Tough Viking Oslo – min opplevelse!


Herregud så kult!!! Da startskuddet gikk kl 10 på Tryvann i helgen hadde jeg sikkert 180 i puls allerede, adrenalinet strømmet i strie strømmer gjennom kroppen. Jeg var klar, så utrolig superklar!!! Været var jo absolutt ikke det beste – jeg var klar over at det skulle regne, og det gjorde det til gangs! I strie strømmer, men vi hadde jo de fine flotte Dryrobes’ene våre, og jeg er ganske sikker på at en god del var misunnelige på dem. De holdt oss i det minste varme helt frem til start. De gikk faktisk fint an å varme opp i også!

Her er jeg sammen med hinderløpkollega Lene Mari og Supermann

I startområdet møtte vi så mange av de vi har chattet med på nett, diskutert og lagt planer med på hinderløpgruppen «Norske hinderløpere» – og bare det ga et ekstra rush! Så kult å endelig møte likesinnede – folk som er like gale og dedikerte som oss.

Jeg har allerede skrevet en artikkel for Kondis om selve løpet – dere kan lese den HER – men la meg også ta dere litt gjennom løypa bare så dere får en feeling av hva Tough Viking hadde å by på:

I det vi stormer ut fra start (det går jo alltid alt for fort…så jeg måtte prøve å holde igjen litt) – møtte vi første hinder etter allerede 20 meter – American football! De er et av signaturhindrene til Tough Viking og besto av et lag amerikanske fotballspillere i fullt utstyr som gjorde sitt aller beste for å bremse oss, det gikk så sperregittrene gikk veggimellom.

Heldigvis var vi allerede på toppen så vi passerte bare Tryvannstårnet før det bar nedoverbakke – neste hinder var monkeybarsene – alltid spennende å se om man klarer – jeg kløna det til med en kardinalfeil og datt dessverre ned – 30 push-ups!

Videre krabbing under camonett – piece of cake – men man blir deilig og gjørmete da – og knærne får kjørt seg. Skader ikke å øve på krabbeteknikker før disse løpene!

Så møtte jeg mitt livs mareritt – jeg trodde det var DET ene hinderet jeg IKKE skulle slite noe – tømmerstokkbæring! Jeg har acet all bæring på alle andre løp, og føler jeg ganske sterk. Derfor tok jeg eplekjekk tak i den første og beste stokken uten å vurdere om det var noen lettere…BIG mistake – BIG!!! Første alarmklokke burde jo ha gått av da jeg måtte ha hjelp av hindervakta til å få stokken opp på skulderen i første omgang – og da jeg begynte å gå, og så hvor langt vi skulle gå fikk jeg klump i magen – DETTE GÅR IKKE! Og det gjorde det heller ikke! Før jeg var kommet halvveis «mistet» jeg stokken og slåss som en gærning for å få den opp igjen, fikk hjelp og kom meg litt videre. ca halvveis mistet jeg den igjen – og nå fikk jeg den ikke opp. Fant ut at skulle jeg i det hele tatt komme meg frem måtte jeg flippe stokken, så godt og vel 50-70 m flippet jeg denne stokken og var rimelig råtten i beina da jeg skulle løpe videre – og nå gikk det oppover igjen!

Nå er jeg første til å innrømme at jeg har elendig hukommelse så strengt tatt skulle Supermann ha skrevet dette – for akkurat når myra kom, akkurat når vi løp i sump og vann, akkurat når det gikk opp og når det gikk ned har jeg vel strengt tatt fortrengt…når jeg løper disse løpene går jeg litt inn i en transe og bare konsetrerer meg om å komme meg fremover og la bena gå. Men jeg minns at vi nå løp gjennom et våtere parti før vi kom til det nå så mye omtalte vannhinderet – Rope transfere. Dette ble stengt pga en nestenulykke – og var vel den tingen som man kan kritisere Tough Viking mest for. Det var ikke båt i vannet, det var ikke kasteline og ambulansepersonellet hadde ikke lov å gå i vannet (!) – så da en deltaker fikk panikk og gikk under flere ganger mens han slo rundt seg – var det heldigvis flere frivillige som hadde sett dette scenarioet for seg – det var 4 grader i vannet og mange valgte å snu underveis å ikke fullføre dette. En 17 år gammel frivillig gutt hoppet i vannet og svømte ut til deltakeren med panikk og fikk sammen med andre deltakere reddet vedkommende opp. Heltestatus spør du meg – og det er ikke meg bekjent så langt om denne gutten fikk noe påskjønnelse av TV – men klapp på skulderen, heder og ære – ja det får han ihvertfall av meg! Jeg kom meg dog over – men fytti så kaldt det var. Det gjaldt bare å dra seg rolig over med lina, puste med magen og holde fokus. Jeg digger hinderet – men Tough Viking – sett en båt på vannet neste gang!

Nå trodde jeg strengt tatt de verste hindrene måtte være over – det var noe balanse på tau mellom trær, det var balansehinder på bommer, og det var mer krabbing…

Igjen – Supermann – beklager rekkefølgen her altså!

Nederst i en av slalåmbakkene så jeg plutselig røyken – ohhhhhhhhhhhhh ildhinderet!!! Kult – ildhinder er jeg også vant til fra både Viking Race og Spartan Race. Jeg digger det – men vet at folk kan ha en tendens til å tryne oppi! Her var det to rader med ild (trodde jeg) – det ble utfordring! Jeg er kun vant til en! I tillegg fyret de med høyballer som røyklegger noe voldsomt så sikten var tilnærmet 0! Hopp nr 1 gikk bra, hopp nr 2 gikk bra – men WHAAAAT – mer røyk – flate det er en rad nr 3!!! Og da jeg landet der…var fortsatt sikten lik 0! Tuller dere – er det enda en rad…jeg så ikke lengre noen ting, hadde inhalert mer røyk enn luft på et minutts tid, så istedet for å lete etter rad 4 måtte jeg skjene ut til venstre og evakuere hinderet…

…godt neste hinder bare 50 meter unna var i vann tenkte jeg. Helt til jeg så hinderet – 4 rader (igjen) med flytetønner av ca 50 cm’s bredde som vi skulle under. Jeg var nå sliten, omtåka av røyken og andpusten. Kom meg i vann (fortsatt kaldt nok) og tok sats, fikk dratt meg under flytetønnene, rolig en etter en med et godt åndedrag mellom hver. Jeg vet det ble tatt bilder her, og jeg gleder meg til å se – men tror jeg likner mest på en fortvila drukna katt enn en uberkul hinderløper!

Ethvert hinderløp med respekt for seg selv har vegger. Mentor Andreas Dietzel sverger til de høye klassiske treveggene som man finner på bl an Spartan Race. Disse krever samarbeid for en stor del mennesker (deriblant undertegnede) å komme over – og for mange arrangører er det dette de vil formidle! De råeste kommer seg seff lett over uansett! Tough Viking hadde også vegger…og ikke mindre enn 4…og de var inverterte – dvs at de heller mot oss da vi skulle over. Dette er en kinkig vegg som jeg møtte på Spartan Beast for første gang – og nå møtte jeg den igjen, men i en mye glattere og kipere utgave….kom meg delvis opp…og der ble jeg hengende – heldigvis for meg kom det to kjekke unge menn med ekte gentlemannsmanøvre- de hjalp meg over og jeg bukket og skrapte før jeg løp videre!!! Gutta igjen – tusen tusen takk!

Tauet er jo også min styrke! Jeg har aldri bommet på et tau – og har sverget på at jeg ALDRI skal ta en eneste refleksjonsburpee noen gang for et tau! Men jaggu du…om det var regnet, gjørma, hanskene eller hva vet jeg ikke – men tauet var som såpe og etter to forsøk skjønte jeg at dette ble umulig! 30 push-ups til! Takk for det!

Nå skjønte jeg at det etterhvert måtte nærme seg slutten, jeg kjenner jo terrenget endel fra å ha løpt Viking Race her oppe 2 år på rad…og da dekkplippen kom ble jeg nesten glad! Dette skulle ihvertfall gå lett…og det gikk ihvertfall – lett jogg opp bakken – hvis det ikke var lagt til noe snag nå så var det mål neste – ja bare med unntak av et hinder til da – 10 000 volt strømhinderet – signaturhinderet over alle – takk for vind, hold til venstre og i MÅÅÅÅÅÅL!!!! Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa – godt fornøyd med egen innsats der – et par nybegynner kardinalfeil som kostet meg noen minutter – men hvem bryr seg idag. Det holdt tilslutt til en offisiell 10 plass…det har vært mye rot og jeg tror det kunne vært topp 5 – men nytter ikke å gråte over det – neste helg er jeg klar som et egg – da er det Barskingen i Rakkestad – Team Viking Race stiller mannsterke – 3 rå gutter og 2 ganske så awesomme damer!!! Klare som få til å kicke ass!!! Vi sees der da dere!

KlemMari

 For mer bilder og offisiell løpsvideo fra Oslo sjekk ut facebooksiden til Tough Viking!

Siste utgave av Runner’s World

  • Bli kjent med vår nye blogger Ole Martin Nilsen Synnes!
  • Jim Johansen satte nordnorsk rekord på de lengste banedistansene i 1978, og de står fortsatt. Les om treningen hans.
  • Løpernes favoritter: Sko, turer, løp og økter.
  • Mitt liv, mitt løp. Karoline Høye har forstått at det er hodet, ikke kroppen som setter begrensninger.
  • Maraton for alle: Treningsprogram med nivåtilpasninger.
  • Sommerens store skoguide: 17 modeller testet.
  • Fit for fjelløp – slik blir du en bedre fjell- og terrengløper.
  • Trening i varmen.
  • Spiser du nok – og riktig – under konkurranser?

Bli abonnent


DA BRAKER DET LØS!!


Idag kl 10 går startskuddet for hinderløpsesongen i Norge! I Oslo på Tryvann med Tough Viking og i Bergen med X-run. Jeg skulle selvfølgelig gjerne ha vært både her og der – men iår er jeg på Tryvann!

Endelig – jeg vet det er mange med meg som gleder seg – stemningen har vært elektrisk på Norske hinderløp gruppen på facebook siste dagene (er du medlem der, eller så er det bare å sende en forespørsel!). Det er alt fra meget «veteran» hinderløpere, dedikerte og til helt ferske newbies! Alle er gira, alle er klare – og heldigvis går budskapet «ha det gøy»! fra tråd til tråd inne på forumet.

For selvom jeg har jobbet hardt for å forbedre formen fra ifjor og vet jeg ønsker å gjøre mitt beste – så er selvfølgelig det viktigste med hinderløp å ha det gøy! Det er jo nettopp derfor vi digger det big time! Som en inne på gruppen sa «Det er tilbake til sandkassa, bare for voksne»! Og det er så sant. Ut i skogen, opp i trærne, krabb i gjørma – og alltid ha en hjelpende hånd til han eller hun som kommer bak deg – eller rett og slett benytt sjansen til å dytte en lekker rumpe opp fra en grøft 😉

Nå er programmet fullpakket frem til midten av juni, det er Tough Viking denne helgen, Barskingen neste helg og til slutt X-run Eidsvoll som grand finale før sommerferien for min del! Det er fortsatt ikke for sent å melde seg på, så hvis du har en kriblende hinderløper i magen, eller bare har lyst til å prøve – bli med da vel – dette blir supergøy!

KlemMari

Gudinnebehandling


Er det noe jeg kjenner til så er det vondter, skader og skavanker…sånn blir det liksom når man nærmer seg 40 og trener så mye som jeg gjør. Ja jeg vokste noen cm da fysio-Morten kalte meg en idrettsutøver…»dere idrettsutøverne…» liksom…haha ganske kult selvom jeg ikke helt vet om jeg er helt enig i den beskrivelsen… Men jeg trener mye, og det har vært to tøffe år nå fra 2013 og til idag…i tillegg til knær og rygg som forsåvidt har plaget meg store deler av livet, fikk jeg en muskelstrekk i piriformis (rumpa!) i 2013, som jeg nå har nogenlunde under kontroll, den forflyttet seg i 2014 til en plantar fascitt som antagelig i tillegg til de smertene jeg fikk i foten og benet, forplantet seg til ryggen og holdt meg søvnløs hele fjor sommer. Alle disse plagene satte seg ordentlig fast øverst i ryggen, og da jeg endelig så på meg selv som nogenlunde skadefri og fallt på dumme langrennski og dro på meg skulderskade nå i vinterferien -ble jeg relativt oppgitt. GODDAM…skal det aldri ta slutt liksom. Nå igjen anser jeg meg som ganske skadefri og endelig klar for sesongen…meeeeeen…

Idag skulle jeg altså en tur til Oslo. Jeg hadde blitt tipset om en fyr som skulle være god på massasje og som har spesialisert seg på idrettsutøvere (!). Jeg har blitt fortalt en gang at når man trener så mye som jeg gjør så bør man unne seg massasje jevnlig for å holde kroppen i sjakk…og dette er jeg skikkelig dårlig på. I tillegg har jeg tatt endel massasje ulike steder – og jeg har så langt ikke funnet noe sted som har vært perfekt – det har strukket seg fra smerte så vannvittig at jeg nesten har svimt av, til innsmurning av olje..og ikke noe mer. Jeg har jaggu blitt kresen her og. Jeg trenger to sterke hender som både kan myke opp og gjøre kroppen min godt, og som klarer å få meg til å slappe av.

Uten noen enorme forventninger møter jeg opp på Beths beauty snaue 5 mins fra Solli plass, så sentralt man klarer å få det i Oslo. Et kjapt googlesøk på t-banen har funnet ut at her kan man gjøre alt fra å klippe håret og andre vanlige skjønnhetsbehandlinger til medisinsk skjønnhetsbehandling – ja i tillegg til massasje da. Så her kan man virkelig få gjort alt på et sted. Lett å finne frem til selv for blondiner, og jeg ble tatt godt imot. Jeg elsker jo sånne steder, levende lys, duftlys, pene omgivelser osv…dumpet ned i en sofa med masse deilige og pene puter. Førsteinntrykket var godkjent!

Etter bare et par minutter venting kommer Martin og henter meg. Jeg har da googlet han litt også, og vet at han bl a har kontakter i ICON og at han har jobbet på Holmsbu…jeg liker Holmsbu 😉 …men uansett…jeg blir vist inn på et lite utrolig koselig rom, varmt og innbydene med beroligende musikk. Vi blir enige om at hele kroppen bør gåes gjennom og ikke bare rygg/nakke der jeg føler mine hovedproblemer sitter – og jeg blir plassert på den fantastisk deilige benken..det er en sånn benk med varme i vet dere! Elsker de!

«Vi snakker etterpå, jeg snakker minst mulig under behandling» sier han, og det passer meg perfekt! Er så godt å bare kunne ligge og nyte og ikke måtte konsentrere seg om å svare på alt mulig rart eller smalltalke…det kan man gjøre hos frisøren!

Ferdig innsmurt i olje…og med gudinnefølelsen…

Ja jeg følte meg skikkelig som en gudinne…denne mannen kan jeg anbefale…sterke hender kombinert med akkurat den mykheten som skal til for å få deg til å slappe av. Ikke noe puseoljeinnsmurning, jeg merket at han fant problemområder og jobbet med dem, men kombinerte i neste øyeblikk med hodebunnsmassasje, ansiktsmassasje, ja til og med fingre og tær fikk gjennomgå. Behagelig og proff steming kombinert med musikken gjorde meg trygg og fikk meg til å slappe godt av. God stemning!

Dommen:

«Jeg skjønner ikke at du klarer å løpe i det hele tatt!»

Ehhhh…gudinnefølelsen glapp et lite øyeblikk…

«Ja du har skader i ankelene, knærne, hofter, skuldre, rygg…ja You name it!»

Gulp….

«Ja det er mest muskulært altså, så vi skal fikse dette!»

Pjuhhhhh….

«Men ikke noe knebøy fremover!»

Hahahahaha say whaaaat…jeg hater jo knebøy! Takk for den…

«Trener du chins?»

Ehhhh…ja…

«Ikke noe av det!»

…men til lørdag starter sesongen, og da blir det monkeybars…

«Oppgitt rulling med øynene…»

Så som dere skjønner var det greit å komme seg til noen som har greie på det! Martin er utdannet fysioterapeut i England og har jobbet i over 10 år med idrettsutøvere og vet godt hva han driver med:

Utdannet fysio med masters og spesialsert seg med muskel og skjelett skader. Var styrkeløfter på nasjonal nivå i England men har aldri likt å konkurrere. (likte bare å løfte tungt) vært PT i 17 år fysio i 10 og massasje terapeut i 9 år. Har trent og behandlet alt mulig men liker best å hjelpe folk. Føler han gir tilbake eller blir et team.

Til en forandring skal jeg tilbake til denne mannen. Neste uke er propp full, men fredag før x-run har jeg en hel dag fri, så da skal jeg prøve å få booket meg inn. Skjønner at det er godt å følge opp denne kroppen nå for å gjøre den enda bedre forberedt for hinderløpssesongen 2015!

Trenger du noen til å følge opp en treningsverkende kropp kan jeg trygt anbefale han. Og hils fra meg så blir han glad 😉 (klikk på bildet for link!)

KlemMari

Hverdagen er full av magiske øyeblikk…det er opp til deg å finne ditt. Jeg tok meg et lite magisk øyeblikk igår…

800 meter med smerte!


Hvem her inne sier vel nei til en skikkelig syrefest??? Nå har jeg vært flink pike og kjørt lange (?) rolige turer flere ganger i uken i tillegg til en intervalløkt, men nå trenger jeg å gire opp og virkelig pense inn mot det jeg faktisk skal om en ukes tid. Når det kommer til hinderløp så er det mye man ikke vet om løypa og hindre, men noen ting vet jeg:

– flere av løpene jeg skal løpe arrangeres i Tryvann/Kollen området – og der er det slalåmbakker

– det kommer til å bli motbakker

– det kommer til å bli enda flere bakker

– og det kommer til å bli syre

Så…derfor blir det fokus på mye motbakkeløping på meg fremover. Jeg vet at ihvertfall Viking Race, X-run, Toughest og Tough Viking kommer til å legge inn motbakker – jeg vet at det blir heftige bakker i Spartan Race – og jeg vet Tough Guy har et helvetes mye bakker – og jeg vet at det er i bakkene man skiller klinten fra hveten – de aller fleste går i bakkene, så her kan man hente mye tid hvis man er litt treg i stussen som jeg er. Så da går jeg for å løpe i motbakkene! Så mange av de jeg klarer!

Dagens 4 x 4 ble derfor fullført med en liten vri – 4 x 800 meter motbakkeløp i Marikollen. Stigningsprosenten varierer mellom 21-28 % (!) så det svir i beina kan man si. Den siste lille stussen opp til toppen må innrømmes at ble gått alle 4 gangene, er så sykt bratt at det gjør ordentlig vondt i vilja! Før og etter bakkeintervallene varmet jeg opp med en liten sløyfe inne i skogen, så tilsammen ble det en drøy times jobbing og 8,7 km. Superfornøyd med egen innsats og tar sats på å kjøre denne turen en gang til før Tough Viking neste helg!

Et selfie på toppen pr intervall sier vel sitt om formen til frua 😉

Planen min var egentlig å dra til sats etterpå for å virkelig vri syra ut av beina…men jeg kjenner at jeg er inne i utetreningsmodus om dagen, så istedet satte jeg kursen bort til hoppbakken og trappene. Der kjørte jeg 10 drag a raske trappeintervaller opp og 10 sqauts når jeg kom ned igjen. 10 x 10 = 100 squats det – så da må vel låra og rumpa ha fått kjørt seg godt;) Og helt tilslutt bare litt lek i naturen…just 4 fun!

Dagens økt var hard, men ikke for hard, og jeg kjenner jeg har evnen til å hente meg raskt inn igjen – og det kommer til å trengs! Jeg tror jeg snart er klar!

Ukens trening ellers har bestått av

– Mandag – 6,5 + 10,5 km rolig jogg i skogen – masse utfordringer til koordinering!

– Tirsdag – intervaller inne på sats – 10 x 2 min raskt – fart fra 13-14 km/t og et minutt hvile imellom

– Onsdag – og idag altså bakkeintervaller av the real deal!

Nå trenger jeg et par rolige dager så blir sykkel til jobb to dager nå, så satser jeg på en rolig økt i skogen til helgen!

Dagen idag ble også brukt til å teste ut de nye konkurranseskoene mine fra Mizuno. De er lette og kjennes gode på, dessverre pga innleggssålene mine er hælkappa litt lav, men tror det ordner seg med nye lisser!

Ellers er jeg skikkelig stolt av å være fullsponset med 2XU-tøy til sommerens og høstens konkurranser…gjenstår bare å bestemme seg for hva man skal løpe i på de ulike konkurransene. Er jo superdigg å løpe i kort, men kan fort bli mye skrubbsår på knær…så får vi se på været også! Blir det sol, tror jeg det blir kort 😉

Trappehimmelen!

Evig takknemlig for støtten jeg får fra Proteinfabrikken!!!

Aight…ha en strålende dag da alle sammen – og håper virkelig jeg kommer til å se noen av dere i sommeren og høstens hinderløp!

KlemMari

En annerledes uke


Vi er virkelig inne i oppkjøringsukene nå før sesongen kicker inn…og mest av alt vil man jo da trene, trene og atter trene. Ja faktisk er det jo så ille stilt med meg at hvis jeg ikke får trent – ja så er det en liten anelse til panikk langt inne i magen et sted. Antagelig ikke et veldig godt tegn…men sånn er det nå en gang. Heldigvis er det akkurat like dann med min kjære – ja om mulig enda verre kanskje 😉

For dere som kanskje følger litt med på bloggen så skjønner dere hvor jeg skal hen med dette innlegget…for dere andre så har vi altså vært på en herlig liten getaway ferie. «Bare» 6 dager (hvorav to besto i reise), men desto lengre reise – den romantiske og uberkule gaven min besto av tur for mor og far til Las Vegas! Ooooooooooh yess – 4 dager i Byen som aldri sover skulle vi ha, helt alene uten barn, bare oss to og the big city! Og som jeg skrev – vi er begge i samme båt hva gjelder trening, så treningstøy var selvfølgelig pakket ned. Aldri en ferie uten trening!

Men de 4 dagene ble ikke helt som planlagt…eller rettere sagt, de ble vel akkurat som de pleier å være! Vi skal alltid ha med oss mest mulig på den tiden vi er på et sted. Og på tross av at vi lovet oss selv både en run-see og et besøk på Golds gym…ja så kom treningstøyet urørt hjem igjen…

Jeg hadde tatt med meg min bestevenninne Marilyn til Las vegas 😉

De to første dagene i Vegas var vel det nærmeste vi kom trening – og jeg tuller ikke! Vi går alltid! Overalt! Aldri taxi, buss eller undergrund hvis vi ikke absolutt må. Og i Vegas må man ikke! Men vi var begge enige i at det som så ut som en bitteliten stripe fra flyet, absolutt hadde sine avstander likevel – totalt er visstnok the Strip snaue 7 km fra ende til annen, men med diverse fotgjengerbroer som må krysses, kan nok denne avstanden kjapt økes endel. Og jo lengre utover dagen man kommer, jo mer mennesker og jo mer sikksakkgåeing må til. For ikke å snakke om alle hotellene man skal inn og titte på (hvert hotell har jo sitt eget tema og særegenhet som må beundres) – hvor man da i 60 % av tilfellene går seg vill inne på casinoet eller i en av de vanvittige handlegatene – ja så blir det mange meter å gå.

Men hvorenn flott Las Vegas er, så hadde vi endel planer foruten bare å gå og beundre byen – vi skulle definitivt på en skikkelig fest et sted – vi klarte ikke helt å finne ut hvor vi skulle komme oss ut på kveldene, i tillegg til at denne fruen var ganske så sliten hver kveld – så istedet ble det et vaskeekte poolparty på oss! Vel så kult synes nå jeg – virkelig noe man ikke akkurat finner hvor som helst i Norge – heftig musikk, stoooore drinker (ALT var stort i Vegas) og morsomme mennesker å observere fra solsengen.

Helt naturlig å få strawberry daquiries i enorme shakere 😉

Foruten sightseeing og poolparty – hadde vi et par store planer mens vi var over there…vi skulle kjøre helikopter – og for en opplevelse! Jeg har aldri kjørt helikopter før, og når man da blir plassert først i cockpiten sammen med piloten, går smilet trill rundt!

Etter helikopterturen fulgte 4 timer på Colorado river i en riverraftingbåt – veldig gøy, men også veldig kaldt siden vi var litt uheldig med været den dagen…

Vi hadde også bestilt oss noe så adrenalinrushende som ziplineing…jeg har aldri kjørt en zipline før – og ihvertfall ikke over Bootleg Canyon ute i ørkenen – hele 4 traseer skulle vi gjennom, og jeg tror ikke jeg  har ledd så mye på lenge. Vi hadde med oss go-pro…og det eneste du hører hele tiden er latteren min i bakgrunnen – fantastisk opplevelse, og for noen kule guider som var med. Gjorde hele opplevelsen ekstra gøy!



Sist men ikke minst – the grand finale – min kjære hadde overrasket meg med billetter til Britney Spears!! Ja le du – det har mange gjort med deg, men jeg er og blir faktisk en ekte dedikert Britneyfan – og for et show! Herregud den dama leverte varene fra ende til annen – og jeg – ja jeg hadde sikret meg gode dansesko…

…jeg mener…er man en løper så er man 😉

…men selv en god løper må kunne improvisere for kortere avstander…og er man i Vegas så er man – en kveld spanderte jeg de høye hælene på min kjære – de er så lekre de hælene…dog ikke fullt så gode å spankulere med…litt mer sånn se og bli sett sko 😉

Sååå…hva hadde dette innlegget med løping å gjøre…vel, egentlig ingen ting – absolutt ingenting 😉 Hører antagelig ikke hjemme her, men likevel – det sies at restitusjon og en deloaduke er bra. Så da kaller vi det deload – høres forsåvidt ille fint ut 😉 Så får vi se da på neste løpetur om deloaden ga resultater eller ikke. Jeg har ihvertfall kost meg fært under denne litt annerledes uken.

KlemMari 

Når løping blir forskning…


Beklager at det har vært litt stille fra meg en stund…det er ikke noe galt, bare vært himla travelt og motivasjonen til å skrive har vært litt laber en stund. Treningsmotivasjonen derimot er på topp som vanlig! Problemet mitt er bare at jeg klarer ikke å la vær å sammenlikne meg med andre! Jeg surret med dette problemet innen styrketrening også en periode…gremtes over de stusselige knebøyene mine, irriterte meg over benkprestasjonene – men måtte tilslutt bare innse at jeg er meg, og de andre er de andre. Jeg gjør så godt jeg kan, det går opp og ned, styrken kommer og går i takt med hva man trener, spiser og dagsformen. Og jeg må jo bare en eller annen gang innse at jeg ikke kan sammenlikne meg med de som lever av å være personlige trenere, er i 20-årene, trener to pass om dagen og kun har seg selv å tenke på.

Men nå har jeg jaggu begynt med det samme tullet innen løping også! Er det mulig! Jeg har blitt «venner» med et par britiske jenter som løper i eliten av hinderløp i England – ja hun ene sikter seg til og med mot OL i triathlon hvis jeg har fått med meg alt rett. Stadig vekk kommer det bilder på facebook, instagram ol med monkeybarøving (er det monkeybars på hvert gatehjørne i England btw??), det løpes mil etter mil i flotte tempoer…og jeg føler meg stusselig! Men de er unge…og det virker jaggu ikke som de har noe annet å drive med. Er det virkelig sånn at denne alderen begynner å ta meg igjen…neeeeeeeeeeeeh vil ikke 😉 Og hva med tidsklemma…det er alltid søvnen jeg kniper inn timene i døgnet på og da vet jeg jo inderlig godt at prestasjonene blir deretter…

Og det er forresten nok av flotte folk her hjemme i Norge og som man lett kan sammenlikne seg med – og jeg tenker hva kan jeg gjøre for å bli bedre??? For jeg vil jo så gjerne være bra jeg og!!! Mens jeg halser etter Supermann i skogen og klager på at formen er så dårlig – svarer han bare «Ja da gjør du noe galt med treningen!»

Og mulig det…lapskaustrening var det noen som kalte det – den halvveistreningen som man lett kan falle til å drive med. Men jeg har virkelig prøvd nå siste 2 månedene altså…jeg løper intervaller på mølle inne, og prøver å kjøre rolig langkjøring ute. Jeg har tilogmed klart å komme meg enda 15 minutter tidligere ut døra nettopp for å rekke å løpe enda litt lengre før jobb. Og jeg har drevet forskningsbasert intervalltrening med råd både fra den ene og den andre. Men jeg vet ikke makspuls, jeg vet ikke hvilken pulssone jeg ligger i – og gud hjelpes da kan det visst fort bli lapsskaustrening – eller kukerundttrening som det kalles inne på studio. Men jeg prøver altså – jeg gjør virkelig det! Men burde løpt med klokke, burde løpt med pulsbelte (hater det!) og burde drevet enda mer evidensbasert trening (et ord vi bruker mye innen sykepleie..alt er evidensbasert…altså forsket på…og veldig veldig viktig!)

Jeg ser løpesesongen er igang for langdistanseløperne med maraton og enda lengre distanser – og folk holder flott tempo – og jeg gleder meg på deres vegne altså – men jeg er også superspent på egen sesong – den starter om ganske nøyaktig en måned i Holmenkollen. 5 km hinderløp med Tough Viking – de arrangerte løp nå i Slottsskogen i Gøteborg og det så sykt kult ut. Jeg er så spent på om de tar med seg noen av de morsomme hindrene hit til Norge og! Forventningene mine til arrangøren er høye, så fallhøyden er dertil stor…men på den andre siden – man kan bare bli enda mer positivt overrasket da!

Jeg velger å se fremover – det er enda en måned igjen med trening, nå skal jeg tilLas Vegas om 3 dager og da skal kroppen resettes, jeg skal hvile, sove i god seng, spise masse god mat, drikke paraplydrinker og bare stresse ned. Kansksje det gir nye resultater innen løpig og?

KlemMari

Beste med å løpe om morgenen må være følelsen av morgensolen på ansiktet