Tusen takk Toughest for beste sesongstarten!


Heldige meg har allerede løpt 2 løp iår – og for den saks skyld allerede smugstartet sesongen…men offisielt så startet nok sesongen for de fleste i går – en gjeng av oss var i England, nærmere bestemt Pippingford park – og en god del andre fine folk var i Slottsskogen i Gøteborg og feiret starten med Tough Viking! Håper jeg kan få til en smugrapport til dere derifra også.

Men jeg startet altså med Toughest i Pippingford park syd for London.

Jeg har løpt i Pippingford park for 2 år siden, da Supermann og jeg løp våre første internasjonale løp med spartan race. Irriterende nok gjentar jeg for meg i selv at jeg sto så nærme mr Joe de Sena at jeg kunne gitt han en klem…men newbie som jeg var da visste jeg ikke engang hvem han var…nå derimot! Han slipper ikke unna neste gang!

Men tilbake til Toughest! Jeg har løpt 3 Tougest løp tidligere, 2 i Holmenkollen og 1 i Gøteborg  – av de tror jeg nok Gøteborg kommer høyest på listen. Men i helgen fikk jeg meg en ny all-time-high! Toughest i Pippingford park!

Jeg har drømt i et helt år om å løpe dette løpet, da jeg snakket med andreas i fjor og hørte de skulle ha de i Pippingford park var jeg ikke i tvil. Jeg skulle dit! Litt usikker var jeg dog på om jeg skulle klare å få det til. Men med en skikkelig krampe og kraftanstrengelse klarte jeg det, opp og ned til London på 1 1/2 døgn…Men det var verdt det. Toughest, Pippingford park og UK leverte varene! En spennende opplevelse skulle det være å se de beste av de beste i UK og Norden flekse muskler og løpeferdigheter. Ikke overraskende dominerer svenskene høyt på listen, de svenske jentene virker uslåelig, selv for de beste engelske jentene! Freya Martin, som jeg ikke så hælene på engang på Spartan Beast ifjor, kom på en finfin 4.plass, mens råe Agnethe Reymert (som btw grusa meg rått) kom på en fantastisk 20. plass. For når man løper Toughest er en 20.plass helt rått å få til. Selv kom jeg på en 34.plass og ligger pent der jeg pleier å ligge. Om jeg er fornøyd…nja det vet jeg ikke, men konkurransen er rå på damesiden (ja forsåvidt på guttesiden og!), og med tanke på hvem som er foran meg, så må jeg vel være fornøyd! Jeg gjorde ihvertfall så godt jeg kunne.

Elite gutter skulle starte hele sirkuset kl 10, og vi var på plass rett før 09. Vi la oss til øsregn og våknet til en duggfrisk solrik dag. Alt var perfekt…unntatt temperaturen – 3 grader var friskt og jeg var superglad jeg hadde valgt thermotoppen min fra Skins til å løpe med. Jeg rant litt bort da sola skinte på sitt beste underveis i løypa, men temperaturen sank fort i gjørma og i vannene. For vi ble våte ja!

Da vi kom frem til parken ble vi møtt av et fantastisk festivalområde. Noen har kritisert at det var for mye salgsboder der…men kjære vene, hvor kult er ikke det å tusle rundt å se på alt man evt kan kjøpe seg fra løpetøy, til sko og sokker, blader og ikke minst Dry-robes! I tillegg hadde de sørget for bord og benker som definitivt er en luksus til engelske gjørmeløp å være, det ble solgt mat, drikke og kaffe fra flere boder. I tillegg fikk vi både vann og proteindrikk da vi kom i mål. Jeg gir hele sirkuset terningkast 6 for festivalområdet. i tillegg fikk vi nummerlappene våre fort, og det var både doer og omskiftningsområder + bagasjeoppbevaring…eneste trekket jeg kan gi er at jeg ikke fant doene…men det var jo forsåvidt mitt problem…og når man er i skogen løser man jo det på en enkel måte;)

Når det gjelder stemning svikter aldri Toughest! Det er høy musikk (men ikke for høy), nedtelling til de ulike heatene starter over høytalere og en egen dj/speaker som til enhver tide sørger for å holde stemningen oppe! Og det er elektrisk når eliten starter! Utrolig kult å se både Håkon og Robin blant eliteguttene! Litt ekstra gåsehud å se Robin med elitevesten sin med tanke på alt han har jobbet for og slitt med på sin vei! Men han  klokket inn VM billetten sin, og det unner jeg han så mye!

Ekstra ydmyk er jeg selv for at jeg fikk stå der med elitevest igjen iår. Som representant for Team Skins kjente jeg noe enormt på presset, og jeg håper ikke de er skuffet over innstatsen min. Jeg ga det jeg hadde, og holdt i det minste plasseringen min, ja klatret faktisk to plasser fra Oslo og Gøteborg ifjor. Formen var ikke optimal i helgen, men jeg skal ikke komme med unnskyldninger – istedet skal jeg bruke erfaringene til å bli enda bedre. Jeg kjente på styrkene mine – og svakhetene mine. Jeg kjente på hva som har funktet å trene på i vinter, og jeg kjente på hva som skal jobbes enda mer med. Det er en drøy måned til EM, og jeg vet ikke hvor mye jeg kan klare å forbedre, men med Bjarte på Farm Ninja Challenge på lag og Robin i baklomma har jeg de beste som kan hjelpe meg!

Som vanlig husker jeg ikke alle hindre på min vei –  jeg går litt inn i en transe når jeg løper. Men heldigvis for meg så har jo alltid Toughest et løypekart som jeg kan støtte meg på – og ikke minst kan jeg ramse opp de hindrene som gjorde dype inntrykk…på godt og vondt!

Nå er jo kanskje virkelig et av hovedhindrene i Pippingford park terrenget, og det skal arrangørene ha for – de har virkelig klart å finne de verste bakkene og utnyttet terrenget 100% på best (eller verst mulig) måte. Vi måtte ut i bekker, gjørme og tilogmed vasse (til brystet) gjennom et iskaldt vann. Da jeg gikk med vann til midt på brystet var jeg faktisk glad for at den store sklia var stengt. Vannet var nemlig så kaldt at jeg tror det kunne vært opptil flere som hadde fått panikk når de landet i det iskalde vannet.

Men la oss snakke mestring – dere har sikkert fått med dere at jeg har øvet mye på boxjump i vinter – og jaggu høster jeg resultater av det nå. Selvom jeg var så sliten et par ganger at jeg så dobbelt, skvatt jeg lett opp både skråveggene og de andre veggene til Toughest. Men det kuleste var da jeg kom til irish table, der hang det to elitejenter og sprellet. Da de sprellet seg ut på strafferunder, tok jeg et dypt pust, hoppet opp, fikk et vidunderlig tak og var over på 1-2-3! Fytti grisen så kult! Løp en stund på det altså!

En annen ting jeg har øvet mye på i vinter er grepet. Det har ikke akkurat vært noe å skryte av! For meg har verken monkeybar, ringer, diverse rigger ol ikke vært noen selvfølge å komme gjennom, men helgens første platinumrigg med sidehengende trapezer gikk overraskende lett, jeg kom meg også relativt elegant gjennom monkeybaren og platinumriggen på eventområdet og ikke minst acet jeg ringhinderet helt på slutten som jeg hadde fryktet da jeg aldri hadde testet det før. Men jeg kjenner at grepet kan definitivt fortsatt øves på, det er ikke langt nær så optimalt som det bør være. Toughest hadde blant annet innført en ny fastlane som vi av en eller annen grunn ble tvunget til å kjøre (!) – vet ikke helt hva det heter, men den har de store hjulene man må svinge på for å komme seg fremover – hadde verken grepet her eller momentet til å svinge med så der ble det penalty gitt. Litt surt egentlig, for det vanlig hinderet der var noen ringer man skulle skli seg fremover med, burde ha gått bra.

Men Toughest innfridde som vanlig med kule hindre, jeg tror om jeg husker rett så hadde de ikke mindre enn 5 eller 6 rigger med morsome ting, i tillegg til tauklatring, dipswalk sternumchek og de andre «vanlige» hindrene.

Det jeg ellers likte veldig godt i år var at de virkelig fikk oss til å måtte vise muskler, en av mine styrker i hinderløp er nettopp tunge ting, og i helgen måtte vi bære det som bæres kunne – det var tømmerstokkbæring, jerrykanner, herkules hoist (40 kg), bulgarsk sandsekk og dekk. Damen som sto på dekkbæringen er vel den hindervakten som fikk mest skryt av dem alle, hun var et råskinn og ga tydelig beskjed om hvordan det skulle gjøres «hold dekket over hodet og ikke lov å touche skuldrene»! Og seff gikk det oppover bratt – rå øvelse når du både får den statiske biten med å holde noe tungt over hodt, balansebiten med å holde dekket på plass og holde tempo oppover.

Sist men ikke mist innfridde Toughest i London som et skikkelig gjørmeløp. Toughest pleier jo å være et relativt cleant løp, uten de store gjørmemengdene – men etter å ha kommet imål etter dette løpet, må jeg innrømme at jeg var sjeleglad for at jeg startet så tidlig som jeg gjorde. Å fullføre løpet utover i puljene med de gjørmemengdene vi var gjennom, ja det er intet mindre enn en rå prestasjon. Signaturhinderet deres Dragon back, var allerede råglatt da jeg kom dit og nesten umulig å holde seg på beina da man landet, det var mye gjørme generelt i løypa, og i tillegg hadde de gravd et anstendig antall gjørmegrøfter mot slutten av løypa, første del hadde de lagt noen tømmerstokker som jeg mirakuløst klarte å hoppe fra stokk til stokk og kom meg over…bare for å møte 4 nye store grøfter etter det, så gjørmefri ble jeg ikke om jeg hadde trodd det 😉

Jeg vil si at Toughest i London antagelig er det beste Toughest jeg har løpt noen gang, på tross av #fail på rampa (sklei veggimellom), sternum cheken (må finne ut av dette altså, kan ikke være umulig!) og ringene (tabbe å bruke kliss våte hansker!). Den store snakkisen er at endel hindre ble stengt, men for det første var arrangementet utsatt for sabotasje om natten der bl a vanntilførselen til sklia ble delvis saget over, bolter ble løsnet på en traversewall og løypa ble omrutet ut i skogen. En annen ting var at et par av hindrene ble stengt pga ustabilt grunnlag, det er veldig mykt i Pippingford, og i stedet for å risikere at hinderne seg og noen skadet seg, så valgte de å stenge bl a cargonettet. Jeg mener Toughest skal få ekstra kred her for å sette sikkerhet først. De har gjennom de årene jeg har løpt løpene, vurdert hindrene sine fortløpende og er flinke til å fjerne de hindrene som kan forårsake skade, eller som de ser ikke fungerer.

Så Andreas og Toughest – tusen takk for en fantastisk åpning av sesongen, dere innfridde til tusen og jeg gleder meg til både Oslo og Gøteborg senere i sommer!

KlemMari

Siste utgave av Runner’s World

  • Test av 7 trådløse øreplugger.
  • Kjell Magnar Berli: Fra blodpropp til fjelltopp!
  • Jakob Ingebrigtsen: «Jeg føler jeg har vunnet alle gymtimene i mitt liv.»
  • Naviger rett i den digitale treningsverdenen.
  • 99 løp i Norge i 2020!
  • Paris Marathon: Hva bør du gjøre – og spise – etter løpet?
  • Hvordan trene når du har barna annenhver uke?
  • Alternativ trening – hva sier forskningen?

Bli abonnent


Bare så vi har en ting helt klart…


Mens jeg var i London for å starte sesongen med sirkus Toughest i Pippingford park, ville jeg bare forsikre meg at vi har et par ting helt klart for oss…

Vårens løp her hjemme i Norge! Jeg gjør det enkelt for dere og ramser rett og slett opp et par viktige datoer på denne siden av sommerferien:

30. april – Viking Race Fredrikstad – 5 km

7.mai – Mudwarrior – Skien – 4 km familieløp

21. mai – WOX – Skien idrettspark – 10 km

28.mai – Barskingen – Rakkestad – 5 + 8 km

4. juni – Tough Viking – Oslo – 10 km

4. juni – Villmann – Hønefoss – 5 + 10 km

4. juni – X-run Bergen – 5-10 km +

11. juni – The Beast – Skudeneshavn – 6 km

18. juni – Trolljegerprøven – Sandnes – 8 km

18. juni – Veterans open – Oslo

25. juni – Chickenrace – Hønefoss – for hele familien

Wow – nå ble jeg egentlig helt imponert! Jeg trodde ikke vi hadde så mange løp i Norge, men jaggu har vi en helt anstendig mengde løp. Og det kule er at de er alle superbra løp, så her er det tidvis valgets kvaler og hva skal man velge/prioritere…Hver sin lyst kanskje, og litt hvor man bor hen – det som også er bra nå er at vi har faktisk endel løp som er på litt ulike steder i landet! For vi bor jo ikke alle i Oslo!

Men det som er viktig er å få meldt seg på, mange melder seg på i siste liten, og det er jo dumt både fordi løpskontigenten går opp – og fordi arrangørene gjerne skal planlegge litt og bestille f eks t-shirts til oss ol. Så hvis du vet hva du skal melde deg på iår – ikke nøl! Just do it! Jeg lover at du ikke kommer til å angre om du gjør det, og dere som har gjort dette før…hva venter dere på?

Og trenger du vite litt mer om løpene, klikk dere enten inn på hvert enkel link ovenfor, eller gå inn på OCRNorway for å lese litt mer om hvert løp og se litt videoer fra youtube!

KlemMari

Tidenes Barskeste fotoshoot!


Hei alle sammen. For en stund siden ble jeg spurt om jeg ville bli med på en fotoshoot for Barskingen. Ja dere vet løpet som ble arrangert i Rakkestad første gang for et år siden, og som resulterte i utsagnet:

«Det er de som har løpt Barskingen…også er det de som ikke har!»

 

For så bra var faktisk det løpet, med både nye hindre, kun hjemmelagde hinder, en rå løype og fantastisk crew bak løpet. Og iår skal de som sagt videreutvikle løpet til å både inneholde lag og singelløp som ifjor, en 5 km og en 8 km’s distanse – og ikke minst høstløpet – eller Ekstrem 10 + km – som antagelig blir årets happening i Norge – fellesstart og førstemann i mål. Jeg vet noe…men langt i fra alt om hvordan de har tenkt å løse dette. Men at disse folka er kreative, ja det har jeg fått med meg.

Men igår var vi altså på fotoshoot der. Det var Magnus Ødegård som skulle stå bak kamera, han har allerede en imponerende mappe fra både X-run, Viking Race og Toughest bak seg – i tillegg til alle private fotos han tar. Han har en egen evne til å finne vinkler og vrier ved bilder, som gjør de ekstra kule. Jeg gleder meg som en unge til å se resultatene. Man kan ta mye kule bilder selv, men sjelden kan det måle seg med en proff fotograf.

Jeg vet ikke egentlig helt hva jeg ventet meg av dagen igår, men vi hadde fått beskjed om å ta med skiftetøy, rene sko og dusjetøy…vi kom til å bli gjørmete. Soooo whats new liksom, dette visste vi jo…men akkurat hvor gjørmete vi kom til å bli hadde vi vel ikke helt forestilt oss.

For Matilde og Robert hadde klare planer for dagen, og det var bare å følge på – de visste akkurat hvor de villa ha bilder fra…og at vi ble våte og gjørmete – og at de fikk rå bilder…ja det var det ingen tvil om 😉

La oss ta en liten titt… Første hinder de ville ha bilder fra var dekkhinderet…egentlig et latterlig enkelt hinder, bare å krype under noen dekk…men problemet er at det er trangt…veldig trangt. Og nå hadde våren brakt med seg brennesle…men ta det med ro – Matilde har lovet på tro og ære og bildekk at de skal vekk før løpet! Men en så lenge ble vi både litt gjørmete på knærne, kløete på store deler av kroppen – og ganske så lattermilde! Dagen var igang – de beste av de beste, de hardeste kjernen var samlet – og stemningen definitivt stigende!

Videre bar det til den beryktede skråveggen. De som var med ifjor husker kanskje at det regnet litt på Barskingen ifjor…og ikke bare litt – nei det bøttet ned, og skråveggen var glatt som fy. Nå sto den der i all sin prakt med nye logoer på og 3 tau, og bare ropte på at noen skulle teste den. Og den ble testet – fra alle bauger og kanter, forfra og bakfra – og det var på en viss tid nesten llitt slåsskamp om hvem som skulle opp når og hvor, og store som små mestret etterhvert både tau, skråveggen helt alene. Går det an å ha det mer gøy liksom?!?

Men så ble vi tatt med ned i gjørmedalen…ja jeg vet ikke hva annet jeg skal kalle det. Mellom to åssider ligger en bekk som de fleste av oss husker å ha løpt i i fjor, og i enden av bekken ligger et skikkelig gjøremkalas! Og dekket med netting! Vær så god kryp 😉 Urghhh jeg begynte å kjenne på at den gode varme Dry-roben min skulle bli gjørmete på innsiden istedet for utsiden, og selvom sola nå varmet godt et lite øyeblikk så skulle nå dette bli en forfriskende opplevelse. Men herregud – vi digger jo egentlig gjørme, jo mer jo bedre osv…så en etter en, to og to, og flere etterhverandre kastet vi oss i gjørma – adrenalinet steg, humøret nådde nye høyder og de fleste kastet seg høyst frivillig i gjørma opp til flere ganger, det ble high-fives, kyssebilder og diverse gameface’s. Fotografen mente man umulig kunne være så blide når man kom opp av gjørma…men vi var helt uenige! Prøvde å lage litt strenge fjes til han – men jeg vet ikke jeg…hehe

Hoppende og dansende løp vi videre opp til «triumfbuen» som lå og badet i sol kun til ære for oss. Vi var dekket med gjørme, relativt kalde og småfrøsne -så det var deilig med litt klatring på stokker. Løse stokker vel og merke…å klatre to og to gikk fint, 4 på en gang var litt verre, men på tross av et par «hjerte-i-halsen» opplevelser kom vi oss gjennom også dette hinderet uten brudd og større hendelser 😉

Men nå begynte alvoret. Ikke vet jeg hvorfor jeg innbildte meg at vi ikke skulle bade så mye…neste var nemlig en av mine favoritt hinder. Man skal få satt hue litt på test på disse løpene – og underjordiske tuneller fylt med vann i en 4 meters strekke ca – ja de setter de fleste litt på prøve. Og ikke minst oss som var litt småkjølige fra før…vi skulle bli «spart» og slippe å gå hele tunellen…men et par måtte jo bare teste det og da…for sikkerhets skyld…at Robert nå kom med varm kaffe og en pose full av håndklær kunne ikke passet bedre. For nå var vi kalde…men like blide! For det er jo dette vi digger og elsker mer enn noe annet. Og om noen var misunnelige så var det barna…»vi vil og!» – nei dere får ikke lov…vannet er så kaldt, dere blir syke… haha lættis…vi får se hvem som blir syke da 😉

«Nå er det bare et hinder igjen med vann» sa Matilde forsiktig. Hun er jo så søt og var nok ganske så bekymret for den blåfrosne, nå ukontrollerbart skjelvende gjengen, pakket inn i luer, vanter, tepper, håndklær og div andre ting vi kunne pakke oss inn i som fulgte etter henne… «under-stokken-hinderet»  Jeg kan vel ikke annet enn å si at jeg lavt inni meg sa «Pokker»…for jeg virkelig hater det hinderet! Virkelig! Etter to Tough guys, ett Tough viking og ett Strong viking har jeg dønn respekt for det hinderet. Det gjør virkelig så vondt så vondt i hodet! Men heldigvis skal vi bare en gang under her…og det er ikke så iskaldt i vannet…

Den gale gale gjengen var jo ikke snauere enn at de kastet seg i vannet, hoppet, løp og sprellet rundt i det kalde vannet mens fotograf Magnus gned seg i hendene. En gang til, se nå, og her kommer jeg!!! Og barna enda en gang – «Vi vil og!» …men selvfølgelig fikk de ikke lov…de kunne jo bli syke i det kalde vannet 😉 Dævver…for et opplegg…men vi får se…det kule med en sånn shoot er at her er alt ekte – du kan bare glemme å huske å flexe sixpacken på vei opp av vannet eller sette på deg duckfacen og det lekre smilet…og frisyren…ja den har tatt kvelden for lenge siden. Her fikk Magnus og Barsking-folka de ekte bildene sine, ekte skrekk, ekte kulde, ekte glede og ekte gameface’s. Må bare bli fantastiske bilder!

Heldigvis var dette siste hinderet som involverte bading (ja for de fleste av oss…noen måtte jo bare ta et siste bad…) – nå var det nemlig siste fotostasjon…og det hinderet jeg synes er det definitivt kuleste av dem alle – ziplinen!!! Hvor mange hinderløp har med zipline liksom! Jo Barskingen! Tre stykk hjemmelagede ziplines over et vann, beina må trekkes opp, hold pusten, klem fingrene rundt pinnen og ta fart. Slipp gjerne ut en jungelhyl på veien! Dette er så råkult…og det morsomste nå var at vi kunne jo bare løpe rundt og rundt og kjøre så mange ganger vi ville. Vi var som unger på tivoli som kjørte karusellen om igjen og om igjen! Og endelig skulle barna få lov å leke, de turde ikke teste alene, men trygt på et par sterke papparygger fikk de suse over vannet – og som en gjeng småunger som hadde fått lov å gå amokk i en kombinert leke-og godtebutikk vendte vi endelig tilbake til Barskinggården for varme dusjer, tørt tøy og pizza!

Ja for Matilde var usikker på om «sånne som oss» spiste pizza…eh hallo! Vi er hinderløpere, vi nyter livet, vi nyter sporten og vi nyter mat! God mat og god drikke – og med beste folka rundt bordet var det duket for skikkelig mye skrøning og historier fra løp, turer og andre hinderløpsopplevelser – og ja hvis dere vil være med og oppleve alt dette + mer til – ja da finner dere påmeldingen HER!

Tusen takk Matilde og Robert for fotoshooten, tusen takk Magnus for at du stiller villig opp med linsa di – og takk til Supermann, Lars Martin, Mona, Lene Mari og Karoline for å være med å lage den kuleste lørdagen på lenge.

Og heldige meg som får muligheten til å være med på en sånn dag med så fine folk, og med jentene mine som har vært en hel dag i skogen og lekt med mamma og pappa <3

Klem Mari

Foto: Magnus Ødegård

Ukategorisert

Utfordret!! #trolljeger


Shiiiiit folkens! Nå skjer det så mye gøy på en gang at jeg nesten ikke vet hvilket ben jeg skal stå på…fotoshoots (ja i flertall), treninger, race og utfordringer! Gjennom hinderløp har jeg fått herlige nye venner som stadig utfordrer meg på treninger. Og idag fikk jeg nemlig en utfordring selv!

Jeg har fått invitasjon tidligere i år til å løpe Trolljegerløpet. Men dessverre passer det ikke inn med sommerferieplaner…MEN så…hva skjer? Jo – nå skal de nemlig ha løp i Bergen også! Nærmere bestemt Fløyen! Hallooooo liksom! På en skala fra 1-10 hvor kult er det?!? Og…enda bedre…vi har fri både Supermann og jeg! Så da blir det Bergentur i helgen 16-18. september! Stiller et lite jaktlag med Supermann, meg og Lars Martin! Hehe blir litt av en gjeng! Og enda større grunn til å øke fokus på bakkeintervaller de neste månedene. Det er vel bare oppoverbakker i Bergen eller hur?

Det blir utrolig spennende å prøve et nytt norsk løp. Jeg skulle så gjerne løpt alt som er, men dessverre koster det penger å reise rundt i Norge også, så da får Trolljeger være mitt nye norske løp iår!

For dere som måtte bo i nærheten av Sandnes så avholdes det jevnlig treninger også av Trolljeger, og som på Bootcamp Hønefoss er det også godt oppmøte på bootcampene her. Alt tyder på at dette er noe som fenger og folk digger det!

All informasjon om både treninger og løp samt påmelding finner dere på hjemmesiden deres HER eller på facebook HER.

Jeg gleder meg ihvertfall – er det noen fler der ute som har tenkt å løpe Trolljegerprøven i Bergen?

KlemMari

Trollgutta mine 😉

Ukens testløp gjennomført + Team OCRNorway


Wow folkens! For en helg det har vært – apebursdag i Ammerudtunnelen og oppstart av team OCRNorway! Et inspirerende møte med Skins Norge startet hele den karusellen, og jaggu har vi ikke hoppet på karusellen allerede en hel fin gjeng av oss! Det jobbes med både teamdrakter, og diverse andre goder og muligheter for oss i teamet – så dette må bare bli bra! Du kan lese mer om teamet HER og om du vil være med eller har noen spørsmål kan du sende mail til mari@ocrnorway.no –  det har allerede vært noen spørsmål fra folk som mener de ikke er gode nok – og la meg bare ha en ting klinkende klart – det er plass til alle hos oss, og tanken er å ha et lag å føle tilhørighet til, ha noen å løpe med, og ha noen å henge med både her i Norge på løp, eller på turer i utlandet!

Fun time med endel fra teamet i Ammerudtunnelen!

Men la meg ta dere tilbake til testløpet. Jeg sa jeg skulle gjennomføre et testløp på fredag ikke sant – og at jeg skulle fortelle dere om det hvis det var vellykket…og jeg kan vel ikke si noe annet enn at det var slitsomt, men vellykket for en liten OCR-2be!

Det var nemlig denne lille goingen som skulle testes på 5 km hinderløp – og hun besto…riktignok med endel pauser underveis, men dog aktive hinderløpspauser som push-ups, trappeløp, dipsgange, hoppe over bommer mm. Vi var ute i 45 minutter og hadde det både gøy, pushet grenser og showet i god hinderløpånd! Og med det er vi klare hun og jeg – til vårt første hinderløp sammen ever – Viking Race Fredrikstad blir Karoline sin debut i den voksne hinderløpverden. Viking Race har nemlig aldersgrensen 12 år som nedre grense, og med unntak av de største veggene – så acer hun de andre hindrene vel så bra som meg, så dette kommer til å gå knallbra! Dette har vært drømmen min så lenge nå, og jeg har nesten tårer i øynene over å endelig skulle få oppleve den. Og sammen med teamet mitt OCRNorway skal hun heies frem til en skikkelig mestringsfølelse!

Btw…visste dere at Viking Race nå har åpnet påmeldingen for alle sine løp – inkludert Oslo med både 5 og 10 km iår som ifjor! Det gledes!

Ukens treningsmål…


Og med det er påsken ferdig! Og for min del kan godt våren komme nå. Jeg er klar for litt sol og varme. Jeg skal ha en tur til på slalåm, men om det blir i påskeslush bryr jeg meg forsåvidt ikke.

Vanligvis pleier jeg å dele ukens treningsplaner med dere, men denne uken setter jeg meg rett og slett noen mål. Det har vært en hard påske (ingen ferie akkurat nå på denne jenta) og kroppen er litt på nedshuttingstur kjennes det ut som. Så de helt store planene vil jeg ikke sette meg…men et par mål kan jeg ha:

Løping:

Det blir en langkjøringsuke tenker jeg…får rett og slett se hva jeg får til, men ukens første langkjøring er allerede i boks, og videre ser jeg for meg noe som dette:

Man – langkjøring til jobb (sone 2)

Ons – bakkeintervaller (sone 3-4)

Tors – langkjøring til jobb (sone 2)

Fre – testløp med karoline ( 5 km)

Søn – slalåm

Det er på tide å se om jeg har lært noe som helst av coachen min, kan jeg stå på egne ben? Har jo ikke lyst til å ta av støttehjulene riktig enda…så hva sier du Robin?

Styrke:

Som vanlig blir styrke nedprioritert ifht løping, men et par momenter må jeg bare ha inne:

Daglig:

– rehab-øvelser av skulder + rygg

– chins

– push-ups

Tors – fullkropp med bl a markløft, utfall og nedtrekk + skulderpress

Lør – surprise!

Som sagt må jeg bare se hva jeg kan få til denne uken. Jeg håper neste uke blir litt snillere mot meg, og dessuten, det er kun 3 uker igjen til Toughest London!!! Damn – og med det smeller hele sesongen igang for godt. Om det ikke er løp hver helg, så er det jaggu ikke langt unna:

23. april – Toughest London

30. april – Viking Race Fredrikstad

7. mai – Holmenkollstafetten

21. mai – WOX

28. mai – Barskingen Rakkestad

4.juni – Tough Viking

12. juni – EM!

Shit – dette var mye, men veldig mye gøy da! Og jeg har en plan, jeg håper den kommer til å bli noe av – jeg skal løpe testløp med karoline på fredag, og hvis hun består testen så skal jeg røpe for dere!

Men dere – ha en herlig uke da –

KlemMari

Apemoro med Team Skins!