Det handler om å dele opplevelsene

Det handler om å dele opplevelsene


Det er i opplevelser utendørs at livet leker.

Liv også.

Lyden av føtter som leker over stien, og suset av vinden blant røde blader som er klare for å fly. Pusten går jevnt og steget er lett på vei oppover, oppover.

Fremme på toppen av Barlindåsen drar Liv Richter frem to lakriskick og en snickers på deling.

Inkluderende

Det er et sånt type menneske Liv er – en livsnyter.

– Det betyr så utrolig mye for meg å komme meg ut, sier hun mens smilet strekker seg.

Hun viser vei fra Sandermosen stasjon oppover mot Barlindåsen i Maridalen denne vilt vakre høstdagen. Den blonde fletta beveger seg i takt med det uanstrengte steget der ryggen forsvinner innover i skogen.

Venninner har fått følge samme rygg når Liv har meldt seg på løp med dem og delt deres første opplevelse av en ny distanse. En raushet som faller henne naturlig, og det er kanskje nettopp derfor hun i disse løpene kunne ha kjempet om topplasseringer. Hun er for all del god på å presse seg, men mest av alt er hun god på å være avslappet, vennlig og inkluderende.

– Det som er hyggelig på ultraløp er at man kan slå av en prat og bli litt kjent, sier hun, og oppsummerer godt innstillingen sin til løping, trening og konkurranser.


Det betyr så utrolig mye for meg å komme meg ut, sier Liv Richter.
Alle bilder: Tonje Lien Wold

100 miles

Det er utendørs at livet virkelig leker, og leker man nok blir man ganske rask på stien. Liv sitt første løp var en 10 kilometer under Midnight Sun Marathon i Tromsø. Over mange år har distansen strukket seg til hun nå i august testet 100 miles i Rondane og kom på andreplass.

– Jeg tror ikke jeg skjønte hvor langt det var før jeg var der, forteller hun med glimt i øyet.

Det er ikke det at hun tar lett på utfordringer, men kanskje heller at hun ikke bruker tid på å frykte det verste.

Prioritering og aktivitet

Løping er frihet og fine opplevelser, og den tankegangen har gjort at hun har lyst til å prioritere bevegelse. Ned stien kommer noen vennepar oss i møte med en stor mage i front.

– Jeg blir så glad når andre gravide er i aktivitet, sier hun.

– I svangerskapet bestemte jeg meg for å være litt i aktivitet hver dag. Om det bare ble å gå opp og ned noen trapper, så var det i hvert fall noe.

Etter datteren ble født ble hun knallgod på å makse tiden til rådighet.

– Før jeg fikk datteren min kunne jeg godt bruke 20 minutter på å komme meg til starten for løpeturen, men etter fødselen er all transport tid jeg heller kan bruke på å løpe. Og så vet jeg ikke om jeg får 10 minutter eller en time før hun våkner, så jeg er blitt god på å kjøre ganske hardt fra start.



Toppen

Nesten ett år etter datterens fødselsdag skulle Liv løpe 160 kilometer gjennom Rondane – en lang tur med mange opp- og nedturer. Lang nok til at den indre motivasjonen og gleden fikk drahjelp av konkurranseinstinktet:

– Det var en mil midt på natta der hvor jeg tenkte at jeg kommer til å angre om jeg ikke fortsetter nå, forteller hun mens skogen åpner seg.

Stien blir til fjell og utsikten byr på Oslo, Maridalsvannet og hele marka. Liv romsterer i løpesekken og trekker opp de to kickene og snickersen.

Uforglemmelig

Vi sitter lenge på toppen. Det er en av de siste varme ettermiddagene i år, og de oransje solstrålene lyser opp høstens farger rundt oss. Liv har en trygghet og nysgjerrighet på mennesker som gjør det lett å føle seg knyttet til henne. Det hele gjør denne ettermiddagen uforglemmelig, en opplevelse for livet – en opplivelse.

Liv lener seg tilbake og titter utover landskapet. Rolig forteller hun om hvordan en alvorlig kneskade og en krevende fødsel har preget henne.

– Jeg tror de to opplevelsene har endret synet mitt på gleden over hverdagsaktivitet, sier hun.

