Fra by til by på den grønne øya

Fra by til by på den grønne øya


Skoprodusenten Saucony har i mange år arrangert «Race to Kinvara» – en to dager lang stafett på Irland mellom byene som har gitt noen av skomodellene deres sitt navn: Kilkenny og Kinvara. Gjennom kurs og konkurranser har skoselgere og butikkeiere verden over fått muligheten til å bli utvalgte til Sauconys eksklusive stafett, og i år fikk også jeg en innbydelse om å være med. Å ta seg fram i joggesko i Irlands unike landskap, med bølgende grønne sletter og majestetiske åser ut mot havet, føles forlokkende. I løpet av året har jeg løpt noen stafetter, og det er en kul konkurranseform – men hvordan skal det bli å løpe en stafett med folk jeg ikke kjenner?

Å løpe med ukjente
På flyplassen i Dublin finner jeg noen av stafettens løpere og sammen med dem tar jeg meg til hotellet. Der venter skoprøving, og naturlig nok er det en spesiell utgave av Saucony Kinvara som gjelder. Etterpå ankommer flere løpere hotellet, og det er med en viss forventning jeg ser frem til å møte mine blivende stafettkompiser i Team Nordics.

Møtet med mine sju andre lagkamerater – alle fra Danmark, Norge og Sverige – starter med en sightseeing i Dublin. Vi snakker en del om hvem vi er og hvilken bakgrunn vi har – snart skal vi jo løpe en stafett sammen og da er det naturlig nok interessant å vite hva slags løpere som finnes blant oss. Alle er veldig tilbakeholdne når det kommer til det å beskrive sin egen form og kapasitet, men slik er det ofte med løpere – ingen vil love raske tider, alle ligger litt lavt.

Rundturen i Dublin avsluttes med en guidet tur inne på Guinness’ bryggerier. De ti Race to Kinvara-lagene samles og avrunder ettermiddagen med å teste en pint av den karakteristiske Guinness-drikken.

Strategi og planlegging
All ære til god øl, men stafetten er likevel i fokus hos de fleste av oss. Det er med en viss spenning at alle lagene på rundt syv, åtte mann setter seg ned ved bordene før kveldens middag. Nå skal stafettens opplegg presenteres i sin helhet, Vi i Team Nordics skal møte lag fra USA og Canada samt ulike europeiske konstellasjoner. Totalt er vi ti lag. En konkurransebok – «race booklet»– deles ut. De 22 etappene fordelt over to dager med totalt 100 miles (ca. 160 kilometer), presenteres i detalj. Avhengig av lengde, underlag og høydeforskjell kategoriseres de ulike etappene fra én til fem, der en femmer er en svært tøff etappe, mens en ener er forholdsvis lett.

Nå gjelder det for hvert lag å være strategiske og velge ut hvordan man skal optimere sine krefter på best mulig måte. Selv om konkurransemomentet kanskje ikke er det viktigste på nettopp denne stafetten, vekkes det nok et visst konkurranseinstinkt i alle lag. Nå venter en natt på hotellet med opplading.

Vi er i gang 
På morgenen samles lagene ved bussen som skal følge oss under hele stafetten. Den første etappen går innover i landet, fra Belssington utenfor Dublin og inn til Kilkenny, en by som har gitt navn til verdens kanskje mestselgende terrengsko.

På tross av det er det ingen terrengløping som venter oss. Etappene flyter fram i det grønne bølgende landskapet langs smale, små veier. I løpet av den første dagen må alle på laget løpe minst én etappe – men de fleste dobler. Ingen løpere får dog løpe to etapper på rad, og ingen får løpe tre etapper eller flere på en dag. Det er jo stafett – alle skal bidra til lagets framdrift.

Før reisen hadde jeg en mistanke om at det ville bli mye dødtid på lagbussen, men tiden bare flyr av sted. Bussen er alltid på vei mot neste veksling, der noen av løperne skal ta laget videre. Det er full aktivitet hele tiden; vi titter på kommende etapper, planlegger, heier på dem som løper.

