Ernæringstips til konkurransedagen

Ernæringstips til konkurransedagen


Det beste grunnlaget for gode resultater legger du med kontinuitet i treningen, men det er muligens noen ernæringsmessige ting som kan hjelpe deg å få ut de ekstra prosentene når det virkelig gjelder.

Konkurransedagen nærmer seg, du har forberedt og gru-gledet deg lenge – eller kanskje du har bestemt deg for å løpe i siste liten. Uansett er du opptatt av å prestere best mulig og sitte igjen med en god følelse etter løpet.

Her får du en redegjørelse av blant annet to velkjente produkter – koffein og nitrat, bedre kjent som for eksempel kaffe og rødbetejuice, og hvordan det kan gi deg et ekstra gir på konkurransedagen.

Dagene før

Konkurranseforberedelser bør inkludere strategier for å lagre muskelglykogen i henhold til distansen du skal løpe.

For løp med en varighet på opp til 90 minutter er det tilstrekkelig å optimalisere glykogenlagrene slik du gjør etter vanlig utholdenhetstrening (7–10 gram karbohydrat per kilo kroppsvekt).

For lengre distanser der det er fare for at glykogenlagrene kan gå tomme, kan du teste ut karboloading med 10–12 gram karbohydrat/kilo kroppsvekt 36–48 timer før konkurransen.

Konkurransemåltid:
– 1–4 gram karbohydrat/kg kroppsvekt 1–4 timer før start.
– Reduser fett-, fiber- og proteininntaket for å minimere sjansen for mageproblemer under løpet.
– Spis noe kjent, ikke eksperimenter.

Koffein

Koffein er godt etablert som et prestasjonsfremmende tilskudd for både lange utholdenhetsøvelser og kortere distanser. 3–6 milligram per kilo kroppsvekt cirka 60 minutter før trening/konkurranse enten i pille- eller pulverform er vist å gi bedre prestasjon.

Det er også viktig å huske at lavere doser (<3 mg/kg kroppsvekt) gitt både før og under trening også gir en ergogen fordel.

Forsking antyder også at den prestasjonsfremmende effekten til koffein påvirkes av hvilke gener en har, blant annet CYP1A2-gene som er involvert i metabolismen av koffein i leveren.

Dette kan forklare de individuelle effektene av koffein, noe som betyr at utøvere må teste bruk av koffein på trening før det implementeres i en konkurranse, og da ta i betraktning deres individuelle erfaringer med bivirkninger som puls, skjelvinger og søvnkvalitet.

Det kan virke som om koffeinmengder ≥9 milligram per kilo kroppsvekt ikke gir en økt prestasjonsfremmende effekt, men at det heller øker risikoen for negative bivirkninger som kvalme, angst, søvnløshet og rastløshet.

Forskning viser at koffeintilvenning har begrenset påvirkning på den prestasjonsfremmende effekten. De som inntar koffein daglig ser ut til å oppleve like stor effekt som de som har lavt til moderat inntak i hverdagen.

Videre har studier vist at det ikke er nødvendig å gjøre en koffein-avvenningsperiode for å se en prestasjonsfremmende effekt. Lave doser (100–300 mg) inntatt under trening fremmer også utholdenhetsprestasjonen mellom 3–7 prosent.

Dersom du skal bruke koffein på en konkurranse som går over flere dager, som for eksempel et etappeløp, er det viktig å tenke på effekten koffein har på søvn og restitusjon.

Koffein oppsummert:
– 3­–6 mg/kg kroppsvekt ca. 60 min før trening/konkurranse.
– ≥9 mg/kg har ikke en større prestasjonsfremmende effekt.
– Lave doser (100–300 mg) inntatt under trening kan også være prestasjonsfremmende.
– Store individuelle variasjoner, test ut nøye på trening.

Nitrat

Nitrattilskudd har vist å seg å være nyttig i trening/konkurranser som hovedsakelig er aerobe. I studier der en har brukt tid til utmattelse har en sett 4–25 prosent forbedret prestasjon, og distanser som varer under 40 minutter, 1–3 prosent forbedring.

Som for koffein, er det individuelt hvordan en responderer på tilskudd av nitrat.

Nitrat blir redusert til nitritt av anaerobe bakterier i munnhulen og deretter til nitrogenoksid (NO) i magesekken.

NO er en gass som har mange viktige funksjoner i kroppen, deriblant utvidelse av blodårene som kan regulere blodtilførsel til musklene. 

Andre fysiologiske effekter av NO inkluderer økt glukoseopptak i musklene samt forbedret muskelkontraksjon og relaksasjon.

Nitratrike matvarer inkluderer grønne blad- og rotgrønnsaker, men det er rødbetejuice som er det mest populære kostholdstilskuddet før trening og konkurranser. En kan se effekten 2–3 timer etter et nitratinntak på 310–560 milligram, men inntak over tre dager ser også ut til å ha en effekt.

Bortsett fra mulige gastrointestinale problemer hos noen er det få bivirkninger eller begrensinger med nitrattilskudd. Det er heller ikke slik at jo mer desto bedre. I en studie sammenlignet de effekten av 1041 milligram versus 521 milligram nitrat og fant ingen større prestasjonsfremmende effekt med den største dosen.

Hvem kan bruke nitrattilskudd? Det kan virke som om den prestasjonsfremmende effekten er vanskeligere å oppnå for eliteutøvere, det er begrenset eller ingen fordeler hos utøvere som har en VO2-max  > 60 ml/kg. Derfor bør en nøye teste ut nitrat som tilskudd på trening for i det hele tatt se om det har en effekt.

Nitrat oppsummert:
– 310–560 mg nitrat 2–3 timer før trening/konkurranse.
– Begrenset eller ingen fordel for utøvere med VO2-max  > 60 ml/kg.

Næring under løpet

Bruk sporsdrikke, gels, brødskiver med syltetøy, banan og sukkertøy for å nå næringsmålet ditt under løpet. Ta i betraktning smak og hvor praktisk det er, og finn en balanse mellom karbohydrat- og væskeinntak. Gels og sportsdrikke er som regel det mest praktiske å innta, og gir ofte liten risiko for mageproblemer. Test ut hva som passer deg på trening før du tar det med i konkurranser.

Hvor mye karbohydrat bør du innta under løp?
45–75 min: små mengder karbohydrat om nødvendig.
1–2,5 timer: 30–60 gram karbohydrat/time
>2.5 timer: opp til 90 gram karbohydrat/time


Kilder:

  • Sports Foods and Dietary Supplements for Optimal Function and Performance Enhancement in Track-and-Field Athletes – 2018
  • Contemporary Nutrition Strategies to Optimize Performance in Distance Runners and Race Walkers – 2019
  • Olympiatoppen

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Slik gjennomskuer du grønnvasking i løpeindustrien.
  • Simen Holviks siste opp- og nedturer.
  • VM-klare Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar har to helt ulike treningshverdager. Hva kan vi lære av det?
  • Ukrainas løpere kjemper seg gjennom sitt livs lengste ultraløp.
  • Superpensjonisten Atle Nytun ble ledd av på sin første løpeøkt som barn. Heldigvis er det aldri for sent å gjøre comeback.
  • Stor test av vårens nye mengdesko.
  • En samfunnsgeografisk sjelegransking av hvordan vi som løpere er koblet til stedene og omgivelsene vi løper i.
  • Hva skjer i kroppen i overgangsalderen, og hvordan bør vi tilpasse treningen?
  • Hvordan påvirker løpingen sexlivet?
  • Innblikk i treningshverdagen til Hanne Mjøen Maridal.
  • Askild Vatnbakk Larsen gir deg formtoppingens ABC.
  • Ånung VIken om hvorfor og hvordan du bør lage ditt eget testbatteri og teste formen regelmessig.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om hvordan du unngår du fot- og ankelskader.
  • Terrengløper Abelone Lyng gir deg ti tips til å komme i gang med terrengløping.
  • Klinisk ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft knuser åtte ernæringsmyter.

Les magasinet digitalt her!

Riktig utstyr til fjelløping

Riktig utstyr til fjelløping


Med riktig sko, klær og utstyr blir sommerens terreng- og fjellturer både morsommere, tryggere og mer effektive. Dynafit-løper Ånung Viken gir deg de beste tipsene.

Sommeren er perfekt for å utforske litt andre løpetraseer enn du vanligvis løper i, legge ut på ekskursjoner, lange dagsturer – gjerne i fjellet.

For at opplevelsen skal bli best mulig, har riktig og funkjsonelt utstyr faktisk en hel del å si. Visste du for eksempel at Dynafit har en shorts med hendige lommer for obbevaring av både væske, næring og klær?

Eller at de har en jakke med ekstra plass ryggen, slik at du kan holde både deg selv og sekken tørr mens du løper?

Bli klar for sommerens fjellturer – se videoen her:

Sponset innlegg
Terra Johaug

Terra Johaug


Det er i treningsgleden, mestringen og utviklingen Therese Johaug lyser opp med entusiasme – på hennes territorium.

Therese Johaug er profesjonell langrennsløper – kanskje Norges rareste jobb. Jo bedre i skisporet, desto bedre må du være på å håndtere media. Therese takler press på begge områder så tilsynelatende uanstrengt at vi vet hva hun er god for, men hva er hun glad for?

Allsidighet

Det glitrer litt ekstra til i øynene hennes:

– Åh, jeg elsker jo å springe langtur i marka da, sier hun.

Therese Johaug er udiskutabelt god på ski, men det er kanskje her hun er aller best: Når begeistringen stråler gjennom og hun legger på «det elsker jeg» med et halvveis primalt «jah» på slutten om det skulle være noen tvil. Det er gleden over å bruke kroppen, og aller helst utendørs, som danner grunnmuren.

– Og så elsker jeg variasjon, definerer hun som en annen byggestein.

– På våren og sommeren synes jeg det er artig å ha på meg løpeskoa og kunne ha noen løpeøkter på bane for det har jeg ikke gjort på kjempelenge. Og når høsten kjem så synes jeg det er skikkelig digg å ha på rulleskia og kjøre motbakkeintervaller i høstvær.

Løping

Det er karrieren som skiløper som er det viktigste for henne nå, men alle løpere har likevel et par spørsmål vi gjerne vil ha svar på: Ja, hun har lyst til å løpe en maraton når hun har lagt opp på ski, «bare for å ha gjort det», og får hun anledning til å løpe 10 000 meter i EM så utelukker hun ikke det.

– Klart det hadde vært veldig morsomt å løpe i EM, men det er mye som skal klaffe for at jeg skal få lov til å springe der òg, forteller hun ydmykt.

– Jeg må kjenne at jeg har den motivasjonen, iveren, lysten til å legge ned det som kreves. Jeg er jo konkurransemenneske, det er ikke det at jeg trur jeg vil ta en medalje, men jeg vil jo være i en posisjon til at jeg kan få en bedre tid.

Hun beskriver løpesko som et av de viktigste verktøyene hun har for å få gjort alle deler av jobben sin, både i skisporet og på bane. Fulltidsjobben på ski innebærer mye løping, og konkurransedager på vinteren både starter og slutter med 30 minutter jogg.

– Jeg er avhengig av godt skotøy. Det sier seg sjøl at hvis en har dårlig skotøy og blir skada så klarer en ikke å utføre den treninga en skal, og da blir det heller ikke mye medaljer å høste.

I Hoka One One har hun funnet en samarbeidspartner med sko som passer føttene hennes og har kvalitetene hun søker. Det betyr ikke at hun bytter beite på fulltid, men at hun snuser bortom dersom anledningen byr seg og formen er der.

Skader ikke verdt det

Husker du den sesongen Therese var skadet og ikke kunne stille til start? Ikke vi heller.

– Jeg tror mye av suksessen min er at jeg klarer å trene veldig allsidig. Det er bra å gå mye på ski og få avveksling, i hvert fall med tanke på skader. Det er ikke noen vits å legge ned jækla mye løpetrening frem mot et EM og så blir jeg skada og så får jeg ikke springe.

Omtrent alle løpere vet hvor vanskelig dette er i realiteten. Du har et nytt par sko, en spennende runde, våren er endelig kommet – iveren bobler i kroppen, og naiviteten fortsetter å presse selv når logikken vet at det er for mye. Therese kontrollerer de boblene, og tilpasning av trening er trygg grunn for henne.

– Jeg må jo bare gjøre ting på min måte, og man kan sikkert tenke at jeg kan gjøre ting ansjleis, men det viktigste av alt er å være skadefri. Det har liksom vært mottoet mitt hele tida, sier hun rolig.

