Angelika Sverdrup - Runner's World
Annonse

Angelika Sverdrup

En perfekt start for Rosa sløyfe-løpet i Ålesund.

Søndag 13. oktober gikk endelig Rosa sløyfe-løpet av stabelen i Ålesund. Været var strålende og oppmøte overgikk forventningene.

Ambassadørlooken ;)

Jeg ble utnevnt som ambassadør for Rosa sløyfe-løpet i Ålesund, tidlig i vår. Ålesund og Bodø er årets tilskudd av nå til sammen 10 byer rundt om i Norge, som arrangerer dette løpet. Jeg var veldig spent på hvordan løpet ville bli mottatt i byen. Jeg mente vi skulle klare å få samlet 500 deltagere, men ble tiltagende usikker etter som månedene gikk, pga laber påmelding. Men som en innbygger sa; ålesundere avventer alltid, de skal "se det an".

Fin gjeng samlet før sommeren, klar for å prøve seg i løypen til Rosa sløyfe-løpet.

Det ble arrangert to treningssamlinger; en før sommeren, der vi løp gjennom selve løypen og en etter sommeren i Brattvåg med utgangspunkt i Sport1 butikken. Oppmøtet der var imponerende. Det ble også arrangert en spontan gåtur noen uker senere i løypen i byen, med initiativ fra Brystkreftforeningen, der 8 personer møtte opp, alle med hver sin sterke historie.

Høsttur i nydelig kveldssol i Ålesund, de bærer på sterke historier alle sammen, som både imponerer og motiverer.

Rosa sløyfe-løpet er ikke bare" enda et løp". Det er et løp der du kan utfordre deg selv samtidig som du viser solidaritet med kreftrammede og støtter en god sak, nemlig brystkreftforskningen.

Hittil i livet har jeg personlig blitt spart for kreft, men jeg har flere på jobb som har hatt brystkreft og vi hører alle stadig om personer som utvikler kreft. Det har derfor vært lærerikt å sette seg inn i dette feltet, snakke med personer som har møtt opp på treningssamlingene og høre deres sterke historier og motivasjon for å delta på løpet. Alt dette gir en større dybde og mening til løpingen!

Hver dag i Norge er det nye 9 personer som får påvist brystkreft. Menn kan også utvikle denne kreftformen. Årets inntekt fra Rosa sløyfe-løpet går til persontilpasset brystkreftbehandling. Dette er et meget viktig forskningsfelt.

Hans Petter Eikesdal er overlege på kreftavdelingen ved Haukeland universitetssykehus, samt professor og forsker ved Universitetet i Bergen. Han forklarer: Det var lenge slik at alle med brystkreft fikk samme behandling. Kunnskapen vi har tilegnet oss gjennom forskning, gjør at vi nå vet bedre. Brystkreftsvulster har ulike egenskaper og responderer
dermed ulikt på de forskjellige behandlingsformene. Derfor er det viktig at man vet mest mulig om egenskapene i kreftsvulsten hos den enkelte for å treffe riktig med behandlingen. Jo mer presis behandling, jo bedre effekt av behandlingen og jo flere overlever. Samtidig vil mer presis behandling medføre mindre bruk av cellegift – og dermed mindre bivirkninger og færre senskader for mange pasienter. (Utdrag fra pressemelding fra Brystkreftforeningen 2019)

Nydelig dag for løp i vakre Ålesund.

I Ålesund stilte det opp 549 engasjerte mennesker, som farget byen rosa med sin bevegelsesglede. Noen løp veldig fort, andre tok det roligere og mange gikk. Det viktigste var at man deltok.

Søndagstur med spinninginstruktøren min Annette, veldig kjekt!

Jeg selv tok en rolig løpetur. Følte det ville være feil av ambassadøren å prøve å løpe for pallplassering, noen måtte jo dele ut premier til vinnerne;) Det var veldig kjekt å bare kunne ta inn inntrykkene underveis i finværet, heie på kjente og ukjente, løpe en søndagstur med spinning instruktøren min og bli bedre kjent. Vi skravlet hele veien med tilnærmet makspuls, av eller annen rar grunn. Den kjente jeg senere på dagen, da var jeg tom, men fornøyd. Fornøyd med at alt hadde gått så bra, at Ålesund stilte da det gjaldt og at vi tilsammen klarte å få inn over 100.000 kr til brystkreftforskningen. Håper at dette kan bli en årlig tradisjon og at flere personer og bedrifter får øynene opp for Rosa sløyfe-løpet og støtter opp om en viktig og aktuell sak som angår stadig flere, direkte eller indirekte.

Takk til alle som deltok og gjorde dette til en flott opplevelse!

Publicerat: 2019-10-16 13:42 Kommentarer (0)



Oslo halvmaraton, en salig, mental blanding!

Oslo maraton, en folkefest med tilsynelatende alltid strålende vær, i hvert fall de 4 gangene jeg har deltatt.

