag for dag, hun vet aldri helt hva som skjer to uker frem i tid, men det er derfor hun ofte kjører hovedøkta på morgenen, hvilket har fungert fint i årene som mor. Ingvill kjører stort sett doble økter mandag til fredag og enkle økter i helgene.
– Jeg løper nesten aldri to økter om dagen, det tåler jeg ikke. Jeg kan trene hardt og langvarig hvis jeg har 24 timer mellom øktene, men hvis jeg så mye som putter inn en halvtime ekstra med løping, så trøbler hælen. Jeg kommer nok aldri til å løpe doble økter igjen, men dette fungerer, og da er det jo greit. Mange av verdens beste løpere gjør det samme. Man skal jo løpe masse for å bli god til å løpe, men får du løpt mellom 10 og 20 kilometer om dagen, så er det likevel litt, påpeker hun.

Mat kroppen din, ikke Instagramfølgerne dine
Til tross for at Ingvill kanskje lever et mindre forutsigbart liv enn de fleste toppidrettsutøvere, så er morgenene er stort sett spikret. Frokosten inntas i 7-tiden, før hun følger sønnen i barnehagen to timer senere, og starter morgenøkta derfra. Etter treningen er det tid for lunsj.
– Jeg har mer tro på å legge inn et måltid, i stedet for et restitusjonsmåltid. Det beste restitusjonsmåltidet er jo kanskje nettopp lunsjen, som gir deg nok mat fort, sier hun. Og der er vi i gang. Ernæring kunne vi sikkert snakket om i en evighet. Det er tydelig at Ingvill har klare og fornuftige meninger på området. Som ernæringsfysiolog og toppidrettsutøver sier det seg selv at kostholdet er viktig for henne, men ofte er det slik at jo mer kunnskap man har på feltet, desto mer avslappet er man. Dette gjelder også for Ingvill.
– Vi spiser normal, sunn kost. Vi lager spaghetti og kjøttboller liksom. Også har vi kanskje fisk to, tre ganger i uka og vegetarisk en dag. Jeg spiser aldri noe annet enn det familien spiser, og vi driver ikke med barnevennlig mat, de små har godt av å spise det voksne spiser. Nesten all mat lages fra bunnen av, men kommer jeg hjem til fiskepinner, ja da er det fiskepinner. Så lenge det er med raspa gulerøtter og hjemmelaget potetmos, så er det helt greit, ler hun.

Variasjon i kosten er et stikkord, men sunnhetshysteriet skal ikke bikke over.
– Jeg tror det å være «for» sunn ikke er noe positivt for prestasjonen. Da tror jeg man bruker for mye tid og krefter på å vurdere maten, og da kan det bikke over. Men det er selvsagt forskjell på sommer og vinter – skal jeg ned i matchvekt i sesongen så spiser jeg kanskje ikke den kanelbollen akkurat da. Jeg veier jo mer om vinteren enn om sommeren, både for å holde meg frisk og for å holde meg sunn – være normal liksom. Jeg – Ingvill stopper opp litt – jeg liker meg selv best om vinteren. Det er det mest naturlige, å føle at jeg er sterk og har litte grann å gå på. Det er et lite varsku hvis man føler at man er nødt til å se ut som man er i tipp topp shape hele året, og særlig hvis det er mer med tanke på et Instagrambilde enn prestasjonen. Jeg løper jo med lite klær på sommeren, rett etter jeg hadde født også, men jeg er ganske avslappet med tanke på kroppen min og kosthold. Kanskje er det fordi jeg har mye kunnskap om hva som er riktig mat. Det er jo det viktigste. At folk kjenner til hva maten gir deg – heller det enn å sitte og telle kalorier.

Når det gjelder dietter og andre trender er budskapet tydelig:
– Jeg har ikke troen på dietter generelt. Hvis man skal gå på en diett som man ikke kan lage mat til familien din med, da funker det ikke – og du er ikke noe godt forbilde for barna dine hvis dietten innebærer at du må ha en egen kjøkkenskuff med «super products.» Sunne råvarer, som gir deg det du ser, det er positivt– at du vet hva du spiser.

