Slik gjør du gode investeringer i egen løpsøkonomi

Slik gjør du gode investeringer i egen løpsøkonomi


Ta beina og hodet fatt og gjør noen viktige investeringer i egen løpsøkonomi.

Det er med løping som med penger, har du kontroll på økonomien så slipper du å havne i luksusfellen. Men i motsetning til din personlige økonomi så er det ikke Silje Sandmæl eller namsmannen som havner på døra om du slurver med budsjettet i løping. 

I stedet kan det hende du jobber overtid og blir belønnet med å ikke nå målene du har jobbet så hardt for, det være seg å misse den tretimersgrensa på maraton, 40-minuttersgrensa på 10-kilometer og det som verre er. 

For det som verre er, er skadene. Og det å kun være ei dørstokkmil unna å kjenne på befrielsen av å løpe smertefritt, det er en rikdom som de skadde er smertelig klar over at de mangler. Føler du deg truffet, så kan det være at du har nyttig lærdom å hente i denne artikkelen. 

For selv om det finnes få, om noen, mirakelkurer for utfordringene som vi løpere møter, så vil det å bedre løpsøkonomien gjøre at du løper fortere på samme innsats. Sannsynligvis vil det også redusere risikoen for en del skader. Derfor vil jeg gjerne formidle hva forskningen sier om løpsøkonomi slik at du kan ta beina og hodet fatt og gjøre noen viktige investeringer i egen løpsøkonomi.

Hva er løpsøkonomi?

  • Løpsøkonomi bestemmes av hvor mye krefter du bruker for å opprettholde en gitt fart, målt i oksygen forbrukt per distanse. 
  • Løpsøkonomi påvirkes av et intrikat samspill mellom følgende faktorer: 

1) Forbrenningseffektivitet: Kroppens evne til å omdanne næring til energi som driver deg framover.

2) Kardiorespiratorisk effektivitet: Hjertets, lungenes og blodårenes evne til å levere oksygen til musklene.

3) Biomekanisk effektivitet: Effektiviteten i samspillet mellom muskler og ledd og deres bevegelsesmønster når man løper.

  • Løpsøkonomi kan variere så mye som 30 % mellom individer som har samme aerob kapasitet (utholdenhetskapasitet).
  • Blant eliteløpere er løpsøkonomi mer avgjørende for prestasjonen enn VO2max, der sistnevnte ofte omtales som den mest avgjørende faktoren for utholdenhetsprestasjon. 

Løpsøkonomi

På samme måte som at egenskapene til et hus avgjør hvor mye ved som må kastes i ovnen for å opprettholde varmen, så avgjør løpsøkonomien hvor mye motoren vår må jobbe for å opprettholde en viss fart.

Husets materialer og deres funksjon utgjør rammene som her kan sammenlignes med vår anatomi og fysiologi, som er noe unik for hver enkelt person. 

Men vi kan velge å pusse opp dette huset innenfor visse rammer, altså vårt genmateriale. Setter vi mange gode håndverkere til klutene, så kan oppussingen gjøre underverker på huset over tid, sammenlignbart med det å legge ned mye riktig trening. 

Har vi i tillegg en god interiørarkitekt til å gi oppussinga en god intensjon og riktig retning, så kan dette være sammenlignbart med å legge inn løpeteknikk i treninga. I denne artikkelen fokuserer vi på hvilke treningsformer som vil gi løpsøkonomien et løft, eller hvilke typer håndverkere man vil hyre inn til oppussingsjobben.  

Mye løping i lav fart

Det å legge ned mange kilometer i beina over tid vet vi er den faktoren som vil gi størst utslag på løpsøkonomien for folk flest.

Det kommer kanskje ikke som et sjokk at vår gode venn kontinuiteten aldri svikter oss, men det er like fullt alltid viktig med vennlige påminnelser om at klisjéene som regel er sanne.

Selv om kilometertallet er viktig, så er det veldig lett i disse Strava-tider å få et rigid og usunt forhold til hvor mange kilometer som skal legges ned hver uke for at statistikken skal se bra ut. Det er derimot enda viktigere at kilometerne som legges ned er av en god kvalitet.

Og kvalitet får vi mer av med tilstedeværelse, muskulært overskudd og noe eller noen som motiverer deg på turen.

Fartsvariasjon

Den farten du løper mest på i trening blir du mer effektiv og løpsøkonomisk på.

Derfor er det viktig at du stadig er innom og kjenner på de ulike girene, så lærer kroppen å bruke dem. En av grunnene til dette er at vi har raskere og tregere muskelfibre i kroppen.

Aktiveringen av disse er helt avhengig av tempoet du løper i. De raske muskelfibrene spiller hovedrollen i en sprint, mens de trege spiller hovedrollen på alt fra mellomdistanseløp og oppover.

For at de skal spille best mulig på lag når vi løper, så må de læres best mulig opp i sine roller under ulike tempo.

Tempovariasjoner må legges inn i treninga på en smart måte for at det skal være bærekraftig, og dette kan du gjøre både på rolige økter og intervaller.

På rolige økter er stigningsløp nøkkelen til «billig» fart.