Fallet på ski i Japan på nyåret 2018 førte til flere avrevne leddbånd i tillegg til et bone bruise. Fra en sånn skade tilbake til ultraløper er det mange kjedelige repetisjoner med rehabøvelser. Motivasjon fant hun i hver uke som etterlot seg en liten endring. Plutselig kunne hun smertefritt gjøre ting hun like før ikke hadde klart. Kneskader tar lang tid, men med tålmodighet og vilje så kommer man seg tilbake – litt mer takknemlig for løpingens frihet.


Det går bra

Datterens ankomst var ikke helt som noen nye foreldre ønsker eller forventer. Ektemannen Knut ble stående i sykehusgangen og lenge lure på om han hadde byttet ut kone med baby. Det gikk bra, men smerteterskelen vokste mye på den opplevelsen.

– Det endret synet mitt på smerte for når jeg har det vondt under løp nå så tenker jeg at dette går bra, det er ingenting mot fødselen. Men da sier mannen min: «Jammen, Liv, under fødselen holdt du på å dø. Du kan ikke sammenligne med det.»

Liv ler og ser lur ut. Det hører med til historien at hun ble lagt inn på sykehus for rabdomyolyse etter Rondane, så mannens bekymring for hennes gode evne til å presse seg er ikke ubegrunnet.

– Det er nesten som et spill, sier hun for å forklare hennes opplevelse av føttene som flyr.

Stiløping er en øvelse i intens tilstedeværelse, og steget hennes er like uanstrengt som vennligheten. Nesten nede igjen passerer vi et eldre ektepar på sopptur som blir trukket inn i en samtale og får oppleve Liv.

Det handler om å dele opplevelsene.


LIV RICHTER

  • Kommer fra: Bodø
  • Alder: 32 år
  • Siste løp: Rondane 100 miles. Eventuelt Oslo Maraton 10 km som jeg tok som en familietur med barnevogna, mannen og et vennepar med en tre måneders baby i barnevogn.
  • Neste opplevelse: Jeg skal være med to venninner til Skåbu fjellmaraton der hun ene skal løpe maraton for første gang og hun andre skal løpe 60 km. Jeg skal løpe 60 km i mitt eget tempo. Ellers er det å forsøke å komme seg til fjellet og nyte høstfargene!
  • Favoritt: Jeg ELSKER Romsdalen sommer som vinter med fjell, fjord og spektakulær utsikt. Her har jeg klatret med mannen, teltet, gått på fjellturer, feiret påsken de siste seks årene og gått mange toppturer på ski.  Det er fjell for både nybegynnere og erfarne klatrere, løpere og randonee-gåere! Blir aldri lei de fjellene og hadde gledet meg veldig til å løpe NM i terrengultra i Molde i september, men det ble dessverre avlyst. Her i Oslo liker jeg Solemskogen veldig godt, og finner fortsatt mange stier jeg aldri har løpt på.
  • Følg med: Du kan følge Liv og hennes naturopplevelser på instagram: @fjellliv
Søker fire terrengløpere som vil teste Flight Vectiv

Søker fire terrengløpere som vil teste Flight Vectiv


I samarbeid med The North Face søker vi nå etter fire hardbarka terrengløpere som kan teste nyheten Flight Vectiv – verdens første terrengsko med karbonfiberplate.

The North Face lanserte nylig sin første terrengsko for løpere – Flight Vectiv. Her kombinerer den amerikanske outdoor-spesialisten både grep, komfort, demping og respons i én og samme sko. Nå skal vi finne ut hva terrengløperne mener om nyheten.

Vil du teste skoen?

Vi søker nå etter fire erfarne terrengløpere som kan utfordre og teste Flight Vectiv i variert og teknisk terreng.

Etter testperioden sammenfatter vi testresultatene i en artikkel på runnersworld.no.

Er du en terrengløper som digger alt fra gjørmete sti til bratte fjell og teknisk steinur? Søk om å bli en av testerne her!

22. mars trekker vi ut fire terrengløpere som får skoene tilsendt. Deretter følger en testperiode på noen uker. Du vil få tilsendt en testskjema som skal fylles ut med dine erfaringer.

