Det handler om å dele opplevelsene

Det handler om å dele opplevelsene


Det er i opplevelser utendørs at livet leker.

Liv også.

Lyden av føtter som leker over stien, og suset av vinden blant røde blader som er klare for å fly. Pusten går jevnt og steget er lett på vei oppover, oppover.

Fremme på toppen av Barlindåsen drar Liv Richter frem to lakriskick og en snickers på deling.

Inkluderende

Det er et sånt type menneske Liv er – en livsnyter.

– Det betyr så utrolig mye for meg å komme meg ut, sier hun mens smilet strekker seg.

Hun viser vei fra Sandermosen stasjon oppover mot Barlindåsen i Maridalen denne vilt vakre høstdagen. Den blonde fletta beveger seg i takt med det uanstrengte steget der ryggen forsvinner innover i skogen.

Venninner har fått følge samme rygg når Liv har meldt seg på løp med dem og delt deres første opplevelse av en ny distanse. En raushet som faller henne naturlig, og det er kanskje nettopp derfor hun i disse løpene kunne ha kjempet om topplasseringer. Hun er for all del god på å presse seg, men mest av alt er hun god på å være avslappet, vennlig og inkluderende.

– Det som er hyggelig på ultraløp er at man kan slå av en prat og bli litt kjent, sier hun, og oppsummerer godt innstillingen sin til løping, trening og konkurranser.


Det betyr så utrolig mye for meg å komme meg ut, sier Liv Richter.
Alle bilder: Tonje Lien Wold

100 miles

Det er utendørs at livet virkelig leker, og leker man nok blir man ganske rask på stien. Liv sitt første løp var en 10 kilometer under Midnight Sun Marathon i Tromsø. Over mange år har distansen strukket seg til hun nå i august testet 100 miles i Rondane og kom på andreplass.

– Jeg tror ikke jeg skjønte hvor langt det var før jeg var der, forteller hun med glimt i øyet.

Det er ikke det at hun tar lett på utfordringer, men kanskje heller at hun ikke bruker tid på å frykte det verste.

Prioritering og aktivitet

Løping er frihet og fine opplevelser, og den tankegangen har gjort at hun har lyst til å prioritere bevegelse. Ned stien kommer noen vennepar oss i møte med en stor mage i front.

– Jeg blir så glad når andre gravide er i aktivitet, sier hun.

– I svangerskapet bestemte jeg meg for å være litt i aktivitet hver dag. Om det bare ble å gå opp og ned noen trapper, så var det i hvert fall noe.

Etter datteren ble født ble hun knallgod på å makse tiden til rådighet.

– Før jeg fikk datteren min kunne jeg godt bruke 20 minutter på å komme meg til starten for løpeturen, men etter fødselen er all transport tid jeg heller kan bruke på å løpe. Og så vet jeg ikke om jeg får 10 minutter eller en time før hun våkner, så jeg er blitt god på å kjøre ganske hardt fra start.



Toppen

Nesten ett år etter datterens fødselsdag skulle Liv løpe 160 kilometer gjennom Rondane – en lang tur med mange opp- og nedturer. Lang nok til at den indre motivasjonen og gleden fikk drahjelp av konkurranseinstinktet:

– Det var en mil midt på natta der hvor jeg tenkte at jeg kommer til å angre om jeg ikke fortsetter nå, forteller hun mens skogen åpner seg.

Stien blir til fjell og utsikten byr på Oslo, Maridalsvannet og hele marka. Liv romsterer i løpesekken og trekker opp de to kickene og snickersen.

Uforglemmelig

Vi sitter lenge på toppen. Det er en av de siste varme ettermiddagene i år, og de oransje solstrålene lyser opp høstens farger rundt oss. Liv har en trygghet og nysgjerrighet på mennesker som gjør det lett å føle seg knyttet til henne. Det hele gjør denne ettermiddagen uforglemmelig, en opplevelse for livet – en opplivelse.

Liv lener seg tilbake og titter utover landskapet. Rolig forteller hun om hvordan en alvorlig kneskade og en krevende fødsel har preget henne.

– Jeg tror de to opplevelsene har endret synet mitt på gleden over hverdagsaktivitet, sier hun.

Fallet på ski i Japan på nyåret 2018 førte til flere avrevne leddbånd i tillegg til et bone bruise. Fra en sånn skade tilbake til ultraløper er det mange kjedelige repetisjoner med rehabøvelser. Motivasjon fant hun i hver uke som etterlot seg en liten endring. Plutselig kunne hun smertefritt gjøre ting hun like før ikke hadde klart. Kneskader tar lang tid, men med tålmodighet og vilje så kommer man seg tilbake – litt mer takknemlig for løpingens frihet.


Det går bra

Datterens ankomst var ikke helt som noen nye foreldre ønsker eller forventer. Ektemannen Knut ble stående i sykehusgangen og lenge lure på om han hadde byttet ut kone med baby. Det gikk bra, men smerteterskelen vokste mye på den opplevelsen.

– Det endret synet mitt på smerte for når jeg har det vondt under løp nå så tenker jeg at dette går bra, det er ingenting mot fødselen. Men da sier mannen min: «Jammen, Liv, under fødselen holdt du på å dø. Du kan ikke sammenligne med det.»

Liv ler og ser lur ut. Det hører med til historien at hun ble lagt inn på sykehus for rabdomyolyse etter Rondane, så mannens bekymring for hennes gode evne til å presse seg er ikke ubegrunnet.

– Det er nesten som et spill, sier hun for å forklare hennes opplevelse av føttene som flyr.