En nydelig medalje designet av Trofè.no, som det er verdt å kjempe seg gjennom et løp for;)

Jeg bestemte meg for å delta på halvmaraton bare noen uker i forkant. I år har jeg trent svært lite asfalt og ingen lengre løpeturer. Forrige 21 km var da jeg gjennomførte Ecotrail Oslo, 21 km i mai i år. Dette året har bestått mest av løping og turer i fjellet. Høydemetersamling har gått foran mengdeløping. Dette fordi jeg fortsatt holder på å trene meg opp etter skadeavbrekk i hele 2018.

Jeg hadde derfor ingen målsetning med løpet på lørdag annet enn å komme meg igjennom løypen og få den fine medaljen!  Fordelen med dette var at jeg slapp å bli nervøs i forkant, slik jeg normalt sett blir før en konkurranse. Jeg var i det hele tatt ganske tom og fjern i hode den dagen, da jeg våknet på morgenen med migrene.

Støttekontakten tar et bilde av meg før han forlater den lille ungen alene i den store verden, på vei til hovedstaden for å delta i årets store løpefest.

Jeg blir latterlig mentalt satt ut når jeg får migreneanfall. Jeg måtte ha "støttekontakt" med meg til togstasjonen, slik at jeg havnet på riktig perrong og fikk tatt toget til Nasjonalteateret. Medisin ble inntatt, så da jeg nådde exspoteltet rundt kl.12.00 var mye sluppet. Da jeg så traff på hyggelige sponsorer, Runners world, blogg-kollega og løpevenner, lettet humør og tilstand betraktelig.

Hyggelig møte med "sokkesponsoren" min; Torbjørn (Run4.no)

Jeg var likevel fortsatt ikke helt i vater, men kom meg i dokø, fikk support av Heidi og Neil i dokøen, løpevenner altså! Da jeg i tillegg ble forbarmet av en frivillig, som ga meg en flaske vann rett før start, ble alt så bra som det var mulig å ønske. Jeg avtalte med meg selv at jeg skulle prøve å holde igjen, ikke gå hardt ut, jeg hadde jo ingen tidsmål. Det ble derfor noen gode 10 første km, ingen overdrevet pesing eller ubehag. Jeg fikk sett en ny side av Oslo, Frognerparken, eller opplevd den på en ny måte. Ingenting er som å "løpe inn" et område. Du opplever stedet på en helt annen måte enn om du kjører.

Ikke dårlig å få selskap av løpevennene Heidi og Neil, som bare var der for å støtte andre som skulle løpe, og de som skulle på do :)

Da 12 km var unnagjort begynte hjernen å sabotere, komme på teite unnskyldninger for å bryte eller gå hele resten av distansen. Det begynte å bli tungt. Jeg hadde ikke fått kramper en gang, likevel rant unnskyldningene på. Jeg klarte å skyve noe av innholdet bort og fortsette. Jeg hadde ikke tid til å gå resten av distansen. Hyggelige avtaler ventet senere på dagen.

Men så begynte tidligere krampeideer å realisere seg i ekte kramper! Yohoo! Og det allerede etter 16 km! Herfra inn til mål utkjempet det seg en vedvarende kamp med leggene om å bære meg helt inn. Jeg måtte gå litt, tøye mot fortauskanten, banne og steike, skjære de mest fotogene grimaser, NOT! Det var også lite snilt å legge den største bakken inn på slutten av løypen, opp til St. Hanshaugen. Jeg gikk opp og hamret nedover i utforbakkene, skulle liksom slå leggene på plass med hard løping. På en eller annen rar måte fungerte det bitte litt. Så flere som ble overmannet av kramper, noen ble til og med hentet med ambulanse, så det var ikke bare jeg som kjempet i solsteiken. Lurte på hva som ville skje om jeg falt om i løypen med kramper. Ville det vært innafor å spørre hjelpemannskapet om de først kunne ta et bilde av meg rullende i lidelse før de satt i gang tiltak eller ville det sprenge alle narsissistskalaer? Det hadde jo vært bortkastet hvis det ikke kunne dokumenteres og postes i en løpeblogg.... Denne tanken holdt meg løpende i hvert fall i 30 sekunder.

Jeg kom meg i mål, ble hengende på gjerdet og prøve å få balanse og kontroll over bena igjen. Tilstanden var emosjonell, tårene presset på, men klarte å holde de inne. Til tross for kampen den siste halvdelen, så var dette en fantastisk opplevelse å få med seg. Lysten til å delta i flere løp ble ikke akkurat mindre. Motivasjonen til videre trening er på topp!

Runners World stand med dyktige og velvillige redaktør Sara. Hun holdt fortet 3 dager til ende!

Tiden 1.48.11, er bare 5 minutter dårligere enn min beste tid på halvmaraton, så kan ikke klage på det!

Den sprudlende, søte Jeanette og jeg, etter hver vår målgang. Ingenting løfter humøret så mye som å treffe på alle de positive menneskene i dette miljøet.

Tusen takk til Oslo Maraton, hele apparatet, både frivillige og ansatte, til alle personer som gjorde dette til en strålende dag! Migrene kom tilbake og jeg rotet meg bort på toget på vei tilbake, men ble hentet og ivaretatt av snille og overbærende mennesker!

Publicerat: 2019-09-25 16:12 Kommentarer (0)



De positive, små, lokale løpene.

Forrige uke deltok jeg i to små, lokale løp i Ålesund. Det er noe eget med disse løpene. Treffer kjente fjes og medløpere, folk er positive og hyggelige, løypene er fine og overkommelige. Og man får seg en skikkelig god tempoøkt.

Forrige helg var vi i Amsterdam og fikk inn en morgenløpetur rundt i byen. En nydelig by å løpe i, så lenge du passer deg for syklistene.

Vakker og idyllisk by å løpe i.

Mandag, 2. pinsedag, gikk løpet Kleivane Rundt, det løpet har jeg skrevet om tidligere i et eget innlegg se her. I år stilte det flere sterke løpere til start, så denne gangen ble det ingen pokal til meg, men jeg fikk løpt meg tom.

Å være på storbyferie kan tære på; mye god mat og drikke, så tilstanden var ikke ideell for å løpe konkurranse. Dagen etter konkurransen måtte jeg gjenoppta min ukentlige styrketrening. Veldig lett å falle ut av rutinen. Har kjent hvor viktig styrketrening er, så her gjelder det å ikke la det skli ut.

Forrige onsdag startet sommerkarusellen i Ålesund. Den består av 3 løp gjennom sommeren. Man kan velge mellom 5 og 10 km, og løypen er kontrollmålt. Jeg ville derfor sjekke hvor raskt jeg nå kunne løpe en 5 km, selv med stokk stive bein. Trengte en baseline å gå ut fra i fht trening videre. Har lyst å bedre tiden på 5 km, det er et overkommelig mål med den løpemengden kroppen tillater for tiden. Jeg kan ikke løpe like mye som jeg gjorde for 1.5 år siden. Jeg må fortsatt trene mye alternativt for å ikke provosere leggene (benhinnen), derfor er korte løp ideelle for min del nå.

Det var positivt overraskende mange kvinner/jenter som stilte til start. Det gjør det ekstra kjekt når mange stiller. Løypen er fin og lettløpt, så fokuset ble å ikke løpe på en smell i starten. Jeg klarte å unngå akkurat det og følte jeg hadde et greit driv innover til vending etter kun 2.5 km. Turen ut igjen ble tiltagende tyngre, men jeg kom meg helt i mål, som andre kvinne på 5 km.

Alltid godt å nå mållinjen, spesielt når man føler man har tatt ut det man kunne. Foto: Helge Fuglseth, Kondis.

Håper jeg kan delta på de to andre løpene i sommerkarusellen også og forhåpentligvis se en positiv utvikling på 5 km. Kanskje det er flere som vil hive seg med? Man får mye nyttig erfaring ved å delta i løp og er det lettere å gi det lille ekstra, som jeg selv opplever er vanskelig å få til når jeg skal presse meg alene.

Publicerat: 2019-06-17 14:01 Kommentarer (0)



MerAngelika Sverdrup

Startet å løpe i 2014, helt nybegynner. Oppdaget raskt at dette var noe for meg. Har blitt veldig glad i terrengløping, men liker også asfalt, snø og sand. Det å jobbe mot et løp motiverer meg, både korte og litt lengre løp. Hele 2018 forsvant i skade og jeg mistet både løpemotivasjon og gleden, men nå er jeg klar igjen til å fortsette utviklingen og bygge meg sakte opp igjen. Målet er å oppleve mest mulig av verden med løpeskoene på. Har allerede rukket en del på de 4 årene jeg har holdt på. Jeg jobber til daglig som klinisk voksenpsykolog i Ålesund, har en liten hund og en mann, som fungerer som min løpende fotograf ;) Jeg redigerer.

Nå ser jeg frem til å blogge på RW igjen og forhåpentligvis klare å inspirere noen underveis!

Personlig blogg: www.angelikasverdrup.com
Instagram: @angelikasverdrup
Strava: Angelika Sverdrup

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





Etiketter



I bloggen

Marthe K MyhreMer


Mange snakker om det å være et talent og god allerede som ung. Andre beskrives som et ... [Läs mer]

Anders Storhaug HeenMer


Kan du hjerte- lungeredning (HLR)? Er du klar til å forsøke og redde liv om et medmenneske faller ... [Läs mer]

Bjørg Astrid JohannesenMer

Målene for 2019 er nådd! Det har vært et fantastisk løpeår! Året er imidlertid ikke over enda. Det ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser