Siste finpuss


Nå nærmer det seg – heldigvis! Jeg føler jeg har trent mot dette løpet nå i en evighet og nå begynner det å krible skikkelig. Stockholm Maraton er bare tolv dager unna og jeg begynner å føle meg klar for nok en kraftanstrengelse.

Bildet er tatt av arrangøren

Treninga har gått bra. Fram mot slutten av april var jeg i kjempe god form. Øktene gikk som en lek og det var «lett» å løpe tøffe intervaller. Selvfølgelig ble je syk rett etter at jeg slapp opp litt på treninga fram mot Sentrumsløpet. Etter dette har det tatt tid før det har gått lett på trening. Det har vært en følelse av å løpe med håndbrekket på. Heldigvis er følelsen på retur. Før helga begynte det å løsne. Ronnie har vært verdifull «hare» på noen tøffe økter og jeg har virkelig fått kjørt meg hardt på disse øktene. Det ser ut til å ha hjulpet.

Bildet er tatt av arrangøren

Stockholm Maraton er i år Nordisk mesterskap. Utrolig gøy og spennende. Det skal bli artig å se hvor en ligger i forhold til mine nordiske konkurrenter. Samtidig har jeg hørt mye positivt om løpet i Sverige. Stemninga bruker å være ekstremt god. Løypa er ikke av de raskeste, men jeg tror at det ikke spiller veldig stor rolle. Har en skikkelig overskudd og dagen i et maratonløp er det mulig å løpe raskt.

Jeg har et mål om å se en slutt-tid på under 2.40. Gjør jeg ikke det må jeg ærlig innrømme at jeg blir svært skuffet. Jeg har aldri trent så målrettet mot et løp og jeg har bestemt meg for å være flink til å hvile og samle overskudd nå de siste dagene. Alt skal gjennomføres helt etter planen. Gjør jeg dette tror jeg på en bedre tid enn det jeg har løpt på før. Det er viktig å tenke positivt!

Bildet er tatt av arrangøren

På onsdag løper jeg et løp i Oslo. Etter dette blir det en hardøkt på lørdag og neste tirsdag. Da skal jeg være veldig klar for å løpe raskt lørdag 30.mai. Jeg gleder meg til å representere Norge og kjempe om pallen i løpet.

God markedsføring har jeg også fått den siste uka. Se linkene under!

http://www.sporten.com/nyhet/loper-for-pallen-i-stockholm-marathon-slik-trener-marthe-myhre

http://www.sporten.com/nyhet/de-norske-vm-kravene-i-maraton-er-strengere-enn-de-internasjonale-kravene

Siste utgave av Runner’s World

  • Alt om halvmaraton: Tips fra Sondre Nordstad Moen, Jack Waitz og Martin Lager. Sniktitt i treningsdagboka til Grete Waitz + to ulike treningsprogram på halvmara.
  • Angelika Sverdrup om hvordan hun ble en løper.
  • Etappeløping i Costa Rika.
  • Hvordan trene i unntakstilstand: øktforslag og konkrete tips.
  • Marita Stenhaug Johansen bruker løping som våpen i kampen mot MS-monsteret.
  • Kunsten å gå underveis i et langt ultraløp.
  • 7 GPS-klokker.
  • Kunsten å toppe formen riktig.

Bli abonnent

Ukategorisert

Å konkurrere da kroppen sier nei


Sentrumsløpet er historie. I år heller ingen suksess for min del. Aldri har jeg løpt spesielt godt i den løypa, men i år var håpet stort om å løpe under personlig rekord på mila. Den gang ei….

Jeg gjennomførte løpet, men skulle strengt tatt aldri vært i Oslo på lørdag.

Bildet er tatt av Kondis/Bjørn H. www.kondis.no

De siste ukene har alt gått på skinner. Øktene har vært bra og treninga har vært av det tøffe slaget. Selv om det har vært økter jeg aldri har vært i nærheten av å ha gjennomført før, føler jeg hele tiden at overskuddet har vært der. Kroppen har respondert på treninga og formen har blitt boostet til et nytt nivå. Jeg har rett og slett følt meg sterk.

Slik som lørdag for en uke siden da jeg løp en god monsterøkt uten at det kostet mye krefter…. Lå det derfor litt i kortene at forrige uke skulle bli som den ble? Det gikk greit fram til tirsdag kveld. Etter det har det vært totalkollaps formmessig. En real forkjølelse og slapp kropp.

Jeg var positiv på at det skulle slippe relativt kjapt og ville ikke kjenne så godt etter om halsen var vond og nesa ble tettere og tettere. Et par rolige dager og alt ville rette seg… Dum tanke og av erfaring er ikke mine fokjølelser noe som går kjapt over. Det tar en uke – i alle fall!

Lørdag hadde jeg alliert meg med mor og far. De ville være med meg innover. Jeg forsikret dem om at kroppen og formen var fin. Å løpe konkurranse ville gå fint… Jeg skjønte fort at pappa var av en annen mening, men ville ikke sette kjepper i hjulene før start. Jeg sov i bilen innover, energien var laber og oppvarmingen tung.

Stod på startstreken sammen med en gjeng løpere som oset av løpevilje.Jeg ville helst hoppe rett i tøyet og finne senga. Sentrumsløpet ble gjennomført med forkjølelse i kroppen… Halsen tett, nesa tett, hodet tungt og en kropp som strittet regelrett skikkelig i mot.

Tida ble dårlig, opplevelsen tung og psyken fikk seg en real trøkk. Jeg skulle ALDRI løpt konkurranse på lørdag, men hvorfor i alle dager klarer jeg ALDRI å ta lærdom av at du løper ikke konkurranser med en kropp som er syk? Jeg aner ikke. Jeg tørr ikke være real nok, ærlig nok, ovenfor meg selv om å ta den riktige avgjørelse. Lysten var dessverre altfor stor.

Nå er det blitt to rolige dager! Håper ting slipper snart. Nesa er fortsatt tett og snørra renner, men ellers føler jeg meg grei. Skal løpe halvmaraton i Salzburg på søndag og da håper jeg at noen rolige dager har gjort susen på formen. Jeg gleder meg til å konkurrere og ser fram mot de kommende ukene.

Planen framover blir å løpe min beste halvmaraton noensinne i Salzburg, min beste ti kilometer noensinne i Fornebuløpet og min beste maraton noensinne i Stockholm maraton. Er sikker på at treninga som er lagt ned i det siste vil gi avkastning – bare kroppen blir frisk!

Ukategorisert

Kontraster


Lørdag kveld kom jeg hjem etter 8 flotte dager på Mar de Pulpi i Spania. Landet til lett regn og 2 grader. Ved avreise fra Allicante tidligere på dagen viste leiebilen gode 27 grader.

Søndag våket vi opp til snø og sludd. Det fristet egentlig å bare dra dyna over hodet og bli liggenede hele dagen, men en solid langtur stod på planen og skulle gjennomføres før treningsuka ble komplett. Løpeturen gikk overraskende lett, tross snø, slaps og et hodet som hadde innstilt seg på sol og mange plussgrader. Utrolig hva en god kropp og positiv drive i treninga gjør med moduset hodet settes i etter noen dager med plettfritt vær.

Treningsdagene i Spania har vært bra og kroppen har blitt fylt opp med energi. Følelsen av å reise hjem med mer energi enn det man dro med er herlig. Selv om det har blitt løpt flere tøffe økter og utrolig mange kilometer finnes ikke kroppen sliten eller medtatt. Selv om ting fugerer treningsmessig er det nå i den perioden jeg er inne i, som den viktigste treningsjobben gjøres.

Det er noen uker fram til den viktige konkurransedagen, men kroppen må gjennom jevnlig julig for å klare å stå på startstrek med den balasten som trengs for å løpe fort. I påskeferien kommer jeg til å holde trykket oppe.

Med langturen i går er det en litt lettere treningsdag i dag, før det smeller til med solide økter fra i morgen.Må benytte dager med fri og gode muligheter for hvile mellom øktene. Litt hyttepåske får vi med oss og restitusjonsøkter på ski.

Med Ronnie hjemme daglig framover finnes det gode muligheter for fint treningsselskap hjemme også. Jeg setter mer og mer pris på perioden framover, der skismøreren er ferdig med den viktige jobben og kan være mer tilstede for hverdagen her hjemme.

Konkurranseplanen begynner å ta form og den 11.april smeller det endelig i gang med halvmaraton. Deretter Sentrumsløpet og en ny halvmaraton i starten av mai, før maraton skal løpes i slutten av mai med en kropp full av overskudd og energi – klar for å gjøre sitt beste.

GOD PÅSKE!

Ukategorisert

En solid treningsuke


Nå er vi på plass på Mar de Pulpi i Spania. Her skal jeg tilbringe 8 dager sammen med trener Jack og treningsvenninne Runa. Vi har det flott og treningsværet er helt perfekt. For min del blir det en solid dose trening.

Jeg snitter 30 kilometer hver eneste dag, der det blir noen flere kilometer enkelte dager. Det er god blanding mellom rolige turer og harde økter, samt noe spesifikt rettet mot maraton.

Det å komme til et slikt sted og med slike omgivelser gir energi. Det er kun fokus på trening, hvile, mat og restitusjon. Det er faktisk lett å få gjort treningsjobben og selv om noen økter er verre enn andre sitter jeg igjen med et stort smil.

Formen kjennes ut til å være bra og allerede etter noen få dager har jeg kanskje gjort unna to av de “hardeste” øktene, men fortsatt kjennes kroppen og beina utrolig lette ut. Akkurat dette vet jeg kommer til å kjennes en del tyngre ut når jeg setter meg på flyet hjem på lørdag, men da kan jeg sove og slappe av.Det er ikke ille å tenke på at man kommer rett til påskeferie og forhåpentligvis litt sol hjemme også.

Jeg er inne i en tøff treningsperiode. Det er nå 10 uker og noen dager igjen til årets første maraton. Dette blir også det viktigste løpet mitt før sommeren. Før den tid vil jeg konkurrere litt i Norge og litt i utlandet.

Det som er sikkert og visst er at det kribler etter å komme i gang og det er egentlig en tilfredsstillende følelse å kjenne at formen er enda et hakk bedre enn i fjor, og da kun med vintertrening hjemme. Så noe rett går det an å gjøre hjemme i fine Hunndalen.

Akkurat i dag er det en lettere dag med kun to løpeøkter, samt noe styrke. I morgen smeller vi i gang igjen med en tøff økt på morgenen. Bare å henge i snøret og ha fokus på de rette tingene.

Slik det er nå går ting på skinner. Tilbakelagt en ny vinter uten skader eller vondter av noe slag og ingen sykdom å snakke om. Da er det ikke annet enn å være utrolig fornøyd med tingenes tilstand og fortsette å gjøre jobben som trengs for å nå nye mål og drømmer.

Så til dere som sitter hjemme og så at det falt snø på bakken i går og at det var minusgrader på morgenen i dag. Det er lett å komme seg hit til Spania med sol og gode temperaturer. Flyet går direkte fra Gardermoen til Allicante. Med en kort biltur fra flyplassen ankommer du flotte Mar de Pulpi med sine flotte fjell og supre grusveier.

Her kan dere bo i like fine leiligheter som det vi gjør nå til en billig penge. En god middag koster dere ikke mer enn 8-10 Euro, så dette kan absolutt anbefales for solhungrige Totninger og andre hjemme i Norge.

Ukategorisert

Treningshverdagen – opp og frem!


Hva gjør vi løpere og hvordan trener vi? Her gir jeg dere et innblikk i en helt vanlig treningsuke for min del. Ingen kjære mor og jeg lever i trua på at hardt arbeid vil betale seg til slutt.

Bildet er tatt av Frode Monsen

Mandag:

1.økt: Rolig morgentur løp

2.økt: Rolig løp

3.økt: Styrketrening (maks)

Tirsdag:

1.økt: Rolig morgentur løp

2.økt: Oppvarming, 12×1000 meter, nedløping

3.økt: Slyngetrening

Onsdag:

1.økt: Litt lengre morgentur løp

2.økt: Skitur

Torsdag:

1.økt: Rolig morgentur løp

2.økt: Oppvarming, 12 km progressiv løp, nedløping

3.økt: Styrketrening

Fredag:

1.økt: Rolig morgentur løp

2.økt: Skitur

Lørdag:

1.økt: Oppvarming, 15×500 meter, nedløping

2.økt: Rolig restitusjonsøkt løp

3.økt: Slyngetrening

Søndag: 1.økt: Langtur løp eller løpetur+Skitur

Mellom øktene er det vanlig skolejobbing og er i tillegg medarbeider på Torshov Sport Gjøvik. Jeg stortrives og jobber hver eneste dag for å prestere bedre. En dag blir det fullklaff!

