En unik løpeglede

En unik løpeglede


Det startet med et møte i juli 2010 mellom Thea Foss Bækkevold og han som kort tid etter ga henne etternavnet. De skjønte fort at dette skulle de satse på, og allerede i august ble Thea med Anders til hans foreldre i Hønefoss i anledning Ringeriksmaraton. Under navnet Svigersvina deltar familien i maratonstafetten, og de som ikke løper er opptatte med å heie. 60–70 familiemedlemmer møtes for løpefest og grillfest i hagen til det som ble Theas svigerforeldre.

– Jeg kom ned til Hønefoss og møtte en inkluderende, fantastisk familie hvor jeg følte meg hjemme. Og så kler de seg i rosa på grunn av Svigersvina, og jeg elsker jo rosa, ler hun.

– Men løpe, det skulle jeg ikke.

Den planen holdt ikke lenge.

Svigerfamilie 
Trening har alltid vært en del av hverdagen til Thea, og hun fikk overskudd av de mange sal- og dansetimene hun gikk på i uka. Det var ikke det at hun var utrent,
– Jeg likte bare veldig godt komfortsonen min, forteller hun.

Senere samme høst dro Thea og Anders tilbake til Hønefoss, denne gangen for å være alene med hans foreldre. Dette ble starten på et vennskap basert på respekt, konkurranse og omtanke mellom Thea og svigerfar, Tore. En av dagene la han ut på treningstur i forberedelse til Athen maraton, og Thea og Anders kjørte følgebil de 21 planlagte kilometerne.

– Jeg sa i all alvorlighet til ham, at ”Tore, dette er galskap.” Jeg tenkte bare på hvor mye jeg hadde kjedet meg så lenge alene, sier Thea.
På dette tidspunktet var hun helt overbevist om at hun godt kunne gifte seg med Anders og løpe 5 km, men som alle løpere så virker distansen over den du nå løper helt utenkelig, og ofte som galskap. Noen 10 km skulle det ikke bli.

Opptrening: 5 km 
Vinteren kom og gikk, og når det nærmet seg påske skulle Bækkevoldene starte trening til sine respektive og ærefulle 5 kilometer i august. Anders hadde flere kilometer bak seg, og tok føringen i starten.

– På første løpeturen vår sa han at vi skulle løpe til krysset der fremme, og jeg tenkte at det går vel. Men når vi kom dit øker han farten og roper ”vi løper til bommen”. Da stoppet jeg i trass og nektet, sier Thea.

Men Thea ga seg ikke. Hun fortsatte med små runder, og jobbet seg opp mot 5 kilometer. I juni løp hun Jentebølgen i Trondheim på 5 km, men noe maratonstafett i august ble det ikke, for svangerskapskvalme gjorde Thea til tilskuer enda et år. Iben ble født, og en ny vår og opptrening var i gang.

Så ringer svigerfar Tore i mai og spør om Thea kan løpe 10 kilometer.
– Det kunne jeg ikke, ler hun.

Tore fortalte om fire kusiner som hadde drømt om å løpe 10 km hver, men hun ene kunne ikke og Thea var siste løsning. Det ble til slutt en byttehandel mellom løpsorganisator Tore som sørget for at de tre gjenværende kusinene fikk sin drøm oppfylt. I bytte ønsket Thea seg å løpe 10 for Grete.

– Jeg synes jo fortsatt halvmaraton var galskap, men hadde alltid hatt en drøm om å delta i Oslo Maraton-arrangementet, forteller Thea.

Sammen skulle de stå på startstreken i september 2012.

Opptrening: 10 km
Sommerens trening endret seg, og plutselig var distansen for første gang doblet. Etappen i Hønefoss for Svigersvina gikk fint, og Thea var stolt ikledd rosa t-skjorte som offisielt medlem av slektas løpelag. Så sto Oslo for tur i september. Svigerfar Tore sto med Thea på startstreken, og de løp sammen til Skøyen før Thea var helt absorbert i løpegleden. Der startet hennes første individuelle løp som en løper, og veien hun var på gikk kun fremover, aldri bakover. Denne gangen var det Tore som løp fortest, men Thea seiret allikevel. Sekunder etter målgang på 10 km var drømmen om en halvmaraton blitt realitet.