Stiløping er en øvelse i intens tilstedeværelse, og steget hennes er like uanstrengt som vennligheten. Nesten nede igjen passerer vi et eldre ektepar på sopptur som blir trukket inn i en samtale og får oppleve Liv.

Det handler om å dele opplevelsene.


LIV RICHTER

  • Kommer fra: Bodø
  • Alder: 32 år
  • Siste løp: Rondane 100 miles. Eventuelt Oslo Maraton 10 km som jeg tok som en familietur med barnevogna, mannen og et vennepar med en tre måneders baby i barnevogn.
  • Neste opplevelse: Jeg skal være med to venninner til Skåbu fjellmaraton der hun ene skal løpe maraton for første gang og hun andre skal løpe 60 km. Jeg skal løpe 60 km i mitt eget tempo. Ellers er det å forsøke å komme seg til fjellet og nyte høstfargene!
  • Favoritt: Jeg ELSKER Romsdalen sommer som vinter med fjell, fjord og spektakulær utsikt. Her har jeg klatret med mannen, teltet, gått på fjellturer, feiret påsken de siste seks årene og gått mange toppturer på ski.  Det er fjell for både nybegynnere og erfarne klatrere, løpere og randonee-gåere! Blir aldri lei de fjellene og hadde gledet meg veldig til å løpe NM i terrengultra i Molde i september, men det ble dessverre avlyst. Her i Oslo liker jeg Solemskogen veldig godt, og finner fortsatt mange stier jeg aldri har løpt på.
  • Følg med: Du kan følge Liv og hennes naturopplevelser på instagram: @fjellliv
– Førstevalget på de lengre treningsturene

– Førstevalget på de lengre treningsturene


Den revolusjonerende skonyheten fra Inov-8,  TRAILFLY™ ULTRA G 300 MAX, er verdens første sko med grafén-skum. Terrengløper Hallvard Schjølberg kaller det en perfekt allround-sko.

inov-8 har samarbeidet med grafén-eksperter ved universitetet i Manchester, og har lansert det de mener er den største løpeskoinnovasjonen i 2021.

Alt i én sko

Det grafén-forbedrede dempematerialet kalt G-FLY™ finner du nå i inov-8s nye sko TRAILFLY™ ULTRA G 300 MAX, som er designet for ultradistanser i terrenget.

Grafén er verdens sterkeste materiale, 200 ganger sterkere enn stål i tillegg til at det er svært tynt og fleksibelt.

Vitenskapelige tester viser at skummaterialet med grafén gir 25 % bedre respons og er mer motstandsdyktig mot press og belastning. Med andre ord lover Inov-8 at spensten i skoen vil vare i kilometer etter kilometer.

TRAILFLY ULTRA G 300 MAX er en veldempet terrengsko, og takket være den nye Adapter-Flex™-teknologien, tilpasser skoen seg ujevnt og teknisk terreng.

Velegnet til langturer i teknisk terreng

Inov-8-utøveren Hallvard Schjølberg er en av verdens beste terrengultraløpere, med en fjerdeplass fra UTMB i 2018. Han bor og trener i Lofoten, og er dermed vant til å utsette skotøyet for variert, bratt og teknisk terreng.

– Jeg løper med Trailfly i alt tenkelig terreng her i Lofoten, alt fra korte transportetapper på asfalten til grusveier, berg, gresslier, lyng, myr, sandstrender og gjørmete stier, forteller han.

Takket være to egenskaper, tyr han ofte til nyheten Trailfly Ultra G 300 Max.

– Denne skoen har mer demping og respons enn tidligere modeller, så Trailfly har derfor blitt mitt førstevalg på de litt lengre treningsturene.

På kortere, hurtigere økter bytter han noen ganger til noe lettere modeller som for eksempel sko fra inov-8s serie X-talon.

God beskyttelse, god bakkekontakt

– Trailfly er veldig komfortable og stabile sko som beskytter godt mot spisse steiner samtidig som man føler det er god kontakt med underlaget som er viktig på litt tekniske partier og utfordrende stier, fortsetter Hallvard.

Oppsummert mener han at Trailfly innehar en fin kombinasjon av god komfort, demping og respons, som gjør at beina føles bedre etter lengre turer.

– Etter min mening er det en perfekt all-round sko som føles rask og ikke går på kompromiss med godt grep i variert norsk terreng. Jeg har løpt flere hundre kilometer i mine Trailfly Ultra G 300 Max nå i vår, både overdel og sålen er veldig slitesterke.

– De er mitt førstevalg til neste ultraløp, avslutter han.

Tursommer for løperen

Tursommer for løperen


Hvordan legge opp fjellferien slik at både den spreke løperen proppfull av energi og kosetur-fantasten får fine turopplevelser tilpasset sitt nivå?

Sommeren er ypperlig for utflukter, og du har kanskje planlagt en tur til en fjellheim i Norge? Noen utforsker fjellheimen alene, andre med kjæreste, venner eller familie. Er du en av de som liker ferien aller best når den minner mest om en treningsleir? Du er ikke alene.

Hvordan kan du utnytte fjellferien din til å både kose deg med venner og familie samtidig som du får trent godt?

Planlegging

Uansett om du reiser alene, med treningsglade venner eller med mer bedagelig turselskap, er planlegging nøkkelen for å få utnyttet dagene, spesielt hvis du drar til et område du ikke har vært i før. Jeg tar meg selv og mitt turfølge til Lofoten i sommer som eksempel.

Vi vet av erfaring at blant åtte turdeltakere er det åtte forskjellige fysiske og tekniske nivåer. Vi kan ikke forvente at alle har like mye krefter til lange turer eller føler seg like komfortabel i teknisk og utsatt terreng.

