Fra hardbarket kriminell til lidenskapelig løper

Fra hardbarket kriminell til lidenskapelig løper


–– Jeg har løpt fra politiet mange ganger. Kanskje det var da interessen for løping egentlig startet?

Arman Vestad (46) ler av sin egen spøk. Det er ingenting ved den smilende mannen som avslører at han en gang i tiden var en heltids yrkeskriminell og rusavhengig. Det er lite folk i kantina og Arman tar seg friheten å strekke på føttene. Han er øm i kroppen etter en lengre løpetur dagen før. Bena bar ham 1 time og 50 minutter på Trondheimsasfalten.

– Det er den tiden jeg forhåpentligvis kommer til å bruke på løpinga på Ironman i Helsingør i sommer. Jeg prøver å venne kroppen på distansen.

Arman gestikulerer og forteller entusiastisk om konkurranser, løpemiljø og hva slags musikk han hører på når han trener. Det gjør det ekstra vanskelig å se for seg at han har vært en skinna mann på 120 kilo innblandet i flere store kriminalsaker. Men interessen for trening har ligget latent siden han var barn.

«Jeg har løpt fra politiet mange ganger. Kanskje det var da interessen for løping egentlig startet?» spøker Arman. Foto: Ingvil Kalland 

Fra fotballbanen til kriminalitet 
Fotball var den store lidenskapen i barndommen. Arman og en kompis trente hver dag etter skolen i garasjen til Armans bestefar. Da Arman var 17 år, opplevde han sin første nedtur. En nedtur som skulle koste han tjueårene.

– Fotball betydde mye for meg på den tiden, og som mange andre på den alderen satset jeg alt for å bli best. Da jeg ikke kom med på førstelaget til Moldes juniorlag, forsto jeg at jeg aldri skulle få fotballkarrieren jeg drømte om. 

Ikke lenge etter at fotballskoene var lagt på hylla, startet Arman i utelivsbransjen som vekter. Det var et tøft miljø. I den perioden levde han et dobbeltliv der han i den ene ytterkanten testet ut anabole steroider, hasj og amfetamin, og i den andre enden hadde samboer, tok utdanning og fikk en sønn.

– Da politiet oftere og oftere banket på døra, tok forholdet med dama slutt og jeg flyttet til Oslo. Da var dobbeltlivet over og livet besto kun av kriminalitet og festing.

Tjueårene forsvant i narkotikarus og kriminalitet, men skjebnen skulle snart sette en stopper for den ekstreme livsstilen. 

Vendepunktet i fengselet

I 2001 ble Arman dømt for salg av våpen i forbindelse med Orderudsaken der tre personer ble drept.

– Soningen ble et vendepunkt for meg. På cella fikk en kvinnelig fengselsbetjent meg til å forstå at jeg var verdt noe. Jeg satt i fengsel og kunne jo ikke akkurat stikke av fra samtalene med henne.

Arman ler, men blir raskt alvorlig igjen. Fikler med den tomme kaffekoppen. Fengselsbetjenten trakk paralleller til det kriminelle livet, og påpekte at mye av det Arman drev med der, også kunne gjøres i livet utenfor murene. Bare med et annet fortegn.

– Hun hamret det i meg at jeg var kreativ og omsorgsfull. Jeg likte jo å hjelpe andre mennesker og jeg begynte etter hvert å tro på henne. Hun fikk meg til å søke på sosionomutdanning og Stifinneren, som er en rehabiliteringsavdeling for kriminelle i Oslo fengsel.

Fra da av skulle livet handle om å løpe mot en lysere fremtid. 

Løpemiljøet ble en redningsbøye

Arman flyttet tilbake til Trondheim i 2003 og begynte å trene med butikkjeden Löplabbet. De arrangerte fellestreninger en gang i uka. Arman tenkte at løpetrening kunne være en fin måte å igjen bli inkludert i samfunnet på.

– I den kriminelle verdenen følte jeg meg som en konge, men i den virkelige verden var jeg en lilleputt. I løpegruppen begynte jeg å føle at jeg var verdt noe bare for den jeg var, ikke for det jeg gjorde.

