Den individuelle lagspilleren

Den individuelle lagspilleren


Det er nok mange løpere der ute som ser klipp fra store løp og tenker at – jeg, jeg skulle ha satset. Jeg skulle ha gitt alt fra jeg var 12 år, og så hadde det kanskje vært meg med flagget på brystet og abnormalt kort shorts. Men så skylder vi på at det går ikke, for nå er jeg så gammel at det er for sent. Lena Selen startet ikke med systematisk løpetrening før for to år siden, og tok sitt første gull ett og et halvt år senere, 31 år gammel.


– Etter Jentebølgen i Trondheim i juni 2015 ble jeg plukket opp av noen Strindheim-løpere som trengte folk til stafettlaget, og så ble jeg med dem på treninger frem mot St. Olavsloppet senere den måneden, forteller hun.

Strindheim IL er en pålitelig produsent av dyktige idrettsutøvere, og Lena følte seg fort hjemme i et miljø med ambisiøse og ikke minst treningsglade likesinnede.

– Jeg fortsatte å stille på fellestreninger gjennom sommeren og høsten. De største prestasjonene viste seg ikke i starten, men det var heller ikke målet. Min første 1500 m ble gjennomført i noen godt brukte mengdesko på tiden 5.05, og litt senere ble en 3000-meter løpt på tiden 10.39, forteller Lena.

– Helt greit, sa treneren.

Nysgjerrig
Det er lagidrett, og spesielt fotball, som er treningsbakgrunnen til Lena.
– Det var fellesskapet som tiltrakk meg mest, hvor gleden over seierne kunne ganges opp i antall spillere på laget, og tilsvarende kunne nederlagene deles på alle, sier hun.

Hun spilte høyreving og påpeker at det nok var kondisjonen som var hennes største styrke som fotballspiller. Løping har alltid vært en del av henne, og hun kaller det en regulerende faktor i livet hennes.

– Når jeg var glad, løp jeg av glede; når jeg var sint kunne jeg løpe av meg frustrasjon; og når jeg var trist fant jeg ro i fri flyt mellom trærne i skogen, forteller hun.

Det har vært et område for utløp av følelser så vel som mengden energi hun sier hun har i seg. Hun beskriver seg selv helt fra barndommen av som et nysgjerrig og tenkende vesen.
– Det er mange spennende verdener på innsiden av hodet mitt, ler hun.
– Jeg tror det kunne blitt ganske mange bra (og dårlige) TV-serier om noen skulle laget et manus av alt som foregår i hodet mitt.

Hun forteller videre om hvordan hun alltid har elsket å lære nye ting, og at hun frydet seg på skolebenken samtidig som energien bygget seg opp og måtte få utløp. Idrett og skole har vært hennes hovedarenaer hele veien til og med i dag med PhD-studier og satsning på løpingen.
– Det er der jeg har følt meg hjemme, og jeg har liksom aldri blitt ”mett” på utfordringene på disse områdene, sier hun.

Fellesskapet
Det er lett å bli kjent med Lena. Praten går lett, og hun er like god til å dele av seg selv som hun er til å være nysgjerrig på andre. Mest interessant av alt er den åpenbare driven, ikke etter å prestere og levere, men etter å simpelthen leve. Hun sier selv at hun liker å ha likesinnede rundt seg som kan dele opplevelser og nyoppdagelser, på skolen, i jobben, på banen. At hun på mange måter passer bedre i lagidrett enn i den individuelle løpeverdenen, men så er det også der Lena velger å ikke være en individualist. Hun foretrekker fellestreninger, treningssamlinger og stafetter fremfor å løpe alene.


– Uten medspillere føler jeg meg ensom, og fellesskapet betyr mange ganger mer enn all verdens medaljer, forteller hun.

Dette oppsummerer Lena som idrettsutøver og som person; hun er ikke ute etter å sanke gull, men leter etter en følelse. Det nysgjerrige blikket hennes søker ikke bare utover og rundt seg, men inn i kroppen for å se hva mer den kan gjøre.