Klassisk stafettfeil
Første dag består av totalt 14 etapper. Jeg har fått etappe tre og 13.  De har vanskelighetsgrad fire og tre, og distansene er på henholdsvis seks og 10 kilometer. Konkurransefølelsen vekkes helt klart når jeg legger ut på min første etappe, og selv om det bare dreier seg om seks kilometer, blir det ganske så slitsomt etter hvert. Jeg starter selvfølgelig ut alt for fort – en klassisk stafettfeil. I det kuperte partiet, som virkelig fortjener vanskelighetsgrad fire, er det bare å bite tennene sammen og kjøre på. Det er en herlig følelse når jeg ser min norske lagkamerat stå og vente på stafettbåndet foran meg.

Selv om vi tidvis må jobbe hardt, rekker jeg likevel å nyte landskapet. Ikke bare fra bussen og ved vekslingene, men også mens jeg løper – det er alltid noe spesielt ved å løpe på nye veier med nye skuer.

Etter min første innsats for laget lurer jeg på hvordan jeg skal restituere før etappen på 10 kilometer skal tilbakelegges. Men det er som om kroppen innstiller seg på å takle det, så når tiden er inne har jeg ingen problemer med å starte på’n igjen. 

Jevn gruppe 
I løpet av dagen hopper det nordiske laget litt opp og ned på resultatlisten, og i bussen blir det full aktivitet når vi regner ut hvordan vi ligger an. Ved hver veksling sjekker vi også de andre lagenes løpere for å forsøke å finne ut hvor fort de kan løpe.

Når dagen til slutt oppsummeres i Kilkenny, ligger Team Nordics på en fantastisk tredjeplass, noe vi egentlig ikke hadde regnet med. Det føles nemlig som om alle andre lag har flere toppløpere, noe vi savner. Men vi har en jevn gruppe, et bra kort i det lange løp.

Etter den første dagen lærer vi på laget hverandre å kjenne, og selv mellom lagene oppstår det et fint fellesskap. Det er vel noe av det en slik stafett omhandler – samhold gjennom løping der man kjemper om et felles mål. Når man, som i Race to Kinvara, tar seg fra A til B, blir løpet også en reiseopplevelse, hvilket gir hele konkurransen en ekstra dimensjon.

På kvelden sjekker vi inn på et slottslignende hotell for å lade batteriene før etappene på dag nummer to. Nå har vi også muligheten til å gjøre endringer i lagoppstillingen, og fundere på hvordan vi skal disponere ressursene våre.

Dag to i regn og vind 
Vi står opp tidlig og transporteres til den andre siden av Irland-øya. Gårsdagen handlet om løping i det bølgende innlandet, men nå skulle vi løpe langs den spektakulære atlanterhavskysten. Dagens første stopp blir ved de verdensberømte Cliffs of Moher, som reiser seg 120 meter over havet. Ikke langt herfra starter vi de avsluttende etappene.

Dag én bød på nydelig sommervær, mens dag to bekrefter alle våre fordommer om Irland: Piskende vind med tungt regn. Det er med et visst forbehold vi ser frem til å starte løpingen. I dag er det færre etapper – bare åtte – men totaldistansen er lengre, og alle lag starter dessuten samtidig. Det gjør at matematikken rundt resultatlista blir vanskeligere; tidene fra begge dagene skal jo summeres til et sluttresultat.

Vårt nordiske lag består av åtte løpere, så vi løper én etappe hver. Jeg tar meg av en etappe på 12 km, som er rangert som en firer på skalaen. Med tanke på været – motvind og regn –  burde den blitt oppgradert til en femmer. På den annen side er været likt for alle, så det er bare å sette i gang og forsere sølepytter store som innsjøer.

Uværet gir løpingen en ny dimensjon. Til min store overraskelse synes jeg fa
ktisk det er skikkelig gøy. Når veien langs den vakre kysten svinger og vinden og regnet avtar, forvandles etappen min plutselig til en herlig – og veldig vakker – opplevelse. Fornøyd overleverer jeg stafettbåndet til den eneste jenta på laget vårt. Nå er jeg nesten ferdig med løpingen for i dag. Reglementet sier at alle lagmedlemmer skal løpe dagens siste kilometer på den siste etappen sammen. Tiden stopper når siste deltaker på laget krysser mållinjen.

