Transgrancanaria Advanced

Transgrancanaria Advanced


Et 62km eventyr over fjellene på Gran Canaria fortalt på 5 minutter.

Foto: Ian Corless

I begynnelsen av mars 2022 løp jeg Transgrancanaria Advanced med start i Artenara. Sammen med flere hundre løpere tok jeg bussen opp fra Maspalomas i nattens mulm og mørke. Temperaturen hadde vært behagelig nede ved kysten, men været som møtte oss da vi gikk av bussene i Artenara var alt annet enn mildt og sommerlig. Det regnet og blåste og tåken var tett. «Typisk norsk sommer» tenkte jeg og smilte for meg selv. Temperaturen var bare så vidt over på plussiden og jeg hadde tre lag på overkroppen. Og shorts. Jeg var tross alt på Gran Canaria…

Ut fra start i Artenara gikk tempoet som vanlig alt for fort. Det var nok mange som løp på en smell allerede i første motbakke. Der ble køen lang. Det var smal sti og gjørmete. Vindkastene var voldsomme. I følge varselet løpsarrangøren hadde sendt ut på forhånd kunne vi få vindkast opp i storm styrke. Friskt med andre ord.

Foto: Sebastian Mamaj

Det ble lettere å passere folk etter at vi hadde kommet oss opp første motbakke. Der åpnet stien seg mer opp og løpsfeltet ble mer spredt. Det er et stort løp, med mange deltagere, så her løper du sjeldent alene.

Tåke og regnbue

Det friske været på toppene motiverte meg til å holde tempoet oppe for å komme meg ned mot varmere strøk så fort som mulig, men i dalene var været mildere og da vi løp ned mot matstasjonen i Tejeda ble vi møtt av en helt fantastisk regnbue. Den omkranset den lille byen midt mellom alle fjellene.

Fra Tejeda gikk det oppover igjen. Vi ble igjen møtt av tåke, vind og regn. Turen rundt Roque Nubleo var ekstra kald. Nå regnet det ikke bare, det snødde… Sidelengs! Jeg så ikke noe til klippen. Sikten var for dårlig. Men det gjorde ikke så mye. Klippen hadde jeg sett før, og akurat nå var det som fristet aller mest å komme meg i le for vinden.

Det morsomste partiet kom på vei opp neste fjell etter Roque Nubleo. Her var det bratt, akkurat slik jeg liker det. Da jeg nådde toppen trodde jeg vinden skulle blåse både meg og trærne av beina noen ganger.

Værskifte

Men så skjedde det noe helt utrolig. Jeg begynte på nedoverbakken ned mot Tunte, og som ved et trylleslag forsvant tåka og temperaturen steg med nærmere 20 varmegrader på noen få minutter. Nå var det bare å vrenge av seg alle ekstra lag med klær og nyte solen hele veien ned til matstasjonen i Tunte. Derifra var det bare 26 kilometer igjen og en ordentlig motbakke. Resten var for det meste nedover, litt rett frem og en liten, slak motbakke.

Foto: Sebastian Mamaj

Kontrasten mellom de første 35 kilometerne og de siste 26 kilometerne kunne ikke ha vært større. Nå var det nesten i overkant varmt og jeg sørget for å gjøre buffen jeg hadde rundt håndleddet gjennomvåt på hver matstasjon. Jeg passerte nå mange slitne løpere. Både løpere som var ute på den lengste distansen, advanced løpere og maraton løpere. Spesielt det siste stykket i elveleiet, de siste 5-6 kilometerne inn mot mål var tøft for mange. Her er det mye stein og det krever at du er konsentrert. Det er ikke bare bare etter en lang dag, og kanskje også natt, ute på stien.

Målgang

For meg var den tøffeste biten det siste strekket inn mot mål. Et par kilometer med støvete vei. Varmt, tørt og kjedelig. Men når det bare er for en kort stund går det jo bra. Og jeg hørte allerede larmen fra målområdet. Det var full feststemning.

Foto: Ian Corless

Det gir meg alltid masse energi når jeg ser målområdet og føler stemningen derifra. Og målområdet på Transgrancanaria er kanskje et av de beste jeg har løpt i mål på. Her ble jeg, og alle de andre løperne, tatt imot som stjerner. Til jubel, applaus og high-fives.

Da klarer man å gi det lille ekstra og å løpe over målstreken med stil – uansett hvor sliten man er!

Foto: Ian Corless

Distanse: 62km 2765 høydemeter

Tid: 8t 39min

Plassering: 21 i dameklassen,  145 totalt

Siste utgave av Runner’s World

  • Våre varme favoritter til vinterløpinga.
  • Simen Holvik tar oss gjennom Spartathlon-eventyret.
  • Bli kjent med den allsidige, sosiale, energiske løperen Hilde Aders.
  • Magnus Winther Warvik måtte bære hjem etter sin første maraton. Nå har han løpt hver dag i over syv år, og konkurrerer så ofte han kan.
  • Stor Island-guide: Hvor bør du løpe, hvilke løpegrupper bør du oppsøke, hvilke løp bør du sjekke ut.
  • RWs møllefavoritter: Kom deg gjennom vinteren med våre øktforslag og møllehacks.
  • Bli din egen trener i vinter! Askild Vatnbakk Larsen guider deg gjennom stegene slik at du kan lage ditt eget, bærekraftige og effektive treningsopplegg.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg råd til hva du bør gjøre hvis en skade vender tilbake.
  • Abelone Lyng har løpt Icebug Xperience langs Bohuslänkysten.
  • Kan sterk mat gjøre deg til en sterkere løper? Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft tar en titt på de nyeste chilistudiene.

Les magasinet digitalt her!

Frozen Lake Marathon – Maraton level 2

Frozen Lake Marathon – Maraton level 2


Har du løpt New York, Paris, London og Barcelona? Tror du har sett det som er av maraton løp? Dette er løpet for deg som vil ta maraton distansen til et nytt nivå – 100% flatt, 100% is, 100% eventyrlig vakkert!

Se for deg en islagt innsjø, omringet av snødekte fjell og skoger. Du står på startstreken sammen med løpere fra hele verden – klar til å løpe et maraton helt utenom det vanlige. Starten går og lyden av hundrevis av piggsko mot is beveger seg ut på isen.

Det er noe overveldende over å løpe over isen. For det er bare denne isen som skiller deg fra det iskalde, mørke dypet under deg.

Er det trygt? Ja, det er det. Her test kjøres til vanlig biler og småfly tar av og lander på innsjøen. Isen blir jevnlig kontrollert. Likevel gir det deg et lite sug i magen. I hvert fall i begynnelsen, men så venner du deg til det.

Dere løper på et bredt, måkt felt. Her er det ingen trengsel. Etter hvert spres dere godt ut i feltet, men uansett hvor i løypa du er, ser du andre løpere. Løypa snirkler seg rundt på isen. Forbi løypevakter og matstasjoner.

Noen steder i løypa er det musikk. Det er god stemning, bra vær og i mål venter en fin medalje til alle som kommer i mål etter 42,2 kilometer.

Et maraton utenom det vanlige

Dette er Frozen Lake Marathon. Løpet foregår i mars måned på Tisleifjorden i Gol, 820moh. Her kommer løpere fra hele verden for å delta på noe så unikt som et is-maraton. Her løper du utelukkende på en islagt innsjø – flatere blir det ikke. Du kan velge mellom halv og hel maratondistanse og et 5km kveldsløp.

For meg var dette et «bucket list marathon». En av de løpene jeg var nødt til å hake av for en gang i løpet av livet. Og for dere som har fulgt meg en stund, så vet dere at jeg ikke løper mange flate maraton.

Faktisk var dette mitt andre flate maraton siden jeg startet å løpe i 2016. Mitt første maraton løp jeg på Spitsbergen i 2017.

Jeg er altså ikke vant til å løpe langt på flata, men å løpe på is og vinterføre er jeg vant til. Og jeg elsker det! Det gjorde meg heller ikke ille til mote å se at det i år var en del overvann på deler av løypa. Det så jeg bare på som en ekstra utfordring.

I løpet av de nesten 4 timene jeg var ute på isen klarte jeg å tryne mesterlig 2 ganger, inkludert et perfekt mageplask i et parti med overvann. Forfriskende? Oh yes!

Det var med andre ord ikke en lettløpt, flat maraton, og for meg var målet bare å komme i mål på under 4 timer. Det klarte jeg akkurat.

Og for en stemning det var da jeg krysset målstreken! Suppe, musikk, reinsdyr og mange rørende øyeblikk da glade og stolte maratonløpere krysset målstreken.

Er du klar for et maraton utenom det vanlige?

Er Frozen Lake Marathon på din bucket liste? Da kan du lese mer og melde deg på Frozen lake Marathon 2023 her.

Tips:

  • Sko deg rett – Da jeg løp Frozen Lake halv Marathon  i 2019 var føret ganske annerledes. Isen var solid. Det var ikke noe overvann og dersom man hadde villet, så hadde det vært mulig å løpe uten piggsko. I år var piggsko essensielt. Med overvann ble isen såpeglatt noen steder. Jeg så en fyr som hadde bestemt seg for å løpe med piggfrie sko. Han angret seg og da jeg så ham i mål senere hadde han fått på seg noen brodder han hadde fått lånt. Klikk her hvis du vil vite hvilke sko jeg brukte.
  • Hold deg varm før og etter – Ha med deg godt med klær til å ha på før og etter løpet. Det blir kaldt å henge i målområdet hvis du ikke er godt kledd. Det er heller ikke noe godt å starte å løpe når du er iskald.
  • Ha med drikke og næring – Ha på løpsvest eller belte med drikke og litt næring. Det er matstasjoner ca hver 7km, men dette føles fryktelig langt ut når du begynner å bli tørst, sulten og sliten.
  • Unngå å bli solbrent – Bruk solkrem og solbriller. Det var nok flere som var røde i toppen av andre grunner en fysisk anstrengelse etter årets Frozen Lake Marathon.
  • Bli kjent med løypa – Få med deg kveldsløpet på fredagen. Da vet du hva slags føre som venter deg når du skal løpe maraton.
  • Varme føtter – Bruk ullsokker. Spesielt om det er fare for overvann. Med ullsokker gjør det ikke så mye om du blir våt på beina.
  • Post race moro – Få med deg post race middagen på Oset Høyfjellshotell. Der kan du dele løpsøyeblikkene dine med likesinnede løpere samtidig som du fyller opp de tapte kaloriene med førsteklasses mat og et dessertbord i særklasse!

Film: Göran Winblad. Klikk på bildet for å se film fra årets Frozen Lake Marathon.

All photos: INTO THE LIGHT PRODUCTIONS

Ultraløpersekken – 10 ultra smarte pakketips

Ultraløpersekken – 10 ultra smarte pakketips


«Været blir bra i morgen, trenger jeg å ha med alt som står på lista?» Spørsmålet kom fra en av løperne som skulle løpe Stranda Fjord trail race neste dag. Hvilken distanse vet jeg ikke, men uansett om det var 25, 48 eller 100km, tenkte jeg for meg selv at dette var en det burde settes en stjerne ved navnet på. Holde litt ekstra øye med. Bare sånn i tilfelle.  For er det noe du ikke skal kimse av når det kommer til løping i fjellet, så er det utstyret du putter i sekken.

Pakk for det uventede

Når jeg løper alene i fjellet har jeg en sekk pakket for å klare meg selv om jeg skulle bli overasket av en liten snøstorm. Også på sommeren. Fjellet er lunefullt, og været skifter raskt. Derfor har de aller fleste løp som foregår i fjellet en liste over hva du MÅ ha med i sekken. Lengden på listen vil variere, gjerne etter lengde på løpet og antall matstasjoner og merking underveis. Et 100km+ løp med bare en matstasjon underveis der du selv må navigere, vil naturlig nok ha en lengre liste enn om du skal løpe 15 kilometer på en godt merket løype, med flere matstasjoner underveis. Listen over utstyr som arrangøren krever at du pakker med deg kan virke lang og mye av det vil du antageligvis ikke trenge underveis. Enkeltmannspakke? Spaceblanket? Regnbukse på en skyfri sommerdag hvor gradestokken nærmer seg 20 grader allerede før start?…

Foto: Ian Corless

En ultra katastrofe

I mai 2021 døde 21 løpere som deltok på et ultraløp i Gansu-provinsen i Kina. Været hadde vært bra tidlig på morgenen, men de ble overasket av plutselig væromslag med kjølige temperaturer, iskaldt regn og sterk vind. Med dårlig sikt og ingen steder å søke ly endte det med den verste katastrofen vi har sett under et løpsarrangement noensinne. Kunne katastrofen vært avverget? Jeg tror at den kunne det. Hvis deltagerne hadde hatt tilstrekkelig utstyr i sekken, og kunnskap om hvordan utstyret brukes.

Listeskepsis

Løpsarrangører kjenner området de arrangører løp i. De vet hva du kan få bruk for underveis, men det er greit å være litt skeptisk. Mangler listen ting du aldri ville dratt uten på fjelltur? Vanntette vanter for eksempel? Det er større grunn til å være skeptisk til en veldig kort liste, en til en veldig lang liste…

Foto: Beyond The Ultimate

Jeg husker skepsisen min for listen over ting jeg måtte ha med meg på The Ice Ultra i 2019. Da var jeg skråsikker på at noe av utstyret på lista var totalt unødvendig. 20stk Paracetamol og skalpell? Jeg ville aldri finne på å ta smertestillende under et løp og skalpellen? Skulle den brukes til å kutte av meg tær det gikk koldbrann i? Jeg fikk bruk for både skalpell, smertestillende og det aller meste andre jeg hadde med i sekken på det løpet.

Hodeløs kreativitet

Når det er sagt, så er det heldigvis sjeldent at jeg får bruk for alt, men det gjør ikke at jeg sitter igjen med følelsen av at jeg har drasset rundt på unødvendig mye. Jeg har hatt det jeg trengte i sekken dersom uhellet skulle være ute med meg, eller noen andre. Men jeg har blitt skikkelig god på å pakke sekken så lett som mulig, selv om jeg har med alt jeg må. Jeg har hørt om mange kreative løsninger for å komme seg igjennom utstyrssjekken med så lett sekk som mulig. Å ta med en regntett bukse som er flere nummer for liten kan kanskje spare deg noen gram, men hjelper ikke stort om du ender opp med å trenge å bruke regnbuksen. Et «space blanket» som er klippet til størrelsen 20x20cm vil heller ikke være til noen nytte om du må redusere varmetapet dersom du skader deg, eller kommer ut for ekstremvær.

Tenke sjæl

Den obligatoriske utstyrslista er der av en grunn, den skal gjøre løpet sikrere, men du som løper har også et ansvar. Står det at minimum væske er 1L? Hvis det er veldig varmt, eller om du bruker veldig lang tid mellom drikkestasjonene, kan dette være for lite. Noen trenger også mer mat enn hva som er anbefalt. Listen fra arrangørene er en minimumsliste.

Ultralett til ultraløp

I dag finnes det mange ultralette varianter av regntøy, mellomlag, hodelykter og annet nødvendig utstyr, på markedet. Utstyr laget nettopp for å gjøre ultraløper-sekken så lett som mulig. Det er rett og slett ingen grunn til å gå for dårlige «kreative» løsninger, eller å droppe klær og utstyr som kan bety forskjellen mellom liv og død. Å pakke sekken med ultralette produkter utgjør en stor forskjell på vekten av sekken. Og ja, i det lange løp har vekten på sekken noe å si.

Foto: Ian Corless

10 tips til pakking av løpssekken

  • Ultralette produkter tåler ofte mindre slitasje. Det lønner seg å ha et sett ultralett som kun brukes til løp og et tyngre, mer hardfør sett som brukes til hverdags.
  • Det er bedre med en softflaske for mye i sekken enn en for lite.
  • Hodelykten blir lettere hvis du bytter til litiumbatterier.
  • Buffen er like effektiv på varme løp som kalde. Dynk buffen med vann regelmessig og vikle den rundt håndleddet for å kjøle deg ned på varme dager.
  • Ha alltid med deg basic førstehjelpsutstyr som antibac servietter, enkeltmannspakke, plaster og gnagsårplaster. Et skalpell blad kan også være nyttig.
  • Sørg for å ha fulladet mobiltelefon. Skal du løpe langt er det lurt å ha med en nødlader også.
  • Pakk smart. Vit alltid hvor du har det forskjellige utstyret i sekken så du slipper å lete i en nødsituasjon.
  • Pakk i drybag, så unngår du å måtte ta på deg våte klær når du allerede er kald.
  • Test utstyret i forkant. Vit hvordan alt fungerer. Gir hodelykten nok lys til at du kan løpe med den i mørket? Hvordan brukes kompasset?
  • Må du fylle vann på veien? I områder med mye stillestående vann eller mye beitedyr kan det være lurt å ha med noen vannrensetabletter.
Foto: Ian Corless

All photos copyright www.iancorless.com all rights reserved.

En eventyrlig lekeplass for løperen

En eventyrlig lekeplass for løperen


Den frodige øya byr på fantastiske stier og en perfekt balanse mellom aktivitet og restitusjon.

580 kilometer vest for kysten av Marokko og 968 kilometer sørvest for Lisboa, midt ute i Atlanterhavet, ligger den portugisiske øygruppen Madeira. Den grønne, fjellrike øya er som tatt ut av scener i Kingkong Island eller Jurassic Park. 

Stupbratte, flere hundre meter høye havklipper omfavner øya og gir deg et sug i magen allerede når flyet går inn for landing. Og etter bare noen få minutter på veien fra flyplassen forstår du at det ikke finnes noe flatt her på øya. Her går det enten opp eller ned. For det meste i en veldig bratt vinkel. 

Mange av stiene på Madeira er relativt lettløpte. Du trenger ikke være et teknisk vidunder av en sti-spesialist for å nyte løpeturene her. Foto: Ian Corless

Variert landskap

Om du liker fjell- og terrengløping er Madeira et lite paradis. Her finner du uendelig mange stier og turmuligheter. Øya byr på variert turterreng, alt fra et tørt, nesten ørkenaktig, landskap på sydspissen av øya til frodig, fuktig jungel lengre mot nord. 

Her finner du dype daler omringet av fjell på opptil 1862 meter, og fantastiske fossefall. Her kan du løpe både over og gjennom fjell på stier som fører deg langs kanten på fjellsider og over smale fjellrygger hvor du ikke skulle tro det var mulig for folk å ta seg frem. 

Heldigvis er mange av de mest utsatte stiene sikret med rekkverk og store deler av de mest brukte stiene er dekket av stener og har trapper på de bratteste partiene. 

Dette er lettløpte stier, selv for de som ikke har all verdens erfaring fra stiløping fra tidligere. Turen mellom Pico Ruivo og Pico do Arieiro er et eksempel på en slik tur. 

20 kilometer på Madeira tar som regel mye lengre tid enn man tror.

Følg levadaene

Mange av øyas stier følger levadaer – en type vanningsanlegg som er særegent for Madeira. Levadaene frakter vann fra de fuktige områdene av øya mot de tørrere områdene med jordbruk. Å følge levadaer er ofte det lureste du kan gjøre om du ønsker en tur uten veldig mange oppover- og nedoverbakker. Levadaene går ofte gjennom frodig skog og forbi fosser. Innimellom åpner vegetasjonen seg og du får et gløtt utover landskapet du har under deg. 

En anbefalt tur er å starte ved Queimadas og følge levadaen til Caldeirão Verde og Caldeirão do Inferno. På denne turen får du servert den ene fossen etter den andre og lange spennende tuneller og ekte regnskogfølelse.

Frodig, luftig og spektakulært. Madeira byr på helt utrolige løpsopplevelser. Foto: Ian Corless

Eller følg hjertet og kartet

Madeira har et stort og velutviklet stinett. Hvis du beveger deg bort fra de mest brukte turiststiene vil du finne villere stier helt uten gjerder – og til og med en og annen via ferrata. Selv om mange av stiene er skiltet er det langt fra alle. Ha derfor alltid med deg kart enten på telefonen eller i papirform. Og husk at 20 kilometer på Madeira som regel tar mye lengre tid enn du skulle tro. Et tips til en fjelltopp som ikke er gjerdet inn er Pico Grande. Fjelltoppen kan nås både fra Curral das Freiras, Encumeada eller fra Pico do Jorge. 

Eventyrlig lekeplass

Seixal og Porto Moniz er gode utgangspunkt for å utforske nordøstsiden av Madeira. Her kan du starte på havnivå og løpe til Fanal, en eventyrskog 1000 meter over havet. Her finner du eldgamle trær som er rene kunstverkene i seg selv, og som blomster og andre planter har funnet seg til rette på. Er du heldig får du oppleve Fanal i lett tåke som slipper akkurat passe med sollys igjennom. Da er det lett å tenke at du beveger deg rundt i en fantasiverden hvor alver danser og trær forteller de vakreste eventyr.

Det subtropiske klimaet gjør Madeira fint å besøke året rundt. Artikkelforfatter Abelone Lyng og fotograf Ian Corless besøkte øya i romjula. Foto: Ian Corless

Fra øst til vest og nord til sør, Madeira er en eventyrlig lekeplass for deg som er glad i terrengløping. Selv om øya ser liten ut på kartet, byr den på så mange forskjellige eventyr at ett besøk neppe er nok. 

Det er lett å bli hekta på Madeira. Ikke bare på grunn av naturen, men også på grunn av folket, maten og vinen. Den portugisiske gjestfriheten og kulturen gjør at du føler deg velkommen overalt. Og sulten. Her er nemlig hvert måltid en fest. 

I Madeira-kofferten

Lys

Ha alltid med hodelykt. På Madeira er det mange tuneller.

Sko 

Bruk sko med godt grep og litt grove knaster. Øya kan by på skikkelig glatte stier når det blir vått.

Staver

Ha dem alltid med i sekken. Madeira byr på stupbratte bakker, så et par staver gjør både turen opp og ned mer behagelig.

Kart, app eller guide?

På Madeira kan du få guidet løpetur som passer ditt nivå. Sjekk ut Go Trail – Madeira Running Tours. Foretrekker du å utforske på egenhånd kan du bruke appene Footphat (for iPhone) eller Outdoor Active og maps.me. Et annet alternativ er å kjøpe et godt gammaldags kart over området du vil utforske på Madeira.

Vær forberedt på vær

Ha alltid med klesskift i tilfelle væromslag. På vinterstid kan du oppleve snø i høyden og iskald vind. Eller strålende sol og 24 varmegrader …

Det er lett å bli hekta på Madeira. Ikke bare på grunn av naturen, men også på grunn av folket, maten og vinen.

Fem løp på Madeira

  1. MIUT (Madeira Island Ultra-trail) 

Dette er nok det mest kjente, og tøffeste, løpet på Madeira. Løpet finner sted i april og tar deg med på et 115 kilometer langt løpeeventyr fra nord til sør på øya. Med på reisen får du hele 7100 høydemeter, en soloppgang og sannsynligvis også en solnedgang. Løpet lar deg oppleve litt av alt på Madeira. Både kystlinje, høyfjell, frodige daler, jungel, levadaer og tuneller. Er 115 kilometer for langt? MIUT har distanser helt ned til 16 km. 

  1. Ecotrail Funchal 

Løpet går av stabelen i oktober og er kanskje en av de tøffeste Ecotrail-løypene som finnes. I løpet av 85 kilometer blir du virkelig godt kjent med Funchals mange bakker og plukker med deg ikke mindre enn 5520 høydemeter. Dette er løpet for deg som liker blandingen av by og sti. Synes du 85 kilometer blir i meste laget? Ecotrail Funchal tilbyr også distansene 45 km, 30 km og 15 km. 

  • USM (Ultra Skyrunning Madeira) 

Dette er løpet for deg som virkelig ønsker en bratt og luftig løpetur. Løpet er 55 kilometer langt og byr på 4121 høydemeter. Det finnes også to kortere distanser på 23 og 13 kilometer og en VK-distanse. Løpet arrangeres vanligvis i mai måned.

  • Maxi Race Madeira

Vil du oppleve den nordøstlige delen av Madeira er dette løpet for deg. Her får du både bratte og lange bakker, flate gresskledde fjellplatåer, spennende vegetasjon, levadaer, vindmøller og kyr. Løpet har distanser fra 15 kilometer til 100 kilometer og finner sted i desember.

  • Funchal Marathon

Foretrekker du gateløp? I januar kan du løpe Funchal Marathon (hel, halv eller 8 km). Uten et eneste innslag av sti.

Opplev Lofoten – Løp The Arctic Triple Ultra Trail

Opplev Lofoten – Løp The Arctic Triple Ultra Trail


Majestetiske fjell, frodige daler, kritthvite strender, måkeskrik, lukten av hav og hus der du ikke skulle tru at nokon kunne bu. Det er Lofoten i et nøtteskall. Lofoten er en øygruppe i Nordland fylke, 68 grader nord, hvor solen aldri går ned fra slutten av mai til midten av juli.

Higravtind er med sine 1146 meter Lofotens høyeste fjell, men Lofoten byr på uendelige valgmuligheter når det kommer til fjelltopper å besøke. Her kan du velge alt fra ekstreme klatreruter til relativt «snille» fjell som passer folk flest. Om du ønsker å oppleve Lofoten med løpesko på beina, er The Arctic Triple Ultra Trail løpet for deg.

The Arctic Triple Ultra Trail

  • Sted: Lofoten, målgang Svolvær
  • Tid: 2-5 juni 2022
  • Distanse: 100 miles (160km), 50 miles (80km), 48km, 24km og 12km
  • I tillegg har de en 100 milles stafett konkurranse og en 50 miles stafettkonkurranse hvor man kan delta som lag som løper hver sin etappe av distansen.
  • Underlag: Sti, fjellterreng, grus og asfalt

Løpet tar deg gjennom noe av det flotteste Lofoten har å tilby, og velger du 100 milles løpet får du erfare Lofoten fra vest til øst; fra Moskenesøya til Svolvær. Her får du oppleve bratte fjell, frodige skoger, hvite strender og vakre kyst partier. Løypa er merket og har matstasjoner underveis hvor du får påfyll av mat og drikke.

Min erfaring fra The Arctic Triple 48Km i 2021

Det beste med The Arctic Triple 48km var utsikten! Du løper på noen helt fantastiske stier og du er hele tiden omgitt av hav og frodige fjell.

Omgivelsene du løper i er rå.

Det er stupbratte fjellsider, smale egger og mesteparten av tiden må du konsentrere deg godt om hvor du plasserer føttene dine.

Og når det går opp, da går det virkelig opp!

Det er luftige partier med morsom klyving, men aldri sånn at jeg følte meg utrygg. Det var steder med snø hvor jeg måtte skli ned og det var stier igjennom grønn og frodig skog.

Uansett hvor jeg var, så var det noe fint å se på.

Du blir tatt imot godt på hver eneste matstasjon. Det var bra utvalg, både frukt, søtt, salt og varm mat som suppe og pasta.

Og så føler man seg trygg underveis, de har sjekkpunkter underveis og du heies frem av dem. Det var også flere av de lokale som satte seg ut med flagg og heiet på oss som løp. Sånt blir man jeg utrolig glad av!

Det er krevende terreng. Du skal opp og ned noen skikkelig bratte kneiker, så forvent å bruke mesteparten av dagen ute på stien. Men det er absolutt verdt det!

Du får med deg så utrolig mye flott natur også er det gjennomførbart, selv om du går mesteparten av turen. Og på denne turen gjør det ikke noe om du bruker litt ekstra lang tid, det er jo lyst døgnet rundt.

Det jeg syntes var mest krevende var at det er en 10 km lang strekke som går på asfalt omtrent midt i løpet. Der er det mulig å få litt fart i beina, men det er ganske tungt hvis du er mest vant til å løpe på sti.

Tips til deg som skal løpe The Arctic Triple 48km

  • Tren på bakker, du skal opp og ned mange tøffe kneiker på denne turen.
  • Velg sko med godt grep. Spesielt om det er vått vær trenger du sko du kan stole på. Men det kan lønne seg å ha noe demping i skoene med tanke på asfaltsrekkningene. (Skotips: VJ XTREM eller VJ MAXx).
  • Forvent å bruke lang tid.
  • Ta med deg godt med drikke og noe å spise mellom matstasjonene.
  • Last inn GPX fil på klokka, det er ikke alltid like lett å se neste flagg på ruta.
  • Ha med deg klær for skikkelig Lofoten vær. Husk at været i Lofoten skifter raskt!
  • Nyt turen. Ta deg tid til å stoppe opp og trekke inn stedet du er!

5 løp jeg gleder meg til i 2022

5 løp jeg gleder meg til i 2022


Vinteren er på hell og tida er inne for å legge planer for årets konkurranse sesong. Jeg gleder meg vanvittig til å kunne stå på startstreken igjen, grugleder meg til det som venter. Og når starten går skal jeg fly av sted med alle de andre, jeg presse meg selv og kjenne at jeg gir alt. Her er fem av løpene jeg gleder meg til å løpe i 2022.

Transgrancanaria

I mars løper jeg Transgrancanaria Advanced. Løpet er 62km langt med 2800 høydemeter totalt. Likevel går løpet mest nedover, du starter nemlig i Artenara som ligger på 1270moh og løper i mål ved stranden i Maspalomas. Transgrancanaria byr på 5 forskjellige distanser fra 15 kilometer til 126 kilometer. I tillegg har de en vertical kilometer, El Gigante (1130 høydemeter på 5,7km), det løpet har jeg forresten også meldt meg på. En fin måte å riste løs bena litt to dager før et ultraløp…

Foto: Ian Corless

Monte Rosa Sky Marathon

Dette er årets hårete mål. Med start i Alagna går løpet ut på å løpe opp til toppen av Monte Rosa (4554moh) og ned igjen. Løpet er ikke lenger enn 35 kilometer, men du skal opp (og siden ned igjen) over 3000 høydemeter og i tillegg krysse en isbre og noen særdeles bratte partier. Løpet er av typen hvor du må sende inn en CV med hva du har av ferdigheter i forhold til fjell, og du må løpe i taulag. Heldigvis skal jeg være bundet fast til Karin som innehar all kunnskapen jeg mangler på feltet…

Om du ikke har nok erfaring, eller mangler en Karin å binde deg fast til, så kan du delta på AMA 2VK i stedet. Det er kort og godt over 2000høydemeter på snaue 9 kilometer. Så kan du ta taubanen ned igjen…

Foto: Ian Corless

The Arctic Triple Ultra Trail (5-6 juni)

100 miles, 50 miles, 48km, 24km eller 12km? Du velger. Sist løp jeg 48kilometer, om jeg løper lengre eller kortere i år har jeg ikke bestemt meg for enda, men løpet er verdt en reprise uansett. Om du har lyst til å oppleve Lofoten med løpesko på beina er dette løpet for deg. Her får du oppleve helt spektakulær natur og fra hav til fjelltopp og ned igjen om og om igjen mens du beveger deg fra den ene siden av Lofoten til den andre.

Foto: Ian Corless

Stranda Fjord Trail Race (5-6 august)

Strand Fjord trail Race løp jeg for første gang i fjor, og jeg elsket det! Fjell, fjord, myr, enda mer fjell og ikke minst en nærmest elektrisk stemning på matstasjonene. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg hørte jubelen fra matstasjon nummer to i minst 5 kilometer av løpet.

Hvilken distanse jeg skal løpe i år vet jeg ikke. Her kan du velge mellom 25, 48 og 100 kilometer. Samtlige med en raus mengde høydemeter i forhold til distanse. I år er dessuten den korteste distansen en del av Goldentrail World serien. Så her er det stor sjanse for å møte noen kjendiser.

Foto: Ian Corless

Tromsø Mountain Challenge (26-28 august)

TMC Rab Ultra 50Km med sine 2139 høydemeter er et av løpene jeg gleder meg mest til i år. Jeg har hatt lyst til å løpe i Tromsø lenge og har hørt mye bra om løpet. Vilt og vakkert nordnorsk fjellterreng og gjennomgående god stemning. Og når jeg først er i Tromsø kan jeg like gjerne melde meg opp til trippelen og løpe Explo Ekstremløpet dagen før og TMC Tindløpet dagen etter.

Foto: Ian Corless

All photos copyright www.iancorless.com all rights reserved.