Stemmen til Therese følger etter temaet hun snakker om. Hun blir rolig, trygg og bestemt når hun forteller om trenings- og livsfilosofien. Den er urokkelig, og med god grunn. Men det samme er treningsiveren, og da blir hun engasjert. Snakker litt fortere, litt høyere, litt mer snert. Det er denne vi ser for oss når vi tenker på henne, hun som synger DDE i skiløypa og jubler når hun krysser målstreken – med eller uten lagvenninner.

– Når du går skirenn så er det jo gleda når du passerer målstreken som er størst, det er ikke akkurat det at du på premieutdeling får en medalje rundt hærsen liksom, sier hun og ler.

– Det er den følelsen når du går OG når du kjem i mål som er den beste følelsen.

Den viktigste følelsen

Det viktigste å huske på i en suksessfull karriere er at denne følelsen gjenskaper hun også utenfor medienes falkeblikk og medaljenes tyngde.

– Det er ingenting jeg synes er bedre enn følelsen etter ei intervalløkt hvor jeg har tatt i. FY søren for en følelse du har når du kjem inn etterpå og er dritfornøyd med deg sjøl. At jeg gjennomførte det og kjenner at jeg er sliten – du blir liksom ekstra fornøyd med deg sjøl.

Den begeistringen, den er vanskelig å ikke la seg rive med av når Therese forteller om godfølelsen. Måten hun forteller om det gjør det lettere å forstå hvordan hun skaper motivasjon og setter seg nye mål når hun vet hva det innebærer. Therese er en utøver som kommer til å jakte på disse opplevelsene lenge etter jakten på medaljer er over. Den følelsen som startet lenge før prestasjonene matchet.

– Jeg tror det var det at jeg likte å presse meg sjøl og være ute i naturen. Det har kanskje mye å gjøre med at bestefar ofte var med på trening, sier hun og smiler.

– Han reiste og så på meg trene, og skrøt veldig tå meg og at jeg gikk så fort, så jeg fikk sjøltillit. Og så merket jeg at når jeg trente så ble jeg bedre og bedre.

Hun blir fortsatt nervøs i bilen på vei til alle skirenn. Da er det nesten så hun helst har lyst til å snu, men så fort hun entrer stadion tar rutinen og jobben over. Ideelt sett, og stort sett, kommer hun i så god modus at kjæresten kan ha stått én meter unna og heia, men hun har ikke peiling på hvor han har stått.

– Da er jeg så inne i meg, og inne i den jobben jeg gjør, så han tuller med at «det er jo ikke vits i at jeg kommer og ser på skirenn, for du legger ikke merke til det læll», sier hun med letthet og ler.

Utvikling

Nå hun skal definere hva hun er mest stolt av å ha oppnådd blir hun rolig igjen i stemmen. Trygg på at svaret er evnen til å jobbe hardt, sette seg mål og fortsette selv om veien er lang.

– Oi, det var litt vanskelig. Men jeg er på en måte stolt av at jeg har klart å jobba meg fram med ting, for det har ikke kømmi lett te meg. Jeg var ikke noe god da jeg var yngre. Jeg var mange minutter bak konkurrentan mine, og har aldri vært noen barnestjerne.

Uten prestasjonene lå idrettsgleden til grunn for utviklingen som små mål vil lede til om man fortsetter å bygge. Hun sier hun alltid har elsket å presse seg selv, og at den evnen kanskje har gjort at hun har blitt så god.

Da hun var yngre og gikk skirenn, sto moren og så på henne og sa «herregud, stakkars Therese, hvor lenge orker ho å holde på med det her.»

– De andre jentan fossa jo bare forbi meg, ikke sant, og der kom jeg hæsblæsanes og sprutrød i trynet. Men jeg tror det at jeg aldri ga meg har mye å si, hadde jeg satt meg et mål så ville jeg nå det målet. Og så tok jeg det skritt for skritt.

Å sette seg mål er lett, men å gjennomføre planen dit til punkt og prikke er langt mer krevende. Therese trekker frem oppveksten på gård og hvordan arbeidsmoralen som kreves der har preget henne, «at ting itte kjem ta seg sjøl.»

Det kreves hardt arbeid, men det Therese er et levende eksempel på er at det som gjør deg entusiastisk, der lidenskapen din ligger, der er det mye å hente. Å ta én økt av gangen, både presse seg og nyte følelsen. Planlegge langsiktig, men stå i nåtiden.

Mot

Jobben som langrennsløper er også rar fordi du aldri kan skru den av. Kan ikke skru av varsler og gjøre noe helt annet i ferien; har ikke egentlig lyst til å gjøre noe annet i ferien heller.

– Hvis det hadde vært sommer og feriestemning nå, å reise opp til Lofoten med fjellskoa og ta en tur i fjellet og få fantastiske naturopplevelser, og så avslutte med sosialt samvær med venner på kvelden – det er kanskje det mest ultimate for meg.

Til syvende og sist premierer ikke medaljer bare prestasjonen i løypa, men alt det som ligger i grunnmuren. Motet til å følge lidenskapen, stå i knallharde økter og tunge perioder.

Therese er like mye en som skaper glede i rommet som hun er hardtarbeidende. Hun vet at følelsen etter en hard intervalløkt gir henne påfyll der og da, men også er byggesteiner i et langsiktig prosjekt.

– At det er hardt arbeid over tid som gir resultater, sier hun.

Hun har en jobb, som krysser over i livsstil, hvor du må la ting gå. Medier vil ta sitater ut av kontekst og blåse dem opp, skirenn vil gå dårlig, og arbeidsdager vil være tunge.

Kanskje er hun særskilt god på å riste av seg, finne tilbake til den indre motivasjonen og mestringsgleden som er der uansett hvor mange startstreker hun står på. Finne iveren, og godfølelsen.

– Jeg føler at det er like mye av det som skjer på veien som er artig. At de opplevelsene betyr like mye som akkurat det gullet.


Slik blir du en morgenløper

Slik blir du en morgenløper


Det er ikke noe mål i seg selv å forsøke å bli et morgenmenneske – en egenskap som dessuten i stor grad er styrt av genene våre. Men, slik samfunnet er organisert i dag, finnes det unektelig flere fordeler med å trene om morgenen. Slik lykkes du med det i tre enkle steg.

Mye tyder på at genene våre har stor innflytelse når det gjelder hvilken tid på døgnet vi er mest på alerten og presterer best. Noen er naturlig morgenpigge og kommer fort i gang, mens andre er mer tungstarta og føler på ingen måte for å trene tidlig om morgenen.

Mange fordeler

Derimot finnes det mange fordeler (og noen få ulemper) med å trene tidlig sammenlignet med å trene senere på dagen eller på kveldstid, så det er mye å vinne på å innarbeide en sprek morgenrutine.

Å lykkes med det handler i stor grad om tilvenning og om å utforme morgenøktene på riktig måte. Men som alle nye treningsinnslag gjelder det å introdusere morgentreningen rolig og kontrollert.

Skal du trene rett etter at du har stått opp, gjelder det først å venne kroppen til den grytidlige påkjenningen. Det er nødvendig å tilpasse treningens innhold etter det faktum at vi faktisk går fra mange timer med total inaktivitet til temmelig hard belastning på kroppen.

Den mest åpenbare ulempen med tidlige morgenøkter er at kroppen, etter mange timer i ro, generelt er mindre føyelig enn når vi har vært i gang med diverse gjøremål i løpet av dagen.

Ledd, sener, ligament og muskulatur er rett og slett ikke særlig forberedt på den intensive belastningen som løping faktisk innebærer. Følgelig er det svært viktig at alle morgenøkter starter pent og forsiktig.

I tretrinnsmodellen på neste side framgår det mer i detalj hvordan man best bør utforme øktene for å ikke utsette kroppen for sjokk eller skader.

Å trene tidlig på morgen kan føre tid tidspress, ettersom de fleste av oss – i hvert fall på hverdagene – har faste tidspunkt vi må forholde oss til.

Det gjelder derfor å planlegge øktas lengde ganske så nøye, og sørge for å være realistisk med tanke på tid til dusj, frokost og eventuell reisetid til jobben. Lider du av tidsoptimisme, bør du merke deg dette. Ettersvetting og hastverk er en lite trivelig start på dagen.

En fordel med morgentrening er det faktum at du selv styrer når du vil karre deg ut av senga og skape “egentid” for å gjennomføre treningen din.

Senere på dagen dukker det ofte opp hendelser som man ikke har full kontroll over, og som lett kaster treningsplanene om kull. Ikke sjelden betyr det innstilt trening.

Et annet argument for å trene om morgenen er følelsen av ro og indre tilfredsstillelse etter gjennomført morgentur – det er definitivt en betydningsfull drivkraft for mange morgenløpere. Man møter dagen mer skjerpet, og mange forteller at det er lettere å holde fokus og konsentrasjon utover jobbdagen.