Skal vi sitte igjen på slutten av dagen og føle at det har vært en fullverdig dag for alle, må det planlegges.

Dra frem kart, både digitalt og i papirform. Målet er å bli best mulig kjent med området du skal til uten å fysisk være der. Dette er en overraskende morsom og givende oppgave som lar deg leve deg inn i terrenget du skal gå i.

Papirkart er ofte morsommere og mer behagelig å bruke når du skal se på detaljer i området du planlegger tur. Høydekurver og andre kjennetegn i terrenget er lettere å lese og du kan leve deg inn i hvordan området ser ut.

De digitale verktøyene (se faktaboks nederst) er ypperlige for å lage ruter, laste ned gpx-filer og samle all informasjon og dele med de andre som er med på tur. Mens du gjør din research lager du et dokument som du kan dele med resten av turfølget.

Oppretter du et google-docs dokument og deler med de andre kan turdeltakerne umiddelbart se alt du legger inn, og legge inn kommentarer.

Planlegg et bredt spekter av turer

Husk at blant de åtte som er med på turen i dette eksempelet er det åtte forskjellige nivåer, egenskaper og ønsker. Bruk dine empatiske evner og tenk på hva en drømmetur for hver og en av deltakerne vil være.

Kosetur

For noen av deltakerne vil drømmeturen være en tur der man får best mulig utsikt for minst mulig innsats, og med en lang og god lunsjpause på toppen. 400 høydemeter er mer enn nok, og det bør være merket sti hele veien for at turen skal føles trygg.

Til denne typen turer er det ypperlig å bruke nettsider som ut.no, som har turforslag i alle fjellheimer i Norge. Her vil du se hva estimert tidsbruk på turen er, du kan laste ned en gpx-fil og få turen digitalt inn på en app (se faktaboks nederst) eller klokke.

Du vil også få en grov beskrivelse i tekstform av terrenget og vanskelighetsgraden. Husk at tid og vanskelighetsgrad er estimert og kan variere stort avhengig av hvem som går turen.

Litt mer intensitet

Det neste nivået av turer som er fint å ha med i planleggingen er noe som er mer utfordrende, men fortsatt følger sti hele veien og med gode retrettmuligheter.

Her favner du turdeltakerne som er litt mer erfarne, og du har et alternativ som de minst erfarne kan vurdere å bli med på hvis de har lyst til å utfordre seg litt ekstra.

I vårt tilfelle blir dette turer på mellom 500–1000 høydemeter der vi gjør vårt beste for å holde oss på merket sti som har en overkommelig teknisk vanskelighetsgrad. På disse turene er det ekstra viktig å gjøre research om detaljene i terrenget. Det er ikke alt du kan lese deg til på kart.

Gjør et dypdykk av google-søk og sjekk turbeskrivelser fra ulike kilder. Ring gjerne til fjellstuer eller turistinformasjon i området og spør hvordan turen er. Jo mer informasjon du har, jo større sjanse er det for å få med seg de i turfølge som i utganspunktet er skeptisk.

For de fjellvante

Så til de mest utfordrende turene. Her må de mest fjellvante i turfølget ta ansvar og planlegge godt. Det må ofte gjøres ekstra grundige dypdykk i cyberspace for å finne perlene som du kan se tilbake på som episke turer. I denne kategorien vil jeg utfordre deg til å finne minst én rute som er utenfor merket sti.

Én tilnærming er å koble sammen topper som er i allerede eksisterende separate turforslag.

En annen tilnærming er å lese kartet i området du skal til og plukke ut et fjell (eller to eller tre) som på papiret ser morsomme og utfordrende ut.

Deretter gjør du et dypdykk og søker på nettsidene som frekventes av skikkelig fjellvante folk.

Peakbook.com er godt alternativ. Her finner du antall registrerte bestigninger og ofte finner du en beskrivelse av turen og hvilket utstyr som ble brukt. I tillegg finnes det ofte ildsjeler som har laget lokale nettsider for området du skal til.

I Lofoten finnes for eksempel rando-lofoten.net og i romsdalen finner du gode beskrivelser av heftige turer på romsdal.com. Denne typen turer går ofte helt utenfor sti, i eksponert terreng, og du bør helst ha en gpx-fil tigjengelig for å sikre at du holder deg på riktig vei.

Kombo-turer

Nå sitter du med et dokument breddfullt av turforslag med linker til turbeskrivelser og kilder til å laste ned gpx-filer. Et fantastisk utgangspunkt for en ferie fylt av opplevelser. Det må likevel settes ut i praksis. I en gruppe med vidt forskjellige ønsker og nivåer er det helt nødvendig å være fleksibel og løsningsorientert. Alle må ikke nødvendigvis være sammen hele dagen, hver dag.

Min erfaring er at en ultraløper proppfull av energi kan være frustrerende å gå på tur med hvis andre er ute etter en kosetur med hyppige kaffepauser og foto-sessions. Og vice versa. Vi må tenke litt utenfor boksen.

Ultraløperen blir straks mer medgjørlig og et hyggeligere turfølge hvis han eller hun har fått forbrent godt med kalorier og kjent litt på melkesyra i forkant av koseturen. Da blir den fjerde kaffestoppen plutselig mer kjærkommen enn frustrerende. Opp gjennom de siste årene har derfor begrepet kombo-tur blitt trykket til vårt bryst. Målet er å lete etter vinn-vinn situasjoner der alle i gruppa sitter igjen på slutten av dagen og føler at dette har vært en drømmedag.

