Chili kan gjøre deg til en sterkere løper

Chili kan gjøre deg til en sterkere løper


Det finnes seiglivede myter om at chili øker forbrenningen, dette har vi i stor grad avskrevet. Men, nå har en studie sett på hvorvidt chili kan gjøre at du løper raskere. 

De fleste utøvere ønsker å optimalisere effekten av treningen gjennom målrettet ernæring. En liten del av dette er kosttilskudd som potensielt kan fremme prestasjonen. Nylig ble en oversiktsartikkel publisert i International Journal of Sports Physiology and Performance der de så på capsaicin, et stoff som finnes i chilipepper, som et mulig prestasjonsfremmende middel. 

Capsaicinoider er forbindelser som hovedsakelig finnes i chilipepper og annen krydret mat. Capsaicin og dihydrocapsaicin er de mest vanlige av capsaicinoidene og er ansvarlig for omtrent 90 prosent av den sterke smaken vi er kjent med. Mesteparten av capsaicin er i frukten, og innholdet er spesielt høyt i frø, frøfestet og frøstrengene på chilien. 

Når du inntar capsaicin absorberes det raskt i ulike vev, med høyest konsentrasjon i blod og tarmvev etter 1 time, lever etter 3 timer og nyrer etter 6 timer. Capsaicinkonsentrasjonen kan påvises i plasma cirka 10 minutter etter inntaket, med en topp ved ~47 minutter. Capsaicin har en halveringstid i blod på ~25 min.

Dyrestudier

Dyrestudier gjort på kortvarig capsaicin-inntak har vist en betydelig økning i utholdenhetskapasiteten, mens studier som så på den langvarige effekten av capsaicin-inntak fant lite eller ingen forskjell. 

Studier på mennesker

Noen studier som har sett på effekten av capsaicin-inntak og prestasjon hos mennesker. 

  • Deltakerne gjennomførte en 1500-meter, 45 minutter etter inntak av capsaicin (12 mg) eller placebo. De deltakerne som fikk capsaicin-tilskudd hadde en signifikant forbedring av 1500-metertiden og deltakerne rapporterte at det opplevdes mindre anstrengende. 
  • Deltakerne gjennomførte en 400-meter og en 3000-meter, 45 minutter etter inntak av 12 mg capsaicin vs. placebo, og fant signifikante forbedringer på begge distansene, men ingen forskjell i puls eller opplevd anstrengelse.
  • En studie som undersøkte effekten av capsacin-inntak (25,8 mg) over en lengre periode (7 dager) fant ingen forbedring av sprintprestasjonen hos erfarne utøvere. Det skal nevnes at 25 % av utøverne opplevde gastrointestinalt ubehag, mest sannsynlig på grunn av den høye dosen og at dette kan ha påvirket utøverne og deres prestasjon.
  • Forsøkspersonene fullførte to kontinuerlige treningsøkter med høy intensitet, 45 minutter etter inntak av capsaicin (12 mg) eller placebo. De fint ingen signifikant forskjell i tid til utmattelse. 
En ny studie peker på at stoffet capsaicin i chili kan være prestasjonsfremmende. Tør du gi det et forsøk?

Hvordan virker det?

Det finnes flere mulige forklaringer for hvordan capasicin kan være prestasjonsfremmende. Gjennom ulike mekanismer kan det potensielt redusere muskeltretthet, øke fettoksideringen som kan resultere i mer tilgjengelig energi, det kan ha en smertestillende effekt og øke smertetoleransen under trening.

Selv om capsaicin er lovende som et prestasjonsfremmende kosttilskudd, er evidensen for den prestasjonsfremmende effekten på mennesker tvetydig. Det trengs mye mer forskning for å få gode konsistente resultater som viser effekten på utholdenhetstrening og mekanismene bak.

