Formtopping

Formtopping


Vi har alle skjønt at formtopping innebærer redusert treningsmengde – men hvor lenge skal formtoppingen vare, og hva skjer egentlig i kroppen når vi topper formen?

Vi har alle ulike motivasjoner for å løpe. Felles er at det må være et mål og en mening med løpingen. En urkraft som driver oss alle er opplevelsen av mestring og fremgang. Det kan vi oppleve i den daglige treningen vår, men for mange er konkurranser den ultimate testen. Det meste av treningstiden bruker vi på å finne ut hvordan vi bør trene for å øke kapasiteten vår og ha en formkurve som peker oppover.

Den siste lille prosenten før en konkurranse kaller vi formtopping, og den skal sørge for at vi prestere den dagen det gjelder. Paradoksalt nok bør vi her trene mindre for å prestere bedre. Hvor lenge skal formtoppingen vare? Hva bør treningsmengden og innholdet være? Og hva skjer med de fysiske egenskapene våre hvis vi topper formen riktig?

Hva er “form”?

Du møter en løpevenn du ikke har sett på en stund. Spørsmålet du kan banne på at kommer tidlig i samtalen er: “Hvordan er formen?”. Hvis du er lei av spørsmålet foreslår jeg at du svarer “Pære. Jeg har pæreform om dagen”. Haha, veldig morsomt. Alle løpere vet at vi spør om formen til kompisen fordi vi lurer på hvordan kapasiteten er. Har du fått trent bra og utviklet kapasiteten din? Det er det vi egentlig mener.

Kroppen trenger tid på å respondere på stimuliet treningen gir deg. Å utvikle kapasiteten din og på den måten komme i bedre form tar derfor lang tid. Ferske løpere kan utvikle formen langt raskere og i større grad enn mer erfarne løpere. Men felles for alle er at vi ikke snakker om timer, dager eller en uke for å se en betydelig formutvikling. Vi snakker minimum om måneder.

Vi tenker oss nå at kroppen og kapasiteten vår er en motor. Vi bruker det aller meste av treningstiden vår på å bygge motoren større slik at vi kan løpe lengre og raskere. Det kan være lett å tenke: “Når jeg topper formen må jeg legge på et ekstra gir i treningen for å sørge for at motoren blir så stor som mulig”. Feil. Det handler ikke om å bygge motoren. Det handler om å trimme den og ta vare på den. Olje alle delene slik at maskineriet går som smurt og sørge for at vi har en full tank med drivstoff.

Hvis formen vår er en kake, så er smør, sukker og mel de grunnleggende ingrediensene vi jobber lengst med å få riktig. Skal kaken være tipp-topp til servering må vi ha topping. Det siste kirsebæret som får alt til å henge sammen. Formtopping er nettopp det: En siste topping som gjør at vi får ut det fulle potensialet av motoren vi har brukt så lang tid på å trimme stor og sterk.

Det handler om å trimme motoren og ta vare på den. Olje alle delene slik at maskineriet går som smurt og sørge for at tanken er full av drivstoff.

Den viktigste ingrediensen er drivstoff

For at motoren vår skal kunne gå for full maskin på konkurransedagen må vi ha rikelig med drivstoff. Vi kan skru og trimme på motoren alt vi vil, men uten nok drivstoff tilgjengelig vil den ikke kunne gå for full maskin hele veien til mål. Drivstoff i denne sammenhengen er overskudd av både fysisk og mental energi. Den viktigste ingrediensen i hver eneste formtopping-strategi er derfor å redusere treningsbelastningen. Trener vi mindre gir vi kroppen og hodet mer tid til å hvile og bygge overskudd. Husk at trening gir stimuli og bryter ned kroppen. Det er når vi hviler mellom øktene at vi blir sterkere.

Hvilken strategi er best?

Vi kan bruke flere ulike strategier når vi reduserer treningsbelastningen. Vi kan redusere intensiteten, antall treningsøkter og varigheten på de ulike øktene. Vi kan også fordele reduksjonen av trening over en lengre eller kortere formtoppingsperiode på ulike måter. Så hva er best å gjøre? Det finnes ingen eksakt fasit, men vi har noen gode konkrete retningslinjer.

Reduserer vi treningen for lite får vi ikke nok overskudd. Reduserer vi for mye, for lenge, får vi ikke nok treningsstimuli og formkurven peker nedover. Det er gjort mange gode studier på formtopping, med ulik konklusjon om hva som er det optimale. Ser vi på alle studiene samlet, så ser vi likevel en klar trend som vi legger til grunn for vår anbefaling:

Reduser treningsvolumet med 30–60 prosent over en periode på 1–3 uker. Hvor mye og hvor hardt du har trent i perioden før legger føringer for hvor lang formtoppingsperioden bør være. Trener du veldig hardt i flere uker i forkant og er helt på stålet, bør fomtoppingen vare lenger. Jo lengre formtoppingsperioden er, jo mindre kan du tillate deg å redusere treningen, fordi du vil ha lengre tid til å bygge overskuddet som trengs.

Velger du en periode på tre uker – sikt mot 30 prosent reduksjon. Velger du to uker ­ sikt mot 40­–50 prosent reduksjon. Og velger du kun én uke – sikt mot 50–60 prosent reduksjon. Prøv den løsningen som passer din hverdagslogistikk og motivasjon best. Ikke vær redd for å eksperimentere. Prøv ulike løsninger til ulike konkurranser og reflekter over hva som fungerer best for deg.

I en hverdag med mange andre gjøremål enn trening kan det være lett å se på formtoppingsperioden som en mulighet til å få gjort mye annet arbeid, siden du bruker mindre tid på trening. Husk at målet med formtoppingen er at du skal få overskudd også mentalt. Er det gjøremål som er lystbetont og ikke suger krefter, kjør på. Pass likevel på at du sitter igjen på slutten av dagen med en følelse av velvære og at du ikke er stresset. Ha i tillegg som mål å få godt med søvn og å spise nok og fornuftig gjennom dagen for å fylle tanken med drivstoff.

Hvordan skal jeg kutte belastningen?

Det er flere måter vi kan redusere treningsbelastningen vår på. Vi kan redusere intensitet, total varighet og frekvensen (hyppigheten) på øktene våre. La oss ta et eksempel på en løper, Marte. Marte trener fire ganger i uka, der hver treningsøkt er 1,5 time lang og to av øktene er harde intervaller. Treningsbelastningen skal reduseres med 50 prosent.

Én måte å redusere belastningen kan være å redusere til to økter i uka der begge er 1,5 time lang, hvorav én økt er harde intervaller. En annen måte kan være å beholde alle fire økter, redusere varigheten litt og kun trene rolig. Begge disse modellene har noen klare svakheter.

For å beholde et tilstrekkelig treningsstimuli samtidig som vi bygger overskudd, trenger vi å beholde hyppigheten på øktene. Vi vil også beholde samme antall rolige og harde økter. Vi trenger å beholde hyppigheten for å opprettholde løpsfølelsen og en god mekanikk i steget vårt. Det bør ikke gå lenger tid mellom øktene dine enn vanlig. I tillegg trenger vi stimuliet de intensive øktene gir oss for å opprettholde et stimuli over et bredt spekter av intensiteter.

Den beste løsningen er derfor enkel å huske. I Martes tilfelle – behold alle fire øktene, og kutt alt med 50 prosent. En rolig løpetur på 1,5 time blir til 45 minutter. En intervalløkt på terskelintensitet som normalt er 8 x 1000 meter blir til 4 x 1000 meter. På en slik redusert kvalitetsøkt kan du tillate deg å løpe på litt høyere intensitet enn normalt hvis beina føles friske. Pass godt på at det ikke blir veldig mye hardere, målet er å sitte igjen med en følelse av overskudd også etter økta.

