– For meg er løping terapi

– For meg er løping terapi


10-kilometerløperen Gabriel «Gabbi» Ingebretsen har på tre sesonger senket persen sin med syv minutter, og nærmer seg NM-kravet. Ubehaget man føler ved å presse seg på løpebanen, er ingenting i forhold til de utfordringene Gabriel har stått overfor ellers i livet.

Det er ingen selvfølge at Gabriel endte opp som løper her i Norge. Gabriel og tvillingbroren Javier ble født i Bolivia i 1990. De fikk en hard start på livet.

– Vi ble satt alene på gata da vi var åtte måneder gamle. Etter fem dager var det noen som hjalp oss, og vi kom på et barnehjem. Hadde det gått syv eller åtte dager før hjelpen kom, så hadde jeg ikke vært her i dag. Det er en tilfeldighet at jeg lever, forteller Gabriel og påpeker at dette påvirket han mye i tenårene.

Da tvillingbrødrene var ett år gamle ble de flyttet til et nytt barnehjem. Der ble et norsk misjonærpar kjent med dem. De adopterte guttene, og seks år gamle flyttet Gabriel og Javier til idylliske Flekkerøy i Kristiansand. Men bare 18 år gammel valgte Javier å avslutte livet sitt. Gabriel hadde et tett og sterkt forhold til tvillingbroren, og de neste årene ble svært tøffe.

– Smerten man kjenner når man løper, er ingenting i forhold til den smerten man har når man mister en bror. Det er en helt annen smerte og kan ikke sammenlignes. Det har kanskje gitt meg en fordel på løpebanen, forteller Gabriel og påpeker at han er sikker på at han ser broen sin igjen en dag.

– Jeg lever i dag og det er jeg glad for. Hadde det ikke vært for at folk trodde på meg, så hadde jeg tatt livet mitt selv. Jeg tenkte på det to år etter, sier han og fortsetter:

– For meg er løping terapi. På løpeturene prater jeg med meg selv, og har blitt bedre kjent med meg selv og gud. Løping har gjort meg til en roligere person, mer voksen og til og med mer økonomisk ansvarlig.

Gabriel Ingebretsen har gjennomgått mye i livet, noe som har ført til at han er en mentalt sterk løper. Foto: Hanne Hellvik

Fra fotballspiller til løper

Gabriel vokste opp som en aktiv gutt. Han og Javier startet raskt med fotball. Gabriel spilte mange år på Fløy, og trente på A-laget fra 2006 til 2008. Men han kom seg aldri opp på øverste nivået i fotballen.

– Jeg hadde for dårlige holdninger og var ikke ydmyk nok til å gjøre den jobben som krevdes, sier Gabriel.

Han var likevel alltid blant de beste på løpetester på laget, men påpeker at han ikke helt visste hva løping virkelig gikk ut på.

I 2016 satt Gabriel seg som mål å om å løpe Fløymila, et knallhardt lokalt løp der han bor. Målet var å løpe på under 40 minutter, men dette klarte han ikke det første året.

– Jeg kom inn på 40.39, og ble tatt skikkelig på senga. Jeg var nok litt cocky, og ga bånn gass. Men det var en helt annen måte å løpe på enn når man spiller fotball, og jeg stivnet etter 3,5 kilometer. Det var en lekse.

Gabriel ga ikke opp, og året etter løp han samme løp på drøye 39 minutter. Etter flere småskader som gjorde at Gabriel ikke klarte å fullføre en hel fotballsesong bestemte han seg for å legge fotballkarrieren på hylla i 2019, 29 år gammel.

– Da fant jeg ut at løping var tingen og at jeg ville ha mer utbytte og mindre skader av å drive med det.

Han satset da alt på løpingen.

– Jeg tok et valg ikke alle på min alder hadde gjort, sier han.

Gabriel satte seg da et nytt mål om å være den beste løperen fra Flekkerøy noensinne, og i juni 2020 klarte han å slå den gamle rekorden på Fløymila, og løp på 33.52 minutter.

Trener som en toppidrettsutøver

– Jeg ser på løpingen som en jobb. Jeg trener, spiser og sover som en toppidrettsløper, forteller Gabriel.

Dagen starter klokken fem om morgenen, da snører han på seg løpeskoene og tar sin første løpeøkt. Turen går deretter til jobben som barnehageassistent i barnehagen han selv gikk i. Når han kommer hjem fra jobb, tar han enda en treningsøkt.