Løpemiljøet ble en redningsbøye for Arman. På behandlingsstedet Tyrili hadde han lært å eie sin egen historie, og han delte sine tanker og følelser med enkeltpersoner i løpegruppen. Det ble skapt en klikk med løpefolk i Trondheim som begynte å dra på bedriftskaruseller. Etter hvert deltok Arman på flere maraton og triatlon.

–– Løping er min store frihetsfølelse

Arman forklarer at han får en intens lykkefølelse allerede etter én kilometer i løpeskoene.

– For meg som har opplevd å være høy på amfetamin, er løping en naturlig rus. Jeg kjenner en sterk følelse av at jeg lever når jeg springer. Jeg kan få gåsehud bak knærne og på ryggen av frisk luft, musikk på øret og gode ben.

Arman gliser og viser frem hårene som spretter opp på armene av bare å snakke om løpingen. For 15 år siden var det større sannsynlighet for at han aldri skulle fylle 30 enn at han skulle ta på seg et par joggesko.

– Jeg er vant til å sitte i fengsel, og løpinga er for meg den store frihetsfølelsen.

I tillegg til å føle seg fri, sier Arman at han blir ekstra kreativ når han er på løpetur.

– Jeg får mange gode ideer når jeg løper. Noen ganger må jeg bare stoppe opp og skrive ned alle tankene som popper opp i hodet. Frihet og kreativitet, livet leker på løpetur.

Livsviktige målsettinger

Arman forteller at årets mål er å fullføre Ironman på under seks timer.

– Jeg løp Ironman for første gang i Haugesund i 2015. Målsettingen da var å løpe under seks timer. Jeg kom i mål på 5.59.55, det var bare flaks. I fjor kom jeg på 6.00.25 på samme målsetting.

Den målsettingen er også en forberedelse til neste års mål, som er en fulldistanse Ironman i København. Distansen på en full Ironman er 3800 meter svømming, 180 kilometer sykling og 42,2 kilometer løping. Altså dobbelt så langt som det han skal løpe i juni i år. Også det løpet er en del av en plan om å holde seg i form til neste år igjen, hevder Arman.

– Neste løp er alltid neste steg til det å få lov til å bli gammel. Da jeg var kriminell og rusavhengig, trodde jeg aldri jeg skulle få bli over 40 år. 

Arman under Tordenskioldløpet. Foto: Ingvild Kalland

Rekordmila

I 2015 arrangerte Arman og en kompis sitt eget løp, Rekordmila. Ideen kom etter å ha løpt Hytteplanmila ved Hønefoss som Arman mener er Norges raskeste 10-kilometer.

– «Alle» drar dit for å sette rekord, inkludert meg selv. Jeg tenkte at det hadde vært gøy å hatt noe lignende i Trondheim. Jeg ville få med de beste løperne, men også de som ikke trengte en «personal best».

Det første året ble Rekordmila en ren «rekordmil», der løpere kom for å prøve å sette personlig rekord på mila. Rekordmila året etter skulle bli av et annet kaliber, sier Arman.

– I stedet for å betale startkontingenten, kunne deltakerne velge å gjøre en god gjerning.

I samarbeid med to sykehjem i Trondheim, hjalp over 20 deltakerne til der det trengtes. De hadde med seg familie og deltok på aktiviteter med de eldre, forteller Arman.

– Vi ønsket at Rekordmila skulle bli et løp som skaper gode verdier i samfunnet, som fikk folk fra alle samfunnslag med på løpegleden. Jeg ville prøve å få tak i de med lignende bakgrunn som meg som ønsket å springe. Jeg ville være med å gjøre noe godt for samfunnet, være en aktør som formidlet gode verdier og tankesett. 

Holder foredrag

Arman ble ingen fotballspiller, men han skulle heller ikke ende sin historie som kriminell. Han forteller med en usedvanlig formidlerevne om et liv i stadig endring, og det kan virke som om Arman har en spesielt spennende vei foran seg.

– Nedturene har vært mange, men enkeltpersonene som har bidratt til høydepunktene er viktigere, hevder Molde-mannen.

Arman holder nå foredrag og der forteller han om utenforskap og om å balansere på kanten og til slutt lande på riktig side. Han sier at han bruker en blanding av humor og alvor til å fortelle sin dramatiske historie og hvordan han har kommet dit han er i dag.

– Det er håp for alle, og foredragene mine starter med blålys, men ender med lys i tunellen.

Fra Armans første Ironman i Haugesund i 2015. Foto: Finisherpix

Personlig rekord på Ironman Helsingør

Ironman Helsingør i juni kom og gikk, og Arman forteller til Runner’s World at han nådde målet om å komme under seks timer.

– Jeg koste meg veldig på Ironman i Helsingør. Selv om jeg hadde fysisk vondt i deler av konkurransen, klarte jeg hele tiden å smile og minne meg på hvor heldig jeg er som får lov til å holde på med dette, og at jeg faktisk klarer å gjennomføre.

Arman kom i mål på tiden 5,53, og det er personlig rekord med fem minutter ifølge hovedpersonen.

– Den tiden er resultatet av all den harde treningen jeg har lagt ned i løpet av året. Dersom jeg klarer å holde tidene nede på konkurranser, innbiller jeg meg at jeg opprettholder en god mental og fysisk helse de årene jeg har igjen.

Les også: Ingen unnskyldninger – Arild løper, til tross for en kronisk sykdom og stygge kommentarer.

Siste utgave av Runner’s World

  • Våre varme favoritter til vinterløpinga.
  • Simen Holvik tar oss gjennom Spartathlon-eventyret.
  • Bli kjent med den allsidige, sosiale, energiske løperen Hilde Aders.
  • Magnus Winther Warvik måtte bære hjem etter sin første maraton. Nå har han løpt hver dag i over syv år, og konkurrerer så ofte han kan.
  • Stor Island-guide: Hvor bør du løpe, hvilke løpegrupper bør du oppsøke, hvilke løp bør du sjekke ut.
  • RWs møllefavoritter: Kom deg gjennom vinteren med våre øktforslag og møllehacks.
  • Bli din egen trener i vinter! Askild Vatnbakk Larsen guider deg gjennom stegene slik at du kan lage ditt eget, bærekraftige og effektive treningsopplegg.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg råd til hva du bør gjøre hvis en skade vender tilbake.
  • Abelone Lyng har løpt Icebug Xperience langs Bohuslänkysten.
  • Kan sterk mat gjøre deg til en sterkere løper? Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft tar en titt på de nyeste chilistudiene.

Les magasinet digitalt her!


Løperens utstyrsguide del II

Løperens utstyrsguide del II


Dette er en annonse

Sjekk ut flere gavetips til løperen her:
Utstyrsguide I
Utstyrsguide III
Utstyrsguide IIII

Zen Products Z-roller Pro

Z-roller Pro fra Zen Products gir dyp idrettsmassasje, raskere restitusjon og høyere prestasjon. Forebygger også kramper og skader. Produktene er utviklet i Norge og er vitenskapelig testet og bevist. Du kan bruke den hjemme foran TV-en eller ta den med deg til turer og løp. Dette er masssasje når det passer deg og på dine premisser..
Mer info: zenproducts.no
Veil. pris: 4990 kr

GORE R7 GORE-TEX SHAKEDRY­™ Trail Hooded Jacket

Denne jakken er utviklet for fart! Det prisvinnende materialet garanterer å holde deg tørr. I tillegg er det ultralett og ekstremt pustende.
Mer info: gorewear.com
Veil. pris: 3200 kr

Puma WarmCELL Padded Jacket

Denne isolasjonsjakken for damer holder deg varm gjennom vinteren Praktisk hette beskytter mot vær og vind, samt lommer med glidelås på sidene. Jakken er konstruert med WarmCell som er en pustende teknologi som holder deg varm og komfortabel. I salg hos XXL.
Mer info: xxl.no / puma.com
Veil. pris: 999 kr

KYGO E7/1000

De trådløse øreproppene E7/1000 er helt vanntette (IPX-7), har 24 timers batteritid og er perfekte til trening. De kommer også med sportsvinger og skum-øretupper fra Comply som gjør at lyden og passformen i øret blir bedre. I salg hos Power.
Mer info: power.no / kygolife.com
Veil. pris: 1499 kr

Oofos Ooahh Sport

Den originale restitusjonssandalen. Tradisjonelle treningssko er designet for å gi respons. Den revolusjonerende OOfoamen gjør det motsatte, og absorberer 37 % mer støt i hvert eneste steg.
Mer info: oofos.no
Veil. pris: 599 kr