Reduserer vi belastningen på denne måten klarer vi å bygge overskudd samtidig som vi ivaretar kapasiteten og løpsfølelsen vår. Fordi løpsfølelse og teknikk står sentralt, bør treningen i formtoppingen være veldig spesifikk mot konkurransen. Er konkurransen flatt på asfalt løper du i all hovedsak flatt på asfalt under formtoppingen. Skal du løpe et superteknisk løp på sti bør du oppsøke tekniske stier både på rolige og harde økter under formtoppingen. Det tar tid å bygge kapasitet, men løpsfølelse kan komme og gå relativt raskt. Å trene i det samme terrenget du skal løpe konkurranse i de siste ukene, øker både selvtilliten og opprettholder god teknikk.

Bruk også det samme utstyret som du skal bruke i konkurransen. Hvis du har kjøpt superdyre karbonplate-sko du ikke vil slite ut, trenger du ikke bruke dem på alle øktene. Ta de heller på deg på utvalgte hardøkter som går i konkurransefart for å forberede deg på hvordan det vil bli på konkurransedagen. Skal du løpe et ultraløp i terrenget? Bruk formtoppingsperioden til å teste alt av utstyr du kommer til å bruke i konkurransen. Pakk løpesekken på samme måte og ta på deg den samme t-skjorta for å sjekke at det ikke gnager i armhulene. Test ut ulike sko i både regn og oppholdsvær for å være forberedt på hvilket skopar du skal velge på løpsdagen. Ikke overlat noe til tilfeldighetene.

Spesifikk trening og gjennomtenkte valg av utstyr er nøkkelen til suksess.

Martes eksempel :

En normal uke:

Mandag: Rolig løp 1,5 time
Tirsdag: FRI
Onsdag: Terskelintervall 8 x 1000 m
Torsdag: FRI
Fredag: Rolig løp 1,5 time
Lørdag: FRI
Søndag: Bakkeintervall VO2 max 6 x 3 min
Totalt: 6 timer (50 min hardt)

Formtopping:

Mandag: ROlig løp 45 min
Tirsdag: FRI
Onsdag: Terskelintervall 4 x 1000 m
Torsdag: FRI
Fredag: Rolig løp 45 min
Lørdag: FRI
Søndag: Bakkeintervall VO2 max 3 x 3 min
Totalt: 3 timer (25 min hardt)

TTT – Trust the taper

I idrettssammenheng er tapering det engelske uttrykket for å toppe formen ved å redusere treningsbelastningen.

“Trust the taper” har blitt et uttrykk som følge av at mange blir usikre på egen form under formtoppingen. Når vi reduserer treningsmengden opplever mange å føle seg tung og treg i steget de første dagene. Da er det lett å trekke raske konklusjoner. “Det er fordi jeg gjør noe feil” eller “Jeg må trene mer, så føler jeg meg kvikkere”.

Ha is i magen. Vit at dette er helt naturlig, og at du etter noen dager med tunge bein vil komme ut på den andre siden med masse overskudd og god respons i steget. Hvis du kjenner deg igjen i dette kan det være lurt å velge en formtopping-modell som går over for eksempel to uker istedenfor én uke. Da kommer du deg gjennom den tunge perioden og får tilbake det kvikke steget i god tid før konkurransen. Det gir selvtillit.

Gjør det enkelt. Bestem deg for en varighet på formtoppingen og kutt treningen med de nødvendige antall prosent. Fordel nedskjæringen mellom alle øktene dine, og behold både rolige og harde økter. Slapp av, spis godt, sov mye og gjør ting som får deg i godt humør. Så sees vi struttende av energi på startstreken!

