Hekkeløper Amalie Iuel mot nye høyder

Hekkeløper Amalie Iuel mot nye høyder


En gang for over ti år siden satt jeg i en minibuss på vei mot Lillehammer. Nok en gang var det tid for Veidekkelekene, et av Norges største utendørsstevner, og folk dro som vanlig til den vakre mjøs- og gudbrandsdalsbyen fra nord og sør. Kjørte minibussen gjorde faren til en jente som satt i baksetet. 12-åringen gledet seg til 60 meter, hvor hun skulle prøve å komme under 9 sekunder. Hvis hun klarte det, skulle hun få 50 kroner.

Hvor mange kroner som lå og ventet før løpene i Verdensmesterskapet i sommer, vet jeg ikke. Men så har heller aldri det vært motivasjonen for Amalie Iuel. Stadig bedre resultater betyr at en drøm hun lenge har hatt, blir til virkelighet.
– Jeg bestemte meg for at jeg hadde lyst til å bli friidrettsutøver allerede da jeg var 9–10 år, forteller hun.

Grunnen er rett og slett at det var så gøy å se på og drive med. Hun bodde ikke så altfor langt fra Nadderud stadion og var ofte å se der.
Amalie løp ikke under 9 sekunder på 60 meter i Lillehammer den gangen for 11 år siden. På høsten klarte hun det med et par hundredeler. Mange andre jenter var raskere i vårt lille land. Men i dag har ingen av dem nådd opp til VM-nivå som friidrettsutøvere.

Fire år uten friidrett
Alt har sin tid. I 2010 dukket det plutselig opp en gledelig nyhet for friidrettsinteresserte. Amalie Iuel som forlot Norge fire år tidligere hadde plutselig gjort friidrettscomeback, og det med hyggelige resultater. NM-kravet i høyde var det få som hadde forventet av sekstenåringen før sesongen.

Som noen kanskje vil kjenne fra andre intervjuer, flyttet familien til Namibia av alle steder. Her var det heller smått med organisert friidrett. I 2010 var familien på plass i Dubai i De forente arabiske emirater, og tilhørte et amerikansk skolesystem. Det fortsatte hun med i Thailand før det ble en universitetsgrad i USA. Noe som vanligvis ikke nevnes i andre intervjuer med Amalie, er at familien egentlig skulle flytte videre fra Thailand og til Pakistan, et prosjekt som de skrinla på grunn av sikkerheten i landet.

I det amerikanske skolesystemet trente elevene forskjellige idretter, men med lite av det vi forbinder med seriøsitet. Året var delt opp i mange idrettssesonger.
– Cross-country (terrengløp), fotball, friidrett, touch-rugby, ramser Amalie opp.

Unngikk skader
Kanskje gikk Norge glipp av et touch-rugby-talent… Men på den annen side: Kan det ha vært en fordel for Amalies talent at hun ikke brukte ungdomsårene på ensidig trening kalt «satsing»? Hun sier seg ganske enig i det.
– Hjemme som 12-åring drev jeg på altfor mye. Jeg trente så mye jeg fikk lov til, og snek meg også ut selv om jeg ikke fikk lov. Det var derfor greit at jeg ikke holdt på aktivt i noen år, som tilfeldigvis også var pubertetsalderen. Her pådrar mange seg skader, men det unngikk jeg. Hadde jeg fortsatt, hadde jeg blitt utbrent.

Vi merker oss her at Amalie ikke ser for seg å «kunne» bli utbrent. «Hadde blitt» er uttrykket, som vi gjerne tror på og har sett i mange andre tilfeller.
Ellers småler Amalie når vi spør om hun ville gitt noen tips til seg selv som 12-åring.
– Ikke spis pølse rett før konkurranse, trekker hun fram. Erfaringen lærte hun sikkert «the hard way» i sin tid, kanskje på stevnet på Lillehammer?

Fra 05 til 2.06
«Hard way» på en helt annen måte enn barnestreker var den seriøse treningen som hun etter hvert møtte, og som brakte henne mange skritt nærmere verdenseliten i friidrett.
– Vi sto opp kvart over fire på onsdagene for å løpe motbakkeløp. Å stå der på startstrek klokken 05 med vektvester, og holde på til første time begynte klokken 08, det var ikke alltid gøy, fortalte Amalie til regionsavisene i sommer.

Vi har lest flerfoldige intervjuer om en tøff mental bit så vel som et hardkjør når det gjelder konkurranser. Man skulle representere universitetet i første rekke, deretter seg selv. Det er også derfor Amalie står med resultat i høyde i år, i en sesong der den tidligere så allestedsnærværende Karsten Warholm ikke har prøvd annet enn én runde rundt stadion.

Runner’s World lurer litt ekstra på løpingen denne gangen. Mangel på UM- og NM-gull i masse forskjellige øvelser betyr ikke at Amalie ikke ble svært allsidig, også med tanke på løping.

Personlig rekord på 800 meter er 2.06,34. Da var Amalie sjukjemper på deltid, i USA, og har beste 800-tid av norske sjukjempere gjennom tidene. Ingen andre på den lista har satt mangekamp-pers med en 800-tid under 2.10 engang. Amalie fikk med seg norsk rekord i femkamp innendørs før hun erklærte mangekampkarrieren for over.

Pappa: begynn med 800
Et såpass godt løpsgrunnlag er likevel viktig for en som skal stå i distansen 400 meter, attpåtil med 76 centimeter høye hekker. Men hun gjennomfører sjelden den fulle distansen på trening.
– Både 150, 200 og 300-metere på trening kan gi resultater. Noen ganger kjører vi også 500- eller 600-metere på slutten.

– Jeg ble aldri glad i 800 meter. Pappa (og manager, journ.anm.) mener jeg burde bli 800-meterløper, men jeg vil heller slutte!, sier Amalie med en blanding av spøk og alvor.
Hun driver med friidrett mer på grunn av fart og spenning. Lengre turer med lavere tempo enn på langsprintøktene når ikke helt opp.
– Jeg har aldri vært særlig interessert i joggeturer, det er kulere med intervalltrening!

– De tøffe øktene: liker du dem?
– Jeg blir skikkelig nervøs før de hardeste treningene. Men hvis treningen blir for lett, kan jeg gå hjem fra trening uten å føle at jeg har ytt maks.

Og det gir som kjent heller ikke den rette godfølelsen.
– Jeg liker ikke hardtreningen mens det holder på, nødvendigvis. Etterpå sitter jeg derimot med en skikkelig godfølelse. Runner’s high! En følelse av accomplishment, konstaterer hun og serverer oss samtidig en lavthengende avsløring, nemlig at tenkningen fort kan komme ut på amerikansk.

Mentalitetsmiks
Runner’s World utsendte lurte på hvor amerikansk Amalie egentlig har blitt etter årevis på skole og universitet. Både filosofi og menneskesyn skinner klart gjennom i dette systemet, ser vi for oss. Hun har imidlertid klart å bruke det kritisk, og tenker i bunn og grunn på «godt norsk». I tillegg kommer hun med noen nyanseringer av det amerikanske; nyttig for oss som må innrømme at vi kjenner landet mest gjennom tv-serier.

– Systemet er lagt opp med press og strenge krav. Motivasjon kommer av å jakte etter stipender, scholarships, og da bør man være på topp åtte i Nationals-konkurransene. Selvtillit er viktig. Samtidig lærer man å ha troen på seg selv, men ikke bli for høy på seg selv heller.

– Men trenerne kan fort bli urealistiske. De vil alltid se deg vinne. Derfor kunne jeg merke at jeg ble skuffet, kanskje selv rett etter å ha gått over målstreken med pers. «Shit, nå får jeg kjeft», kunne mange tenke. Klarer du ikke å vinne, finner universitetet bare noen andre som kan det.

En annerledes, men likevel svært kompetitiv ånd hersker over treningsgruppa som Amalie er i nå, med Leif Olav Alnes som trener og Karsten Warholm og Elisabeth Slettum som kamerater. Det har vi hørt mye om i forbindelse med de sterke VM-prestasjonene. Runner’s World får lyst til å stille et annet spørsmål.

– Du som har bodd i både Europa, Afrika, Midtøsten, Sørøst-Asia og Nord-Amerika: Hvor har de best mat?
Svaret overrasker kanskje de av leserne som simpelthen ikke kan få nok av thaimat.
– Norge, helt klart. Her er det best råvarer. De putter ikke all mulig dritt i maten.
– Hva var det best å komme tilbake til?
– Både melk, brød, egg og pålegg. Og sjokoladene i utlandet kan ikke måle seg med de norske, forteller Amalie.