Da snakker vi om drag på rundt en fotballbanes avstand, eller omtrent 10–20 sekunder med økende fart, der toppfarten holdes mesteparten av draget. Toppfarten bør ikke være spurt, du bør kunne løpe avslappet, men fort. For min egen del kan dette være alt fra 800-meterfart til 5-kilometerfart. 

Intervalløkter er gyllne muligheter for å lære seg å kjenne hele girspekteret, men da gjelder det at økta er lagt opp på en måte som tillater dette.

Typiske intervallformer som legger opp til tempovariasjoner er pyramideintervaller og fartslek.

En pyramideintervall som legger opp til at du er innom alt fra maratonfart til den hypotetiske drømmespurtfarten på et 5-kilometersløp kan legges opp slik: 7-6-5-4-3-2-1 min, pause 1 minutt, pluss 40-40-40-30-30-30-20-20-20 sek, med 20 sekunder pause.

Denne økta kan kuttes ned på i den ene eller andre enden avhengig av hva du trener for og er trent for.

Spenst og styrketrening

Den er vrien å få til å passe inn i løpeuka, denne styrketreninga, men her får du nok en påminnelse om at styrketrening kan være like positivt for deg som Leif Olav Alnes har vært for Karsten Warholm.

Tung styrketrening med få repetisjoner vet vi at har gjort løpinga til alt fra nybegynnere til ganske habile løpere mer effektiv.

Mer spesifikt hjelper styrketreninga blant annet med å effektivisere muskel-sene-apparatet slik at du blir bedre til å lagre elastisk energi og dermed utnytter strikkeffekten i senene bedre. 

Spenst eller eksplosiv styrketrening har også vist mye av den samme effekten på løpsøkonomi som det tung styrketrening har.

Ulempen med noe av spensttreninga er at den er noe mer belastende for ledd og sener på grunn av den raske kraftutviklingen den krever.

Men på den positive siden så har man i en del spenstøvelser bevegelser som ligner mer på løping, og som dermed kan hjelpe mer med å forbedre løpeteknikken din.

Styrke og spenst er utfordrende å få inn i treninga og samtidig opprettholde balansegangen slik at man unngår skader. Trikset er som alltid å starte rolig nok, for eksempel med 2 x 5 repetisjoner knebøy med 50 % av det du maks klarer, altså med meget god kontroll.

Det samme antall spensthopp etter en rolig og kortere tur kan godt holde første gangen, hvis det er lenge siden sist eller om du er en fersking i spenst-gamet.

Etter hvert bygger du sakte oppover med flere øvelser, høyere innsats og flere serier, men hold det på et nivå der løpinga får hovedprioritet.

Nå er tiden for å investere

Treningsmengdene har mange allerede på plass, men som du nå har skjønt så handler det om å gjøre treninga litt smartere for å få mer valuta for investeringen. Vinteren er enda lang, og nå er tiden for å variere og prøve nye ting i treninga for å holde på framgangen og motivasjonen.

Invester i minst to av tipsene i ruta under, og jeg er sikker på du vil få en boost både i løpegleden og løpsøkonomien! 

1: Løp 3–6 stigningsløp underveis i roligøkta og i oppvarmingen til intervaller. 

2: Løp intervaller med ulik draglengde.

  • Legg inn styrketrening og/eller spenst, start med én gang i uka med lite volum og bygg tålmodig opp. Prøv følgende: 

1: 2 x 5 knebøy med en vekt du kunne løftet minst dobbelt så mange ganger. Neste økt med en litt tyngre vekt, før du etter hvert kan legge til enda ett sett.

2: Finn en trapp og hopp så mange trinn du klarer, 2 x 5 hopp før du neste gang gjør det 3 ganger. Etter noen økter kan du i tillegg løpe 10 sekunder 2 trinn om gangen x 2 med høy innsats. 

Og ikke glem:

  • Størstedelen av kilometerne bør legges ned i lav fart og med god kvalitet.
  • Vær innom ulike farter på nesten hver økt for å lære kroppen å bruke girsystemet effektivt. 

Ånung Viken har en mastergrad i fysisk prestasjonsevne fra Norges Idrettshøyskole og jobber i dag som trener ved Driv Trening. Sjøl er han en habil og allsidig løper, som både er å se i 1500-meterfinalen under NM og i lengre terrengløp på fjellet. I denne spalten får du konkrete tips forankra i idrettsvitenskapen.

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Slik gjennomskuer du grønnvasking i løpeindustrien.
  • Simen Holviks siste opp- og nedturer.
  • VM-klare Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar har to helt ulike treningshverdager. Hva kan vi lære av det?
  • Ukrainas løpere kjemper seg gjennom sitt livs lengste ultraløp.
  • Superpensjonisten Atle Nytun ble ledd av på sin første løpeøkt som barn. Heldigvis er det aldri for sent å gjøre comeback.
  • Stor test av vårens nye mengdesko.
  • En samfunnsgeografisk sjelegransking av hvordan vi som løpere er koblet til stedene og omgivelsene vi løper i.
  • Hva skjer i kroppen i overgangsalderen, og hvordan bør vi tilpasse treningen?
  • Hvordan påvirker løpingen sexlivet?
  • Innblikk i treningshverdagen til Hanne Mjøen Maridal.
  • Askild Vatnbakk Larsen gir deg formtoppingens ABC.
  • Ånung VIken om hvorfor og hvordan du bør lage ditt eget testbatteri og teste formen regelmessig.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om hvordan du unngår du fot- og ankelskader.
  • Terrengløper Abelone Lyng gir deg ti tips til å komme i gang med terrengløping.
  • Klinisk ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft knuser åtte ernæringsmyter.

Les magasinet digitalt her!

Fra en vinners perspektiv

Fra en vinners perspektiv


Denne teksten gjengir Ingrid Kristiansens opplevelse av verdensrekorden på 10 000 meter på Bislett i 1986.

Det er en overskyet lørdagskveld i Oslos storstue: Bislett Stadion. Datoen er 5. juli 1986 og klokken tikker mot 20:00. Termometeret viser 18–19 grader, men temperaturen blant publikum er skyhøy.

Det har blåst 6–7 sekundmeter vind i hovedstaden denne dagen, men det har løyet idet stevnet starter. Noen vil si det er stille før stormen.

Det er straks klart for en skikkelig godbit i manesjen: 10 000 meter for kvinner. Et fullsatt Bislett Stadion har ventet på denne begivenheten, da det meldes om verdensrekordforsøk fra hjemmefavoritten Ingrid Kristiansen.

Kringkasteren lar kameraet gli over feltet. Atletene er ikledd typiske 80-tallsklær: Svettebånd, dypt utringede singleter, og løpetruser eller luftige splittshortser.

Apropos den deilige 80-tallslooken. Etter banekarrieren ble det mer og mer maraton for Ingrid Kristiansen. Den 17. mai 1988 vant hun London Marathon med tiden 2.25,41. Foto: Gray Mortimore/Allsport

Vinnerskalle

Ingrid Kristiansen anses som den soleklare forhåndsfavoritten – ikke uten grunn. Hun besitter den gjeldende verdensrekorden på 30.59,42.

Prestasjonen var selve kronen på verket den historiske kvelden året i forveien – der Bislett-publikummet kunne nyte tre verdensrekorder. Merittlisten taler for seg. Interne kilder melder også at hun er i kjempeform!

Selv er Ingrid vel så tilfreds med utbyttet hun har fått av den seneste tidens mentale trening og systematiske visualisering.

Hun har jobbet mye med to enkle arbeidsoppgaver fra sin mentale rådgiver: Hun skal aldri forestille seg ryggen til andre løpere, og hun skal visualisere seg selv krysse mållinjen med armene hevet over hodet.

Slik har Ingrid blitt kvitt sitt ”Grete Waitz-kompleks” og stempelet som en evig nummer to. Hun har utviklet en vinnerskalle.

Fra sin posisjon ytterst til høyre lar Ingrid blikket gli over feltet og inn til lista. Hun smiler optimistisk, men litt skjevt. Hun forsøker å temme gliset.

Med særegen selvtillit har Ingrid meldt et ønske om jevne 72- og 73-runder. Hun skal ikke bare sette ny verdensrekord. Tanken er å pulverisere den. Med slike uttalelser lar noen seg fascinere, mens langt flere lar seg provosere.

Noen lar seg fascinere, langt flere lar seg provosere.

Kampen mot klokka

Arrangøren ber startfeltet innta plassene. Ingrid tripper bort til startstreken på sine kritthvite piggsko fra Nike.

Hun er raskt nede i startposisjon. Med Kongsbergknekken i ryggen, setter hun venstrefoten på startstreken. Høyrearmen hviler bak og venstrearmen henger over låret.

Gliset er slukket. Ingrid inntar ”beast mode”.

Kommentator Terje Dalby presenterer et skjema med jevne 74-runder. Dette vil gi 30.50, og dermed soleklar ny verdensrekord.

Til taktfast klapp legger feltet i vei. Belgieren Ria Van Landeghem tar teten gjennom første sving. Ingrid er umiddelbart på hjulet hennes. Amerikaneren Lesley Welch Lehane langer ut i voldsomme klyv ut av svingen og leder deretter teten gjennom den første runden på 72,05. Det tilsvarer 3:00 min/km.

Ingrid Kristiansens personlige rekorder

  • Maraton: 2.21,06
  • Halvmaraton: 1.06,40
  • 10 000m: 30.13,74
  • 1500m: 4.05
  • 3000m: 8.34
  • 5000m: 14.37

Foto: Tonje Lien Wold

Tonen er satt. Kroppsspråk, stegfrekvens og innsats indikerer en behersket start. De fleste som forsøker seg på 20 km/t på en tredemølle, vil dog ikke føle det spesielt fredelig – verken fysisk eller mentalt.

For Ingrid tar løpet tidlig mer form av en kamp mot klokka og verdensrekorden, enn en reell konkurranse mot de andre i feltet. Rundetidene varierer mellom 70 og 74 sekunder, men stabiliserer seg etter hvert rundt 73 sekunder.

Ved passering 3000 meter ligger hun allerede tretten sekunder foran skjema til verdensrekord. Terje Dalby er tydelig entusiastisk. Man kan likevel skimte en ørliten usikkerhet i stemmen. Går det rett og slett for fort?

4000 meter passeres på 12.11,24. Med en rundetid på 72,6 er Ingrid nå seksten sekunder foran skjema til verdensrekord. Kommentatoren hever stemmen betraktelig. Han temmer den like raskt og påpeker at det er hele 6000 meter igjen.

En ung Karen Marie Ellefsen skyter inn med andre spektakulære resultater fra Bislett denne kvelden. De svinner hen i kampens hete. Alt skyts rettes inn på Ingrids kamp mot klokka.

En utenomjordisk runddans

I svingen på bortre langside får hun sekundering av sin entusiastiske trener, Johan Kaggested. Man får en indikasjon på hvor fort Ingrid faktisk løper da han forsøker å holde følge noen meter med stoppeklokka. Ingrid enser ingen konkrete tilbakemeldinger.

Kaggestads ord vaskes ut av publikums jubel. Det må gjøres tiltak. Fra den påfølgende runden tar derfor kommunikasjonen form av plakater som dokumenterer rundetidene svart på hvitt.

Etter 20 minutter av løpet kommer Ingrid ut av svingen og inn på oppløpet. Hun har et tydelig innbitt og preget ansiktsuttrykk idet hun skal opp til passering 6800 meter.

Et godt trent øye vil vurdere henne mer fokusert enn utslitt. Ingrid føler fremdeles ingen melkesyre. Hun har aldri løpt så fort, og er på sett og vis på ukjent farvann. Hun finner indre ro og trygghet i sine visualiseringsteknikker.

Allsidig

Ingrid Kristiansen er den eneste løperen i verden som har hatt verdensrekordene på 5000 meter, 10 000 meter, 15 km landevei, halvmaraton og maraton – samtidig.

Maratondronning

Ingrid har flere seire fra store internasjonale maratonløp:

  • Stockholm (3 ganger)
  • Houston (2 ganger)
  • London (4 ganger)
  • Boston (2 ganger)
  • New York (1 gang)
  • Chicago (1 gang).

Foto: Tonje Lien Wold

Allerede ved 7000 meter tar Ingrid igjen Lesley Welch Lehane med én runde. Blant verdenseliten blir dette ansett som et enormt nederlag. Amerikaneren legger seg tidlig og ydmykt ut i bane to, men blir samtidig ydmyket.

Med en ny runde på 72,22, ligger Ingrid nå an til å senke sin egen verdensrekord med 30-40 sekunder! Faktisk er Lehane selv i ferd med å gjennomføre et løp i verdensklasse.

Prestasjonen settes i likevel skyggen av Kristiansens utenomjordiske runddans på tartandekket.

Det koker på Bislett. Publikum innser hva som er i ferd med å skje, og hyller løpedronningen med stående ovasjoner – runde etter runde.

Ved passering 8800 meter har Ingrid tre runder igjen. Hennes ”konkurrenter” har mer enn nok med seg selv, og selv om det løpes for en enestående verdensrekord, må Ingrid stadig ut i bane 2 for å passere akterutseilte løpere.

Hun skal ikke bare sette ny verdensrekord. Tanken er å pulverisere den.

Gjenlyd i hele friidrettsverdenen

Ved passering 9000 meter stopper klokken på 27.18,40. Ingrid kan løpe den siste kilometeren på 3.41 og likevel sette verdensrekord. Det er med andre ord bare et spørsmål om hvor mye raskere den nye rekorden vil være.

Ny rundetid på 72,94. Det er ikke rart kommentator Terje Dalby går i surr med antall gjenstående runder. Prestasjonen han er vitne til er enestående – ja, faktisk ganske sjokkerende.

Enkelte løpere innser heldigvis at de tar del i en historisk idrettsbegivenhet og legger seg ydmykt ut i bane 2, så Ingrid får raskeste vei til mål.

Andre ligger helt på bristepunktet av egen kapasitet og sjokkeres nærmest av at Ingrid passerer. De rekker derfor heller ikke å vike.

Ingrid passerer målstreken for nest siste gang på 29.05,98. Hun tar seg ikke tid til å vinke til publikum, men stormer frem på lydbølgen av deres øredøvende jubel.

Beina går som en trommevirvel, men produserer likevel ikke melkesyre. Ingrid benytter sjansen til det fulle og noterer 67,77 på sisterunden.

Sluttiden lyder 30.13,74.

Den siste kilometeren er tilbakelagt på 2.55,34 og hun har smadret verdensrekorden med 45,68 sekunder!

Dermed har Ingrid også fratatt Ron Clarke rekorden for tidenes resultatforbedring i baneløp.

Den klassiske gule overskriften ”NEW WORLD RECORD” blinker på skjermen. Terje Dalby understreker at ”dette er en verdensrekord som kommer til å gi gjenlyd i hele friidrettsverden”. Entusiasmen smitter gjennom TV-skjermen.

Ingrid feirer teatralsk og omfavnes av treneren Johan Kaggestad. Fotografene opptrer som hodeløse høns og stormer inn på tartandekket for å få nærbilder av løpedronningen.

