Første nordmann i Barkley Marathons

Første nordmann i Barkley Marathons


– Jeg er alltid på utkikk etter den ultimate løpsutfordringen, og det har jeg nok funnet i Barkley, kjent som verdens tøffeste ultraløp, sier Leif Abrahamsen.

Har du sett den dokumentarfilmen (på Netflix) om det merkelige, drøye og ekstreme ultraløpet? Det med bøkene, bilskiltene, sigaretten og konkylien? Filmen The Barkley Marathons – The Race That Eats Its Young fra 2014 gjorde at mange fikk øynene opp for dette løpet, som regnes for å være et av verdens tøffeste ultraløp. Ikke bare på grunn av selve løpet. Alt rundt løpet får deg til å tenke at dette være en skrøne og en myte. Bare å finne ut av hvordan man melder seg på – for ikke å snakke om å være en av de 40 heldige (?) som blir trukket ut til å delta – er en sann utfordring.


Leif Abrahamsen har klart det, som første nordmann noensinne. Nå gjenstår «bare» selve løpet – 100 miles (drøyt 160 kilometer) i dypet av Tennessees fjell og skoger.
– Barkley er den ultimate løpsutfordringen, selv det og få meldt seg på er så godt som umulig da det ikke finnes noen webside, påmeldingstidspunkt eller noen som helst påmeldingsmulighet. Hele prosessen er en meget godt bevart hemmelighet, så når man først knekker koden må man jo bare søke, forteller han.

La oss se litt nærmere på Barkley Marathons. Mannen bak ideen og traseen er Gary «Lazarus Lake» Cantrell. Eller bare Lazarus. Ideen til løpet er inspirert av en historie om drapsmannen James Earl Ray, drapsmannen på Marthin Luther King Jr, faktisk. Ray sonet i et fengsel strategisk plassert midt mellom Tennessees fjell, omringet av et nær sagt dødelig terreng. Dette var et fengsel for de «verste av de verste», og tanken var at om de skulle klare å rømme fra fengselet, så ville de aldri klare å komme særlig langt, grunnet terrenget utenfor. Ray klarte faktisk å rømme, men etter 55 timer med løping, ble han funnet bare 13 kilometer fra fengselet.

Tilbake til Lazarus. Han hånlo av dette, og veddet på at han minst kunne klare 100 miles på samme tid, og dermed var Barkley Marathons født. Men hvorfor heter løpet Barkley? Vel, naboen til Lazarus het Barry Barkley.

Som nevnt består Barkley Marathons av en mystisk og hemmelighetsfull påmeldingsløsning, som blant annet krever et personlig motivasjonsbrev der du grunngir hvorfor nettopp du skal få lov til å delta, i tillegg til å betale påmeldingsavgiften på 1,60 $. Hvis du blir valgt ut til å løpe får du et kondolansebrev, og før start må du donere et bilskilt fra fedrelandet, en flanellskjorte og diverse annet. Noe utradisjonelt, sier du?


Deretter følger 100 miles
i Frozen Head State Park i Tennessee. Løypa består av en runde på 32 kilometer som skal løpes fem ganger. De to første 60 miles betegnes som et «fun run», det er derfra og inn det gjelder. Traseen er knapt merket, og du må innom flere checkpoints hver runde. Ved hvert checkpoint ligger en bok. Her må du rive ut den siden som samsvarer med startnummeret ditt, og du får nytt startnummer for hver runde. Ingen bemannede stasjoner med boller og cola, ingen heiagjeng som har møtt opp, kun et par vannstasjoner – hvis du finner dem da. Og i Barkley Marathons gjelder selvfølgelig ikke «klar, ferdig, gå» som startsignal. Det som signaliserer at løperne i Barkley skal gjøre seg klare til start er lyden fra en konkylie. Selvet starten går idet Lazarus tenner sigaretten sin … Løpet har en makstid på 60 timer og løpet er kun blitt fullført 18 ganger av 15 løpere, siden det startet i 1995. De siste to årene er det ingen som har fullført.

Og her passer det bra å gå tilbake til Leif. Dette er nemlig hans styrke – han har aldri brutt et løp.
– Jeg fullfører alltid løpene jeg starter i og det gir en tilfredstillelse å overvinne meg selv i noe som virker tilnærmet uoverkommelig. I flere av løpene jeg har deltatt i har vi bare vært rundt 10 % av de startende som har kommet til mål, forteller han.

Og Leif har vært ute en vinternatt før. Ingen tvil om det. 48-åringen fra Ski har gjennomført over 50 ultraløp siden han startet med ultrasirkuset for bare syv år siden. Den samlede distansen på ultraløpene teller over 7000 kilometer.
– Jeg kan vel snart kalle meg erfaren, ler han.
Av andre «ekstreme» løp han har deltatt i tidligere, nevnes blant annet Dragon Back Race i Wales på 300 kilometer og 17 000 høydemeter, The Spinerace i England på 438 kilometer og 12 000 høydemeter. I tillegg kommer det en rekke nasjonale eventyr, som Jessheim seksdagers, Berghem Ultra Trail på 400 kilometer i tillegg til stuntet å løpe Ecotrail-løypa fire ganger etter hverandre i 2015. Dette tilsvarte 320 kilometer. Noen vil hevde at mannen er litt gal, selv kaller han det «sansen for det som befinner seg litt utenfor komfortsonen».