Som en praktisk håndbok i hvordan man kan introdusere morgenøkter i treningsplanen sin, foreslår vi her tre tydelige steg.

Dette virker kanskje unødvendig teoretisk – er det ikke bare å stille vekkerklokka en time tidligere og komme seg ut og løpe?

Jo, for noen fungerer det sikkert fint, men for flertallet tar det tid å venne seg til morgentreningens spesielle utfordringer. Klarer du å få den første morgenøkta til å bli en positiv opplevelse, er sjansen større for at du klarer å innarbeide en rutine som fungerer på lang sikt.

Sommerens tidlige dagslys og gunstige temperaturer – kombinert med “ny start”-følelsen i august, gjør dette til et bra tidspunkt å gi morgentrening en sjanse på.

Kom i gang med morgentrening

Før morgenøktene bør du strebe etter å gjøre dette til en rutine:

  • Forbered og legg fram alt av klær og utstyr du trenger til morgenøkta.
  • Sjekk værmeldingen og forbered passende klær til været.
  • Sjekk at klokke, mobil, hodetelefoner, hodelykt – hva enn du nå bruker – har batteri.
  • Hvis du har en tolerant mage og takler en kopp kaffe rett før løpeturen, kan du forberede trakteren kvelden før. Slå den på rett etter du har stått opp, slik at den brygges mens du kler på deg. Drikk kaffen i ro og mak , slik at du gir kropp og hode noen få minutter å våkne på.

1 Start rolig

Hvis morgentrening er helt nytt for deg, bør du starte med å gå i cirka fem minutter. Øk gangtempoet suksessivt i løpet av disse minuttene.

Start deretter å løpe i fem minutter og gå i ett minutt. Hold tempoet rolig – formålet med dette er kun å vekke kroppen.

Innledningsvis er 30 minutter total treningstid en fin målsetting. Avslutt med noen bevegelighetsøvelser i et par minutter.

2 Start løpingen

Etter at du begynner å kjenne deg komfortabel med opplegget i steg 1, kan du starte morgenturene dine med løping, uten gå-oppvarming først. Fortsett gjerne med fem minutter løping, ett minutt gange.

Mange løpere har vanskeligheter med å akseptere gåpauser i løpetreningen sin, men legg prestisje og Strava til side. Om morgenen vil disse gåavsnittene gi deg en betydelig mer behagelig opplevelse.

Forleng løpeavsnittene suksessivt med ett minutt av gagen, men behold ett minutt gåpause. Når det føles bra å løpe ti minutter i ett strekke, kan du fjerne gå-minuttet, hvis du vil. deretter kan du øke lengden på morgenturene til du klarer 45 minutter i et jevnt, kontrollert tempo.

3 Øk volumet

Er du riktig ambisiøs kan du utnytte morgenøktene til å gjøre løpesatsningen din enda mer effektiv ved å gjennomføre mer omfattende økter om morgenen. Ved å legge inn regelmessige morgenøkter får du et ekstra treningsvolum som kan være vanskelig å få til kun ved å forlenge kveldsøktene.

Mange morgentreningstilhengere hevder at de blir mer mentalt robuste av å løpe langt om morgenen. Dette kan forklares med at løping på fastende mage rett etter en natts søvn innebærer en mer effektiv utnyttigsgrad av fett som drivstoff, ettersom kroppen har liten tilgang på glykogen etter nattens faste.

Her gjelder det dog virkelig å kjenne seg selv for å venne både kropp og hode til å trene langt uten tilgang på høyoktans-glykogen.

Et vettug råd er å alltid ta med noe næring og væske når du skal ut på lange morgenturer. Får du et blodsukkerfall underveis i økta,  blir det en lang og seig vei hjem igjen hvis du ikke har med deg litt nødproviant.

Hvis du etter hvert merker at lengre morgenturer funker bra for deg, er det jo perfekt og rett og slett legge opp treningsuka slik at de rolige øktene gjennomføres om morgenen, og de raskere øktene legges til senere på dagen. Det blir ofte mer kvalitet over hardøktene hvis de ikke gjennomføres rett etter du har stått opp.

On lanserer sin raskeste maratonsko: Cloudboom Echo

On lanserer sin raskeste maratonsko: Cloudboom Echo


Utviklet av atleter for atleter. Innovasjon kombinert med utøvernes tilbakemeldinger har resultert i en elite-sko for maratondistansen, timet og tilrettelagt for Tokyo.

Utstyrt med CloudTec®, signaturteknologien til On, tilbyr Cloudboom Echo både beskyttelse mot støtbelastningen i landingen og en aggressiv respons i frasparket.

Det doble laget med dempende Cloud-elementer sørger for skreddersydd demping som tilpasser seg løperens steg. En splitter ny rocker-formet karbonfiberplate, Speedboard, sørger for eksplosive fraspark helt fram til målstreken.

Etter grundige lab-undersøkelser og tester fra utøverne, fant også en ekstern studie at denne karbonskoen fremmer optimal løpsøkonomi i submaksimal hastighet, tilsvarende maraton race pace.

Echo Files – på innsiden av skoen

On har utviklet en egen nettside – Echo Files – hvor du får innblikk i testingen og utviklingen av Cloudboom Echo. Hele 70 filmsnutter av On-atletene ligger her, du kan både bli kjent med utøverne og skoen.

Skodd for en rask maraton i Tokyo

Sveits’ raskeste maratonløper, Tadesse Abraham, vokste opp i en liten landsby i Eritrea. Da sykkelen hans ble ødelagt i 1998, startet han å løpe. Fem år senere sto han på startstreken i sitt første internasjonale mesterskap, VM i terrengløp. Nå ligger i hardtrening fram mot årets store mål: OL i Tokyo, hvor han skal løpe maraton.

Tadesse Abraham med Tokyo i sikte. Foto: On

– Det er ikke alltid så lett å holde et perfekt fokus, men målet er å få til kontinuitet i forberedelsene mine, og forholde meg rolig og dedikert fram mot det olympiske maratonløpet, sier han.

Når den store dagen kommer, vil han både være godt rustet og godt skodd, med Ons raskeste maratonsko Cloudboom Echo på føttene.

Sponset innlegg
Hvordan velge riktige løpesko?

Hvordan velge riktige løpesko?


Det er en jungel av løpesko i butikkene, og trendene endrer seg raskt. Så hvordan velger vi egentlig riktig løpesko? Her får du fem ekspertråd og seks modeller å velge blant.

Det sveitsiske løpemerket On har i flere år hatt et tett samarbeid med Olympiatoppen, blant annet som stolt skosponsor for den norske OL-troppen.

Nå har On, sammen med en nøye utvalgt gruppe eksperter fra Olympiatoppen laget en artikkelserie som tar for seg hvordan du kan få ut ditt fulle potensial som løper. Det er jo tross alt et OL-år i år, så det er vanskelig å ikke la seg inspirere av det.

En av nøklene på veien til å bli en så god løper som mulig, er å ha riktige sko for formålet. Lars Haugvad er fysioterapeut ved Olympiatoppen, og deler sine råd om hvordan du velger riktig sko.

Fysioterapeut ved Olympiatoppen, Lars Haugvad. Foto: Eivind Lea by On

Prøv 3–4 par i butikken

– Skoen som vennen din er fornøyd med er ikke nødvendigvis den rette for deg. Ulik bredde på foten, høyde på vristen og mye annet kan gjøre at dere har forskjellige opplevelser, forteller Lars.

Så det første rådet hans er å prøve minst 3–4 par i butikken.

– Velg alltid den skoen du føler sitter best på og som passer for deg.

Spør de ansatte om hjelp

– De ansatte i butikken sitter på masse kompetanse. De vet hva slags sko som egner seg for lange eller korte turer, om skoene er små eller store i størrelsen, og teknologien til de ulike merkene. Spør dem om hjelp! De er der for at du skal bli fornøyd, påpeker fysioterapeuten.

Tenk over behovene dine

– Hvilket underlag og type turer skal du løpe? Løper du for mosjonens skyld, så trenger du ikke de dyreste karbonskoene – selv om du synes de ser bra ut, råder Lars.

– Er du på utkikk etter sko som kan hjelpe deg å øke tempo, trenger du kanskje sko som hjelper deg med litt ekstra spenst i frasparket.

Unngå skader med gradvis utvikling

Pleier du å løpe på sko med mye demping, men ønsker å teste ut sko som er litt fastere? Lars mener at det da kan være lurt å ta denne tilvenningen trinnvis.

– Skader som oppstår i sammenheng med løping kommer ofte av for rask progresjon eller for lite variasjon og hvile når treningsmengden er høy. Dette kan være å øke løpsmengden for fort, eller å bytte fra maksimal demping til sko med lite til null demping. Sørg for å ha en gradvis utvikling, lyder fysioterapeutens råd.


7 skomodeller – noe for enhver løper

Er du på utkikk etter den perfekte skoen til ditt bruk? Ta en titt på dette utvalget av varierte, veldempede varianter fra On.

Cloudflyer er en av Ons mest allsidige modeller. Tøff og slitesterk, men likevel lett og snerten. Den takler både lange og korte turer, raske og rolige økter, trening og konkurranse. Et sånt type skopar alle løpere bør ha i skoparken, og et must for ferske løpere eller løpere som skal starte på’n igjen etter et lengre skadeavbrekk.

Cloudflyer gir deg demping og støtte for de lange turene, uten at det betyr at den veier for mye.


Dette er skoen du vil se på toppen av pallen i gateløp med prestisjetunge elitefelt. Cloudflow har vært med på å sette mange rekorder og er høyt elsket av toppløpere rundt om i verden. Lett vekt i kombinasjon med god demping er grunntanken i denne skoen, som er utviklet i samarbeid med Ons raskeste løpere.

Utøverne ga tilbakemeldinger som har spedd på med mer kick, komfort og fart. Sluttresultatet er det On kaller “en snarvei til runner’s high”. En ypperlig sko for 10-kilometere og halvmaratonløp, men også terskeløkter og raske turer.


Dempingen i Cloudstratus består som hos alle andre On-modeller av CloudTec®-teknologien, men her er det lagt til to lag med skummaterialet Helion™. Dette betyr maksimal demping og komfort, uten at den føles dvask.

Responsen i mellomsåla er kvikk og god, og gjør at dette er en sko både for deg som liker å legge ut på lange turer, men også for tyngre løpere. Her får du en skånsom sko som beskytter deg fra støtbelastningen, samtidig som den lette vekten gjør at skoen fint kan brukes også på raskere økter. Med andre ord et ypperlig valg for nye løpere.


Dette er den eldste løpeskoen i On sitt sortiment, det var denne som bragte “running on clouds” til løpeverdenen. I dag finner du den fjerde generasjonen av Cloudsurfer på markedet.

Selv om modellen har fått sine oppgraderinger med årene, er det fortsatt CloudTec®-teknologien på sitt mest raffinerte. Cloudsurfer kombinerer demping og fart for en unik løpsopplevelse med myke landinger og eksplosive fraspark.


Cloud X er en fjærlett fartsfest av en sko. Denne modellen er ideell for raske løpeturer, intervalløkter og konkurranser. Samtidig er det ikke en rendyrket konkurransesko, også her har On løftet frem allsidigheten.

Cloud X kan like fint brukes på friidrettsbanen som på kontoret eller på treningsstudioet. Har du lagt nybegynnerstadiet bak deg og ønker å avansere løpingen din, er dette et godt valg, enten du liker hardøkter eller kortere kveldsturer hvor respons og snert i steget står i fokus.


Cloudswift er den ultimate urbane løpeskoen. Den står imot harde støt fra asfalt og betong, og var Ons første sko med det suverene dempematerialet Helion™, som er designet for å gi en unik kombinasjon av respons, demping, slitestyrke og støtte. Med denne på føttene blir asfaltjungelen din foretrukne lekegrind.

Cloudswift håndterer både lengre og kortere turer. Her er komfort og eleganse kombinert i en veldempet løpesko som du helst vil fortsette å ha på deg hele dagen.


Cloudultra – for terrengløperen

Trives du best på variert underlag og i terrenget, er Cloudultra skoen for deg. Mellomsåla består av et dobbelt lag med Ons patenterte CloudTec®-teknologi i tillegg til et dobbelt lag av Helion™-skum. Dette gjør Cloudultra til en veldempet arbeidshest for de lange turene i terrenget.

Overdelen er lett og pustende, og har den geniale løsningen FlipRelease™, som enkelt gir deg litt bedre plass når føttene har hovnet opp etter mange kilometer på stien. Yttersålen i gummiblandingen kalt MissionGrip™ gir deg et trygt og solid grep, selv på vått og sleipt underlag.


Sponset innlegg