Søvn og sjokolade
– Man kan ikke legge altfor mange bånd på seg selv. Jeg prøver å gjøre en mellomting. Jeg vil for eksempel ikke kutte ut alt av søtsaker. Det har jeg prøvd før, men da blir jeg bare deprimert, fortalte hun leende til Aftenposten i sommer.

Tips som hun vil dele med Runners’ World sine lesere går ikke på kosthold eller treningsøkter i det hele tatt, men restitusjon.
– Søvn er skikkelig undervurdert. Det er bedre å legge seg klokka 22 og stå opp 8, enn å forskyve det. Forskning har bevist at man får mer kvalitetssøvn før midnatt, så det prøver jeg å leve etter.

I tillegg til erfaring har Amalie et faglig grunnlag for å hevde dette, i og med at hun studerte humanbiologi i USA. Graden hadde hun egentlig lyst til å fortsette med i Norge i form av fysioterapi. Det er imidlertid et høyskolestudium som krever altfor mye oppmøte for en toppidrettsutøver. Derfor ble det Norges Idrettshøgskole nå, og en master i idrettspsykologi og coaching.

Hun vil sannsynligvis ta opp igjen fysioterapien når hun en dag har bedre tid. Trening og idrett er
nemlig hennes interesse 100 %. Men i mange år, håper vi, lever hun ut drømmen fra 9–10-årsalderen som fulltids tartanflyger. Resultater gjør det mulig. Da Runner’s World pratet med henne i sommer skulle teamet hennes snart til å «finalize» et «par» avtaler, og ikke lenge etterpå kunne NTB fortelle om en «veldig grei» avtale med Puma.

Puma er, i tillegg til et tysk sportsmerke, et sterkt og smidig kattedyr som kun lever på det amerikanske kontinent. Ikke upassende med tanke på Amalies bakgrunn. Men hun presterer supert på alle kontinenter.

Fakta om Amalie Iuel
Alder: 23 
Bosted: Født i Danmark, har dansk mor og dansknorsk far. Amalie representerte Danmark frem til hun fikk norsk statsborgerskap i 2015, og har representert Norge siden u23-EM samme år. Har bodd, studert og trent i California i flere år. Bor nå i Norge og trener med blant andre Karsten Warholm.
Studier: Har en bachelor fra USC i LA, studerer nå master ved NIH i Oslo.
Klubb: IL Tyrving
Meritter: Har norsk rekord på både 400 m og 400 m hekk. Har representert Norge i VM 2015, EM og OL 2016, og VM i 2017. Gjorde rent bord i NM 2017: gull på 400 meter, 400 meter hekk samt gull til Tyrving på 4 x 400 meter stafett.
Amalie ble kåret til månedens friidrettsutøver i april 20117 av det europeiske friidrettsforbundet.


Ut på stiene
Løp mot klokken i 100 minutter

Løp mot klokken i 100 minutter


1. mai arrangerer Runner’s World Challenge det virtuelle løpet «100 minutter», hvor du blir utfordret til å løpe så langt du klarer på nettopp 100 minutter.

Det er en tøff øvelse som de færreste har noe særlig erfaring med. I denne artikkelen skal vi se på hvilke utfordringer et 100-minuttersløp vil by på, og deretter gi deg noen tips for hvordan du kan takle løpet best mulig.

En krevende utfordring

100-minuttersløp er noe utenom det vanlige. De fleste aktive løpere er vant til å forholde seg til en gitt distanse som skal tilbakelegges. Uansett om du løper 5 kilometer, 10 kilometer eller en maraton som står på planen, vet du alltid nøyaktig hvor langt du skal løpe når du står på startstreken. Det er bare hvor lang tid det tar som er uvisst.

På 100-minuttersløpet 1. mai blir dette snudd på hodet. Du vet nøyaktig hvor lenge kraftanstrengelsen vil vare, men ikke hvor langt du skal løpe. Det er heller ingenting du kan gjøre for å bli fortere ferdig. Uansett hvor raskt du løper, er du ikke ferdig før det har gått 1 time og 40 minutter. Denne omstillingen kan gjøre at øvelsen blir ekstra krevende mentalt.

Også rent fysisk er «100 minutter» en spesiell øvelse. Det blir en form for hurtig langkjøring du sannsynligvis må ligge på en betydelig høyere fart enn på de vanlige, lange treningsturene dine, samtidig som du må holde deg under melkesyreterskelen din. Det blir viktig å finne raskt frem til flytsonen og justere tempoet underveis etter hvordan du føler deg.