– Det er ikke selve prestasjonene som driver innsatsen min, mer utforskningen som ligger i det å flytte grenser. Sjekke ut hvordan det er bak neste sving.

Samtidig som hun sier hun trenger samarbeidspartnere på veien mot satsningen, så har hun et fokus i treningen som gjør det lettere å skjønne at hun til tross for lite løpeerfaring, egentlig har flust av det. Å se henne trene er å se konsentrasjon og like stor tilstedeværelse som hun ti minutter senere har i en samtale med en god venn, med en kaffekopp i hånden. Hun utforsker stadig nye ting, og det er ikke bare fysiske svinger hun er nysgjerrig på, men også mentale, for eksempel på tur med hunden.

Utviklingen
Treneren hennes i Strindheim var også enig i at det var mer rundt neste sving. Etter den første sommeren med idrettslaget så fortsatte Lena å komme på treninger, og selv om motivasjonen primært var å trene med en hyggelig gjeng, så var hun nysgjerrig på om det var noe som helst forbedringspotensial i det hun kaller ”de pensjonerte fotballbeina”. Men det gikk til våren 2016, nesten ett år senere, før det begynte å skje noe.

– Treneren begynte å reagere på at jeg løp ganske så fort på intervallene, og ble med meg til Tyrvinglekene i juni 2016, sier Lena med et smil om munnen.

Der presterte hun 3000 m på 9.46, nesten ett minutt fortere enn et drøyt halvår tidligere. Det gikk stadig fortere, og høsten 2016 løp hun 1500 m på 4.32. I NM løp hun 5000 m på 16.48, som ga henne en 6. plass.

– Jeg var strålende fornøyd. ”Wow, topp 10 i et NM”, tenkte jeg, ”nå er vel potensialet nådd!”

Men treneren var ikke enig, og her var det bare å gå på.

– Og det fikk han rett i, sier hun.

2017 har startet glimrende for Lena med 3 gull i NM innendørs, Nordisk mesterskap innendørs og NM terreng.
– Nå er det bare å satse videre og se hvor langt jeg kan dra det!

Konkurranseforberedelser
Som travel master- og nå PhD-student, er dagene fylt opp med studier og aktiviteter, og Lena sier hun ikke har hatt muligheten til å optimalisere forholdene for prestasjon utenom treningene som skal gjennomføres.


– Jeg har ingen rutiner på hvordan timeplanen skal se ut før et viktig løp. På en måte er det kanskje bra, for da tenker jeg ikke så mye på konkurransen før samme dag som jeg skal løpe. På en annen side tror jeg nok jeg kunne hatt fordel av bedre restitusjon og oppladning før konkurranser.

Det er dette som gjør Lena så morsom å snakke med. Hun har et rått fokus og stålkontroll på oppgaver som skal gjennomføres, men om hun har knytt riktig sko først og tatt på klærne i riktig rekkefølge, eller hørt på den samme sangen mens hun gjør drilløvelser i bestemt rekkefølge – det er ett fett. Hun lever totalt i
det øyeblikket hun er i, og når treneren sier løp, da løper hun.

– Treneren lager løpsopplegg for de siste ukene før viktige konkurranser. Den siste hardøkten er 3–4 dager før selve konkurransen hvor treningen er tilpasset distansen jeg skal løpe. De siste dagene før er alltid helt rolige, sier hun.

Snus
Det nærmeste Lena kommer en rutine er heller en dårlig vane.
– Saken er at jeg snuser, MYE, og er fullstendig klar over at jeg absolutt ikke burde gjøre det, da nikotin har direkte innvirkning på oksygenopptaket, sier Lena med et lurt smil.

I starten av løpekarrieren brydde hun seg ikke ”så hardt” om det, det var jo ikke snusen som avgjorde om hun holdt følge med landets elite, dem hun på det tidspunktet var det hun kaller et hav bak. Det havet har tørket ut betraktelig nå, men ikke nok da hun sto på startstreken i NM i fjor, hennes første store mesterskap. Lena var ikke helt forberedt på kameraer i flere former som var rundt omkring banen. Ett minutt før startskuddet går står alle løperne i banene sine, og Lena blir brått usikker på om hun hadde tatt ut snusen. Ferdig oppstilt hadde hun ikke mulighet til å gå av banen for å finne en søppelbøtte heller. Den utradisjonelle løperen hun er med sine lite planlagte rutiner. Den lærevillige, nysgjerrige jenta som har virret seg inn blant de store, men som fortsatt ikke passer helt inn i stereotypien.

– Så der sto jeg da, mens de andre klapset seg i ansiktet, hoppet og rettet på lykke-hårbåndene sine, og så diskret som mulig sjekker jeg leppa, mens en kameramann sitter med linsa rettet mot oss. DA følte jeg meg temmelig urutinert og malplassert, kan man si!

Hun ler godt, og sier hun skal slutte.

– Jeg LOVER!

Hun sier det er noe hun ikke er stolt av, men det har heller ikke vært en prioritet å slutte. I takt med sats
ningen innrømmer hun at det kanskje nå må stå for tur, og blunker lurt.

Overraskende gull
Til tross for snus så ble hun etter prestasjonen i NM tatt ut til laget som ble sendt til Finland for å løpe i Nordisk mesterskap. Masteroppgaven hadde frist om seks dager, og hun hadde overhodet ikke tid til å reise til Finland – sånn egentlig. Hun forteller om en periode preget av stress og lange dager på universitetet, blandet med lite optimal trening etter en lang sykdomsperiode med to virusinfeksjoner den vinteren.

– Jeg bestemte meg for å bli med, mest for å få det ultimate avbrekket fra skolepapirene, litt fordi jeg ikke kunne la sjansen gå fra meg, og en del fordi treningsmakkeren min også var tatt ut og vi kunne ta det som en koselig tur, sier Lena ydmykt.


Hun hadde ingen forventinger til seg selv, og tenkte at alt utenom sisteplass er godt gjennomført i slikt selskap. Men så ville beina til Lena noe annet.

– Under løpet fløt alt veldig lett, jeg tenkte ikke på noe, null bekymringer. Alt jeg trengte å fokusere på var ryggen til den finske jenta som løp foran meg, at hun ikke skulle få løpe fra meg.

Lena beskriver en transe, og en befriende følelse av å bare løpe, i stedet for komplekse formler og problemstillinger i masteroppgaven – så deilig simpelt. Plutselig varsler klokka om siste runde, og Lena er nesten overrasket over at det snart er slutt. Med masse energi i kroppen løper hun forbi finnen og tar det hun kaller et overraskende gull.

– Jeg var så paff at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, og tror ikke jeg var den eneste som var en smule overrasket, ler hun.

Etter nedjoggingen var det rett tilbake på hotellet for å skrive med et hode hun sier var klarere enn på ukesvis, og så leverte hun masteren.
– I tide med et nødskrik, men det var verdt det!

Fremover
Hittil har balansen mellom løping, studier og jobb gått i Lenas favør, men utover våren har kroppet sagt ifra om at totalbelastningen har i en periode vært i overkant høy. Hun har bremset kraftig ned på trening, og håper at litt ordentlig restitusjon vil gjøre henne klar til å kjempe blant de beste i sommerens og høstens konkurranser. Mål nummer én er hoved-NM, og deretter terreng-NM. Hun sier at alt annet blir en bonus, og håper at vinden snur tilbake i hennes favør når kroppen får hentet seg inn og hun får trent som normalt.

– Jeg lærer noe av denne kjedelige perioden også, som kan bringe meg videre i satsinga. For satse skal jeg!

Lena er sikker i sin sak, og motivasjonen hennes fjerner enhver tvil noen potensielt skulle ha.
– Jeg synes selvsagt det er morsomt å vinne, men hvis ikke veien mot en seier har føltes god, betyr gullmedaljen veldig lite.

Som svar på hva som skiller henne fra andre løpere hun har møtt så sier hun ydmykt at det første som slår henne er at hun ikke er så opptatt av edle metaller og plasseringer.
– For meg har løpinga en mye mer grunnleggende betydning, og det er mange andre sider ved treningen som betyr mye mer enn prestasjonene, forteller hun.

Det er stor forskjell for Lena om hun drar på konkurranse med klubbvenninner eller uten, og om hun har disse å dele gleden med underveis og umiddelbart etterpå.
– Det er nok både en styrke og svakhet hos meg som løper, at jeg så sårt trenger noen å trene og konkurrere sammen med, sier hun.

Tiden vil nok bevise at styrken trumfer igjennom. 

Les også: En unik løpeglede


Ut på stiene
Løp mot klokken i 100 minutter

Løp mot klokken i 100 minutter


Den 2. august arrangerer Runner’s World Challenge det virtuelle løpet «100 minutter», hvor du blir utfordret til å løpe så langt du klarer på nettopp 100 minutter.

Det er en tøff øvelse som de færreste har noe særlig erfaring med. I denne artikkelen skal vi se på hvilke utfordringer et 100-minuttersløp vil by på, og deretter gi deg noen tips for hvordan du kan takle løpet best mulig.

En krevende utfordring

100-minuttersløp er noe utenom det vanlige. De fleste aktive løpere er vant til å forholde seg til en gitt distanse som skal tilbakelegges. Uansett om du løper 5 kilometer, 10 kilometer eller en maraton som står på planen, vet du alltid nøyaktig hvor langt du skal løpe når du står på startstreken. Det er bare hvor lang tid det tar som er uvisst.

På 100-minuttersløpet blir dette snudd på hodet. Du vet nøyaktig hvor lenge kraftanstrengelsen vil vare, men ikke hvor langt du skal løpe. Det er heller ingenting du kan gjøre for å bli fortere ferdig. Uansett hvor raskt du løper, er du ikke ferdig før det har gått 1 time og 40 minutter. Denne omstillingen kan gjøre at øvelsen blir ekstra krevende mentalt.

Også rent fysisk er «100 minutter» en spesiell øvelse. Det blir en form for hurtig langkjøring du sannsynligvis må ligge på en betydelig høyere fart enn på de vanlige, lange treningsturene dine, samtidig som du må holde deg under melkesyreterskelen din. Det blir viktig å finne raskt frem til flytsonen og justere tempoet underveis etter hvordan du føler deg.

Alt i alt snakker vi om en utfordring utenom det vanlige, som garantert vil gi en solid mestringsfølelse når du har kommet i mål. Sett av 2. august til å få svar på spørsmålet: Hvor langt klarer du å løpe på 100 minutter?

Fire tips for å løpe lengst mulig på 100 minutter

Bestem deg for riktig åpningsfart. Her kan det være lurt å ta utgangspunkt i halvmaratonfarten din. Hvis du løper halvmaraton på 1:40 eller mer, kan du prøve å starte på den farten og øke underveis. Løper du langt under 1:40 må du nok starte på en fart som er noe tregere enn din halvmaratonfart. Det viktigste er at du finner et tempo som du vet at du kan holde i 100 minutter.

Legg opp til et progressivt løp. Det vil si at du prøver å løpe raskere på siste halvdel enn på første. Start gjerne i et tempo som du er trygg på at du kan holde i 100 minutter. Når du har kommet rundt halvveis har du fått en god indikasjon på hvordan dagsformen din er, slik at du kan øke tempoet hvis du har mye å gå på. Fortsett å styre tempoet etter hvordan kroppen føles.

Sett deg delmål underveis. 100 minutter er lenge. Del det opp i kortere stykker med tid og sett deg mål for hver del av løpet. Du kan for eksempel ha et mål om å ha løpt 5 kilometer etter 30 minutter, eller å ha rundet mila før det har gått en time. Slike delmål kan gjøre at det blir lettere mentalt å holde ut.

Bit tennene sammen og stå distansen! Uansett hvordan du legger opp løpet, vil det føles tøft på de siste 5–10 minuttene. Her gjelder det å holde ut! Bit tennene godt sammen, ignorer melkesyra og ta ut det siste du har! Når klokka piper etter 100 minutter kan du slappe av.

Lykke til med det virtuelle løpet «100 minutter» den 2. august!

Trykk på bildet under for å lese mer om «100 minutter» og melde deg på. Eller gå til løpets egen Facebook-side.

.
Reell suksess med virtuelt løp

Reell suksess med virtuelt løp


Over 1400 mennesker deltok på Langfredagsmaraton i regi av Runner’s World. Mange løp sitt første løp, mange satte pers, mange satte distanserekord. Er dette en mer folkelig måte å konkurrere på?

For bare noen måneder siden ville nok få ha antatt at et virtuelt løp kunne skape såpass god mottakelse. Men tidspunktet, været (i hvert fall i store deler av landet) – og ikke minst situasjonen – gjorde at i overkant av 1400 løpere festet på seg et virtuelt startnummer og tok turen ut for å løpe enten halvmaraton eller maraton.

Bilde øverst er et godt eksempel på at grenser kan brytes, selv om løpet er virtuelt. Runner’s World-spaltist Mathilde Arneberg skal egentlig løpe sin første maraton under Oslo Maraton i september, men tjuvstarta med en virtuell variant av 42,2 i Nordmarka sammen med gode venninner.

– Jeg har søren meg løpt en hel maraton uten startnummer kun på grunn av en virtuell konkurranse, var reaksjonen hennes etter målgang.

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge har nå lansert en rekke nye løp og utfordringer, som du kan sjekke ut her.

Se dette innlegget på Instagram

Først – GRATULERER TIL ALLE DELTAKERE PÅ #LANGFREDAGSMARATON – dere er så fantastiske!! Det er omtrent 1300 som i dag løpt for medalje og #løpealenefest. 💥💥💥👏🏅Og tusen takk for alle stories og bilder og meldinger som gir litt av den ekte opplevelse av løpefest tross alt! I sludd og solskinn har vi fulgt dere hele dagen, med hjemmesnekra BIB og medaljer. Noen har løpt lengre og noen sitt første maraton eller halvmaraton. En av de er @pipe.tone som også med sitt innlegg tar situasjonen på kornet. Gratulerer, du har vunnet et par sko fra Hoka One One! Og gratulerer med maraton-debuten, et løp å minnes. 👏🌞🏃‍♀️🏅 . #Repost @pipe.tone ・・・ #Langfredagsmaraton #runnersworldchallenge_2020 Today it’s exactly 5 years since I logged my first run on Strava. That day I logged 3K. Today I logged #42K👏🏻#trailmarathon #skogsmaraton Started so freakin early to be sure I was #jævlajogger on my own. Mitt første #helmaraton #runsaferunsolostaysane #runningwithheadmonster

Et innlegg delt av Runner’s World Challenge (@runnersworldchallenge_2020)

Fant fram joggeskoene for noen uker siden

En av dem som løp halvmaraton for første gang, var Silje Knutsen fra Modum.

– Når sant skal sies så har vel jogging eller langdistanseløp aldri vært noe tema eller et mål for min del, røper hun. Men legger til at hun har vært glad i å trene hele livet. Håndballen har vært med henne fra hun var seks år, og i de siste årene har hun kombinert ballidretten med styrke og Crossfit.

Måten forholdet hennes til løping har endret seg på, bare i de siste ukene, er nok representativt for hva mange føler:

– På mange måter kan man si at det er tilfeldig at jeg nå har gjennomført et halvmaraton for første gang i mitt liv. Løping tvang seg litt fram som følge av dagens situasjon med stengte treningssenter.

