Fra null til ultra – du kan også løpe langt

Fra null til ultra – du kan også løpe langt


Ultradistansen er mest en mental øvelse. Alt sitter i hodet, sier Tomas Pinås, ultraløper og tidligere løpsarrangør.

Tomas Pinås
  Tomas Pinås

Ultra er alle distanser over maraton, men den vanligste distansen å starte på er 50 km. Det finnes ultraløp på opp mot 160 km. Ultraløping blir stadig mer populært, både i Norge og verden for øvrig. På ti år er deltakelsen i norske ultraløp sekstendoblet. De to siste årene er deltakerøkningen i Norge på hele 71 prosent.
– Løpsbølgen vi ser i dag har mer med folkehelse, livsstil og kosthold å gjøre enn joggebølgen på 1980-tallet, sier Pinås.

– Ultrabølgen er rett rundt hjørnet, spådde han i 2014, og jammen hadde han rett.
Men hvorfor er langløping så populært? Vi vil prøve oss på nye utfordringer. Vi vil løpe raskere. Og lengre. For mange kan imidlertid ultraløp virke uoppnåelig. Maraton er det lengste vi klarer å forestille oss. Lengre enn det virker kun mulig for topptrente overmennesker. Er det slik?

ALLE KAN KLARE DET

  Jimmy Vika

– De fleste mosjonister kan trene seg opp til maraton i løpet av et år. Derfra er ikke veien lang til ultraløp, sier Jimmy Vika, en av landets mest aktive ultraløpere.

Har du ikke trent før, mener han du bør trene et par år før man melder seg på maraton og ultra. Ellers kan du klare det på et år. Han presiserer at det kreves en god del mer trening og forberedelser til de virkelig lange løpene.

Også ultraløper Line Mari Langseth mener mosjonister fint kan klare å gjennomføre et ultraløp.
– Klarer du å løpe en halvmaraton klarer du en hel maraton, og klarer du maraton klarer du fint en ultradistanse, mener Langseth, som vant UltraBirken i 2017 og har en tredjeplass fra ekstremtriatlonen Norseman. Hun anbefaler å bruke god tid – og delta sammen med noen første gang man deltar på et ultraløp.

  Line Mari Langseth

– Ta det som en tur, bruk tid, gå litt, nyt naturen. Etter hvert som treningsgrunnlaget øker kan man øke ambisjonene, sier Langseth.
Thomas K. Føre, ultraløper og grunnlegger av Northern Runners i Tromsø understreker at ultraløp krever forberedelser.
– Det er nødvendig med et visst treningsgrunnlag over tid om du skal få en positiv opplevelse, sier Føre.

MENTAL STYRKE
For å gjennomføre et ultraløp er det også svært viktig med mental styrke.
– Skal du lykkes må du ha en sterk vilje til å fullføre, og du må ikke la negative tanker ta overhånd underveis. Siste halvdel av et ultraløp løper du mest med hodet, sier Jimmy Vika.
Ultraløperne vi har snakket med understreker at mental styrke kan trenes opp, men at man bør være en «stayer» i bunn. Det er også en god egenskap å kjenne sin egen kropp godt. Gjennom trening lærer du å kjenne hvordan kroppen reagerer på ulik påkjenning. Det er nyttig å vite hva du er god for.

  Tomas Føre

– Det hjelper å være sta og målrettet, og litt vill og gal. Bare det at man melder seg på maraton eller ultra er jo et tegn på at man er villig til å pushe seg og teste grenser, sier Thomas K. Føre.

SOSIALT OG INKLUDERENDE
Ultraløpemiljøet fremheves som ekstremt sosialt og inkluderende.
– Miljøet er ikke så kompetitivt som i en del andre løp. Det er avslappet stemning, alle heier på hverandre og hjelper hverandre, sier Jimmy Vika.
Er du ute etter rå løpsopplevelser, krampe og sterk mestringsfølelse er ultra tingen.
– Det første jeg tenkte da jeg kom i mål på ultradebuten var at dette skal jeg gjøre igjen. Krampe i lår og legger var allerede glemt. Opplevelsen var helt enorm og ga inspirasjon og motivasjon til å fortsette, sier Føre.


