Helle Aakesen (23) fra Bærums Verk har ikke løpt lenge, men har deltatt i noen løp allerede. Sist løp hun 10 for Grete i Oslo Maraton på tiden 59.11. Nå ønsker hun å trene seg opp til å løpe halvmaraton i Birkebeinerløpet i juni neste år.
– Jeg gleder meg til å få litt struktur på løpetreningen, og ikke minst kunne trene meg opp til å løpe 21km i en konkurranse, sier Helle. Hun innrømmer at løpetreningen hennes til nå har vært delvis sporadisk, men hun er klar for å ta fatt på et konkret mål som Birkebeinerløpet 2015.
Runner’s World vil med hjelp fra våre eksperter, blant andre Jack Waitz, veilede og sette opp et treningsprogram for Helle. Dette er noe også du kan ha nytte av hvis du velger å følge Helle sin ferd mot Birkebeinerløpet. Alle treningstips og programmer blir presentert i hennes blogg. Du kan følge Helle sin blogg på runnersworld.no/blogs/helle.
Her er videoen Helle lagde før, under og etter Oslo Maraton.
Post Views:606
Post Views:606
SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:
Slik gjennomskuer du grønnvasking i løpeindustrien.
Simen Holviks siste opp- og nedturer.
VM-klare Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar har to helt ulike treningshverdager. Hva kan vi lære av det?
Ukrainas løpere kjemper seg gjennom sitt livs lengste ultraløp.
Superpensjonisten Atle Nytun ble ledd av på sin første løpeøkt som barn. Heldigvis er det aldri for sent å gjøre comeback.
Stor test av vårens nye mengdesko.
En samfunnsgeografisk sjelegransking av hvordan vi som løpere er koblet til stedene og omgivelsene vi løper i.
Hva skjer i kroppen i overgangsalderen, og hvordan bør vi tilpasse treningen?
Hvordan påvirker løpingen sexlivet?
Innblikk i treningshverdagen til Hanne Mjøen Maridal.
Askild Vatnbakk Larsen gir deg formtoppingens ABC.
Ånung VIken om hvorfor og hvordan du bør lage ditt eget testbatteri og teste formen regelmessig.
Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om hvordan du unngår du fot- og ankelskader.
Terrengløper Abelone Lyng gir deg ti tips til å komme i gang med terrengløping.
På bilen hans står det: «Jeg skal bli verdensmester en gang, så enkelt er det». Historien om bergenseren som klatret ut av sofaen og nå løper lengre enn de aller fleste inneholder både opp- og nedturer.
Bergen bader i sol og himmelen er blå. Jeg skal tilbringe noen timer med en av Norges aller beste ultraløpere. Bjørn Tore Kronen Taranger har bevist at det går an å gå fra en sofatilværelse og 106 kilo, til å bli en svært målrettet og motivert langløper med VM-gull som målsetting. Jeg har sett ham før, der han løper med sine rosa kompresjonssokker og armer dekket av tatoveringer. Han er godt synlig, og du har sikkert sett ham du også. Litt forsinket svinger han inn der jeg venter på ham. Bilen er spekket med sponsorplakater, noe som vitner om at han har jobbet godt for å kunne leve av å være ultraløper. For det er det han gjør. Han sluttet som pedagog i barnehagen og ble løper på heltid. Det har han ikke angret på!
FIKK ET SPARK I ROMPA Bjørn Tore var barnehagearbeider og rocker, og overvektig. Han levde ikke veldig sunt, og hadde ingen tanker om at han burde gjøre noe med livsstilen sin. Helt til hans farmor tok tak og ga ham klar beskjed. – Det var hun som fikk meg ut av sofaen, bokstavelig talt. Hun visste hva det ville si å leve et liv med litt for mange kilo, og hun hadde ikke lyst til at jeg skulle oppleve det samme, sier han. Og ut av sofaen kom han, og kiloene raste av etter hvert som han startet å løpe for å komme i form. Løpingen og en familie som støttet opp ble hans vei ut av et liv som overvektig. – Min kone skal selvsagt også ha mye av æren for at jeg har både blitt mindre i størrelse og for at jeg har kommet så langt med idretten min, forteller Bjørn Tore. Han legger til at uten sine aller nærmeste ville det ikke vært mulig å satse slik han gjør nå. Kona, barna, hans mor og far får mye av æren for hans prestasjoner. Familien skaper balanse i både livet og hverdagen. – Da jeg startet med treningen var fruen, Kjersti Rydland til vanvittig stor hjelp. Hun smurte matpakken min hver eneste dag til jobben. Hun var veldig streng med hvilke pålegg jeg fikk på knekkebrødet. Tre knekkebrød med magert pålegg – leverpostei og mager skinke funket knallbra, sier han.
DETTE MENER KONEN HANS Kjersti Rydland er gift med Bjørn Tore, og hun får oppleve hans viljestyrke på nært hold. – Det å være gift med en mann som Bjørn Tore Kronen Taranger er en fantastisk gave, samtidig meget krevende til tider. Bjørn Tore bruker MYE tid på treningen fra morgen til kveld, men også mye tid går med på å være sin egen manager. Dette igjen, går jo selvsagt ofte utover familie tiden. Som hans fru, er det ikke alltid lett å forstå det, selv om jeg prøver å støtte han så mye jeg kan, forteller Kjersti. – Jeg tror det å ha en slik viljestyrke som Bjørn Tore har, er en sjelden vare. Han er utrolig strukturert i sin egen trening, og lar ikke “støy” som er uviktig, komme i veien for han. Han har det stort sett med å klare de mål han setter seg, noe som sikkert gjenspeiler seg i den voldsomme psyken han har. Som ektemann er Bjørn Tore veldig tålmodig, snill og generøs. Han er en god kokk, og jeg kommer stort sett hjem til middag på bordet. Det er alltid en koselig tid på døgnet, men etter en koppe kaffe, overtar treningen hans tid igjen.. Jeg vil avslutte med å si at jeg er veldig stolt over min mann. Men det kan være vanskelig å forstå at det er mulig å drive med slik ekstremsport som han gjør.
SÆRDELES DEDIKERT Bjørn Tore er trommis i Bergens-bandet Goldenboy. Sammen med kameratene Torkel Hofslett Thowsen (vokal og gitar) og Nils Flåm (bass og vokal) har de gitt ut fire EP’er og to full lengde album. – Bjørn Tore er en type som er særdeles dedikert i alt han driver med. Han er all-in, hele veien, når han setter seg mål for øye. Det har han vist i mange år som musiker, og nå også som idrettsmann. Han er en ekstremt hardtslående og dyktig trommis, desto lettere på labben i ultra-løypene, forteller Thowsen.
Du kan lese det fem siders lange portrettet på Bjørn Tore i november-utgaven til Runner’s World (i salg fra uke 43, til abonnenter uke 42). Der forteller han om treningen i fjellet, vinterløping, gule post-it-lapper, mental trening og hvor mye han elsker smerte. Bestill abonnement i skjemaet under videoen.
Dennis Kimetto fra Kenya knuste den tidligere rekorden som ble satt i Berlin i fjor (2.03.23 – Wilson Kipsang). I den samme løypen i Berlin løp Kimetto inn til 2.02.57, med en kilometertid på under 2.55. Det betyr en snittfart på 10km på 29.06, og under 70 sekunder per runde på en friidrettsbane. Emmanuel Mutai løp også under den gamle verdensrekorden i går med tiden 2.03.13.
Planlagt i lang tid Jack Waitz er en av Norges fremste eksperter på maratonløping. Han er ikke overrasket over at 2.03-grensen ble brutt. – Dette løpet har vært planlagt i lang tid, og jeg har lenge trodd at Kimetto skulle bli den neste rekordholderen. I 2012 satte Kimetto sin første verdensrekord på 25 km med tiden 1.11.18. I tillegg vant han maratonløpene i både Tokyo og Chicago i 2013. Rekorden i Berlin var bestilt, sier Jack.
– Skal denne rekorden forbedres må den løpes som Kimetto gjorde i Berlin. Det vil si å gjøre “hele løpet” fra 30km og inn. Kreftene må disponeres maksimalt, og løpet må løpes jevnt med en super avslutning, sier Jack. Løpet i Berlin ble gjort unna på 61,45 på første halvdel, og 61,12 på andre halvdel. De 5km fra 30-35km ble løpt på 14.10.
Flere rekorder Jack tror vi får se flere rekorder de nærmeste årene, men han tror det kommer til å gå fem til ti år før vi får se noen under to timer. – Akkurat nå er det Kenyanerne som dominerer, men vi bør kanskje ikke vente lenger enn til Chicago Marathon i oktober før vi får se hvor stor framgang Keninesa Bekele har gjort siden Paris Marathon i april. Chicago er en raske løype, men har ofte varierende vær forhold. Det er ingen sjanse på rekord hvis ikke forholdene er optimale, sier Jack.
En annen dyktig løpetrener, Finn Kolstad fra Kristiansand Løpeklubb, er heller ikke overrasket over rekorden. – Bredden i toppen har vært så stor de siste årene, med mange løpere som har vist at de kan løpe fort. Det handler om hard satsning over tid. Kenya har de siste årene hatt kanskje verdens beste treningskultur hvor mange tusen løpere satser mot samme mål. Resultatene de da oppnår er helt fortjent som et resultat av målrettet satsning. Andre nasjoner og løpere kan oppnå samme resultatene, men det krever hard satsning over tid, sier Kolstad.
– De siste årene har det vært stor prestisje og store pengepremier på maratonløp. Dette ser ut til å dra veldig mye av satsningen fra bane mot maratonløp. Når mange av talentene prioriterer satsning mot maraton vil rekordene lettere ryke, sier Kolstad.
Nær 900 stykker søkte om å bli 2XU-modell, og arbeidet med å finne frem til fire modeller har vært svært tidkrevende. Det var veldig mange gode søknader, og til slutt ble det nærmest loddtrekning for å finne de fire som fikk oppdraget.
Bildene fra fotoshooten får du se i oktoberutgaven til Runner’s World.
Modellene De fire som ble valgt ut til å være modeller har allerede vært med på fotoshoot, og vi garanterer at bildene ble meget kuule.
På bildet er de fire fra venstre: Thomas Haug, Lene Takelund, Kamilla Olaussen og André Borgen.
Kamilla Olaussen (21) kommer fra Fredrikstad, men bor for tiden i Oslo. Hun løper orientering og bruker løpeskoene veldig mye hver uke. Målet hennes er å kjempe blant de beste orienteringsløperne i verden. Til daglig studerer hun på BI for å bli siviløkonom.
André Borgen (27) kommer fra Oslo. Han er en svært dedikert løper som nå håper å løpe under 2.45 i Berlin Maraton. Han avsluttet akkurat sin bachelorgrad i idrettsvitenskap på Norges idrettshøgskole, og jobber nå som personlig trener på Klinikk Frogner i Oslo.
Thomas Haug (42) kommer også fra Oslo. Han er en ivrig løper og syklist, og bruker treningen til å ta en pause fra alt annet som hverdagen krever. Han kombinerer treningen med transport til eller fra jobb, og noen økter går sent om kvelden og noen økter går en eller gang i løpet av helgen.
Lene Takelund (38) fra Sarpsborg bruker trening som en slags ventil. Hun kombinerer jobb, familieliv og trening, og det fører til at hun må trene på tider av døgnet som mange andre sover. Nå er det triathlon som opptar Lene, og hun sikter seg inn mot flere konkurranser neste sommer.
Vinnere av gavekort 2XU ønsket å takke alle som sendte inn en søknad til å være modell, og stilte derfor med to gavekort på 5000 kroner hver. Gavekortene gir vinneren muligheten til å plukke ut 2XU-varer til 5000 kroner. Vi har trukket ut to vinnere ved å få to vilkårlige tall på www.random.org. Disse tallene matchet vi med et excel-ark hvor alle søkere lå, i den rekkefølgen søknaden kom inn. Hver søker har sitt tall ut fra hvilken rad de ligger i.
Vinnerne ble: Nora Nygård fra 3470 Slemmestad Hanne Tønnesen fra 4560 Vanse Begge vinnere blir kontaktet.
Sondre Nordstad Moen skull være hare for favoritten Gudisa Shentema, men da Shentema ikke klarte å holde følge dro Nordstad Moen fra alle konkurrentene og vant i suveren stil på tiden 1.02.59. Det er også ny løyperekord.
Startet med ski Hele familien til Sondre har vært aktive innen en eller annen form for fysisk aktivitet, men det er pappa i familien som var den organiserte da han vokste opp. – Jeg husker at under ski-VM i Trondheim i 1997 ble jeg veldig giret på å gå på ski. Da fløy vi rundt husene hjemme på Stubban med ski på beina, bygget hoppbakke og nærmest slet ut naboene.Så ble det en litt strammere regi på treningen fra jeg ble 13 år, sier Sondre. – Da jeg var blitt 17 år begynte jeg å satse løp og kuttet etter hvert helt ut ski. Da kom også den markerte fremgangen. Den vinteren styrte jeg ganske mye selv, og meldte meg så inn i SK Vidar og har representert Osloklubben fra 2009. Her begynte jeg også å samarbeide med Frank Evertsen, fortsetter Sondre.
Brent i høyden Turer til høyden i Kenya var en del av treningsopplegget, og samlinger og treninger med andre norske toppløpere som Sindre Burås, Rolf Steier og Øystein Sylta. – Da vi dro til Kenya vinteren 2009 var jeg ikke bare ivrig med joggesko på beina. Jeg ble også litt for ivrig i sola, noe som endte med en skikkelig 2. grads forbrenning. Det tok helt til oktober samme året før jeg ble bra igjen. Jeg lærte at solfaktor er langt fra oppskrytt, sier Sondre. Han ler av det nå, men den sommeren var det ikke bare moro med resultater langt under pari. Helt frem til hytteplanmila på høsten. Her blåste han inn til tiden 28.50 og var med det 3.15 foran SK Vidar-løperen Erik Gramstad som ble nummer to. Og denne løyperekorden står enda. Dette er også det løpet som Sondre er mest fornøyd med.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sondre Nordstad Moen var oppskriftsmessig i tet som hare i Oslo Maraton. Her ved passering 1km.Foto: Eivind Bye
– Hvem har hjulpet deg til å komme dit du er nå? – Frank Evertsen har vært bra å ha. Og jeg har fått fantastisk støtte fra klubben min SK Vidar. Jeg kan ikke få roset dem nok. Jeg fikk dessuten mye hjelp fra forbundet tidligere, men når skadene kom, så har det ikke vært mye å høre derfra. Da har det vært klubben som har vært en god støtte i forhold til å hjelpe meg tilbake, sier Sondre.
– Hvordan er fremtiden din på kort og lang sikt? – Etter mange år i Trondheim vurderer jeg nå å flytte til Oslo. Jeg trener mye alene, og ønsker å komme inn i et større miljø. Blant annnet for å trene sammen med Sindre Burås, og få tettere oppfølging av treneren min Frank.
– Kommer du etter hvert til å løpe lengre distanser? – Tidsmessig har jeg faktisk de beste tidene mine på 5000, og da jeg sommeren 2011 løp mitt beste løp på 10000 meter, 28.41, så tror jeg at jeg var god for et halvt minutt bedre. Jeg liker ikke å snakke for mye om tider som jeg ikke har nådd da det lett kan bli oppfattet som urealistisk, men det er jeg nesten sikker på.
Hele det dyptgående intervjuet med Sondre Nordstad Moen, om skadene og veien tilbake til norgestoppen, kan du lese i Runner’s World som er i salg nå.
FIKK ET SPARK I ROMPA
SÆRDELES DEDIKERT
Bildene fra fotoshooten får du se i oktoberutgaven til Runner’s World.
personlig trener på Klinikk Frogner i Oslo.
