VJ Sarva Icehero – skoen som redder vinterløpingen

VJ Sarva Icehero – skoen som redder vinterløpingen


VJ Sarva Icehero er en lett og smidig piggsko som gir deg grep når du trenger det, uten å føles for ubehagelig på stedene du ikke trenger piggene. Skoen har demping som gjør løping på hard is og snø mer komfortabelt, men uten å føles ustabil i terrenget.

Den siste tida har det vært perfekte forhold for å teste ut piggsko her på Østlandet. Med en herlig blanding av holke og hard snø i skogen og varierende dekke på fortauene er det risikosport å legge ut på piggfri løpetur.

Langt eller kort, sti eller asfalt?

Jeg har god erfaring med piggskoløping og har testet flere merker de siste årene. Hvilken piggsko jeg velger når jeg skal ut å løpe avgjøres av flere faktorer. Er det en rolig langtur i kulda? Eller er det en rask løpetur hvor jeg vil at skoen skal være så lett og smidig som mulig? Skal jeg løpe lange strekk på islagt asfalt? Eller er det myke, snødekte stier?

VJ Sarva Icehero er en lett og smidig piggsko som gir deg grep når du trenger det, uten å føles for ubehagelig på stedene du ikke trenger piggene. Skoen har demping som gjør løping på hard is og snø mer komfortabelt, men uten å føles ustabil i terrenget.

Passform for vinterløping

Når det kommer til vinterløping foretrekker jeg sko som er romslige nok til at jeg kan bruke et par tykkere ullsokker. Vj Sarva Icehero gir rom for varme sokker, men gir samtidig godt hold og støtte rundt foten takket være FITLOCK-systemet.

Stjernepigg

Skoen har en grov såle med 18 stjerneformede pigger. Piggene er mindre enn flere av de andre piggskoene jeg har testet tidligere, men som det så ofte sies så er det ikke alltid størrelsen som er viktig.

Faktisk kan små pigger på mange måter være en fordel når det kommer til løping. Det at piggene er så små gjør at jeg i mindre grad merker at de er der – bortsett fra når jeg trenger dem, da merker jeg godt at piggene er der.

Piggene er stjerneformet, noe som gjør at de graver seg lettere ned i isen og du trenger ikke å løpe med et like hardt steg for å føle at du får feste.

Likevel, piggene er korte og graver seg ikke like dypt ned i isen som piggsko med større pigger. Det er både positivt og negativt.

I bratte bakker med tykt lag av speilblank is foretrekker jeg en sko som virkelig graver seg dypt ned i underlaget. Resten av tiden foretrekker jeg en sko som gir meg akkurat det grepet jeg trenger, uten at jeg må bruke energi på å trekke dem fri fra underlaget igjen.

Piggene er stjerneformet, noe som gjør at de graver seg lettere ned i isen.

Slitesterk og vannavvisende

Overdelen er i et vannavvisende og slitesterkt materiale. Det er ikke en vanntett sko, men det vil du egentlig ikke ha når det kommer til vinterløping. En sko som ikke slipper vann inn, slipper heller ikke vann ut og resultatet blir fort en klam og kald fot. Dette er en sko for normalt kalde vinterdager. Om du skal løpe langt i veldig kalde temperaturer (-15 og kaldere) ville jeg anbefale en varmere løpesko, for eksempel Adidas Terrex Agravic Tech Pro.

Kort og godt:

  • Vekt: 263 gr (str 41)
  • Drop: 8mm
  • Grep på is: 9/10
  • Stabilitet: 7/10
  • Demping: 7/10
  • Løpsfølelse: 8/10
  • Passer til: Løping på is og snø, både på fortau og på sti. Passer for både lange og korte turer. Rask og lett sko.

Siste utgave av Runner’s World

  • Våre varme favoritter til vinterløpinga.
  • Simen Holvik tar oss gjennom Spartathlon-eventyret.
  • Bli kjent med den allsidige, sosiale, energiske løperen Hilde Aders.
  • Magnus Winther Warvik måtte bære hjem etter sin første maraton. Nå har han løpt hver dag i over syv år, og konkurrerer så ofte han kan.
  • Stor Island-guide: Hvor bør du løpe, hvilke løpegrupper bør du oppsøke, hvilke løp bør du sjekke ut.
  • RWs møllefavoritter: Kom deg gjennom vinteren med våre øktforslag og møllehacks.
  • Bli din egen trener i vinter! Askild Vatnbakk Larsen guider deg gjennom stegene slik at du kan lage ditt eget, bærekraftige og effektive treningsopplegg.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg råd til hva du bør gjøre hvis en skade vender tilbake.
  • Abelone Lyng har løpt Icebug Xperience langs Bohuslänkysten.
  • Kan sterk mat gjøre deg til en sterkere løper? Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft tar en titt på de nyeste chilistudiene.