– Når jeg var der følte jeg på en enorm glede, og så savnet jeg Anders. Jeg tenkte at her skulle han også vært, sier Thea, og siden har de løpt Oslo halv sammen to ganger.

– Men maraton, det skulle jeg ALDRI løpe, ler hun.

Opptrening: Halvmaraton
Vinteren kom og gikk, og ny baby var på vei. I 2013 løp Thea fortsatt Jentebølgen, og fullførte til og med en etappe på 5 km for Svigersvina – 13 dager senere ble Ludvik født. 2014 kom, og treningssenteret der Thea var medlem søkte utrent jente som skulle få PT-timer og oppfølging frem til Jentebølgen i juni. Thea var ikke utrent, men søkte med begrunnelsen ”jeg liker komfortsonen min.” Original plan om utrent jente ble droppet til fordel for Thea som med iver aksepterte at dette krevde én PT-time og flere egne økter i uka.

– Det var nå jeg første gang fikk følelsen av at ”jeg kan løpe for alltid”. Det var mange lange intervaller, og planen PT-en la opp var perfekt for meg, forteller hun.

En dag etter en god løpeøkt kom hun hjem til Anders og sa:

– Jeg skal løpe maraton.

– OK.

Og så kom våren, og sommeren gikk.

Oslo halvmaraton 2014 
Målet som hadde startet med å løpe til krysset, hadde doblet seg flere ganger, og drømmen om den siste doblingen levde i Thea. Det var med denne innstillingen og en knallbra løpesommer, at det ble satt tidsmål for halvmaraton – 2 timer. Når Thea løper så er det oftere enn ikke et smil om munnen, og hver gang hun ser kjentfolk eller kameraer under et løp så er smilet mangedoblet, og gjerne slått sammen med et hopp eller peace-tegn. Den holdningen løp hun gjennom Oslos gater med.

– Jeg lå så godt an at jeg stoppet på siste drikkestasjon, sier hun. Målet om 2 timer ble umulig å ikke klare, og Thea snuste på å kutte med et kvarter.
– Jeg tenkte at 1.45 det kan bli neste år, og så kom jeg i mål på 1.46.11.

Det ble ikke noe neste år. Når Thea kom hjem igjen etter suksessen i Oslo, ble det noen rolige dager foran TV-en, og der kom reklamen som gjorde at hun nok en gang bestemte seg: Berlin Marathon 2015.

Opptrening: Maraton
Thea har brukt Instagram aktivt som sin treningsdagbok, og sier at det gir henne masse inspirasjon.
– Det er så mange man lar seg inspirere av, og så plutselig under et løp så ser du dem i løypa eller de deg. Det er et fantastisk runner’s community.

Hun har lastet opp bilder fra gode og dårlige økter, og sommeren før Berlin 2015 ble det flere tunge treningsdager enn gode.
– Jeg fant et treningsprogram på nett som var altfor tungt for meg. For første gang siden starten så hadde jeg mistet løpegleden, sier Thea.

– Jeg ble skikkelig lei, og hadde det ikke vært for at vi hadde betalt så mye for at jeg skulle være med så hadde jeg nok ikke dratt.

Målet om sub-4 ble til ”møt opp til start”, og selv med Anders med som mental støtte var det en nervøs Thea gikk om bord flyet til Berlin.

Berlin 2015
Magien startet morgenen før løpet.
– Frokostløpet dagen før er helt magisk. God stemning, gatene er stengt for folkefesten, og jeg møtte folk jeg bare har snakket med på Instagram, sier Thea oppglødd.