En kombo-tur innebærer som regel at de sprekeste i gruppa får tildelt noen timer på morgen/formiddag som er helt fritt. Ta frem de mer utfordrende turene på lista og se om noen av koseturene ligger i nærheten.

Bruk kreativiteten og se etter steder der du kan koble en lengre tur inn på fellesruta slik at du møter de andre etter noen timer. Husk å ta med tørt skift i løpesekken.

Når du møter resten av gruppa til kosetur går intensiteten ned og du trenger mer klær. Dersom det er god dekning i fjellet kan dere bruke posisjonsdeling via messenger eller Garmin Connect for å se hvordan de andre ligger an i løypa og ha god timing på møtetid og -sted.

Ofte er det mulig å koble sammen ruter selv om det ikke finnes en sti. Her gjelder det igjen å gjøre god research og lese terrenget når du er ute på tur. Spør gjerne lokale, fjellvante folk om ruta du har valgt er en god idé. Ikke beveg deg ut på smale rygger og luftige partier uten at du vet at det finnes en vei videre.

Legg inn “stuff”

Når du legger avgårde alene eller med en venn på første del av en kombo-tur, ligger fjellheimen for deres føtter. Det er smart å ha et mål og en tanke med turen hvis trening står sentralt i tankene.

Trening i fjellet er ikke det samme som på løpebanen eller asfalten. Du må tilpasse deg terrenget du møter og andre uforutsette forhold.

Dette er derfor ikke nødvendigvis tiden for å legge inn en superdetaljert intervalløkt på x ganger x minutter der intensiteten skal styres med jernhånd. Bestem deg for en egenskap du har lyst til å forbedre og bruk terrenget til å styre økta.

Fjelløp er ofte lange både i varighet og distanse, og lengre kontinuerlige innsatser er ofte å foretrekke i treningsarbeidet. Gjør det enkelt.

Vi du trene kondisjon og motbakke? Sett deg et mål om at et visst antall høydemeter i løpet av turen skal løpes/gås rundt terskelintensitet. Det mest naturlige vil være å legge inn innsatsen fra bunnen til toppen av et fjell.

Lange innsatser tvinger deg til å ikke jobbe på for høy intensitet. Tenk at du skal jobbe på en intensitet som er behagelig anstrengt. Du skal løpe og gå med god driv, men hele tiden ha kontroll på pusten og melkesyra.

Fokuser på å jobbe med terrenget og bruke den teknikken som får deg raskest frem med minst bruk av krefter. Tenk aktivt på når du løper og når du går. Løper du i for bratt terreng bruker du unødvendig mye krefter.

Test ut forskjellige gåteknikker. Gå vanlig eller hjelp til med hendene ved å dytte ned mot låret i frasparket. Prøv ut forskjellig frekvens på bena og se hva som gir mest fart med minst bruk av energi for deg. Har du lurt på å bruke staver i ditt neste fjelløp er dette en ypperlig anledning til å teste det ut i praksis.

Føler du at kondisjonen din er godt utviklet og at det er motorikk og teknikk som er din akilleshæl? Da snur du økta på hodet.

Gå alle motbakker rolig, og sett inn støtet i nedoverbakkene. Tør å utfordre deg selv opp grensa av din tekniske komfortsone når du løper nedover.

Vil du øve på et jevnt og raskt flyttempo kan det gjøres så enkelt som å løpe så raskt du kan (med kontroll) i en kontinuerlig innsats ned fra et fjell.

Tenk aktivt på å få blikket opp og frem med jevnlige mellomrom for å legge grunnlaget for gode veivalg og god flyt.

Jo brattere og mer teknisk det blir, desto høyere bør frekvensen på bena være, både for å skåne knær og lår og for å unngå å falle dersom du sklir eller mister balansen.

Vil du trene spesifikt på frekvens og motorikk i de mest tekniske partiene? Ballidretter trener ofte agility-trening, en metode for å trene akselerasjon og retningsforandringer.

La oss lære av dem som virkelig kan det og gjøre det spesifikt for stiløping.

Velg deg ut et vanskelig parti som det tar deg 20–30 sekunder å løpe ned. Løp partiet med så rask frekvens på bena som du overhodet klarer.

Du vil aldri løpe med så høy frekvens i et løp, men dette er en ypperlig metode for å trene opp motorikken og nervesystemet til å raskt registrere hvor du skal sette bena og gjennomføre det uten å overtenke.

Dette er ment som inspirasjon til spesifikk trening i fjellet. Vil du bare løpe og kose deg uten å tenke for mye, er det også veldig lov.


Digitale verktøy for turplanlegging:

www.plotaroute.com – Plotaroute er en nettside der du kan lage ruter og laste dem ned som gpx-fil. Du kan velge karttype og det mest detaljerte kartet er open-source. Det betyr at hvem som helst kan legge til stier som ikke er registrert på normale kart. Ypperlig for planlegging av turer i skog, mark og fjell.

GPX Viewer og GAIA GPS – Begge disse er apper der du kan laste inn gpx-filer. Gpx-filen viser ruta du skal gå og begge apper viser hvor du er på kartet. GAIA GPS er ofte å foretrekke i ukjent terreng, da den har et mer detaljrikt kart (open-source) der flere små stier er markert på kartet.


Nettsider for turplanlegging

www.ut.no – Den mest folkelige nettsiden for turplanlegging. Her finner du turer for sommer og vinter over hele Norge. Du finner beskrivelse av turen samt estimert tidsbruk, distanse, høydemeter og en gpx-fil du kan laste ned til app eller klokke.

www.peakbook.no – Er det et fjell du vil bestige som du ikke finner på ut.no finner du det sannsynligvis på Peakbook. Du må registrere en egen bruker for å få tilgang til databasen. Her registrerer fjellvante folk bestigninger av alle slags type topper. Beskrivelse av turene varierer, men er du ute etter å gå toppene få andre går er dette stedet å være.

www.turjenter.no – En fantastisk nettside med gode beskrivelser av hele spekteret av turer. Fra de enkle til de ekstreme. Her finner du ikke alltid gpx-filer, men turbeskrivelsene er fyldige og har ofte gode beskrivende bilder. I tillegg finner du masse inspirasjon til utstyr og lifehacks på fjellturen.


Eksempler på motbakkeøkter

Fra bunn til topp:
Løp/gå et fjell rundt terskelintensitet fra bunn til topp. Lengden/høyden avgjør om intensiteten bør ligge på eller litt under terskel. Estimerer du å bruke mindre enn 40 minutter opp kan du legge deg på en intensitet på eller litt over terskel. Regner du med å bruke over en time til toppen bør du starte mer behagelig anstrengt og heller øke intensiteten progressivt underveis.

Høydemeter-intervaller:
Blir det hardt mentalt å jobbe hardt kontinuerlig til toppen kan du dele opp innsatsen. Del for eksempel en bakke opp i fire basert på totalt antall høydemeter. Er det 800 høydemeter fra bunn til topp deler du bakken opp i 4 x 200 høydemeter med 2–3 minutter pause mellom hver innsats.


Eksempler på nedoverbakke-økter

Topp til bunn:
Løp fra toppen til bunnen av et fjell i raskt flyttempo. Målet er å løpe raskt, men med kontroll. Fokuser på å løfte blikket for å gjøre gode veivalg og justere stegfrekvensen etter terrenget for å skåne knær og lår mest mulig.

Utfor-intervaller:
Legg inn 10–15 x 2 min (pause = 3 min) i raskt tempo ned fra et fjell. Målet er å løpe så raskt nedover at du virkelig utfordrer komfortsonen din i to minutter før du roer ned i pausen.

Agility på sti:
På vei ned fra fjellet velger du deg ut et skikkelig teknisk parti som tar deg 20–30 sekunder å løpe. Løp strekket fire ganger med så høy frekvens på bena som du overhodet klarer (eller til du mestrer det). Løp videre nedover fjellet, finn et nytt passende parti og gjenta øvelsen.


Les også: Hurtighetstrening for langløperen

Hvordan trene til Norge På Langs?

Hvordan trene til Norge På Langs?


Et grundig innblikk i Simens Holviks treningsprinsipper og planene for hvordan han skal ta verdensrekorden på den 2600 kilometer lange distansen.

Nå er det under én måned til jeg skal løpe Norge På Langs på under 30 dager. Med en distanse på 2600 kilometer betyr dette i snitt to maraton daglig. Starten på verdensrekordforsøket er 1. juli fra Nordkapplatået.

Hvordan forbereder jeg meg til en slik «umulig» oppgave? Hva er mine prinsipper, min filosofi? Og hva planlegger jeg å spise under et slikt løp?

Rullering av sko

Det viktigste er føttene. Jeg tror det er ekstremt viktig å ha en stor skopark (selv har jeg 30–40 par). Mange ulike merker og modeller, ulik drop og ulik demping. Av prinsipp prøver jeg å unngå å løpe med samme skopar to økter på rad. Det er viktig for føttene å ikke «gro fast» i ett skopar, og at man kan «rullere» på eventuelle gnagsår. 

Mange korte økter

Til vanlig har jeg tre–fire økter per dag. En 10-kilometer før frokost, en tilsvarende tur i lunsjen og en eller to litt lengre økter på kvelden. Og da gjerne på mølla i kjelleren. Som alenefar i full jobb og med to skolebarn, er det hovedsakelig praktiske grunner til et slikt regime. Men dette har mange fordeler; jeg føler selv at jeg får en bedre restitusjon og at det er lettere å gjennomføre mitt ukentlig mål. Et mål på 200–250 kilometer er lettere å oppnå ved å stykke det opp.  

I uke 17 hadde jeg en all-time-high-uke med i underkant av 400 kilometer. Figuren under viser hvordan den uken ble delt opp. Legg merke til at det var fem økter på torsdagen.

Det er mange diskusjoner vedrørende mange korte i forhold til noen få lange. For Norge På Langs er det viktig å bygge opp volumet. Herde nerver, sener og skjelettet til å tåle mye løping over lang tid. Farten er ikke vesentlig for dette prosjektet. Derfor har jeg ingen intervall- eller tempoøkter i denne opptreningen, men heller en naturlig variasjon i fart og intensitet.

Viktig å periodisere

Figuren under viser treningsplanen frem til jeg starter 1. juli. Her var det lagt inn en ukentlig topp på 390 kilometer i uke 17, før den ble tatt ned igjen til en forholdsvis rolig uke på bare 110 kilometer uken etter. Deretter blir det en siste periode med mange kilometer (300 km) før det trappes ned mot start.  

I figuren over er langturene markert med blått, nedtrappingsperioden i lys grå og selve Norge på Langs-perioden i mørk grå. Som gitt av figuren blir det da en ukentlig distanse på 600 kilometer i uken.

Man kan ikke trene på dette ved å løpe tilsvarende mengde. Det nærmeste jeg kommer er å simulere noe tilsvarende. Derfor er det implementert noen back-to-back-økter av typen 100 kilometer to dager på rad.

Figuren over viser en tolvukersperiode. Etter en periode med gradvis stigning, går jeg nærmest ned i «null». Dette for å la kroppen komme ordentlig tilbake, i tillegg til at jeg får påfyll av motivasjon og ny løpeglede.

Tren styrke

Dette er mitt svakeste punkt. Jeg prøver å trene styrke to ganger i uken. Dette for å utligne en ubalanse, samt styrke kjernemuskulaturen. Vi har alle en muskulær ubalanse, og for min del gjør det seg gjeldende i en overkompensering av den «sterke» siden.

Dette blir mer og mer tydelig når jeg løper hundrevis av kilometer. Her har jeg mye å jobbe med, og det er på dette punktet jeg har størst forbedringspotensiale.

Rent visuelt, så kan man se at jeg har en større leggmuskel på min sterke høyreside enn den svakere venstresiden.

Vær sosial

Min løping tar mye tid. Gjerne 20 til 30 timer per uke. Med jobb og familie i tillegg blir det lite tid til overs. Derfor prøver jeg å legge inn så mye sosial løping som mulig i programmet. Dette gir meg mye energi.

Det være seg å løpe en kort tur med en kompis der vi løper til en bar. Eller at vi er en gjeng som tar toget langt avgårde, for så å løpe hjem igjen. Disse turene er fantastiske.

De samtalene som man får langs løypa, etter timevis med løping, er av den gode sorten. Folk har lettere for å åpne seg, og diskusjonene blir bedre og dypere. Dette samholdet langs asfalten gjør at jeg får mitt sosiale påfyll samt at jeg får mange kilometer i beina.

Spis og drikk godt

Jeg er ingen tilhenger av hverken gel eller sportsdrikk. Og jeg har aldri med mat eller drikke når jeg løper. De langturene jeg løper er langs bilveier med god tilgang til butikker og kiosker.

Jeg er glad i mat, og tar også gjerne en dessert og en øl hvis det passer slik. Har ingen problemer med å løpe videre rett etter et større måltid eller noen øl.

Et eksempel; i slutten av april hadde jeg en back-to-back-økt på asfalt med 107 kilometer på dag én og 109 kilometer på dag to. Dette er en kronologisk oversikt over hva jeg spiste under de to øktene:

Dag 1:

08:00 – start

10:00 – To glass med Pepsi og en lefse

11:00 – Kaffe, to Wienerbrød, to pølser, en appelsinjuice og en eplejuice

12:50 – Coca Cola og sjokolademousse med vaniljesaus

15:00 – IPA øl (6.5 %), fiskesuppe og brød med smør

18:30 – Hamburger, ølpølse, potetgull, tre alkoholfrie øl, en IPA øl (6.5 %) og en vanlig øl (4.5 %).

20:30 – Framme

Dag 2:

08:30 – Start

11:00 – Alkoholfri øl og Kvikk Lunsj

12:20 – Coca Cola, lapp med bringebærsyltetøy og to tacowraps

14:20 – Coca Cola og softis med sjokoladestrø

16:05 – Hamburger, Coca Cola og salt lakris

17:00 – IPA øl (4.5 %)

19:50 – framme

Mitt energinivå på den turen var helt optimalt. Jeg følte meg aldri sliten eller tom. Dette handler vel så mye om å ha en «gulrot», noe å se fram til.

Jeg, som gammel ølbrygger, finner motivasjon i å tenke på en spesiell øl som jeg vet kommer etter syv timer. Eller en softis med sjokoladestrø. Dette fungerer nok ikke for alle, men for meg gir det meg markerte høydepunkter.

Under Norge På Langs blir det samme «diett», men med tillegg av mye proteinshaker, inntak av vitaminer og mineraler. Samt endel frysetørret mat slik at jeg også får i meg mer næringsstoffer enn bare rask junkfood.

Stress ned og få nok søvn

Jeg ser på selve treningen som bare ett moment i min opptrening til å kunne klare Norge På Langs. I tillegg til å løpe nok og få inn nok styrketrening, er det vel så viktig med søvn samt å redusere alle stressmomenter.

Dette er noe jeg setter høyt. Mitt mål er minst åtte timer søvn hver dag, i tillegg til at jeg prøver å minimere all ytre støy (stress).

Tren spesifikt

I sommer kommer jeg til å løpe på tidvis smale veier med tidvis tung trafikk. Eneste måten å trene på det på, er å hive seg ut i tilsvarende forhold.

Jeg prøver å legge så mange som mulig av øktene til veien, der jeg blir komfortabel med å kjenne draget fra bilene som suser forbi. Dette krever fokus, mens også teknikk for å kunne løpe helt inne på siden – samt å få kontakt med bilistene som kommer mot deg.

I tillegg til å trene spesifikt for håndtering av trafikken, så vil det å løpe 10–12 timer lange turer på slitne bein (gjerne en søndag etter en tøff treningsuke, og med et tungt og slitent hode) også være nyttig trening.

Med en truse som gnager, blemmer på tærne som må fikses, et toalett som ikke finnes og legger som ønsker å stoppe. Dette er utfordringer som er viktig å trene på. Disse øktene er gull verdt.

Gode hjelpere – i alle former.
Foto: privat. Illustrasjoner: Nanna Guldbæk

Gode hjelpere

Vi trenger alle gode medhjelpere. For meg er det helt nødvendig med et godt samarbeid med løpetreneren min Sondre Amdahl, både som mental støttespiller, men også som en som jeg kan diskutere og planlegge med.

I tillegg er jeg helt avhengig av min faste massør. En gang i uken får jeg 90 minutter med sportsmassasje. Dette tror jeg er helt nødvendig når man trener helt på kanten av det som er forsvarlig. Har hatt samme massør i noen år, og hun kjenner godt til mine gode, og ikke minst svake muskelgrupper.  