GaitLine Silver Mid Trek WR

Flott høst/vintersko laget i action nubuck, et høykvalitets- og svært slitesterkt skinnmateriale. Dette gjør at skoen tåler mye vær og er lett å vedlikeholde og gjøre ren. Fargen er sort med flotte detaljer og smarte lisser. Mellomsålen er helsort og laget av polyurethan. Den sorte yttersålen er laget av gummi og kommer i grovere versjon en andre GaitLine for bedre grep på vinterføret. Alle GaitLine sko har den unike og norsk patenterte sålekonstruksjonen SGL™ som veileder foten din gjennom hele steget, slik at kroppstyngden fordeles optimalt.
Mer info: gaitline.no
Veil. pris: fra 1799 kr

Dynafit TLT 8 Expedition

Vinterens store nyhet fra Dynafit: En lett, presis og kjøregod toppturstøvel.
Mer info: vpg.no/dynafit
Veil. pris: 6099 kr

Sjekk ut flere gavetips til løperen her:
Julegaveguide I
Julegaveguide III
Julegaveguide IIII

En robust og trygg treningskamerat i vinter

En robust og trygg treningskamerat i vinter


Peregrine er det engelske ordet for vandrefalk – en av verdens mest utbredte rovfulgart som finnes – og trives – i alle typer habitat: Alt fra tropisk til arktisk klima, alt fra fjell til lavland. Det er med andre ord ingen tilfeldighet at skoen fra Saucony har fått nettopp dette navnet.

Lever opp til navnet
Peregrine-serien har to typer modeller som sammen dekker løping på ulike typer underlag og i ulike temperaturer. Den originale Peregrine-skoen, Peregrine ISO, er en terrengsko med god demping og upåklagelig passform. Peregrine ICE+ er vintervarianten av denne, med utbedret såle for godt grep på glatta.

Den realtivt tykke og veldempede mellomsålen gjør at du løper komfortabelt og kommer deg litt opp fra det kalde underlaget.

Solid vintersko
Den nyeste modellen i ICE+-serien er versjon 8 av skoen. Saucony Peregrine 8 ICE+ er skoen for deg som løper på variert vinterunderlag og ikke har behov for hardbarkede piggsko. Peregrine 8 ICE+ er en varm, trygg og solid sko – uten at det kompromisser med løpsfølelsen.

Yttersålen i Vibram Arctic Grip er grovmønstret, men har mindre markante knaster enn terrengversjonen Peregrine ISO. Gummiblandingen fra Vibram sørger for friksjon, og feltene med Arctic Grip er felt inn i yttersålen, hele veien fra hæl til tåspiss, slik at du får et trygt fotisett fra landing til fraspark. Arctic Grip-materialet føles litt som sandpapir i strukturen og er et velegnet alternativ til piggsko på vinterføre.

Skoene er i salg hos Intersport og Löplabbet

Med vannavvisende overdel og godt grep er Saucony Peregrine 8 ICE+ perfekte til snøløping.

Holder på varmen
Mellomsålen består av en kombinasjon av Sauconys velkjente og responsive EVERUN-materiale samt skummaterialet PWRFOAM. Denne blandingen holder seg myk, dempende og responsiv selv i mange kuldegrader. Et pluss er at sålen er relativt tykk (22,5 millimeter under hælen og 18,5 millimeter under forfoten). I tillegg måler knottene i yttersålen seks millimeter. Dette gjør at man kommer litt opp fra det kalde underlaget og holder seg varm på føttene.

Overdelen er identisk med trail-varianten av Peregrine og representativ for de fleste Saucony-sko – litt tykkere enn den tynneste meshen vi kan finne hos andre produsenter. Dette kommer godt med på de kaldeste dagene. Materialet i overdelen er vannresistent og tåler fint litt snø og lett regn. På dager med slaps opp til leggene blir man som kjent gjennomvåt uansett skotøy, men her opplevde vi at skoen holder godt på varmen nettopp på grunn av tykkelsen på overdelen, uten at det går nevneverdig ut over skoens vekt.

Her ser man partiene med Vibram Arctic Grip under sålen.

Egnet til ulike typer underlag
Saucony Peregrine 8 ICE+ egner seg ypperlig i marka når barfrosten slår til i overgangen fra høst til vinter, samtidig som den også gjør seg på snødekte partier, og våt og sleip asfalt. En robust og trygg treningskamerat i overgangsperiodene og på vinteren.