Andre prestasjonsfremmende ernæringsstrategier

Koffein 

Koffein er et godt etablert prestasjonsfremmende tilskudd for både lange utholdenhetsøvelser og kortere distanser. En studie fant at hele 75 prosent av forsøkspersonene presterte bedre etter inntak av koffein før trening, i gjennomsnitt forbedret de prestasjonen med 2–3 %. Anbefalingene ligger rundt 3–6 mg/kg kroppsvekt ca. 60 minutter før trening/konkurranse enten i pille- eller pulverform. Det finnes flere mulige mekanismer for hvordan koffein påvirker prestasjon, men noen av de viktigste effektene i utholdenhetsidretter er redusert oppfattelse av anstrengelse og smerte, samt bedre muskelaktivering (aktivering av flere motoriske enheter). Dette gjør at en løper kan opprettholde høyere intensitet og varighet på en gitt treningsøkt/konkurranse. 

Selv om koffein og muligens også capsaisin kan gi deg en fordel i konkurranser, er det ikke uten risiko. Kroppen vår er et finjustert maskineri, og høyere intensitet etter koffeininntak kan potensielt øke risikoen for muskulære skader.

Prioriter vanlig mat

Selv om fordelene ved kosttilskudd kan virke lokkende, er det viktig å huske at det kan være kostbart, bivirkninger kan forekomme og i noen tilfeller er produktene forurenset og kan gi utslag på dopingtester. Gode prestasjoner er avhengig av flere faktorer: genetikk, riktig trening over tid, kosthold, nok søvn og restitusjon er alle viktige for å få ut ditt potensial. Det viktigste du kan gjøre for å optimalisere prestasjon og restitusjon er å tilpasse kostholdet til dine individuelle og idrettsspesifikke behov.

Et optimalisert kosthold trenger ikke bestå av dyre produkter. Vanlig mat og drikke er i de fleste tilfeller tilstrekkelig for å dekke behovene dine.

Hvordan optimalisere kostholdet uten tilskudd:

1. Spis variert.

2. Brød, pasta, potet, ris og lignende er gode karbohydratkilder som fyller lagrene dine både før og etter trening.

3. Innta gode kilder til protein (kjøtt, egg, fisk, plantebaserte produkter og melkeprodukter).

4. Spis minst fem porsjoner frukt, grønnsaker og bær om dagen for å sikre deg inntak av blant annet vitaminer, mineraler og antioksidanter.


Kilder:

Caffeine and Endurance Performance in Athletes -2017

Store norske leksikon

Capsaicinoid and Capsinoids as an Ergogenic Aid: A Systematic Review and the Potential Mechanisms Involved -2021


Ikke hopp over disse styrkeøvelsene

Du kan både forbedre løpsøkonomien og forebygge skader gjennom styrketrening – og da ikke minst med plyometrisk trening, bedre kjent som spensttrening. Her er fire enkle øvelser ingen løpere burde hoppe bukk over.
Les mer

Siste utgave av Runner’s World

  • Våre varme favoritter til vinterløpinga.
  • Simen Holvik tar oss gjennom Spartathlon-eventyret.
  • Bli kjent med den allsidige, sosiale, energiske løperen Hilde Aders.
  • Magnus Winther Warvik måtte bære hjem etter sin første maraton. Nå har han løpt hver dag i over syv år, og konkurrerer så ofte han kan.
  • Stor Island-guide: Hvor bør du løpe, hvilke løpegrupper bør du oppsøke, hvilke løp bør du sjekke ut.
  • RWs møllefavoritter: Kom deg gjennom vinteren med våre øktforslag og møllehacks.
  • Bli din egen trener i vinter! Askild Vatnbakk Larsen guider deg gjennom stegene slik at du kan lage ditt eget, bærekraftige og effektive treningsopplegg.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg råd til hva du bør gjøre hvis en skade vender tilbake.
  • Abelone Lyng har løpt Icebug Xperience langs Bohuslänkysten.
  • Kan sterk mat gjøre deg til en sterkere løper? Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft tar en titt på de nyeste chilistudiene.

Les magasinet digitalt her!

Treningsprogram for RW-medlemmer – på alle distanser, for alle nivåer

Treningsprogram for RW-medlemmer – på alle distanser, for alle nivåer


Nå starter veien mot ditt neste løp! Våre egenutviklede treningsprogram er laget for alle løpere, både deg som vil løpe ditt første løp og deg som vil sette ny personlig rekord. Ta første steg på veien mot ditt nye mål og velg treningsprogram under. Når programmet åpnes i nettleseren din, trykk på nedlastingsikonet oppe i høyre hjørne for å lagre. Våre løpeprogram er designet for å gi deg kontinuitet og progresjon i treningen, uansett hvilket utgangspunkt du starter på. I løpet av treningsprogrammet vil belastningen og treningsvolumet gradvis øke etter hvert som du blir i bedre form. Når det nærmer…

Glemt passord?

Få mer som abonnent

Som abonnent på Runner’s World får du tilgang til en rekke fordeler, bedre priser i shoppen og mulighet for å lese bladet digitalt når du logger inn.

eller

Opprett konto

Er du abonnent? Aktiver kontoen din

Løpeøktene som lyser opp vinterløpingen

Løpeøktene som lyser opp vinterløpingen


Tar du på deg en av Silvas hodelykter som er optimalisert for løping på disse løpeøktene, er du sikret en god treningsøkt på mørke og kalde vinterkvelder.

Hodelyktene fra Silva er laget for å være i bevegelse, og har alle høy komfort med sine gummierte innsider som holder hodebåndet trygt på plass når du løper. Blant utvalget av batterier kan du velge mellom lav vekt til raskere intervalløkter og mer kraft til langturene.

For å overkomme dørstokkmila om vinteren er det kombinasjonen av en god hodelykt og en god løpeøkt en sikker vinner som gir deg kontinuitet i løpingen. Selv om et snødekket fortau minsker støtbelastningen og gjør underlaget litt mykere, er det tyngre å løpe i snø enn på bar asfalt. Men å løpe i snø og kulde betyr ikke at kvaliteten på løpeøktene trenger å være dårligere enn på sommerstid.

Ikke la mørket stoppe deg og prøv disse øktene i vinter:

1) 5 x 4 minutt løping med 2 minutt flytpause

Målet med økta er å trene opp muskulaturen til å løpe sammenhengende – og tåle det. 

En klassisk fartslek-felle er å undervurdere pausen. Det er fort gjort å tenke at dette er en lett økt, siden lengden på pausen er halvpraten så lang som draglengden. Men belastningen av å ikke stå eller gå i pausen er ganske mye større enn man tror.

Varm opp i 10 minutter, før du løper i 4 minutter med god kontroll. Ta gjerne utgangspunkt i 15 sekunder saktere enn din halvmaratonfart. I pausen på 2 minutter løper du 30 sekunder saktere enn farten på draget. Etter det femte og siste draget jogger du rolig i 5-10 minutter helt til slutt.

Om intensiteten føles for lett halvveis, kan du øke farten på pausen med ti sekunder og teste den farten i ett drag, før du øker farten på selve intervalldraget. 


Løper du flest korte turer i teknisk terreng, kan det være lurt med en sterkere lykt så du kan bruke et mindre og lettere batteri.

Hvor du løper spiller også inn på hvor mye lumen du trenger i lykten.

200-400 lumen passer for vei og lysløype, men om du løper på skogsstier bør du ha 400-600 lumen. For mer teknisk terreng i høyere tempo vil 1200 lumen og oppover gi deg lyset du trenger.


2) 40 minutter styrkejogg

På samme måte som Silvas hodelyktfilosofi handler om å lage produkter som ikke gjør deg avhengig av vær og lysforhold når du skal trene, kan du trene styrke uten å være avhengig av vekter eller medlemsskap på treningsstudio.

Legg ut på en rolig løpetur med løpsspesifikk styrke innbakt i turen, som en styrkeintervall med gode, rolige joggepauser i mellom. Perfekt for grunntreningsperioden nå i vinter! 

Jogg rolig i 10 minutter, så du blir god og varm i kroppen før første øvelse – 20-30 knebøy. Etter nye 10 minutter jogg, er det tid for tåhev med bøyde knær. Finn en lyktestolpe eller et tre å støtte deg på. Plasser den ene foten bak den andre og balanser på forfoten. Bøy i kneet du står på og gjør så mange tåhev du klarer før leggmuskulaturen skriker om nåde. Bytt bein og ta maks antall tåhev du klarer på begge bein før du jogger videre.

10 minutter senere tar du en ny styrkepause med strakmark på ett bein, med armene ut foran deg som balansepunkter. Gjør 10 repetisjoner på hvert bein før du jogger videre. Før du går inn døra etter 40 minutter, gjør du 10 hoppende utfallssteg. Gjør et vanlig utfall, men istedenfor å gå opp igjen hopper du og bytter ben i lufta, slik at du lander med den andre foten foran deg. Ett venstre- og ett høyrebensutfall regnes til sammen som én repetisjon. 

3) Progressive bakkeintervaller

Kravene til utholdenheten vår blir umiddelbart høyere og mer krevende når vi løper i motbakke. Det betyr også at treningseffekten kan bli enda høyere når vi treffer blink på en god bakkeøkt. Å løpe intervaller i motbakke er ikke bare godt for hjertepumpa, det gir deg også svært spesifikk løpsstyrke og minimalt med skaderisiko.

Uansett om du løper bakkeintervallene på sti eller asfalt, kan du konsentrere deg stigningen foran deg og få god sikt med hodelykten. Med Silvas Intelligent Light-teknologi kommer den unike kombinasjonen av lang og bred lysstråle til sin rett og gir deg fullt fokus på bakken foran deg.

Finn en bakke med moderat stigning på rundt 5-6%. Etter 10 minutter oppvarming løper du 5 drag á 1 minutt. Hold en jevn, høy fart uten at du er helt tappet i beina etter draget. I pausen tripper du helt rolig ned bakken.

Løp deretter 5 x 45 sekunder med rolig jogg ned igjen mellom dragene. Her skal farten økes fra de første dragene på ett minutt. Avslutt med 5 x 30 sekunder, også med rolig jogging ned bakken som pause.


Løper du i teknisk terreng og trenger mer lys, er Silvas multisportlykter et godt alternativ. 

Der finner du også bedre utvalg av tilbehør til multisportlyktene, som kan brukes til mer enn bare løping – for eksempel langrenn, toppturer eller sykling.

Se hele utvalget av hodelykter og løpeutstyr her!

Sponset innlegg
Test av Coros Apex 2 Pro

Test av Coros Apex 2 Pro


Den nye toppmodellen fra Coros er et meget godt alternativ for løperen som har lange dager ute, har bruk for god kartfunksjon, og gjerne gjør mye annen type trening i tillegg.

Vi har testet Coros Apex 2 Pro i seks uker. Som en ivrig Garmin-bruker i flere år og naturlig nysgjerrig skeptiker var det spennende å teste et nytt klokkemerke.

Ved første øyekast så dette bra ut. Klokka veide inn på 55 gram og er liten og nett til tross for at den er spekket med funksjoner.

Med en god passform og borrelås-reim med trinnløs justering som fungerer prima, gis klokka terningkast 5+ for følelse av å ha den på.

Solid batteritid

Batterilevetiden til Apex 2 Pro er også meget bra. Når du ikke er i aktivitet varer batteriet i 30 dager, i normalt GPS-modus 30 timer og i ultramax-modus 100 timer. Mer enn nok også for ultraløperne.

Vi testet hvor lenge vi kunne bruke klokka med én aktivitet på mellom 45–90 minutter per dag, og endte opp med å lade klokka cirka hver tiende dag. Klokka lades fra null til full på ca 1 time og 45 minutter.

Knapper og sensorer

Klokka har tre knapper, alle på samme side, og du kan velge hvilken side du foretrekker å ha knappene på ved å rotere skjermvisning 180 grader i Coros-appen.

Lurte en stund på om det spilte noen som helst rolle, men fant ut at det faktisk har betydning. Ved å skifte til å ha knappene nærmest hånda ble det straks lettere å bruke knappe-funksjoner underveis da det ga tilgang til knappene uten å slite ermet langt opp på underarmen. Dog kom det også med en ulempe. Selv om klokka går i tastelås-modus automatisk ble det ufrivillig satt i gang laps og start/stopp for løperen som til tider har en ufrivillig rar håndleddsknekk.

Den midtre knappen har en elegant scrolle-funksjon som blir satt stor pris på når du skal bla deg gjennom tallverdier eller lange menyer. Den samme knappen har også en hjertefrekvens-sensor som brukes til måling av hjertevariabilitet. Selv om HRV fortsatt er et omdiskutert mål på restitusjonstilstand, vekker det mer tillit med en fysisk sensor som vi vet er mye mer stabil enn de optiske sensorene som brukes til håndleddspuls.

Håndleddspulsen på apex 2 pro viser dessverre ingen fremgang fra tidligere optiske sensorer. Skal du bruke puls som mål på intensitet på en pålitelig måte bør du bruke pulsbelte. Et stort pluss er at pulsbelter fra andre merker, for eksempel Garmin, er kompatible med klokka.

COROS APEX 2 PRO

  • Vekt: 55 gram
  • Pris: Ca. 5000 kr
  • Les mer her: coros.com

Brukervennlighet og kartfunksjon

Brukervennligheten er det ingenting å si på. Veldig intuitivt og lett gjennom hele linja, fra valg av aktivitet og skifte av datafelter til software og app som følger med.

Kartfunksjonen skal også få skryt. Coros Apex 2 Pro gir deg gode, detaljerte kart og det er veldig enkelt og intuitivt å laste inn løyper eller lage dine egne.

Et stort pluss er at klokka går i touchskjerm-modus når kartet er oppe, noe som gjør det lettere å scrolle rundt og zoome inn/ut.

Coros Apex Pro 2 er et meget godt alternativ for løperen som har lange dager ute, har bruk for god kartfunksjon, og gjerne gjør mye annen type trening i tillegg!


Ikke hopp over disse styrkeøvelsene

Du kan både forbedre løpsøkonomien og forebygge skader gjennom styrketrening – og da ikke minst med plyometrisk trening, bedre kjent som spensttrening. Her er fire enkle øvelser ingen løpere burde hoppe bukk over.
Les mer
12 elleville løp du aldri vil glemme

12 elleville løp du aldri vil glemme


Å løpe maraton er en stor utfordring i seg selv. Så hvis du først skal slite deg gjennom 42 195 meter, kan du like gjerne gjøre det til en opplevelse du aldri vil glemme – og en historie du aldri vil slutte å fortelle. 

1. Antarctica Marathon

Animasjonsfilmen “Happy Feet” kan umulig være inspirert av maratonløpet på klodens kaldeste kontinent.

2. Great Wall Marathon

42 kilometer på den kinesiske muren – verdens hardeste trappeløp? Et av de mest utfordrende maratonløpene er det uansett. 

Foto: Getty Images

3. Midnight Sun Marathon

Et nord-norsk eventyr for alle løpere. Uavhengig av sluttid, skinner midnattssola når du løper over målstreken i Tromsø.

4. Las Vegas Half Marathon

Kveldsløp i glitter og glamour, med konsert og fest før start. What happens in Vegas… 

Foto: Getty Images

5. Petra Desert Marathon

Løp tilbake i tid med maraton fra ørkenbyen Petra. Finnes knapt et tyngre løp å misse på drikkestasjonene. 

6. Lewa Safari Marathon

Leopard, løve eller hyene som fartsholder? Maraton gjennom Lewa Wildlife Conservatory i løpingens hjemland, Kenya, er intet annet enn vilt. 

7. Burro Days Marathon

Om det blir for lett å løpe maraton på egenhånd; dra et esel etter deg, da vel. Tiden stopper først når eselet krysser målstreken. 

Foto: Getty Images

8. North Pole Marathon

Løypa er aldri den samme, men forholdene er like iskalde hvert år. Ryktes om et heidundrandes afterrun på julenissens verksted etter løpet. 

9. Medoc Marathon

Skal godt gjøres å bli dehydrert i et løp med tjuetre vinsmaking-drikkestasjoner i løypa langs de franske vinranker i Bordeaux. 

Foto: Getty Images

10. Disney World Marathon

Drømmeløpet for alle foreldre som er glad i å konkurrere med løpevogn. Eller for alle som har tråkket sine mil i fornøyelsesparker. 

11. World’s Fastest Marathon

Glem Berlin. Løp heller i konstant nedoverbakke fra Sierra Nevada til Granada. 1938 meter nedover, for å være helt nøyaktig. 

12. ET Full Moon Marathon

Maratonløp i fullmåne på mystiske Area 51 i Nevada, stedet hvor det er observert UFOer flest ganger. Runner’s high får en ny mening av sånt. 

Foto: Getty Images
Magnus Warwik har Norges nest lengste runstreak: – Jeg har løpt hver dag i syv år og syv måneder

Magnus Warwik har Norges nest lengste runstreak: – Jeg har løpt hver dag i syv år og syv måneder


Han ble båret hjem av foreldrene etter maratondebuten og servert mat på stuegulvet. Men en tøff start har ikke preget konkurranseiveren til Magnus Winther Warvik. Nå har han løpt hver dag i snart åtte år, og konkurrerer så ofte han kan.

Tekst og foto: Sylwia Sørensen

Magnus pleier å stå opp klokka seks. Han jobber i et IT-firma, har hjemmekontor, og sitter foran skjermen i flere timer. Etter to–tre timers arbeid knyter han på seg skoene og tar seg en tur ut. 

– Selv om man bare sitter i ro, så blir man sliten av å jobbe. Det er godt å komme seg litt ut og få et avbrekk med en løpetur, mener han. 

Magnus er glad i å konkurrere, og deltar på alt fra fem kilometer til ultra, hvor halvmaraton er favoritten. Etter hans erfaringer fungerer trening mot maraton veldig godt, selv når man er mosjonist. 

– Maratontrening fungerer for alle typer distanser opp til maraton. Da jeg første gang hadde en veldig god periode med trening mot maraton, så forbedret jeg også tidene på alle andre distanser. Men hvis man vil bli enda raskere på mila og fem kilometer, så må man selvfølgelig trene enda mer spesifikt, sier Magnus. 

Ifølge Magnus er det ingen overraskelser i treningsopplegget hans, han løper når han har tid, springer intervaller tirsdag, torsdag og lørdag, og har langtur på søndag. Samtidig skulle han gjerne ha løpt enda litt mer, men har slitt med diverse skader den siste perioden. 

I leiligheten i Oslo, hvor han bor med kjæresten June Kieu-Van Thi Bui, står en ellipsemaskin. Som løpere flest foretrekker han selvfølgelig å løpe, men ellipsemaskina er god å ha, selv om øktene ofte blir avsluttet etter 30 minutter (bortsett fra den ene gangen han tok en ellipseøkt på ti timer).

Magnus trener ofte sammen med kjæresten June Kieu-Van Thi Bui.

Alt startet med karate

Magnus vokste opp i Tromsø og trente karate i ungdomstida. En av trenerne, Svein Erik Setermo, mente at Magnus burde starte med løping, og mente han var god for sub 40 minutter på mila. «Det er jo ganske fort», tenkte unggutten, men tok utfordringen og løp inn til 39:52 i 2011. Etter det ballet det bare på seg, og Magnus trente mer og ble sulten på nye distanser.

Sin første maraton sprang Magnus i hjembyen for åtte år siden. I Midnight Sun Maraton kan man oppleve vakker nordnorsk natur, men løypa er ikke den letteste. To ganger må løperne over Tromsøbrua. Og uavhengig av trasé, en maraton er langt når du ikke helt vet hva du går til.

– Jeg startet rolig, men det kjentes lett, så jeg økte tempoet. Det var ikke lurt. Jeg knakk helt sammen, og på slutten måtte jeg faktisk gå mye. Jeg tapte flere minutter den siste mila, forteller Magnus. 

Han debuterte med tiden 3:15:23, og husker godt hva som skjedde etter selve konkurransen. «Dette her gjør du nok ikke igjen», fikk han høre av moren og faren.

– Jeg kunne ikke gå, og foreldrene mine måtte bære meg hjem. Jeg lå langflat på gulvet i stua, klarte ikke å bevege en muskel, de serverte meg mat der. 

Til tross for en hard debut og tydelige formaninger fra foreldrene, ble det likevel flere maratonløp. Hans beste tid på 2:25:34 kom i Valencia i 2021.

Magnus Winther Warvik

Alder: 28

Klubb: SK Vidar

Streak: Har løpt hver dag i over syv år.

Meritter: 17. plass fra VM 50 kilometer i 2019.

Mål: Sub 31 min på mila, etter hvert teste et 24-timersløp.

Personlige rekorder:

3000 m: 8:49

5000 m: 15:05

10 000 m: 31:09

Halvmaraton: 1:07:55

Maraton: 2:25:34

50 km: 2:59:09 

Oslotrippelen (73,3 km): 4:29:22

Har løpt hver dag i syv år

Han er veldig glad i å konkurrere, men dørstokkmila til treningsturene er ofte lang. Likevel har han kommet seg ut hver bidige dag de siste syv årene, i snitt har han løpt 12 kilometer hver dag.

– Jeg har en del tiltak for å komme meg ut, blant annet hjelper det å ha løpe-streaken, innrømmer Magnus. 

Den offisielle definisjonen av en løpe-streak, vedtatt av Streak Runners International og United States Running Streak Association, er «å løpe minst én mile (1,61 kilometer) i løpet av hver kalenderdag». For å få navnet ditt på nettsiden runeveryday.com må man allerede ha en streak på minimum ett år. På listen finnes fire personer som har løpt hver eneste dag i over 50 år, og den lengste registrerte løpe-streaken er på over 53 år.

På listen står det flere norske navn. Magnus er på andreplass i Norge. Mellom ham og løperen på førsteplass skiller det 123 dager.

Hvordan det hele begynte, husker han ikke helt. Men da Magnus var 20 år gammel, løp han 150 dager på rad. Streaken ble brutt en hektisk dag hvor han ikke rakk å tenke på trening før klokka plutselig hadde passert midnatt.

– Etter ei uke bestemte jeg meg for å starte det prosjektet på nytt. Mange løper kjempefort, jeg kan løpe hver dag. Det er litt artig å se hvor lenge jeg klarer å holde på, sier løperen. 

Hvile = to kilometer løping

For tre år siden gikk det nesten galt. Magnus skrev masteroppgave, og trengte en liten lur på ettermiddagen. Da han våknet, var klokken 23:52. 

– Jeg hoppet ut av senga, kastet meg i skoene, og spurtet av gårde. Jeg hadde ikke strøm på klokka heller, så jeg måtte ta mobilen og bruke Strava-appen. Da fikk jeg akkurat løpt 1,61 km noen få sekunder før midnatt. Hadde jeg våknet ett minutt senere, så ville jeg ikke klart det, forteller Magnus.

Hans nåværende streak startet 3. mai 2015, og har nå passert over 2700 dager, over syv og et halvt år.

– Folk gjør mye forskjellig hver dag og har egne streaker. Jeg pusser tenner hver dag også. Hvis man gjør et minimum for å beholde løpe-streaken, er det bare snakk om 10 minutter daglig, påpeker Magnus. 

Han har laget seg et eget minimumskrav på to kilometer, bare for å ha en trygg margin i tilfelle det er noe galt med gps-en eller lignende. Dette betyr at hviledagene til Magnus ikke er løpefrie dager, det er minimum to rolige kilometer med løping. Stort sett fungerer dette fint, selv om dagene etter et utraløp kan være i overkant tunge. I tillegg har han vært plaget en del med skader de siste årene, blant annet et tretthetsbrudd. Som fysioterapeuten har påpekt, det tar lenger tid å bli kvitt en skade når du løper hver dag. 

– Hvis jeg hadde vært en toppidrettsutøver som Jakob Ingebrigtsen, så hadde jeg måttet ta en pause. Men jeg driver med løping på fritiden, og for meg er det å holde på kontinuiteten en stor motivasjon, sier Magnus.

Skaper seg motivasjon til vintertrening

Som ekte nordlending trives Magnus best i løpetemperaturer på mellom fem og ti grader. Tidvis savner han Tromsø, men innser etter tre år i hovedstaden at det er lettere løpe i Oslo med mildere og kortere vintre.  

– For meg er det fint når det kommer litt snø. Men det er meg, jeg vet at det er få som tenker det samme, ler han. 

Derfor anbefaler Magnus å skape seg motivasjon ved å melde seg på løp. Det gir en god grunn til å komme seg ut når man vet at det er en konkurranse rett rundt hjørnet. 

Magnus går gjennom intervalløkta med trener Gustav Vasdal i SK Vidar Lang.

Magnus har løpt Mørketidsløpet i Tromsø hvert eneste år de siste ti årene. I fjor vant han maratondistansen med tiden 2:48:05. 

– Det var litt tungt, jeg hadde ikke fått nok lange turer. Å springe maraton allerede i januar kan være krevende. Forberedelsesperioden er viktig, men det viktigste er å finne et løp som gir deg en god grunn til å trene. 

Magnus anbefaler å ikke utsette påmeldingen, men tvert imot melde seg på tidlig, og på den måten holde motivasjonen oppe gjennom vinteren. 

– Man kan også prøve å løpe litt mer på vinteren. Jeg får ofte bedre kontinuitet på den årstiden, med mer mengde, men roligere trening. Ofte er jeg i ganske god form i starten av januar, forteller han.

Lettere å trene med andre løpere

Magnus trener mye alene, men alle intervaller springer han med Sportsklubben Vidar. Det hjelper ham både med tanke på motivasjonen, og ikke minst med riktig intensitetsstyring. Av og til løper han også langturer med andre fra klubben, eller med kjæresten. Det at både han og June løper, hjelper. Det blir ingen uenigheter rundt det at noen trener så mye. I tillegg holder begge på med sine løpe-streaker, og liker å delta i konkurranser. Paret foretrekker å kombinere reise med å delta i løpekonkurranser.  

– Den store grunnen til hvorfor jeg springer, er egentlig at jeg liker å konkurrere. Jeg synes at det er gøy både å konkurrere mot meg selv og mot andre, spesielt mot dem man treffer ofte og vet er på omtrent samme nivå, forteller Magnus, og legger til: 

– Det er gøy å konkurrere, men det er tungt også. Mot slutten bruker jeg å være bra sliten. Jeg ser bare fremover og på klokka, og tar meg ikke tid til å se meg rundt. Da jeg sprang Paris Maraton, hørte jeg etterpå at det var så fint å løpe ved siden av Eiffeltårnet, men jeg hadde ikke lagt merke til det, ler han.


Ikke hopp over disse styrkeøvelsene

Du kan både forbedre løpsøkonomien og forebygge skader gjennom styrketrening – og da ikke minst med plyometrisk trening, bedre kjent som spensttrening. Her er fire enkle øvelser ingen løpere burde hoppe bukk over.
Les mer