I tillegg har jeg god kontakt med fysioterapaut, som «alltid» er tilgjengelig ved faglige spørsmål og sjekk av eventuelle vondter.

Men oppi alt dette er og blir familien det viktigste. Både besteforeldre og unger som er med på, og legger til rette for at dette prosjektet skal bli en suksess.  

I tillegg må man ikke glemme de indre medhjelperne som bare jeg ser. De er også viktige.

Runner’s World Norge er mediepartner til Norge På Langs. Les mer om prosjektet her.

Jo lenger, desto bedre?

Jo lenger, desto bedre?


Strava, Instagram og Facebook flommer over av lange, harde løpsprestasjoner. Er jeg, med min ni kilometer lange søndagstur, mindre løper enn disse supermenneskene?

Denne teksten er opprinnelig publisert i lederspalten utg 5/2021

Det siste året har gjort at drømmeprosjekter og sjølrealiseringsprosjekter har fått blomstre opp i større grad enn tidligere. Mer tid til trening og mangelen på fysiske løp har gjort oss både kreative og litt smågærne.

700 kilometer på ski, last man standing-konsepter som går over mange uker, ultralange langturer i helgene, høydemetersanking av nepalske dimensjoner.

Alle disse bragdene er sjølsagt ekstremt imponerende og får fortjent mye oppmerksomhet.

Jeg ønsker på ingen måte å ta brodden av hverken bravuren eller gleden ved disse langdryge prosjektene som fyller både Insta-feeden vår og løpeforumene på Facebook.

Intensjonen er heller å veie opp for dem, og minne om at ikke alle løpere må løpe veldig langt eller veldig ofte for å kunne oppleve mestring og framgang. Ikke alle løpere trenger massevis av mil for å kjenne gleden ved løping, ikke alle har tid.

Sist men ikke minst er det viktig å understreke at sjøl om du ikke løper hundrevis av kilometer i uka, kan du likevel føle deg som, identifisere deg som, være en løper.

Sara Skarabot Pedersen løper sånn passe mye, sånn passe fort og sånn passe langt.
Er max nøgd!

Superenkel forskning (les empiri fra min egen Strava-profil) viser at man høster mer kudos jo lenger man løper.

Turene mine på over to mil får hele 40 prosent flere Strava-tomler opp enn turene på under mila. Jeg trur ikke nødvendigvis det betyr at vi i større grad anerkjenner langvarige prestasjoner, jeg trur mer det er en underbevisst greie.

Samtidig så trur jeg heller ikke at de fleste av oss legger mye prestisje i disse tomlene, men heller bruker Strava som det som i psykologien kalles inngruppe, altså ei gruppe som et individ identifiserer seg med.

Inngruppa kjenner til dørstokkmila og forstår at fem og en halv kilometer er bedre enn ingenting, du fikk deg en luftetur i dag og. Inngruppa kan i større grad forestille seg hvor jævlig den hardøkta var, eller hvor knallhard du er i huet som gjennomførte den 30-kilometerslangturen forrige søndag.

På den annen side er det helt suverent at ultrasporten har vokst fram til å bli en så inkluderende og overraskende overkommelig gren. Hvis det ikke gir deg noe å forsøke å løpe raskere, kan du alltids løpe lengre i stedet. Løpinga omfavner bredere med ultra i porteføljen.

På distansene over maraton hviskes konkurranseelementet (mot hverandre) gradvis ut og sjøl den så klassiske kjønnsinndelinga blekner.

Apropos kjønn. Jeg kom over disse setningene i en roman jeg leste nå nylig, Bjørnejegerskens bekjennelser av Berit Hedemann (2018):

«Da hun var ung, fikk ikke kvinner lov til å løpe Holmenkollstafetten fordi det gjorde dem lite attraktive for menn, spytt overalt, stygge grimaser underveis, sto det i avisen, umulige å begjære! Og at de kunne begjæres, var deres viktigste verdi.«

Leser vi dette sitatet så husker vi fort at løping, og verden for øvrig, er blitt et rausere sted. Når sjøl sandvolleyballspillerne har fått lov til å konkurrere i noe anna enn ei litta truse, da er det håp!

Uansett om du løper kort eller langt, fort eller sakte, i sportsbehå eller fotballtrøye, det finnes heldigvis ingen fasit – kos deg med din løping.

– Overlegne på traktorvei og lettløpt sti

– Overlegne på traktorvei og lettløpt sti


Fire løpere har i vår testet nyheten fra The North Face, nemlig terrengskoen med karbonfibersåle Flight Vectiv. Her er deres dom!

Fire habile terrengløpere, godt spredt utover landet, har tilbakelagt mange kilometer i variert terreng for å teste verdens første terrengsko med karbonfibersåle – The North Face Flight Vectiv.

Til sammen gir de et bredt bilde av hvordan skoene presterer. Det én testløper kritiserer, roser en annen opp i skyene. Sko er selvfølgelig svært individuelt, men her får du en bred analyse av egenskapene til Flight Vectiv.



Vilde Malmei

Vilde bor i Trondheim og har testet skoene i typisk trønderterreng med innslag av myrer, stier og litt grusveier. Stiene har vært varierende, alt fra store tilrettelagte stier til mer ulendte med steiner og røtter. Ettersom snøen har smeltet mye i denne perioden har terrenget noen ganger vært relativt bløtt og gjørmete.