Lagfølelsen
Inn mot Kinvara løper vi som et team, med god fart. Det er en fantastisk følelse å nå den fine, lille byen. Stafetten er over, og avsluttes med middag på et irsk slott. Der presenteres også resultatlisten. Team Nordics lykkes ikke med å holde tredjeplassen, men vi ble nummer fire totalt. Dette betød likevel ikke så mye. Opplevelsen av Irland, stafetten og alle nye, fine bekjentskaper – løperne, sjåføren av teambussen og alle frivillige som sto ved vekslingene – var den virkelige medaljen i Race to Kinvara.

De tre nordmennene fra Team Nordics om Race to Kinvara:

Geir Beheim, Löplabbet Drammen
– Det mest spesielle med Race to Kinvara var samholdet og lagfølelsen med de øvrige, (ukjente) løperne. Jeg tror alle ønsket å prestere det lille ekstra for laget. Det var også utrolig gøy å løpe fra A til B i et fantastisk landskap, uten å måtte løpe tilbake igjen. Den største utfordringen var å komme i gang igjen etter å ha sittet stille i bussen i noen timer. Den siste kilomtereren inn til Kinvara løp hele laget sammen – det var mange stive bein på oppløpet.

Charlotte Aspholm, Löplabbet Kristiansand
– Race to Kinvara var en opplevelse for livet! Jeg følte meg tatt ut av virkeligheten. Alle menneskene vi møtte var glade, hotellene var fantastiske, og vi hadde en egen Team Nordics-buss som kjørte oss mellom etappene. Teamet var en gøyal gjeng svensker, dansker og nordmenn på ulike nivå løpsmessig, men alle var instilt på å ha det moro! Da vi løp i det vakre irske landskapet ble vi fulgt av en følgemotorsykkel, og det ga et ekstra push når han ruset motoren bak meg. Det beste var å komme i mål hver dag, da ventet en lokal bar med deilig mat og Guinness og Kilkenny.



Nils Inge Valland, Löplabbet Norge
– Vi følte oss som profesjonelle løpere, med lagbuss og følgemotorsykkel. Stafett som konkurranseform er veldig bra, en utfordrer både seg selv og støtter lagkompiser. Vi hadde en fantastisk opplevelse gjennom irsk innlandsmiljø på dag én, og ute ved kysten langs Atlanterhavet med regn og vind på dag to. Selv om dette var en konkurranse blant lagene, var det likevel god stemning og konkurrentene støttet hverandre.


Virtuelt hundeløp

Virtuelt hundeløp


VOM Dogrun hiver seg på trenden og kjører virtuell challenge fra 21.–24. mai. Løp med hunden din og få medalje (og hundeskål) i posten!

Runner’s World er stolt samarbeidspartner til VOM Dogrun som antakelig er landets triveligste (og mest høylytte?) løp. Her løper to- og firbeinte sammen, og løpet har blitt arrangert rundt om i landet de siste årene.

Denne sesongen er som kjent noe annerledes, men løpingen består heldigvis fortsatt.

Fra å ha arrangert ti reelle løp i 2019, går arrangøren nå over til en fire dagers virtuell utfordring: fra torsdag 21. mai til søndag 24. mai arrangeres nå VOM Dogrun Challenge, hvor du kan løpe eller gå tre eller seks kilometer med hunden din i ditt nærområde.

Premiering til både hund og eier kommer i posten, i form av medalje og hundeskål.

Les mer om VOM Dogrun Challenge og meld deg på her!

Løping er livet

Løping er livet


De virtuelle løpene fikk en real oppsving for cirka en måned siden. Medalje- og løpssamler Jan Billy Aas har allerede rukket å delta på 67 løp i år. Målet er 1000 løp før fylte 40.

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge har pågått i en drøy måned, og forrige løp var Run Forest Run som tok rundt 700 løpere ut på stiene for å konkurrere på enten 5 km, 10 km eller halvmaraton. En som deltok på hele to distanser, var Jan Billy Aas.

