Jan Billy har fullført 1000 løp

Jan Billy har fullført 1000 løp


Det er først og fremst en takknemlig og ydmyk mann som går i mål på sitt tusende løp denne oktoberdagen. Med så mange løp på CV-en er det naturlig å mimre tilbake til da det hele startet …

Planen hadde vært klar lenge. Den 17. juni 2022, dagen han fyller 40, skulle Jan Billy Aas gjennomføre sitt tusende løp. Men så kom pandemien. Og i dette tilfellet kan det kalles hell i uhell. Takket være de virtuelle løpene har karen fra Kråkstad sanket 166 løp siden 18. mars i år, og ligger med det ett år, syv måneder og tre uker foran skjema.

Lørdag 24. oktober fullførte han sitt løp nummer 1000. Og ikke hvor som helst, men akkurat der det hele startet i 1997.

Bare i år har Jan Billy Aas løpt 198 løp, 166 av dem er virtuelle. Bildet er tatt foran Kråkstad skole, der det hele startet en maidag i 1997.

– Det har vært et eventyr, helt fra mitt første løp den 22. mai 1997, mimrer han.

Det var Tinestafetten og Jan Billy gikk i sjuende klasse på Kråkstad skole. Stafetten gikk av stabelen på Ski stadion og laget hans vant overlegent. Løpingen og konkurransen tente en flamme i unggutten. En flamme som var sårt tiltrengt.

Han hev seg med på et knippe lokale karuselløp. I ungdomsskolemesterskapet noen måneder senere vant han 800-meteren og kom på andreplass på 100 meter. Det lå et talent her, noe medeleven Martin Skaarer og læreren Anne Marie Mellegård la merke til. De visste også om den trøblete barndomen som preget Jan Billy, og fikk ham med på friidrett.

– Jeg kan takke dem for at jeg i det hele tatt lever og for at jeg har nådd mitt tusende løp, sier han.

For Jan Billy blir løpene et bevis på hva kroppen er i stand til.

– Det viktigste for meg har vært å fullføre alle disse løpene, uavhengig av om jeg ble først eller sist. Jeg løper det kroppen orker.

Ronny Kristiansen (t.v) og Jan Billy (i midten) arrangerte sin egen jubileumsmaraton i sommer. Ronny ble denne dagen den yngste i Norge som har løpt 50 maraton. Tidligere rekordholder var selvfølgelig Jan Billy, som denne dagen tok tittelen «Norges yngste som har løpt 100 maraton». Til høyre: støtteapparat, fotograf og far til Ronny, Erling Kristiansen.

Hans tusende løp ble en virtuell halvmaraton kalt The Rainforest Race i hjemlige trakter. Løpet samler inn penger til regnskogen, og både saken og distansen passet Jan Billy godt. Med lite vind og 6–7 grader, i en litt krevende løype, satte han av gårde.

– Kroppen fungerte utrolig bra selv om det gikk tregere tidsmessig denn det føltes innimellom. Jeg er alltid fornøyd bare jeg fullfører, men hadde et lite håp om årsbeste, forteller han.

Jan Billy Aas etter målgang på sitt tusende løp med årsbeste på halvmaraton med tiden 1.26.09.

Og det klarte han med 53 sekunder. Dette var Jan Billys raskeste halvmaraton på nøyaktig ett og et halvt år, eller for nøyaktig 45 halvmaratoner siden, om du vil. Til tross for at det har blitt mange løp, har han full oversikt over tider og tidspunkt.

Familien Barth heiet underveis. Jan Billy er friidretsstrener for barna.

Jan Billy har planlagt 32 løp til dette året, så veien mot 2000 løp er allerede påbegynt. Det er bare å la seg inspirere. Ikke bare av antallet løp, men den innsatsen og løpegleden han sprer som friidrettstrener, arrangør for egne løp – og selvfølgelig løpsdeltakelsen.

24 utfordrende timer

24 utfordrende timer


Mange fulgte runddansen i Måndalen i helgen. Her er en oppsummering av verdensrekordforsøket på 24-timers og løpernes egne refleksjoner i etterkant.

Som vanlig var terrengultraløperen Kilian Jornet ambisiøs på forhånd, idet han kløv ned fra fjellene for å delta i et 24-timersløp på bane. Det ble snakket eksplisitt om verdensrekorden til grekeren Yiannis Korous på drøyt 303 kilometer, satt i 1997.

Seks karer sto klare på startstreken fredag klokka 11. Mange prediket nok Kilian som vinner av dette løpet, men mange holdt nok også en knapp på Simen Holvik som har løpt lengst av alle i feltet på 24-timers tidligere, med over 257 kilometer. Mange var også spente på Didrik Hermansens 24-timersdebut. Jo Inge Norum og Harald Bjerke er også svært habile langløpere, og som alle vet – alt kan skje i løpet av et døgn.

Resulatlista endte «på hodet» i forhold til hva mange hadde sett for seg.


Kilian Jornet og Sebastian Conrad Håkansson la lista høyt og satte av gårde i en forrykende fart. Første mila til Kilian ble unnagjort på 4:16 min/km. Første maraton ble tilbakelagt på 3:02:23.

Startskuddet går og Sebastian og Kilian tar teten. Foto: Haavard Dalen

Halvveis ute på den 338. runda, falt Kilian i bakken og ble straks sett til av det medisinske personellet på banen.

– Jeg følte meg ganske så bra, med de normale opp- og nedturene man får under et langt løp. Kroppen føltes bra, beina var lette, og så – plutselig, følte jeg intens smerte i brystet og ble veldig svimmel og sliten. Medisinsk personell kom bort til meg og sa det var best å ta turen til sykehuset, forteller Kilian i en pressemelding fra Salomon.

Og slik endte kvelden for den store stjernen.

– På sykehuset tok de en rekke tester for å prøve å finne ut hva det var. Men de mente at det ikke kunne være særlig alvorlig, forteller Kilian.

Samboer Emelie Forsberg og datteren heiet underveis. Foto: Vegard Breie

– Jeg kunne ønske at utfallet ble annerledes, men samtidig er det gøy å utforske nye ting og nye prosjekter. Jeg vil takke Salomon og Suunto for støtte til dette prosjektet, og alle som bidro til gjennomføringen og organiseringen – frivillige og lokale fra Måndalen og friidrettsklubben. Det var nok kaldere for funksjonærene enn løperne.

For kaldt ble det. Med temperaturer som aldri var over 0 grader, ble dette en kjøligere affære enn løperne kanskje ville foretrukket.

Foto: Haavard Dalen

Tre av seks løpere fullførte løpet, med Harald Bjerke som vinner på utrolige 232,2 kilometer.

– Jeg har vondt over alt, utbrøt han da løpet nærmet seg slutten. Den eneste komfortable bevegelsen er å fortsette å løpe.

Og det gjorde han, helt til sluttsignalet gikk. Hele 580 runder inne ved lista i en saltet bane 1.

Harald Bjerke på vei mot seier i Phantasm24. Foto: Haavard Dalen

Jo Inge Norum løp inn til en andreplass med 219,2 kilometer (548 runder). RWs ultraspaltist Simen Holvik var ikke langt bak ham med 208,13 kilometer (520 runder). Didrik Hermansen ga seg etter 174,8 kilometer og uttalte på Facebook i etterkant at det ble i kaldeste laget, men at han uansett var fornøyd med distansepers.

Sebastian Conrad Håkansson ga seg etter 100 miles og knuste (uoffisielt) den norske rekorden på distansen, med tiden 12 timer og 46 minutter. Han satte også norsk rekord på 12-timers, også den uoffisiell.