Veien til bedre restitusjon med Infrarød sauna

Veien til bedre restitusjon med Infrarød sauna


De er alle tre i verdens- og norgestoppen i sine idretter – felles for Vetle Sjåstad Christiansen, Mushaga Bakenga og Mats Hauge er at de trener hardt, ønsker å prestere på toppnivå og sverger til infrarød sauna til restitusjonsarbeidet.

Idrettsutøverne har i lengre tid ikke bare testet, men aktivt brukt infrarød sauna i sin treningshverdag. De er alle overbevist om at bruken av infrarød Sauna fra Radiant Health® har hjulpet dem med å optimalisere treningen, bedret restitusjonen og gitt dem dypere søvn.

Foto: Radiant Health/ Thomas Sandfield

Restitusjon i hverdagen

Det er viktig å lytte til kroppen etter trening og gi den rett mengde hvile. Når du trener bryter du ned kroppen, og ved restitusjon bygger kroppen seg sterkere igjen.

Restitusjon blir bare viktigere og viktigere for både idrettsutøverer og aktive mosjonister og det er det fort gjort å glemme i en travel hverdag.

For å gjøre det enkelt kan vi dele opp restitusjon inn i passiv og aktiv restitusjon. Ved aktiv restitusjon beveger man seg nok til at kroppen blir varm og blodsirkulasjonen øker, uten at det er belastende. Passiv restitusjon er ren hvile.

Infrarød sauna gir både aktiv og passiv restitusjon på en og samme tid. Infrarød varme går dypt inn i kroppen og varmer den opp innenfra, faktisk 5 ganger dypere enn en tradisjonell badstue. Man får i gang blodsirkulasjonen og hjertefrekvensen, hjertet pumper dobbelt så mye blod – dette skjer samtidig som at kroppen er helt i ro og får optimal hvile.

Les også: CrossFitt-utøvern bruker infrarød sauna til restitusjon

Idrettsutøverne er samstemte

Mats Hauge som nylig vant NM-gull på 1500 meter NM i friidrett innendørs bruker infrarød varme i sin treningshverdag for bedre restitusjonen og yteevne.

Mats har fått målbart dypere søvn og bedre restitusjonen. Ved bruk av infrarød sauna reduserer han stølhet og merker at både kroppen og beina blir kjappere klare til neste treningsøkt.

Beina til Mats er ikke like ømme og tunge lenger, slik som de var før. Etter mye og hard trening våknet han ofte opp med tunge legger og slitne bein, men etter han begynte å bruke infrarød sauna er han mindre stiv og raskere klar til nye treningsøkter.

Bortsett fra treningen er optimal restitusjon det aller viktigste for Mats – søvn, god mat, nok kalorier, massasje og nå også – infrarød sauna.

– Saunaen har bidratt til såpass mye; bedre restitusjon, dypere søvn og mykere, mindre dehydrert hud. Jeg ser ingen grunn til å slutte, forteller han.

Vokste opp med badstue

Verdensmester og olympisk mester Vetle Sjåstad Christiansen vokste opp med badstue hjemme på Geilo.

Skiskytteren innså tidlig at badstua hadde en positiv effekt på restitusjonen hans og brukte dette aktivt i treningshverdagen.

Da Vetle flytta til Oslo var det ikke like lett å finne en leilighet med badstue og dermed ble infrarød sauna fra Radiant Health® redningen.

Med over 25 timer trening i uka på det meste er det helt nødvendig å være rå på restitusjon for å prestere optimalt. Og akkurat det er veldig enkelt med Radiant Health, forteller han.

Finn din INFRARØDE SAUNA fra Radiant Health® her

Foto: Radiant Health/ Thomas Sandfield

Ønsker alltid å optimalisere treningshverdagen

Som profesjonell fotballspiller leter Mushaga Bakenga  alltid etter måter for optimalisere treningshverdagen sin på. Med det dette kampprogrammet står restitusjon, god søvn og pleie av kroppen høyt på lista i hverdagen.

