Det enkle er ofte det beste

Det enkle er ofte det beste


Mens de aller fleste stresset for å få alt av arbeidsoppgaver og julegaver i boks før juleferien 2017, var det en nordmann som befant seg et helt annet sted, både fysisk og mentalt – på flyet over fra Kenya til Japan for å løpe Fukuoka Marathon. For de som har fulgt ham lenge var sluttiden en ventet og gledelig innfrielse, om enn noe over forventning. For de som ikke hadde hørt om ham tidligere ble han en overraskelse som spratt frem fra Afrika et sted, eller var det Trøndelag? I alle aviser, og særlig i løpeforumene på sosiale medier var det ett navn etterfulgt av superlativer og utropstegn som gikk igjen:

SONDRE!!!


Foto: Kai-Otto Melau

Løpe med kenyanere
Flere journalister har forsøkt å sette bragden i perspektiv, men fortsatt har vi inntrykk av det er vanskelig å fatte hvor ekstrem Sondres prestasjon i Fukuoka er. Europeisk rekord, ja. Det er fantastisk, men en maraton på 2.05.48 satt av en nordmann er så mye mer enn det: Ingen amerikaner, asiat, australier – i grunn svært få andre – har løpt raskere. Det er kun et skoleklassetrinn med kenyanere samt en og annen etiopier som har klart det. Alle som har lest boka til Adharanand Finn «Å løpe med kenyanere» vet at det ikke er genetikk som er grunnen til dette, men en kombinasjon av tilsynelatende enkle ting – kanskje hovedsakelig det at de har løpt så godt som hele livet på flere tusen meters høyde. Dedikasjon og mye trening er fortsatt en gjeldende formel, og det har Sondre skjønt.

Enkelheten er nøkkelen
Vi møter Sondre midt i Oslo, midt i romjula 2017. Det er mørkt, kaldt og glatt. Alt annet enn kenyanske forhold. I fjor hadde Sondre rundt 300 reisedager hvor han oppholdt seg i høyden. Enten i Kenya eller i sørlige Europa et sted. 2018 blir likedan.

Vi spør om livet i Kenya, og vi får til svar at det er veldig enkelt – livet altså.
– Og det er vel enkelheten som er nøkkelen her. Det finnes mange fine steder å trene i høyden, men da er det ofte noe å gjøre der også. I Flagstaff i Arizona har du alle fasiliteter, og drar du dit med en kompisgjeng, så er det fort gjort å finne på noe annet når man egentlig bør slappe av og restituere. Det gjelder å gripe sjansen når man har den, understreker 26-åringen fra Trondheim. «En asketisk livsførsel» er det blitt kalt, måten han lever på der nede, og mange har kanskje sett for seg en primitiv stråhytte uten elektrisitet, hvor Sondre bor mutters alene, uten noen å løpe sammen med.

– Jeg bor ikke så kummerlig som mediene skal ha det til. Jeg bor på helt enkle hoteller. Renato Canova, treneren min, har flere grupper – noen løper maraton og noen løper baneløp. Jeg trener med forskjellige grupper alt ettersom hva han mener passer inn i opplegget, men jeg løper mye for meg selv også. De andre av Canovas utøvere er stort sett kenyanere, men i januar og februar er det mange europeere der nede som av og til slenger deg med på noen økter, forteller han.

Det at han trener alene er ikke noe nytt. Da han sluttet med langrenn rundt 2008 var det ingen på hans nivå i Trondheimsområdet, og han stod opp klokka seks for å trene før skolen – alene.
Men føler han at han gir avkall på mye?
– Nei, nå synes jeg egentlig det er veldig gøy.


Foto: Kai-Otto Melau

Dedikert, men ikke innesluttet
Når man er så fullstendig dedikert som Sondre er, så er det fristende å tro at han ikke er helt riktig skrudd sammen, en sær einstøing, noe i den duren, men han er påfallende utadvendt. Ler, skravler og tuller der han sklir rundt på isen i alt for lite klær.
– Jeg har møtt mange av de gode kenyanske løperne, og jeg blir også overraska over hvor «normale» de er. Noen gjør veldig lite ut av seg, kanskje litt for lite. Verdensrekordholderen på maraton for eksempel, han sier ingen ting, er veldig sky.
Føler du at du er blitt litt kenyaner?
– Ja, mer og mer, sier han og ler.

