Tiden før et maratonløp


For et vær vi har hatt de siste dagene. Helt strålende! For å være ærlig er jeg ikke spesielt glad i høsten, men når været er som det er nå, er det jo bare flott. Kjølig på morgenen og sol fra klar himmel som gir behagelige temperaturer på dagtid. Bare å nyte, for jeg vet jeg kommer til å si noe annet når regnet drypper ned ute og det blir mørkere og mørkere til alle døgnets tider.

Det er i dag nøyaktig 1 uke igjen til den siste konkurransen min i år. Maraton i Eindhoven i Nederland. Jeg var der for to år siden og løp i et skikkelig ruskevær. Det var imidlertid et flott løp og veldig fin løype. Derfor deltar jeg i år igjen.

Etter halvmaraton i Oslo har jeg trent mye mindre enn det jeg vanligvis gjør. Kun korte lette økter, med innslag av noen hardøkter. Dette har vært et par progressive økter, en litt kortere med mer fart og det gjenstår en fartslek til uka. For min del har det vært fokus på hvile. Overskudd og lette bein er det jeg trenger for å løpe fort. Ingen økter har vært over 90 minutter og de fleste ligger på et sted mellom 8-10 kilometer.

Den siste uka blir det enda mindre trening. Det blir ingen dager med to økter om dagen og jeg tar en dag helt fri. Prøver å få trent en styrkeøkt tidlig i uka. Jeg liker de øktene og de gir meg litt «power» i musklene. Det er viktig å holde litt spenning i musklene og ikke dovne helt bort.

Dagen før en maraton løper jeg 25-30 minutter rolig med innslag av noen minutter i maratonfart. Avslutter den siste økta med noen stigningsløp. Da jeg står på startstreken kl.10.00 på søndag ønsker jeg å være den beste utgaven av meg selv.

I tillegg til å hvile, har lette effektive steg og god armbruk i fartsretning vært fokus. Dette føler jeg har hjulpet og så får vi se da, om dette gir utslag i riktig retning.

Jeg begynner å glede meg! Ha en fin høst videre, så høres vi!

Siste utgave av Runner’s World

Runner's World nr. 8 2019

  • Utendørsløping om vinteren
  • Fra morfiner til endorfiner: To sterke historier.
  • Maraton i Nord-Korea
  • Mølla: forskning og favorittøkter.
  • Karbonfiberplate(r) i sko – trend eller juks?
  • Løping på Azorene.
  • Stor test av vintertights.
  • Langdistanseløp og magetrøbbel.

Bli abonnent

Ukategorisert

Opp og ned, og opp igjen – håper på høyere opp


Da er det på høy tid med en forklaring. NM-maraton i Trondheim var en bra dag. Det gikk lett å løpe og dagsformen var helt klart OK+. MEN, hovmod står for fall. Etter en veldig god uke treningsmessig i dagene etter mitt tredje NM-gull, kom de tunge beina sigende. Hadde en «lett» hardøkt tirsdag før halvmaraton i Oslo. Den gikk greit, men dagen etter var jeg sliten. Torsdag enda mer sliten og fredag enda mer sliten igjen.

Lørdag med NM-halvmaraton på planen i solfylte Oslo ble en tøff dag. Jeg sleit fra første meter, men holdt helt greit i 10 kilometer. Etter det var det slutt. Farten måtte settes ned noen hakk og den viktige konkurransen ble tidenes nedtur. Jeg jogget i mål på en skuffende tid og var kjempe skuffa.

Nok en gang er det døfødt å konkurrere 14 dager etter en maraton, uansett fart. Du løper tross alt 42,195 kilometer og det sitter nok litt i. Men, slike dager det motiverer meg. Jeg er en som aldri gir meg og jeg vet at jeg er en del bedre enn det jeg fikk vist i Oslo, om jeg hadde vært uthvilt og hadde hatt litt overskudd.

Derfor ble bremsen satt på. Prøve å bruke litt sunn fornuft, for en gangs skyld. Nå er det kvalitet og hvile som gjelder. Samtidig har jeg vært i kontakt med noen som vil hjelpe meg litt framover med å tenke fornuft og komme på rett spor. Det hjelper med godhet, ærlige folk og kunnskap som er lett å stole på. Det gir meg håp og det gir meg selvtillitt.

Et lite teknikktips jeg fikk her om dagen og vips gikk den neste intervalløkta vesentlig lettere med mer riktig fokus. Det skal jeg fortsette med. Nå er det 13 dager til maraton. Jeg har et overordnet mål denne sesongen og det er å løpe en maraton som kan bringe meg nærmere krav til mesterskap. Den drømmen lever og det er absolutt ingen umulighet.

Samtidig skjer det mye annet spennende, men det er ingenting jeg ønsker å bruke energi på nå de siste dagene før et viktig løp. Uansett – moro blir det framover. Jeg har trua og jeg har fått noen viktige og riktige råd med meg på veien. Det gjelder å stole på magefølelsen!

Ukategorisert

Det er vel ikke lov å si, men…..


Ja, jeg brukte NM maraton på lørdag som trening, trening mot en rask maraton i Nederland 11.oktober. Jeg følte meg skikkelig ekkel og dårlig når jeg sa at jeg løp NM og koste meg gjennom 42,195 kilometer. 

Bildet er tatt av Thomas K.Føre

For meg er NM viktig, veldig viktig. Siden det ikke ble NM på bane i Haugesund i august, ville jeg ha med meg NM på maraton i Trondheim. Jeg har hatt en periode med litt varierende følelse på trening. Jeg har hatt dager som har vært veldig, veldig bra og jeg har dager der det har gått skikkelig tungt. Selv om de dagene som har vært tunge vet jeg at mye av den treninga jeg legger ned da vil jeg få igjen for senere. Det viktigste er at jeg vet hva det kommer av. Det koster mye tid og energi å trene to ganger om dagen, jobbe og samtidig bygge hus. Å bo på en byggeplass i rot, støv og møkk er lite trivelig. Forhåpentligvis blir det bra når det blir ferdig. Jeg er lei av alt som har med hus og gjøre og det blir lite energi til overs når man rydder til sene kvelden etter en allerede lang dag med trening og jobb.

Bildet er tatt av Thomas K.Føre

Noen dager har imidlertid vært veldig bra og de gir meg utrolig mye. Derfor vet jeg at formen er god, bare jeg rekker å hvile litt. Formbekreftelsen kom allerede forrige helg i Drammen. Der løp jeg halvmaraton på en dårlig tid, men med et par dostopp underveis måtte ta skylden for det. Uten stopp ville jeg mest sannsynlig løpt inn til ny pers i en vanlig halvmaratonløype. Godt å ha i bakhodet mot en viktig høst.

I helga løp jeg NM-maraton i Trondheim som en ren treningsøkt. Planen var i starte i 4.00-4.10-tempo per kilometer og øke etter hvert. De siste kilometerne skulle jeg løpe ganske raskt. På forhånd visste jeg ikke hva det ville holde til resultatmessig, men for meg var det viktig å få en god bekreftelse på at treninga har fungert og at kroppen er klar for hardere konkurranser i ukene som kommer. 

Bildet er tatt av Thomas K.Føre

Jeg kjente med en gang at det kunne bli en artig dag i Trondheim på lørdag. Første kilometer følte jeg at jeg jogget på 3.48-tempo. Deretter ble kilometertidene stabilisert på 4.00-4.05 per kilometer. Helt etter planen. Samtidig som jeg løp, kjente jeg at styrken var bra, steget OK til meg å være. Det gikk lett og jeg hadde ganske så lav puls. Det var duket for å cruise i gjennom og kose seg. Jeg hadde det rett og slett veldig allright.

Planen var å øke farten på siste runden av i alt fire runder, men det skulle vise seg å bli vanskelig. Arrangøren sendte i vei en pulje på halvmaraton 2-3 minutter før jeg passerte for siste runde. Det endte i kø, mye kø og tettpakket av løpere fra 32-40 kilometer. Det var rett og slett helt håpløst å løpe og kaos til tider. Det var umulig å brøyte seg vei alene og når mange av løperne på halvmaraton løp med musikk i ørene, var det ikke lett å rope løype heller. Derfor ble det sikksakk løping, grøfteløping og rett og slett vente på din tur til å komme fram. Jeg holdt kilometertidene under 4.00-fart og siste to kilometerne gikk på 3.35 og 3.38. Det er jeg fornøyd med. Derfor fikk jeg en fin “treningstur” der den dårligste kilometeren gikk på 4.07 og den raskeste på 3.35. De fleste var rundt 3.58-4.00 og det uten å presse på fart. Lav puls, bein som fløy og en kropp uten problemer. Resultatet gav meg mitt tredje gull i NM på maraton. Herlig!

Bildet er tatt av Eirin Bugge, Northern Runners

Fornøyd med dagen satte jeg snuten hjem og med litt mer selvtillitt i bagasjen. Nå venter et nytt Norgesmesterskap for tur i Oslo den 19.september. Der er det halvmaraton og jeg er regjerende mester. Så blir alt fokus rettet mot Eindhoven og en ny maraton den 11.oktober. Håper på gode treningsforhold og en kropp som fylles med overskudd i dagene som kommer. Jeg er i rute og vil ha en ny personlig rekord på maraton.

Bildet er tatt av Thore-Erik Thoresen

Så til arrangørene i Knarvik, som jeg også hadde veldig lyst til å besøke i helga. Jeg kommer neste år og jeg savnet veldig de flotte løypene og atmosfæren hos vestlendingene.

PS: Jeg løp med helt nye New Balance sko i helga under NM og de bestod testen med glans. De er herves klarert for flere maraton og jeg gleder meg til å vise de fram i Oslo. Det er utrolig godt å ha funnet sko som passer meg godt og som gir meg det jeg trenger. Takk!

Ukategorisert

Full fart framover


August viser seg i disse dager fra en flott side. Jeg hadde egentlig skrinlagt hele sommeren for et par uker siden, men nå kjenner jeg at sommerfølelsen kommer snikende. Litt seint kanskje, siden det er skolestart på mandag, men det er absloutt ikke feil med sol og varme i disse ukene.

Merker jo at det går mot høst. Det blir tidligere mørkt om kvelden og det er skumt på morgenen. Samtidig er det ofte greit å ha lange ermer på morgenøkta. Det har vært relativt kjølig på noen turer.

Foto tatt av Hans Edgar Rakeie, Hytteplan

Når vi er inne på været. Juli var trist. Ulltrøya fikk sin debut på et par økter – i juli – og det ble ingen dager ute på verandaen i sola. Nå har det imidlertid blitt nesten hver dag den siste uka og det liker jeg.

Det har blitt mye trening i ferien. I tillegg har jeg løpt to konkurranser. En i Sverige og en nå forrige helg på Eggemoen. Det sammen med husbygging og noe jobb gjør at dagene forsvinner i rasende fart og overskuddet synker i tankt med litt for lite søvn. Uansett – jeg har gjennomført noen økter de siste dagene jeg vet jeg kommer til å få igjen for nå når det drar seg til med viktige konkurranser.

Høsten er høytid for oss løpere. Det kommer godbiter av løp i fleng utover. Det er bare å velge og vrake i terminlisten og du kan egentlig konkurrere deg i hjel de kommende helgene. Jeg er konkurranseglad, og det satt veldig langt inne det å ikke reise til Haugesund for å løpe 10 000 meter i NM på bane, men av og til er det lurt å bruke hodet. Derfor satser jeg hardt på både NM maraton i Trondheim og NM halvmaraton i Oslo i høst – i år uten fall.

Jeg har planlagt høsten og hvilke konkurranser jeg skal løpe. Nå gjelder det å holde riktig fokus på de riktige øktene og la resten bli lett og enkelt «påfyll». Når overskuddet kommer snikende i dagene/ukene som kommer er jeg ikke i tvil om at det kommer til å bli artig å konkurrere.