Løpere som fremdeles har én og to runder igjen må faktisk løpe på innsiden av lista i svingen, for å unngå og krasje med fotografene.

”Husk tiden – 30.13,74”, roper den entusiastiske NRK-kommentatoren idet Ingrid Kristiansen legger ut på sin velfortjente æresrunde på Bislett Stadion.

Ingrid Kristiansen vant VM på 10 000 meter i 1987, året etter verdensrekorden på Bislett. Tiden ble 31.05,85 og mesterskapet ble arrangert i Roma. Foto: Bob Martin/Getty Images

Vær klar over det

Ettersom Johan Kaggestad var Ingrids trener, er det passende å avslutte med og si ”vær klar over det” (ref. Kaggestads fanklubb) at dette representerer en av de ypperste prestasjonene i norsk idrettshistorie.

Sommeren 2022 har 30.13,74 stått som norsk rekord i 36 år.

Med dagens utsikter vil det nok ta litt tid før noen norske kvinner kan matche tiden. Tid tok det også for en dehydrert Ingrid å avlegge dopingprøve etter løpet denne kvelden. Hun måtte helle innpå tre Farris, fire lettøl og to Cola Light før hun evnet å produsere en test.

Ingrid sitter i katakombene på Bislett med følelsen av at hun (åpenbart) har gjort en svært god prestasjon. Hun er lettet og glad, men leker likevel allerede med tanken på å løpe vesentlig raskere.

Det er toppidrettsutøverens styrke, men også forbannelse: Man søker alltid forbedring, men blir aldri helt fornøyd. Slik får noen ytterst få utøvere oppleve vinnerens perspektiv.

Se videoen i sin helhet:


Vil du løpe verdens største halvmaraton med New Balance og RW?

Vil du løpe verdens største halvmaraton med New Balance og RW?


I samarbeid med New Balance søker vi nå etter løpere som ønsker å delta på Göteborgsvarvet og spre løpeglede på veien dit.

Visste du at Göteborgsvarvet er verdens største halvmaraton? Siden 1980 har løpet satt over 1,4 millioner mennesker i bevegelse.

Den 21. mai 2022 går startskuddet for folkefesten endelig igjen, etter to innstilte løp grunnet pandemien.

Allerede nå er drøyt 35 000 løpere påmeldt til det historiske og klassiske løpet. Og du kan få ta del i moroa!

Løp og del

I samarbeid med Varvets sponsor, New Balance, søker vi nå etter fire–fem løpere som kan delta i Göteborgsvarvet i mai. På veien dit er det ønskelig at du deler løpeglede og erfaringer i Runner’s Worlds kanaler, slik at våre lesere kan følge deg fram mot løpet.

Kanskje halvmaraton er din favorittdistanse og du har et konkret mål? Kanskje deltakelse i Göteborgsvarvet alltid har vært en drøm for deg? Eller kanskje du skal ta steget opp og debutere på halvmaratondistansen? 

Uansett hva grunnen er, søker vi etter løpere med en iboende løpeglede som kan tenke seg å dele reisen sin fram mot løpet.

Hvem kan søke?

Vi er særlig på utkikk etter engasjerte løpere med en historie og et budskap. Deg som brenner for noe innen løpinga og har noe viktig, spennende, engasjerende eller unikt å formidle.

Etter to år med pandemi har nok mange fått et annet syn på løping, for mange har de ukentlige løpeturene vært en pustepause fra hjemmekontorets stillesittende stengsler. For mange handler løping nå i større grad om velbefinnende enn kilometertider.

Kjenner du deg igjen i dette? Er løping for deg like mye balsam for sjela som det er for beina?

Vi ønsker også at leserne skal få ta del i forberedelsene dine fram mot løpet, og du vil få klær og sko fra New Balance som det er ønskelig at du tester og omtaler. Med andre ord vil du fungere som en New Balance-ambassadør fram mot løpet.

Hvilke nøkkeløkter kjører du, hva slags sko kommer du til å velge, hvordan legger du opp løpsstrategien underveis, og hva betyr løpinga for deg på veien fram mot løpet?

Hva får du?

  • Du får delta på Göteborgsvarvet sammen med resten av Team RW.
  • Du får spre masse løpeglede og bli kjent med nye løpere.
  • Du får selvfølgelig også produkter fra New Balance (verdi ca. 2000 kr).

Reise til Göteborg og eventuell overnatting må deltakerne selv ordne.

Søk her

Hvis du tenker at dette kan være noe for deg, fyller du ut skjema nedenfor og sender inn til oss. Vi trekker ut fire-fem løpere den 20. februar.


Sponset innlegg
To smarte valg som gjør treninga lettere

To smarte valg som gjør treninga lettere


Vi løpere er tilhengere av alt som er lett. Lette sko, lette bein – men også lette, smarte løsninger som gjør at vi ubekymra kan holde på med den relativt enkle idretten vi har valgt. Her er to geniale produkter som letter løpelivet ditt et lite hakk.

Se for deg dette scenarioet: Du har bestemt deg for å ta en kveldsøkt på mølla nede på treningssenteret. Motivasjon og pågangsmot er gravd fram fra dypet. Yes, nå skjer det. Må bare pakke baggen.