Xavier Thèvenard med On i riktig retning

Xavier Thèvenard med On i riktig retning


Det sveitsiske løpemerket On og den franske terrengultra-kongen jobber sammen for en bærekraftig løpeverden på flere måter: Xavier Thèvenard engasjerer seg i Kilian Jornets arbeid for miljøet, og han jobber tett på On i utviklingen av produkter. I dag lanseres en ny terrengsko for ultraløping – Cloudultra.

– Jeg er heldig som kan leve av sporten, og det takker jeg samarbeidspartnerne mine for, sier Xavier Thèvenard.

Franskmannen er en av verdens fremste terrengultraløpere, med til sammen seks seire i en av verdens største terrengløp, UTMB. Den imponerende løperen har nettopp inngått et samarbeid med det sveitsiske løpemerket On, men likevel er det en annen samarbeidspartner han verdsetter enda høyere.

– Min fremste samarbeidspartner er naturen, sier Xavier Thèvenard.
Foto: Jordan Manoukian

Miljøbevisst

– Min fremste samarbeidspartner er naturen. Det er her jeg tilbringer mest tid når jeg ikke sover. Det ville vært merkelig å ikke vektlegge viktigheten av naturen – ikke ta vare på den – når alle vet at den er truet, sier Xavier, og trekker frem at han er heldig som har et navn i sportsverdenen.

Selv om han mener at han ikke er noe mer legitimert til å komme med miljøoppfordringer enn andre, utnytter han likevel statusen sin til å fortelle om det som er viktig for ham, nemlig miljøet.

– Jeg er ikke eksemplarisk, men ved å gjøre små ting som fungerer for deg, kan du forandre ting til det bedre – så hvorfor ikke gjøre det? Å fly til løpekonkurranser rundt om kring er ikke lenger en prioritet for meg, siden det er så mye igjen å oppdage i fjellene i Jura og Alpene, i nærheten av der jeg bor – det er en fantastisk lekegrind, sier han.

Xavier engasjerer seg i flere miljøorganisasjoner og jobber tett med Kilian Jornet i hans stiftelse for naturvern. Foto: Jordan Manoukian.

Xavier sammenligner utendørsidretter som løping med et utstillingsvindu for naturen, og det er tydelig at han er svært engasjert. Nylig ble han involvert i Kilian Jornet Foundation, som jobber for ivaretakelse av naturen.

– Å trene i ødelagt natur henger ikke på grep. Så når Kilian Jornet fortalte meg om hans stiftelse var jeg umiddelbart interessert. Det er en glede å kunne få være stiftelsens talsperson i Frankrike. Jeg jobber også med andre miljøorganisasjoner som for eksempel Une Bouteille á la mer og Mountain Riders, i tillegg til naturreservatet i nærheten av hjemstedet mitt, forteller Xavier.

Han mener videre at alle må ta stilling til klimakrisen, uten å legge skylden på andre.
– Hvis alle mobiliserer ut ifra sine forutsetninger, og viser at miljøet er viktig for dem, kan vi håpe at politiske autoriteter gjør grep som fører oss i riktig retning, bedyrer han.

On sitt miljøarbeid passer perfekt med mine verdier, sier Xavier i valget av On som samarbeidspartner. Foto: Jordan Manoukian

Bevisst valg av sponsor

På samme måte som han er klimabevisst, er han også bevisst sine samarbeidspartnere. Xavier valgte On av flere grunner.

– Deres miljøvennlige arbeid er en av dem og passer perfekt med mine verdier. Det at jeg bor i nærheten av Ons hovedkvarter i Zürich hvor produktene utvikles er også veldig viktig. Det at jeg har kunnet jobbe sammen med dem på prosjekter som for eksempel Cyclon og andre bærekraftige prosjekter motiverer meg enormt, forteller han, og legger til at han sist men ikke minst har jeg tro på funksjonaliteten til produktene.

Outdoor-kolleksjonen er ifølge On-atleten svært grundig. Den sveitiske ekspertisen og kvaliteten synes i detaljene, mener han.

– Selv om On er et relativt ungt merke, er de flinke til å kvalitetssikre kolleksjonene for å sikre at de sikter i riktig retning. Hvert produkt vurderes og revurderes i en stadig utviklende prosess. Dynamikken er veldig positiv og alle jobber som et lag, forteller Xavier.