Mitt dårligste løp, men min beste prestasjon

– Det var et stort event, med over 2 millioner seere innom, et eventyr å være med på, forteller Runner’s Worlds egen ultraspaltist, Simen Holvik.

Til tross for at han gjorde sitt dårligste 24-timersløp distansemessig, har flere påpekt at dette likevel må være en av hans beste prestasjoner, nettopp på grunn av svært utfordrende forhold.

– Jeg har aldri vært så langt nede, så sliten. Det var skikkelig kaldt, med minus fem grader på det kaldeste og en sur vind.

Han forteller om 18 timer i mørke, og det faktum at han aldri klarte å havne «i bobla», fordi han hele tiden kjempet for å holde seg varm.

Simen, som startet ut iført shorts, la ikke merke til at han etter hvert ble stivfrossen, og måtte få hjelp til å kle på seg etter hvert. Gjennom natta lyste fullmånen og Simen satte på norsk svartmetall på øret.

– Det var fint, men kaldt.

Simen Holvik tar med seg masse motivasjon og inspirasjon etter Phantasm24 – samt lærdomen om å ikke løpe i shorts i minusgrader. Foto. Haavard Dalen

Som å våkne fra de døde

Colaen ble slush, bananen ble isbiter. Alt av mat og drikke måtte varmes på innsiden av jakka til hans faste support, faren Audun Holvik.

Som Kilian nevnte var det vel så tøft for crewet på sidelinja som løperne i bane 1. Pappa Audun uttalte at det var utrolig tøft å se sønnen sin slite i kulda, runde på runde.

Når Runner’s World snakker med Simen to dager etter målgang, er formen fin og humøret på topp. Så fort sluttsignalet lød, la Simen seg på ryggen og sovnet. Da han åpnet øynene hadde han tre kameraer over seg.

Alle som fulgte live-streamen så de tre gjenstående løperne kjempe til siste slutt. Et syn som beveger selv den minst sportsinteresserte. Rekkevidden dette arrangementet har hatt, merkes godt av løperne selv.

Simen forteller om drøssevis av meldinger fra hele verden, som fulgte hans zombie-lignende, stivfrosne steg de siste timene. Selv beskriver han det som å våkne fra de døde, når du får brekket kroppen i gang og øker fra haltende gange til jogg.

Og en oppvåkning har det også vært for svært mange der ute, som nå har fått øynene opp for en av ultraløpingens mest krevende disipliner.

Søker engasjert RWC-ambassadør

Søker engasjert RWC-ambassadør


Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge durer videre i 2021. Nå søker vi etter en løper med hjerte for virtuelle løp får et medlemskap i Club RWC gratis.

Over 15 000 løpere har siden 1. april deltatt i virtuell løpsmoro i regi av Runner’s World Challenge. Neste års terminliste er allerede satt, og klubb-konseptet Club RWC er også lansert.

Nå søker vi en løper som digger virtuelle løp og som ønsker å ta del i fellesskapet Club RWC kostnadsfritt – mot at vedkommende sprer det glade budskap i sine egne sosiale kanaler.

Som RWC-ambassadør får du følgende:

  • 12 virtuelle løp/utfordringer i løpet av 2021 (Verdi: 2 100 kr)
  • Medlemskap i en lukket Facebook-gruppe kun for CLUB-medlemmer, hvor du får servert relevant fagstoff ukentlig.
  • Ukentlig nyhetsbrev med ukas økt.
  • Webinarer som tar for seg aktuelle tema.
  • Gjennomfører du minimum 6 challenges får du gratis RWC Pokalen til en verdi av 299,- (frakt tilkommer).
  • Den offisielle club RWC-trøya i teknisk materiale (verdi 399,-)
  • Ikke minst On Cloudflow Special edition løpesko (verdi 1 800,-)
  • Inkludert abonnement av printmagasinet Runner’s World med full digital tilgang til plusssaker på runnersworld.no (verdi 730,-)

TOTAL VERDI: 5 426 kr

Til gjengeld ønsker vi engasjement og deltakelse fra deg, selvfølgelig i de virtuelle løpene våre og i den lukkede facebook-gruppa for Club RWC-medlemmer, men også i dine egne kanaler som sosiale medier og nærmiljøet ditt.