Les magasinet digitalt her!

Mølleøkter for fjelløperen

Mølleøkter for fjelløperen


Vanligvis er det lite som får meg til å velge mølla fremfor en løpetur utendørs dersom jeg har muligheten. Været skal virkelig være dårlig, eller tida skal være knapp for at mølla vinner hjertet mitt. Men som fjelløper bosatt i Oslo krever det både tid og innsats å sanke et tilfredsstillende antall høydemeter i løpet av uka. Da er mølla god å ha.

Her er noen av mine favorittøkter!

Motbakkemølle

Mølla jeg bruker er en Nordic Track X32i men stigning fra -6 til 40 %. På de aller fleste tredemøllene går ikke stigningen til mer en 15 %.

Dersom du ikke har en slik super motbakkemølle tilgjengelig er det mulig å tilpasse øktene. Bare husk at når stigningen reduseres må hastigheten økes for å oppnå samme effekt.

Stigning? Ja takk!

Jeg har ikke løpt en flat mølleøkt på flere år. Jeg løper sjeldent flatt når jeg løper utendørs, så hvorfor skal jeg da løpe flatt innendørs?

Det er mange fordeler med å trene motbakke økter på mølle. På en mølle bestemmer du selv hvor lang motbakken skal være og du trenger ikke å bruke tid på å løpe ned bakken igjen for å starte på neste drag. Det gjør motbakkeøkter på mølle mer effektivt.

Dessuten sparer du knærne for belastningen med å løpe nedover. Derfor kan motbakkeløping på mølle være bra for løpere med kneproblemer.

En annen ting er at du har full kontroll over hastighet når du bruker mølle. Når du trener motbakkeøkter utendørs, er det lett å gå for hardt ut på de første dragene og så ha mindre å gi mot slutten av økta.

Om puls og sånt

Motbakkeøkt 1 (4×4 motbakke)

Denne økta kjøres på terskelintensitet, så her er målet er å holde seg i sone 4 (87–92 % av makspuls) mesteparten av tiden.

Hvis du synes det er vanskelig å følge med på puls når du løper så kan du i stedet tenke at hver intervall skal være så hard at du har vanskelig for å opprettholde intensiteten, kan kun snakke i enkelt ord og puster tung (nivå 8-9 på RPE skalaen).

Motbakkeøkt 2 (Mølle VK)

Denne kan du kjøre hardt eller hardere ettersom hva du vil ha ut av økta. Her skal du trene på å bevege deg oppover over lengre tid og da er det lurt å holde en lavere intensitet. Sats på nivå 4–6 på RPE-skalaen første halvdel av økta og opp mot 7–8 på andre halvdel av økta.

Dersom du vil ha en skikkelig hard økt som skal simulere et VK-løp kan du prøve å holde deg på nivå 7–9 på hver intervall fra start.

Jeg har brukt kilometer per time (kph) for å beskrive hastighet og stigningen står som prosent (%). Med aktiv pause betyr det at du skal løpe eller gå igjennom pausen men at intensiteten reduseres.

4 x 4 motbakkeøkt

En av mine favorittøkter på mølla er 4×4 økta. Det er fordi økta er utrolig effektiv og er gjennomført på 30 minutter. Dette er økta jeg tyr til når jeg vil få unna en treningsøkt i lunsjen. Eller på dager hvor jeg generelt har lite tid eller motivasjon til å trene.

Jeg starter med 10 minutter oppvarming hvor jeg gradvis øker stigningen til 10%. Hastigheten har jeg gjerne på 9-10kph under oppvarmingen. Velg en hastighet som gjør at du får opp pulsen, men fortsatt lett kan snakke i setninger.

Deretter følger 4 intervaller med 4 minutters varighet og 1 minutts aktiv pause imellom hver intervall.

Hver intervall med pause ser slik ut:

8kph på 20% i 4 minutter, 8kph på 10% i 1 minutt.

Etter 4 intervaller avslutter jeg med å løpe meg ned, først noen minutter på 10% hvor jeg gjerne øker tempoet litt for å la beina løsne litt og så senker både fart og stigning til jeg når nullpunktet når tiden på økta viser 30 minutter.

Økta gir 600 høydemeter på litt over 30 minutter og 4 kilometer. Effektiv sanking av høydemeter der altså.

Mølle VK

Denne økta går ut på å nå 1000 høydemeter på under 5 kilometer. Det er en økt som kun er mulig å gjennomføre på en motbakkemølle. Tempoet jeg har lagt opp vil gi deg ca 1000 høydemeter i løpet av en time (+/-).

Dette er en power-walk-intervall som passer bra for trening til lange og bratte ultraløp.

Øker du tempoet litt blir økta en perfekt trening til VK-løp (vertikal kilometer).

Start med 10 minutter oppvarming. Lett jogg og gradvis økende stigning til 15%.

Deretter følger 5 monsterintervaller med aktive pauser.

  • 8 min 5 kph 25% – pause: 2 min / 5,5 kph / 15 %
  • 8 min 4,5 kph 30% – pause: 2 min / 5 kph / 20 %
  • 8 min 4 kph 35% – pause: 2 min / 4,5 kph/ 25 %
  • 8 min 3 kph 40% – pause: 2 min / 3,5 kph / 30 %
  • 2 min 5 kph 25%
  • 2 min 4,5 kph 30%
  • 2 min 4 kph 35%
  • 2 min 3 kph 40%
  • 4 min 6 kph 20%
  • 4 min 7 kph 15%
  • 2 min nedjogg til 0%
Foto: Ian Corless (All rights reserved)

For flere mølletips kan du følge instagram-kontoen min @abelonely

Adidas Terrex Agravic Tech Pro – En løpesko for det ekstreme, og det litt mindre ekstreme

Adidas Terrex Agravic Tech Pro – En løpesko for det ekstreme, og det litt mindre ekstreme


På jakt etter en varm og behagelig sko for vinterløpingen? Eller en sko for løpeturer i fjellheimen tidlig på sommeren, når det fremdeles er mye snø på noen partier? Eller kanskje trenger du en løpesko som du kan krysse isbreer med og bruke på løpeturer til 4000 meters topper? Da er Adidas Terrex Agravic Tech Pro skoen for deg.

Foto: Ian Corless

En løpesko utenom det vanlige

I tillegg til å se utrolig kul ut, (jeg elsker fargene og den alpine stilen), så er dette en sko som virkelig byr på noen finesser for vinterløperen. Dette er skoen for de virkelig kalde dagene og for dager når du skal løpe i dyp eller våt snø.

Det er også en sko som passer til fjelløping om sommeren. For eksempel om du skal krysse mange snøfelt i fjellet, spesielt på forsommeren når snøsmeltingen er i gang.

Skoen er designet for å gi løperen en god løpsopplevelse, samtidig som de skal beskytte mot kulde, vær og vind.

Selv om skoen kan minne litt om en skistøvel, så finner du en komfortabel Terrex Agravic-sko med kontinental yttersåle og Boost-demping bak glidelåsen.

Det ytterste laget er i et robust og vannavvisende materiale med en slitesterk glidelås som vil holde føttene tørre og varme.

Muligheten for å stramme overdelen til på oversiden av anklene forhindrer at du får kald snø ned i skoene. Materialet er ikke vanntett, så om du løper i slush lenge nok vil du bli våt på føttene.

Jeg har imidlertid ikke opplevd å få verken våte eller kalde føtter på en eneste løpetur med disse skoene enda.

Lisser uten krøll

Et av de store plussene med denne skoen er at du slipper skolisser som fryser fast. For den erfarene vinterløperen er dette et seriøst problem på de kaldeste dagene.

Skolisser som må tines før det er mulig å ta av skoen vil du ikke oppleve med Adidas Terrex Agravic Tech Pro. Dette er både fordi lissene beskyttes av yttertrekket på skoen og på grunn av at skoene strammes med BOA-systemet.

BOA-systemet er et mikrojusterbart passformsystem hvor lissene skrus fast i stedet for den vanlige knytingen. Justeringen sitter på utsiden av skoen og dersom du trenger å løsne opp litt eller stramme i løpet av løpeturen, gjøres dette på et blunk. Og helt uten at du må åpne glidelåsen eller ta av deg vantene.

Ingen lettvekter, men heller ikke tung

Dette er ingen lettvektsløpesko. I størrelse 40 2/3 er vekten på rett under 400 gram per sko. Det er prisen du betaler for en sko som gir deg varme og beskyttelse, selv i de tøffeste miljøene.

Skoen kan på mange måter minne mer om en støvel enn en løpesko i utseende, men dette er en løpesko som gir beskyttelsen til en støvel og løpsfriheten til en løpesko.

Foto: Ian Corless

Komfortabel vintersko

Skoen er komfortabel å ha på og har en romslig passform med relativt bred tåboks, noe jeg setter pris på når det kommer til vinterløping. At skoen har rom for en tykkere ullsokk eller to uten at du må opp mange skostørrelser er positivt.

Dempingen er god, dette er sko jeg kan løpe med hele dagen uten noe problem. Skoen føles stabil, men samtidig fleksibel og gir både den bevegelsesfriheten og beskyttelsen du trenger når du skal løpe langt.  

En piggfri sko til vinterløping?

Dette er ikke en piggsko og dersom du skal ut å løpe på glatta, skal krysse et bratt snøfelt eller en isbre trenger du brodder eller micro crampons (mini-steghjern).

Det er positivt dersom du for eksempel skal bruke skoen i fjellet i sommerhalvåret. Da vil ikke behovet for pigger være tilstede hele tiden og du vil kunne styre om du har pigger på eller ikke ettersom hvilket terreng du forflytter deg i.

Når det kommer til vinterløping i Norge er det derimot sjeldent jeg ikke trenger pigger når jeg skal ut på tur. Da foretrekker jeg at piggene sitter fast i skoene fremfor å sette brodder på.

Dette er nok mest en vanesak, for i dag finnes det mange forskjellige brodder utviklet for løping på markedet. Likevel opplever jeg at sko med pigger gir en bedre løpsfølelse en sko med brodder på glatta.

Foto: Ian Corless

En sko for det ekstreme, og det mindre ekstreme

Jeg har tidligere løpt BTU Ice Ultra, et 220 kilometer langt løp som foregår lengst nord i Sverige i februar. Da kan temperaturer synke ned mot -40 kuldegrader. Om jeg noen gang skal løpe det løpet igjen, skal det være med Adidas Terrex Agravic Tech Pro på føttene.

Men du trenger ikke å begi deg ut på et arktisk eventyr i minus 40 kuldegrader for å få utbytte av denne skoen. Dette er en sko som du har nytte av både på normalt kalde vinterdager, våte vinterdager og tidlige turer i sommerfjellet.

Kort og godt

  • Vekt: 397gr (str 40 2/3)
  • Grep: På is 1/10 på isfritt 8/10
  • Løpsfølelse: 7/10
  • Stabilitet: 10/10
  • Demping: 8/10
  • Passer til: Vinterløping på de kaldeste dagene, løping i fjellet på forsommeren når det fortsatt ligger mye snø igjen, våte og kalde dager, løping i slush, mer alpin løping med innslag av isbreer, løp som Beyond the Ultimate Ice Ultra og Monterosa Sky Marathon
Foto: Ian Corless

All photos copyright www.iancorless.com all rights reserved.

Når nettene blir lange – en løpers guide til den perfekte hodelykten

Når nettene blir lange – en løpers guide til den perfekte hodelykten


Lurer du på hvordan du skal velge riktig hodelykt for løpeturene i vinter? Her har jeg samlet mine tips til hvordan du kan navigere igjennom hodelyktjungelen.

Høsten er en fin årstid for løping. Temperaturen er behagelig og stiene kles i vakre høstfarger. Men med høsten kommer også mørket. Dagene blir kortere og snart vil mange av løpeturene mine bli gjennomført i stummende mørke.

Jeg trives egentlig med det. Det er noe spesielt å løpe i skogen når det er mørkt og det eneste som lyser opp stien foran deg er månen, stjernene og lyset som kommer fra hodelykten din.

Verden blir på en måte forminsket. Jeg løper i min egen lille lysboble uten å ha noen tanker om hva som er utenfor.

Hodelykt er noe av det viktigste utstyret jeg har med meg på løpeturene mine i vinterhalvåret. Det gir meg trygghet, både fordi jeg kan se stien foran meg, men også fordi andre kan se meg.

Sammen med refleksene på klærne mine vet jeg at hodelykten vil gjøre meg godt synlig for syklister og biler.

En lykt for ethvert behov

Uten hodelykt ville jeg ikke kunne løpt ute på stiene i Norge om morgenen eller ettermiddagen i vinterhalvåret.

Derfor er det kanskje ikke så rart at jeg har en real samling av forskjellige hodelykter. Det blir jo litt som med løpesko; du velger sko etter vær, hvor du skal løpe og humør. Skal du ut og løpe en runde som går hovedsakelig på asfalt velger du ikke de mest aggressive terrengskoene du har…

Slik er det også med hodelykt. Jeg har en hodelykt for ethvert behov. Fra lykter som bare fyller kravet til obligatorisk hodelykt på ultraløp, til hodelykt med 2000 lumen som gir flombelysning.

Foto: Ian Corless

Hvordan velge riktig hodelykt for vinterløping?

Når du skal velge hodelykt lønner det seg å tenke igjennom hva du skal bruke lykten til. Skal du hovedsakelig løpe i byen hvor det for det meste er godt opplyst? Eller skal du ut på mørke skogstier midtvinters? Kravet til hodelykten vil være forskjellig i de to senarioene.

Styrke

Når du skal kjøpe hodelykt vil du kunne lese hvor mange lumen lykta gir. Lumen er det tallet man ser på for å vite hvor mye lys vi får fra lyspæren eller lampen som leveres med LED. Enkelt forklart er at jo høyere tallet på lumen er, jo kraftigere er lykta.

Spredning av lys

Men godt lys handler ikke bare om høye verdier av Lumen. Om du prøver to forskjellige hodelykter som begge har 500 lumen vil du kunne oppleve stor forskjell.

Spredningen av lyset og vinkelen lyset sendes ut fra lykta er minst like viktig. Når du løper trenger du både å kunne se langt frem for å orientere deg om hvor du løper, samtidig som området rett foran deg må være godt opplyst sånn at du ser røtter, steiner og andre hindringer på stien.

Batteri

Batteritid er viktig hvis du planlegger lange turer i mørket. Det er ikke noe gøy å gå tom for batteri på lykta når du er langt inne i skauen.

Jo kraftigere hodelykten er, jo mer strøm bruker den og jo større vil batteriet være. Derfor er det heller ikke alltid lurt å velge den kraftigste lykta du finner på markedet, for da er sannsynligheten stor for at du må løpe rundt med et mye tyngre batteri enn nødvendig.

For treningsturer i Norge vinterstid anbefaler jeg hodelykter med oppladbart batteri. Det er fordi at du ikke får kraftige nok lykter som går på vanlig batteri for løping i vintermørket. Dessuten ville det bli dyrt og veldig lite miljøvennlig å bytte batteri etter hver løpeøkt.

Mange lykter har forlengerkabel som gjør det mulig å bære batteriet i løpesekken eller under klærne i stedet for oppe på hodet. Fordelen med dette er at det er mer behagelig å løpe med mindre vekt på hodet og at batteriet holder lengre om det er varmt.

Om du planlegger virkelig lange nattøkter og er redd for at lykta skal gå tom så kan man kjøpe ekstra batteri som man kan ha i sekken.

Komfort

En god hodelykt merker du nesten ikke at du har på. En lykt som brukes til løping må sitte godt på hodet og være stødig. Når du løper i terrenget er det også en fordel at du kan bestemme vinkelen på lykta etter terrenget og om det går oppover, bortover eller nedover.

Pris

Jeg har testet en del hodelykter de siste årene. Min erfaring er at pris og kvalitet henger sammen. Om målet er å løpe ute hele året i Norge så bør du tenke på hodelykten som en investering.

Velg heller en litt dyrere lykt som du blir fornøyd med enn en billig lykt som du ikke blir ordentlig fornøyd med. En god hodelykt vil du ha glede av i mange år fremover.

All photos copyright www.iancorless.com all rights reserved.

VJ XTRM – Kanskje verdens beste grep?

VJ XTRM – Kanskje verdens beste grep?


Høsten kan by på krevende føre for deg som er glad i å løpe på stien. Her er skoen for deg som ikke vil la vått og sleipt underlag stoppe deg fra å løpe turer i terrenget i høst.

Den siste tiden har jeg hatt gleden av å teste ut VJ XTRM både på kortere og lengre turer i perfekt møkkavær.

Gjørme, våte og glatte fjell, sleipe klopper i skog og mark, myr og våte høststier dekket av våte og glatte blader.

Skoen er av det slaget som gir deg skikkelig bra selvtillit når du tar dem på, for du merke veldig raskt og skoen gir deg et grep som du kan stole på.

Tekniske facts

VJ XTRM fungerer på det meste av terreng. Den har en plate i sålen som beskytter foten mot spisse stener og 6 mm knotter som graver seg ned i mykt og sleipt underlag.

Skoen er overraskende bra dempet til å være en terrengsko med så aggressiv såle. Dempingen går heller ikke på bekostning av kontakten med underlaget eller stabiliteten.

Skoen har en smal passform, som passer min fot bra og den føles smidig og lett i terrenget.

Med FITLOCK-systemet får jeg strammet skoen godt rundt foten, de sitter rett og slett som et skudd og lissene har ikke gått opp en eneste gang. Selv etter de mest gjørmete turene gjennom kratt og buskas.

Overdelen er i et behagelig, men likevel svært robust materiale og tåboksen gir god beskyttelse om jeg sparker borti stener og røtter.

Til å gi så mye beskyttelse oppleves skoen som lett og leken. Den har en fantastisk løpsfølelse som gir meg lyst til å løpe raskt.

Foto: Ian Corless

Bestod testen

Den ultimate testen av denne skoen var da jeg løp Ultratrail Snowdonia 50km i september.