Med flere skader og mange år i toppfotballen har kroppen til Mushaga fått merke hardkjøret og etter flere operasjoner var han svært nyskjerrig på hva en infrarød sauna fra Radiant Health® kunne hjelpe han med.

De gode erfaringene til Mushaga med regelmessig bruk av infrarød sauna er: bedre søvn, bedre hud og kortere restitusjonstid.

– Fra første stund kjente jeg bedring med tanke på søvn og hud. Etter å ha brukt den over tid innså jeg også hvor mye restitusjonstiden bedret seg mellom tette kamper og hyppig saunabruk, forteller han.

Fordeler ved bruk med infrarød sauna til restitusjon:

  • Raskere klar til ny treningsøkt
  • Dypere søvn
  • Mindre smerter i ledd og muskler
  • Økt sirkulasjonen i hele kroppen
  • Mindre dehydrert hud

Infrarød helsereise

Radiant Health® startet i vinter en infrarød helsereise. Av 700 påmeldte valgte de ut 10 personer med ulik alder, bakgrunn og utgangspunkt og i 10 uker skulle deltakerene dele sine erfaringer og opplevelser med bruken av infrarød sauna.

I helsereisen kan du lese om toppidrettsutøvere som ønsker bedre restitusjon og prestasjonsevne, fagpersoner som vil forske på seg selv, og mennesker med revmatisme som ønsker smertelindring og mer energi i hverdagen, lavt stoffskifte og vektnedgang. Og selvfølgelig bedre helse.

Les om erfaringene og opplevelsene til deltakerene etter bruk av infrarød sauna i 10 uker her

Fartstrening i hverdagen

Fartstrening i hverdagen


Begreper som kvalitetsøkter og nøkkeløkter kan potensielt frarøve en del av verdien til de lite spektakulære hverdagsturene. Førti minutter rolig jogg på en onsdag – hvor stor forskjell kan det gjøre i den store sammenhengen? Enormt. Men, disse hverdagsturene kan...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som abonnent får du

Full tilgang til alt innhold på runnersworld.no , egen
digital utgave + arkivsøk, treningsprogram og gode rabatter

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digital abonnement - full pakke

450,- pr/år


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Alternativ rute til toppen

Alternativ rute til toppen


Når løping bokstavelig talt er livet ditt, men du i perioder knapt får løpt, må du ty til smarte strategier. Even Brøndbo Dahls prestasjoner vitner om at det finnes alternative ruter til toppen, og at kløkt i mange tilfeller kan...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som abonnent får du

Full tilgang til alt innhold på runnersworld.no , egen
digital utgave + arkivsøk, treningsprogram og gode rabatter

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digital abonnement - full pakke

450,- pr/år


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Slik blir du klar til Oppdal Fjellmaraton – treningsprogram og tips

Slik blir du klar til Oppdal Fjellmaraton – treningsprogram og tips


Sensommeren blir ikke den samme uten et flott fjelløp. Den 27. august inviterer Enern Oppdal på nytt til et fjellmaraton i fantastisk omgivelser. Her er forberedelsestipsene som gjør deg klar til løpet.

Enern Oppdal ønsker å gi deltakerne en løpsopplevelse i høyfjellet med storslått natur, akkompagnert av heiarop fra et entusiastisk publikum. Løpet går av stabelen i slutten av august, nærmere bestemt lørdag 27. august. Og du må ikke løpe en hel maraton for å være med på moroa.

For at du skal få en best mulig opplevelse og stille mest mulig klar til løpet, vil du lengre ned i artikkelen få et 6 ukers treningsprogram – et til mosjonisten og et til treningsentusiasten.

Du har flere muligheter til å delta i dette fjelløpet, Enern Oppdal byr på hele tre distanser du kan velge mellom.

Et løp du sent vil glemme

Selve maratondistansen byr på en fantastisk trasé hvor 80 % av løypa går over skoggrensen. Løpstraseen går på teknisk sti gjennom fjellområdet Trollheimen og byr på nydelig fjellterreng.