Takke for seg – eller løpe

Karen fra Kråkstad i Nordre Follo har løpt siden han var 16 år. Løpingen ble hans vei, hans medisin. Barndommen var trøblete, men en lærer og en yngre elev på skolen hadde sett løpstalentet hans, og fikk ham med på trening.

– Det sto mellom å takke for seg eller å holde motet oppe med løpingen. Jeg valgte det siste, fordi det var et fantastisk miljø der man kunne glede seg over andres prestasjoner, og i tillegg ble jeg sett, forteller Jan Billy.

I dag er han selv en stor inspirasjon for løpere i Norge. Ofte å se på startstreken i ulike løp. Veldig ofte, faktisk. Jan Billy har nemlig hele 869 konkurranser på CV-en. Målet er 1000 løp før han fyller 40 om to år.

To nye medaljer til samlingen er i boks etter helgen for Jan Billy Aas. Foto: privat.

Og det at de reelle konkurransene lar vente på seg dette året er ingen hindring. Hittil i år har han deltatt på 67 løp, de fleste virtuelle, og hele seks løp i Runner’s World Challenge.

Jan Billy deltok først på 10-kilometeren i Run Forest Run, og etter en pause på en times tid, la han i vei på 5-kilometeren.

– Det er jo utrolig kjedelig å løpe alle disse løpene alene rundt i bygda mi, men samtidig går det overraskende bra. Men jeg savner å treffe igjen konkurrentene mine, det er jo morsommere å konkurrere mann mot mann i samme løype.

Verdens beste taper

Dagen før Run Forest Run deltok han på – og vant – et timesløp i en annen virtuell løpsserie. Innsatsen der gikk naturlig nok noe ut over skogsløpene påfølgende dag, men det spiller ingen rolle. Han er strålende fornøyd så lenge han får deltatt på og fullført løp, og er ifølge seg selv verdens beste taper.

– Om jeg kommer først eller sist bryr jeg meg ikke om, jeg er glad bare jeg kan delta, forteller han, og legger til at han kommer fint inn i konkurransemodus selv på virtuelle løp, og at flere av tidene hans denne våren er bedre enn samme periode i fjor.

– Jeg løper så fort kroppen og beina orker. Fordelen med virtuelle løp er at jeg kan disponere kreftene bedre enn når jeg jager de foran meg.

Jeg hadde ikke klart meg uten det fantastiske løpemiljøet.

«Fordelen med virtuelle løp er at jeg kan disponere kreftene bedre enn når jeg jager konkurrenter foran meg», sier Jan Billy. Foto: privat

At løpegleden til Jan Billy er genuin er det ingen tvil om. Løpemiljøet har betydd alt for ham, helt siden han valgte livet og løpingen som 16-åring.

– Jeg ønsker at folk ikke må gi opp livene sine uansett hvor tøft det har vært i oppveksten eller generelt i livet. Med gode folk rundt seg kommer man langt. Jeg hadde ikke klart meg uten det fantastiske løpemiljøet, sier han og retter en stor takk til alle som har støttet og motivert ham oppgjennom årene.

Forhåpentligvis vet han hvor mye han betyr for løpesamfunnet, og hvor mye slike positive, engasjerte løpere som ham har å si for et relativt lite miljø. Det forsterker følelsen av at – på tross av at vi ikke står på startstreken sammen denne våren – er vi likevel en del av det samme, gode løpemiljøet.

Glimt fra Run Forest Run

Se dette innlegget på Instagram

🌞🏔🏃🏻‍♀️Gratulerer med vel løpt! 🏃🏼‍♂️❄️🌳 Håper dere har hatt en fin helg i SKOGEN! Resultatlisten oppdateres løpende og registrering av løp stenger mandag kl.14.00 og den endelige resultatlisten kommer i løpet av mandag og vi kommer å trekk fler premier! 🤩 Klikk på link i bio for å gå til registrering. Oppdater siden etter en stund hvis du ikke finner deg der. 🏅Medaljene skal komme i din postkasse om va 14 dager. Neste løp er Til Himmels den 21.5. 🏔🏃🏻‍♀️🏔🏁🏃🏼‍♂️🏔🏔🏔🏔🏃🏼‍♀️ . #runforestruntrailchallege #runforestrun #runnersworldchallenge_2020 #tilhimmels

Et innlegg delt av Runner’s World Challenge (@runnersworldchallenge_2020)

Ga mersmak

– Det blir flere virtuelle løp på meg fremover, dette ga mersmak! sier Anne Marie (Annie) Johannessen.