Nå nærmer det seg løpesesong! Det er antydning til vår i lufta og delvis bare veier på Gjøvik. Tenker å legge hardøktene ut om været holder seg og forholdene ligger tilrette for det framover. Løpemølle er bra det, men det er ute det skal konkurreres… Gleder meg til å kjempe og krige med asfalten igjen. Bli med da vel!

Ukategorisert

NM på ski – en real folkefest i strålende miljø


I går gjorde jeg comeback i vanlig distanserenn i langrenn. Det var skikkelig artig – rett og slett et realt kick. Resultatet er ikke noe å skrive hjem om, men jeg ble langtfra sist. For en som ikke har rørt rulleski på 3 år og ikke har trent noe som skal tilsi å kunne gå fort på ski disse 3 årene, er det ikke mer å forlange. Ski er ferskvare som alt annet.

Så hvorfor gjør jeg dette, er det mange som har spurt om? Ski er helt fantastisk trening for løpere og skimiljøet er noe helt unikt. Tenk om friidrett og løpemiljøet bare hadde vært halvparten så bra? Jeg tror det er en grunn til at det er så mange gode skiløpere i Norge. Alle deler erfaringer med hverandre og alle trener SAMMEN. I går løp jeg en rolig kveldstur med Ingvild Flugstad Østberg, Maiken Caspersen Falla, Kathrine Harsem og Ragnhid Haga – verdens beste skijenter. Snakket og skravlet – ikke veldig mye som tilsier at de er både Olympiske mestre, verdenscup-vinnere osv. De er helt vanlige jenter, som deler av sin erfaring.

I friidrettsmiljøet har jeg ikke opplevd dette – enda. Det er få som vil dele av sin trening og det er få som vil fortelle om sine konkurranseplaner, samlingsplaner og gode økter. Hvorfor er det slik? Her har friidrettsfolk mye å lære. Tror miljøet hadde blitt større og bedre bare med små forandringer.

Jeg kommer til å gå mer på ski. Rett og slett fordi jeg synes det er artig og for meg er det motiverende i treningsarbeidet mot gode tider på maraton. Bedre O2-trening får jeg ikke og samtidig styrker det meg på alle måter. Det hjelper jo også å ha en samboer som pusher meg på områder innen ski og er flink til å overtale meg til å ta noen sjanser.

Jeg kommer ikke til å ha noen lavare ambisjoner på løpefronten. Det er løper jeg er og det er mesterskap 2 år på rad nå. Jeg har høye ambisjoner og klare mål med det jeg driver med. Løpesesengen starter for meg i år i april og maraton skal løpes – løpes raskt i mai. Innen den tid skal jeg gå litt mer på ski og jeg håper resultatene blir bedre nå etter hvert.

Jeg er bedre på lengre distanser og jeg har omtrent kun gått klassisk og er nok hakket hvassere der. I ukedagene blir det 2-3 økter på ski og 11-12 økter løp, samt 2-3 økter styrke.

Jeg trener 14 kondisjonsøkter i uka og styrke kommer i tillegg. Alle kvalitetsøkter gjennomføres med løpesko og da helst på mølla. Jeg er godt forberedt og godt trent for tiden og ser fram mot det som venter, både med ski og løpesko.

Vinteren er enda lang og målet er satt for løpesesongen 2015. Bare å brette opp ermene, holde seg frisk, rask og skadefri. Da blir 2015 et strålende år og jeg vet at 2.40.00 på maraton er en tid som skal være mulig å slå. Det er et VM-krav det trenes mot og målet er innen rekkevidde!

Som en fotnote vil jeg opgså nevne at jeg har inngått en ny sponsoravtale med de flotte folkene i Idrett Uten Alkohol. Jeg har aldri drukket alkohol og det har heller ikke min gode samboer. Det er bare et valg vi har tatt og har aldri hatt noe problemer med det. Jeg er stolt og ydmyk over å være en del av Deres flotte verdier og være en god samarbeidspartner for de fram til 2016. Så heretter vil jeg løpe og gå på ski med Idrett Uten Alkohol-logo på klærne mine.

Ukategorisert