I løpet er det mange høydemeter som skal forseres, noe som byr på en solid utfordring, men samtidig også en helt unik opplevelse. Dynafit-bakken er allment kjent for å være krevende, men den gir en ekstra mestringsfølelse etter den er besteget.

Tips til deltakere som skal delta for første gang? Ta det med ro i oppoverbakkene, sånn at du kan gi full gass på flatene og i nedoverbakkene.

Trening før løpet

Oppdal fjellmaraton er et langt løp om man løper 42 km eller 22 km, og som setter krav til løpskapasitet, teknikk, muskulær utholdenhet, mentale strategier, næringsinntak og fartsjustering.

Disse er det viktig å få inn i treningsforberedelsene for å stille best mulig forberedt på start. Det er anbefalt å vurdere egne styrker og svakheter blant disse, og fokusere litt ekstra på disse fram mot løpet:

  • Løpskapasitet – Alle typer hardøkter, motbakker er ekstra viktige inn mot dette løpet.
  • Teknikk – Løping i terrenget. Spesifikk maratonfart og lignende terreng er nok mest effektivt.
  • Muskulær utholdenhet – Lengre rolige turer, helst med både opp- og nedoverbakker.
  • Mentale strategier – Trene på fokus når du løper, visualisere de neste stegene og finn noe som motiverer deg. For eksempel «i denne nedoverbakken skal jeg flyte som ei fjellgeit». Eller: «jeg skal ta igjen konkurrenten foran meg!».
  • Næring og væskeinntak – Test ut eksempelvis å innta 60–80 gram og 30-60 gram karbohydrater/time, og 600–1200 ml væske/time, gjerne sportsdrikk når du har langtur med litt fart.
  • Fartsjustering – Tren på å holde igjen i motbakkene og øk farten i de lettere partiene på treningsturer i terrenget.

Treningsprogram

Her har du to treningsprogram – et for entusiasten og et for mosjonisten, og disse defineres etter forventet sluttid. Det finnes riktignok ingen treningsprogram som passer alle, og derfor er programmet åpent for justeringer etter hver enkelt sine behov.

Vi er alle forskjellige, og det finnes ingen one-size-fits-all-treningsprogram. Dette gjelder både hva du tåler og responderer på av trening, hvor mye du har trent før, og hvor mange økter du vil trene. Trener du vanligvis 1 løpeøkt i uka, kan du gjennomføre for eksempel 1-2 løpeøkter og resten alternativt på sykkel eller lignende. Og får du til to økter i løpet av en uke bør du prioritere én intervall og én langtur.

Det er lagt opp til progresjon på begge programmene med gradvis lengre økter, deretter hardere hardøkter mot slutten for å utløse en formtopp til løpet. Det er også slingringsmonn i planen, som gir deg mulighet til å ta eierskap til egen trening.

Trener du mot 42 km, velg lengre langturer, og motsatt. Og jo mer du trener, jo viktigere er det å skille mellom intensiteten både på de rolige og harde øktene for å ha kvalitet i treninga og for å treffe med formtoppen.

Treningsprogrammene er utarbeidet av løpsekspert Ånung Viken, treningsfysiolog og spaltist i RW. Ånung Viken (28) er oppdaling, mellomdistanseløper i norgestoppen, men også en svært habil løper i terrenget, med flere pallplasser i Oppdal fjellmaraton.

Entusiasten: Treningsprogram for deg som satser på å løpe 42 km på 6 – 4:45 timer. Eller 22 km på rundt 3 – 2:20 timer.
Mosjonisten: Treningsprogram for deg som satser å løpe 42 km på 7 – 6 timer. Eller 22 km på 4 – 3 timer.
4 gode tips

Nyttige råd til deg som nå starter med oppkjøringen til Oppdal fjellmaraton:

  • Trening skal være enkelt, ikke heng deg opp i detaljer.
  • Alle monner drar – de rolige korte turene kan være like bra på sin måte som de lange og tunge. Totalen er viktigst!
  • Hvis du vil måle framgang, kjør intervallene i den samme løypa for å se hvor langt du kommer på hvert drag.
  • Finn deg en venn og tren sammen, det motiverer!

Enern Oppdal Fjellmaraton blir en løps- og naturopplevelse du vil huske lenge!

Loser deg inn til pers i Sommernattsløpet

Loser deg inn til pers i Sommernattsløpet


Runner’s World stiller som fartsholdere i Sommernattsløpet Oslo – en fartsfylt og festlig femkilometer i solnedgang. Se hvilke tider fartsholderne løper på, og planlegg løpet ditt.

Sommernattsløpet er blitt arrangert i en årrekke både i Bergen og Oslo. Konseptet er enkelt: Her byttes danseskoene ut med løpesko. Løpet arrangeres lørdag kveld klokka 22:00, når sola går ned.

Datoer for løpet er lørdag 11. juni i Bergen, og lørdag 18. juni i Oslo. I Bergen går løypa ute på vakre Nordnes, mens i Oslo går den langs Frognerkilen med start og mål på i Trettenparken på Filipstadkaia.

Fartsholdere i fire farter

Runner’s World, som er mediepartner til Sommernattsløpet, stiller med fartsholdere på fire ulike farter under Sommernattsløpet Oslo.

Alt ligger til rette for å sette pers. Løypa er flat, rask og kontrollmålt. Og fartsholderene lover jevne kilometerpasseringer.

  • 20 min – tilsvarer 4.00 min/km
  • 22,5 min – tilsvarer 4.30 min/km
  • 25 min – tilsvarer 5.00 min/km
  • 30 min – tilsvarer 6.00 min/km

Så, hvilken tid går du for?


Saucony Tempus – stabilitet uten å tynge

Tidligere har stabilitetsmodellene i løpeskosortimentet kanskje ikke vært de mest sexy i klassen. Men alle som har sett en god high school-film vet at nerden kaster brillene og blir prom queen til slutt. Kanskje Saucony hadde dette i mente da de utviklet Tempus – en lett, veldempet og responsiv sko som samtidig gir deg støtten og stabiliteten du trenger.
Les mer

Koffein – fordel eller ulempe for løpere?

Koffein er en av de farmakologiske aktive substansene som blir konsumert i høyest grad. Det har ingen næringsverdi og ingen nødvendig biologisk funksjon i kroppen, men svært mange klarer ikke å starte dagen uten koffein.
Les mer

Opplev Valais – terrengløping på sitt vakreste

Valais-regionen i Sveits er destinasjonen for deg som vil nyte livets goder. Her kan du utfordre deg selv med løping langs spektakulære fjellstier, tilbringe verdifull tid med venner og familie – eller bare ta inn det alpine landskapets majestetiske ro.
Les mer

Veien til bedre restitusjon med Infrarød sauna

De er alle tre i verdens- og norgestoppen i sine idretter – felles for Vetle Sjåstad Christiansen, Mushenga Bakenga og Mats Hauge er at de trener hardt, ønsker å prestere på toppnivå og sverger til infrarød sauna til restitusjonsarbeidet.
Les mer

Test: Merrell MTL Long Sky 2

Denne allsidige terrengskoen takler alle typer underlag i mange kilometer. Skal du ha én terrengsko for alle turene i fjell og skog i sommer, bør du ta en titt på denne. Se videoen med vår vurdering her!
Les mer

Fartstrening i hverdagen

Begreper som kvalitetsøkter og nøkkeløkter kan potensielt frarøve en del av verdien til de lite spektakulære hverdagsturene. Førti minutter rolig jogg på en onsdag – hvor stor forskjell kan det gjøre i den store sammenhengen? Enormt. Men, disse hverdagsturene kan også krydres med litt hurtighet for å gjøre dem enda mer essensielle.
Les mer