FAKTA OM ULTRALØP

• Ultraløp er betegnelsen på alle løp som er lengre enn maraton, 42,195 meter. Både i Norge og internasjonalt brukes denne betegnelsen
• Det finnes to hovedtyper løp innen denne disiplinen. Distanseløp er tradisjonelle løp hvor den som raskest tilbakelegger distansen vinner. I tidsbestemte løp er det den løperen som løper lengst innen for en gitt tidsramme som går av med seieren
• Typiske ultraløp basert på distanse er på 50 eller 100 kilometer, eller 50 og 100 engelske mil. De vanligste tidsbestemte ultraløp er 6-timers, 12-timers og 24-timers. Det finnes også 48-timers løp, 6-dagers løp og andre enda lengre utfordringer
• Antall ultraløp i Norge i 2014 var 22, i 2017 er antallet doblet.
• De korteste ultraløpene (50-80 km) har mer fokus på tid, mens de lange (80-160km) handler mest om naturopplevelser og «finne flyten».
• Ultraløpere kommer i alle varianter, men kan deles i to grupper: De som liker å løpe raskt, og de som er mindre opptatt av tiden, mer av opplevelsen.

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Slik gjennomskuer du grønnvasking i løpeindustrien.
  • Simen Holviks siste opp- og nedturer.
  • VM-klare Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar har to helt ulike treningshverdager. Hva kan vi lære av det?
  • Ukrainas løpere kjemper seg gjennom sitt livs lengste ultraløp.
  • Superpensjonisten Atle Nytun ble ledd av på sin første løpeøkt som barn. Heldigvis er det aldri for sent å gjøre comeback.
  • Stor test av vårens nye mengdesko.
  • En samfunnsgeografisk sjelegransking av hvordan vi som løpere er koblet til stedene og omgivelsene vi løper i.
  • Hva skjer i kroppen i overgangsalderen, og hvordan bør vi tilpasse treningen?
  • Hvordan påvirker løpingen sexlivet?
  • Innblikk i treningshverdagen til Hanne Mjøen Maridal.
  • Askild Vatnbakk Larsen gir deg formtoppingens ABC.
  • Ånung VIken om hvorfor og hvordan du bør lage ditt eget testbatteri og teste formen regelmessig.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om hvordan du unngår du fot- og ankelskader.
  • Terrengløper Abelone Lyng gir deg ti tips til å komme i gang med terrengløping.
  • Klinisk ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft knuser åtte ernæringsmyter.

Les magasinet digitalt her!


Se ultraløperens trommesolo

Se ultraløperens trommesolo


Se video nederst i artikkelen.

På bilen hans står det: «Jeg skal bli verdensmester en gang, så enkelt er det». Historien om bergenseren som klatret ut av sofaen og nå løper lengre enn de aller fleste inneholder både opp- og nedturer.

Bergen bader i sol og himmelen er blå. Jeg skal tilbringe noen timer med en av Norges aller beste ultraløpere. Bjørn Tore Kronen Taranger har bevist at det går an å gå fra en  sofatilværelse og 106 kilo, til å bli en svært målrettet og motivert langløper med VM-gull som målsetting. Jeg har sett ham før, der han løper med sine rosa kompresjonssokker og armer dekket av tatoveringer. Han er godt synlig, og du har sikkert sett ham du også.
Litt forsinket svinger han inn der jeg venter på ham. Bilen er spekket med sponsorplakater, noe som vitner om at han har jobbet godt for å kunne leve av å være ultraløper. For det er det han gjør. Han sluttet som pedagog i barnehagen og ble løper på heltid. Det har han ikke angret på!

FIKK ET SPARK I ROMPA
Bjørn Tore var barnehagearbeider og rocker, og overvektig. Han levde ikke veldig sunt, og hadde ingen tanker om at han burde gjøre noe med livsstilen sin. Helt til hans farmor tok tak og ga ham klar beskjed.
– Det var hun som fikk meg ut av sofaen, bokstavelig talt. Hun visste hva det ville si å leve et liv med litt for mange kilo, og hun hadde ikke lyst til at jeg skulle oppleve det samme, sier han. Og ut av sofaen kom han, og kiloene raste av etter hvert som han startet å løpe for å komme i form. Løpingen og en familie som støttet opp ble hans vei ut av et liv som overvektig.
– Min kone skal selvsagt også ha mye av æren for at jeg har både blitt mindre i størrelse og for at jeg har kommet så langt med idretten min, forteller Bjørn Tore. Han legger til at uten sine aller nærmeste ville det ikke vært mulig å satse slik han gjør nå. Kona, barna, hans mor og far får mye av æren for hans prestasjoner. Familien skaper balanse i både livet og hverdagen.
– Da jeg startet med treningen var fruen, Kjersti Rydland til vanvittig stor hjelp. Hun smurte matpakken min hver eneste dag til jobben. Hun var veldig streng med hvilke pålegg jeg fikk på knekkebrødet. Tre knekkebrød med magert pålegg – leverpostei og mager skinke funket knallbra, sier han.

DETTE MENER KONEN HANS
Kjersti Rydland er gift med Bjørn Tore, og hun får oppleve hans viljestyrke på nært hold.
– Det å være gift med en mann som Bjørn Tore Kronen Taranger er en fantastisk gave, samtidig meget krevende til tider. Bjørn Tore bruker MYE tid på treningen fra morgen til kveld, men også mye tid går med på å være sin egen manager. Dette igjen, går jo selvsagt ofte utover familie tiden. Som hans fru, er det ikke alltid lett å forstå det, selv om jeg prøver å støtte han så mye jeg kan, forteller Kjersti.
– Jeg tror det å ha en slik viljestyrke som Bjørn Tore har, er en sjelden vare. Han er utrolig strukturert i sin egen trening, og lar ikke “støy” som er uviktig, komme i veien for han. Han har det stort sett med å klare de mål han setter seg, noe som sikkert gjenspeiler seg i den voldsomme psyken han har. Som ektemann er Bjørn Tore veldig tålmodig, snill og generøs. Han er en god kokk, og jeg kommer stort sett hjem til middag på bordet. Det er alltid en koselig tid på døgnet, men etter en koppe kaffe, overtar treningen hans tid igjen..
Jeg vil avslutte med å si at jeg er veldig stolt over min mann. Men det kan være vanskelig å forstå at det er mulig å drive med slik ekstremsport som han gjør.

SÆRDELES DEDIKERT
Bjørn Tore er trommis i Bergens-bandet Goldenboy. Sammen med kameratene Torkel Hofslett Thowsen (vokal og gitar) og Nils Flåm (bass og vokal) har de gitt ut fire EP’er og to full lengde album.
– Bjørn Tore er en type som er særdeles dedikert i alt han driver med. Han er all-in, hele veien, når han setter seg mål for øye. Det har han vist i mange år som musiker, og nå også som idrettsmann. Han er en ekstremt hardtslående og dyktig trommis, desto lettere på labben i ultra-løypene, forteller Thowsen.

Du kan lese det fem siders lange portrettet på Bjørn Tore i november-utgaven til Runner’s World (i salg fra uke 43, til abonnenter uke 42). Der forteller han om treningen i fjellet, vinterløping, gule post-it-lapper, mental trening og hvor mye han elsker smerte. Bestill abonnement i skjemaet under videoen.

– Rekorden overrasker ikke!

– Rekorden overrasker ikke!


Dennis Kimetto fra Kenya knuste den tidligere rekorden som ble satt i Berlin i fjor (2.03.23 – Wilson Kipsang). I den samme løypen i Berlin løp Kimetto inn til 2.02.57, med en kilometertid på under 2.55. Det betyr en snittfart på 10km på 29.06, og under 70 sekunder per runde på en friidrettsbane. Emmanuel Mutai løp også under den gamle verdensrekorden i går med tiden 2.03.13.

Planlagt i lang tid
Jack Waitz er en av Norges fremste eksperter på maratonløping. Han er ikke overrasket over at 2.03-grensen ble brutt.
– Dette løpet har vært planlagt i lang tid, og jeg har lenge trodd at Kimetto skulle bli den neste rekordholderen. I 2012 satte Kimetto sin første verdensrekord på 25 km med tiden 1.11.18. I tillegg vant han maratonløpene i både Tokyo og Chicago i 2013. Rekorden i Berlin var bestilt, sier Jack.

– Skal denne rekorden forbedres må den løpes som Kimetto gjorde i Berlin. Det vil si å gjøre “hele løpet” fra 30km og inn. Kreftene må disponeres maksimalt, og løpet må løpes jevnt med en super avslutning, sier Jack.
Løpet i Berlin ble gjort unna på 61,45 på første halvdel, og 61,12 på andre halvdel. De 5km fra 30-35km ble løpt på 14.10.

Flere rekorder
Jack tror vi får se flere rekorder de nærmeste årene, men han tror det kommer til å gå fem til ti år før vi får se noen under to timer.
– Akkurat nå er det Kenyanerne som dominerer, men vi bør kanskje ikke vente lenger enn til Chicago Marathon i oktober før vi får se hvor stor framgang Keninesa Bekele har gjort siden Paris Marathon i april. Chicago er en raske løype, men har ofte varierende vær forhold. Det er ingen sjanse på rekord hvis ikke forholdene er optimale, sier Jack.

En annen dyktig løpetrener, Finn Kolstad fra Kristiansand Løpeklubb, er heller ikke overrasket over rekorden.
– Bredden i toppen har vært så stor de siste årene, med mange løpere som har vist at de kan løpe fort. Det handler om hard satsning over tid. Kenya har de siste årene hatt kanskje verdens beste treningskultur hvor mange tusen løpere satser mot samme mål. Resultatene de da oppnår er helt fortjent som et resultat av målrettet satsning. Andre nasjoner og løpere kan oppnå samme resultatene, men det krever hard satsning over tid, sier Kolstad.

– De siste årene har det vært stor prestisje og store pengepremier på maratonløp. Dette ser ut til å dra veldig mye av satsningen fra bane mot maratonløp. Når mange av talentene prioriterer satsning mot maraton vil rekordene lettere ryke, sier Kolstad.

Vant du 2XU-gavekort?

Vant du 2XU-gavekort?


Nær 900 stykker søkte om å bli 2XU-modell, og arbeidet med å finne frem til fire modeller har vært svært tidkrevende. Det var veldig mange gode søknader, og til slutt ble det nærmest loddtrekning for å finne de fire som fikk oppdraget.

Bildene fra fotoshooten får du se i oktoberutgaven til Runner’s World.

Modellene
De fire som ble valgt ut til å være modeller har allerede vært med på fotoshoot, og vi garanterer at bildene ble meget kuule.

På bildet er de fire fra venstre: Thomas Haug, Lene Takelund, Kamilla Olaussen og André Borgen.

  • Kamilla Olaussen (21) kommer fra Fredrikstad, men bor for tiden i Oslo. Hun løper orientering og bruker løpeskoene veldig mye hver uke. Målet hennes er å kjempe blant de beste orienteringsløperne i verden. Til daglig studerer hun på BI for å bli siviløkonom.
  • André Borgen (27) kommer fra Oslo. Han er en svært dedikert løper som nå håper å løpe under 2.45 i Berlin Maraton. Han avsluttet akkurat sin bachelorgrad i idrettsvitenskap på Norges idrettshøgskole, og jobber nå som personlig trener på Klinikk Frogner i Oslo.
  • Thomas Haug (42) kommer også fra Oslo. Han er en ivrig løper og syklist, og bruker treningen til å ta en pause fra alt annet som hverdagen krever. Han kombinerer treningen med transport til eller fra jobb, og noen økter går sent om kvelden og noen økter går en eller gang i løpet av helgen.
  • Lene Takelund (38) fra Sarpsborg bruker trening som en slags ventil. Hun kombinerer jobb, familieliv og trening, og det fører til at hun må trene på tider av døgnet som mange andre sover. Nå er det triathlon som opptar Lene, og hun sikter seg inn mot flere konkurranser neste sommer.