– Lett og god på foten

– Førsteinntrykket av skoen var at den var utrolig lett og satt veldig godt på foten. Materialet rundt skoåpningen er av stretch som gjør den enkel å ta av og på, samtidig som den sitter veldig behagelig og stabilt rundt ankelen/foten, nesten som en slags sokk, forteller Vilde.

Hun mener Flight Vectiv gir en god løpsfølese, og at det kjennes ut som man kan løpe fortere uten å bruke mer energi ettersom vekten på skoen ikke er et stort hinder.

– Den kurvede utformingen til sålen gjør også at man ruller lett framover på foten og får automatisk et bedre løpesteg.

Grep og demping

– Samtidig som skoen er lett, har den også en solid demping som merkes godt når man løper. Slaget mot bakken blir mykt og beskyttende slik at føttene belastes mindre.

Vilde merket dette spesielt godt på de litt lengre turene, noe som gjorde at beina tålte flere slike økter.

– Grepet syns jeg var bra. Følte meg veldig trygg på at skoen satt på underlaget og at jeg kom meg framover uten å skli, også på steiner og røtter. Syns det var spesielt bra grep på fjell og stein. I de mest våte/gjørmete områdene kunne det bli litt glatt. 

I tillegg til en god sko i terrenget, syns jeg den fungerte veldig godt til hardere underlag også. Det likte jeg veldig godt fordi man ofte må løpe et lite stykke på asfalt før man kommer til skogen, så da er det greit å ha en sko som tåler det.  


Vegard Lyngvi Sand

Vegard har allerede rukket å løpe ca 150 km i skoene, i all hovedsak på traktorveier/grusveier og tekniske stier, stort sett under relativt våte forhold, med korte transportstrekker på asfalt.

– Skoene føles raske

Dette var min første erfaring med terrengsko med karbonplate. Det finnes lettere terrengsko, men skoene føles likevel raske, og gir god løpsfølelse og kontakt med underlaget. I tillegg er de vesentlig bedre dempet enn de letteste terrengmodellene, noe som kommer godt med på de lengste turene med tanke på komfort, oppsummerer Vegard.

Han trekker frem at Flight Vectiv, i likhet med de fleste andre allround-terrengsko, er relativt sleipe på gjørmete underlag, men sitter godt under «normale» forhold.

Hælkappen som Vilde likte så godt, mener Vegard at kunne sittet litt tettere rundt ankelen, men han roser til gjengjeld beskyttelsen som skoene gir mot steiner og røtter.


Magnus Sandnes

Magnus har løpt med Flight Vectiv på all slags underlag: Traktorvei, grusvei, skogssti, snø, berg, myr, tekniske stier, samt i kupert terreng med bratt nedover og bratt oppover.

– Fantastiske sko på lengre distanser

Kort oppsummert er dette fantastiske sko for terrengløp, særlig på lengre distanser. Skoene kommer litt til kort i bratt terreng både oppover og nedover, men skoene er overlegen på traktorvei, grusvei, og ikke-teknisk stiterreng, oppsummerer Magnus.

– De sitter som støpt på foten, og særlig stabil rundt ankelen. Kan tenkes at de med bred vrist synes skoen blir for stram, men jeg synes de er behagelige å ha på seg over lengre tid – spesielt komfortable på grusvei sammenlignet med andre terrengsko.

Magnus trekker også frem dempingen og responsen, særlig mot hardere underlag.

– Det er en enorm forskjell i Vectiv sin favør målt mot andre terrengsko når man løper på grusvei og traktorvei.

– Skoene er fantastiske i slake og middels bratte bakker, men i tekniske og bratte nedoverbakkene kan man risikere å skli litt. Flight Vectiv fremstår som slitesterke sko, og responsen kommer til sin rett i terreng med hardt og fast underlag.


Erik Johannes B. L. G. Husom

Erik Johannes har løpt med Flight Vectiv under tørre og våte forhold, både i fjellet, på stien, over lyng, snø og på grusveier.

Han trekker fram at grepet sitter godt på de aller fleste underlag:

– Jeg opplever at friksjonen i gummien er god nok til at skoene sitter godt også på våt og glatt stein. Knottene i yttersålen er ikke spesielt store, men grepet er upåklagelig i alt terreng utenom dyp gjørme.

Slitesterk og grepssikker

– Skoene har en svært høy mellomsåle i forhold til hva jeg normalt bruker på stier og i terrenget, og jeg synes de er litt ustabile om jeg løper på tekniske stier og terreng med mye røtter og ujevnt underlag. På jevne stier og grusveier er opplevelsen bedre. I nedoverbakker på jevnt underlag kommer den høye mellomsålen mer til sin rett, og dempingen gjør at det er lett å løpe i høy fart nedover. Mye demping vil antagelig også gjøre at skoene er egnet for å løpe litt lengre distanser.

Han forteller videre at om du vanligvis løper i sko med en smalere lest, som for eksempel Salomon S/LAB Sense og Arc’teryx Norvan SL, vil du digge passformen til The North Face Flight Vectiv.

Overdelen er forsterket på sidene og på utsiden av tærne, noe Erik Johannes anser som veldig positivt, siden dette er områder hvor faren for å få hull og revner ofte er veldig høy.

– Overdelen består ellers av luftig mesh-stoff, og jeg synes føttene får puste greit. Skoene har ikke vanlig skotunge under lissene, men har et stretchy stoff som også sitter tett rundt ankelen. Jeg synes dette er et meget godt designvalg, da det hindrer småstein og snø fra å snike seg inn i skoene.

Avslutningsvis roser han grepet og slitestyrken:

– Materialene som er brukt i overdelen virker å være kraftig nok til at skoene kan vare lenge.