Mellomsålen i Cloudultra skiller seg fra de tradisjonelle, hule Cloud-elementene. Mellomsålen her utgjøres av to lag med skummaterialet CloudTec® som sammen tilbyr maks demping og komfort.

Nyheten Cloudultra – komfort etter timevis i terrenget

Under årets ISPO-messe stakk On av med hele tre priser. En av dem var for nyheten Cloudultra – en terrengsko myntet på lange løp i variert og krevende terreng.

– Jeg har testet Cloudultra en stund nå og tror den vil tilfredsstille terrengentusiaster. Det er mange interessante detaljer, og når du sammenligner skoen med andre modeller i sortimentet, ser man at mellomsålen og yttersålens utvikling er det mest suksessfulle, sier Xavier Thèvenard.

Nyheten Cloudultra kommer med mye demping og støtte slik at du skal kunne tåle mange timer med teknisk løping.

En annen ting som gjør skoen velegnet for terrengultra er en løsning kalt FlipRelease™ som er plassert ved snøresystemet på forfoten.

Alle kjenner til at føttene kan hovne opp etter et visst antall kilometer, og mange løpere tyr dermed til konkurransesko i en litt større størrelse enn de normal bruker.

FlipRelease™ løser dette enkelt med et «flip» ­– og ukomfortabelt press rundt foten reduseres umiddelbart ved at foten får større plass.

Her ser du FlipRelease™-løsningen plassert foran på snøresystemet av Cloudultra.

– Et løpemerke født i de sveitsiske alper utfordrer oss til å lage produkter som kan takle nettopp disse krevende elementene. Cloudultra gjør nettopp det, og den gir deg muligheten til å utforske ditt verdenshjørne i en helt særegen komfort, sier en av Ons grunnleggere, Olivier Bernhard.

Xavier Thèvenard er enig, og har fått med seg at On utvikler produktene sine med inspirasjon i nærmiljøet.

– Produktutviklingen er veldig kvalitativ og jeg vet at bærekraft vektlegges mer og mer – det er svært lovende.

Verdens første terrengsko med karbonfiberplate

Verdens første terrengsko med karbonfiberplate


Oppdag The North Face Flight Vectiv – en terrengsko med stabilitet, demping og overlegent grep – uten kompromisser.

Den amerikanske outdoor-spesialisten The North Face satser nå på terrengløping med tre nyutviklede skomodeller under navnet Vectiv.

Flaggskipsmodellen kalles Flight Vectiv og er først og fremst tiltenkt lange, utfordrende distanser på variert underlag.



Karbonfiberplate i terrenget

Foreløpig har karbonfiberplater vært forbeholdt gateløpssko, og det at The North Face implementerer dette i en rendyrket terrengsko sier mye om deres forhold til innovasjon og nytekning.

En spesialutviklet karbonfiberplate er blitt plassert øverst i mellomsålen på Flight Vectiv, hvilket gir en markant kontakt med fotbladet og en tydelig respons i stegavviklingen.

Karbonfiberplaten er også dratt opp som sidestøtte i hælpartiet samt på strategiske punkter rundt forfoten. The North Face kaller dette for en tredimensjonal plate.


Sjekk oppbyggingen av skoen her:

Den robuste, vuggeformede såleplattformen gir en tydelig støtdemping og en kvikk stegavvikling, samtidig som den beskytter effektivt mot ujevnheter i underlaget.

En uavhengig studie fant at med Flight Vectiv på føttene, reduseres belastningen på fremside legg i nedoverbakkeløping med hele 10 %.



Lett og tight overdel

Overdelen er produsert i et fast Kevlar-forsterket materiale, og har en sokkelignende utforming uten tradisjonell pløs. Dette gjør at skoen omslutter foten godt.

Og ja, den er hvit. Grunnen til at man har valgt å lansere Flight Vectiv i hvit farge til å begynne med, er at det virkelig skal synes at den brukes «på riktig måte». Naturen og været vil med andre ord sette sin farge på skoen.



Demping og grep

Den slitesterke yttersåla er utformet med 3,5 millimeter høye knotter, hvilket gjør at skoen fungerer bra på svært varierte underlag. Den kommer først og fremst til sin rett på relativt faste stier og skogsveier, men takler også segmenter med asfaltløping.