Til vanlig konkurrerer hun i obstacle-løp og har deltatt i både EM og VM. OCR sesongen er mer eller mindre avlyst, så det å delta på Virtuelt løp er en veldig fin måte å fortsette å konkurrere i terreng, ifølge henne.

Traseen hun valgte for Run forest run, Sognsvann – Tryvannstårnet – Frognerseteren, var derfor ikke tilfeldig.

– Jeg har det siste året fått øynene opp for terrengløp og motbakkeløp. Før jeg startet med dette løp jeg kun intervaller. I skogen blir strekningen lenger og brattere.

Annie forteller at hun liker skogsløp spesielt godt fordi det er så mye fint å se, både av dyr og natur. 

– I motbakker er det et blodslit oppover men på toppen blir man alltid belønnet med en fantastisk utsikt. Jeg sitter igjen med en ubeskrivelig god følelse og ro etter å ha løpt i terreng.

Til daglig jobber Annie som personlig trener, og skog og motbakke er noe hun anbefaler alle sine kunder som ønsker å komme i gang med løping. 

– Et virtuelt løp var utrolig gøy å delta på. Da kan jeg løpe hvor jeg vil, når jeg vil. En fin måte å delta i konkurranse på, uten å stresse med transport og kø. Jeg skal melde meg på flere slike løp, det ga virkelig mersmak. Skal ikke se bort i fra at kundene mine blir utfordret til en virtuell challenge i disse tider.

Annie Johannessen deltok på Run Forest Run i helgen.
Foto: privat

Next up: høydemeter

RW-blogger Maria Sørbø var også ute i skogen i helgen, både for å kunne huke av for Run Forest Run – og høydemeter i Sky is the limit-utfordringen fra RWC.

Se dette innlegget på Instagram

Yeeei!! 🙌🏻 #runforestrun 🏃‍♀️🌲 med @runnersworldchallenge_2020 🤩 @nina_bellesen_thoresen , @wenche_b_hansen og jeg løp 10 km! Vi hadde null tidsfokus (det var deilig 😍) vi løp bratt og fikk med oss mange høydemeter til Mount Blanc og Mount Everest – og ikke minst hadde vi det utrolig hyggelig 😁 Det var første gang jeg møtte @wenche_b_hansen som til nå har vært en god instavenn 😃 Superstas! Sørlandsdame som meg 🌴😎😂 Noen andre som har hatt gode løpeopplevelser i skogen i dag? 🏃‍♀️🤩 #milettermilimai #runnersworldchallenge_2020 #skyisthelimit #runnersworldnor #running #løping #løp #løpeglede #minløpetur #oslomaraton #holmestrandmaraton #ecotrailoslo #xreidnorway #sentrumsløpet #hytteplanmila #trailrunners #terrengløping #høgepålivet 🎈

Et innlegg delt av mariasorbo (@mariasorbo)

Les mer om høydemeter-løpet Til himmels den 21. mai og andre kommende løp i Runner’s World Challenge her.

Resultatlista fra Run Forest Run finner du her.


En virtuell dytt i rumpa

En virtuell dytt i rumpa


Dette med å sette seg mål ved hjelp av en påmeldingsknapp, det funker faktisk. «De virtuelle løpene og utfordringene har vært et kjærkomment substitutt», sier Anders H. Andersen.

Vi har snakket med to løpere som deltok på Mil etter mil-utfordringen fra Runner’s World Challenge i april: En virtuell dytt i rumpa gjennom hele måneden, ifølge Mathilde Arneberg.