Så håper jeg at kroppen vil holde seg frisk og rask, uten rusk. Beina skal bli lette som fjer og når jeg står på startstrek i Eindhoven maraton 11.oktober skal kroppen fly gjennom 42,195 kilometer. Jeg gleder meg til det som kommer!

Ukategorisert

Dropp fokuset på kropp. Nyt heller sommeren!


Har tenkt lenge på dette med fokuset på kropp, sommerkropp, synlige muskler, lite fett og at det ikke skal være lov til å nyte sommeren med alt det som hører til. Hvorfor skal det være så vanskelig å leve og gjøre som man selv ønsker? Hvorfor skal alle ha en mening om alt og legge ut glansbilder av alt fra nydelige hjem uten rot og støv til middaen som består av de flotteste salater? Er det slik det har blitt?

Grunnen til at jeg også tar opp dette er at flere og flere ødelegger idrettstalentet sitt med å begynne og klusse med maten. Stadig ser jeg flere som sliter og som ikke har det veldig lett. For oss som har slitt før og har vært gjennom det samme er det lett å se, vi fanger opp ting raskere enn andre. Vi ser de samme tingene vi gjorde, kjenner igjen væremåten og hvordan de oppfører seg. Hva skal til for å endre trenden?

Jeg tenker tilbake fra da jeg selv gikk på barneskolen og første del av ungdomskolen. Jeg var stort sett på hytta hele sommeren sammen med bestemor og bestefar, mamma, pappa og bror. Jeg spiste is hver dag, gikk nok med noe godteri også, kjeks og det jeg måtte ha lyst på. Det samme med de som var rundt. Det ble disket opp med vafler og kaker, ferskt brød til frokost og grilling stort sett hver eneste dag.

Vi var ute hele dagen og kjedet oss aldri. Vi brukte naturen til turer og lek. Jeg løp til vannet vi fisket og trente ellers etter lyst, men var vel ute på en økt om dagen – i tillegg til den andre aktiviteten. I dag virker det som om mye må være organisert for at vi skal orke og ungene sitter inne eller må aktiviseres for å gå ut. Hvorfor har det blitt slik? Hvor har det blitt av den naturlige leken og gleden av å være ute?

Andre del av ungdomsskolen tok fokuset mitt en helt annen vei. Hvorfor er fortsatt et vanvittig stort spørsmål, men jeg tror jeg vet svaret. Jeg hadde et enormt konkurranseinstinkt. I barnehagen konkurrerte jeg mot guttene, det samme på barneskolen, både i friminutt og på aktiviteter ellers. Gikk mot guttene på ski, spilte på guttelag i fotball og likte å omgås gutter… De var så enkle, men likevel enormt gode venner å ha. Min bror var alltid en solid målestokk, både i idrett og på skolen. Ingenting var bedre enn å henge etter han og kameratene dag ut og dag inn.

Så kom smellen! Jeg var ganske flink på skolen og ganske god i idrett. Etter hvert ble jeg en anonym person fordi jeg var så “flink” og det var ikke “in” å være flink i så mye. Dette ble starten på 7-8 år med et helvete. Uten mat ble jeg tynn, skikkelig tynn. Jeg fikk oppmerksomhet fordi jeg ble tynn og derfor var det jo bare for meg å bli enda tynnere for å få enda mer oppmerksomhet. For ei jente som ikke hadde veldig mye å ta av fra før ble det raskt alvorlig.

Mer om dette kan dere se under i linken som TV2 lagde om meg for noen år tilbake.

http://www.tv2.no/a/2444014

http://www.nettavisen.no/sport/1507699.html

http://www.langrenn.com/advarer-sterkt-mot-slanking.332159-1743.html

Her kommer det viktige!

Vær dere selv, dropp alt fokuset på oppmerksomhet og perfeksjonisme. Lev livet slik dere ønsker det! Ta tilbake hverdagsaktiviteten. La barn være barn og gi de friheten til å leke ute, uten at de skal bli fortalt hva de skal gjøre. Gjør ditt beste på skolen, men husk også at det finnes andre verdier her i livet enn å tilfredstille alt og alle. Verden er ikke perfekt, og det er helt normalt å “bare” spise poteter og kjøttkaker uten at det må ligge perfekt dandert på tallerkenen. Det er også helt normalt å spise mer enn en brødskive.

Spis og vær glad, unn deg det du har lyst på. Tren fordi du har lyst, lek om du har lyst og lov meg å gi helt blaffen en gang i blant. Det er vi alle tjent med.

God sommer! Bli den beste deg! Bildet under er hentet fra Kondis (http://www.kondis.no/terreng-nm-i-regn-og-vind-til-sondre-nordstad-moen-og-marthe-katrine-myhre.5599103-127676.html) og er etter min seier på NM terrengløp høsten 2014.

Det er mulig å komme tilbake!

Ukategorisert

Tradisjonsrike Birkebeinerløpet


Sol, god løpstemperatur og lite vind satte fine rammer for årets Birkebeinerløp. Alt i alt fine løpeforhold etter en heller kald og våt vår og forsommer. Den siste uka har heldigvis værgudene vært litt mer på vår side og gjort løypa ganske tørr og fin. Noen klinete partier var det og noen gjørmehull å plumpe opp i, men det er akkurat slik terrengløp skal være.

Jeg hadde en utrolig fin dag på Lillehammer lørdag. Birkebeinerløpet er blitt en tradisjon, en happening, attraksjon, en begivenhet og en flott folkefest. Det gleder meg å se at det er flere og flere som løper og ikke minst den store gleden de viser da de krysser målstreken etter å ha klart målet de har satt seg.

For min egen del hadde jeg ingen klare ambisjoner med dagen. Etter Stockholm maraton har jeg, naturlig nok, vært programforpliktet til å ta det med ro. Jeg har trent svært lett og vært ute på lufteturer. Løp en lett hardøkt et par dager i forkant av løpet og det kjentes bra ut. Derfor var det å stille til start med et åpnet sinn og målet om å løpe kontrollert, nyte dagen og se hva det holdt til.

Beina var OK, dog litt preget av maraton for 14 dager siden. Manglet det siste, men klarte å holde jevn fart uten å sprenge noen grenser. Resultatet ble en veldig god andre plass. FORNØYD!

Veronika Blom tripper lett og elegant i fra forholdvis tidlig i løpet, men i år fikk hun ikke store luka og det var herlig å ha øyekontakt gjennom hele løypa helt til mål. Jeg løp sammen med motbakkespesialist, Anne Nevin, og en av verdens beste skiløpere, Maiken Caspersen Falla de første kilometerne. Etter hvert kommer både martontrening og “veiløping” mer til rette og med autopiloten på fikk jeg en luke som jeg holdt til mål.

Bildet er tatt av Pål Gordon Nilsen

Må si at jeg er dyktig imponert over Maiken. Aldri har jeg sett henne så godt trent som nå og det er “bare” tidlig i juni. Hun blir bare bedre og bedre. I tillegg til å være en skiløper i verdensklasse er hun et enormt flott menneske. Snill, ærlig, real, tøff, rå og ei som er seg selv unasett anledning. Et godt og stort forbilde! Takk for at de er den du er, Maiken. Gleder meg til noen fine treningsøkter i sommer!

Bildet er tatt av Kondis/Bjørn H. www.kondis.no

Veien framover er i ferd med å spikres. Fra i dag trener jeg etter treningsprogram igjen og det er på tide å øke farten et hakk. Det blir litt fokus nå på å høyne maksfarten en smule og kanskje det vil resultere i enda litt bedre tider? Jeg er klar for en sommer med god trening. En maraton med slutt-tid på 2.3…. et eller annet, er det som er det soleklare målet til høsten.

Hard jobbing venter, men det er det som gir resultater – samtidig som det er skikkelig moro med litt slit.

Ukategorisert