Ta en tur på stien!


Etter to uker på mølle er det vanskelig å beskrive følelsen av å slippe seg løs på stien igjen. Selv med noen godøkter på mølle kjeder jeg med lett når løpingen blir så monoton. Jeg løp mye på mølle tidligere, når jeg startet å løpe for en 8 års tid tilbake gikk det mye i nettopp mølleøkter. Men etter å ha oppdaget følelsen av å løpe i terrenget og mulighetene det gir er det lite som gir en sånn glede som å få løpe rundt i naturen, nyte utsikten og den friske luften. Nå brukes mølla kun når det er eneste alternativ eller om jeg skal kjøre en godt kontrollert progressiv økt eller intervall.

Med nye tights fra Rehband var det derfor bare å snøre skoene og stikke til skogs så fort jeg var tilbake på land. Jeg er heldig og bor i direkte nærhet til marka og har mange stier og velge mellom. Av gammel vane blir det likevel gjerne den vanlige blåstien opp til Lilloseter (var det noen som sa vanedyr?). Utrolig godt å snuse inn den friske luften og se de flotte høstfargene.

Det å komme meg ut på stien igjen er noe jeg føler hjelper på å redusere faren for belastningsskader. Variasjon i underlag er ingen nyhet og personlig føler jeg at det ‘løsner’ litt i kroppen når jeg går fra mange økter på mølla, eller på asfalten, til å la beina gå på stien. Terrenget har for meg blitt det underlaget jeg kjenner kroppen tåler større økning i mengde kanskskje nettopp fordi det hele tiden er noe nytt. En tur på stien krever mer av alle musklene i hele kroppen, krever mer av balansen og setter større krav til reaksjonsevne, særlig på teknisk sti. Jeg har troen på at en og annen løpetur i skogen gjør godt får både kropp og sjel selv for de som har størst fokus på asfalt og bane. Bare det å bytte ut asfalten med en tur på grusvei gir kroppen en variasjon i underlag og belastning.

Røtter, steiner og andre hindringer krever variasjon av steglengde og retning noe som stiller større krav til tankevirksomhet og konsentrasjon. Dette er en av grunnene til at jeg føler løping i terreng gir så mye ekstra energi. Jeg glemmer hverdagen og er helt tilstede i natur og løping.

Så min anbefaling for helgen; kom dere ut i skogen! Med det flotte høstværet som vi har i store deler av landet om dagen er faren størst for en skikkelig energiboost. Kanskje dere til og med finner noen siste rester av årets bær på løpeturen.


Jeg fant, jeg fant!

Siste utgave av Runner’s World:

Runner's World nr. 8 2019

Bli abonnent


Sesongstart


Etter å ha gjennomført Hardangervidda maraton i begynnelsen av september bestemte jeg meg for noen ukers treningsfri, la kroppen få hvile skikkelig før jeg tok fatt på treningen igjen mot 2016 sesongen.

De siste par årene har ikke løpetreningen vært optimal. En korsbåndskade i januar 2015 med påfølgende operasjon satte en naturlig stopper for all løping i over et halvt år. Jeg klarte likevel å gjennomføre New York maraton november 2015 med kun tre måneders løpetrening, noe som resulterte i en utslitt kropp. Med mye hvile og fokus på å nyte løpingen, og ikke minst de naturopplevelsene jeg får igjennom løpingen, ble sommeren 2015 en kjempeopplevelse; Hornindal Rundt (den ‘korte’ distansen), Axa fjällmarathon og Hardangervidda maraton.

Jeg er nå supermotivert til flere lange (og lengre) fjelløp i 2016 men for å komme dit vet jeg at det kreves grunnarbeid. Det viktigste for meg er å ha en kropp som tillater meg å løpe så langt jeg vil, opp og ned høye fjell og som kommer til å la meg holde på slik i mange år. Hornindal Rundt i år var en oppvekker, hoften min begynte å krangle og minte meg på at man begir seg ikke ut på 75 km med nærmere 6000 høydemeter uten å ha trent skikkelig til det på forhånd.


Men nå begynner det å klø i beina, jeg begynner å lengte etter å komme meg ut i skogen og opp på fjellet. Tiden er inne for å begynne og legge grunnlaget for 2016.
Tempo og kilometer kommer ikke til å få så mye fokus de nærmeste månedene. Nå skal jeg bare rolig komme i gang med løpingen igjen og gradvis øke kilometerne. Det blir mye styrketrening for å gjøre klar kroppen til å tåle de kilometerne og høydemetrene som kommer i 2016. Korsbåndskaden har i det minste gitt meg mye kunnskap om styrketrening, et område jeg tror vi løpere generelt kan bli bedre på.


De siste to ukene har jeg vært på sjøen, som jeg er i perioder på grunn av jobb. Heldigvis har vi både tredemøller, styrkerom og matter her ute, ja i bunn og grunn alt jeg trenger. Det har gitt meg en fin-fin mulighet til å starte opp siden det ikke er stort annet å gjøre her ute før jeg går på skift. Jeg har fått til flere runder med styrketrening og det kjennes godt at det er lenge siden sist, støl er stikkordet. Runder på mølla har det også blitt. I dag med skikkelig go’følelsen, sånn at jeg ikke hadde lyst å stoppe. Følte meg heldig da, heldig for at jeg har løpingen, og at den kan gi meg glede selv inne på en tredemølle.

Men nå ser jeg virkelig frem til å komme meg på land igjen, ut i skogen og la beina gå. Deilig frisk høstluft og fine fager. Jeg vet også at det ligger en pakke og venter på meg der hjemme, stor stas! Produkter fra Rehband som jeg har vært så heldig å få prøve. Jeg tror ikke det skader ikke med litt hjelp for å holde seg skadefri. Følg med her så skal jeg holde dere oppdatert.

Ukategorisert