Vinnere av gavekort
2XU ønsket å takke alle som sendte inn en søknad til å være modell, og stilte derfor med to gavekort på 5000 kroner hver. Gavekortene gir vinneren muligheten til å plukke ut 2XU-varer til 5000 kroner.
Vi har trukket ut to vinnere ved å få to vilkårlige tall på www.random.org. Disse tallene matchet vi med et excel-ark hvor alle søkere lå, i den rekkefølgen søknaden kom inn. Hver søker har sitt tall ut fra hvilken rad de ligger i.

Vinnerne ble:
Nora Nygård fra 3470 Slemmestad
Hanne Tønnesen fra 4560 Vanse
Begge vinnere blir kontaktet.

Oslo Maraton-vinneren forbrent på trening

Oslo Maraton-vinneren forbrent på trening


Sondre Nordstad Moen skull være hare for favoritten Gudisa Shentema, men da Shentema ikke klarte å holde følge dro Nordstad Moen fra alle konkurrentene og vant i suveren stil på tiden 1.02.59. Det er også ny løyperekord.

Startet med ski
Hele familien til Sondre har vært aktive innen en eller annen form for fysisk aktivitet, men det er pappa i familien som var den organiserte da han vokste opp.
– Jeg husker at under ski-VM i Trondheim i 1997 ble jeg veldig giret på å gå på ski. Da fløy vi rundt husene hjemme på Stubban med ski på beina, bygget hoppbakke og nærmest slet ut naboene.Så ble det en litt strammere regi på treningen fra jeg ble 13 år, sier Sondre.
– Da jeg var blitt 17 år begynte jeg å satse løp og kuttet etter hvert helt ut ski. Da kom også den markerte fremgangen. Den vinteren styrte jeg ganske mye selv, og meldte meg så inn i SK Vidar og har representert Osloklubben fra 2009. Her begynte jeg også å samarbeide med Frank Evertsen, fortsetter Sondre.

Brent i høyden
Turer til høyden i Kenya var en del av treningsopplegget, og samlinger og treninger med andre norske toppløpere som Sindre Burås, Rolf Steier og Øystein Sylta.
– Da vi dro til Kenya vinteren 2009 var jeg ikke bare ivrig med joggesko på beina. Jeg ble også litt for ivrig i sola, noe som endte med en skikkelig 2. grads forbrenning. Det tok helt til oktober samme året før jeg ble bra igjen. Jeg lærte at solfaktor er langt fra oppskrytt, sier Sondre. Han ler av det nå, men den sommeren var det ikke bare moro med resultater langt under pari. Helt frem til hytteplanmila på høsten. Her blåste han inn til tiden 28.50 og var med det 3.15 foran SK Vidar-løperen Erik Gramstad som ble nummer to. Og denne løyperekorden står enda. Dette er også det løpet som Sondre er mest fornøyd med.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sondre Nordstad Moen var oppskriftsmessig i tet som hare i Oslo Maraton. Her ved passering 1km. Foto: Eivind Bye

– Hvem har hjulpet deg til å komme dit du er nå?
– Frank Evertsen har vært bra å ha. Og jeg har fått fantastisk støtte fra klubben min SK Vidar. Jeg kan ikke få roset dem nok. Jeg fikk dessuten mye hjelp fra forbundet tidligere, men når skadene kom, så har det ikke vært mye å høre derfra. Da har det vært klubben som har vært en god støtte i forhold til å hjelpe meg tilbake, sier Sondre.

– Hvordan er fremtiden din på kort og lang sikt?
– Etter mange år i Trondheim vurderer jeg nå å flytte til Oslo. Jeg trener mye alene, og ønsker å komme inn i et større miljø. Blant annnet for å trene sammen med Sindre Burås, og få tettere oppfølging av treneren min Frank.

– Kommer du etter hvert til å løpe lengre distanser?
– Tidsmessig har jeg faktisk de beste tidene mine på 5000, og da jeg sommeren 2011 løp mitt beste løp på 10000 meter, 28.41, så tror jeg at jeg var god for et halvt minutt bedre. Jeg liker ikke å snakke for mye om tider som jeg ikke har nådd da det lett kan bli oppfattet som urealistisk, men det er jeg nesten sikker på.

Hele det dyptgående intervjuet med Sondre Nordstad Moen, om skadene og veien tilbake til norgestoppen, kan du lese i Runner’s World som er i salg nå.