Måkestads matmaskineri
Dagen i forveien var det pannekaker som sto på menyen. Perfekt for Ingvill som kom rett fra intervalltrening med Tjalve-gjengen. Sønnen på tre år har, i likhet med Ingvill da hun var liten, sittet mye på kjøkkenbenken og fulgt med på matlagingen.
Hans spontane innfall var: Jeg vil ha gulrotpannekaker!
Farens reaksjon var: Gulrotpannekaker??
Ingvills reaksjon var: Yes, du vil ha det, ja? Da kjører vi på. Frem med juiceren – gulrotjuice i pannekakerøra – fortsett sånn, Ferdinand, her har vi en ny oppskrift!

– Det ble kjempegodt, og det er fantastisk at treåringen begynner å tenke utenfor boksen, ler Ingvill.
– Vi lager mye mat her, tilføyer hun og lar blikket gli fra kjøkkenet og over på legoklossene på gulvet.
– Når han bygger lego, bygger han «matmaskiner.» Her om dagen lagde han en melismaskin.


Ut på stiene
Løp mot klokken i 100 minutter

Løp mot klokken i 100 minutter


Den 2. august arrangerer Runner’s World Challenge det virtuelle løpet «100 minutter», hvor du blir utfordret til å løpe så langt du klarer på nettopp 100 minutter.

Det er en tøff øvelse som de færreste har noe særlig erfaring med. I denne artikkelen skal vi se på hvilke utfordringer et 100-minuttersløp vil by på, og deretter gi deg noen tips for hvordan du kan takle løpet best mulig.

En krevende utfordring

100-minuttersløp er noe utenom det vanlige. De fleste aktive løpere er vant til å forholde seg til en gitt distanse som skal tilbakelegges. Uansett om du løper 5 kilometer, 10 kilometer eller en maraton som står på planen, vet du alltid nøyaktig hvor langt du skal løpe når du står på startstreken. Det er bare hvor lang tid det tar som er uvisst.

På 100-minuttersløpet blir dette snudd på hodet. Du vet nøyaktig hvor lenge kraftanstrengelsen vil vare, men ikke hvor langt du skal løpe. Det er heller ingenting du kan gjøre for å bli fortere ferdig. Uansett hvor raskt du løper, er du ikke ferdig før det har gått 1 time og 40 minutter. Denne omstillingen kan gjøre at øvelsen blir ekstra krevende mentalt.

Også rent fysisk er «100 minutter» en spesiell øvelse. Det blir en form for hurtig langkjøring du sannsynligvis må ligge på en betydelig høyere fart enn på de vanlige, lange treningsturene dine, samtidig som du må holde deg under melkesyreterskelen din. Det blir viktig å finne raskt frem til flytsonen og justere tempoet underveis etter hvordan du føler deg.

Alt i alt snakker vi om en utfordring utenom det vanlige, som garantert vil gi en solid mestringsfølelse når du har kommet i mål. Sett av 2. august til å få svar på spørsmålet: Hvor langt klarer du å løpe på 100 minutter?

Fire tips for å løpe lengst mulig på 100 minutter

Bestem deg for riktig åpningsfart. Her kan det være lurt å ta utgangspunkt i halvmaratonfarten din. Hvis du løper halvmaraton på 1:40 eller mer, kan du prøve å starte på den farten og øke underveis. Løper du langt under 1:40 må du nok starte på en fart som er noe tregere enn din halvmaratonfart. Det viktigste er at du finner et tempo som du vet at du kan holde i 100 minutter.

Legg opp til et progressivt løp. Det vil si at du prøver å løpe raskere på siste halvdel enn på første. Start gjerne i et tempo som du er trygg på at du kan holde i 100 minutter. Når du har kommet rundt halvveis har du fått en god indikasjon på hvordan dagsformen din er, slik at du kan øke tempoet hvis du har mye å gå på. Fortsett å styre tempoet etter hvordan kroppen føles.