Saucony Peregrine-skoene fås kjøpt her:
Intersport
Löplabbet

Vinnende vintertrening

Vinnende vintertrening


Tre tommelfingerregler for effektiv vintertrening: regelmessig trening, allsidig trening og gradvis økning av treningsbelastningen.

Løping på vinterstid innebærer ofte at du må komme deg ut i mørket og kulda, på holke og upålitelig underlag.

Til tross for det så kan vinteren være den tiden hvor løpingen føles mest givende.

Spesielt om du følger våre tre tommelfingerregler for effektiv vintertrening: regelmessig trening, allsidig trening og gradvis økning av treningsbelastningen.

Bevegelsesglede

Uansett om du forbereder deg til vårens konkurransesesong eller om du løper for eget velvære, så er vinteren en roligere del av treningsforberedelsene til resten av året.

Du trenger ikke strebe etter å ha kontroll over hver minste detalj, legg mindre vekt på å stadig måle og teste prestasjonen din, og fokuser heller på selve løpsopplevelsen.

Effektiv vintertrening handler i stor grad om å finne bevegelsesglede, kunne nyte naturens årstider og bygge en solid base for fremtidens mer intensive økter.

Details, schmetails

Har du ambisjoner om å utvikle løpingen din bør du i så fall ha en konkret plan for hvordan du skal nå målene dine for den kommende sesongen.

Men husk at i vintermånedene er det en fordel om treningsplanen ikke er for detaljert.

Nærmere våren, når det er på tide å spisse formen, kan de enkelte øktene styres mer nøyaktig og tempoet få en mer sentral rolle.

Det faktum at vintertreningen krever mindre detaljstyring betyr også at du heller kan organisere øktene dine etter hverdagen din, og ikke motsatt.

For eksempel er det tidseffektivt å løpe til og fra jobb, og det frigjør tid til andre viktige aktiviteter.

Under vintertreningen er det tre enkle grunnprinsipper som er helt avgjørende for at du skal få en solid plattform å bygge videre på i løpet av resten av året.

Med kontinuitet, progressivitet og allsidighet som ledestjerner i vintermånedene så har du gode forutsetninger for å håndtere raskere treningsøkter og konkurranser lenger frem i sesongen.

Om det er én periode i løpet av året hvor du bør strebe etter å øke treningsmengden, så er det i perioden vi er i nå, helt fra november og frem til mars.

1) Kontinuitet

Prioriter treningsmengde før fart

Grunnleggende for all forbedring av fysisk prestasjon er at treningsstimuleringen skjer regelmessig.

Hvis det går altfor lang tid mellom treningstilfellene så vil nemlig effekten av treningsbelastningen rekke å avta mellom øktene.

Strategien for en langsiktig oppbygning i løpet av vinteren bør derfor være å trene ofte.

Om du imidlertid skal kunne håndtere at øktene kommer tettere på hverandre, så må intensitet og omfang (les distanse!) ligge på et forholdsvis behersket nivå.

I klartekst innebærer det at mesteparten av vintertreningen bør bestå av middels lange turer i et kontrollert, rolig tempo.

Det betyr ikke at alle treningsturer skal se like ut. Du kan med fordel variere kortere og lengre turer, og en og annen raskere tempoøkt, primært for å vedlikeholde løpeteknikk og følelsen av fart.

Å løpe langt og lenger enn langt har allikevel prioritet fremfor å løpe fort.

Ofte sier man i treningssammenheng at «mer ikke alltid er bedre,» men om det er noen gang i løpet av året hvor du bør strebe etter å øke treningsmengden, så er det i perioden fra de siste løpene på høsten til de første starter opp i mars.

Men å klare å løpe mer for hver uke som går fordrer at du har selvdisiplin og holder tilbake på farten på de fleste av turene dine.

Spesielt når du trener i større grupper kan det være fristende å utfordre treningskameratene dine og så unødvendig brenne opp kruttet.

Det kan få negative følger for restitusjonen mellom øktene, og i lengden kan du få vansker med å håndtere den treningsmengden du har planlagt.


2) Progressivitet

Øk treningsbelastningen gradvis

I innledningen av en grunntreningsperiode er det lett å bli overivrig.