… Og så viser det seg at klokka er tom for batteri, ørepluggene er tomme for batteri, vannflaska di lukter surt og må vaskes først …

Kjenner du deg igjen?

Vel, her er to geniale produkter som gjør løperhverdagen din litt lettere.

COROS Pace 2 – verdens letteste GPS-klokke

Altså, for det første er den LETT: Med sine 29 gram er faktisk COROS Pace 2 den letteste GPS-klokka i verden. Men til tross for nett og lett utseende, er klokka en solid kraftpakke fullspekket av funksjoner som gjør treningshverdagen lettere.

Pace 2 har både en mer kraftfull prosessor, mye mer RAM og langringsplass enn forgjengeren. Urskiven og skjermen har også fått nytt design, og gir deg tydelig alt du trenger av informasjon underveis i økta.

Alt dette har forenklet brukeropplevelsen med mange hakk. Du kan spare rundetider, holde styr på hjertefrekvens og planlegge neste treningsøkt bare med pekefingeren.

Så kommer vi til batteriet. En avgjørende faktor for mange løpere. Både de som løper langt og lenge, og de som rett og slett har andre ting å bruke tiden sin på enn å lade klokker hver kveld.

Batteritiden i Pace 2 har fått en 20 % økning fra forgjengeren. Med denne på armen kan du løpe i 30 timer med full GPS-ytelse. Har du tenkt å holde på enda lenger, kan du sette klokka i UltraMax GPS Mode, så får du hele 60 timer til rådighet.

I vanlig klokkemodus varer Coros Pace 2 i 20 dager.


COROS Pace 2

Vekt: 29–36 gram avhengig av bånd
Batteri: 30–60 timer avhengig av GPS-mode

  • Barometer
  • Kompass
  • Søvnmonitor
  • Optisk hjertesensor
  • Telefonvarsler
  • … Og mye, mye mer!

Selvrensende drikkeflasker fra LARQ

Rent drikkevann er dessverre en mangelvare, også i den vestlige verden. Dette resulterer i at vi kjøper plastflasker med vann på farten.

Tallene er slående: hvert minutt brukes en million plastflasker verden over.

Dette inspirerte LARQ til å gjøre noe med saken.

I arbeidet med å gjøre rent drikkevann mer tilgjengelig for folk, og samtidig redusere bruken av plastflasker, kom de opp med en selvrensende teknologi for flaskene sine.

Ved hjelp av UV-C-LED-teknologi som renser flaskene på innsiden, elimineres 99,9999 % av alle bakterier og bioforurensninger.

Dette var en stor suksess, og siden oppstarten i 2017 har det California-baserte selskapet også introdusert filtreringsteknologi i flaskene sine.

Dette gjør for det første at du alltid vil ha rent vann med deg på trening, selv om flaska har ligget i bagen siden forrige uke.

I tillegg er det utrolig lettvint når du er ute på treningstur, enten det er i fra en kran på en flyplass eller i en bekk i marka.


LARQ selvrensende drikkeflasker

  • PureVis-teknologien nøytraliserer 99 % av alle bakterier som for eksempel e.coli.
  • Teknologien aktiveres hver andre time og holder vannet rent og luktfritt.
  • Flaskene kan også fås med et plantebasert filter som effektivt renser vekk forurensning som kvikksølv og klor fra vannet.

Sponset innlegg
Perser og perspektiv

Perser og perspektiv


Jeg er mosjonist, hverken mer eller mindre – og sånn har det vært hele mitt voksne liv. Men mine holdninger til mosjonsidrett har endret seg etter et møte med en jevngammel person noen år tilbake. Han satte i gang en tankeprosess hos meg som jeg gjerne vil dele med dere.

Det var en mandag for noen år siden. Jeg er kjent som en humørspreder på jobb, men denne dagen var jeg mutt og innesluttet. Det jeg hadde opplevd dagen før, det holdt jeg for meg selv – men jeg var tydelig preget.


Denne etappen av RW-stafetten skrives av Nils Wiig. På gjenkjennelig vis reflekterer han over hvordan mosjonister lar seg prege av jakten på perser, og hvordan vi har godt av en øyneåpner en gang i blant.

Ønsker du å dele din historie eller løpsopplevelse? Send en mail med tekst og bilder til sara@runnersworld.no, da vel!


Rødbetejuice, kompresjonsstrømper og likes

Hvilken katastrofe var det som hadde rammet meg?

Vel, jeg hadde meldt meg på det årets utgave av Sentrumsløpet, og det er jo løpernes 17. mai for de som bor på Østlandet.

Jeg var én av rundt 10 000 løpere som etter en lang vinter skulle få vist meg frem, vist hva jeg var god for.

Formen var spisset, nye sko var kjøpt inn, selvsagt en lite slitesterk utgave en konkurransesko, ny tights og singlet, pannebånd og kompresjonsstrømper.

Jeg hadde også investert i nytt pulsbelte med sensorer som registrerer alt av bevegelse og puls.

Heldig for meg var jeg også ferdig med årets runde hos min naprapat grunnet feilbelastning og overtrening. De nye spesiallagede sålene kom sikkert til å gjøre susen.

Kroppen var fylt til randen av alt det en løper drømmer om til frokost en løpedag, havregrøt og rødbetejuice. Magnesium var inntatt i god tid, kramper skulle ikke få ødelegge et perfekt timet løp.

I det hele tatt, løypa var gått igjennom på video, skjema med passeringstider var vitenskapelig satt opp.

Hele familien var med på tur til hovedstaden, en sånn begivenhet må den nære slekta få med seg, og ikke annet for min egen del.

Kona sørget for optimistiske bilder av meg før start, det var tommel opp og smil. Straks lå bildene på Facebook, her var det bare å «like» – ja hvis man i det hele tatt vil bevare vennskapet i etterkant av løpet.

Selvsagt bryr jeg meg ikke om likes – så lenge jeg får flere enn i fjor.

Hvem bryr seg vel om tider, så lenge det går raskere enn i fjor? Dagen etter løpet ble et vendepunkt for artikkelforfatter Nils Wiig. Foto: privat

Uten smil

Så nærmer starten seg, og jeg forsvinner inn i min glassboble. Eller rettere sagt, inn på urinalen.

Ja, når det står om deltakelse og personlige resultater på selveste Sentrumsløpet, da er det ikke rart av nervene er på høykant. Det blir derfor flere besøk på samme sted før man stiller opp til start.

Endelig går startskuddet, men flokken foran beveger seg litt for sakte for en ambisiøs mosjonist med en klar målsetting.

Heldigvis blir det muligheter for å styre sitt eget tempo etter 2–3 kilometer, og her er det bare å gi jernet. Halvveis i løpet ser jeg at jeg ligger litt foran skjema og gleder meg over det.

Så begynner det å skje noe med kroppen, kvalmen kommer sigende og beina begynner å bli tunge. Det går saktere, men jeg kan da ikke gi opp? Jeg som har snakket så høyt og mye om dette til mine kollegaer og andre, jeg må jo vise hva jeg er god for.

Jeg kjemper meg videre og etter litt for mange minutter skimter jeg målflagget. Med tunga som slips kommer jeg meg over målstreken og tar i mot deltakermedaljen uten et smil.

Dette var bare grusomt. Og det verste: Jeg klarte ikke målsettingen min som var å løpe mila ett minutt raskere enn i fjor.

Perspektivet

Så denne mandagen på jobb. Dagen etter Sentrumsløpet var humøret preget av at jeg følte meg mislykket. Min jobb var da å ta blodprøver av inneliggende pasienter på lokalsykehuset. Jeg kommer inn på et tomannsrom og skal ta blodprøver av en mann på min alder. Han var overlykkelig og glad, og smilte fra øre til øre.

Han sa rett ut: I dag er jeg så glad og stolt! Jeg har nemlig klart å gå fra senga og helt ut på badet uten hjelp!

Han hadde blitt operert for sin prolaps og var så fornøyd.

Jeg valgte å ikke dele min opplevelse fra Sentrumsløpet med ham, men ønsket ham lykke til med videre opptrening. En dag vil han nok sikkert klare å gå en tur i skogen, i eget tempo – uten pulsklokke.

Perser og plasseringer

Møtet med denne mannen har fått meg til å tenke på hva som driver mosjonister (noen i hvert fall) til å hele tiden jage seg selv mot klokka og perser og plasseringer.

Hvis man demper ambisjonene noe, er det lettere å oppleve mestring.

En mer tilpasset treningsmengde gir sikkert også mindre risiko for skader enn om man presser seg til det ytterste.

Selv har jeg i det siste valgt å trene sammen med noen som stort sett har en overordnet ambisjon, det å ha det gøy sammen.

Runner’s mind og andre belastningsskader

PS: I år skal jeg virkelig sette ny pers på mila og løpe naboen i senk – han må ikke tro at han er noe bedre enn meg, bare fordi han kjører Tesla …


Les flere artikler i Runner’s World-stafetten:

Vil du dele din løpehistorie?

I flere år har ulike løpere bidratt med sin unike løpehistorie til spalten Runner’s World-stafetten. Nå søker vi flere som ønsker å dele sin historie med leserne våre.
Les mer

Min startstrek

Alle starter et sted. Det er en usynlig startstrek foran ethvert menneske som utfører en endring, eller som setter seg et mål. 
Les mer

Et nytt liv i løpeskoene

Mange løpere gruer seg til smertene som kommer utover i løpet. Det slipper heldigvis Beate Jåsund å tenke på. Hun har vondt alltid.
Les mer

Flytte grenser

Det verker i hele kroppen, jeg hiver etter pusten og kjenner melkesyra tar grep. Allerede etter to kilometer får jeg en fornemmelse av at formen er vesentlig dårligere enn hva jeg selv hadde forestilt meg. Det var ingen maraton jeg hadde lagt ut på, men en lettkupert løype på seks kilometer. Jeg forstår at her må noe gjøres med min fysiske form.
Les mer

