Vinterløping


Det fine med løping er at det kan gjøres hvor som helst, når som helst og året rundt. Det finnes ikke dårlig vær for en løpetur! Jeg løper hele året og de aller fleste øktene er utendørs.

Løpetur i flott norsk vinterlandskap gir turopplevelser av høy kvalitet.

Marka kan benyttes selv med snø på stiene. Litt ekstra motstand gir god trening for løpesteget. Jeg løper på all slags føre. Gode terrengsko er i de fleste tilfeller nok til å få godt feste på snø. Når det er blank is er det tryggest med pigger, men ellers holder jeg en knapp på terrengsko med gode knaster til vinterløping. Jeg har i perioder vært plaget med beinhinnebetennelse i leggene. Mye løping med piggsko på is gjør at mine beinhinner skriker høyt. Da fungerer det bedre med godt dempede terrengsko, litt mindre feste og roligere turer. Rask gange i bakker og å ta seg frem på snøfylte stier er nok for å få pulsen opp. Det viktigste for meg er å komme meg ut på tur.

I vintermånedene legges grunnlaget for løpene som kommer til våren. Nå er treningsplanen preget av mye rolige turer, og de kan fint gjennomføres på vinterføre. Jeg må innrømme at jeg trekker inn på mølla en gang i uken når jeg skal gjennomføre intervalløkten. Det er lettere å styre fart inne om vinteren, og det reduserer risiko for fall for meg som er litt bambi på isen.

I år har vi vært så heldige med vinterværet at det gir mulighet for å bytte ut løpesko med langrennsski i noen av treningsøktene. Jeg er glad i å gå på ski og alternativ trening kommer godt med. Derimot er jeg ikke så glad i å gjøre styrkeøvelser. Det er jo så lurt, men jeg synes bare ikke at det er gøy. Er det flere som har det slik? Jeg hadde et nyttårsforsett om å komme i gang med noen faste øvelser, men det forsettet ble brutt allerede første uken. Både rygg og hofter ber om å bli sterkere, men hodet er ikke helt med på tanken. Her må jeg bare ta meg sammen, finne frem til noen få enkle øvelser og sette de inn i planen. Der er så lett å tenke at jeg løper først, så ser jeg hva jeg rekker etterpå…..

Nå er jeg i gang med forberedelsene til årets første løp. Heldigvis finnes det noen muligheter for å vekke konkurransemodus også om vinteren. Lørdag 3. februar arrangeres Winterrun 2018 i Oslo. Der kan du velge om du vil løpe 5 km eller 10 km. Løpet går i Oslo sentrum når vintermørket senker seg på ettermiddagen. Det loves løpefest og lysshow.  Jeg legger løpet inn i planen som ukens langtur og har ingen mål om å løpe fortest mulig akkurat nå. Det viktigste blir opplevelsen, møte andre løpeglade og kjenne på den gode følelsen av å ta på seg startnummer. Det er noe med den startnummerfølelsen altså!

Jeg stiller til start på 10 km! Er det noen som har lyst til å løpe sammen med meg?

Link til påmelding i Oslo:

https://winterrun.com/

Bli med!

#runhappy #winterrun

Siste utgave av Runner’s World

  • Test av 7 trådløse øreplugger.
  • Kjell Magnar Berli: Fra blodpropp til fjelltopp!
  • Jakob Ingebrigtsen: «Jeg føler jeg har vunnet alle gymtimene i mitt liv.»
  • Naviger rett i den digitale treningsverdenen.
  • 99 løp i Norge i 2020!
  • Paris Marathon: Hva bør du gjøre – og spise – etter løpet?
  • Hvordan trene når du har barna annenhver uke?
  • Alternativ trening – hva sier forskningen?

Bli abonnent


Hverdagsløping, glede og maratondrømmen


Jeg har alltid vært glad i å være ute! Å komme seg ut på tur, til fots eller på ski, har vært en del av oppveksten. I det voksne arbeidsliv med hverdager, barn og forpliktelser, har løping blitt løsningen på å komme seg jevnlig ut på tur. Jeg elsker hverdager, de er de fineste! Hverdagene kan riktignok være hektiske, travle og utfordrende. Hverdagsløping handler om å løpe når jeg kan og har lyst, og om å prioritere det som er viktig for meg og gleden det gir.

Motivasjonen for å komme seg ut på alle løpeturene er først om fremst opplevelsene:

Jeg liker meg aller best ute på tur. Det er opplevelsene som er den grunnleggende motivasjonen, ikke tider og rekorder. Løpingen gir meg energien og mestringsfølelsen jeg har behov for. Det har etter hvert også blitt motiverende å se hvor mye jeg kan klare. Det er alltid så mye mer enn jeg tror! Den oppdagelsen har betydd mye.

Jeg løp min første 10 km høsten 2011 på et relativt tynt treningsgrunnlag. 10 kilometer føltes langt, men opplevelsen av å delta i løp var fantastisk. Stemningen og energien med startnummer på brystet er vanedannende. Året etter var veien kort til halvmaraton. Regelmessig løping gir rask fremgang, og halvmaraton er en overkommelig utfordring. Siden har det blitt mange 10K og flere halvmaraton. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve meg på de lengre distansene, men frykten for å ikke mestre har holdt meg tilbake. I 2016 sendte jeg en sms til en god venninne med spørsmål om vi skulle utfordre oss selv til å løpe Ecotrail 45 km. Hun svarte med å melde seg på! Av en eller annen grunn virket det mindre skummelt enn å løpe et vanlig maraton. Ecotrail er fantastisk og turopplevelse på aller beste vis. Det ble en tøff utfordring, 45 km er langt, men det var mulig. Jeg kom meg i mål og flyttet et hav av grenser underveis.

Drømmen om maraton slipper ikke taket. I år har jeg bestemt meg for å prøve! Jeg tror at det skal være mulig for meg å trene meg opp til å gjennomføre et maraton, selv om jeg ikke er en superløper som konkurrerer i øvre delen av resultatlistene. Jeg løper ikke fort, men jeg har evnen til å ikke gi meg. Det håper jeg skal være nok til å realisere maratondrømmen i Oslo Maraton i september.
Hjemme henger 6 halvmaraton medaljer. Jeg har ingen hvor det står «Maraton» og det må jeg bare ha!

Følg med på veien med hverdagsløping og maratontrening! Man trenger hverken å være toppidrettsutøver eller proff-mosjonist for å sette seg store mål. Jeg tror at alle kan løpe langt, det gjelder bare å bestemme seg for det. Drømmer er til for å oppfylles, men det krever en god dose disiplin på veien!
#runhappy #liveterbestute #drømmenommaraton

Ukategorisert