Etter noen regnfulle døgn bød traseen på en herlig blanding av gjørme, glatt fjell, myr, steinete, bratte, våte og glatte gresskledde bakker.

For første gang i historien var det nedoverbakkene jeg briljerte på. Der andre skled som Bambi på isen, løp jeg lett forbi, med full tilitt til skoene jeg hadde på.

Når det kommer til terrengsko er det imidlertid ikke mulig å finne en sko som ikke har noen ulemper.

Jeg har aldri før opplevd bedre grep, men godt grep betyr ofte en mindre holdbar såle. Gummien er myk og slites da også raskere ut enn en såle i hardere materiale.

En annen ting er at det er begrenset hvor lenge jeg vil løpe på asfalt og annet hardt terreng med denne skoen. Selv om skoen er dempet merket jeg stor forskjell på strekningene jeg løp på asfalt og strekningene jeg løp i mykt terreng.

Igjen er det vanskelig, om ikke umulig, å få til en sko som presterer optimalt både der du trenger det aller beste grepet og stabiliteten og der du trenger maksimalt med demping.

Foto: Ian Corless

Kort og godt

  • Vekt: 250gr (UK8)
  • Grep: 10/10
  • Løpsfølelse: 8/10
  • Stabilitet: 10/10
  • Demping: 6/10
  • Passer til: Alle typer terreng, men best på vått, mykt og glatt føre. Passer ikke for lange strekker på asfalt og grusvei. En super sko for tekniske terrengløp, fjelløp og skyrunning

Obs: Jeg måtte opp en halv størrelse i denne skoen.

All photos copyright www.iancorless.com all rights reserved.

Løp fra hytte til hytte i Jotunheimen

Løp fra hytte til hytte i Jotunheimen


Artikkelen er sponset av Nor-Way Bussekspress.

Oppleve hele Bygdin, Gjende, Besseggen og enda mer på bare 3 dager? Det er fullt mulig!

Terreng og ultraløping har blitt mer og mer populært i Norge de siste årene. Nå velger flere å bytte ut de tunge fjellstøvlene med et par lette terrengløpesko og tung tursekk med en lett løpevest, fylt med kun det aller mest nødvendige. Det gir deg en større frihet og mulighet til å bevege deg lengre, raskere. Fenomenet Fastpacking har kommet for å bli.

Hva er egentlig fastpacking?

Fastpacking er en blanding av løping og rask gåing, over flere dager med ultralett oppakning på ryggen. Du har med deg det som trengs for sikker ferdsel i terrenget, men ikke noe overflødig luksus. Det finnes flere varianter av fastpacking. Å løpe fra hytte til hytte er en variant.

Takket være DNT har Norge et godt utviklet stinettverk som leder deg til både betjente og ubetjente hytter. Her kan du selv velge om du ønsker å bli vartet opp med 3 retters middag og frokostbuffet, eller om du vil sove på ubetjente hytter og ordne mat selv. Begge deler har sin sjarm, men dersom du er ny på fastpacking, anbefaler jeg å starte med de betjente hyttene. Etter lange dager i fjellet føles deg godt å få maten servert. Det er også alltid gode råd å få på hyttene dersom du har spørsmål i forhold til stivalg, terreng og vær.

Hva trenger du til fastpacking-eventret?

Når du skal fastpacke, lønner det seg å få tak i så lette produkter som mulig. 100gr her og der, utgjør mye vekt samlet. Min sekk på en hytte til hytte tur som dette, veier mellom 3 og 3,5kg. Her er min pakkeliste for turen:

  • Lett løpesekk eller vest med plass til ca 15L
  • Drikkeflaske (1-2 softbotles)
  • Lettvekts vind og vanntett jakke
  • Lettvekts vind og vanntett bukse
  • Merino t-skjorte (1 langermet og en kortermet)
  • Ull eller superundertøy longs
  • Shorts eller tights å løpe i
  • Isolerende mellomlag (for eksempel. Lett dunjakke eller tilsvarende syntetisk plagg)
  • Buff (to stk. Gjerne en i ull)
  • Ullsokker (2 par, et til løping et til camp)
  • Vind og vanntett votter
  • Lakenpose (silke)
  • Elektrisk tannbørstehode (veier enda mindre enn en halv tannbørste) og en liten tube tannkrem
  • Sov i ro ørepropper
  • Liten og lett hodelykt
  • Førstehjelpsutstyr: Enkeltmannspakke, håndsprit, desinfeksjons swabs, støttebandasje, skalpellblad, plaster, gnagsårplaster, k-tape, paracet, GEM (elektrolyttblanding).
  • Sikkerhetsutstyr: vindpose, space blanket, et sett varmepads (life saving hvis man blir overasket av kaldt vær eller blir skadet og ikke kan holde tempoet oppe)
  • Mobiltelefon (med appene Hjelp123, Norgeskart, DNT medlem)
  • Lader til telefon og Garmin-klokke
  • Powerbank
  • Bankkort
  • Liten tube med solfaktor 30
  • Kart over Jotunheimen
  • Sjokolade eller energibarer (husk at du kan kjøpe sjokolade på hyttene)
  • Matpakke (smøres hver morgen på hyttene)

(Ønsker du en mer detaljert liste med produktnavn kan du sjekke ut min tidligere fastpacking post: Fastpacking for beginners. )

Løpende jente i fjellheimen

Tips: De bemannede hyttene har som regel tørkerom. Skyll opp løpeklærne før du legger deg om kvelden og heng dem til tørk. Da klarer du deg med et sett å løpe i og et sett å bruke på camp i flere dager. Camp klærne er de samme som du bruker om du skulle bli overasket av dårlig vær (Ullongs og langermet merino).

Bygdin, Gjende og Besseggen (og litt til)

Her får du oppskriften på et tredagers hytte til hytte eventyr i Jotunheimen hvor du får oppleve hele Bygdin, Gjende, Besseggen og enda mer på en langhelg.

Dag 1: Bygdin hotell til Fondsbu (35Km 880 høydemeter)

Eventyret starter i det du gå på Valdresekspressen tidlig en fredag morgen. Turen fra Oslo Bussterminal til Bygdin hotell tar litt over 4 timer. Ta med deg en kopp kaffe og en bolle på turen og benytt muligheten til å høre på en god lydbok, sjekke e-mail eller bare nyte utsikten.

Klokka 12.48 er du fremme ved Bygdin hotell. Nå skal du følge grusveien langs den vakre innsjøen Bygdin noen kilometer før du kommer inn på fin sti. Du følger skiltene i retning Torfinsbu, turen er på 14 kilometer og går for det meste i flatt terreng. Er det varmt kan du stoppe og ta en rask dukkert på en av de mange strendene du passerer. Jeg tok ingen pauser og var fremme ved Torfinsbu etter 2 timer.

Fra Torfinsbu følger du skiltene videre mot Fondsbu. Du følger vannet et lite stykke før du krysser en bro og begynner på turen oppover igjennom Langedalen. Her får du en fantastisk utsikt over Gjende og rundt deg ruger majestetiske fjelltopper. På toppen avbakken får du et parti med ur, men det er raskt unnagjort. Ved langedalstjernet følger du skiltet mot venstre. Stien er godt merket med røde T’er og skilt. På vei ned fra fjellet skal du krysse en elv hvor det ikke er bru. Her kan det være høy vannføring, spesielt i forbindelse med snøsmelting. Vær varsom og velg stedet du vader over med omhu.

Etter å ha krysset elva får du en blanding av lettløpte fjellstier, ur og kratt før du kommer ned til vannkanten igjen. Elva Høystakka krysser du på fin helårsbru. Det siste stykket inn mot Fondsbu er for det meste flatt og minner om partiet du hadde på starten av turen mellom Bygdin hotell og Torfinnsbu.

Turen tok meg 6 timer uten pauser og jeg var fremme akkurat i tide for kveldens andre bordsetning.

Alternativ: Synes du 35 kilometer blir for langt? Ta Båten fra Bygdin hotell til Torfinnsbu. Da gjør du turen 14 kilometer kortere.

Bonus tips: Stikk innom Bygdin hotell og ta deg en saftig kanelbolle før du begynner turen.

Dag 2: Fondsbu til Gjendebu og et par ekstra kremtopper (28,5km 1350 høydemeter)

Etter en god frokost på Fondsbu går turen opp til Vinjeutsikten, en liten topp med en stor utsikt. Her kan du nyte en flott utsikt mot Hurrungane før turen går tilbake ned mot Fondsbu.

Fra Fondsbu følger du skiltene i retning Gjendebu. Her løper du et kort stykke på samme sti som i går, men snart fører skiltene mot Gjendebu deg bratt opp til venstre og elva. Husk å snu deg tilbake i løpet av turen opp bakken. Utsikten over Bygdin er helt magisk!

Vell oppe på toppen krysser du elva på hengebru. Herifra vil du oppleve et langt, flatt og lettløpt parti. Det er noen elver som skal krysses, men disse byr ikke på problemer. Partiet er for det meste flatt, med litt stigning helt på slutten før du begynner på turen ned mot Gjende og Gjendebu.

Vaffel på Gjendebu med Gjendetunga i bakgrunnen
Vaffel på Gjendebu med Gjendetunga i bakgrunnen

Om du velger å ta turen opp til Gjendetunga med en gang, eller om du vil fylle på med litt energi på Gjendebu først er opp til deg. Turen opp Gjendetunga er bratt og med et kort parti med lett klyving, men utsikten som venter deg fra toppen er verdt hver eneste høydemeter. Så tar du samme vei ned til Gjendebu, som du kom opp. Vær oppmerksom på løse steiner.

Alternativ: Blir det litt for langt? Dropp en eller begge de ekstra fjelltoppene på turen. Da sparer du litt over 10 kilometer og mange høydemeter.

Dag 3: Gjendebu til Gjendesheim (26km 1930 høydemeter)

Bukkelægeret

Besseggen er godt kjent og en av Norges mest gåtte turmål. Bukkelægret er mindre kjent, men etter min mening, minst like fin. Fra Gjendebu følger du skiltene mot Memurubu og Bukkelægeret, først på grusvei, så inn på frodig sti langs Gjende. Etter noen kilometer begynner stigningen oppover. Her er det noen bratte partier og smale stier. Det er kjetting på de bratteste partiene. Ikke glem å nyte utsikten på veien opp. Se også opp for løse stein, spesielt om det er folk over deg på stien.

Når du kommer på toppen av Bukkelægeret har du allerede sanket nesten 500 av dagens høydemeter. Turen går videre over Sjugurtinden, her er terrenget løpbart og utsikten flott. Turen over til Memurubu er på ca 10 kilometer, men av en eller annen grunn føles den mye lengre. Det kan ha med at du ser Memurubu relativt tidlig på turen og får illusjonen om at du straks er fremme. I realiteten skal du over 3 små topper før du for alvor begynner på turen ned mot Memurubu. Nedoverbakken er bratt og har mye løs stein og tar derfor gjerne også lengre tid enn du hadde trodd.

Nede på Memurubu kan du ta deg en matpause om du har lyst før du starter på turen opp til Besseggen. På turen over Besseggen er du sannsynligvis ikke alene på stien. Fra Memurubu er det ca 14 kilometer og 1000 høydemeter til Gjendesheim. På turen veksler det mellom lettløpte stier, ur og klyving. Den fantastiske utsikten får du fra Memurubu til du når toppen av eggen.

Turen over Besseggen er ikke så skummel som mange tror. Eggen er 2 meter på det smaleste og det er lett å få godt grep du kan holde deg fast i.

På toppen av Veslefjellet

Når du når toppen av Besseggen venter det deg en haug med stein. Den fantastiske utsikten er borte for en stund, men er du heldig møter du på reinsdyr her oppe på Veslefjellet.

Reinsdyr på Veslefjellet
Reinsdyr på Veslefjellet

Det flater ut en stund etter at du har nådd toppen, her er det mye stein, men også partier som er lette å løpe på. Ned fra Veslefjellet er det noen bratte partier og fjellet her blir også skikkelig sleipt når det er vått. Det er kjetting et sted og også trappetrinn på deler av nedstigningen. Nyt det siste stykket ned mot Gjendesheim. Ved Gjendelosen kan du fylle på med mat og drikke mens du venter på bussen tilbake til byen. Det tok meg under 6,5 timer fra Gjendebu til Gjendesheim (inkludert en kort pause på Memurubu).

Alternativ: Synes du det blir litt for langt? Du kan løpe bare Bukkelægeret eller Besseggen. Ta båten fra Gjendebu til Memurubu og løp over Besseggen eller ta Bukkelægeret og hopp på båten på Memurubu.

Jeg tok turen i et behagelig tempo med flere foto-stopp. Likevel hadde jeg god tid på meg til både å spise og slappe av i vannkanten før Valdresekspressen plukket meg opp klokka 17.30.

Klokka 22.04 søndag kveld, var jeg tilbake i byen, klar for en ny arbeidsuke. Fra fredag til søndag hadde jeg tilbakelagt 90 kilometer og opplevd så mange fine steder, at det føltes som om jeg hadde vært borte en uke. Sliten var jeg også, og da var det godt å bare kunne sette seg på bussen og slappe av hele veien hjem.

Hvorfor ta buss til fjells?

  • Det er mer miljøvennlig
  • Du blir mer fleksibel og kan starte og slutte turen på forskjellige steder
  • Du få tid til å gjøre det du vil på turen til og fra fjellet. Les en bok, hør på musikk, sjekk e-mailen, ta en blund eller bare nyt utsikten.

Tips: Visste du at dersom du tar buss til Gjendesheim eller til Haukeliseter og sover på hyttene, da får du et gavekort på 100 kroner som du kan bruke på hytta?