Møtt med skepsis

Mathilde Arneberg, blogger og spaltist for Runner’s World, satte ny distanserekord i mars måned, med 200 kilometer. Da Runner’s World Challenge-utfordringen dukket opp, med et tilbud om å sanke enten 42, 150 eller 300 kilometer i løpet av april, valgte hun sistnevnte, til tross for at valget ble møtt med skepsis.

Mathilde Arneberg etter «målgang» på 300 kilometer i april. Foto: privat

– Når utfordringen om 300 kilometer på en måned kom, var det flere rundt meg som var skeptiske. Jeg lovet å gi meg dersom jeg fikk vondt i gamle skader, men jeg kunne ikke hatt en mer samarbeidsvillig kropp, forteller hun.

Å ha et konkret mål å jobbe mot, selv om noen mente det var hårete, gjorde underverker for motivasjonen.

– Jeg kunne hele tiden se målstreken, og det var gøy å kunne telle ned mot målet. 

Hun trekker fram månedens siste økt, innspurten til 300 kilometer:

– Følelsen når man sto på toppen av Grefsenkollen, og vite at man hadde greid det var ganske magisk. 

Distansemål for alle

Til sammen deltok rundt 650 løpere på Mil etter mil i april. Utfordringen ruller videre også i mai, og nå er det åpnet opp for en ny distanse. Til sammen kan du velge mellom 42 km, 100 km, 150 km eller 300 km. Medaljen sendes i posten etter endt måned. Les mer om Mil etter mil i mai her!


Løping som livsstil

En annen som deltok i april er Anders H. Andersen. Den løpeglade småbarnsfaren fra Fredrikstad forteller at løpingen har blitt en livsstil på de snaue to årene han har holdt på. Et essensielt energitilskudd i en hektisk hverdag.

Framgangen hans de siste månedene har vært forbilledlig. Nå ligger han på rundt 200 kilometer i måneden, og vurderer 300-kilometersutfrodringen i Mil etter mil. Men det er ikke lenge siden han, ifølge seg selv, var i elendig form.

Anders H. Andersen deltok på Mil etter mil i april, og trekker fram Langfredagsmaraton som aprils beste løpsopplevelse. Foto: privat

– Etter en gåtur til Galdhøpiggen høsten 2018 ble jeg smertelig påminnet om hvilken elendig form og forfatning jeg var i. Jeg har løpt noe tidligere som mosjon og startet på nytt med å bevege meg sakte men sikkert mot bedre løpeform og lavere vekt. I løpet av ni måneder var jeg 25 kilo lettere og påmeldt mine to første halvmaraton, i form av folkefest i Göteborgsvarvet og Oslo Maraton.

Et kjærkomment substitutt

Konkurranser er et viktig tilskudd i løpehverdagen til Anders, og han har deltatt på en rekke løp mellom 5 og 21 kilometer det siste året, med halvmaraton som absolutt favorittdistanse.

– Tanken om å stå på startstreken med nummer på brystet og adrenalin i kroppen legger grunnlaget for mye av motivasjonen til å snøre på seg skoa uke etter uke gjennom hele året. I år ser det ut til å bli med tanken, og det er helt greit, selv om jeg har et bittelite håp om at min første maraton skal gå av stabelen i august. Det finnes faktisk viktigere ting enn løping, sier han.

Løpetreningen har rett og slett blitt uunnværlig i en mer isolert hverdag, både fysisk og mentalt.

Til tross for avlyste vårløp, opprettholder han motivasjonen ved å delta i virtuelle løp og utfordringer.

– Når alle løpeplaner gikk i vasken, ble Mil etter mil-utfordringen og de virtuelle løpene arrangert av Runner’s World et kjærkomment substitutt for en konkurranseløs vår og ikke minst en boost for motivasjonen til å trene videre. Løpetreningen har rett og slett blitt uunnværlig i en mer isolert hverdag, både fysisk og mentalt!

Anders trives godt på asfalten og forteller at blir mange økter der, selv om det er terrengløpingen som gir han den aller største frihetsfølelsen.

– Jeg dras mer og mer mot terrengløpingen og den følelsen som skogen og smale stier kan gi, det er helt ubeskrivelig i blant! Det gleder meg derfor å se at det dukker opp flere virtuelle terrengløp også. Run forest run og Ecotrail virtual run står på planen! Det er en vakker vår og sommer i vente!