– Så jeg har egentlig tre økter, en før jobb, en på jobb, og en etter, ler Gabriel som påpeker at han har drømmejobben.

190 kilometer i uka

Totalt blir det dermed 12 til 13 økter i uka. På tre og en halv måned har han gått fra å løpe 140 kilometer i uka til 180–190 kilometer. Han har også gått fra to til fire intervalløkter i uka.

– Jeg har et mål om å ha 20 økter i uka en gang. Men det blir nok bare en gang, ler han.

Gabriel har ingen hviledag.

– Jeg kan ikke ha en hviledag. Det er litt morsomt for da kjenner jeg det i hele kroppen, sier han og demonstrer med armene hvordan han føler seg – full av energi.

Og når man trener så mye, er søvn viktig.

– Jeg legger med kvart på ti hver dag. Før la jeg meg kvart over ti, men jeg kjenner at 20–30 minutter ekstra gjør en stor forskjell. Det er litt kjedelig når man ikke får sett Champions League med gutta, fordi man må legge seg. Men det koster å satse, sier han og fortsetter:

– Når man løper hver dag, så er noen økter tyngre enn andre. Det avhenger av dagsform og hva man har spist. Jeg gleder meg alltid til hver økt, for man vet aldri hvordan dagen blir og det har lært meg mye.

Satser på at farten kommer

Læringskurven om løping har vært bratt siden han startet. Gabriel påpeker at han lærer noe nytt hver uke.

– Jeg har lært å holde litt igjen og være tålmodig. Det å øke gradvis. Ikke presse meg for mye, for da kommer skadene.

Han mener selv at han ikke enda har farten en 10-kilometerløper bør ha, men satser på at den kommer etter hvert. Det sier de som kan faget, og Gabriel lytter til dem.

– Jeg spør ofte dem som er bedre enn meg, eller kommer til å bli bedre, om råd. Dette er min tredje sesong, og det er nå sekundene begynner å bikke seg, forteller Gabriel som allerede har senket persen sin med syv minutter på de tre sesongene.

Den oppsiktsvekkende fremgangen har gjort at han har vunnet flere løp. I januar i år vant han også 10-kilometeren i Vinterkarusellen i Kristiansand.

– Jeg løp på 33.42, og er fornøyd. Det var forferdige forhold, jeg gikk hardt ut og løp alene, noe jeg liker dårlig, men ingen tok meg igjen. Jeg liker bedre å slåss om pallen, men jeg er redd for å stivne hvis jeg starter for sent.

Han legger også til at han foretrekker bane fremfor terreng.

– Jeg er best på flata, i terrenget mister jeg fort rytmen og feelingen.

Satser frem til 2025

Planen til Gabriel er å satse frem til 2025, og deretter bestemme seg for om han vil fortsette eller ikke.

– Jeg vil gi det noen år. Jeg er jo i en alder der jeg kunne vært gift, og hatt to barn, men jeg har luka det vekk litt for å satse på løpingen, forteller Gabriel og fortsetter:

– Jeg vil at folk som ikke kommer fra en løperfamilie, men har lyst til å begynne med løping, skal ha troa på at de kan bli gode. Alle kan fint klare å komme under 40 minutter på 10-kilometer hvis man har nok motivasjon, hodet på riktig plass, tar noen harde økter, og har troa på seg selv. Jeg visste heller ikke hva løping var da jeg begynte i slutten av tyveårene.

Ingebrigtsen og Ingebretsen. Foto: privat

Den fjerde Ingebretsen

Venner av Gabriel tuller med at han er den fjerde Ingebretsen, på grunn av etternavnet hans.

– Jeg vil ikke sammenligne meg med dem, da de er i en annen liga. Men Jakob, Henrik og Filip, Sondre og Karoline er mine forbilder.

Nå er målene til Gabriel å stå på startstreken i NM, og en dag løpe 10 000 meter på under 30 minutter.

– Hvis noen i 2019 hadde sagt at jeg noen gang skulle klare kravet til NM, så hadde jeg aldri trodd det. Men nå har jeg troa på at jeg kan klare det, avslutter Gabriel før han tar på seg løpeskoene for å utføre dagens intervalløkt på en vindfull Kristiansand stadion.  

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Bli kjent med Jacob Boutera og hans relativt korte, men bratte løpekarriere.
  • Intervju med Christopher McDougall om oppfølgerboka Born To Run 2.
  • Treningsprogram fra vinter til vår, fra langrenn til løpeform.
  • De beste produktene, plaggene og skoene fra 2022.
  • Innblikk i treninga til Norges raskeste maratonløper på kvinnesiden, Runa Skrove Falch.
  • Ultraløper og løpsarrangør Mona Kjeldsberg om Norge på langs på sti.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg en grundig gjennomgang av tøying – lønner det seg eller ei?
  • Idrettsvitenskapsgutta Askild og Ånung skriver om henholdsvis styrke og alternativ trening, og treningsfilosofi og verdigrunnlag.
  • 30 tips til grønn variasjon i hverdagskosten fra ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft.
  • I tillegg får du teknikktips, terrengtips, oppskrifter og øktforslag – for å nevne noe.

Les magasinet digitalt her!

Latterlig lett, men ingen lettvekter

Latterlig lett, men ingen lettvekter


Vi har testet nyheten Deviate Nitro Elite Racer. Pumas mest rendyrkede konkurransesko til nå.

Vekten er på imponerende lave 189 gram for herrer og 160 gram for damer. Etter noen løpeturer i denne er vi svært positivt overrasket over responsen, særlig når vi skrur opp farten et hakk.

Første testtur var en lengre tempoøkt på asfalt. Beina var helt fine etterpå og dagen etter, så til tross for at dette er en lett og rask konkurransesko, oppleves den noe mer skånsom enn andre mer aggressive racingsko. Dropet på åtte millimeter er også ganske “snilt”.

Trygg og rask

Karbonfiberplaten som ligger i mellomsåla går langs skoens fulle lengde, i motsetning til mange andre karbonsko som kun har plate i forfoten. Dette bidrar til en litt stivere sko, men også masse respons.

Mellomsålas oppbygging med skum-plate-skum under hele foten, bidrar også til at det føles trygt og stabilt å lande både på forfot og hæl, selv i rask fart og selv i nedoverbakker eller krappe svinger.

Noen av karbonfiberskoene på markedet i dag gir en mer ustabil ltrampolinefølelse og krever sitt av både legger og ankler. Disse modellene kan det føles noe utrygt å løpe på ujevnt underlag med, som gammel, hullete asfalt eller gruspartier. I Deviate Nitro Elite Racer føler du deg til sammenligning tryggere, skoen gir en stødig og lett plattform både i fotisett og fraspark.

Nytt skummateriale

Skummet som omslutter karbonfiberplaten i mellomsåla er helt nytt og heter Nitro Elite Foam. Dette er et lettere og mer responsivt skum enn det tradisjonelle Nitro-skummet som du finner i de andre modellene i kolleksjonen.

Komfort og grep

Yttersåla i Pumas lette gummimateriale, Pumagrip-LT, kommer godt med på grus, våt asfalt og tartandekke. Gummien oppleves også slitesterk.

Overdelen er florlett og omslutter foten godt. En av testerne mener den har bedre passform enn lignende sko, særlig rundt forfoten, og berømmet skoen for tett, men behagelig passform selv på lengre økter.

Skoen er liten i størrelsen, og man vil nok måtte gå opp en størrelse, spesielt hvis man har en litt bredere fot.

Jo raskere, desto bedre

Alt i alt er Puma Deviate Nitro Elite Racer en morsom sko å løpe i, takket være den lette vekten og den gode responsen.

Det er fristende å løpe alle økter i denne etter at man har brukt den én gang, men en såpass rendyrket konkurransemodell bør “spares” til kvalitetsøktene og konkurransene for at du skal kunne ha glede av dem når det virkelig gjelder – det er også i god fart de kommer best til sin rett.

Puma Deviate Nitro Elite Racer er i salg hos Löplabbet.

Sponset innlegg
Webinar om skadeforebygging

Webinar om skadeforebygging


Velkommen til et nyttig og lærerikt webinar torsdag 19. august arrangert av Runner’s World i samarbeid med On og Olympiatoppen.

Løping er enkelt, men det er dessverre også forbausende enkelt å pådra seg skader. Grunnene til hvorfor vi blir skadet kan være mange. Ofte som et resultat av dumme feil vi gjør, av og til er det mer komplekst. Uansett årsak, er det latterlig kjedelig når skaden først er skjedd. Alt vi vil er jo bare å løpe.

Og så er vi selvfølgelig smertelig klar over at det er lurt å forebygge. Gjøre smarte ting mens man er skadefri, slik at det forblir slik. Men, det er som kjent lettere sagt enn gjort. Eller?

Når?

Vi tar et dypdykk i akkurat dette store tema torsdag 19. august, klokka 19 – og inviterer deg til å være med på moroa – rett fra sofakroken din.

I samarbeid med det sveitsiske løpemerket On og Olympiatoppen inviterer vi til gratis webinar.

Hvem?

Ekspertene du møter er idrettsvitenskapsspaltist Askild Vatnbakk Larsen fra Runner’s World og idrettsfysioterapeut og manuellterapeut Vibeke Røstad fra Olympiatoppen. RW-redaktør Sara Skarabot Pedersen er ordstyrer.

Hva?

Sammen skal vi gå gjennom temaene progresjon, styrketrening, variasjon, skovalg og løpeteknikk. På denne måten håper vi at du både kan få en bedre innsikt i hva det er viktig å fokusere på, og ikke minst ta med deg noen konkrete verktøy.

Hvor?

Webinaret finner sted på Facebook. Følg lenken under og trykk “skal” på arrangementet, og benk deg til når det nærmer seg. Det vil være mulig å stille spørsmål underveis i foredraget via kommentarfeltet.

Rask, raskere, raskest

Rask, raskere, raskest


Løperne Marius Sørli og Johanna Håland har – før alle andre – fått teste den nye Endorphin 2-serien fra Saucony, bestående av modellene SHIFT, SPEED og PRO. Her er deres vurderinger av skoene!

– Dise skoene må vi kalle for rask, raskere, raskest!

Dette er Johannas oppsummering av de tre modellene. Hvilken sko som passer hvilken bøyningsgrad av adjektivet finner du snart ut av.

En rask introduksjon

Vi starter med en kjapp introduksjon av modellene, basert på Johannas første turer i hver av skoene:

– For å få en god introduksjon til Endorphin 2-serien valgte jeg på første løpeturen å løpe 20 minutter i hver av skoene, med mål om å ha samme følelse av anstrengelse. De første 20 minuttene i Endorphin Shift 2 var en behagelig opplevelse, rett og slett en god sko å løpe i.

– Sko nummer 2, Endorphin Speed 2 kom på føttene og følelsen av en god sko fortsatte. Jeg kjenner absolutt likhet med Endorphin Shift men mest av alt kjenner jeg en stor forskjell. Det her er en lett sko, en sko laget for å løpe raskt i. Når jeg begynner å løpe kommer nesten farten av seg selv, skoen vil fremover. Følelsen forsterkes av et pip i klokken og en +1 på VO2 maks-indikatoren på klokka. 

– Forskjellen mellom Endorphin Speed 2 og Endorphin Pro 2 var ikke like stor, men den er der. Litt lettere, litt mer responsiv, litt mer følelsen av konkurranse. Det virket ikke som det gikk så fort, men klokken sa noe annet, det hadde faktisk gått enda raskere og nok en gang fikk jeg en +1 på VO2 maks.

Så, nå har du skjønt hva slags sko vi snakker om her. Vi går over til den endelige dommen fra de to testløperne, etter flere uker med løping i hver av modellene.

Testløper Johanna Håland i Saucony Endorphin Shift 2

Saucony Endorphin Shift 2

– Dette er en sko med mye demping og god komfort som passet utmerket for min fot og mitt løpesteg. En stabil sko som gir en følelse av at den vil fremover, sier Marius Sørli.

Han har brukt Shift 2 på alt fra 10-kilometersturer til drøyt 25 kilometer, og mener den passer ypperlig for rolige turer da den er skånsom for beina, særlig på hardt underlag.

– Saucony Endorphin Shift 2 har jeg brukt til «vanlige» løpeturer og rolige langturer. Med en god demping og god passform kan jeg tenke meg å løpe mange mil i de her skoene, sier Johanna.

Hun trekker frem at det ikke er noen sømmer eller harde kanter som irriterer eller gnager. Føttene har den plassen de trenger.

– Samtidig sitter foten der den skal og jeg føler jeg har kontroll på mitt løpesteg. Noen sko med mye demping kan være litt for myke, som om jeg ikke kommer opp igjen etter landing, men det gjør jeg ikke her. Det er en sko med demping men som også er responsiv i løpesteget.

Saucony Endorphin Speed 2

Marius har brukt Endorphin Speed 2 på tempoøkter og intervalløkter, og kaller dette en rask sko som i tillegg er skånsom for beina.

– Det er en lett, responsiv og rå sko som ønsker å pushe utøveren fremover. Endorphin Speed 2 er godt dempet og har en såle som er litt mer skånsom for beina enn Pro-modellen. Dette gjør skoen perfekt til raskere økter som tempoøkter og intervaller rundt terskel, sier han.

Også Johanna har brukt Endorphin Speed 2 på intervalløkter og raske løpeturer.

– En sko jeg blir glad av å løpe med. En fantastisk miks av komfort og fart. Skoen innbyder til å løpe raskt, samtidig som den er behagelig å ha på seg og løpe i. Det er en lett sko med bra løpsfølelse og respons.

Johanna mener at hun fint kunne brukt denne modellen i konkurranse, og vurderer sterkt å bruke den under årets Norseman.

– Akkurat som Shift er Endorphin Speed 2 en behagelig sko å ha på foten, ikke noen sømmer eller harde ting som irriterer, og med bra passform og nok demping. Ikke like stabil, men den oppleves på ingen måte ustabil sammenlignet med andre raske sko.

Johanna Håland i Saucony Endorphin Speed 2

Saucony Endorphin Pro 2

Så er vi kommet til den raskeste av de raskeste. Marius kaller dette en rå sko.

– Med den lave vekten, gode passformen og rå responsen, er dette en sko som står høyt når jeg skal løpe mine raskeste økter. Skoen sitter som et skudd på foten og med karbonplate i hele skoen, gir dette et effektivt steg.

– Endorphin Pro 2 er en aggressiv sko som gir en følelse av at man angriper underlaget. Med god demping, slitesterk overdel og god komfort, fører dette til en god løpsfølelse, oppsummerer han.

Johanna er enig:

– Når jeg tar på meg Endorphin Pro 2 kjenner jeg alvoret, her snakker vi om en lett konkurransesko. Den føles lett og luftig på foten. Bra løpsfølelse og respons i steget. Løping med den her skoen innbyr fart, men det går ikke på bekostning av komfort og stabilitet.

Også disse blir en favoritt på konkurranser framover.

– Her er det bare å glede seg til neste løp, jeg hadde ikke nølt en sekund med å  bruke Endorphin Pro 2 i løp, selv lengre konkurranser som maraton og ultraløp.

Sponset innlegg
Fart for alle

Fart for alle


Ons mest populære sko, Cloudflow, har fått høyteknologiske oppgraderinger som garanterer at du finner flytfølelsen.

Cloudflow er en av signaturskoene fra det sveitsiske løpemerket On. Den er lett, den er veldempet, den er med på både fartsfylte økter og rolige langturer. Siden lanseringen i 2017 ble den raskt en av de mest populære On-modellene.

Nå er versjon tre her – Cloudflow 3 Team Norway. Ikke bare har den fått en rekke oppgraderinger, den er også den offisielle skoen for Norges OL-utøvere i Tokyo.

Karsten Warholm med gullmedaljen rundt halsen og On Cloudflow på føttene.

Forbedret overdel og hælkappe

Denne tredje versjonen av skoen har fått små oppgraderinger som utgjøre store forskjeller. Den nye overdelen gir skoen en mer strømlinjeformet look, men også sømløs komfort. 70 prosent av overdelen er laget i resirkulert polyester. Hælkappen har også fått en forbedret utforming som sikrer at foten sitter trygt på flass, selv i krappe svinger.

Allsidig

En av grunnene til at Cloudflow er blitt så populær, er allsidigheten. Denne tredje generasjonen løfter dette enda et hakk ved å gi deg muligheten til å ta med Cloudflow ut i all slags vær. Yttersåla har nemlig fått en ny gummiblanding og et nytt sålemønster som sikrer suverent grep på våt asfalt og sleipe partier.

Valgt av OL-troppen

Ikke bare er Cloudflow utviklet sammen med eliteløpere – du kan også se den på pallen i OL. Olympiatoppen har lenge hatt et tett samarbeid med On, som er skopartner for Norges OL-tropp i Tokyo. Cloudflow 3 Team Norway er årets utvalgte sko for våre olympiske superhelter.

– Sammen om de store prestasjonene» er Olympiatoppens filosofi. Våre partnere er også inkludert i dette «sammen». Olympiatoppen ønsker å bidra til utvikling hos våre samarbeidspartnere, og vi ønsker at våre partnere skal stimulere til utvikling i Olympiatoppen. On er en slik partner. De er i front i utvikling og innovasjon internasjonalt innenfor det tekniske segmentet av sko, sier Tore Øvrebø, toppidrettssjef ved Olympiatoppen.

Den olympiske versjonen, Cloudflow 3 Team Norway, er å finne hos Anton Sport og Sport 1.

Sponset innlegg
– Et øyeblikk jeg har drømt om i mange år

– Et øyeblikk jeg har drømt om i mange år


Kristian Blummenfelt tok et historisk OL-gull i triatlon. “Det var en merkelig følelse å komme inn på de siste 100 meterne og vite at jeg hadde seieren”, forteller han.

Etter en vel gjenomført svømmeetappe og en teknisk og svingete sykkeletappe hvor nordmennene virkelig var med og preget konkurransen, var det klart for den avgjørende løpsdelen på 10 kilometer.

Blummenfelt, som har blitt en komplett triatlet; en som ikke bare er sterk på svøm, sykkel og løp, men som også er veldig bevisst på alt som skjer i feltet, og er en god taktikker, la seg fram i løpsfeltet før utøverne hoppet av sykkelen og dro på seg joggeskoene.

Verdens beste landslag

Også Casper Stornes og Gustav Iden var langt fremme, og igjen så var det Stornes som kom først gjennom skiftesonen av de norske. Stornes og Blummenfelt ble med i en tetgruppe, mens Iden så ut til å slite etter overgangen.

Både Blummenfelt og Stornes klamret seg fast når briten Alex Yee dro opp tempoet, mens stadig flere andre falt av. Etter halvveis på løp var det fortsatt to nordmenn i tetgruppen, som til sammen telte åtte sterke utøvere.

Stornes var en av de som måtte slippe på den tredje av fire runder, og ut på fjerderunden ble det tydelig at seieren skulle stå mellom Blummenfelt, Yee og Hayden Wilde fra New Zealand.

Det ble de tre, i den rekkefølgen, som tolk medaljene. Iden kom opp bakfra og kom inn på 8.-plass, 56 sekunder bak, mens Stornes til slutt endte på 11.-plass, 75 sekunder bak, etter å ha slitt på sisterunden.

Alex Yee, Hayden Wilde og Kristian Blummenfelt fikk etter hvert et forsprang på resten av feltet.
Foto: Geir Owe Fredheim/Norges idrettsforbund.

Berømmer teamet

Kristian Blummenfelt forteller om en drøm som har gått i oppfyllelse, i en pressemelding fra Norges triatlonforbund:

– Vel, dette er et øyeblikk som jeg har drømt om i så mange år. Også når jeg kommer hit, går gjennom svømme- og sykkeltraseen. Å kunne se mållinjen først og den siste biten av det blå teppe og berøre målbåndet har vært noe jeg har drømt om i så mange år. Og å kunne sette det sammen på dagen er noe jeg er veldig stolt av. Det er en merkelig følelse å komme inn på de siste 100 meterne og vite at jeg hadde seieren.

Mange seere rynket på nesen når vi fikk høre at det var 30 grader i vannet og at starten gikk grytidlig om morgenen, men det norske laget var ekstremt godt forberedt.

– Temperaturen var faktisk ganske behagelig, vi har forberedt oss på varmen i så mange år. Jeg har et veldig bra team rundt meg, sannsynligvis verdensledende når det gjelder varme-akklimatisering. Vi var faktisk litt skuffet da vi kom til Miyazaki (treningsleir før Tokyo), og temperaturen ikke var så varm som vi håpet på. Det er rart å komme fra Norge, et land der det regner og er kaldt og vite at vi har varme som en av våre styrker. Det viser styrken på teamet jeg har rundt meg.

Strøken taktikk

Det gikk rykter om langspurt fra Kristian, og allerede med tre kilometer igjen kom det et rykk. Deretter, med underkant av to kilometer igjen økte han, og satte inn støtet med en drøy kilometer igjen.

– Jeg gjennomførte med ganske lik taktikk som i Yokohama for åtte uker siden og også i Lisboa. Jeg har ikke hurtigheten i beina som trengs hvis jeg hadde kommet til det blå teppet med Alex Yee og Hayden Wilde, så jeg visste at jeg måtte prøve å gå veldig hardt i fem minutter, og forhåpentligvis ville det være nok å bryte dem. Det var en så god følelse da jeg fikk et lite forsprang, og jeg måtte bare sørge for at det var stort nok til å holde hele veien inn.