Her var det inspirasjon hvor enn hun snudde seg, og plutselig begynte noen løpere å klappe. Det sprer seg fra løper til løper, og videre til dem som er der uten å delta på løpefest.

– Jeg snudde meg til Anders og sa ”nå fant jeg løpegleden igjen.”

Den kvelden samlet de seg en gjeng og spiste middag. Thea var stadig nervøs, og så kom det ei hun kjente fra Instagram og sa: ”Men hvorfor gruer du deg, Thea? Det er jo ikke vondt i 42 km.”
– Da løsnet det. Jeg
holdt fortsatt litt igjen, livredd for å miste løpegleden underveis, men nøt hver eneste meter. Jeg løp med hjertet, sier hun.

– Klokket inn på den irriterende tiden 4.01, og bestemte meg øyeblikkelig for å komme tilbake året etter.

Det som startet som et én-gangs-prosjekt var blitt en ny besettelse, og Berlin måtte overvinnes før løpeturene kunne gå til andre land.

Berlin 2016
Innen returen i 2016 var Bækkevold blitt et lite, lokalt løpefenomen. Kjent i treningssenterkjeden hun etter Jentebølgen 2014 fikk jobb i, og kjent blant andre løpeglade både i Trondheim og resten av landet. Plutselig var ikke drømmen om sub-4 bare hennes.

363 dager var gått, og igjen sto hun på samme sted i Straße den 17. Juni. Denne gangen var ikke målet lenger å starte eller kanskje komme i mål. Denne gangen sto 3.59.59 i hodet på Thea.

– Det var en sånn dag hvor alt egentlig gikk galt. Det var en varm dag, og når vi kom frem til start så sluttet mobilen min å fungere. Anders ga meg sin så jeg hadde musikk, forteller Thea.

– Jeg hadde i flere uker hatt veldig vondt i hofta når jeg løp som også gikk utover treningsmengden. Jeg turte ikke gå til legen i frykt for løpenekt, som sikkert alle andre løpere også frykter. Jeg tenkte at smertestillende skulle få meg igjennom løpet, men når vi kom til start så lå Ibuxen igjen på hotellrommet.

Løpeglede 
Magien med de store løpene er ikke bare å fullføre 42,195 km, men å dele gater med de tusenvis som har løpt før deg og de tusenvis som kommer bak. Det er ikke bare metere løpt som driver oss videre til å løpe, det er følelsen, samholdet, vissheten om at det vi gjør kanskje er galskap, men at i så fall vil vi heller være gale enn ikke.

– Jeg så plutselig ballongen langt foran meg som ikke sa 4 timer, men 4.15. Jeg sto i feil startpulje, sier Thea.

– Hele tidsskjemaet for mat, passeringstider, og den enkle jobben med å bare følge ballongen raknet helt.

Så startet feil startpulje og Thea var i gang. Hofta var vond, varmen var påtrengende, og rett før passert halvmaraton røk mobil nummer to og med den musikken. Derfra løp hun videre med hjertet og med lyden av løpet som soundtrack. Etter halvmaraton så hun et stort norsk flagg, og der var Anders som hadde fått tak i smertestillende hun kastet i seg. Hun fikk energi av å gi high five til barn underveis, løp fortere og visste at sub-4 var en realitet. Vi trener i timevis for å løpe sekunder eller små minutter fortere ett år senere. Thea smiler mens hun gjør det.

Opptrening: 2017
Nytt år, nye mål, og i 2017 bestemte Thea seg for å løpe fortere. Hun skal sette rekorder på 5, 10 og halvmaraton, alt i forberedelse til London 2018. På treningssenteret ble det lyst ut deltakere til The Strength Project, et gruppebasert PT-prosjekt med ti deltakere og to PT-er. Fellesøkter, så vel som egentrening.

– Jeg har ikke vært veldig glad i styrketrening, men forstått at det er lurt for å holde seg skadefri og for å ha et sterkt løpesteg, sier Thea.