De siste to årene har vært preget av småbarn og husbygging for Leif, så det har ikke blitt like mange løp som tidligere år.
– Men 2020 blir et aktivt år med Barkley, Megarace 1001 km og Berghem 400 km, i tillegg til et par 100 miles løp som trening før Barkley, forteller han.

Vi lurer selvfølgelig på hva han ser fram til og hva han gruer seg til med tanke på Barkley Marathons i april.
– Jeg ser fram til alle de harde treningsøktene fram mot løpet, men aller mest til kampen mot smerten og utmattelsen der ute i fjellene under løpet, det blir den ultimate kampen mot meg selv. Jeg har etter hvert blitt så kjent med kroppen min og hva jeg kan prestere, så før de fleste løp så kan jeg med sikkerhet si at jeg kommer til og fullføre, men med Barkley så sitter jeg ikke med den følelsen og det er litt uvant, men spennende. Skal jeg klare 5 runder i Barkley må alt klaffe, jeg må treffe med navigering, været må være på vår side – enkelte år er det rett og slett umulig og gjennomføre grunnet vanskelig vær og tåke – og jeg må ha en topp dag fysisk og mentalt. Jeg gruer meg aldri til løp, selv om jeg egentlig burde det, da jeg har gjennomført så mange ekstreme løp nå at jeg vet hvor vondt det blir underveis.

Runner’s World kommer til å følge Leif på veien mot Barkley Marathons, i tillegg til at vi selvfølgelig skal intervjue ham etter at han er hjemme igjen fra Frozen Head. Stay tuned!

Les også: Beretningen om Badwater


Hvordan forberede seg best mulig til vårens 10-kilometere?

Hvordan forberede seg best mulig til vårens 10-kilometere?


Det er mange veier til Rom, men å ha en god base i bunnen med mye terskeltrening er aldri feil når målet er å forbedre seg på mila. Deretter kommer farten. Her er hvordan du tilpasser deg den.

10-kilometer er i all hovedsak en aerob distanse, i den forstand at det er de aerobe prosessene som i hovedsakelig bestemmer sluttresultatet.

På alle distanser fra 1500-meter og oppover er det kondisjonen og arbeidskapasiteten som i størst grad bestemmer utfallet.

Derfor håper jeg at du har brukt de siste månedene til å skape et godt grunnlag med mye terskeltrening.

Terskeltrening som grunnlag

Som sagt i tidligere artikler foregår terskeltrening på cirka 80–85 prosent av maksimal hjertefrekvens. Dette er individuelt og til dels trenbart. Restitusjonstiden etter en terskeløkt er kortere enn en knallhard økt over terskel hvor du produserer masse melkesyre.

Antall kilometer i en terskeløkt blir også som oftest mye høyere sammenlignet med hardere økter, og danner derfor et godt grunnlag. Løper du på terskel skal du kunne ha kort pause (30–60 sekunder), eller aktiv pause (joggende), uten at du blir mer og mer sliten for hvert drag.

En måned før konkurranse

Siste måneden før et viktig løp liker jeg å vende kroppen gradvis til høyere intensitet. Er du ikke vant til å kjenne på syra, kommer det som et sjokk og du takler det dårlig. Har du hatt noen gode, solide økter i konkurransefart og raskere før du skal i ilden, stiller du mye sterkere.

I perioden før konkurranse tåler du en til to slike konkurransespesifikke økter i uka, selvfølgelig avhengig av utgangspunktet ditt.

En regel kan være at du har to dager med roligere trening, styrketrening, skadeforebyggende eller alternativ trening mellom hver konkurransespesifikke økt. Da sikrer du både at du er fullt ut restituert og du reduserer skaderisikoen.

Om du i tillegg har lurt inn stigningsløp eller kortere tempodrag i løpet av uka også i grunntreningsperioden, går denne overgangen til høyere intensitet skånsommere.

Kombinasjonsøkter

Det er heller ingen myte at kroppen fungerer bedre i hastigheter den er vant til å løpe i enn å plutselig løpe i et tempo som er uvant. Derfor er det fint å vende kroppen til dette. I starten anbefaler jeg kombinasjonsøkter hvor du løper terskel tidlig i økta for så å løpe raskere og raskere utover i økta.

Et eksempel kan være 5 x 1000 meter på terskel med 45 sekunder pause, før 3 x 1000 meter progressivt raskere over terskel med 1,5–3 minutter pause (avhengig av hvor mye det koster).

Ved å kjøre slike kombinasjonsøkter får du det beste fra to verdener: Både vedlikehold av den viktige terskeltreningen du er avhengig av i det lange løp, og en skånsom tilvenning til konkurransefarten du er nødt til å bli litt kjent med for å prestere på kort sikt i en konkurranse.

Spesifisitetsprinsippet

Etter hvert som du vender deg til høyere intensitet, bør du etter hvert kjøre økter hvor du gjennomfører 8–10 kilometer i konkurransefart i løpet av økta. Hvordan økta er designet i form av dragtid og pauser avgjør hvor mange kilometer det blir i konkurransefart.

I starten av perioden hvor du vender deg til tempo er det lurt å ha kortere, men heller relativt mange drag. Deretter øker du draglengden og går ned på antall drag.

For å bruke spesifisitetsprinsippet ønsker du selvsagt å få litt lengde på intervalldragene etter hvert, siden du må klare å løpe i høy hastighet over tid i konkurranse.

At du er kjempegod til å løpe på høy fart på 30/30-intervaller hjelper deg ikke veldig mye når du skal løpe sammenhengende i 10 kilometer på relativt høy intensitet.

30/30 intervallene kan likevel hjelpe deg til å takle høyt tempo og er derfor nyttig, men målet må være å overføre dette til lengre intervaller slik at du står distansen.

Siste uka før konkurranse

Den siste uka før konkurranse kan du godt trene cirka like mange ganger i løpet av uka som du vanligvis gjør, men tone ned øktene litt. En anbefaling er å løpe litt kortere turer og passe ekstra godt på at rolig er rolig.

Intervallene kan du enten halvere eller kutte slik at du sitter igjen med to tredjedeler av økta. Du kan øke pauselengden noe, slik at økta i seg selv virker lettere, selv om du fortsatt får den gunstige muskulære påvirkningen og fart i kroppen.

Som en regel anbefaler jeg løpefri to dager før konkurranse, men en lett løpetur med noen stigningsløp dagen før.


Les også: 12 leveregler for løperen

ASICS Sentrumsløpet blir utsett til 28. august

ASICS Sentrumsløpet blir utsett til 28. august


Idrottslaget i BUL har vurdert at smittesituasjonen i Noreg er på eit nivå som gjer det usannsynleg å kunne arrangere ASICS Sentrumsløpet den 24. april.

Pressemelding fra IL i BUL

– Vi lovde følgjarane våre å ta ei avgjersle så tidleg som mogleg og sidan vi framleis vil gjere det vi kan for å arrangere ASICS Sentrumsløpet 2021, valde vi å flytte det til ny dato, laurdag 28. august, seier Simen Wifstad, fungerande dagleg leiar i IL i BUL.

Utsette og ikkje avlyse

Det er mykje førearbeid som må til for å arrangere eit slikt løp midt i sentrum av hovudstaden. Det er difor ikkje mogleg å arrangere eit slikt løp på kort varsel ettersom ein må starte tidleg med å innhente løyver og lage avtalar med leverandørar.

– Vi må ta eit val tidleg og meiner det er vårt ansvar som arrangør å halde optimismen oppe og stå klar for å arrangere når vi igjen kan. Vi håpar andre arrangørar tenkjer på same vis og tørr å planlegge. Vi er ein frivillig organisasjon og Sentrumsløpet er ein stor del av vår identitet. Det er difor vårt mål å gjere det vi kan for å kunne arrangere i 2021, fortel Wifstad.

Vurderer ulike scenario

Det er nødvendig å sjå på mange ulike scenario for å auke sjansane for å kunne arrangere i august. Det er ein moglegheit å dele opp i puljar som er i samsvar med retningslinjene og slik sørge for ein viss avstand mellom løparane.

Det vil likevel vere avgrensa kor mange grupper ein kan dele opp i ettersom det er ein avgrensa tidsperiode ein får lov til å stenge av Oslo Sentrum.

Det er også mogleg å vurdere å sjå etter ei alternativ gate for målgang slik at ein unngår at det blir for mange folk på ein plass. I tillegg til desse strukturelle moglegheitene, er det mange andre aspekt ved arrangementet som kan justerast.

– Kva restriksjonar som gjeld i august veit vi ikkje, men vi meiner sjansane er større for at det vil vere mogleg å arrangere eit løp då, og planlegg for ulike scenario for gjennomføring. Viss ein går gjennom dette året utan ein slik type folkefest, er det veldig synd, seier Wifstad.

Sjå https://sentrumslopet.no/ for meir informasjon.

Tre piggsko til Winterrun

Tre piggsko til Winterrun


Årets Winterrun blir en virtuell karusell bestående av tre løp. Du velger selv om du deltar på ett eller flere. Uansett vil opplevelsen høynes om du er godt skodd. Her er tre skotips til vinterløpingen.

Icebug har vært stolt sponsor av Winterrun siden løpets oppstart i 2015, og har sørget for at løpsdeltakerne takler høy fart på det isete underlaget i traseen.

I år er de fysiske arrangementene avlyst til fordel for en virtuell løpskarusell bestående av tre løp. Den 6. februar, 20. februar og 6. mars kan du løpe 5 eller 10 km – der du er. Du velger selv om du vil delta på ett eller flere løp. Det blir premiebonanza med økte vinnersjanser for hvert løp du deltar på.

Varierende forhold

Løpeforholdene er svært varierende rundt om kring i landet, og har en tendens til å skifte fra uke til uke. Fra stabilt vinterføre med hardpakket snø, via slaps til speilblank is.

Her er tre skotips som vil gjøre både vintertreningen og vinterens virtuelle løp til en bedre opplevelse:

Tre piggede vintersko



Icebug NewRun BUGrip

NewRun er den første dedikerte asfaltskoen fra Icebug, ment for byløping om høsten og vinteren når det fryser på. Høy komfort var i fokus da Icebug utviklet denne skoen. Lave temperaturer passer dårlig med en smal lest, derfor har skoen en romslig tåboks og en rett tålinje som lar foten bøye seg og bre seg ut naturlig. Mellomsålen er godt dempet og den brede basen gir både stabilitet og komfort på lange distanser. 7 mm dropp føles naturlig gjennom hele steget. BUGrip med 17 dynamiske stålpigger gir den et enestående grep.



Oribi5 BUGrip

Oribi BUGrip er en av de letteste vinterskoene til dags dato. Overdelen av bluesign® Polyester er glatt, slitesterk og vannavvisende. Snøresystemet med integrerte laminerte ribber omslutter foten og holder den på plass, sammen med spesielle lisser som ikke løsner underveis.

Den tynne pløsen har en sokkeliknende konstruksjon, som både holder den på plass og gjør at Oribi passer som en hanske. Den myke hælkappen har en polstret krage og et fast grep om hælen, og i kombinasjon med den middels brede lesten er komforten høy jevnt over.

Mellomsålen har en integrert Rock Shield for å beskytte føttene i steinete terreng. Mellomsålen gir vridningsstivhet, og er utviklet for å gi et kick i siste del av steget. Medium demping og 7 mm dropp gir akkurat riktig grad av støtte og fartskontroll. Den dynamiske karakteren til piggene betyr at de oppfører seg sivilisert på asfalt og samtidig gir et rått grep på is og glatte stier.



Icebug Pyhto5 BUGrip

Pytho BUGrip® har vært å finne i Icebugs sortiment i mange år og kombinerer egenskaper som mange stiløpere setter pris på; lavt dropp, vridningsstivhet og en romslig, beskyttende tåboks.

Lett og allikevel slitesterk overdel tåler tøff bruk. Overdelen absorberer minimalt med vann og har gode vannavvisende egenskaper. Løpeegenskaper på øverste hylle med glimrende kontroll på underlaget og en lest som er designet for langdistansetrening. De dynamiske BUGrip® stålpiggene gir grep på et bredt utvalg av underlag, fra våte steiner og røtter til is.

  • BUGrip® yttersåle med 17 dynamiske stålpigger
  • Lav dropp og medium demping gir god kontroll med underlaget
  • Vridningsstivhet og romslig tåboks gir komfort på lange distanser

Les mer om Winterrun og meld deg på her!

– Det ypperste som har skjedd i norsk langdistanse

– Det ypperste som har skjedd i norsk langdistanse


Fra en vinners perspektiv: Denne teksten gjengir Sondre Nordstad Moens opplevelse av 2:05:48 under Fukuoka Marathon i 2017.

Det er en solfylt ettermiddag i byen Fukuoka, nord på den japanske hovedøya Kyushu. Datoen er 3. desember 2017. Det er midt på natta norsk tid. Lokale klokker tikker mot 12:10. Det er straks klart for det som er som julaften å regne for det maratonfrelste Japan: Fukuoka Marathon. Det internasjonale friidrettsforbundet beskriver det som et av de ledende gateløpene i verden, og arrangementet er derfor betegnet som et ”IAAF Road Race Label Event”.



Fra en vinners perspektiv

Som Erlend Loe skrev i romanen Naiv. Super: «Perspektiv burde være noe man kunne kjøpe og sette intravenøst.» Fra en vinners perspektiv er en artikkelserie som tar for seg nettopp vinnerens personlige opplevelse av løpet.



«One in a million»

Arrangøren har virkelig slått på stortromma og samlet et stjernespekket felt. Kringkasteren lar kameraet gli over feltet. Norge er representert ved sin ubestridte langdistansekonge. Sondre Nordstad Moen har startnummer fem. Kun fire uker tidligere løp han 59:48 på halvmaraton i Valencia. På maraton står han ”bare” notert med 2:10:07. I denne sammenheng er Norstad Moen kun én i rekka, eller som Bossons klisje stadfester: ”One in a million”.

Stjernespekket felt

På forhånd er Bedan Karoki Muchiri ansett som den største favoritten – ikke uten grunn. På merittlisten har han sølv bak anerkjente Geoffrey Kamworor (verdensrekordholder på halvmaraton med 58:01) både under VM i terrengløp i 2015 og under VM på halvmaraton året etter. Karokis personlige rekord på 10 000 meter lyder 26:52:12. Det er også verdt å nevne at han kun to måneder etter Fukuoka Marathon presterte 58:42 på halvmaraton. Mannen er i kjempeform!

På startstreken tripper også Stephen Kiprotich, som ble olympisk mester på maraton i London 2012. Året etter ble han verdensmester på distansen i Moskva. Japanerne stiller også mannsterke, blant annet med løpere som Suguru Osaka og Yuki Kawauchi. Disse har ved flere anledninger gjort seg bemerket også i norske medier. Osaka har blant annet notert flere japanske rekorder, og derfor håvet inn enorme bonusutbetalinger. Kawauchi imponerte og begeistret det norske publikum med sin seier under Oslo Maraton i 2017. Året etter smeltet han hjertene til det internasjonale publikum, med sin historiske seier i Boston Marathon.

Det kunne vært skrevet så mangt om startfeltet. Fukuoka Marathons innholdsfortegnelse minner mer om en lengre fantasiroman. Selve handlingsforløpet er likevel enda mer interessant. Sett med norske øyne er det åpenbart et eventyr. Historien er likevel ikke fantasi, men realitet.


Dette bildet er fra en annen maraton, nemlig fra EM i Berlin 2018, hvor Sondre dessverre måtte bryte grunnet en skade. Foto: Matthias Hangst/Getty Images

Den hvite kenyaneren

Sondre er ikledd en lyseblå og rød Nike-singlet. Overdelen matcher den første utgaven av Nike Vaporfly 4%. Det er tydelig at Sondre ikke har sløst tid i solariet. ”Den hvite kenyaneren” har likevel aldri sett bedre ut. Som en gaselle er han bygd for å holde høy fart over lengre distanser. Han har selvtillit til å predikere en sluttid på 2:07 – kanskje til og med 2:06 om alt klaffer. Samtidig har han dratt til Japan i bevissthet om at målsettingen allerede er oppnådd denne sesongen. Dette blir som en bonus å regne. Sondre har hatt lave skuldre på trening de seneste ukene. Det har stort sett gått på skinner og innsatsen han har lagt inn har gitt høy avkastning. Det er endelig tid for å cashe ut for all investering.

Det er endelig tid for å cashe ut for all investering.

Til øredøvende jubel og storslått korpsmusikk legger feltet i vei. Pliktoppfyllende i sin rolle som fartsholder, tar australieren Brett Robinson umiddelbart teten. Kroppsspråk, stegfrekvens og innsats indikerer en behersket start. Da løpet innledes med halvannen kilometer inne på en friidrettsbane, er det lett å regne seg frem til at farten er langt fra rolig. Den første runden passeres på 1.06, og 500-metersmerket på i underkant av 1.23. Det tilsvarer 2.45 min/km. Brett Robinson tar et lite blikk på GPS-klokka og justerer farten litt. Den første kilometen passeres på cirka 2.57.

Perfekt pacing

De fremste løperne ser svært avslappet ut i TV-ruta. Idet kringkasteren skifter fokus bakover i feltet, får vi et mer reelt inntrykk av hvor fort det faktisk løpes. Svært dyktige løpere strekker ut steget og legger mye trykk i hvert skyv. Noen av disse kan karakteriseres som modige og tapre. Andre kler muligens bedre betegnelsene dristige eller naive. De er kamikaze-løpere. De er forberedt på å gå i krigen med ”døden” til følge. Det skal løpes så fort som mulig, så lenge det holder.

GPS-en viser at feltet passerer 3000 meter på cirka 8.56. En vanlig, dødelig skulle nok ønske at anstrengelsen snart var over. Brett Robinson ser bare kjapt på håndleddet og konstaterer at han er ”on pace”. Det skal løpes fjorten slike 3000-metere før oppløpet.

Fem kilometer passeres, som bestilt, på 14.59. Nok en gang kan Brett Robinson konstatere med et kjapt blikk at alt foreløpig går som planlagt. Sondre er omringet av sterke afrikanske og asiatiske løpere. Han ser ut som en million dollar i rygg på fartsholderen. I samråd med treneren, Renato Canova, ble det enighet om å våge og følge tetfeltet dersom Sondre løp sub 1:01:00 på halvmaraton i Valencia fire uker i forveien. Med 59:48 som fasit gjør han det nå i tillegg med stor selvtillit.

Utenomjordisk

Ved 10 kilometer-skiltet stopper klokken på 30.01. Det gir 15.02 på den andre 5-kilometerssplitten. Sondre ligger i andre rekke – fremdeles noe beskjeden, men samtidig pretensiøs. Han løper delvis i le for vinden. Det er lite som tyder på at den første mila har kostet nevneverdig med krefter. Japansk TV filmer mennene bak. De fremstilles som helter – noe de virkelig er. Fra dette perspektivet kan Sondre derimot betegnes som utenomjordisk.

Brett Robinson fortsetter sin presise pacing. De første 15 kilometerne tilbakelegges på 44.59, noe som gir en 5-kilometerssplitt på 14.58. De fleste overkroppene svaier litt mer. Det er et av få tegn TV-seerne får på at intensiteten begynner å koste.

Bevegelsesmønsteret virker forhåndsinnstilt, som hos en robot.

Sondre virker konsentrert, men avslappet. Mens forhåndsfavoritten Karoki stadig maser på fartsholderen om å opprettholde stødig 3:00-fart, gir Sondre fullstendig blaffen i om det går noen sekunder fortere eller saktere her og der. Han fokuserer derimot intenst på enkle arbeidsoppgaver, samt å posisjonere seg inn mot drikkestasjonene for å unngå uhell. Han strekker kjapt ut venstrearmen og grabber til seg sin private drikkeflaske ved bord fem. Han er umiddelbart tilbake i le for vinden og sutter tålmodig – ja, nesten mekanisk på flasken de neste 700 meterne. Bevegelsesmønsteret virker forhåndsinnstilt, som hos en robot. Samtidig fremstår han smidig som en katt.

Sondre Nordstad Moen har preget verdenstoppen i langdistanseløping i en årrekke, og på ulike distanser. Her fra 5000-meteren i London-VM i 2017. Foto: Getty Images Andy Lyons/Getty Images for IAAF)

Tetfeltet tynnes ut

Fra kameraet på motorsykkelen på halen av feltet, får vi se Yuki Kawauchi krumme nakken. Han fighter tappert, men Kamikaze-taktikken er i sin natur dødsbestemt. Det kan heves over tvil at han går 27 svært ubehagelige kilometer i møte.

20 kilometer passeres på 1:00:03. Det gir en 5-kilometerssplitt på 15.04. Estimert sluttid er ved dette tidspunktet 2:06:39. Sondre plukker opp en ny flaske og gjennomfører sin vante drill. Klokken viser 1:03:19 da feltet passerer halvveis. Halvannen kilometer seinere forlater Brett Robinson rollen som lokfører. Toget teller cirka ti mann: Et par japanere, Sondre Nordstad Moen og en rekke blodtrimmede afrikanere.

Farten opprettholdes til 25 kilometer. Med en 5-kilometerssplitt på 15.01 passeres det på 1:15:04. I denne fasen skrelles flere løpere av, og tetfeltet som nærmer seg 30 kilometer teller nå seks mann. Det sies at en maraton begynner ved 30 kilometer. Gruppen sies å ha beveget seg som ønsket til ”start” på 1:30:08. Det gir ganske nøyaktig 3:00 min/km i snitt, etter en ny 5-kilometerssplitt på 15.04. Tetfeltet teller nå fem mann: Stephen Kiprotich, Suguru Osako, Bedan Karoki Muchiri, Amanuel Mesel, samt løpe-Norges kjæledegge: Sondre Nordstad Moen.

Kamphaner

Som ”bestilt” legger Karoki inn et ekstra gir ved passeringen. Sondre tar umiddelbart hjulet hans. Han har en plan – og den er nøye taimet og tilrettelagt. Den gjengse friidrettsentusiast reagerer muligens med vantro. For Sondre selv fremstår det som den største selvfølgelighet. De tre resterende løperne gjør et heltemodig, men nytteløst forsøk på å følge.

Ved 32 kilometer kommer en brå 90-graders høyresving. Sondre er på alerten og viser godt veigrep. Han slynger seg gjennom svingen så elegant at han får et par meter på Karoki. Det er svært positive tegn. Med én mil igjen å løpe kan det dog kun vurderes som indisier. Det er altfor tidlig å trekke slutninger og konkludere med hvem som er sprekest. Sondres treningsopplegg har vel så mye vært rettet mot halvmaraton, så han har kalkulert med en ørliten sprekk etter 35 kilometer. Han vil likevel komme inn på høyst akseptable 2:07–2:08.

Kiprotich, Osako og Mesel løper fremdeles vidunderlig flott og fantastisk fort. Det holder likevel ikke til å holde følge med duoen Karoki og Nordstad Moen. Kamphanene i tet bytter på å ligge i vinden. Farten viser 2:55 min/km frem til 35 kilometer. Den seneste 5-kilometerssplitten er tilbakelagt på 14.37.

Seier vs sluttid

Sondre aner tegn på at Karoki lar seg stresse over at han ikke puster nevneverdig. Samtidig bekymres Sondre selv til en viss grad av at klokka viser 2:48 siste kilometer. Skal det ødelegge for en optimal tid? Sondre slår seg til ro med at det også virker å ha kostet for Karoki. Det er selvfølgelig artig med rekorder, men til syvende og sist handler det om å vinne løpet. Sluttiden mister gradvis fokus.

Ved 36 kilometer får Sondre plutselig noen meter. Han sverger likevel til planen, og tar seg tid til å plukke opp en ny drikkeflaske ved bord fem. Luken til Karoki utvides raskt, men Sondre er likevel ikke spesielt selvsikker. Han jaktes av meritterte løpere, som på ingen måte vil gi ham seieren uten kamp til døra. Tankene uroer han noe, men det virkelig plagsomme er stingene i magen. Han evner likevel å gli sakte, men sikkert i fra sin argeste konkurrent.  

I kampens hete er han faktisk bevisst og reflektert nok til å spekulere i om dette kan være karrierens optimale sjanse.

I den indre dialogen diskuteres den europeiske rekorden. Sondre vet så altfor godt at den utgjør 25 sekunder raskere enn 3:00 min/km-fart. Han er ekstremt streng med seg selv og konsentrerer seg om å opprettholde takten og momentum. I kampens hete er han faktisk bevisst og reflektert nok til å spekulere i om dette kan være karrierens optimale sjanse. Man kan aldri ta en slik oppladning og løpsutvikling for gitt. Det er ekstremt mye som kan gå galt i en monoton oppkjøring, og i ikke minst i det Sondre selv beskriver som ”kavringen av et løp” helt til slutt.

Knallsterk ankeretappe

Med en ny 5-kilometerssplitt på 14:38, passeres endelig 40-kilometersskiltet på 1:59:23. Det gir tallknuseren selvtillit. Sondre har estimert at han måtte passere på 1:59:35 for å være på skuddhold til den europeiske rekorden. Hver kilometer som passeres under 3:00 gir ytterligere tro på at det kan gå. Med 5:39 siste to kilometer, løper han plutselig i estimert halvmaratonfart og føler likevel enorm flyt.

De siste 600 meterne løpes igjen inne på tartandekket. Sondre passerer målstreken for nest siste gang på 2:04:40. Fra bane seks fører løypen ham inn mot lista. Sondre vinker til publikum og flyter tilsynelatende ubehersket den siste runden på cirka 68 sekunder. Sluttiden er oppsiktsvekkende: 2:05:48! Siste 2,195 km er tilbakelagt på 6.25, altså 2:55-fart på kilometeren.

Sondre er til stede på premieutdeling allerede før det offisielle tidtakersystemet teller to timer og ni minutter. Hodet ikles en beskjeden, grønn blomsterkrans, som matcher hans ydmyke fremtoning. Han gjennomfører et kunstig langt og spektakulært håndtrykk med en overivrig og tydelig begeistret distributør. Hele situasjonen er ufattelig. En nordmann har løpt 2:05:48 på maraton og vunnet et IAAF Road Race Label Event. Sånt gir gjenlyd i en hel idrettsverden! Sondre suger til seg inntrykkene. Det begynner å gå opp for han hva slags bragd han faktisk har utrettet.

Gelato og legendestatus

Etter seremoni, dopingkontroll og pressekonferanse, får Sondre endelig testet autentisk japansk sushi på banketten. Det er et etterlengtet innslag, da han og Canova hele uka har sverget til en italiensk restaurant for både lunsj og middag.

Ved denne restauranten tilbys også ordentlig italiensk is – som duoen har planlagt som en liten gulrot. De har dog inngått et veddemål om at dersom Sondre ikke overgår Abdi Nageeyes europeiske årsbeste på 2:08:16, skal Canova få nyte isen alene, mens Sondre sitter slukøret og ser på. Med 2:05:48 og ny europeisk rekord i baklomma, kan de heldigvis dele gleden. Kvalitetsbevisste Canova kan likevel ikke dy seg og påpeker tydelig at isen ikke kan karakteriseres som 100 prosent håndverk.

Johan Kaggestad har fulgt kondisjonsidrett med argusøyne i en mannsalder, blant annet som personlig trener for løperlegendene Grete Waitz og Ingrid Kristiansen, landslagstrener i friidrett i ni sesonger (inkludert 13 medaljer i OL, VM og EM), støttetrener for skøytelandslaget, trener og ekspertkommentator i sykling, og sportslig koordinator i en rekke sommeridretter. Da Sondre Nordstad Moen parkerte det bunnsolide feltet i Fukuoka – og samtidig noterte Europeisk rekord på distansen – stadfestet Kaggestad at løpet ”sannsynligvis er det ypperste som har skjedd i norsk langdistanse. Jann Post beskrivelse ”eventyrlig bra” er ingen overdrivelse, snarere tvert imot. Prestasjonen er legendarisk og Sondre Nordstad Moen er per definisjon en legende.

Treningsprogram til Winterrun 2021

Treningsprogram til Winterrun 2021


Påmeldingen til Winterrun 2021 er åpnet, og her er et treningsprogram som du kan kjøre i ukene frem til start i februar.

Runner’s World er mediepartner til Winterrun

Winterrun er blitt arrangert helt siden 2015, og har bare vokst seg større og større. Løpet er kjent for å være en lysfest i den mørkeste perioden når alle løpere i landet bare ser fram til vår og konkurranseseong.

Ved å delta på enten 5 km eller 10 km i februar-mars, får du en etterlengtet løpsopplevelse og en pekepinn på formen i fun run-aktige omgivelser. Winterrun byr på en fantastisk atmosfære med fakler og lysshow langs løypa, og blir dermed en morsom og ikke alt for seriøs pangstart på løpsåret. I år arrangeres løpet i tre norske byer i perioden 6. februar til 6. mars.

Naturlig nok blir det restriksjoner med tanke på smittevern i start- og målområdet, i tillegg til et begrenset antall plasser, så vær rask med å sikre deg en startplass på enten 5 km eller 10 km.

Løpsbyer og datoer

  • Bergen 6. februar
  • Oslo 20. februar
  • Trondheim 6. mars

Treningsprogram mot Winterrun

Dette treukers programmet består av tre kjerneøkter ukentlig. Hvis du pleier å trene mer enn dette, supplerer du med terskeløkter eller rolige turer, avhengig av hvordan de tre kjerneøktene ser ut.

