Fra null til ultra – du kan også løpe langt

Dennis Kimetto fra Kenya knuste den tidligere rekorden som ble satt i Berlin i fjor (2.03.23 – Wilson Kipsang). I den samme løypen i Berlin løp Kimetto inn til 2.02.57, med en kilometertid på under 2.55. Det betyr en snittfart på 10km på 29.06, og under 70 sekunder per runde på en friidrettsbane. Emmanuel Mutai løp også under den gamle verdensrekorden i går med tiden 2.03.13.

Planlagt i lang tid
Jack Waitz er en av Norges fremste eksperter på maratonløping. Han er ikke overrasket over at 2.03-grensen ble brutt.
– Dette løpet har vært planlagt i lang tid, og jeg har lenge trodd at Kimetto skulle bli den neste rekordholderen. I 2012 satte Kimetto sin første verdensrekord på 25 km med tiden 1.11.18. I tillegg vant han maratonløpene i både Tokyo og Chicago i 2013. Rekorden i Berlin var bestilt, sier Jack.

– Skal denne rekorden forbedres må den løpes som Kimetto gjorde i Berlin. Det vil si å gjøre “hele løpet” fra 30km og inn. Kreftene må disponeres maksimalt, og løpet må løpes jevnt med en super avslutning, sier Jack.
Løpet i Berlin ble gjort unna på 61,45 på første halvdel, og 61,12 på andre halvdel. De 5km fra 30-35km ble løpt på 14.10.

Flere rekorder
Jack tror vi får se flere rekorder de nærmeste årene, men han tror det kommer til å gå fem til ti år før vi får se noen under to timer.
– Akkurat nå er det Kenyanerne som dominerer, men vi bør kanskje ikke vente lenger enn til Chicago Marathon i oktober før vi får se hvor stor framgang Keninesa Bekele har gjort siden Paris Marathon i april. Chicago er en raske løype, men har ofte varierende vær forhold. Det er ingen sjanse på rekord hvis ikke forholdene er optimale, sier Jack.

En annen dyktig løpetrener, Finn Kolstad fra Kristiansand Løpeklubb, er heller ikke overrasket over rekorden.
– Bredden i toppen har vært så stor de siste årene, med mange løpere som har vist at de kan løpe fort. Det handler om hard satsning over tid. Kenya har de siste årene hatt kanskje verdens beste treningskultur hvor mange tusen løpere satser mot samme mål. Resultatene de da oppnår er helt fortjent som et resultat av målrettet satsning. Andre nasjoner og løpere kan oppnå samme resultatene, men det krever hard satsning over tid, sier Kolstad.

– De siste årene har det vært stor prestisje og store pengepremier på maratonløp. Dette ser ut til å dra veldig mye av satsningen fra bane mot maratonløp. Når mange av talentene prioriterer satsning mot maraton vil rekordene lettere ryke, sier Kolstad.

Sondre Nordstad Moen skull være hare for favoritten Gudisa Shentema, men da Shentema ikke klarte å holde følge dro Nordstad Moen fra alle konkurrentene og vant i suveren stil på tiden 1.02.59. Det er også ny løyperekord.

Startet med ski
Hele familien til Sondre har vært aktive innen en eller annen form for fysisk aktivitet, men det er pappa i familien som var den organiserte da han vokste opp.
– Jeg husker at under ski-VM i Trondheim i 1997 ble jeg veldig giret på å gå på ski. Da fløy vi rundt husene hjemme på Stubban med ski på beina, bygget hoppbakke og nærmest slet ut naboene.Så ble det en litt strammere regi på treningen fra jeg ble 13 år, sier Sondre.
– Da jeg var blitt 17 år begynte jeg å satse løp og kuttet etter hvert helt ut ski. Da kom også den markerte fremgangen. Den vinteren styrte jeg ganske mye selv, og meldte meg så inn i SK Vidar og har representert Osloklubben fra 2009. Her begynte jeg også å samarbeide med Frank Evertsen, fortsetter Sondre.

Brent i høyden
Turer til høyden i Kenya var en del av treningsopplegget, og samlinger og treninger med andre norske toppløpere som Sindre Burås, Rolf Steier og Øystein Sylta.
– Da vi dro til Kenya vinteren 2009 var jeg ikke bare ivrig med joggesko på beina. Jeg ble også litt for ivrig i sola, noe som endte med en skikkelig 2. grads forbrenning. Det tok helt til oktober samme året før jeg ble bra igjen. Jeg lærte at solfaktor er langt fra oppskrytt, sier Sondre. Han ler av det nå, men den sommeren var det ikke bare moro med resultater langt under pari. Helt frem til hytteplanmila på høsten. Her blåste han inn til tiden 28.50 og var med det 3.15 foran SK Vidar-løperen Erik Gramstad som ble nummer to. Og denne løyperekorden står enda. Dette er også det løpet som Sondre er mest fornøyd med.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sondre Nordstad Moen var oppskriftsmessig i tet som hare i Oslo Maraton. Her ved passering 1km. Foto: Eivind Bye

– Hvem har hjulpet deg til å komme dit du er nå?
– Frank Evertsen har vært bra å ha. Og jeg har fått fantastisk støtte fra klubben min SK Vidar. Jeg kan ikke få roset dem nok. Jeg fikk dessuten mye hjelp fra forbundet tidligere, men når skadene kom, så har det ikke vært mye å høre derfra. Da har det vært klubben som har vært en god støtte i forhold til å hjelpe meg tilbake, sier Sondre.

– Hvordan er fremtiden din på kort og lang sikt?
– Etter mange år i Trondheim vurderer jeg nå å flytte til Oslo. Jeg trener mye alene, og ønsker å komme inn i et større miljø. Blant annnet for å trene sammen med Sindre Burås, og få tettere oppfølging av treneren min Frank.

– Kommer du etter hvert til å løpe lengre distanser?
– Tidsmessig har jeg faktisk de beste tidene mine på 5000, og da jeg sommeren 2011 løp mitt beste løp på 10000 meter, 28.41, så tror jeg at jeg var god for et halvt minutt bedre. Jeg liker ikke å snakke for mye om tider som jeg ikke har nådd da det lett kan bli oppfattet som urealistisk, men det er jeg nesten sikker på.

Hele det dyptgående intervjuet med Sondre Nordstad Moen, om skadene og veien tilbake til norgestoppen, kan du lese i Runner’s World som er i salg nå.