Dempingen i mellomsålen er dessuten såpass genereøs at Flight Vective også kan tjenestegjøre som en treningssko om vinteren, både i terrenget og på glatte, ujevne og nedsnødde underlag.



– Flight Vectiv har raskt blitt favorittskoen min i konkurranser, forteller The North Face-utøveren Pau Capell.

– Den føles rask men gir samtidig god stabilitet og et godt grep i nedoverbakkene, og dette er detaljer som utgjør stor forskjell.

Flight Vectiv er å finne i utvalgte utsalgssteder denne våren. The North Face vil lansere hele åtte nøkkelprodukter for terrengløping framover.

En alvorlig skade måtte til for å rive  Ann-Kristin ut av prestasjonsjaget

En alvorlig skade måtte til for å rive Ann-Kristin ut av prestasjonsjaget


Ann-Kristin Lien (40) jaktet pallplasseringer. Med skader og operasjoner oppsto nye verdier. Nå jakter hun kun mestring og glede.

– Prestasjonsjaget har kommet fullstendig ut av proporsjoner. Det blir for drøyt når mosjonister sutrer for en hamstring som er i ulaget når det er ni måneder igjen til sesongens mål, mener Ann-Kristin.

Stjørdalskvinnen har ikke alltid tenkt slik. Hun har vært supermosjonist selv, og en gang i tiden handlet det meste om å oppnå pallplasseringer. Hun var en «prestasjonsjeger» som skulle klare alt selv. Til nå har hun deltatt på Norseman, NM langdistansetriatlon, Jotunheimen rundt, AXTRI x 3, Horten-Moss, 10K Open Water, diverse terrengsykkelritt, motbakkeløp og over 10 triatloner.

Ann-Kristin mener at treningsmengden til supermosjonister ligger tett opp mot mengden til fulltidsutøverne.



– Å investere i trening mener jeg i utgangspunktet er positivt, men supermosjonisten er ofte ikke forunt kun å ha konkurranser som prestasjonsarena. Som regel er det jobb og familie som også forventer resultater. Det er den totale belastningen i livet som teller, ikke bare treningen. Da kan lyset fort bli brent i begge ender.

Hvilepuls: Den tidligere supermosjonisten Ann-Kristin jaget pallplasseringer. I dag mener hun at aktivitet skal være et sted for frihet og avkobling. Foto: privat

Alenemor på småbruk

Før Ann-Kristin begynte aktivt med trening og konkurranser, drev hun et småbruk på Lånke fra 2003 til 2010. Hun var alene med barna på da to og fire år, en hund og fire geiter. Livet var godt å leve, men fysisk tungt.

– Jeg satt knapt i løpet av en dag. Det var gamle hus, vedhogging, dårlige veier og mange beiter å gjerde inn samtidig som jeg tok meg av barna alene. Når jeg ikke jobbet på småbruket, var jeg ute i skog og fjell, både til bens, på ski og sykkel.

Tanken slo henne ikke en eneste gang at det var trening hun holdt på med, selv om hun kunne vært med på en triatlon så godt trent som hun var. 



– I senere tid hadde jeg nok logget det meste som trening i en eller annen treningsapp.

Det var først da Ann-Kristin ble kjent med noen i Trondheim Triatlonklubb at hun begynte å definere sin fysiske aktivitet på gården som trening.

– Jeg ble raskt hektet og skjønte at lange konkurranser passet meg bra, både fysisk og mentalt. Tidlig kom tanken: «hvor god kan jeg bli?»  

Drømte om pallplasseringer

Fra da av kjente Ann-Kristin gradvis på prestasjonsjaget som snek seg med på svømmetreninger og sykkelturer. I treningsmiljøet var det flere av de mer erfarne som kommenterte at hun hadde talent for utholdenhet, og hun la stort press på seg selv.

– Jeg har alltid hatt en stor aktivitetskapasitet. Da jeg først fikk smaken på triatlon, kom jeg opp i et høyt antall treningstimer per år. Til min forbauselse klatret jeg høyt på resultatlisten, og ett år ble jeg til og med sponset med alt av utstyr. 