Meningen med ultraløp

“En ultra består av kontinuerlige opp- og nedturer. Om én ting jeg har lest er sikkert, så er det nettopp dette. At det er en fantastisk følelse å fullføre, det synes jeg ikke. Det føltes tomt og meningsløst”, skriver Robin Bjorheim etter ultradebuten.
Les mer

Fra føflekkreft til UTMB

Som Dag Otto Lauritzen sier (må leses med Grimstad-dialekt), “ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid.” Espen Beyer Tomrens historie er et bevis på at det faktisk stemmer.
Les mer
Brooks Adrenaline GTS 22 – løpeskoenes swiss army knife

Brooks Adrenaline GTS 22 – løpeskoenes swiss army knife


Selv om GTS i dag står for Go-To-Support, er Brooks Adrenaline GTS 22 likevel din Go-To-Shoe. Her får du den perfekte balanse mellom støtte og demping for maaange kilometer.

Den første modellen av Adrenaline GTS 1 kom i 1999. Den gangen sto faktisk GTS for Go-To-Shoe, og det er ingen overdrivelse. I 22 år har skoen vært et førstevalg for mange løpere verden over, nettopp på grunn av de allsidige egenskapene.

Adrenaline GTS 1, fra 1999.

Nå er altså den 22. versjonen her, og support-teknologien har utviklet seg i takt med tiden og kunnskapen om løperens behov.

directions_run

Brooks Adrenaline GTS 22

Vekt: 257 gram (dame) / 289 gram (herre)
Drop: 12 mm
Stack: 36 mm i hælen, 24 mm i forfot.
GTS: står for Go-To-Support. Guiderails-teknologien på innsiden og utsiden av skoen guider steget ditt og gir en holistisk støtte.

Støtte og guiding

Siden Adrenaline GTS 19 har Brooks’ såkalte Guiderails-teknologi gått fra å være en typisk pronasjonssko til å være en mer veiledende, støttende sko.

I dag fungerer Guiderails-teknologien slik at den er der om du trenger den, men den merkes ikke om du har et nøytralt og stabilt steg i utgangspunktet.

Rent praktisk er Guiderailsene en slags forlengelse av mellomsålen, dratt opp på innsiden og utsiden av skoen (lateralt og medialt), som to subtile sidevegger som holder foten på plass.

Dette gir en holistisk støtte som lar hofter, knær og andre ledd bevege seg på en naturlig måte. Og det er viktig å presisere at dette er en støttende guiding i steget – ikke en tvingende overkorrigering som kan føre til skader.

Har du svake ankler som tenderer til den ene eller andre siden, vil Guiderails-teknologien guide deg på rett kjøl. Har du en nøytral og stabil stegavvikling, merker du ingenting – annet enn at du løper i en sabla god sko.

Denne ekstra støtten gjør at Brooks Adrenaline GTS 22 ikke bare er en ypperlig og pålitelig løpesko. Det gjør den også til en sko du kan bruke på treningsstudio, på gruppetimer med hopp og sprett, på gåturer i variert terreng – ja, til det meste.

Adrenaline GTS har ofte blir sammenlignet med en Swiss army knife innen sko. Det er svært lite du ikke kan bruke denne skoen til.

Løpsfølelsen

Adrenaline GTS 22 er en godt dempet sko for hverdagsturene dine. Den er hakket mykere enn forgjengeren, da mellomsålen nå består av 100 % DNA LOFT. Dette er Brooks’ eget dempemateriale, som er kjent for å være mykt og holdbart uten å føles dvask og svampete. Her får du den lille snerten i stegavviklingen vi løpere liker så godt. 

Droppet er på 12 millimeter som på tidligere Adrenaline GTS-modeller. Det høres kanskje høyt ut, men fungerer ypperlig for både hælløpere, mellomfotløpere og forfotsløpere. Fleksibiliteten i yttersåla gir et godt og kvikt fraspark.

Komfort

Overdelen i Adrenaline GTS 22 er noe slimmere enn forgjengeren, og hælkappen er mykt polstret med litt ekstra padding rundt akilles. Dette både skåner og bidrar til å holde foten på plass.

Det er også på sin plass å trekke frem lissene. Man tar det gjerne for gitt at lissene på løpesko lages i et materiale som ikke er for glatt og som holder seg på plass gjennom hele løpeturen – helt til man løper i en sko med glatte lisser. Brooks har skjønt det, og disse lissene tighter overdelen perfekt rundt mellomfoten – og blir der.

Perfekt å sanke kilometer i

Oppsummert er Brooks Adrenaline GTS 22 en sko du kan ty til når som helst. En pålitelig sliter det er gøy å sanke kilometer i, og som henger med i svingene både når du vil ta det superrolig og når du ønsker å øke tempoet et hakk.

For ferske løpere som trenger litt ekstra støtte i steget, er dette et perfekt valg. Her får du en sko som passer på deg, uten å overkorrigere ditt naturlige steg.

directions_run

På plussiden

·      Perfekt balanse mellom støtte, demping og respons.
·      Allsidig og pålitelig.
·      Pluss for at lissene ikke er glatte, men holder seg på plass.
·      Slitesterk
·      En yttersåle som gir godt grep
·      Komfortabel overdel og hælkappe


Sponset innlegg