Alt i alt snakker vi om en utfordring utenom det vanlige, som garantert vil gi en solid mestringsfølelse når du har kommet i mål. Sett av 1. mai til å få svar på spørsmålet: Hvor langt klarer du å løpe på 100 minutter?

Fire tips for å løpe lengst mulig på 100 minutter

Bestem deg for riktig åpningsfart. Her kan det være lurt å ta utgangspunkt i halvmaratonfarten din. Hvis du løper halvmaraton på 1:40 eller mer, kan du prøve å starte på den farten og øke underveis. Løper du langt under 1:40 må du nok starte på en fart som er noe tregere enn din halvmaratonfart. Det viktigste er at du finner et tempo som du vet at du kan holde i 100 minutter.

Legg opp til et progressivt løp. Det vil si at du prøver å løpe raskere på siste halvdel enn på første. Start gjerne i et tempo som du er trygg på at du kan holde i 100 minutter. Når du har kommet rundt halvveis har du fått en god indikasjon på hvordan dagsformen din er, slik at du kan øke tempoet hvis du har mye å gå på. Fortsett å styre tempoet etter hvordan kroppen føles.

Sett deg delmål underveis. 100 minutter er lenge. Del det opp i kortere stykker med tid og sett deg mål for hver del av løpet. Du kan for eksempel ha et mål om å ha løpt 5 kilometer etter 30 minutter, eller å ha rundet mila før det har gått en time. Slike delmål kan gjøre at det blir lettere mentalt å holde ut.

Bit tennene sammen og stå distansen! Uansett hvordan du legger opp løpet, vil det føles tøft på de siste 5-10 minuttene. Her gjelder det å holde ut! Bit tennene godt sammen, ignorer melkesyra og ta ut det siste du har! Når klokka piper etter 100 minutter kan du slappe av.

Lykke til med det virtuelle løpet «100 minutter» på 1. mai!

Trykk på bildet under for å lese mer om «100 minutter» og melde deg på. Eller gå til løpets egen Facebook-side.

.
Reell suksess med virtuelt løp

Reell suksess med virtuelt løp


Over 1400 mennesker deltok på Langfredagsmaraton i regi av Runner’s World. Mange løp sitt første løp, mange satte pers, mange satte distanserekord. Er dette en mer folkelig måte å konkurrere på?

For bare noen måneder siden ville nok få ha antatt at et virtuelt løp kunne skape såpass god mottakelse. Men tidspunktet, været (i hvert fall i store deler av landet) – og ikke minst situasjonen – gjorde at i overkant av 1400 løpere festet på seg et virtuelt startnummer og tok turen ut for å løpe enten halvmaraton eller maraton.

Bilde øverst er et godt eksempel på at grenser kan brytes, selv om løpet er virtuelt. Runner’s World-spaltist Mathilde Arneberg skal egentlig løpe sin første maraton under Oslo Maraton i september, men tjuvstarta med en virtuell variant av 42,2 i Nordmarka sammen med gode venninner.

– Jeg har søren meg løpt en hel maraton uten startnummer kun på grunn av en virtuell konkurranse, var reaksjonen hennes etter målgang.

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge har nå lansert en rekke nye løp og utfordringer, som du kan sjekke ut her.

Se dette innlegget på Instagram

Først – GRATULERER TIL ALLE DELTAKERE PÅ #LANGFREDAGSMARATON – dere er så fantastiske!! Det er omtrent 1300 som i dag løpt for medalje og #løpealenefest. 💥💥💥👏🏅Og tusen takk for alle stories og bilder og meldinger som gir litt av den ekte opplevelse av løpefest tross alt! I sludd og solskinn har vi fulgt dere hele dagen, med hjemmesnekra BIB og medaljer. Noen har løpt lengre og noen sitt første maraton eller halvmaraton. En av de er @pipe.tone som også med sitt innlegg tar situasjonen på kornet. Gratulerer, du har vunnet et par sko fra Hoka One One! Og gratulerer med maraton-debuten, et løp å minnes. 👏🌞🏃‍♀️🏅 . #Repost @pipe.tone ・・・ #Langfredagsmaraton #runnersworldchallenge_2020 Today it’s exactly 5 years since I logged my first run on Strava. That day I logged 3K. Today I logged #42K👏🏻#trailmarathon #skogsmaraton Started so freakin early to be sure I was #jævlajogger on my own. Mitt første #helmaraton #runsaferunsolostaysane #runningwithheadmonster

Et innlegg delt av Runner’s World Challenge (@runnersworldchallenge_2020)

Fant fram joggeskoene for noen uker siden

En av dem som løp halvmaraton for første gang, var Silje Knutsen fra Modum.

– Når sant skal sies så har vel jogging eller langdistanseløp aldri vært noe tema eller et mål for min del, røper hun. Men legger til at hun har vært glad i å trene hele livet. Håndballen har vært med henne fra hun var seks år, og i de siste årene har hun kombinert ballidretten med styrke og Crossfit.

Måten forholdet hennes til løping har endret seg på, bare i de siste ukene, er nok representativt for hva mange føler:

– På mange måter kan man si at det er tilfeldig at jeg nå har gjennomført et halvmaraton for første gang i mitt liv. Løping tvang seg litt fram som følge av dagens situasjon med stengte treningssenter.

I midten av mars tok hun på løpeskoene «for første gang» med en tanke om å holde kroppen i gang inntil situasjonen normaliserte seg.

– Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forutse at jeg en knappe måned etter skulle gjennomføre halvmaraton.

Fram til Langfredagsmaraton 21k var 11 kilometer det lengste hun hadde løpt.

– Man kan jo kanskje si at det var galskap å melde seg på halvmaraton med det grunnlaget jeg hadde fått på den korte tiden, spør hun retorisk.

Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forutse at jeg en knappe måned etter skulle gjennomføre halvmaraton.

Silje Knutsen etter sin første halvmaraton. Foto: privat

Silje Knutsens rapport fra halvmaratondebuten:

Det var sol fra blå himmel på løpsdagen, så alle forholdene lå til rette for en kjempefin tur med flotte folk. Kroppen kjentes fin ut, men jeg var både spent og nervøs før start. Distansen jeg skulle gjennomføre var jo tross alt nesten dobbelt så lang som den lengste løpeturen jeg hadde hatt.

De første 10 km gikk greit, holdt et jevnt tempo som jeg følte meg komfortabel med. Jeg var nok litt bekymret for at hodet skulle sette kjepper i hjulene for meg, for det er en gang slik at hodet gir opp lenge før kroppen.

Nå viste det seg slik at siste halvdel av løpet ble mye bedre enn jeg først antok. Jeg løp sammen med to spreke og løpssterke karer som ga feedback underveis og motiverte meg helt inn til målstreken.

Når jeg kom i mål føltes det ikke som jeg hadde gjennomført et halvmaraton, beina var noe slitne, men kroppen føltes overraskende bra.

Det var først da jeg kom hjem at følelsene tok litt overhånd og jeg kjente på den enorme mestringsfølelsen. Ydmyk og veldig stolt av å gjennomføre 21,5 km med det grunnlaget jeg hadde før start.

Dette var riktignok mitt første langdistanseløp, men hvem vet, kanskje det ikke var mitt siste?

Appellerer til flere jenter?

André Østby Marhaug løp også halvmaraton under Langfredagsmaraton. André er en rutinert løper som har løpt ett og annet løp tidligere, og skriver i et oppsummerende innlegg på Facebook at han opplevde å ha noe lavere skuldre sammenlignet med «vanlige» løp med startnummer. Og med lavere skuldre kommer gjerne lavere puls.

En annen ting han merket seg, er at andelen kvinner er høyere enn ved fellesstarter som for eksempel halvmaratondistansen under Oslo Maraton.

– En liten sammenlignende analyse mellom Langfredagsmaraton21k og Oslo Halvmaraton bekreftet både «lavere skuldre» i form av noe roligere fart målt i mediantid både for kvinner og menn, og bekreftelse på høyere kvinneandel.

André har også regnet ut at mediantiden (tiden til den som kom midt på resultatlisten) for kvinner ble 2:13, mot 2:09 på Oslo Halv. For herrer var tilsvarende tall 1:57 mot 1:54.

– Kvinneandelen på Langfredagsmaraton21k var på gledelige 45 %, mens tilsvarende tall for Oslo Halvmaraton i fjor var 37 %.

Konklusjonen til André er: mer av dette.