Kroppen responderte godt på trening, og Ann-Kristin fikk betalt i form av stadig å bli mer utholdende. Hun begynte å drømme om pallplasseringer. De første konkurransene handlet kun om å reise på eventyr, treffe folk og bare ha det gøy, påpeker hun. 



– Men etter hvert ble hver eneste treningsøkt gjennomført kun med tanke på en god plassering i neste års konkurranse. 


Skader og nye verdier

Ann-Kristin trente hver dag og kroppen var sterk og smidig. Sommeren 2013 fikk hun plutselige smerter i bekkenet under løpeøkter. Smertene forverret seg og etter hvert ble det vanskelig å fungere både på jobb og hjemme.
 


– Det var ikke på grunn av overbelastning jeg ble skadet. Jeg måtte ufrivillig slutte å løpe på grunn av smertene, så sluttet jeg også å sykle og svømme for å se om kroppen ble bedre. 



I denne perioden forsvant mye av det fritida hadde dreid seg om tidligere. Spretne ben over fjellsidene og sterke lår pumpende på sykkelen. Alt fikk brått en slutt. Ann-Kristin ble sittende i sofaen i seks måneder. Uten at hun enda forsto det selv, var dette starten på et nytt tankesett. Pausen fra treningen og konkurransene fikk henne til å innse hva det hele dreier seg om.


– De gangene jeg møtte treningsvenner, leste innlegg om konkurranser på Facebook eller andre steder, ble jeg nærmest uvel av det stadige fokuset på prestasjon. 



Fra sofakroken med strikketøyet i fanget fikk hun tid til å reflektere. Prestasjonskjøret gir skylapper, tenkte Ann-Kristin.



– Vi glemmer hvorfor vi egentlig holder på med dette som i utgangspunktet bare er gøy. Vi legger et umenneskelig press på oss selv og evaluerer og dømmer ut fra hvor raskt det går. Det er mulig at jeg hadde vært på prestasjonskjøret enda om jeg hadde hatt en funksjonell kropp, mener hun.

Nye interesser: Etter skaden fant Ann-Kristin glede i nye aktiviteter som kajakk, telt- og toppturer, men treningen holdes fortsatt ved like. Her er hun på treningssamling på Gran Canarias høyeste topp, Pico, under en treningssamling i 2018. Foto: privat

Tusenkunstner i tilpasning

Ann-Kristin har nå vært skadet i bekkenet i sju år og nylig opererte hun bort halebeinet. Bekkenet blir stadig mer smertefullt, og hun står på morfin døgnet rundt. 



– Legene sier at sjansen for invalidisering er stor. Det har kommet til et punkt der vi må bestemme om jeg skal gjennom omfattende operasjon for å stive av hele bekkenet. Utfallet er usikkert. 



Fra å jage etter pallplasseringer til å finne gleden i en enkel ski-økt. Ann-Kristin måtte brått lære og ta en dag av gangen og finne frem sin kreative side. Smertene har tvunget henne til å bli en tusenkunstner i tilpasning.

– I ett år kunne jeg ikke gjøre annen aktivitet enn å svømme ved å dra meg fram etter armene og låse av underkroppen. I stedet for å tenke på det jeg ikke får til å gjøre, så gjelder det å sette pris på og finne gleden ved det jeg kan gjøre. Tidligere var det dokumentering av de beste prestasjonene som gjaldt.

«Jeg tenker at de genuine opplevelsene med mennesker og naturen fordrer at du er fullt til stede i sinnet ditt. Kanskje vi kan bli flinkere til å prestere innover?«, sier Ann-Kristin. Foto: privat

«Det som ikke er på Strava, har ikke skjedd»

Ann-Kristin påpeker at vi i dag har verden med oss i lommen uansett hvor vi er. 



– Behovet for å vise andre hva man gjør og få bekreftende tilbakemeldinger fra andre, er iboende hos alle mennesker. Treningsturer, utstyr og konkurranser deles hyppig i sosiale media. Jeg er selv dårlig på å bruke sosiale medier, men har hatt et «av og på»-forhold til Strava, sier Ann-Kristin.