Den rurale møter det urbane
Ler gjør han også av klærne vi har tatt med til ham fra Nike.
– Dette er ikke helt meg, veldig urbant og alt for stort, sier han. Og kanskje er det nettopp denne kontrasten vi ønsker å fremprovosere.
– Selv om jeg har vokst opp i en by, så har jeg aldri hatt en urban livsstil. Det er ikke noe jeg går rundt og savner, forteller han. Da Sondre var rundt 16 år fant han ut at han ønsket å ta avstand fra utstyrshysteriet som preget langrennssporten.

– For meg virket det helt sykt, og det tok bort gleden ved idretten, forteller han.
Enkelheten ved løpinga appellerte mer, og da han, uten spesifikk løpetrening, oppnådde svært gode resultater i EM terrengløp, var valget like enkelt som løping tilsynelatende er for ham. Siden har han løpt.
– Langrenn er noe vi driver med oppi nord her. Du får sett deg litt mer rundt og møtt flere kulturer når du driver med løping. Selv som mosjonist er det fantastisk – du kan reise verden rundt og delta i løp.

Vi forsøker å få frem den urbane, alvorlige gangsteren i Sondre på bildene som tas ute i mørket. Sondre må grave ganske dypt for å finne ham. Fotografen bytter objektiv og gjør klar til ny runde bilder.
– Kan jeg være glad nå, eller? 


Foto: Kai-Otto Melau

– Sære interesser jeg ikke snakker høyt om
Da vi i Runner’s World fortalte andre løpere at vi skulle møte selveste Sondre i jula, var reaksjonen deres påfallende lik: «Spør ham om han gjør noe annet enn å løpe». Så det gjorde vi da – for det må jo være noe annet han fyller dagene med, noe annet som opptar hans interesse. Svaret var i første omgang skuffende kjedelig:
– Neei … (latter). Når jeg er i treningsmodus blir det lite annet. Jeg leser litt bøker og hører på litt musikk, svarer han omsider.

OK, vi lar den ligge litt, men plukker spørsmålet opp igjen etter en stund, og ber ham fortelle litt mer om bøkene og musikken, de to eneste komponentene i livet hans utenom løpinga – tenker kanskje det hjelper å sette det litt på spissen, og det gjorde det. Sondre nøler, men forteller etter hvert at han har noen sære interesser som han helst ikke snakker høyt om. Vi forsikrer ham om at det er nettopp de vi vil høre om.

Agronomen Sondre
– Begge foreldrene mine er oppvokst på bygda. Da jeg var liten kunne jeg stå å se på traktorer kjøre forbi i flere timer. Jeg har alltid vært veldig interessert i jordbruksutstyr. Nå tror du kanskje jeg er gal, men når det er noe jeg synes er interessant kan jeg holde på med det i evigheten, det gjenspeiler vel kanskje… ja, du skjønner.

Og vi skjønner. Han har alltid vært den gutten med evnen til å dedikere seg fullt og helt til én ting. Toppidrettsutøvermentaliteten var der, kanskje ubevisst, allerede da han sto oppslukt som guttunge og tittet på traktorer. I dag er fortsatt agronom-entusiasten i ham tilstede, og han merker seg endringene og effektiviseringen i det kenyanske jordbruket når han løper forbi, år etter år.

– Mye har skjedd siden første gang jeg var dere nede i 2009, sier han.
Og det er tydelig at han har tenkt over hvordan industrialisering og det moderne samfunn faktisk også preger toppidretten.

– De fleste av kenyanerne kommer fra enkle kår og må hjelpe til med hardt gårdsarbeid fra tidlig av. For mange blir en løpekarriere en måte å skaffe penger på, hvis man ikke har råd til skolepenger. Slik var det jo i Norge før også; man jobbet i industrien og på gårder, livsstilen
var nærmere det å utøve en idrett – en idrett med innslag av fysisk smerte, som løping – og man hadde kanskje en større evne til å tolerere smerte. I dag er det nok mindre av det. Mennesket søker jo hele tiden mot det komfortable, vi trenger ikke kjøre til butikken for å handle en gang. I og med at vi er kommet dit vi er i dag, så skal det mer og mer til for å gjøre den treningen som må til for å løpe fortere. Du må skille deg så til de grader ut fra mannen i gata. Mange av de som forsøker kommer til et punkt hvor de innser hva som faktisk kreves av trening og andre forsakelser sammenlignet med et A4-liv, og da gir de fleste opp. Eller, de gir kanskje ikke opp, men de ser at det går på bekostning av så mye annet, at de tenker at det kanskje ikke er verdt det, sier Sondre.


Foto: Thore-Erik Thoresen

Kaffe og statistikk
– Det er mye annet jeg synes er gøy også, forsikrer Sondre, og forteller at han altid har interessert seg for idrettshistorie, særlig langrenn og friidrett. I tillegg har han studert mye løpsstatistikk.

– Ellers er jeg glad i kaffe og har mye kaffeutstyr hjemme, dog ikke espressomaskin, men alt av håndbryggerutstyr samt bøker om kaffe. Det er fascinerende hvor forskjellig kaffe kan smake alt etter hvilket utstyr man bruker, vannmengde, hastigheten på vannet, brenningsgraden på bønnene, og så klart hvilken type bønner. Når jeg er hjemme og har tid pleier jeg å eksperimentere litt på kjøkkenet, forteller han.


Foto: Kai-Otto Melau

Bevisst sine privilegier
Oppholdene i Kenya har på den annen side lært ham å sette pris på ting man tar for gitt. Tak over hodet, nok mat. Sondre har brukt tid på å snakke og bli kjent med kenyanere som ikke er løpere – for å få et bedre innblikk i kulturen.

Vi ringer Sondre igjen dagen etter, da er han på vei til et nyttårsløp i Nord-Italia. Som han sier, så har han feiret nyttårsaften i Trondheim og Kenya tidligere, så nå var det på tide med noe nytt. Den tyske sjåføren snakker høylytt på telefonen i bakgrunnen. Sondre er like blid i dag og.

Er du lykkelig?, spør vi.
– Ja.
Han tar en pause.
– Når du løper langs veiene i Kenya og ser hvordan folk sliter på jordene for å få hverdagen til å gå rundt, på slutten av ei hardøkt, når du begynner å synes synd på deg sjøl, så er det bare å titte seg rundt, så finner man fort ut at man er privilegert.


Ut på stiene
Løp mot klokken i 100 minutter

Løp mot klokken i 100 minutter


1. mai arrangerer Runner’s World Challenge det virtuelle løpet «100 minutter», hvor du blir utfordret til å løpe så langt du klarer på nettopp 100 minutter.

Det er en tøff øvelse som de færreste har noe særlig erfaring med. I denne artikkelen skal vi se på hvilke utfordringer et 100-minuttersløp vil by på, og deretter gi deg noen tips for hvordan du kan takle løpet best mulig.

En krevende utfordring

100-minuttersløp er noe utenom det vanlige. De fleste aktive løpere er vant til å forholde seg til en gitt distanse som skal tilbakelegges. Uansett om du løper 5 kilometer, 10 kilometer eller en maraton som står på planen, vet du alltid nøyaktig hvor langt du skal løpe når du står på startstreken. Det er bare hvor lang tid det tar som er uvisst.

På 100-minuttersløpet 1. mai blir dette snudd på hodet. Du vet nøyaktig hvor lenge kraftanstrengelsen vil vare, men ikke hvor langt du skal løpe. Det er heller ingenting du kan gjøre for å bli fortere ferdig. Uansett hvor raskt du løper, er du ikke ferdig før det har gått 1 time og 40 minutter. Denne omstillingen kan gjøre at øvelsen blir ekstra krevende mentalt.

Også rent fysisk er «100 minutter» en spesiell øvelse. Det blir en form for hurtig langkjøring du sannsynligvis må ligge på en betydelig høyere fart enn på de vanlige, lange treningsturene dine, samtidig som du må holde deg under melkesyreterskelen din. Det blir viktig å finne raskt frem til flytsonen og justere tempoet underveis etter hvordan du føler deg.

Alt i alt snakker vi om en utfordring utenom det vanlige, som garantert vil gi en solid mestringsfølelse når du har kommet i mål. Sett av 1. mai til å få svar på spørsmålet: Hvor langt klarer du å løpe på 100 minutter?

Fire tips for å løpe lengst mulig på 100 minutter

Bestem deg for riktig åpningsfart. Her kan det være lurt å ta utgangspunkt i halvmaratonfarten din. Hvis du løper halvmaraton på 1:40 eller mer, kan du prøve å starte på den farten og øke underveis. Løper du langt under 1:40 må du nok starte på en fart som er noe tregere enn din halvmaratonfart. Det viktigste er at du finner et tempo som du vet at du kan holde i 100 minutter.

Legg opp til et progressivt løp. Det vil si at du prøver å løpe raskere på siste halvdel enn på første. Start gjerne i et tempo som du er trygg på at du kan holde i 100 minutter. Når du har kommet rundt halvveis har du fått en god indikasjon på hvordan dagsformen din er, slik at du kan øke tempoet hvis du har mye å gå på. Fortsett å styre tempoet etter hvordan kroppen føles.

Sett deg delmål underveis. 100 minutter er lenge. Del det opp i kortere stykker med tid og sett deg mål for hver del av løpet. Du kan for eksempel ha et mål om å ha løpt 5 kilometer etter 30 minutter, eller å ha rundet mila før det har gått en time. Slike delmål kan gjøre at det blir lettere mentalt å holde ut.

Bit tennene sammen og stå distansen! Uansett hvordan du legger opp løpet, vil det føles tøft på de siste 5-10 minuttene. Her gjelder det å holde ut! Bit tennene godt sammen, ignorer melkesyra og ta ut det siste du har! Når klokka piper etter 100 minutter kan du slappe av.

Lykke til med det virtuelle løpet «100 minutter» på 1. mai!

Trykk på bildet under for å lese mer om «100 minutter» og melde deg på. Eller gå til løpets egen Facebook-side.

.
Reell suksess med virtuelt løp

Reell suksess med virtuelt løp


Over 1400 mennesker deltok på Langfredagsmaraton i regi av Runner’s World. Mange løp sitt første løp, mange satte pers, mange satte distanserekord. Er dette en mer folkelig måte å konkurrere på?

For bare noen måneder siden ville nok få ha antatt at et virtuelt løp kunne skape såpass god mottakelse. Men tidspunktet, været (i hvert fall i store deler av landet) – og ikke minst situasjonen – gjorde at i overkant av 1400 løpere festet på seg et virtuelt startnummer og tok turen ut for å løpe enten halvmaraton eller maraton.

Bilde øverst er et godt eksempel på at grenser kan brytes, selv om løpet er virtuelt. Runner’s World-spaltist Mathilde Arneberg skal egentlig løpe sin første maraton under Oslo Maraton i september, men tjuvstarta med en virtuell variant av 42,2 i Nordmarka sammen med gode venninner.

– Jeg har søren meg løpt en hel maraton uten startnummer kun på grunn av en virtuell konkurranse, var reaksjonen hennes etter målgang.

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge har nå lansert en rekke nye løp og utfordringer, som du kan sjekke ut her.

Se dette innlegget på Instagram

Først – GRATULERER TIL ALLE DELTAKERE PÅ #LANGFREDAGSMARATON – dere er så fantastiske!! Det er omtrent 1300 som i dag løpt for medalje og #løpealenefest. 💥💥💥👏🏅Og tusen takk for alle stories og bilder og meldinger som gir litt av den ekte opplevelse av løpefest tross alt! I sludd og solskinn har vi fulgt dere hele dagen, med hjemmesnekra BIB og medaljer. Noen har løpt lengre og noen sitt første maraton eller halvmaraton. En av de er @pipe.tone som også med sitt innlegg tar situasjonen på kornet. Gratulerer, du har vunnet et par sko fra Hoka One One! Og gratulerer med maraton-debuten, et løp å minnes. 👏🌞🏃‍♀️🏅 . #Repost @pipe.tone ・・・ #Langfredagsmaraton #runnersworldchallenge_2020 Today it’s exactly 5 years since I logged my first run on Strava. That day I logged 3K. Today I logged #42K👏🏻#trailmarathon #skogsmaraton Started so freakin early to be sure I was #jævlajogger on my own. Mitt første #helmaraton #runsaferunsolostaysane #runningwithheadmonster

Et innlegg delt av Runner’s World Challenge (@runnersworldchallenge_2020)

Fant fram joggeskoene for noen uker siden

En av dem som løp halvmaraton for første gang, var Silje Knutsen fra Modum.

– Når sant skal sies så har vel jogging eller langdistanseløp aldri vært noe tema eller et mål for min del, røper hun. Men legger til at hun har vært glad i å trene hele livet. Håndballen har vært med henne fra hun var seks år, og i de siste årene har hun kombinert ballidretten med styrke og Crossfit.

Måten forholdet hennes til løping har endret seg på, bare i de siste ukene, er nok representativt for hva mange føler:

– På mange måter kan man si at det er tilfeldig at jeg nå har gjennomført et halvmaraton for første gang i mitt liv. Løping tvang seg litt fram som følge av dagens situasjon med stengte treningssenter.

I midten av mars tok hun på løpeskoene «for første gang» med en tanke om å holde kroppen i gang inntil situasjonen normaliserte seg.

– Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forutse at jeg en knappe måned etter skulle gjennomføre halvmaraton.

Fram til Langfredagsmaraton 21k var 11 kilometer det lengste hun hadde løpt.

– Man kan jo kanskje si at det var galskap å melde seg på halvmaraton med det grunnlaget jeg hadde fått på den korte tiden, spør hun retorisk.

Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forutse at jeg en knappe måned etter skulle gjennomføre halvmaraton.

Silje Knutsen etter sin første halvmaraton. Foto: privat

Silje Knutsens rapport fra halvmaratondebuten:

Det var sol fra blå himmel på løpsdagen, så alle forholdene lå til rette for en kjempefin tur med flotte folk. Kroppen kjentes fin ut, men jeg var både spent og nervøs før start. Distansen jeg skulle gjennomføre var jo tross alt nesten dobbelt så lang som den lengste løpeturen jeg hadde hatt.

De første 10 km gikk greit, holdt et jevnt tempo som jeg følte meg komfortabel med. Jeg var nok litt bekymret for at hodet skulle sette kjepper i hjulene for meg, for det er en gang slik at hodet gir opp lenge før kroppen.

Nå viste det seg slik at siste halvdel av løpet ble mye bedre enn jeg først antok. Jeg løp sammen med to spreke og løpssterke karer som ga feedback underveis og motiverte meg helt inn til målstreken.

Når jeg kom i mål føltes det ikke som jeg hadde gjennomført et halvmaraton, beina var noe slitne, men kroppen føltes overraskende bra.

Det var først da jeg kom hjem at følelsene tok litt overhånd og jeg kjente på den enorme mestringsfølelsen. Ydmyk og veldig stolt av å gjennomføre 21,5 km med det grunnlaget jeg hadde før start.

Dette var riktignok mitt første langdistanseløp, men hvem vet, kanskje det ikke var mitt siste?

Appellerer til flere jenter?

André Østby Marhaug løp også halvmaraton under Langfredagsmaraton. André er en rutinert løper som har løpt ett og annet løp tidligere, og skriver i et oppsummerende innlegg på Facebook at han opplevde å ha noe lavere skuldre sammenlignet med «vanlige» løp med startnummer. Og med lavere skuldre kommer gjerne lavere puls.

En annen ting han merket seg, er at andelen kvinner er høyere enn ved fellesstarter som for eksempel halvmaratondistansen under Oslo Maraton.

– En liten sammenlignende analyse mellom Langfredagsmaraton21k og Oslo Halvmaraton bekreftet både «lavere skuldre» i form av noe roligere fart målt i mediantid både for kvinner og menn, og bekreftelse på høyere kvinneandel.

André har også regnet ut at mediantiden (tiden til den som kom midt på resultatlisten) for kvinner ble 2:13, mot 2:09 på Oslo Halv. For herrer var tilsvarende tall 1:57 mot 1:54.

– Kvinneandelen på Langfredagsmaraton21k var på gledelige 45 %, mens tilsvarende tall for Oslo Halvmaraton i fjor var 37 %.

Konklusjonen til André er: mer av dette.

– Over 1000 deltakere på et koronatrygt arrangement som i tillegg appellerer enda bedre til jentene må vel være en god erfaring.

Runner’s World Challenge har lansert en rekke nye virtuelle løp. Sjekk dem ut her!

Nye løp i Runner’s World Challenge

Nye løp i Runner’s World Challenge


Det er klart for Langfredagsmaraton, med rundt 1200 påmeldte. I dag lanseres også nye løp og utfordringer i den virtuelle løpsserien.

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge startet 1. april. Deltakerne kan velge å sanke et visst antall kilometer i løpet av måneden, og i tillegg delta på Langfredagsmaraton – halv eller hel distanse – den 10. april.

Foreløpig er rundt 1200 løpere påmeldt Langfredagsmaraton, med 21,1 km som den mest populære distansen. Det er fortsatt mulig å melde seg på her. Så lenge du fullfører løpet i løpet av langfredag.

I dag lanseres også de neste utfordringene og løpene i Runner’s World Challenge.

Her er en introduksjon av de ulike løpene:

Virtuelle løp i Runner’s World Challenge

100 minutter

Dato: 01.05.2020
Konsept: Hvor langt kommer du på 100 minutter.
Medalje? Selvfølgelig.

Løp så langt du kan på 100 minutter. En ny, ukonvensjonell og artig vri på et løp! Disponerer du riktig eller går du på en smell? Uansett kommer du i mål før det blir kveld.
Påmelding her: 100 minutter

Run Forest Run

Dato: 10.05.2020
Konsept: 10 eller 5 kilometer i terrenget.
Medalje? Selvfølgelig.

Den 10. mai, altså 10.05, kan du velge mellom 10 eller 5 kilometer i skauen. Dette er en oppfordring til å utforske de grønne nærområdene og samtidig utfordre deg selv.
Påmelding her: Run Forest Run

Til himmels

Dato: 21.05.2020
Konsept: Sanke høydemeter i løpet av én dag.
Medalje? Selvfølgelig.

På Kristi himmelfartsdag er det om å gjøre å sanke flest mulig høydemeter i løpet av én dag. Du velger selv om du legger ut på en kupert runde eller spurter opp slalåmbakken flere ganger, om du går eller løper, om du kjører én eller flere økter. Hvor høyt til himmels kommer du?
Påmelding her: Til himmels

Utfordringer i Runner’s World Challenge

Mil etter mil i mai

Dato: Hele mai.
Medalje? Selvfølgelig.

Sett ny distanserekord i mai måned. Velg mellom 42,2 kilometer, 150 kilometer eller 300 kilometer. En hyggelig dytt i ryggen slik at du holder det gående, til tross for uteblivende konkurransesesong.

Mil etter mil i april pågår fortsatt – det er ikke for sent å melde seg på!

Sky is the Limit

Dato: Starter 1. mai – varer helt til du har nådd målet.
Medalje? Selvfølgelig.

En mulighet til å bestige fjell – virtuelt. Sett deg et mål om antall høydemeter – velg mellom Galdhøpiggen på 2469 meter, Mont Blanc på 4808 meter, eller Mount Everest på 8848 meter.
Påmelding her: Sky is the Limit


Sjekk runnersworldchallenge.no for mer info og påmelding.

Hvem kan slå svenskene?

Hvem kan slå svenskene?


Icebug Xperience West Coast leter etter løpere som kan utfordre de svenske løperne i det populære etappeløpet. Søk om en startplass du også. De tre beste i løpet får 5000, 3000 og 2000 kroner.

Fyll ut skjemaet via linken nederst på siden for å søke om en startplass.

Nytt i 2020 er at løpet er en del av Trailrunning Sweden Mini-Tour. 2.-4. september blir minitouren avgjort i Icebug West Coast Trail, med etapper på 23 km, 29 km og 22 km. Løypen på Bohuslän-kysten tar løperne til plasser som Smögen, Bohus-Malmön och Hunnebostrand.

Mener du at du kan utfordre de aller beste løperne, så skal du sende inn en søknad om gratis startplass. Søknadsfrist er 5. februar.
Har du spørsmål. Send en mail til Jonas Svengård på Icebug, jonas.svengard@icebug.com.
Les mer om Icebug Xperience West Coast Trail her…

Les mer om Trailrunning Sweden Store Trailtour…

Her sender du inn din søknad om startplass i Icebug Xperience West Coast…