– Over 1000 deltakere på et koronatrygt arrangement som i tillegg appellerer enda bedre til jentene må vel være en god erfaring.

Runner’s World Challenge har lansert en rekke nye virtuelle løp. Sjekk dem ut her!

Nye løp i Runner’s World Challenge

Nye løp i Runner’s World Challenge


Det er klart for Langfredagsmaraton, med rundt 1200 påmeldte. I dag lanseres også nye løp og utfordringer i den virtuelle løpsserien.

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge startet 1. april. Deltakerne kan velge å sanke et visst antall kilometer i løpet av måneden, og i tillegg delta på Langfredagsmaraton – halv eller hel distanse – den 10. april.

Foreløpig er rundt 1200 løpere påmeldt Langfredagsmaraton, med 21,1 km som den mest populære distansen. Det er fortsatt mulig å melde seg på her. Så lenge du fullfører løpet i løpet av langfredag.

I dag lanseres også de neste utfordringene og løpene i Runner’s World Challenge.

Her er en introduksjon av de ulike løpene:

Virtuelle løp i Runner’s World Challenge

100 minutter

Dato: 01.05.2020
Konsept: Hvor langt kommer du på 100 minutter.
Medalje? Selvfølgelig.

Løp så langt du kan på 100 minutter. En ny, ukonvensjonell og artig vri på et løp! Disponerer du riktig eller går du på en smell? Uansett kommer du i mål før det blir kveld.
Påmelding her: 100 minutter

Run Forest Run

Dato: 10.05.2020
Konsept: 10 eller 5 kilometer i terrenget.
Medalje? Selvfølgelig.

Den 10. mai, altså 10.05, kan du velge mellom 10 eller 5 kilometer i skauen. Dette er en oppfordring til å utforske de grønne nærområdene og samtidig utfordre deg selv.
Påmelding her: Run Forest Run

Til himmels

Dato: 21.05.2020
Konsept: Sanke høydemeter i løpet av én dag.
Medalje? Selvfølgelig.

På Kristi himmelfartsdag er det om å gjøre å sanke flest mulig høydemeter i løpet av én dag. Du velger selv om du legger ut på en kupert runde eller spurter opp slalåmbakken flere ganger, om du går eller løper, om du kjører én eller flere økter. Hvor høyt til himmels kommer du?
Påmelding her: Til himmels

Utfordringer i Runner’s World Challenge

Mil etter mil i mai

Dato: Hele mai.
Medalje? Selvfølgelig.

Sett ny distanserekord i mai måned. Velg mellom 42,2 kilometer, 150 kilometer eller 300 kilometer. En hyggelig dytt i ryggen slik at du holder det gående, til tross for uteblivende konkurransesesong.

Mil etter mil i april pågår fortsatt – det er ikke for sent å melde seg på!

Sky is the Limit

Dato: Starter 1. mai – varer helt til du har nådd målet.
Medalje? Selvfølgelig.

En mulighet til å bestige fjell – virtuelt. Sett deg et mål om antall høydemeter – velg mellom Galdhøpiggen på 2469 meter, Mont Blanc på 4808 meter, eller Mount Everest på 8848 meter.
Påmelding her: Sky is the Limit


Sjekk runnersworldchallenge.no for mer info og påmelding.

Hvem kan slå svenskene?

Hvem kan slå svenskene?


Icebug Xperience West Coast leter etter løpere som kan utfordre de svenske løperne i det populære etappeløpet. Søk om en startplass du også. De tre beste i løpet får 5000, 3000 og 2000 kroner.

Fyll ut skjemaet via linken nederst på siden for å søke om en startplass.

Nytt i 2020 er at løpet er en del av Trailrunning Sweden Mini-Tour. 2.-4. september blir minitouren avgjort i Icebug West Coast Trail, med etapper på 23 km, 29 km og 22 km. Løypen på Bohuslän-kysten tar løperne til plasser som Smögen, Bohus-Malmön och Hunnebostrand.

Mener du at du kan utfordre de aller beste løperne, så skal du sende inn en søknad om gratis startplass. Søknadsfrist er 5. februar.
Har du spørsmål. Send en mail til Jonas Svengård på Icebug, jonas.svengard@icebug.com.
Les mer om Icebug Xperience West Coast Trail her…

Les mer om Trailrunning Sweden Store Trailtour…

Her sender du inn din søknad om startplass i Icebug Xperience West Coast…