I din ambisjon om å forbedre deg som løper er det en risiko for å overdrive grunntreningen ved å legge deg på et nivå som du med nød og neppe klarer å holde.

På den måten etterlater du ikke noe rom for å suksessivt øke treningsbelastningen i de tre til fire vintermånedene.

Du bør i stedet lære deg å tenke langsiktig, og bygge videre på øktene du har hatt gjennom høsten og vinteren, slik at du på nyåret kjenner at du fint klarer å gjennomføre hver enkelt økt slik du ønsker.

På den måten kan det være enklere å holde treningsmotivasjonen oppe fremover. Følelsen etter hver økt bør generelt være at det finnes reserveenergi som du ikke har utnyttet.

En suksessiv opptrapping av treningsmengden etter nyttår frem til starten av mars, gjør at kroppen får tilstrekkelig med tid til å venne seg til den økte belastningen.

Deretter kan mer fartsfokusert trening introduseres, og treningsmengden kan etter hvert reduseres noe for å sikre tilstrekkelig med restitusjon.


3) Allsidighet

Legg grunnlaget for spesialiseringen

Det som først og fremst gjør vintertreningen så motiverende er at du faktisk får sjansen til å starte opp et nytt prosjekt.

Hvis du gjør det riktig fra starten av, og lykkes med å legge et godt grunnlag, så kommer du lengre frem i sesongen til å høste fruktene av vinterens trening.

Når våren endelig kommer og du blir mer fokusert på å øke tempoet så kan det ofte være utfordrende å gi nok oppmerksomhet til komplementerende trening, som løpeteknikk, styrke og bevegelighet.

Det er derfor du primært i vintermånedene bør sette av tid til disse treningstypene. Det kommer til å gjøre deg mindre utsatt for skade, og betyr at du bedre kan håndtere raskere løping helt fra starten av vårsesongen.

Minst to treningsdager i uka bør inneholde noen form for styrke- og bevegelighetstrening. Enten på slutten av en roligere løpetur, eller som egne treningsøkter.

Hvor høyt du prioriterer denne type trening baseres på dine individuelle behov.

På lignende måte bør det settes av tid til driller eller teknikk i sammenheng med oppvarmingen på enkelte løpeøkter.

Ofte kan dette gi bedre effekt på din utvikling som løper enn å legge på noen ytterligere kilometer løping.

Men også her, akkurat som ved styrke og bevegelighet, så gjelder det å gjøre en individuell vurdering av ditt behov.

Les mer om vintertrening:

Løperens utstyrsguide del I

Løperens utstyrsguide del I


Dette er en annonse

Sjekk ut flere gavetips til løperen her:
Utstyrsguide II
Utstyrsguide III
Utstyrsguide IIII

Icebug NewRun M BUGrip GTX

NewRun er den første dedikerte asfaltskoen fra Icebug. 17 stålpigger holder deg trygg i byens glatte gater gjennom vinteren. Høy komfort, vanntett GORE-TEX®-overdel og Boa® Fit System. Lave temperaturer passer dårlig med en smal lest, derfor har skoen en romslig tåboks og en rett tålinje som lar foten bøye seg og bre seg ut naturlig.
Fås kjøpt hos Sport1 og på icebug.no
Veil. pris: 2000 kr

Dynafit Feline Vertical 

Denne skoen er laget for korte til medium lange turer i høyt tempo. Med Vibrams Megagrip-såle er du garantert kraft i frasparket, samtidig som du kan stole på grepet i bratt og sleipt terreng. Dynafit sin Minimal Fit-utforming “låser” foten fast i skoen.
Mer info: vpg.no/dynafit
Lagersalgspris: 680 kr


Aclima FleeceWool Hoodie

FleeceWool Hoodie har hette med justerbar snor og en kengurulomme foran. Den prisbelønte Aclima FleeceWool-serien er laget i Aclimas unike og selvutviklede fleece-stoff i 100% merinoull og beviser at fleece ikke nødvendigvis trenger å være laget av plast og avgi mikroplaster i havet.
Mer info: aclima.no
Veil. pris: 1499 kr

Swix Quantum Performance Jacket

Langrennsjakke beregnet på høyintensitetstrening i kaldere temperaturer. Høy bevegelighet, vindbestandig softshell og eksepsjonell pusteevne.
Mer info: swixsport.no
Veil. pris: 2499 kr

Saucony Peregrine 8 Ice+

Denne solide vinterskoen er utstyrt med en Vibram Arctic Grip-såle hvor både hælen og forfoten har fått v-formede spor av en spesiell gummiblanding som gir økt friksjon mot underlaget. Materialets overflate minner om sandpapir og er et interessant alternativ til stålpigger. Det gir fantastisk feste mot glatte is- og snøunderlag. En foret materiale på skoens innside samt en vannavvisende membran på overdelen holder deg varm og tørr på føttene når det er ekstra kaldt ute.
Mer info: saucony.no
Veil. pris: 1800 kr

GaitLine Float Black

Den optimale hverdagsskoen! 60.000 nordmenn har talt: 8 av 10 opplever økt prestasjon ved bruk av GaitLine-sko. Prøv den optimale restitusjonsskoen mellom treningsøkten og som din hverdagssko. Du vil garantert merke forskjellen. Den perfekte gaven til de utstyrsinteresserte som har alt og vet at skoteknologi er vitenskap! GaitLine-produkter fås kjøpt på Löplabbet, Sport1, Anton Sport og Enklere Liv samt egen nettbutikk.
Mer info: gaitline.no
Veiledende pris: 1899 kr

Sjekk ut flere gavetips til løperen her:
Julegaveguide II
Julegaveguide III
Julegaveguide IIII

Slik forbereder du deg til halv- og helmaraton

Slik forbereder du deg til halv- og helmaraton


Skal du løpe halvmaraton eller maraton i høst, gjelder det å ha grunnprinsippene for god trening på plass. Med disse rådene og øktene blir du klar til langløpet.

Hvis du skal løpe fort på 21,1 kilometer eller 42,2 kilometer, stiller det store krav til den aerobe kapasiteten din.

På samme måte som med 10 kilometer er det i all hovedsak kondisjonen som bestemmer hvor fort du løper.

En høy anaerob terskel, et bra oksygenopptak og god arbeidsøkonomi er essensielt. De samme faktorene gjelder for distanser helt ned til 1500 meter.

I andre rekke kommer fartsressurser.

Det du gjør blir du god på. Dette er et prinsipp som i aller høyeste grad også gjelder her. Hva dette betyr i praksis, er blant annet løping i konkurransefart.

Tilvenne muskulaturen riktig fart

Forskjellen mellom de kortere distansene og halvmaraton eller lenger, er den spesifikke konkurransefarten – og på halvmaraton og maraton er dette en fart som du skal klare å holde relativt lenge.

Derfor er det smart å legge inne hurtige langturer, eller langturer hvor det hver uke legges inn en  gradvis større del i konkurransefart.

Løper du mye på riktig fart blir du også god til å løpe nettopp på denne hastigheten. Muskulaturen vender seg til dette arbeidet, og teknikken og frekvensen tilpasser seg denne hastigheten. Arbeidsøkonomien blir også bedre.

Finn tid til langturen

Det kan være lurt å ha en fast langtur i uka slik at du står distansen godt når konkurransedagen kommer. Farten kan virke lett frem til 10-15 kilometer på en halv-maraton, men derifra og inn kan det bli skikkelig tøft om du ikke har hatt nok langturer i forkant.

Det samme gjelder så absolutt for maratondistansen. Mange maratonløpere hevder at de siste fem kilometerne er en prøvelse uansett hvor godt forberedt de er, men har du ikke løpt mange nok langturer i forkant vil du kjenne det mye tidligere.

Asfalt krever sitt

En standardøkt er å løpe langturer på mellom 20 og 30 kilometer i konkurransefart i opptreningen til en maraton. Turer opp mot 35–40 kilometer er også gunstig, men da i et roligere tempo – eventuelt med innslag av konkurransefart.

I de periodene hvor det ennå er lang tid frem til konkurranse, vil jeg anbefale å løpe langturer i skogen eller i annet variert terreng, og gjerne i veldig rolig tempo.

Hvis du er litt som meg, som til vanlig liker best å løpe på skogstier, så burde du i forkant av et maratonløp på asfalt gradvis vende deg til å løpe lengre og lengre turer på nettopp asfalt.

Bytt ut noe av stiløpingen med enten rene asfaltturer, eller sørg for å få innslag av gradvis lengre asfaltstrekker underveis på runda.