Høres dette ut som noe for deg? Søk her:


Les også: Club RWC 2021 – et skreddersydd pakketilbud for løperen

Velkommen til Club RWC 2021

Velkommen til Club RWC 2021


Vi lanserer nå en skreddersydd superpakke for løpere som ønsker å sikre motivasjon, kunnskapspåfyll og måloppnåelse til neste år. Ta en titt på Club RWC 2021!

Club RWC, eller Runner’s World Challenge som det står for, er tilbudet for deg som ønsker kontinuitet og motivasjon gjennom hele 2021.

Her får du drahjelp og heiarop fra andre løpere og fagfolk fra Runner’s World. Ikke minst gir vi deg en drøss med konkrete formtester og målsettinger i form av virtuelle løp og utfordringer fra den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge.

2020 «tvang» oss til å tenke nytt, og kun en drøy uke etter at lockdownen i mars var et faktum, var RWC lansert. I løpet av året har over 15 000 løpere fått bryne seg på alt fra klassiske distanser til høydemetersanking og mer utradisjonelle løp som «100 minutter» og 25 km.

Club-konseptet er heller ikke nytt. 2020 har vært pilot-året, og det har fungert utrolig bra. Rundt 150 løpere har tatt del i klubben i år og heiet hverandre frem i den lukkede Facebook-gruppa. Her har de i tillegg fått servert ukentlige øktforslag og fagartikler.

Ifølge en spørreundersøkelse vi har gjennomført, oppgir 50 % av respondentene at virtuelle løp er kommet for å bli.

Derfor viderefører og videreutvikler vi konseptet, og lanserer nå Club RWC 2021. Her er mer om innholdet i pakken.



Pakke og pris

Du får:

  • 12 virtuelle løp/utfordringer i løpet av 2021 (Verdi: 2 100 kr)
  • Medlemskap i en lukket Facebook-gruppe kun for CLUB-medlemmer, hvor du får servert relevant fagstoff ukentlig.
  • Ukentlig nyhetsbrev med ukas økt.
  • Webinarer som tar for seg aktuelle tema.
  • Gjennomfører du minimum 6 challenges får du gratis RWC Pokalen til en verdi av 299,- (frakt tilkommer)
  • Den offisielle Club RWC-trøya i teknisk materiale (verdi 399,-)
  • Ikke minst On Cloudflow Special edition løpesko (verdi 1 800,-) NB! Kun til de 200 første.
  • Inkludert abonnement av printmagasinet Runner’s World med full digital tilgang til +saker på runnersworld.no (verdi 730,-)

TOTAL VERDI: 5 426 kr!

DIN PRIS: 2 699,- ink mva – tilsvarer hele 50 % rabatt



Her er noen tilbakemeldinger fra årets Club RWC-medlemmer:

Takket være RWC fikk løpingen min en boost i 2020! Å finne ekstra motivasjon til trening er faktisk mulig ved å gjennomføre virtuelle løp, finne seg nye mål og dele med andre i samme situasjon.

Det beste gjennom hele året er faktisk ukas økt, som har bidratt strekt til intervallinspirasjonsbanken!

RWC har vært en god erstatning for det sosiale nettverket som falt bort da de fleste løpsarrangementer ble avlyst.

Kilian prøver seg på 24-timersløp

Kilian prøver seg på 24-timersløp


Kilian Jornet, en av historiens mest meritterte terrengultraløpere, forsøker seg nå på en helt ny utfordring – ikke i fjellet, men på en friidrettsbane. Her får du et innblikk i hvordan han har trent de siste månedene.

Pressemelding fra Salomon / Suunto

Iført de nye konkurranseskoene fra sponsoren Salomon, S/LAB Phantasm entrer han det ovale tartandekket i Måndalen for å løpe rundt og rundt i 24 timer. Opprinnelig var datoen 21.–22. november, men grunnet dårlig vær er løpet utsatt. Ny dato er fredag 27. november klokken 11.00.

Salomon S/LAB Phantasm

Kilian Jornet er først og fremst kjent for sine fjellbragder, men med blant annet hans gateløpsdebut friskt i minne, er han ikke fremmed for nye utfordringer.

– Motivasjonen ligger i å gå ut av komfortsonen, prøve nye ting og se hva jeg er i stand til å få til – enten det er sanking av høydemeter eller som i dette tilfellet, løping på flatt dekke, sier Kilian.

Han kommer ikke med noen eksplisitte forskutteringer med tanke på distanse eller rekordforsøk, men vi er jo godt vant med at ekstraordinære ting skjer når Kilian snører på seg skoene.

Den offisielle bestenoteringen i verden på 24-timersløp ble satt tilbake i 1997, av Yiannis Kouros som løp 303,506 kilometer, noe Kilian kaller en «absolutely wild» prestasjon.

– Det er så mange kilometer at jeg ikke klarer å visualisere det. Jeg har tittet på Yiannis’ rundetider, så jeg planlegger å holde tritt med dem så lenge jeg kan. Jeg vet hvilken fart jeg må ligge på hver time, og hvilken kilometertid jeg må ligge på for hver runde. De første ti timene vil naturlig nok gå litt raskere, for så å roe litt ned for hver time etter det, så jeg har en plan. Den store utfordringen ligger i å unngå muskulære problemer og å få i seg nok mat uten alt for store nedturer underveis i løpet, sier han.


Kilian har vunnet renomerte løp som UTMB, Hardrock 100, Western States 100 i tillegg til et utall andre fjelløp rundt om i verden. Nå har han rådført seg med trenere og fysioterapeuter for å inkorporere mer fart i treningsarbeidet.

Mye har handlet om å minimere sjansen for skadene som kan oppstå etter den repetitive dunkingen på det flate underlaget. Det er også grunnen til at det opprinnelige 24-timersforsøket ble utsatt noen uker – nemlig en liten muskulær skade etter gateløpsdebuten i Hytteplanmila i oktober, hvor han løp på 29:59.

– Fjelløpere har en stor motor og en god utholdenhet, men beina mine er ikke vant til å bevege seg så fort. For å forberede meg har jeg hatt tre dager med tempotrening på friidrettsbanen eller asfalten ukentlig. Men løpemåten og steget er veldig annerledes fra hvordan du løper i terrenget, hvor du må forsere hindringer og plassere føttene på ulike måter ut ifra hvordan terrenget skifter, forteller han.


Det har vært noen småskader denne høsten, som en følge av forandringen i treningen, og Kilian innrømmer at det har vært frustrerende.

– Jeg har hatt gode perioder med trening, men så har det kommet en skade som har tvunget meg til å holde meg i ro. Etter 10-kilometeren måtte jeg ta en pause på grunn av en skade. Nå er planen å få inn en god treningsuke og se hvordan kroppen føles, og deretter hvile frem til 24-timersforsøket.

Du kan lese mer og følge løpet live her.

De andre løperne i feltet er RW-spaltist Simen Holvik, Didrik Hermansen, Harald Bjerke, Jo Inge Norum og Sebastian Conrad Håkonssen.

Sko og klokke

Under løpet vil Kilian løpe i Salomons nye S/LAB Phantasm, en superlett gateløpssko som lanseres våren 2021. Han har allerede brukt skoen i flere måneder på bane- og asfaltøktene.

I tillegg kommer han til å bruke GPS-klokken Suunto 9 for å sammenligne rundetidene med verdensrekordholderen Yannis Kouros sine tider.

Slik ble Wilson Kipketer raskest i verden

Slik ble Wilson Kipketer raskest i verden


Wilson Kipketer er en av de aller fremste løperne i verden gjennom tidene på 800 meter. Han har fortsatt verdensrekorden på distansen innendørs, og løp blant annet inn til tre VM-gull for Danmark innen han avsluttet karrieren i 2005. Vi har snakket med ham om hvordan han ser på alt fra løpetrening til den raske utviklingen av løpesko.

Wilson Kipketer regnes som den beste gjennom tidene på den intrikate 800-metersdistansen. Han tok tre VM-gull på rad, og selv om han aldri fikk det til ett hundre prosent i OL, tok han likevel et sølv i 2000 og en bronse i 2004.

Wilson er født og oppvokst i Kenya, men kom til Danmark via et privat utvekslingsprogram da han studerte. Han ble værende i Danmark, byttet nasjonalitet og startet å konkurrere for Danmark. I 1995 tok han sitt første VM-gull for landet under verdensmesterskapet i Göteborg.

Året etter VM-gullet hadde Wilson en fantastisk sesong, men ettersom nasjonsbyttet fra Kenya til Danmark ikke var helt klart, godkjente ikke den internasjonale olynpiske komiteen at han kunne konkurrer for Danmark, hvilket gjorde at han mistet OL i 1996.

I løpet av 1996–1997 var Kipketer ubeseiret i hele 33 konkurranser på rad, alle på 800 meter. Wilson var også den løperen som til slutt slo Sebastian Coes «uslåelige» verdensrekord på distansen. Coes rekord hadde stått i 16 år når Kipketer først tangerte rekorden på hundredelen i 1997. Senere samme sesong løp han under rekorden ved to tilfeller, med 1:41:11 som beste tid.

I dag jobber Wilson med sportsmarketing for PUMA i norden og tar seg av mange av de utøverne som merket samarbeider med.

Tolv kjappe med Wilson


Hvordan er din status som løper i dag?

– Siden pandemien brøt ut har det blitt mer løping enn tidligere. Jeg har likt å komme meg litt vekk fra hjemmekontoret, så jeg har løpt nesten hver dag. Først og fremst fine morgenøkter. Men til vanlig holder jeg formen ved like med fire økter i uka. Jeg har ingen konkurransedriv, men det handler om at jeg løper for helsens skyld og for at det gir en fin avkobling. Muligens kan det bli et gateløp eller to, men bare som en del av jobben i så fall.

– Jeg kjenner heller ikke på noe sug etter å konkurrere i veteranløping på bane, selv om jeg vet at det blir mer og mer populært. Men der har jeg gjort mitt. Kanskje vil jeg teste hvor raskt jeg klarer å løpe en gang i blant, men det er bare for min egen skyld. Ellers er det langturer i 4.30-fart som gjellder akkurat nå.

Er du fortsatt involvert i sporten i dag?

– Ja, det er jeg. Totalt hjelper jeg rundt 40 løpere fra to klubber i København, KIF og FIF. Det er alt fra 15-årsalderen og opp til 30 pluss. Først og fremst er det mellomdistanseløpere, men blant dem finnes det løpere med målsettinger om å utvikle seg på alt fra 400 til 10 000 meter. Jeg treffer dem alt fra en gang i måneden til neste hver uke. Det er inspirerende å kunne være med og bidra.


Hvor var basen din da du selv var eliteløper?

– Etter studiene var jeg så klart en del i Danmark, men for å få riktig gode forhold og kunne fokusere på løpingen var jeg veldig mye på treningsleir. Først og fremst om vinteren, da Danmark ikke har så gode fasiliteter for innendørstrening. Portugal tilbød gode treningsmuligheter og etter hvert lå jeg ofte på lange leire i Polen. Der fantes det et veldig bra treningssenter med en fin skog, samt både innendørs- og utendørsbane. Her ble fokuset mitt på treningen også veldig bra. dels fordi det ikke fantes så mye annet å gjøre, og dels fordi treneren min Stawomir Nowak kom fra Polen.

Hvilke økter var de viktigste i treningen din mot å bli verdens beste 800-meterløper?

Det er alltid vanskelig å trekke fram enkeltøkter, for det handler om en helhet; å trene bra og med kontinuitet, men også å spise godt og gi kroppen den tiden den trenger for å hvile. Det er fort gjort å bare kopiere treningen og glemme det andre – som er like viktig.

– I treningen gjelder det å finne balansen mellom teknikktrening, styrke og den rene løpetreningen. Mitt råd er å ikke legge for mye vekt på kilometervolumet, men å heller vektlegge den kvalitative treningen. Det var det som fungerte best for meg. Streb etter å se en utvikling av løpefarten i løpet av en lengre tidsperiode.

Innebar det at du ikke trente så mye volum, men mer kvalitetsøkter? Skiller det seg fra hvordan mange mellomdistanseløpere trener i dag?

– Ja, jeg trente for å orke å holde en høy intensitet på øktene mine. Hvis man da høyner volumet og jakter kilometer kommer man ikke til å kunne ha samme intensitet på tempoøktene. Hele mitt fokus lå på 800 meter.

– Det kan selvfølgelig se annerledes ut avhengig av hvilken distanse man først og fremst satser på. Man må også ta utgangspunkt i individet og finne riktig verktøy for den enkelte utøver. Men om man vil minne mellomdistanseløp må man selvfølgelig ha fart nok til å kunne slå over til sprint. Trener man ikke på det tror jeg det blir vanskelig å vinne.

Hvis du ser tilbake på toppidrettsutøversatsningen din – hvilke var dine beste økter?

– Oj, oj! Jeg har så mange minner å ta av. De beste øktene er ikke nødvendigvis de tøffeste, for når det går bra flyter alt og man kan løpe avslappet. Men en økt jeg husker var 5 x 400 meter som jeg kjørte på høy høyde i Saint Moritz i 1997. Jeg husker at jeg hørte hvordan det pep fra klokkene til alle trenerne på banen etter hvert drag. Pausen var på fem minutter og jeg løp alle intervallragene rett under 48 sekunder. Etter økta kom en trener bort til meg og lurte på om jeg visste hvor fort jeg hadde løpt, hvilket jeg hadde full kontroll over. Han lurte på hvordan jeg kunne være så uberørt i etterkant. Men jeg trente bra og slapp aldri fokus under økta, til tross for at jeg hadde mange tilskuere som tok tiden på meg.

– En annen økt jeg husker – og som kanskje ikke er like ventet fra en 800-metersløper – var når jeg fikk skikkelig godfølelse på en 60 minutter lang langtur. Jeg rakk nesten 20 kilometer og holdt altså en fart på rundt 3 minutter per kilometer. En tredje økt jeg husker var da jeg løp klassiske 5 x 1000 meter på bane. Selv her hadde jeg fem minutter pause og løp alle 1000-metersdragene på 2.20.

Dette var ingen lette økter å kopiere. Hvordan gjennomførte du pausene dine – sittende, stående eller joggende?

– Med så lang pause som fem minutter pleide jeg å dra på meg overtrekksbukser, slik at musklene skulle holde seg varme. Så det gikk altså i klesskift og lett bevegelse mellom dragene.

Trente du mye alene, eller løp du sammen med andre?

– Nei, jeg trente nesten alltid alene. Treningen min var veldig intensiv og jeg ville at den skulle være det. I en periode i 1997 trente jeg sammen med Vénuste Niyongabo fra Burundi som tok OL-gull på 5000 meter i Atlanta året før, men det fungerte ikke så bra.