I flere perioder tidligere har hun brukt PT, men innrømmer at alene har det kanskje ikke vært like givende. Nå er de ti damer som er hverandres støttespillere, og pusher hverandre. Thea har vært redd for å trene tung styrke i tilfelle det går utover løpeøktene, men har denne våren fått bevist at tvert imot er hun sterkere i hele kroppen, og faller ikke sammen på slutten av øktene.
– Plutselig var styrke litt gøy likevel. Faktisk.

Til tross for at det tilsynelatende er en ensom sport, så er det samholdet som er med på å inspirere Thea, og den daglige støtten fra Anders.
– Jeg sender stadig en takknemlig tanke til svigerfar, jeg er så glad for at jeg får oppleve dette. Men det var nok ingen som trodde det skulle ta SÅ av, ler hun.

Etter den tunge sommeren før første tur i Berlin har hun aldri mistet løpegleden, og det er den som er blitt kjennetegnet hennes så vel som motivasjon frem mot sub-3.45.00. London 2018, fortsettelse følger.


Ut på stiene
Løp mot klokken i 100 minutter

Løp mot klokken i 100 minutter


1. mai arrangerer Runner’s World Challenge det virtuelle løpet «100 minutter», hvor du blir utfordret til å løpe så langt du klarer på nettopp 100 minutter.

Det er en tøff øvelse som de færreste har noe særlig erfaring med. I denne artikkelen skal vi se på hvilke utfordringer et 100-minuttersløp vil by på, og deretter gi deg noen tips for hvordan du kan takle løpet best mulig.

En krevende utfordring

100-minuttersløp er noe utenom det vanlige. De fleste aktive løpere er vant til å forholde seg til en gitt distanse som skal tilbakelegges. Uansett om du løper 5 kilometer, 10 kilometer eller en maraton som står på planen, vet du alltid nøyaktig hvor langt du skal løpe når du står på startstreken. Det er bare hvor lang tid det tar som er uvisst.

På 100-minuttersløpet 1. mai blir dette snudd på hodet. Du vet nøyaktig hvor lenge kraftanstrengelsen vil vare, men ikke hvor langt du skal løpe. Det er heller ingenting du kan gjøre for å bli fortere ferdig. Uansett hvor raskt du løper, er du ikke ferdig før det har gått 1 time og 40 minutter. Denne omstillingen kan gjøre at øvelsen blir ekstra krevende mentalt.

Også rent fysisk er «100 minutter» en spesiell øvelse. Det blir en form for hurtig langkjøring du sannsynligvis må ligge på en betydelig høyere fart enn på de vanlige, lange treningsturene dine, samtidig som du må holde deg under melkesyreterskelen din. Det blir viktig å finne raskt frem til flytsonen og justere tempoet underveis etter hvordan du føler deg.

Alt i alt snakker vi om en utfordring utenom det vanlige, som garantert vil gi en solid mestringsfølelse når du har kommet i mål. Sett av 1. mai til å få svar på spørsmålet: Hvor langt klarer du å løpe på 100 minutter?

Fire tips for å løpe lengst mulig på 100 minutter

Bestem deg for riktig åpningsfart. Her kan det være lurt å ta utgangspunkt i halvmaratonfarten din. Hvis du løper halvmaraton på 1:40 eller mer, kan du prøve å starte på den farten og øke underveis. Løper du langt under 1:40 må du nok starte på en fart som er noe tregere enn din halvmaratonfart. Det viktigste er at du finner et tempo som du vet at du kan holde i 100 minutter.

Legg opp til et progressivt løp. Det vil si at du prøver å løpe raskere på siste halvdel enn på første. Start gjerne i et tempo som du er trygg på at du kan holde i 100 minutter. Når du har kommet rundt halvveis har du fått en god indikasjon på hvordan dagsformen din er, slik at du kan øke tempoet hvis du har mye å gå på. Fortsett å styre tempoet etter hvordan kroppen føles.

Sett deg delmål underveis. 100 minutter er lenge. Del det opp i kortere stykker med tid og sett deg mål for hver del av løpet. Du kan for eksempel ha et mål om å ha løpt 5 kilometer etter 30 minutter, eller å ha rundet mila før det har gått en time. Slike delmål kan gjøre at det blir lettere mentalt å holde ut.

Bit tennene sammen og stå distansen! Uansett hvordan du legger opp løpet, vil det føles tøft på de siste 5-10 minuttene. Her gjelder det å holde ut! Bit tennene godt sammen, ignorer melkesyra og ta ut det siste du har! Når klokka piper etter 100 minutter kan du slappe av.

Lykke til med det virtuelle løpet «100 minutter» på 1. mai!

Trykk på bildet under for å lese mer om «100 minutter» og melde deg på. Eller gå til løpets egen Facebook-side.

.
Reell suksess med virtuelt løp

Reell suksess med virtuelt løp


Over 1400 mennesker deltok på Langfredagsmaraton i regi av Runner’s World. Mange løp sitt første løp, mange satte pers, mange satte distanserekord. Er dette en mer folkelig måte å konkurrere på?

For bare noen måneder siden ville nok få ha antatt at et virtuelt løp kunne skape såpass god mottakelse. Men tidspunktet, været (i hvert fall i store deler av landet) – og ikke minst situasjonen – gjorde at i overkant av 1400 løpere festet på seg et virtuelt startnummer og tok turen ut for å løpe enten halvmaraton eller maraton.

Bilde øverst er et godt eksempel på at grenser kan brytes, selv om løpet er virtuelt. Runner’s World-spaltist Mathilde Arneberg skal egentlig løpe sin første maraton under Oslo Maraton i september, men tjuvstarta med en virtuell variant av 42,2 i Nordmarka sammen med gode venninner.

– Jeg har søren meg løpt en hel maraton uten startnummer kun på grunn av en virtuell konkurranse, var reaksjonen hennes etter målgang.

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge har nå lansert en rekke nye løp og utfordringer, som du kan sjekke ut her.

Se dette innlegget på Instagram

Først – GRATULERER TIL ALLE DELTAKERE PÅ #LANGFREDAGSMARATON – dere er så fantastiske!! Det er omtrent 1300 som i dag løpt for medalje og #løpealenefest. 💥💥💥👏🏅Og tusen takk for alle stories og bilder og meldinger som gir litt av den ekte opplevelse av løpefest tross alt! I sludd og solskinn har vi fulgt dere hele dagen, med hjemmesnekra BIB og medaljer. Noen har løpt lengre og noen sitt første maraton eller halvmaraton. En av de er @pipe.tone som også med sitt innlegg tar situasjonen på kornet. Gratulerer, du har vunnet et par sko fra Hoka One One! Og gratulerer med maraton-debuten, et løp å minnes. 👏🌞🏃‍♀️🏅 . #Repost @pipe.tone ・・・ #Langfredagsmaraton #runnersworldchallenge_2020 Today it’s exactly 5 years since I logged my first run on Strava. That day I logged 3K. Today I logged #42K👏🏻#trailmarathon #skogsmaraton Started so freakin early to be sure I was #jævlajogger on my own. Mitt første #helmaraton #runsaferunsolostaysane #runningwithheadmonster

Et innlegg delt av Runner’s World Challenge (@runnersworldchallenge_2020)

Fant fram joggeskoene for noen uker siden

En av dem som løp halvmaraton for første gang, var Silje Knutsen fra Modum.

– Når sant skal sies så har vel jogging eller langdistanseløp aldri vært noe tema eller et mål for min del, røper hun. Men legger til at hun har vært glad i å trene hele livet. Håndballen har vært med henne fra hun var seks år, og i de siste årene har hun kombinert ballidretten med styrke og Crossfit.

Måten forholdet hennes til løping har endret seg på, bare i de siste ukene, er nok representativt for hva mange føler:

– På mange måter kan man si at det er tilfeldig at jeg nå har gjennomført et halvmaraton for første gang i mitt liv. Løping tvang seg litt fram som følge av dagens situasjon med stengte treningssenter.

I midten av mars tok hun på løpeskoene «for første gang» med en tanke om å holde kroppen i gang inntil situasjonen normaliserte seg.

– Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forutse at jeg en knappe måned etter skulle gjennomføre halvmaraton.

Fram til Langfredagsmaraton 21k var 11 kilometer det lengste hun hadde løpt.

– Man kan jo kanskje si at det var galskap å melde seg på halvmaraton med det grunnlaget jeg hadde fått på den korte tiden, spør hun retorisk.

Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forutse at jeg en knappe måned etter skulle gjennomføre halvmaraton.

Silje Knutsen etter sin første halvmaraton. Foto: privat

Silje Knutsens rapport fra halvmaratondebuten:

Det var sol fra blå himmel på løpsdagen, så alle forholdene lå til rette for en kjempefin tur med flotte folk. Kroppen kjentes fin ut, men jeg var både spent og nervøs før start. Distansen jeg skulle gjennomføre var jo tross alt nesten dobbelt så lang som den lengste løpeturen jeg hadde hatt.

De første 10 km gikk greit, holdt et jevnt tempo som jeg følte meg komfortabel med. Jeg var nok litt bekymret for at hodet skulle sette kjepper i hjulene for meg, for det er en gang slik at hodet gir opp lenge før kroppen.

Nå viste det seg slik at siste halvdel av løpet ble mye bedre enn jeg først antok. Jeg løp sammen med to spreke og løpssterke karer som ga feedback underveis og motiverte meg helt inn til målstreken.

Når jeg kom i mål føltes det ikke som jeg hadde gjennomført et halvmaraton, beina var noe slitne, men kroppen føltes overraskende bra.

Det var først da jeg kom hjem at følelsene tok litt overhånd og jeg kjente på den enorme mestringsfølelsen. Ydmyk og veldig stolt av å gjennomføre 21,5 km med det grunnlaget jeg hadde før start.

Dette var riktignok mitt første langdistanseløp, men hvem vet, kanskje det ikke var mitt siste?

Appellerer til flere jenter?

André Østby Marhaug løp også halvmaraton under Langfredagsmaraton. André er en rutinert løper som har løpt ett og annet løp tidligere, og skriver i et oppsummerende innlegg på Facebook at han opplevde å ha noe lavere skuldre sammenlignet med «vanlige» løp med startnummer. Og med lavere skuldre kommer gjerne lavere puls.

En annen ting han merket seg, er at andelen kvinner er høyere enn ved fellesstarter som for eksempel halvmaratondistansen under Oslo Maraton.

– En liten sammenlignende analyse mellom Langfredagsmaraton21k og Oslo Halvmaraton bekreftet både «lavere skuldre» i form av noe roligere fart målt i mediantid både for kvinner og menn, og bekreftelse på høyere kvinneandel.

André har også regnet ut at mediantiden (tiden til den som kom midt på resultatlisten) for kvinner ble 2:13, mot 2:09 på Oslo Halv. For herrer var tilsvarende tall 1:57 mot 1:54.

– Kvinneandelen på Langfredagsmaraton21k var på gledelige 45 %, mens tilsvarende tall for Oslo Halvmaraton i fjor var 37 %.

Konklusjonen til André er: mer av dette.

– Over 1000 deltakere på et koronatrygt arrangement som i tillegg appellerer enda bedre til jentene må vel være en god erfaring.

Runner’s World Challenge har lansert en rekke nye virtuelle løp. Sjekk dem ut her!

Nye løp i Runner’s World Challenge

Nye løp i Runner’s World Challenge


Det er klart for Langfredagsmaraton, med rundt 1200 påmeldte. I dag lanseres også nye løp og utfordringer i den virtuelle løpsserien.

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge startet 1. april. Deltakerne kan velge å sanke et visst antall kilometer i løpet av måneden, og i tillegg delta på Langfredagsmaraton – halv eller hel distanse – den 10. april.

Foreløpig er rundt 1200 løpere påmeldt Langfredagsmaraton, med 21,1 km som den mest populære distansen. Det er fortsatt mulig å melde seg på her. Så lenge du fullfører løpet i løpet av langfredag.

I dag lanseres også de neste utfordringene og løpene i Runner’s World Challenge.

Her er en introduksjon av de ulike løpene:

Virtuelle løp i Runner’s World Challenge

100 minutter

Dato: 01.05.2020
Konsept: Hvor langt kommer du på 100 minutter.
Medalje? Selvfølgelig.

Løp så langt du kan på 100 minutter. En ny, ukonvensjonell og artig vri på et løp! Disponerer du riktig eller går du på en smell? Uansett kommer du i mål før det blir kveld.
Påmelding her: 100 minutter

Run Forest Run

Dato: 10.05.2020
Konsept: 10 eller 5 kilometer i terrenget.
Medalje? Selvfølgelig.

Den 10. mai, altså 10.05, kan du velge mellom 10 eller 5 kilometer i skauen. Dette er en oppfordring til å utforske de grønne nærområdene og samtidig utfordre deg selv.
Påmelding her: Run Forest Run

Til himmels

Dato: 21.05.2020
Konsept: Sanke høydemeter i løpet av én dag.
Medalje? Selvfølgelig.

På Kristi himmelfartsdag er det om å gjøre å sanke flest mulig høydemeter i løpet av én dag. Du velger selv om du legger ut på en kupert runde eller spurter opp slalåmbakken flere ganger, om du går eller løper, om du kjører én eller flere økter. Hvor høyt til himmels kommer du?
Påmelding her: Til himmels

Utfordringer i Runner’s World Challenge

Mil etter mil i mai

Dato: Hele mai.
Medalje? Selvfølgelig.

Sett ny distanserekord i mai måned. Velg mellom 42,2 kilometer, 150 kilometer eller 300 kilometer. En hyggelig dytt i ryggen slik at du holder det gående, til tross for uteblivende konkurransesesong.

Mil etter mil i april pågår fortsatt – det er ikke for sent å melde seg på!

Sky is the Limit

Dato: Starter 1. mai – varer helt til du har nådd målet.
Medalje? Selvfølgelig.

En mulighet til å bestige fjell – virtuelt. Sett deg et mål om antall høydemeter – velg mellom Galdhøpiggen på 2469 meter, Mont Blanc på 4808 meter, eller Mount Everest på 8848 meter.
Påmelding her: Sky is the Limit


Sjekk runnersworldchallenge.no for mer info og påmelding.

Hvem kan slå svenskene?

Hvem kan slå svenskene?


Icebug Xperience West Coast leter etter løpere som kan utfordre de svenske løperne i det populære etappeløpet. Søk om en startplass du også. De tre beste i løpet får 5000, 3000 og 2000 kroner.

Fyll ut skjemaet via linken nederst på siden for å søke om en startplass.

Nytt i 2020 er at løpet er en del av Trailrunning Sweden Mini-Tour. 2.-4. september blir minitouren avgjort i Icebug West Coast Trail, med etapper på 23 km, 29 km og 22 km. Løypen på Bohuslän-kysten tar løperne til plasser som Smögen, Bohus-Malmön och Hunnebostrand.

Mener du at du kan utfordre de aller beste løperne, så skal du sende inn en søknad om gratis startplass. Søknadsfrist er 5. februar.
Har du spørsmål. Send en mail til Jonas Svengård på Icebug, jonas.svengard@icebug.com.
Les mer om Icebug Xperience West Coast Trail her…

Les mer om Trailrunning Sweden Store Trailtour…

Her sender du inn din søknad om startplass i Icebug Xperience West Coast…