I midten av mars tok hun på løpeskoene «for første gang» med en tanke om å holde kroppen i gang inntil situasjonen normaliserte seg.

– Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forutse at jeg en knappe måned etter skulle gjennomføre halvmaraton.

Fram til Langfredagsmaraton 21k var 11 kilometer det lengste hun hadde løpt.

– Man kan jo kanskje si at det var galskap å melde seg på halvmaraton med det grunnlaget jeg hadde fått på den korte tiden, spør hun retorisk.

Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forutse at jeg en knappe måned etter skulle gjennomføre halvmaraton.

Silje Knutsen etter sin første halvmaraton. Foto: privat

Silje Knutsens rapport fra halvmaratondebuten:

Det var sol fra blå himmel på løpsdagen, så alle forholdene lå til rette for en kjempefin tur med flotte folk. Kroppen kjentes fin ut, men jeg var både spent og nervøs før start. Distansen jeg skulle gjennomføre var jo tross alt nesten dobbelt så lang som den lengste løpeturen jeg hadde hatt.

De første 10 km gikk greit, holdt et jevnt tempo som jeg følte meg komfortabel med. Jeg var nok litt bekymret for at hodet skulle sette kjepper i hjulene for meg, for det er en gang slik at hodet gir opp lenge før kroppen.

Nå viste det seg slik at siste halvdel av løpet ble mye bedre enn jeg først antok. Jeg løp sammen med to spreke og løpssterke karer som ga feedback underveis og motiverte meg helt inn til målstreken.

Når jeg kom i mål føltes det ikke som jeg hadde gjennomført et halvmaraton, beina var noe slitne, men kroppen føltes overraskende bra.

Det var først da jeg kom hjem at følelsene tok litt overhånd og jeg kjente på den enorme mestringsfølelsen. Ydmyk og veldig stolt av å gjennomføre 21,5 km med det grunnlaget jeg hadde før start.

Dette var riktignok mitt første langdistanseløp, men hvem vet, kanskje det ikke var mitt siste?

Appellerer til flere jenter?

André Østby Marhaug løp også halvmaraton under Langfredagsmaraton. André er en rutinert løper som har løpt ett og annet løp tidligere, og skriver i et oppsummerende innlegg på Facebook at han opplevde å ha noe lavere skuldre sammenlignet med «vanlige» løp med startnummer. Og med lavere skuldre kommer gjerne lavere puls.

En annen ting han merket seg, er at andelen kvinner er høyere enn ved fellesstarter som for eksempel halvmaratondistansen under Oslo Maraton.

– En liten sammenlignende analyse mellom Langfredagsmaraton21k og Oslo Halvmaraton bekreftet både «lavere skuldre» i form av noe roligere fart målt i mediantid både for kvinner og menn, og bekreftelse på høyere kvinneandel.

André har også regnet ut at mediantiden (tiden til den som kom midt på resultatlisten) for kvinner ble 2:13, mot 2:09 på Oslo Halv. For herrer var tilsvarende tall 1:57 mot 1:54.

– Kvinneandelen på Langfredagsmaraton21k var på gledelige 45 %, mens tilsvarende tall for Oslo Halvmaraton i fjor var 37 %.

Konklusjonen til André er: mer av dette.

– Over 1000 deltakere på et koronatrygt arrangement som i tillegg appellerer enda bedre til jentene må vel være en god erfaring.

Runner’s World Challenge har lansert en rekke nye virtuelle løp. Sjekk dem ut her!

Nye løp i Runner’s World Challenge

Nye løp i Runner’s World Challenge


Det er klart for Langfredagsmaraton, med rundt 1200 påmeldte. I dag lanseres også nye løp og utfordringer i den virtuelle løpsserien.

Den virtuelle løpsserien Runner’s World Challenge startet 1. april. Deltakerne kan velge å sanke et visst antall kilometer i løpet av måneden, og i tillegg delta på Langfredagsmaraton – halv eller hel distanse – den 10. april.

Foreløpig er rundt 1200 løpere påmeldt Langfredagsmaraton, med 21,1 km som den mest populære distansen. Det er fortsatt mulig å melde seg på her. Så lenge du fullfører løpet i løpet av langfredag.

I dag lanseres også de neste utfordringene og løpene i Runner’s World Challenge.

Her er en introduksjon av de ulike løpene:

Virtuelle løp i Runner’s World Challenge

100 minutter

Dato: 01.05.2020
Konsept: Hvor langt kommer du på 100 minutter.
Medalje? Selvfølgelig.

Løp så langt du kan på 100 minutter. En ny, ukonvensjonell og artig vri på et løp! Disponerer du riktig eller går du på en smell? Uansett kommer du i mål før det blir kveld.
Påmelding her: 100 minutter

Run Forest Run

Dato: 10.05.2020
Konsept: 10 eller 5 kilometer i terrenget.
Medalje? Selvfølgelig.

Den 10. mai, altså 10.05, kan du velge mellom 10 eller 5 kilometer i skauen. Dette er en oppfordring til å utforske de grønne nærområdene og samtidig utfordre deg selv.
Påmelding her: Run Forest Run

Til himmels

Dato: 21.05.2020
Konsept: Sanke høydemeter i løpet av én dag.
Medalje? Selvfølgelig.

På Kristi himmelfartsdag er det om å gjøre å sanke flest mulig høydemeter i løpet av én dag. Du velger selv om du legger ut på en kupert runde eller spurter opp slalåmbakken flere ganger, om du går eller løper, om du kjører én eller flere økter. Hvor høyt til himmels kommer du?
Påmelding her: Til himmels

Utfordringer i Runner’s World Challenge

Mil etter mil i mai

Dato: Hele mai.
Medalje? Selvfølgelig.

Sett ny distanserekord i mai måned. Velg mellom 42,2 kilometer, 150 kilometer eller 300 kilometer. En hyggelig dytt i ryggen slik at du holder det gående, til tross for uteblivende konkurransesesong.

Mil etter mil i april pågår fortsatt – det er ikke for sent å melde seg på!

Sky is the Limit

Dato: Starter 1. mai – varer helt til du har nådd målet.
Medalje? Selvfølgelig.

En mulighet til å bestige fjell – virtuelt. Sett deg et mål om antall høydemeter – velg mellom Galdhøpiggen på 2469 meter, Mont Blanc på 4808 meter, eller Mount Everest på 8848 meter.
Påmelding her: Sky is the Limit


Sjekk runnersworldchallenge.no for mer info og påmelding.

Hvem kan slå svenskene?

Hvem kan slå svenskene?


Icebug Xperience West Coast leter etter løpere som kan utfordre de svenske løperne i det populære etappeløpet. Søk om en startplass du også. De tre beste i løpet får 5000, 3000 og 2000 kroner.

Fyll ut skjemaet via linken nederst på siden for å søke om en startplass.

Nytt i 2020 er at løpet er en del av Trailrunning Sweden Mini-Tour. 2.-4. september blir minitouren avgjort i Icebug West Coast Trail, med etapper på 23 km, 29 km og 22 km. Løypen på Bohuslän-kysten tar løperne til plasser som Smögen, Bohus-Malmön och Hunnebostrand.

Mener du at du kan utfordre de aller beste løperne, så skal du sende inn en søknad om gratis startplass. Søknadsfrist er 5. februar.
Har du spørsmål. Send en mail til Jonas Svengård på Icebug, jonas.svengard@icebug.com.
Les mer om Icebug Xperience West Coast Trail her…

Les mer om Trailrunning Sweden Store Trailtour…

Her sender du inn din søknad om startplass i Icebug Xperience West Coast…