Du kan starte programmet allerede nå, for deretter å kjøre det en gang til på nyåret når det nærmer seg løpsdagen. Eventuelt kan du bare la deg inspirere, og plukke økter fra programmet og tilpasse dem til din treningshverdag.

Lykke til og ha det gøy!

Treningsprogram Winterrun uke 1


Foto: Eivind Bye

Tilpass farten og intensiteten etter dagsform, da denne kan variere mye i perioder med mye stress, som før og etter jul. Fokus blir på å få inn tre gode økter, med variasjon i både lengde og fart. Forsøk å fordele øktene jevnt utover uka, men skulle dette være vanskelig er det bare å tilpasse innsats, lengde og intensitet deretter. Om du føler for å øke lengden på ukas hardøkt kan man gjøre det med å legge til ett trinn til på pyramiden. Alternativt korte ned og kjøre pyramiden to ganger.

Økt 1

Rolig løpetur på 30-45 min i pratetempo/kosetempo. Gjerne med en treningspartner og/eller på et fint sted med et mål. For eksempel et sted med utsikt. Passer også bra inn på veg hjem fra jobb en dag. Legg gjerne inn gå/tøyepause om du føler deg tung.

Fokus: Tenk teknikk. Få hofta godt frem, og få fotisettet under hofta.

Økt 2:

Fartslek: Etter en oppvarming på et par kilometer legger du inn fartsøkninger bestående av 1-2-3-4-3-2-1 minutter. «Pausene» skal bestå av din normale langturfart og være like lange som foregående drag. Forsøk å øke farten mot slutten av økta for å vende deg til å øke farten mot slutten av løpet. Farten på dragene skal tilsvare din tiltenkte konkurransefart på 10 kilometer.

Fokus: Løpe avslappet i konkurransefart for 10 km.

Økt 3:

Rolig langtur på 60–90 minutter. Denne økta er fortjenesten etter ei god uke. Kan gjerne gjennomføres som en familietur eller søndagstur. Ta gjerne med en venn eller to. Denne økta kan også gjerne gjennomføres som alternativ trening – svømmming, sykling, langrenn passer ofte bra.

Fokus: Ha det trivelig på tur, og tilpass fart og lengde etter ditt nivå.


Treningsprogram Winterrun uke 2


Foto: Kai Otto Melau

Som vanlig er det noen kjerneøkter vi ønsker å få inn i treninga:
En litt raskere økt i form av intervaller denne gangen, samt en litt lengre økt. Denne kan med fordel byttes ut til alternativ trening som langrenn, og gjerne sammen med venner og familie. Hovedfokus er at man holder på i minst 75 minutter

Økt 1

Intervaller på 1 minutt med 30 sekunder pause. 10–15 stykk. Her skal dere løpe i konkurransefart til 5 km. Hovedpoenget med denne økta er å lære seg å løpe avslappet i raskere tempo. Stopp når du ikke lenger klarer dette. Legg til 15 minutter lett oppvarming, og 5–10 minutter nedjogg etter siste draget.

Økt 2

Her får du frie tøyler i 45 minutter. Stopp gjerne og tøy i 5 minutter (pass på å holde varmen). Møter du en bratt motbakke er det lov til å spurte opp til toppen, men pass på at du ikke blir for sliten av denne økta. Hvis du ikke kjører noen sprinter i løpet av turen kan du legge til 3 små spurter på slutten av løpeturen (rundt 100 meter). Pausen skal være lang nok til at du ikke er andpusten lenger.

Økt 3

Her er fokus å holde på i lengre tid. Sørg for å få inn minimum 75 minutter med aktivitet, men hold gjerne på lenger. Det er også god trening å gå kosetur på ski, eller jogge med gåpauser. Sørg for å ha det hyggelig!

Hvis du ønsker å supplere med flere økter anbefaler jeg at disse er rolig løping. 30-45 minutter er perfekt lengde på en løpetur. Hvis du skulle bli for utålmodig kan du gjøre økt 2 beskrevet ovenfor til en fartslek.


Treningsprogram Winterrun uke 3


Foto: Eivind Bye

Det er på tide med en økt som presser kroppen litt hardere. Denne ukas hardøkt er både artig og utfordrende. Bare å glede seg.

Økt 1

Lett løpetur på ca 30–45 minutter, og 4x100m stigningsløp. Legg også til noen drilløvelser før stigningsløpene, eller dynamiske tøyeøvelser om du er vant med det.


Økt 2

Dette blir ukas hardøkt. Vi kjører 10 x 500 m i konkurransefart på 10 km, og 1 min pause. Husk 20 min lett jogg som oppvarming og 10 min nedjogg.

Økt 3

Denne gangen gjør vi langturen til en progressiv langtur. Start i vanlig kosetempo de første 45 minuttene. Deretter øker du farten for hver kilometer den siste halvtimen ettersom du blir mer ivrig etter å komme deg hjem. Unn deg en god og varm dusj, og et godt måltid etterpå.


Lykke til!