– Allerede på oppvarmingen løp jeg mye fortere. Ikke fra start, men jeg likte å progressivt øke farten hver kilometer under oppvarmingen. Det passet ikke Vénuste så godt. Enten måtte jeg roe ned på tempoet, eller så måtte han øke, hvilket gjorde at det ikke passet noen av oss i det lange løp. Sånn er det fortsatt – jeg liker intensitet allerede fra oppvarmingen, hvilket kanskje ikke så mange andre foretrekker.

Det er mye snakk om løpeteknikk i dag, både blant supermosjonister og mosjonister. Trente du mye teknikk, eller kom det helt naturlig for deg?

– Jeg synes at det er bra at man vektlegger teknikk, for det finnes mye å ta tak i der for mange. Det handler om å finne en avslapping i løpingen med god rytme, og deretter å forstå hvilke muskler som er involvert. Det er noe du bør minne deg selv på hele tiden for å få en god flyt. For meg kom løpeteknikken naturlig til 60 prosent, men de resterende 40 prosent var noe jeg jobbet meg til. Det gjorde jeg ved å ha fokus på teknikken på trening, og ved å jobbe med ulike øvelser for å løpe bedre.

– Men rent generelt er rådet mitt å forsøke å finne en avslappet stil selv når man løper fort og når man er sliten. Finne koordinasjonen mellom armer og ben for å få ut maksimalt av din kapasitet. Jeg synes det er nokså vanlig å se at nettopp koordinasjonen ikke alltid er hundre prosent til stede hos løpere.

En annen stor greie i dag er jo løpesko – både på og utenfor bane. Hva tenker du om skoutviklingen?

– Jeg mener at det har blitt litt for mye fokus på nettopp skoene. Det er fortatt utøverne som skal prestere. Selvfølgelig kan man påvirkes positivt om man har en sko man tror på og liker, men på det absolutt høyeste elitenivået tror jeg ikke at det kan gjøre så mye for prestasjonen i konkurransesammenheng.

– Kanskje kan man tåle treningen bedre med den nye teknologien, men også kunnskapen rundt trening og alt rundt har jo hele tiden utviklet seg. Jeg har ikke noe i mot den tekniske utviklingen som sådan, men jeg håper at det ikke stjeler fokus fra løpernes prestasjoner. Ingen sko løper av seg selv, selv om de kan gi deg god støtte på veien.

Hvilken sko løper du selv med?

– Når det gjelder langturer veksler jeg mellom PUMA Speed Sutamina 2 og Speed 600 2. Begge modellene synes jeg gir en god løpsfølelse og den dempingen jeg vil ha, samtidig som de er behagelige. Når jeg vil løpe litt raskere tar jeg gjerne fram Speed 300 som har en litt lavere profil og som oppmuntrer til høyere fart.

Hvordan ser løpeskoutviklingen ut hos Puma framover?

– Jeg synes at PUMA Speed-serien som finnes i dag dekker mange løperes behov, der alle kan finne noe til en svært god pris. I løpet av 2021–2022 utvides tilbudet med flere modeller for løpere rettet mot langdistanse, både på elite- og mosjonsnivå. Blant annet kommer vi til å lansere sko i tråd med den nye utviklingen, altså modeller med karbonfiberplate i mellomsålen. De har fått veldig god kritikk fra for eksempel Löplabbet når de har fått teste noen prototyper.



Wilson Kipketers raskeste meritter

Pers på 800 meter (1997)Pers på 1000 meter (2000)
Utendørs: 1:41:11
Innendørs: 1:42:67 (gjeldende verdensrekord)
Innendørs: 2:14:96

Wilson Kipketers mesterskapsmeritter 800 meter


OLVMVM inneEM
Sølv (Sydney, 2000)
Bronse (Aten, 2004)
Gull (Göteborg, 1995)
Gull (Aten, 1997)
Gull (Sevilla, 1999)
Gull (Paris, 1997)
Sølv (Maebashi, 1999)
Sølv (Birmingham, 2003)
Gull (München, 2002)

Foto: Deca text & bild / Wilson Kipketer privat