Hun forklarer at Strava er et sosialt treningsnettverk, en app, som først og fremst brukes til å spore sykling og løpeøvelser, ved hjelp av GPS-data.  



– En godt befestet setning er: «det som ikke er på Strava, har ikke skjedd!» 

Ann-Kristin innrømmer at hun fortsatt liker tanken på å få «kroner». Det vil si at man sykler eller løper raskere enn alle andre som har syklet eller løpt samme segment eller strekning. Hun dro gjerne ut på treningsturer med et spesielt segment i hodet som hun enda ikke hadde fått «kronen» på. 



– Og med tanken på at det her segmentet, det skal jeg vinne, ja da klarte jeg å holde motivasjonen oppe til å sykle hele intervallet. Og så er det slik at alle andre på Strava får se dine prestasjoner, og folk får beskjed om du stakk av gårde med deres «krone». Faren med Strava, er om du blir for opptatt av å koble det opp mot prestasjon, det er så veldig målbart. Det blir slitsomt om du alltid skal være en bedre utgave av deg selv i morgen enn du var i dag. Å perse på hver eneste økt.

Ann-Kristin mener at hver og en må finne ut hva som passer for seg, men om man merker at man nærmest får et tvangsmessig forhold til å poste på sosiale medier og i treningsapper, så bør varselklokkene ringe.


Prestasjon spiller ingen rolle lenger

Kanskje var det skadene i bekkenet som tvang frem nye verdier og nye strategier for å holde seg i form på. Kanskje var det naturopplevelsene, vennskapene eller aha-opplevelsene med at det ikke alltid handler om å bli best. Ann-Kristin mener det er en kombinasjon. Det beste hun vet er å trene sammen med venner, kjenne jorda under beina, le og mestre i fellesskap og trille av gårde på raceren en varm sommerdag.



– Min største motivasjon for trening de siste årene har vært å være i såpass god form at jeg kan sykle lange turer på raceren om sommeren samt å kunne reise på sykkeltrening til Spania om vinteren. 

Ann-Kristin mener at det er ikke mange som husker den pallplasseringen, men solnedgangen, klemmen og latteren er enkel å gjenkalle.

– Om den eneste motivasjonen for aktivitet er prestasjon, så mener jeg man er langs en vei som stadig blir trangere. Du blir sneversynt. Dersom målet er et livslangt liv i aktivitet, så bør gleden være altoverskyggende. Aktiviteten skal være et sted for frihet og avkobling. Det viser seg at det er ikke treningsøkten i seg selv som er mest verdifull for meg. Prestasjonen er nå å klare det jeg klarer, ikke å få en gullmedalje.

Kosetur uten prestasjonsjag

I dag er Ann-Kristin i såpass form at hun klarer å sykle, og for å feire det, reiser hun ned til Gran Canaria for å sykle i fjellene slik hun har gjort mange år tidligere. 


– Denne gangen vil ikke bakkene angripes med tanke om effekt på neste sesongs resultater. Jeg reiser med bestevenninna mi og vi skal kose oss med å være på oppdagelsesreise, le og mestre sammen.

Tidligere var Ann-Kristin redd for at vanlige ferier ødela formen, siden hun da ikke fikk inn alle treningsøktene i treningsplanen. 



– I dag vet jeg at det er reinspikka tull! Jeg har blitt mer ydmyk for de opplevelsene jeg får, og også funnet glede i andre friluftslivsaktiviteter som kajakk og teltturer. Jeg tenker at de genuine opplevelsene med mennesker og naturen fordrer at du er fullt til stede i sinnet ditt. Kanskje vi kan bli flinkere til å prestere innover?


Les også:

Liv Richter: – Det handler om å dele opplevelsene

Sofiia Granheim: Alt eller intet

Alt eller intet

Alt eller intet


Fra 0 til 100 kan ikke utføres mer ordrett. Sofiia Granheim startet med 0 kilometer i 2017 og etter halvannet år løp hun sin første 100 miles. Én dag, bokstavelig talt, skal hun løpe en 24-timers i ren glede. Hun...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som Abonnent Får du

Full tilgang til https://runnersworld.no/ | Egen digital utgave + arkivsøk |
Tilgang til eksklusive + artikler, reportasjer, tester og intervjuer.

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER