– Ingen blir gode alene

– Ingen blir gode alene


Men Narvik-jenta Yngvild Elvemo er ikke bare fersk Norgesmester. Til tross for drøye fem måneder uten løping i fjor vinter klarte hun målsettingen sin; EM i Amsterdam. Tidligere i sesongen tok hun også en klubbrekord som lengtet etter å bli slått etter hele 41 år, satt av legenden Grete Waitz i 1975.

800-meterskrekk
Vi møter Yngvild ved Sognsvann i Oslo. Hun er blid, engasjert, velartikulert – et høvelig lektormateriale. En skulle tro at hun, i tillegg til å ha en mastergrad i spesialpedagogikk, også hadde en master i løpsteknikk. Spensten og effektiviteten i steget får joggerne i Oslos mest populære mosjonsområde til å gløtte opp for deretter å skynde seg forbi – dette steget ønsker de færreste å sammenlignes med. Dette er et steg som vitner om mange timer med variert plyometrisk muskelarbeid. Men hvis vi skrur klokka 14 år tilbake i tid var mellomdistanseutsiktene noe annerledes.
– Jeg starta så smått da jeg var 17, i hvert fall på den stien som jeg er nå. Men jeg var med på en del barnestevner da jeg var i 12-årsalderen. Det var pappa som tok meg med, for han hadde løpt 800 meter selv, forteller 26-åringen. Og det var her skrekken for 800 meter satte seg. Distansen kan virke grusom og lang for en 12-åring. Yngvild fant raskt ut at dette skulle hun i hvert fall ikke drive med.
– I mellomtiden, fram til jeg ble 17 år, har gjorde jeg veldig mye annet, forteller Yngvild. På fotballbanen ble hun ble satt som ving, fordi hun kunne løpe, men så var det dette med den ballen da…
– Jeg var ikke veldig god til å sentre den ballen. Da vi hadde løpetrening med fotballaget var jeg blant de beste. Etter hvert fant jeg ut at jeg kunne tenke meg å gjøre noe 100 prosent, og da skjønte jeg at det var løping som var min ting.

Artikkelen fortsetter under bildet. Foto: Eivind Bye

Stadig fremgang
Og dermed vendte Yngvild tilbake til friidrettsbanen. Men først kun som 400-meterløper. Da hun var 18 år flytta det en tromsøværing til Narvik – litt tilfeldig. Han hadde blant annet trent sprinteren Martin Rypdahl, og dette gjorde underverker.
– Jeg senket 400-meterpersen med nesten fire sekund det året, sier Yngvild. 57 sekunder på 400 meter som 18-åring er absolutt innafor. Men så stoppet framgangen på den distansen noe opp, blant annet på grunn av skader. Folk i friidrettsmiljøet rundt henne begynte å ymte frempå om at hun burde løpe 800 meter.
– Men den skrekken satt fortsatt i meg, ler Yngvild.
– Men så, i 2012–2013 tok jeg mot til meg og stilte til start på 800m, og etter det har det vært 800 meter som har vært satsningsområdet hver sesong, og jeg har hatt fin stigning hele tida ­– det gjør at jeg har lyst til å fortsette. Det er veldig gøy når man kjenner at man blir bedre og bedre – det er det som motiverer meg mest.

Pedagogisk trener, pedagogisk utøver
Yngvild har jobbet seg sørover, både med tanke på geografi og klubbtilhørighet – fra Narvik via Trondheim til Oslo. Hun har også jobbet seg oppover, både med tanke på resultater og klubbstørrelse. Nå løper hun for Oslo-klubben Vidar og trenes av Thomasz Lewandowski.
På lik linje med at han har ansvar for utøverne sine, har Yngvild ansvar for sine elever. Hun er kontaktlærer og faglærer i mattematikk og spesialpedagogikk på ungdomstrinnet. Det er selvsagt noen forskjeller, men hun ser også likheter i filosofien som ligger til grunn for treneren og læreren.
– Den største forskjellen er at utøverne han trener har valgt å satse, de har en indre motivasjon, sier Yngvild. Og slik er det ikke nødvendigvis i skolen.
– I skolen er det en tanke om at alle skal være med på opplegget som skjer i klasserommet, det skal tilrettelegges slik at alle henger med, fortsetter hun.
– Lewandowski har også den tankegangen når han trener oss – alle skal være med. Særlig på vinterstid skiller han nesten ikke på om du er sprinter eller langløper, vi gjør veldig lik trening, men likevel er det små ting som gjør at vi blir spesialisert på vår distanse. Det kan være alt fra styrketreninga vi gjør til pausene på intervaller. Han er veldig opptatt av at vi i gruppa tar vare på hverandre, og det er vi jo i skolen også – ingen blir gode alene, det står han veldig for, vi blir gode sammen, som et team, forteller Yngvild og legger til at hun er veldig glad for at hun er i Vidar.
– Da jeg fikk et innblikk i opplegget til Lewandowski, skjønte jeg med en gang at dette appellerer til meg. Det ansvaret vi har for hverandre, det fellesskapet, det står også sterkt hos meg som lærer, forteller hun.

Artikkelen fortsetter under bildet. Foto: Eivind Bye

Hvordan trener en 800-meterløper?
800 meter er en tricky distanse, det stilles krav til både hurtighet og kondisjon. Likevel skiller man ofte mellom en kondisjonssterk 800-meterløper og den mer raske typen. Yngvild er helt i den siste kategorien. Styrkene hennes her hurtigheten, styrken, eksplosiviteten og spensten i steget.
Grete Waitz er et eksempel på den kondisjonssterke varianten; hun løp fort på 800 meter til tross for at hun ikke trente mye ren hurtighet. 2:03:1 var Gretes beste tid på distansen. Dette var også Vidars klubbrekord som sto helt fram til i fjor, da Yngvild tok den.
– Jeg har mye fokus på å opprettholde styrken gjennom hele vinteren, men styrketrening er ikke bare løfting i styrkerommet. Det kan være løpsdrill, motbakkeløp eller drill i motbakke. Akkurat nå er det en stor mengde av både styrke, kondisjon og spenst, sier Yngvild om treningen sin.

Artikkelen fortsetter under bildet. Foto: Eivind Bye.

Mye spensttrening
For mange løpere er all trening rundt løpingen et nødvendig onde som ofte blir «glemt» eller forsømt. For Yngvild er all styrken, spensten og løpsdrillen bare gøy.
– Jeg er veldig glad i variasjon. Vi trener veldig variert, men det er selvsagt mer vekt på løping. Men i forhold til mange andre løpere er nok opplegget mitt mer variert. Det er også tydelig periodisert (se faktaboks).
Typisk for vintertreningen er at Vidar-jentene til Lewandowski kjører mye løpsdrill med hoppøvelser – det kan være sprunglauf, indianerhopp og hekkedrill. Dette kan de holde på med i 30–40 minutt etter en god oppvarming på 6–10 kilometer.
– Tanken er at vi skal være forberedt til sommertreningen, da løper vi gjerne et par ganger i uka med piggsko, hvilket er belastende for føttene. Du skal tåle mye løpetrening og spenst før du knyter på deg piggsko, det er viktig for treneren vår, sier Yngvild.
På disse øktene vektlegges også løpsteknikken.
– Løpsteknikken er særlig viktig på mellomdistanse. Du skal være kondisjonssterk, men samtidig skal hvert steg være effektivt, sterkt og energibesparende slik at du holder ut lenge, forklarer Yngvild. Hun forteller videre at store deler av treningen handler om at ingen ting skal være lett. De kjører dermed tunge økter før enhver kvalitetsøkt.
– Har vi en intervalløkt på kvelden kjører vi styrketrening på morgenen. Dette resulterer i at hvert intervalldrag er hardt, du føler deg ikke fresh i beina. Men så kommer sommeren og belastningen reduseres – da føles det ut som man flyr! Det er en veldig fin struktur på opplegget.

Ser fremover
Yngvild klarte målsettingen om EM-deltakelse i 2016. Nå ser hun frem til VM i London til sommeren og Tokyo-OL i 2020.
– Det er nesten fire år til neste OL, jeg
har god tid til å få lagt ned mye trening før den tid. VM til neste år, tja – kravet ligger antakelig rundt 2:01:00, så jeg må forbedre meg, men det vet jeg at jeg kan klare hvis jeg får en optimal vinter, jeg satser jo mot å komme under 2 blank, sier Narvik-jenta.
– Jeg skal ikke gi meg før jeg har fått ut det jeg føler at jeg er god for – og det tror jeg langt ifra at jeg har.

Les også: Marius Vedvik – løper på heltid


Ut på stiene
Løp mot klokken i 100 minutter

Løp mot klokken i 100 minutter


Den 2. august arrangerer Runner’s World Challenge det virtuelle løpet «100 minutter», hvor du blir utfordret til å løpe så langt du klarer på nettopp 100 minutter.

Det er en tøff øvelse som de færreste har noe særlig erfaring med. I denne artikkelen skal vi se på hvilke utfordringer et 100-minuttersløp vil by på, og deretter gi deg noen tips for hvordan du kan takle løpet best mulig.

En krevende utfordring

100-minuttersløp er noe utenom det vanlige. De fleste aktive løpere er vant til å forholde seg til en gitt distanse som skal tilbakelegges. Uansett om du løper 5 kilometer, 10 kilometer eller en maraton som står på planen, vet du alltid nøyaktig hvor langt du skal løpe når du står på startstreken. Det er bare hvor lang tid det tar som er uvisst.

På 100-minuttersløpet blir dette snudd på hodet. Du vet nøyaktig hvor lenge kraftanstrengelsen vil vare, men ikke hvor langt du skal løpe. Det er heller ingenting du kan gjøre for å bli fortere ferdig. Uansett hvor raskt du løper, er du ikke ferdig før det har gått 1 time og 40 minutter. Denne omstillingen kan gjøre at øvelsen blir ekstra krevende mentalt.

Også rent fysisk er «100 minutter» en spesiell øvelse. Det blir en form for hurtig langkjøring du sannsynligvis må ligge på en betydelig høyere fart enn på de vanlige, lange treningsturene dine, samtidig som du må holde deg under melkesyreterskelen din. Det blir viktig å finne raskt frem til flytsonen og justere tempoet underveis etter hvordan du føler deg.

Alt i alt snakker vi om en utfordring utenom det vanlige, som garantert vil gi en solid mestringsfølelse når du har kommet i mål. Sett av 2. august til å få svar på spørsmålet: Hvor langt klarer du å løpe på 100 minutter?

Fire tips for å løpe lengst mulig på 100 minutter

Bestem deg for riktig åpningsfart. Her kan det være lurt å ta utgangspunkt i halvmaratonfarten din. Hvis du løper halvmaraton på 1:40 eller mer, kan du prøve å starte på den farten og øke underveis. Løper du langt under 1:40 må du nok starte på en fart som er noe tregere enn din halvmaratonfart. Det viktigste er at du finner et tempo som du vet at du kan holde i 100 minutter.

Legg opp til et progressivt løp. Det vil si at du prøver å løpe raskere på siste halvdel enn på første. Start gjerne i et tempo som du er trygg på at du kan holde i 100 minutter. Når du har kommet rundt halvveis har du fått en god indikasjon på hvordan dagsformen din er, slik at du kan øke tempoet hvis du har mye å gå på. Fortsett å styre tempoet etter hvordan kroppen føles.

Sett deg delmål underveis. 100 minutter er lenge. Del det opp i kortere stykker med tid og sett deg mål for hver del av løpet. Du kan for eksempel ha et mål om å ha løpt 5 kilometer etter 30 minutter, eller å ha rundet mila før det har gått en time. Slike delmål kan gjøre at det blir lettere mentalt å holde ut.

Bit tennene sammen og stå distansen! Uansett hvordan du legger opp løpet, vil det føles tøft på de siste 5–10 minuttene. Her gjelder det å holde ut! Bit tennene godt sammen, ignorer melkesyra og ta ut det siste du har! Når klokka piper etter 100 minutter kan du slappe av.

Lykke til med det virtuelle løpet «100 minutter» den 2. august!

Trykk på bildet under for å lese mer om «100 minutter» og melde deg på. Eller gå til løpets egen Facebook-side.

.
Reell suksess med virtuelt løp

Reell suksess med virtuelt løp


Over 1400 mennesker deltok på Langfredagsmaraton i regi av Runner’s World. Mange løp sitt første løp, mange satte pers, mange satte distanserekord. Er dette en mer folkelig måte å konkurrere på?

For bare noen måneder siden ville nok få ha antatt at et virtuelt løp kunne skape såpass god mottakelse. Men tidspunktet, været (i hvert fall i store deler av landet) – og ikke minst situasjonen – gjorde at i overkant av 1400 løpere festet på seg et virtuelt startnummer og tok turen ut for å løpe enten halvmaraton eller maraton.

Bilde øverst er et godt eksempel på at grenser kan brytes, selv om løpet er virtuelt. Runner’s World-spaltist Mathilde Arneberg skal egentlig løpe sin første maraton under Oslo Maraton i september, men tjuvstarta med en virtuell variant av 42,2 i Nordmarka sammen med gode venninner.

– Jeg har søren meg løpt en hel maraton uten startnummer kun på grunn av en virtuell konkurranse, var reaksjonen hennes etter målgang.

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge har nå lansert en rekke nye løp og utfordringer, som du kan sjekke ut her.

Se dette innlegget på Instagram

Først – GRATULERER TIL ALLE DELTAKERE PÅ #LANGFREDAGSMARATON – dere er så fantastiske!! Det er omtrent 1300 som i dag løpt for medalje og #løpealenefest. 💥💥💥👏🏅Og tusen takk for alle stories og bilder og meldinger som gir litt av den ekte opplevelse av løpefest tross alt! I sludd og solskinn har vi fulgt dere hele dagen, med hjemmesnekra BIB og medaljer. Noen har løpt lengre og noen sitt første maraton eller halvmaraton. En av de er @pipe.tone som også med sitt innlegg tar situasjonen på kornet. Gratulerer, du har vunnet et par sko fra Hoka One One! Og gratulerer med maraton-debuten, et løp å minnes. 👏🌞🏃‍♀️🏅 . #Repost @pipe.tone ・・・ #Langfredagsmaraton #runnersworldchallenge_2020 Today it’s exactly 5 years since I logged my first run on Strava. That day I logged 3K. Today I logged #42K👏🏻#trailmarathon #skogsmaraton Started so freakin early to be sure I was #jævlajogger on my own. Mitt første #helmaraton #runsaferunsolostaysane #runningwithheadmonster

Et innlegg delt av Runner’s World Challenge (@runnersworldchallenge_2020)

Fant fram joggeskoene for noen uker siden

En av dem som løp halvmaraton for første gang, var Silje Knutsen fra Modum.

– Når sant skal sies så har vel jogging eller langdistanseløp aldri vært noe tema eller et mål for min del, røper hun. Men legger til at hun har vært glad i å trene hele livet. Håndballen har vært med henne fra hun var seks år, og i de siste årene har hun kombinert ballidretten med styrke og Crossfit.

Måten forholdet hennes til løping har endret seg på, bare i de siste ukene, er nok representativt for hva mange føler:

– På mange måter kan man si at det er tilfeldig at jeg nå har gjennomført et halvmaraton for første gang i mitt liv. Løping tvang seg litt fram som følge av dagens situasjon med stengte treningssenter.

I midten av mars tok hun på løpeskoene «for første gang» med en tanke om å holde kroppen i gang inntil situasjonen normaliserte seg.

– Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forutse at jeg en knappe måned etter skulle gjennomføre halvmaraton.

Fram til Langfredagsmaraton 21k var 11 kilometer det lengste hun hadde løpt.

– Man kan jo kanskje si at det var galskap å melde seg på halvmaraton med det grunnlaget jeg hadde fått på den korte tiden, spør hun retorisk.

Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forutse at jeg en knappe måned etter skulle gjennomføre halvmaraton.

Silje Knutsen etter sin første halvmaraton. Foto: privat

Silje Knutsens rapport fra halvmaratondebuten:

Det var sol fra blå himmel på løpsdagen, så alle forholdene lå til rette for en kjempefin tur med flotte folk. Kroppen kjentes fin ut, men jeg var både spent og nervøs før start. Distansen jeg skulle gjennomføre var jo tross alt nesten dobbelt så lang som den lengste løpeturen jeg hadde hatt.

De første 10 km gikk greit, holdt et jevnt tempo som jeg følte meg komfortabel med. Jeg var nok litt bekymret for at hodet skulle sette kjepper i hjulene for meg, for det er en gang slik at hodet gir opp lenge før kroppen.

Nå viste det seg slik at siste halvdel av løpet ble mye bedre enn jeg først antok. Jeg løp sammen med to spreke og løpssterke karer som ga feedback underveis og motiverte meg helt inn til målstreken.

Når jeg kom i mål føltes det ikke som jeg hadde gjennomført et halvmaraton, beina var noe slitne, men kroppen føltes overraskende bra.

Det var først da jeg kom hjem at følelsene tok litt overhånd og jeg kjente på den enorme mestringsfølelsen. Ydmyk og veldig stolt av å gjennomføre 21,5 km med det grunnlaget jeg hadde før start.

Dette var riktignok mitt første langdistanseløp, men hvem vet, kanskje det ikke var mitt siste?

Appellerer til flere jenter?

André Østby Marhaug løp også halvmaraton under Langfredagsmaraton. André er en rutinert løper som har løpt ett og annet løp tidligere, og skriver i et oppsummerende innlegg på Facebook at han opplevde å ha noe lavere skuldre sammenlignet med «vanlige» løp med startnummer. Og med lavere skuldre kommer gjerne lavere puls.

En annen ting han merket seg, er at andelen kvinner er høyere enn ved fellesstarter som for eksempel halvmaratondistansen under Oslo Maraton.

– En liten sammenlignende analyse mellom Langfredagsmaraton21k og Oslo Halvmaraton bekreftet både «lavere skuldre» i form av noe roligere fart målt i mediantid både for kvinner og menn, og bekreftelse på høyere kvinneandel.

André har også regnet ut at mediantiden (tiden til den som kom midt på resultatlisten) for kvinner ble 2:13, mot 2:09 på Oslo Halv. For herrer var tilsvarende tall 1:57 mot 1:54.

– Kvinneandelen på Langfredagsmaraton21k var på gledelige 45 %, mens tilsvarende tall for Oslo Halvmaraton i fjor var 37 %.

Konklusjonen til André er: mer av dette.

– Over 1000 deltakere på et koronatrygt arrangement som i tillegg appellerer enda bedre til jentene må vel være en god erfaring.

Runner’s World Challenge har lansert en rekke nye virtuelle løp. Sjekk dem ut her!

Nye løp i Runner’s World Challenge

Nye løp i Runner’s World Challenge


Det er klart for Langfredagsmaraton, med rundt 1200 påmeldte. I dag lanseres også nye løp og utfordringer i den virtuelle løpsserien.

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge startet 1. april. Deltakerne kan velge å sanke et visst antall kilometer i løpet av måneden, og i tillegg delta på Langfredagsmaraton – halv eller hel distanse – den 10. april.

Foreløpig er rundt 1200 løpere påmeldt Langfredagsmaraton, med 21,1 km som den mest populære distansen. Det er fortsatt mulig å melde seg på her. Så lenge du fullfører løpet i løpet av langfredag.

I dag lanseres også de neste utfordringene og løpene i Runner’s World Challenge.

Her er en introduksjon av de ulike løpene:

Virtuelle løp i Runner’s World Challenge

100 minutter

Dato: 01.05.2020
Konsept: Hvor langt kommer du på 100 minutter.
Medalje? Selvfølgelig.

Løp så langt du kan på 100 minutter. En ny, ukonvensjonell og artig vri på et løp! Disponerer du riktig eller går du på en smell? Uansett kommer du i mål før det blir kveld.
Påmelding her: 100 minutter

Run Forest Run

Dato: 10.05.2020
Konsept: 10 eller 5 kilometer i terrenget.
Medalje? Selvfølgelig.

Den 10. mai, altså 10.05, kan du velge mellom 10 eller 5 kilometer i skauen. Dette er en oppfordring til å utforske de grønne nærområdene og samtidig utfordre deg selv.
Påmelding her: Run Forest Run

Til himmels

Dato: 21.05.2020
Konsept: Sanke høydemeter i løpet av én dag.
Medalje? Selvfølgelig.

På Kristi himmelfartsdag er det om å gjøre å sanke flest mulig høydemeter i løpet av én dag. Du velger selv om du legger ut på en kupert runde eller spurter opp slalåmbakken flere ganger, om du går eller løper, om du kjører én eller flere økter. Hvor høyt til himmels kommer du?
Påmelding her: Til himmels

Utfordringer i Runner’s World Challenge

Mil etter mil i mai

Dato: Hele mai.
Medalje? Selvfølgelig.

Sett ny distanserekord i mai måned. Velg mellom 42,2 kilometer, 150 kilometer eller 300 kilometer. En hyggelig dytt i ryggen slik at du holder det gående, til tross for uteblivende konkurransesesong.

Mil etter mil i april pågår fortsatt – det er ikke for sent å melde seg på!

Sky is the Limit

Dato: Starter 1. mai – varer helt til du har nådd målet.
Medalje? Selvfølgelig.

En mulighet til å bestige fjell – virtuelt. Sett deg et mål om antall høydemeter – velg mellom Galdhøpiggen på 2469 meter, Mont Blanc på 4808 meter, eller Mount Everest på 8848 meter.
Påmelding her: Sky is the Limit


Sjekk runnersworldchallenge.no for mer info og påmelding.

Hvem kan slå svenskene?

Hvem kan slå svenskene?


Icebug Xperience West Coast leter etter løpere som kan utfordre de svenske løperne i det populære etappeløpet. Søk om en startplass du også. De tre beste i løpet får 5000, 3000 og 2000 kroner.

Fyll ut skjemaet via linken nederst på siden for å søke om en startplass.

Nytt i 2020 er at løpet er en del av Trailrunning Sweden Mini-Tour. 2.-4. september blir minitouren avgjort i Icebug West Coast Trail, med etapper på 23 km, 29 km og 22 km. Løypen på Bohuslän-kysten tar løperne til plasser som Smögen, Bohus-Malmön och Hunnebostrand.

Mener du at du kan utfordre de aller beste løperne, så skal du sende inn en søknad om gratis startplass. Søknadsfrist er 5. februar.
Har du spørsmål. Send en mail til Jonas Svengård på Icebug, jonas.svengard@icebug.com.
Les mer om Icebug Xperience West Coast Trail her…

Les mer om Trailrunning Sweden Store Trailtour…

Her sender du inn din søknad om startplass i Icebug Xperience West Coast…