Ingen unnskyldninger

Ingen unnskyldninger


Tenk deg at du er på yogatime, eller bare skal gjøre litt enkel stretching etter løpeturen. Instruktøren ber deg om å krumme ryggen, rulle fremover og sette fingertuppene mot tærne. For de fleste av oss er ikke dette noe problem. Noen av oss er litt stive og når kanskje ned til ankelhøyde. Instruktøren ber deg rulle opp igjen. Virvel for virvel. For Arild Brudevoll Johansen er dette fysisk umulig. Ryggsøylen hans består ikke lenger av virvler med støtdempende puter mellom. Ryggsøylen hans er én solid, forbenet masse.

Ryggen hans er alltid rak. Både fysisk, men også i overført betydning. Han går med et hevet hode, hever seg over sårende kommentarer. I hvert fall prøver han på det. Men uansett hvor sterk man enn føler seg – i et svakt øyeblikk dukker de smålige, vonde stikkene opp igjen – og treffer hardere enn man skulle tro. Et inkluderende løpemiljø gjør det lettere å fortsette – i kilometer etter kilometer.

Neste gang du kvier deg for å komme deg ut på løpetur, send en liten tanke til Arild, og gå gjennom lista di med unnskyldninger en gang til.


Arild Brudevoll Johansen (42) har den kroniske sykdommen Bekhterevs.
Det stopper ham ikke fra å løpe langt og lenger enn langt.
Foto: Tonje Lien Wold

Ankyloserende spondylitt
Da Arild var 17 år ble han etter hvert mer og mer var på at kroppen hans ikke fungerte helt slik som han ønsket at den skulle. To år senere fikk han diagnosen Ankiloserende Spondilitis (AS), Bekhterevs på folkemunne.

I dag er sykdommen svært fremtredende hos ham, til tross for at han bare er 42 år. Det er utfordrende å plukke opp ting fra gulvet, utfordrende å rotere overkroppen, og tidvis utfordrende å løpe. Det finnes ingen naturlig demping i ryggen hans, og for hvert steg smeller det i korsryggen. Men løpe gjør han likevel.

Synet på fysisk aktivitet har endret seg med årene i den forstand at det ansees som mindre farlig. I større grad har man fått øynene opp for at det i mange tilfeller – de aller fleste tilfeller faktisk – hjelper. Slik er det også med Bekhterevs.

– Jeg pleier å si at jeg er fullstendig feil person å gi Bekhterevs til, for jeg hatet å trene. Det var det verste jeg visste. Og Bekhterevs betyr trening. Det er den beste behandlingen. Da jeg fikk diagnosen fikk jeg bare beskjed om at jeg burde trene og en henvisning til en fysioterapeut som pekte på noen apparater. Jeg visste jo ikke hvordan jeg skulle trene. I tillegg dominerte en litt gammeldags holdning om at man ikke burde ta seg helt ut eller ta i for hardt. Nå er det helt motsatt. En gang fikk jeg huden full fra en manuellterapeut fordi jeg måkte snøen av taket på huset. I dag ville reaksjonen vært: «tok du bare huset ditt?»

Å lære seg å løpe
Legg merke til at han sier «hatet å trene», med verbet i preteritumsform. Det er nemlig ikke tilfelle lenger. Men dette forandret seg ikke før for drøye tre år siden. Vi skal tilbake til 2015. Arild var arbeidsledig.

– Det eneste jeg tenkte på var å få levert unger i barnehagen og komme meg hjem for å hvile. Jeg var allerede sliten da jeg sto opp. Jeg satt bare der og hadde vondt. På dette tidspunktet fikk jeg ingen behandling eller medisiner for sykdommen, forteller han.

Det gjorde alt veldig tungt.

Kenneth Reiss er kanskje et kjent navn for noen. Han er mannen bak den frivillige organisasjonen Aktiv for epilepsi, som har som mål å synliggjøre at man kan være i aktivitet selv om man har en kronisk sykdom. Kenneth er utdannet PT og hadde barn i samme klasse som Arilds barn. Arild hadde kommet til et punkt hvor han innså at han måtte ta tak, og vurderte frem og tilbake med kona hvorvidt han burde ta kontakt med Kenneth.

Til slutt tok han mot til seg og spurte om hjelp. Beskjeden fra Kenneth var klar: Vi sees i morgen tidlig på idrettsplassen.

De startet forsiktig med gåturer og øvelser for kjernemuskulatur. Kenneth er av den oppfatningen at alle kan løpe litt, så etter et par uker begynte de å veksle mellom gange og løping. Og plutselig var Arild hekta.

– Jeg kunne jo løpe! Jeg hadde jo ingen forutsetninger for å tro at jeg skulle kunne løpe. Alt jeg ville var å få litt energi slik at kunne fungere bedre i hverdagen, men jeg ble virkelig bitt av basillen.

En bratt reise
Arild satte seg et mål i samarbeid med Kenneth. Han skulle løpe Stranda Fjord Trail Race i 2016. Delmålet var Backyard Ultra i Sandefjord. Backyard Ultra-konseptet er slik at man løper runder på 6,7 km med ny start hver time. Målet til Arild var tre runder. Siden ungdomsskolen hadde han altså kun trent de siste tre-fire månedene.

– Jeg var ikke med i gymtimene på videregående en gang, forteller Arild.

Halvveis ute i femte Backyard-runde måtte han gi seg, strålende fornøyd. Deretter fortsatte han treningen fram mot Stranda Fjord Trail Race. Et løp på tre mil og over 3000 høydemeter. Og Arild fullførte.

Det var en bratt reise. Kun ett år med trening. Vi kjenner nok alle følelsen av å plukke opp igjen treningen når formen er på bunn. De første øktene er en kamp for viljen og kroppen. Slik var det også for Arild, men i tillegg hadde han sykdommen og alt det fører med seg av fysiske hindringer.

En bieffekt av Bekhterevs er regnbuehinnebetennelse. Hvis den ikke blir behandlet umiddelbart kan det føre til varige skader på øynene, og det er svært viktig at man holder seg i ro og ikke trener eller stresser. Det kan ta opp til en måned før man kan trene igjen. Med slike avbrekk ville hvem som helst bukket under og gitt opp forsøket på å bli en ultraløper. Ikke Arild.


Han som ikke hadde trent siden ungsomsskolen ble for bare tre år siden hekta på løping.
Foto: Tonje Lien Wold

Mange mestringer
I dag har han heldigvis fått medisiner som fungerer, og i blant får han bevilget rehabiliteringsopphold på sykehus. Det er et hardkjør med mange økter om dagen og mye tøy og bøy – men det hjelper. Etter forrige opphold kom han fem centimeter nærmere gulvet med hendene.

– Det er mange mestringer, forteller han.

Man kan velge å se det slik. Men man kan også velge å se begrensningene – for dem er det mange av. Men det gjør han ikke.

Samtidig er Bekhterevs en såkalt usynlig sykdom, hvilket fører litt dritt med seg, som han sier. Han har kanskje et stivere ganglag enn en turnjente på 15, men man ser ikke smertene han hele tiden bærer med seg.

Kommentarene preller stort sett av, men han ler heller ikke hjertelig når folk har det morsomt på hans bekostning. Kommentarer på beinstillingen hans, løpestilen eller gangen burde ikke være nødvendig.

– Noen forsøker kanskje å lette på stemningen eller anerkjenne det at jeg sliter med en sykdom, men det er nok ikke rette måten å gjøre det på, sier han.

Treningsdagbok til besvær
For Arild, som for mange andre løpere, fungerer Instagram som en slags treningsdagbok. Og vi løpere elsker dette mediet . Ikke bare er det inspirerende – det gjør også at vi føler at vi blir bedre kjent med andre løpere. Men sosiale medier er også en gunstig arena for mennesker som ønsker å rakke ned på andre i et forsøk på å hevde seg selv. Arild har opplevd å motta stygge kommentarer både i innboksen og i kommentarfeltet:

«Når du byr på deg selv på Instagram, må du tåle å få kritikk for hva du sier og hvordan du ser ut«.

«Så latterlig du er. Det er flere som ler av deg

Det er lett å tenke at det sitter en stakkar med mindreverdighetskomplekser i andre enden som man bar
e må heve seg over. Og på en god dag rister man det bare av seg. Men på en kjip, grå vinterdag dukker kanskje de smålige kommentarene opp i hukommelsen igjen. Man begynner å tenke – hvem er disse «flere» som ler av meg? Etter hvert kan man utvikle både usikkerhet og paranoia.

Arild, som har vært flink til å dele både gode og tunge treningsdager på Instagram, opplevde at engasjementet for å dele gradvis bleknet. Etter en god stund innså han at det var de smålige kommentarenes skyld. I nesten to uker jobbet han med en formulering – et oppgjør med mobberne – både for sin egen del, men også for andre som rammes. Da innlegget endelig ble postet fikk det stående applaus og varme støtteerklæringer fra løpemiljøet. Nettrollene ga selvfølgelig ikke lyd fra seg.

– Jeg følte at jeg gjorde noe feil da jeg satte ord på det, men i etterkant innser jeg at det har lettet en bør fra skuldrene mine, forteller han.

Og fremfor sårende kommentar i innboksen, har han fått meldinger fra andre mennesker som lever med usynlige, kroniske sykdommer. De beundrer hans mot til å dele. Noen forteller at de holder sykdommen delvis skjult i frykt for å få kommentarer som treffer ekstra hardt når de eksponerer seg som sårbare.


«Jeg følte at jeg gjorde noe feil da jeg satte ord på det, men i etterkant innser jeg
at det har lettet en bør fra skuldrene mine», forteller Arild om oppgjøret med de
stygge kommentarene. Foto: Tonje Lien Wold

Like mye verdt
Arild lærte seg altså å løpe igjen for drøye tre år siden, og han fant raskt sin plass i miljøet. Løpefamilien hans er en gjeng inkluderende østlands-løpere som samles månedlig takket være initiativtaker Ole-Kristian Bakkene og hans «Midlivskrise i lycra»-treff med tilhørende pils og prat etter turen. På disse løpeturene ofrer ikke Arild en tanke til kommentarene han har mottatt på Instagram om at «han burde innse at løping ikke er noe for ham».

– I Midlivskrise-gjengen har vi noen propeller som fyker av gårde med en gang, og vi har noen snegler i baktroppen. Men vi er like mye verdt alle sammen, og det er innmari ålreit. Jeg var ganske så redd for det da jeg begynte å løpe – man sammenligner seg med løpere som er bedre og raskere, og er nervøs for å komme sist hvis man stiller til start. Nå innser jeg at det ikke spiller noen rolle. Det er et viktig budskap til alle som ønsker å starte med løping eller delta i sin første konkurranse. Fart spiller ingen rolle, understreker han.

Intensjonen til Arild har aldri vært å vinne et løp. Målet hans er å fullføre. For bare noen uker siden fullførte han Stranda Fjord Trail Race igjen. 

– Det finnes sikkert en diagnose for dette, men hver gang når klokka vibrerer på kilometerpasseringer, så tenker jeg «YES!» Det er rene julekvelden for hver kilometer som går, og det bunner sikkert i at jeg ikke klarte å løpe tidligere. Jeg har aldri opplevd dette før for tre og et halvt år siden. En trekilometerstur gir meg like mye som en ultramaraton – jeg synes et er knallgøy. Og det veier opp for stygge kommentarer, sier han.

– Det hender jeg ser min egen skygge når jeg løper, og tenker «oi, er det slik jeg ser ut», ler han.

– Men jeg løper. Jeg blåser i hvordan jeg løper.

Les også: Johannes Rumelhoff om naturnærvær 


Ut på stiene
Løp mot klokken i 100 minutter

Løp mot klokken i 100 minutter


1. mai arrangerer Runner’s World Challenge det virtuelle løpet «100 minutter», hvor du blir utfordret til å løpe så langt du klarer på nettopp 100 minutter.

Det er en tøff øvelse som de færreste har noe særlig erfaring med. I denne artikkelen skal vi se på hvilke utfordringer et 100-minuttersløp vil by på, og deretter gi deg noen tips for hvordan du kan takle løpet best mulig.

En krevende utfordring

100-minuttersløp er noe utenom det vanlige. De fleste aktive løpere er vant til å forholde seg til en gitt distanse som skal tilbakelegges. Uansett om du løper 5 kilometer, 10 kilometer eller en maraton som står på planen, vet du alltid nøyaktig hvor langt du skal løpe når du står på startstreken. Det er bare hvor lang tid det tar som er uvisst.

På 100-minuttersløpet 1. mai blir dette snudd på hodet. Du vet nøyaktig hvor lenge kraftanstrengelsen vil vare, men ikke hvor langt du skal løpe. Det er heller ingenting du kan gjøre for å bli fortere ferdig. Uansett hvor raskt du løper, er du ikke ferdig før det har gått 1 time og 40 minutter. Denne omstillingen kan gjøre at øvelsen blir ekstra krevende mentalt.

Også rent fysisk er «100 minutter» en spesiell øvelse. Det blir en form for hurtig langkjøring du sannsynligvis må ligge på en betydelig høyere fart enn på de vanlige, lange treningsturene dine, samtidig som du må holde deg under melkesyreterskelen din. Det blir viktig å finne raskt frem til flytsonen og justere tempoet underveis etter hvordan du føler deg.

Alt i alt snakker vi om en utfordring utenom det vanlige, som garantert vil gi en solid mestringsfølelse når du har kommet i mål. Sett av 1. mai til å få svar på spørsmålet: Hvor langt klarer du å løpe på 100 minutter?

Fire tips for å løpe lengst mulig på 100 minutter

Bestem deg for riktig åpningsfart. Her kan det være lurt å ta utgangspunkt i halvmaratonfarten din. Hvis du løper halvmaraton på 1:40 eller mer, kan du prøve å starte på den farten og øke underveis. Løper du langt under 1:40 må du nok starte på en fart som er noe tregere enn din halvmaratonfart. Det viktigste er at du finner et tempo som du vet at du kan holde i 100 minutter.

Legg opp til et progressivt løp. Det vil si at du prøver å løpe raskere på siste halvdel enn på første. Start gjerne i et tempo som du er trygg på at du kan holde i 100 minutter. Når du har kommet rundt halvveis har du fått en god indikasjon på hvordan dagsformen din er, slik at du kan øke tempoet hvis du har mye å gå på. Fortsett å styre tempoet etter hvordan kroppen føles.

Sett deg delmål underveis. 100 minutter er lenge. Del det opp i kortere stykker med tid og sett deg mål for hver del av løpet. Du kan for eksempel ha et mål om å ha løpt 5 kilometer etter 30 minutter, eller å ha rundet mila før det har gått en time. Slike delmål kan gjøre at det blir lettere mentalt å holde ut.

Bit tennene sammen og stå distansen! Uansett hvordan du legger opp løpet, vil det føles tøft på de siste 5-10 minuttene. Her gjelder det å holde ut! Bit tennene godt sammen, ignorer melkesyra og ta ut det siste du har! Når klokka piper etter 100 minutter kan du slappe av.

Lykke til med det virtuelle løpet «100 minutter» på 1. mai!

Trykk på bildet under for å lese mer om «100 minutter» og melde deg på. Eller gå til løpets egen Facebook-side.

.
Reell suksess med virtuelt løp

Reell suksess med virtuelt løp


Over 1400 mennesker deltok på Langfredagsmaraton i regi av Runner’s World. Mange løp sitt første løp, mange satte pers, mange satte distanserekord. Er dette en mer folkelig måte å konkurrere på?

For bare noen måneder siden ville nok få ha antatt at et virtuelt løp kunne skape såpass god mottakelse. Men tidspunktet, været (i hvert fall i store deler av landet) – og ikke minst situasjonen – gjorde at i overkant av 1400 løpere festet på seg et virtuelt startnummer og tok turen ut for å løpe enten halvmaraton eller maraton.

Bilde øverst er et godt eksempel på at grenser kan brytes, selv om løpet er virtuelt. Runner’s World-spaltist Mathilde Arneberg skal egentlig løpe sin første maraton under Oslo Maraton i september, men tjuvstarta med en virtuell variant av 42,2 i Nordmarka sammen med gode venninner.

– Jeg har søren meg løpt en hel maraton uten startnummer kun på grunn av en virtuell konkurranse, var reaksjonen hennes etter målgang.

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge har nå lansert en rekke nye løp og utfordringer, som du kan sjekke ut her.

Se dette innlegget på Instagram

Først – GRATULERER TIL ALLE DELTAKERE PÅ #LANGFREDAGSMARATON – dere er så fantastiske!! Det er omtrent 1300 som i dag løpt for medalje og #løpealenefest. 💥💥💥👏🏅Og tusen takk for alle stories og bilder og meldinger som gir litt av den ekte opplevelse av løpefest tross alt! I sludd og solskinn har vi fulgt dere hele dagen, med hjemmesnekra BIB og medaljer. Noen har løpt lengre og noen sitt første maraton eller halvmaraton. En av de er @pipe.tone som også med sitt innlegg tar situasjonen på kornet. Gratulerer, du har vunnet et par sko fra Hoka One One! Og gratulerer med maraton-debuten, et løp å minnes. 👏🌞🏃‍♀️🏅 . #Repost @pipe.tone ・・・ #Langfredagsmaraton #runnersworldchallenge_2020 Today it’s exactly 5 years since I logged my first run on Strava. That day I logged 3K. Today I logged #42K👏🏻#trailmarathon #skogsmaraton Started so freakin early to be sure I was #jævlajogger on my own. Mitt første #helmaraton #runsaferunsolostaysane #runningwithheadmonster

Et innlegg delt av Runner’s World Challenge (@runnersworldchallenge_2020)

Fant fram joggeskoene for noen uker siden

En av dem som løp halvmaraton for første gang, var Silje Knutsen fra Modum.

– Når sant skal sies så har vel jogging eller langdistanseløp aldri vært noe tema eller et mål for min del, røper hun. Men legger til at hun har vært glad i å trene hele livet. Håndballen har vært med henne fra hun var seks år, og i de siste årene har hun kombinert ballidretten med styrke og Crossfit.

Måten forholdet hennes til løping har endret seg på, bare i de siste ukene, er nok representativt for hva mange føler:

– På mange måter kan man si at det er tilfeldig at jeg nå har gjennomført et halvmaraton for første gang i mitt liv. Løping tvang seg litt fram som følge av dagens situasjon med stengte treningssenter.

I midten av mars tok hun på løpeskoene «for første gang» med en tanke om å holde kroppen i gang inntil situasjonen normaliserte seg.

– Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forutse at jeg en knappe måned etter skulle gjennomføre halvmaraton.

Fram til Langfredagsmaraton 21k var 11 kilometer det lengste hun hadde løpt.

– Man kan jo kanskje si at det var galskap å melde seg på halvmaraton med det grunnlaget jeg hadde fått på den korte tiden, spør hun retorisk.

Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forutse at jeg en knappe måned etter skulle gjennomføre halvmaraton.

Silje Knutsen etter sin første halvmaraton. Foto: privat

Silje Knutsens rapport fra halvmaratondebuten:

Det var sol fra blå himmel på løpsdagen, så alle forholdene lå til rette for en kjempefin tur med flotte folk. Kroppen kjentes fin ut, men jeg var både spent og nervøs før start. Distansen jeg skulle gjennomføre var jo tross alt nesten dobbelt så lang som den lengste løpeturen jeg hadde hatt.

De første 10 km gikk greit, holdt et jevnt tempo som jeg følte meg komfortabel med. Jeg var nok litt bekymret for at hodet skulle sette kjepper i hjulene for meg, for det er en gang slik at hodet gir opp lenge før kroppen.

Nå viste det seg slik at siste halvdel av løpet ble mye bedre enn jeg først antok. Jeg løp sammen med to spreke og løpssterke karer som ga feedback underveis og motiverte meg helt inn til målstreken.

Når jeg kom i mål føltes det ikke som jeg hadde gjennomført et halvmaraton, beina var noe slitne, men kroppen føltes overraskende bra.

Det var først da jeg kom hjem at følelsene tok litt overhånd og jeg kjente på den enorme mestringsfølelsen. Ydmyk og veldig stolt av å gjennomføre 21,5 km med det grunnlaget jeg hadde før start.

Dette var riktignok mitt første langdistanseløp, men hvem vet, kanskje det ikke var mitt siste?

Appellerer til flere jenter?

André Østby Marhaug løp også halvmaraton under Langfredagsmaraton. André er en rutinert løper som har løpt ett og annet løp tidligere, og skriver i et oppsummerende innlegg på Facebook at han opplevde å ha noe lavere skuldre sammenlignet med «vanlige» løp med startnummer. Og med lavere skuldre kommer gjerne lavere puls.

En annen ting han merket seg, er at andelen kvinner er høyere enn ved fellesstarter som for eksempel halvmaratondistansen under Oslo Maraton.

– En liten sammenlignende analyse mellom Langfredagsmaraton21k og Oslo Halvmaraton bekreftet både «lavere skuldre» i form av noe roligere fart målt i mediantid både for kvinner og menn, og bekreftelse på høyere kvinneandel.

André har også regnet ut at mediantiden (tiden til den som kom midt på resultatlisten) for kvinner ble 2:13, mot 2:09 på Oslo Halv. For herrer var tilsvarende tall 1:57 mot 1:54.

– Kvinneandelen på Langfredagsmaraton21k var på gledelige 45 %, mens tilsvarende tall for Oslo Halvmaraton i fjor var 37 %.

Konklusjonen til André er: mer av dette.

– Over 1000 deltakere på et koronatrygt arrangement som i tillegg appellerer enda bedre til jentene må vel være en god erfaring.

Runner’s World Challenge har lansert en rekke nye virtuelle løp. Sjekk dem ut her!

Nye løp i Runner’s World Challenge

Nye løp i Runner’s World Challenge


Det er klart for Langfredagsmaraton, med rundt 1200 påmeldte. I dag lanseres også nye løp og utfordringer i den virtuelle løpsserien.

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge startet 1. april. Deltakerne kan velge å sanke et visst antall kilometer i løpet av måneden, og i tillegg delta på Langfredagsmaraton – halv eller hel distanse – den 10. april.

Foreløpig er rundt 1200 løpere påmeldt Langfredagsmaraton, med 21,1 km som den mest populære distansen. Det er fortsatt mulig å melde seg på her. Så lenge du fullfører løpet i løpet av langfredag.

I dag lanseres også de neste utfordringene og løpene i Runner’s World Challenge.

Her er en introduksjon av de ulike løpene:

Virtuelle løp i Runner’s World Challenge

100 minutter

Dato: 01.05.2020
Konsept: Hvor langt kommer du på 100 minutter.
Medalje? Selvfølgelig.

Løp så langt du kan på 100 minutter. En ny, ukonvensjonell og artig vri på et løp! Disponerer du riktig eller går du på en smell? Uansett kommer du i mål før det blir kveld.
Påmelding her: 100 minutter

Run Forest Run

Dato: 10.05.2020
Konsept: 10 eller 5 kilometer i terrenget.
Medalje? Selvfølgelig.

Den 10. mai, altså 10.05, kan du velge mellom 10 eller 5 kilometer i skauen. Dette er en oppfordring til å utforske de grønne nærområdene og samtidig utfordre deg selv.
Påmelding her: Run Forest Run

Til himmels

Dato: 21.05.2020
Konsept: Sanke høydemeter i løpet av én dag.
Medalje? Selvfølgelig.

På Kristi himmelfartsdag er det om å gjøre å sanke flest mulig høydemeter i løpet av én dag. Du velger selv om du legger ut på en kupert runde eller spurter opp slalåmbakken flere ganger, om du går eller løper, om du kjører én eller flere økter. Hvor høyt til himmels kommer du?
Påmelding her: Til himmels

Utfordringer i Runner’s World Challenge

Mil etter mil i mai

Dato: Hele mai.
Medalje? Selvfølgelig.

Sett ny distanserekord i mai måned. Velg mellom 42,2 kilometer, 150 kilometer eller 300 kilometer. En hyggelig dytt i ryggen slik at du holder det gående, til tross for uteblivende konkurransesesong.

Mil etter mil i april pågår fortsatt – det er ikke for sent å melde seg på!

Sky is the Limit

Dato: Starter 1. mai – varer helt til du har nådd målet.
Medalje? Selvfølgelig.

En mulighet til å bestige fjell – virtuelt. Sett deg et mål om antall høydemeter – velg mellom Galdhøpiggen på 2469 meter, Mont Blanc på 4808 meter, eller Mount Everest på 8848 meter.
Påmelding her: Sky is the Limit


Sjekk runnersworldchallenge.no for mer info og påmelding.

Hvem kan slå svenskene?

Hvem kan slå svenskene?


Icebug Xperience West Coast leter etter løpere som kan utfordre de svenske løperne i det populære etappeløpet. Søk om en startplass du også. De tre beste i løpet får 5000, 3000 og 2000 kroner.

Fyll ut skjemaet via linken nederst på siden for å søke om en startplass.

Nytt i 2020 er at løpet er en del av Trailrunning Sweden Mini-Tour. 2.-4. september blir minitouren avgjort i Icebug West Coast Trail, med etapper på 23 km, 29 km og 22 km. Løypen på Bohuslän-kysten tar løperne til plasser som Smögen, Bohus-Malmön och Hunnebostrand.

Mener du at du kan utfordre de aller beste løperne, så skal du sende inn en søknad om gratis startplass. Søknadsfrist er 5. februar.
Har du spørsmål. Send en mail til Jonas Svengård på Icebug, jonas.svengard@icebug.com.
Les mer om Icebug Xperience West Coast Trail her…

Les mer om Trailrunning Sweden Store Trailtour…

Her sender du inn din søknad om startplass i Icebug Xperience West Coast…