Sett deg delmål underveis. 100 minutter er lenge. Del det opp i kortere stykker med tid og sett deg mål for hver del av løpet. Du kan for eksempel ha et mål om å ha løpt 5 kilometer etter 30 minutter, eller å ha rundet mila før det har gått en time. Slike delmål kan gjøre at det blir lettere mentalt å holde ut.

Bit tennene sammen og stå distansen! Uansett hvordan du legger opp løpet, vil det føles tøft på de siste 5–10 minuttene. Her gjelder det å holde ut! Bit tennene godt sammen, ignorer melkesyra og ta ut det siste du har! Når klokka piper etter 100 minutter kan du slappe av.

Lykke til med det virtuelle løpet «100 minutter» den 2. august!

Trykk på bildet under for å lese mer om «100 minutter» og melde deg på. Eller gå til løpets egen Facebook-side.

.
Reell suksess med virtuelt løp

Reell suksess med virtuelt løp


Over 1400 mennesker deltok på Langfredagsmaraton i regi av Runner’s World. Mange løp sitt første løp, mange satte pers, mange satte distanserekord. Er dette en mer folkelig måte å konkurrere på?

For bare noen måneder siden ville nok få ha antatt at et virtuelt løp kunne skape såpass god mottakelse. Men tidspunktet, været (i hvert fall i store deler av landet) – og ikke minst situasjonen – gjorde at i overkant av 1400 løpere festet på seg et virtuelt startnummer og tok turen ut for å løpe enten halvmaraton eller maraton.

Bilde øverst er et godt eksempel på at grenser kan brytes, selv om løpet er virtuelt. Runner’s World-spaltist Mathilde Arneberg skal egentlig løpe sin første maraton under Oslo Maraton i september, men tjuvstarta med en virtuell variant av 42,2 i Nordmarka sammen med gode venninner.

– Jeg har søren meg løpt en hel maraton uten startnummer kun på grunn av en virtuell konkurranse, var reaksjonen hennes etter målgang.

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge har nå lansert en rekke nye løp og utfordringer, som du kan sjekke ut her.

Se dette innlegget på Instagram

Først – GRATULERER TIL ALLE DELTAKERE PÅ #LANGFREDAGSMARATON – dere er så fantastiske!! Det er omtrent 1300 som i dag løpt for medalje og #løpealenefest. 💥💥💥👏🏅Og tusen takk for alle stories og bilder og meldinger som gir litt av den ekte opplevelse av løpefest tross alt! I sludd og solskinn har vi fulgt dere hele dagen, med hjemmesnekra BIB og medaljer. Noen har løpt lengre og noen sitt første maraton eller halvmaraton. En av de er @pipe.tone som også med sitt innlegg tar situasjonen på kornet. Gratulerer, du har vunnet et par sko fra Hoka One One! Og gratulerer med maraton-debuten, et løp å minnes. 👏🌞🏃‍♀️🏅 . #Repost @pipe.tone ・・・ #Langfredagsmaraton #runnersworldchallenge_2020 Today it’s exactly 5 years since I logged my first run on Strava. That day I logged 3K. Today I logged #42K👏🏻#trailmarathon #skogsmaraton Started so freakin early to be sure I was #jævlajogger on my own. Mitt første #helmaraton #runsaferunsolostaysane #runningwithheadmonster

Et innlegg delt av Runner’s World Challenge (@runnersworldchallenge_2020)

Fant fram joggeskoene for noen uker siden

En av dem som løp halvmaraton for første gang, var Silje Knutsen fra Modum.

– Når sant skal sies så har vel jogging eller langdistanseløp aldri vært noe tema eller et mål for min del, røper hun. Men legger til at hun har vært glad i å trene hele livet. Håndballen har vært med henne fra hun var seks år, og i de siste årene har hun kombinert ballidretten med styrke og Crossfit.

Måten forholdet hennes til løping har endret seg på, bare i de siste ukene, er nok representativt for hva mange føler:

– På mange måter kan man si at det er tilfeldig at jeg nå har gjennomført et halvmaraton for første gang i mitt liv. Løping tvang seg litt fram som følge av dagens situasjon med stengte treningssenter.

I midten av mars tok hun på løpeskoene «for første gang» med en tanke om å holde kroppen i gang inntil situasjonen normaliserte seg.

– Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forutse at jeg en knappe måned etter skulle gjennomføre halvmaraton.

Fram til Langfredagsmaraton 21k var 11 kilometer det lengste hun hadde løpt.

– Man kan jo kanskje si at det var galskap å melde seg på halvmaraton med det grunnlaget jeg hadde fått på den korte tiden, spør hun retorisk.

Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forutse at jeg en knappe måned etter skulle gjennomføre halvmaraton.

Silje Knutsen etter sin første halvmaraton. Foto: privat

Silje Knutsens rapport fra halvmaratondebuten:

Det var sol fra blå himmel på løpsdagen, så alle forholdene lå til rette for en kjempefin tur med flotte folk. Kroppen kjentes fin ut, men jeg var både spent og nervøs før start. Distansen jeg skulle gjennomføre var jo tross alt nesten dobbelt så lang som den lengste løpeturen jeg hadde hatt.

De første 10 km gikk greit, holdt et jevnt tempo som jeg følte meg komfortabel med. Jeg var nok litt bekymret for at hodet skulle sette kjepper i hjulene for meg, for det er en gang slik at hodet gir opp lenge før kroppen.

Nå viste det seg slik at siste halvdel av løpet ble mye bedre enn jeg først antok. Jeg løp sammen med to spreke og løpssterke karer som ga feedback underveis og motiverte meg helt inn til målstreken.

Når jeg kom i mål føltes det ikke som jeg hadde gjennomført et halvmaraton, beina var noe slitne, men kroppen føltes overraskende bra.

Det var først da jeg kom hjem at følelsene tok litt overhånd og jeg kjente på den enorme mestringsfølelsen. Ydmyk og veldig stolt av å gjennomføre 21,5 km med det grunnlaget jeg hadde før start.

Dette var riktignok mitt første langdistanseløp, men hvem vet, kanskje det ikke var mitt siste?

Appellerer til flere jenter?

André Østby Marhaug løp også halvmaraton under Langfredagsmaraton. André er en rutinert løper som har løpt ett og annet løp tidligere, og skriver i et oppsummerende innlegg på Facebook at han opplevde å ha noe lavere skuldre sammenlignet med «vanlige» løp med startnummer. Og med lavere skuldre kommer gjerne lavere puls.

En annen ting han merket seg, er at andelen kvinner er høyere enn ved fellesstarter som for eksempel halvmaratondistansen under Oslo Maraton.

– En liten sammenlignende analyse mellom Langfredagsmaraton21k og Oslo Halvmaraton bekreftet både «lavere skuldre» i form av noe roligere fart målt i mediantid både for kvinner og menn, og bekreftelse på høyere kvinneandel.

André har også regnet ut at mediantiden (tiden til den som kom midt på resultatlisten) for kvinner ble 2:13, mot 2:09 på Oslo Halv. For herrer var tilsvarende tall 1:57 mot 1:54.

– Kvinneandelen på Langfredagsmaraton21k var på gledelige 45 %, mens tilsvarende tall for Oslo Halvmaraton i fjor var 37 %.

Konklusjonen til André er: mer av dette.

– Over 1000 deltakere på et koronatrygt arrangement som i tillegg appellerer enda bedre til jentene må vel være en god erfaring.

Runner’s World Challenge har lansert en rekke nye virtuelle løp. Sjekk dem ut her!

Nye løp i Runner’s World Challenge

Nye løp i Runner’s World Challenge


Det er klart for Langfredagsmaraton, med rundt 1200 påmeldte. I dag lanseres også nye løp og utfordringer i den virtuelle løpsserien.