Å løpe gateløp på asfalt er ganske annerledes enn å løpe på sti i skogen. Det blir en mer monoton arbeidsform, og nettopp det kan virke utmattende hvis du er vant til å variere løpesteg og fotisett kontinuerlig i skogen.

Ulike intervallformer

Av intervallform anbefaler jeg for det meste terskelintervaller. Ved siden av løpeturer i konkurransefart burde dette være basen din. Målet er å øke farten din på anaerob terskel.

Jeg ville lagt opp til økter med terskelintervall annenhver eller hver tredje dag. Her er det viktig å presisere at mengden i intervallfart og hvor hyppig intervallene gjennomføres er individuelt. Du må gjerne bygge opp øktene gradvis til du tåler 30–50 minutter med effektiv intervalltid.

De lengre intervallene er kanskje viktigst, men det fine med de kortere er at du da lurer kroppen til å vende seg til en høyere fart.

Det å ha hyppige pauser gjør at du kan løpe raskere på terskel enn om du har lange drag på for eksempel 8–10 minutter.

Pausetiden skal være kort når du kjører intervaller i terskelfart. Stort sett ligger de på 30–60 sekunder. Dette gjør det lettere for deg å intensitetsstyre tempoet på dragene.

Løper du over terskel, vil du ikke rekke å hente deg inn igjen i pausen, og økta blir mer eller mindre spolert.

Over terskel

Det kan være lurt å lage seg et system på hvor ofte du kjører hardere økter over terskel. Dette kan være en del av periodiseringen, slik at du i perioden inn mot konkurranser kjører hardere intervaller.

Et annet alternativ er å ha en hardere økt hver tiende dag, eller lignende. Kroppen reagerer ofte godt på å bli sjokkert litt.

Ikke glem styrken

Styrketrening burde også prioriteres selv om distansen er lang. Mange tenker nok at styrketrening ikke er et must for halvmaraton og maraton, men det kan det absolutt være.

Enkle men skadeforebyggende øvelser for hofte, rygg, lår og legg, øvelser hvor du jobber med hoftestabilitet og øvelser med fokus på å styrke kjernen er et godt utgangspunkt.

Målet med treningen er å tåle mye løping, noe som styrketreningen kan være med på å oppnå. Det er heller ikke et minus at du i tillegg får et sterkere steg og en bedre løpsøkonomi.

Vær realistisk

Hvilket utgangspunkt du har, bestemmer hvor mye trening du tåler. Dette er igjen med på å bestemme hvordan intervalløktene bør se ut, på samme måte som det bestemmer lengden på langturene og de hurtige turene.

Videre kommer jeg med eksempler på intervalløkter som kan være fine å kjøre frem mot et løp.

Se på hva du tidligere har trent og tålt av kilometer, og design intervalløktene slik at du holder deg innenfor dette, men kanskje øker den totale mengden i løpet av uka med 10 prosent.

SEKS ØKTER TIL MARATON OG HALVMARATON

1) Langtur med innslag av konkurransefart

Eksempelet her gjelder for maraton. Samme prinsipp gjelder for halvmaraton, men da kan du korte ned lengden:
5 km oppvarming, 5 x (3 km konkurransefart, 1 km rolig), 5 km nedjogg. Distansen i konkurransefart kan økes gradvis.

2) Hurtig langtur i konkurransefart eller raskere.

Distansen kan økes gradvis. Start for eksempel med 10 km sammenhengende.

3) Den klassiske 45/15 i serier

2–4 x 10 x 45/15. På terskel. Jeg liker personlig å bruke 5–10 drag på å komme opp på terskel, for så å ligge der til det er ca. 10 drag igjen. På de siste 10 ligger jeg over terskel. For å si det på en annen måte: 5–10 % under terskel, 80 % på terskel, 5–10 % over terskel. 90 sek pause mellom seriene.

4) Lange terskelintervaller

4–5 x 8–10 min. På terskel. Dette blir i nærheten av konkurransefart på halvmaraton. Pause: 30–60 sek

5) 1000-metere over terskel

8–12 x 1000 meter over terskel. Pause: 2 min

6) Kortere, raskere intervaller

300–500 meter x 10. Over terskel. Pause: 45–90 sek.

Les også: Hvor mye bør løpere tøye? Ny norsk forskning gir deg svaret.