Les mer om Mil etter mil og de andre løpene i Runner’s World Challenge!

Høydemeterutfordring – bestig et fjell virtuelt!
Virtuelt terrengløp 10. mai
Bli med i CLUB RWC

Bli med i CLUB RWC


CLUB Runner’s World Challenge er en pakkeløsning med virtuelle løp og kunnskapspåfyll gjennom hele året. Ta del i det motiverende fellesskapet!

Et annerledes løpeår trenger ikke være synonymt med et havarert løpeår. CLUB RWC er tilbudet for deg som ønsker kontinuitet og motivasjon med drahjelp fra andre løpere, fagfolk og ikke minst konkrete målsettinger i form av virtuelle løp og utfordringer.

Dette får du i CLUB RWC

CLUB RWC er en pakkeløsning med en rekke virtuelle løp gjennom hele 2020. I tillegg til deltakelse i løp får du medlemsskap i en lukket Facebook-gruppe med de andre deltakerne i CLUB-konseptet. Her kan dere dele erfaringer og motivere hverandre.

I denne gruppa vil det bli servert relevante fagartikler og øktforslag ukentlig, i tillegg til månedlige webinarer som tar for seg aktuelle tema. Webinarene holdes av Runner’s World-spaltist Askild Vatnbakk Larsen som har en mastergrad i idrettsvitenskap og er en habil løper selv.

To pakkeløsninger

Du kan velge mellom CLUB RWC eller CLUB RWC GOLD. Det som skiller disse to pakkeløsningene er at GOLD-medlemskapet gir deg 12 løp i året og et abonnement på Runner’s World i tillegg.

Dette er CLUB RWC

  • 10–12 virtuelle løp/utfordringer i løpet av 2020*
  • Abonnement på Runner’s World**
  • Medlemskap i en lukket Facebook-gruppe kun for CLUB-medlemmer.
  • Du får servert relevant fagstoff ukentlig.
  • Ukentlig nyhetsbrev med ukas økt.
  • Månedlig webinar som tar for seg aktuelle tema.
  • RWC-pokal etter gjennomført challenge.
  • Treningsprogram.
  • Rabatter og fordeler fra RWC-sponsorer.

* 10 løp i CLUB RWC, 12 løp i CLUB RWC GOLD
** Abonnement på Runner’s World kun for GOLD-medlemmer.

Early Bird – bestill CLUB-pakken før 10. mai og få med den freshe RWC-trøya til en verdi av 299 kr.

Bli medlem i CLUB RWC her!

Se terminlista med kommende løp i Runner’s World Challenge her!

La løpet leve!

La løpet leve!


Selskapet Neste Løp har utviklet en egen donasjonsdugnad for å redde løpene.

Pressemelding fra Neste Løp

Oppstartsselskapet Neste Løp har via nettsiden www.nestelop.no samlet over 600 løp på en samleside.  Deres ambisjon er å skape Norges (og så Skandinavias) beste nettsted for løpeinteresserte og på den måten motivere folk til å bevege seg mer.

I forbindelse med koronaviruset som herjer, skapes det mye usikkerhet for løp og arrangører. Flere av årets løp er allerede flyttet eller avlyst, og det er usikkert om alle vil fortsette.

– Vi i nesteløp.no deler det vi kan av informasjon om løp, men vi vil gjøre mer, sier daglig leder Carl-Otto Karlengen.

Derfor har de egenutviklet en donasjonsdugnad for å «la løpet leve». På listen finnes alle løpene som de har registrert. Besøkende kan selv velge å donere ønsket beløp til løpene.

Finnes ikke ditt løp på listen, kan du ta kontakt på e-post post@nestelop.no.

Betalingsvilkår: Pengene som doneres vil deles hovedsakelig med løpene, hele 94 % går til løpet. Resterende 6 % dekker betalingsformidling og andre driftskostnader.

– Vi håper at dette kan være med å bidra til at flest mulig løp overlever, spesielt de små er vi bekymret for, sier daglig leder Carl-Otto Karlengen.