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge startet 1. april. Deltakerne kan velge å sanke et visst antall kilometer i løpet av måneden, og i tillegg delta på Langfredagsmaraton – halv eller hel distanse – den 10. april.

Foreløpig er rundt 1200 løpere påmeldt Langfredagsmaraton, med 21,1 km som den mest populære distansen. Det er fortsatt mulig å melde seg på her. Så lenge du fullfører løpet i løpet av langfredag.

I dag lanseres også de neste utfordringene og løpene i Runner’s World Challenge.

Her er en introduksjon av de ulike løpene:

Virtuelle løp i Runner’s World Challenge

100 minutter

Dato: 01.05.2020
Konsept: Hvor langt kommer du på 100 minutter.
Medalje? Selvfølgelig.

Løp så langt du kan på 100 minutter. En ny, ukonvensjonell og artig vri på et løp! Disponerer du riktig eller går du på en smell? Uansett kommer du i mål før det blir kveld.
Påmelding her: 100 minutter

Run Forest Run

Dato: 10.05.2020
Konsept: 10 eller 5 kilometer i terrenget.
Medalje? Selvfølgelig.

Den 10. mai, altså 10.05, kan du velge mellom 10 eller 5 kilometer i skauen. Dette er en oppfordring til å utforske de grønne nærområdene og samtidig utfordre deg selv.
Påmelding her: Run Forest Run

Til himmels

Dato: 21.05.2020
Konsept: Sanke høydemeter i løpet av én dag.
Medalje? Selvfølgelig.

På Kristi himmelfartsdag er det om å gjøre å sanke flest mulig høydemeter i løpet av én dag. Du velger selv om du legger ut på en kupert runde eller spurter opp slalåmbakken flere ganger, om du går eller løper, om du kjører én eller flere økter. Hvor høyt til himmels kommer du?
Påmelding her: Til himmels

Utfordringer i Runner’s World Challenge

Mil etter mil i mai

Dato: Hele mai.
Medalje? Selvfølgelig.

Sett ny distanserekord i mai måned. Velg mellom 42,2 kilometer, 150 kilometer eller 300 kilometer. En hyggelig dytt i ryggen slik at du holder det gående, til tross for uteblivende konkurransesesong.

Mil etter mil i april pågår fortsatt – det er ikke for sent å melde seg på!

Sky is the Limit

Dato: Starter 1. mai – varer helt til du har nådd målet.
Medalje? Selvfølgelig.

En mulighet til å bestige fjell – virtuelt. Sett deg et mål om antall høydemeter – velg mellom Galdhøpiggen på 2469 meter, Mont Blanc på 4808 meter, eller Mount Everest på 8848 meter.
Påmelding her: Sky is the Limit


Sjekk runnersworldchallenge.no for mer info og påmelding.

Hvem kan slå svenskene?

Hvem kan slå svenskene?


Icebug Xperience West Coast leter etter løpere som kan utfordre de svenske løperne i det populære etappeløpet. Søk om en startplass du også. De tre beste i løpet får 5000, 3000 og 2000 kroner.

Fyll ut skjemaet via linken nederst på siden for å søke om en startplass.

Nytt i 2020 er at løpet er en del av Trailrunning Sweden Mini-Tour. 2.-4. september blir minitouren avgjort i Icebug West Coast Trail, med etapper på 23 km, 29 km og 22 km. Løypen på Bohuslän-kysten tar løperne til plasser som Smögen, Bohus-Malmön och Hunnebostrand.

Mener du at du kan utfordre de aller beste løperne, så skal du sende inn en søknad om gratis startplass. Søknadsfrist er 5. februar.
Har du spørsmål. Send en mail til Jonas Svengård på Icebug, jonas.svengard@icebug.com.
Les mer om Icebug Xperience West Coast Trail her…

Les mer om Trailrunning Sweden Store Trailtour…

Her sender du inn din søknad om startplass i Icebug Xperience West Coast…